Innledning til treningslederen.

Transkript

1 TRENINGSMODELLER

2 1

3 Innledning til treningslederen. Meningen med denne mappen er å gi forslag til aktiviteter som gir treningseffekt med et minimums- behov av bøyemateriell etc. Den bør også sette uerfarne trenere i stand til å sette i gang aktiviteter seilerne kan ha nytte av. Del 4 inneholder noen generelle tips om trim og seilteknikk under forskjellige forhold. Dette er i aller enkleste form, og bare beregnet på den helt uerfarne trener. En ide er å la samtlige følgebåtmannskaper gjennomgå dette før seilerne går ut, slik at de også blir i stand til å drive en viss form for feilretting. Det foreslås at hvis det settes i gang "heldige" aktiviteter som ikke står i denne mappen, beskrives disse oe settes inn til bruk for senere trenere. INNHOLD Del 1Forslag til gjennomføring av en treningsøkt. Del 2Forslag til rammeplaner for trening på vannet. Del 3Treningsprogrammer. Beskrivelse av baner og aktiviteter. Del 4Generelt om trim/seilteknikk - optimistjolle. 2

4 Innholdsfortegnelse Innledning til treningslederen...2 INNHOLDSFORTEGNELSE...3 OVERSIKT OVER MODELLER...4 Del 1. Forslag til gjennomføring av en treningsøkt...4 Del 2. Forslag til rammeplaner...5 Del 3 Treningsmodeller...7 TRENINGSMODELLER...8 MODELL 1: TRIMMING AV JOLLA PÅ SJØEN...8 MODELL 2: VANLIG STARTTRENING...8 MODELL 3: STARTTRENING I ELEMENTER...9 MODELL 4: HARESTART MODELL 5: SLÅ SEG TIL FRI VIND...11 MODELL 6: VENDINGER...12 MODELL 7: RULLEVENDINGER...13 MODELL 8: VENDING PÅ KOMMANDO...13 MODELL 9: FARTSTRENING...14 MODELL 10A: LAYLINE OG RUNDINGER...15 MODELL 10B: MERKERUNDINGER...15 MODELL 11. RUNDINGSTRENING AV KRYSSMERKE...16 MODELL 12: OPPDEKKING PÅ KRYSS...16 MODELL 13: FARTSTRENING PÅ SLØR OG LENS...17 MODELL 14: JIBBING...17 MODELL 15: RULLEJIBB...18 MODELL 16: SLAG OG JIBBER I...19 MODELL 17: SLAG OG JIBBER II...19 MODELL 18: SURFING OG PLANING...20 MODELL 19: OPPDEKKING PÅ SLØR I...21 MODELL 20: OPPDEKKING PÅ SLØR II...21 MODELL 21: OPPDEKKING PÅ LENS...22 MODELL 22: RUNDINGSTRENING...22 MODELL 23: RUNDINGSTRENING...23 MODELL 24: TRENINGSREGATTA MED BEVEGELIG LE-MERKE...23 MODELL 25: REGATTA MED KOMPLIKASJONER...24 MODELL 26: BÅTFØLELSE...24 BÅTLEKER...25 Bøyeball...25 Båtstafett...25 Skattejakt...26 Piknik...27 Prøvetur i kjølbåt eller annen jolle...28 Ballongseilas...29 Ballseilas...30 Rebusseilas...31 Lens og amerikanerseiling...32 Slalåm på bidevind...33 Street-hockey...34 Vann stikkball...35 Sy spinnaker til Optimistjolle...36 Aktivitet

5 Oversikt over modeller Del 1. Forslag til gjennomføring av en treningsøkt Det får være en viss form for planlegging foran en treningsøkt. Først og fremst bør en være klar over hvilket nivå seilerne er på. Det gjør bare skade hvis det velges aktiviteter noen av seilerne ikke har forutsetninger for å klare - seilsporten har mistet mange seilere av den grunn. Det foreslås at det velges treningsprogram iht. vær og vind. Dette gjennomgås med seilerne og trenerne før noen går ut, og det bør også sies noe om generell trim og seilteknikk for de rådende forhold. Deltreningen bør ikke vare for lenge -for eksempel min. Deretter startes en treningsregatta eller lignende hvor aktivitetene under deltreningen vies spesiell oppmerksomhet. Under disse treningsregattaene bør det også legges inn trening i generell tilbakekalling, skjerpet ett-minutts-regel etc. Forslag til en treningsøkt: min - Briefing av seilere og trenere min - Deltrening min - Treningsregatta e.l min - Gjennomgang av resultat 4

6 Del 2. Forslag til rammeplaner Dette er ment som forslag til de aktiviteter de forskjellige grupper seilere bør gjennomgå i løpet av treningssesongen. Det er selvfølgelig ikke mulig å kjøre treningsprogrammene i den rekkefølge rammeplanene viser, men likevel bør det i størst mulig grad gjennomføres med stigende vanskelighetsgrad. 1 - Forslag til rammeplan for viderekomne seilere. 2 - Forslag til rammeplan for Sjøkursene. 3 - Forslag til rammeplan for regattakursene. 1. Forslag til rammeplan for Viderekomne seilere. Nr 2 - Starttrening. Nr 5 - Å slå seg til fri vind. Nr 6 - Vendinger. Nr 8 - Vendinger på kommando. Nr 10 - Runding av merker/peiling av merker Nr 14 - Trening i jibbing. Nr 17 - Treningsbane for jibb og vendinger II. Nr 23 - Runding alle merker/plass ved merket. Nr 24 - Treningsregatta med bevegelig lemerke. 2. Forslag til rammeplaner for Sjøkursene. Nr 1 - Trimming av jolla på sjøen. Nr 2 - Starttrening. Nr 6 - Vendinger. Nr 8 - Vending på kommando. Nr 10 - Runding av merker/peiling av merker. Nr 14 - Trening i jibbing. Nr 17 - Treningsbane for jibb og vendinger II. Nr 23 - Runding alle merker/plass ved merket. Nr 24 - Treningsregatta med bevegelig lemerke. Nr Treningsregatta med komplikasjoner. Annet Bøyeball. Båtstafett. Leker/Turseiling. 5

7 3. Forslag til rammeplan for regattakusene. Nr 1 - Trimming av jolla på sjøen. Nr 3 - Starttrening (Elementtrening). Nr 4 - Forslag til Harestart. Nr 5 - Å slå seg til fri vind. Nr 6 - Vendinger. Nr 7 - Tullevendinger. Nr 3 - Vendinger på kommando. Nr 9 - Fartstrening på kryss. Nr 11 - Runding av kryssmerke/plass ved merket. Nr 12 - Oppdekking på kryss. Nr 13 - Fartstrening på slør og kryss. Nr 15 - Rullejibb. Nr 16 - Treningsbane for jibber og slag I. Nr 18 - Surfing/Planing. Nr 12 - Oppdekking på slør I. Nr 20 - Oppdekking på slør II. Nr 22 - Rundingstrening av lemerket. Nr 25 - Treningsregatta med komplikasjoner. Nr 26 - Båtfølelse. 6

8 Del 3 Treningsmodeller Nr 1 Trimming av jolla på sjøen. Nr 2 Starttrening. Nr 3 Starttrening, (elementtrening). Nr 4 Forslag til harestart. Nr 5 Å slå seg til fri vind. Nr 6 Vendinger. Nr 7 Rullevending. Nr 8 Vending på kommando. Nr 9 Fartstrening på kryss. Nr 10 Runding av merker/peiling av merker. Nr 11 Runding av kryssmerke/plass ved merket. Nr 12 Oppdekking på kryss. Nr 13 Fartstrening på slør og kryss. Nr 14 Trening i jibb. Nr 15 Rullejibb. Nr 16 Treningsbane for jibb og vendinger I. Nr 17 Treningsbane for jibb og vendinger II. Nr 18 Surfing/planing. Nr 19 Oppdekking på slør I. Nr 20 Oppdekking på slør II. Nr 21 Oppdekking på lens/jibbelens. Nr 22 Rundingstrening av lemerket. Nr 23 Runding alle merker/plass ved merket. Nr 24 Treningsregatta med bevegelig lemerke. Nr 25 Treningsregatta med komplikasjoner. Nr 26 Båtfølelse. Båtleker: Bøyeball. Båtstafett. 7

9 Treningsmodeller Modell 1: Trimming av jolla på sjøen 1 Optimistene settes på vannet med seilet for lite spridd. 2 På signal fra instruktøren sprir seilerne seilene. Når de mener seilet står riktig seiler de opp til instruktørbåten og melder fra om dette. 3 På signal seiles det så opp til et kryssmerke. Etter å ha rundet dette tar så seilerne av roret og lenser ned til instruktørbåten. Idet Instruktørbåten passeres setter seileren på roret igjen. 4 Seilerne skal nå kontrollere at seilene står riktig. Instruktøren retter på de som her feil spridd seil. 5 Treningen avsluttes med ny start med påfølgende kryss og lens. Modell 2: Vanlig starttrening. Det legges en startlinje som ikke er lenger enn at det blir trangt om plassen. Flytt linjen og favoriser forskjellige merker. Kontinuerlige starter hvert femte minutt. Seilerne skal: Sjekke startlinjen og velge plass på linjen. Holde på denne plassen til startskuddet går. (Bare å holde båten rolig på samme plass er vanskelig nok). Prøve å holde lesiden fri, så de kan falle av og raskt få farten opp. Helst ha fart i båten før startskuddet går. Det er viktigere å ha fri vind enn å starte ved lo merke. Vanlige feil: Seilerne er ikke oppmerksomme, og begynner å seile først etter at startskuddet har gått. Klyngedannelse ved lo-merket. Dette er den vanligste feilen. Seilerne har lært at det er gunstigst å gå ut ved lo merke, dermed glemmer de at bare en eller to får vind. En seiler skal ikke ligge i en posisjon hvor han får vinden ødelagt av andre. 8

10 Modell 3: Starttrening i elementer Starttrening for erfarne seilere bør foregå i 3 elementer. 1. Beherskelse av båten. (ligge stille/bakke). 2. Tidsfornemmelse. (Telle sekunder før start). 3. Peiling av startlinjen. (Vite når startlinjen krysses). Disse 3 elementer bør trenes hver for seg, men det er viktig å la seilerne trene på å sette elementene sammen også. Treningen må derfor alltid avsluttes med noen starter, hvor disse 3 elementer settes sammen. Element 1: Beherskelse av båten Det viktigste her er å kunne holde en posisjon på linjen. Er det mange båter, kan det legges en kort startlinje, hvor seilerne skal holde båtene i ro så lenge de kan. Er det få båter, kan det brukes bøyer, følgebåt for anker etc. Element 2. Tidsfornemmelse Meningen er at seilerne skal kunne telle de siste 10 sekunder før start uten klokke. Det kan trenes hele året inne. På sjøen kan det legges en linje. Instruktøren signaliserer når det er 10 sekunder før start, og seilerne starter når de mener tiden er inne. Element 3: Peiling av startlinjen. Seilerne skal vite når de krysser linjen, det vil si de skal vite nøyaktig hvor linjen ligger. Legg en lang linje, og la en og en båt seile fram. Seilerne skal rekke hånden i været når de mener de krysser linjen. Etter hvert kan flere seile fram sammen. VIKTIG!!!! Avslutt alltid treningen med noen starter hvor disse tre punkter settes sammen. 9

11 Modell 4: Harestart. Hensikten med harestart er å lære seilerne å få fart i båten på et gitt tidspunkt, og å holde båten i posisjon mens de venter på start. Det legges ut et startmerke, eller en startbåt som ligger stille. Velg en av de beste seilerne til hare. Merk denne, for eksempel med rødt band i spristaken. Alle bør få prøve å være hare på tur. Korte treningsregattaer hvor båt nummer 3 er hare i neste start. La båtene holde seg samlet foran og til styrbord av startflagget. La nå haren starte for babord halser ved startflagget. Den skal seile maks bidevind til båtene har startet bak den. (Så nær som mulig). Marker starten med ett skudd hvis ikke vanlig startprosedyre følges. Denne form for start må drilles på land, for eksempel på en slette hvor seilerne går bak haren. 10

12 Modell 5: Slå seg til fri vind Legg en startlinje med et kryssmerke ca 100 meter unna. Kontinuerlige starter. Seilerne skal hurtigst mulig komme seg unna andre båters skadelige innvirkning ved å slå seg fri. Seilerne vet dette, men husker sjelden på det i en regatta. Vanlige feil er at alle følger etter førstemann ut og begynner kryssen som perler på en snor. Spesielt speilvinden fra foranliggende båter glemmer de ofte. 11

13 Modell 6: Vendinger En vending skal foretas i en myk bevegelse, med minst mulig tap av fart og høyde. Krengningsbevegelsene som skal brukes gir best effekt i lite og moderat vind. 1. Krenge Båten skal krenges til le. Den vil da bli lo-girig og svinge opp i vinden med minimalt rorbruk. 2. Henge Når båten nærmer seg vindøyet, skal den ris kraftig til lo. Seilet vil da danne sin egen vind og trekke helt fram til vindøyet. 3. Krenge Båten skal komme ut på nye halser med krengning til le. 4.Henge Båten rettes nå kraftig opp. På ny vil seilet danne sin egen vind og gi et ekstra push. Farten skal være størst mulig når vendingen påbegynnes. (Ved å seile litt lavt). Det skal seiles lavt de første meterne etter vendingen. (For å få farten opp). Skjøtet skal hele tiden holdes stramt. Svingens diameter skal være så stor som mulig. Det skal praktisk talt ikke være blafring i seilet. Roret skal brukes så lite som mulig. Båten skal svinges rundt vesentlig på krengning. Vanlige feil: Seileren begynner å pine før vendingen, og får dermed for liten fart til å komme rundt. Båten kastes rundt på roret "så vannet skvetter". Dette gjør at båten mister for mye fart. Den kan stoppe helt opp. Seileren holder ikke skjøtet stramt under hele vendingen. Båten får da ikke farten opp på de nye halser og havner gjerne i vindøyet. Båten seiles for høyt etter vendingen. Det skal her seiles lavt for å få farten opp igjen. 12

14 Modell 7: Rullevendinger Rullevending er en måte å vende på som bør benyttes i svak eller ingen vind. Det kan trenes når det ellers er for lite vind til å seile. Rullevendingen foregår i fire trinn som kjennetegnes ved stikkordene KRENGE - HENGE - KRENGE - HENGE. Lær seilerne disse stikkordene. Bevegelsene i båten er de samme som i vanlige vendinger men større og langsommere. Modell 8: Vending på kommando Alle båter starter samtidig og på samme halser. Treneren følger feltet og gir signal hver gang de skal vende. En viss feilretting bør gis, men det viktige er at seilerne selv ser hvor mye vendingsteknikken har å si når det gjelder å komme først fram til merket. Denne øvelsen bør tas flere ganger i sesongen. 13

15 Modell 9: Fartstrening Båtene starter på samme halser på en lang linje. Det må være så god plass at de ikke gir hverandre ødelagt vind. Kjør dem lenge på samme halser. Studer trim og teknikk og gi feilretting. 3-5 seilere per gruppe er bra størrelse. Jo flinkere seilerne er til dette, jo større grupper. Ideelt sett bør det være en trener per gruppe, men de bør også kunne gjøre dette selv. Ofte er det slik at båtene blir liggende for mye bak hverandre slik som på tegningen under. Dette er sjelden hensiktsmessig da båten til lo vil seile i speilvind. Legg da heller båtene opp helt side om side med så liten avstand som mulig. Jo større forskjell i nivå, jo større avstand må man ha. Det er viktig å få seilerne til å legge seg opp slik raskt. Start med å ha båtene over hverandre slik at de dekker hverandre. Så starter båten i le og de andre følger på. Start Seil Vent Denne formen for trening er VELDIG viktig og bør innlæres så fort som mulig. Når vi skal vente er det best å snu eller bakke seilet. Seiler man på halv fart tar det lang tid før båtene bak kommer tilbake på plass. Det er viktig at hvis en båt går veldig bra må den gi de andre plass og bremse slik at man ikke bare seiler over eller knuser de andre. VENT!! Dette gjøres best med veldig kraftige rorbevegelser. Sett roret på tvers. Noen ganger må man seile til man ser om noen til stadighet går fortere eller saktere. Noen ganger må man seile lenge for å få det svaret. Andre ganger går det fort. I mye vind bør man seile slik i intervaller fra 1-5 minutter. Aldri gjør endringer på båten som går fortest. Fortell seilerne hva som er forskjellig fra den som seiler fortest i forhold til seg selv. Forsøk å unngå kommentarer som er av typen: stram ditt eller slakk datt. Seilerne må læres til å se på andre og se forskjeller. Hermegåsa er nyttig. Fokuser på problem og la seileren finne løsninger. Problem kan være av typen: Båten er for tung å ri ned og den er for lo-girig. 14

16 Modell 10a: Layline og rundinger Trenes best i sterk strøm - det er da seilerne har vanskeligheter. Bruk startmerket og et bidevindsmerke som ikke for langt unna. ( meter). Seilerne skal prøve å beregne kursen til bidevindsmerket slik at de står opp på to strekk. Sjekk at de ikke kommer inn for høyt eller for lavt, men kloss i merket. Litt klyngedannelse ved merkene er bra, så de lærer seg å komme ut av dette. Hovedpoenget er at seilerne skal runde så nær merket som mulig, og med full trekkraft i seilet under hele rundingen. Båten skal ikke kastes rundt på roret, men svinge mykt. Modell 10b: Merkerundinger Runding av bidevindsmerket Seilet slippes ut litt og litt under hele rundingen, så det hele tiden trekker for fullt. Runding av le-merket. Seilet strammes inn gradvis under hele rundingen. Sjekk at seilerne nærmer seg merket på riktige halser. Gå inn langt fra merket - gå ut kloss i merket. 15

17 Modell 11. Rundingstrening av kryssmerke Det legges en lang startlinje. Kryssmerket legges slik at styrbord båt står godt opp. Babord og styrbordsbåter starter samtidig. Treningsprogrammet bør kombineres med starttrening ved å ta båtene tilbake til ny start etter en runding. Modell 12: Oppdekking på kryss To og to starter med ett minutts mellomrom. Båt A skal hele tiden prøve å holde seg mellom bakenforliggende båt og merket, og runde først. Etter hvert kan antall bakenforliggende båter økes. Påse at han hele tiden gjør hva han kan for å holde den andre bak. Bruk jevngode seilere. 16

18 Modell 13: Fartstrening på slør og lens Ta en og en båt ut i banen og få ham i gang. Seilerne skal rett og slett konsentrere seg om å seile fort. Spesielt for slør: Seilet skal slippes så langt ut at vinden kan følge lesiden. I svak vind: Båten skal krenges til den er i balanse, det vil si den skal kunne seiles uten særlig rorbruk. I hard vind: Båten skal seiles rett så den kan komme opp på plan. Bølgene skal utnyttes til surfing. Her skal lusene brukes for å kontrollere skjøtingen. Modell 14: Jibbing En jibb skal foretas så mykt som mulig og i en sammenhengende bevegelse. Presiser at jibben skal foretas når båten har størst mulig fart. Da er presset i seilet minst. I hardvind er det tryggere å falle av til platt lens før og etter jibben. Båten er krenget til lo under slør. Den rettes opp, samtidig som roret legges over og skjøtet strammes inn. Seileren skal gripe i skjøtet like under bommen mens båten svinger. Like før vinden får tak "på den andre siden" av seilet, skyves bommen over. Svingen fullføres, seilet slippes helt ut, og båten krenges til lo. Dette er den vanlige "trygge" måten å jibbe på: Vanlige feil: Seileren passer ikke roret. Dette er svært vanlig, og ender ofte med at båten svinger helt rundt til vindøyet. Seileren strammer ikke inn skjøtet før jibben. Dette er farlig, og kan i sterk vind forårsake skader i riggen. Seileren passer ikke på vektfordelingen. Etter hvert som følingen med jibben kommer, behøver de ikke skyve bommen over. Pass på at de alltid stramme in skjøtet. 17

19 Modell 15: Rullejibb Dette kan trenes inn i svært lite vind, eller i vindstille. Her er kombinasjonen rullevending/rullejibb brukbart. Seilerne kan bevege seg rundt banen uten vind, bare ved hjelp av rullevendinger og rullejibber. En rullejibb foregår på følgende måte: 1. KRENGE Båten krenges så mye som mulig til le. 2. HENGE Idet båten svinger rundt, krenges den over til den andre siden samtidig som skjøtet strammes inn. Seilet vil danne sin egen "vind" og gi båten et push framover. 3. KRENGE. Idet båten kommer ut på ny kurs, slippes seilet helt ut. Båten krenger nå til le. 4. HENGE. Båten krenges nå kraftig til lo og skjøtet strammes samtidig. Seilet slippes ut igjen til normal stilling. 18

20 Modell 16: Slag og jibber I Legg en bane som skissen viser. Jo kortere avstand det er mellom bøyene, jo vanskeligere er det å gjennomføre treningen. Følg en og en båt rundt og påse at seileren: Peiler merkene riktig. Benytter riktig vendingsteknikk i henhold til vindstyrke. Benytter riktig jibbteknikk i forhold til vindstyrke. Vær forsiktig med for mange båter på banen på grunn av kollisjoner. Modell 17: Slag og jibber II En liten regattabane som vist på skissen, hvor seilerne også skal runde instruktørbåten, gir ekstra trening i jibbing. 19

21 Modell 18: Surfing og planing Trenes på slør og lens, og under virkelig harde vindforhold og høye bølger. En seiler som kan teknikkene med surfing og planing, kan feie fra hele feltet på en slørelegg. Det er viktigere å fokusere på å holde båten i plan på en surf enn å holde en stabil kurs mot merket. Hele teknikken går ut på å holde seg like foran en bølgekam, eller å ri på bølgen(e). Gå fram på følgende måte: 1. Seileren holder utkikk etter bølger til siden og fremover. Bølgene kommer ikke bakfra!! Når bølgene ruller så tar man dem igjen. 2. Når så en bølge løfter akterenden av båten, lener man seg kraftig fremover for å hjelpe båten opp i samme fart som bølgen. 3. Når bølgen nå "tar tak i" båten, må skjøtet strammes inn. Dette må gjøres for å pumpe slik at farten øker og sjansen for å komme med bølgen blir større. På en slør vil relativ vind komme mer forfra når farten øker og seilet må trimmes dertil. 4. Hvis seileren klarer å få båten på en surf må man lene seg bakover igjen slik at ikke fronten graver i vannet og stopper båten. Nå er vi oppe på plan og utfordringen er å holde den der så lenge som mulig. 5. For å holde båten på plan må man hele tiden søke etter nye bølger å surfe på. Styr båten mot bølgedalene. 6. Når surfingen nærmer meg slutten må seileren lene seg forover igjen. Dette er viktig!!! Akterenden vil ellers grave seg ned og båten vil stoppe helt opp. Man må "strekke ut" surfingen så langt som mulig. Det er fort gjort å kullseile under surfing, så en seiler må ha god balanse for å få det til. Gode seilere kan krenge båten litt til lo for å få mer ut av surfen. 20

22 Modell 19: Oppdekking på slør I Foreta slørestart på forholdsvis liten bane. Slipp en seiler av gårde. To andre følger på i posisjon til å dekke ham opp. Følg med en stund og gi råd. Det kan være lærerikt om en av de oppdekkende båtene seiler en "lebue" i fred og ro, så seilerne kan se hva de egentlig taper på loffeduellene. Modell 20: Oppdekking på slør II Send to båter ut med slørestart. To eller flere båter starter umiddelbart etter dem. La en av båtene gå fri i en "lebue" så seilerne ser hva de taper på "loffedueller." 21

23 Modell 21: Oppdekking på lens Lensestart hvor en båt legger i vei og en eller to andre i posisjon til å dekke ham opp. La gjerne en båt foreta jibbelens. Modell 22: Rundingstrening Rundingstrening av lensemerket: Legg banen som skissen viser, le-merket meter unna startlinjen. Lensestart hvor båtene skal finne plass til å runde merket. Vær spesielt oppmerksom på regelen om "plass ved merkerunding." Flere båter gir bedre trening. 22

24 Modell 23: Rundingstrening Fokus: ALLE-MERKER/PLASS-VED-MERKET Legg banen relativt liten. Seilerne skal kjøre firkant med ekstra runding av alle merkene. Hvis det er mange seilere gir det fin trening i å planlegge rundingene og å komme seg raskt ut av klynger. Gjør spesielt oppmerksom på regelen om "plass ved merket". Modell 24: Treningsregatta med bevegelig le-merke Legg ut et lo-merke eller benytt et passende merke som allerede ligger i vannet. Bruk en motorbåt som le-merke. Start båtene med for eksempel "harestart". Når første båt kommer lensende for å runde, kjører motorbåten rett mot merket. Farten avpasses slik at motorbåten ligger like langt fremme på banen som første båt. På denne måten får "baktroppen" ikke følelsen av å ligge håpløst forlatt og de beste må skjerpe seg for å holde teten. Motorbåten kan også øke farten, slik at de siste blir de første. De mindre gode får trening i å forsvare en ledelse, og de gode må kjempe seg gjennom feltet. Motorbåt som le merke kan også brukes på andre banetyper. Den kjører da mot feltet når man vil samle feltet. 23

25 Modell 25: Regatta med komplikasjoner Seilerne pleier å ha veldig glede av denne treningen. Det gir fin trening i å: Bakke båten (nyttig i et startfelt). Seile båten uten ror. (balanse, båtfølelse). Kryssleggene seiles som vanlig. Ved bidevindsmerket tas rorene av og legges i båten. Slørleggene skal seiles uten ror og båten skal styres ved krengning. Båten skal bakkes under hele lensen. Kontroller at rorene tas av og settes på rett sted. Modell 26: Båtfølelse Under en regatta skal 70-8O% av seilernes oppmerksomhet være rettet mot strategi og taktikk. Det blir nesten ikke tid til å "seile båten". Seilerne må innprentes at båten må seiles på "følelsen". De skal ikke sitte og stirre i seilet. Noen toppseilere anbefaler seiling i mørket. Dette er førsteklasses trening, men er ikke forsvarlig sikkerhetsmessig. Bind foran øynene gjør samme nytten, men la ikke for mange av gangen seile "blindt". La seilerne prøve både kryss, slør og lens. 24

26 Båtleker Bøyeball Det te er en lek barn og ungdom setter pris på og det gir god treningseffekt i hurtige manøvrer, båtfart og seilreglementet. Hele spillet går ut på å treffe en bøye med en ball. Forslag til regler for spillet: 1. Deltakerne deles i to jevne lag. Det ene laget bør merke båtene, for eksempel med en plaststrimmel i spritoppen 2. En dommerbåt følger spillet og må være utstyrt med fløyte eller annet som kan gi lydsignal 3. Spillet startes for eksempel noen hundre meter til le for bøyen ved at ballen kastes opp fra dommerbåten 4. Seilerne skal fange ballen og seile mot bøyen 5. Hver seiler kan ha ballen i maks 30 sekunder De siste 5 sekundene bør dommeren gi gjentatte støt i fløyten. Seilerne må nå kaste ballen fra seg (helst til en på samme laget) 6. Ved å beholde ballen for lenge blir det "frikast" for det motsatte laget 7. Når det oppnås mål, kaster dommerbåten fra seg på et valgt sted på banen 8. Seilreglementet skal følges. Brudd på dette medfører frikast for det motsatte laget Båtstafett Det kan her brukes 2, 3, eller 4 lag avhengig av antall seilere. Hvert lag velger en leder som setter opp startrekkefølgen for sitt lag. Bruk vanlig startprosedyre og seil for eksempel 1 runde på en liten regattabane (bruk gjerne forskjellige banekonfigurasjoner). En pinne kan leveres til neste seiler, eller de kan sende neste avsted ved berøring. Det kan også legges egne rundingsmerker for hvert lag. 25

27 Skattejakt Materialer: Værforhold: Kopierte sjøkart av lokalområdet. En eller helst flere joller. Tidsramme: Normalt vil denne aktivitet, avhengig av poster, vind og lignende, strekke seg over 2-3 timer. Antall deltagere: Formål: Målet for denne aktiviteten er først og fremst å gi deltakerne en fornemmelse av hvordan man oppfører seg på vannet. Normalt når de seiler i klubbene bestemmer treneren/lederen hvor de skal seile. Her er det motsatt. Deltakerne skal selv ta hensyn til dybde, sjømerker og andre seilere. Dessuten får deltagerne en god sjanse for å få nye venner, snuse litt på et sjøkart, og bli bedre kjent i lokalområdet. Beskrivelse: Hver deltager får utlevert et kart over området. På kartet er det tegnet inn forskjellige poster rundt om i området, enten på land eller på vannet. Diverse: Seilerne blir så delt opp i grupper på 2-3 personer og skal ved hjelp av kartet nå rundt til alle posterne. Aktiviteten er begrenset til å foregå i nærområdet. For det første for sikkerhetens skyld og for det andre på grunn av farten til en optimistjolle. Deltagerne bør seile hver sin jolle, men dette kan eventuelt endres så det blir seilt i større joller eller kjølbåter. Utgiftene til slik en aktivitet er minimale. Utover bensin til følgebåter er der ikke andre utgifter enn til kopier av sjøkart, samt skrivesaker. Denne aktivitet kunne strekke sig fra formiddag til ettermiddag. Derfor ville den eneste forpleining, utover frokost, bestå i lunsj på vannet. 26

28 Piknik Materialer: For å ta vare på det sosiale samværet i seilsporten, samt gjøre oppmerksom på at seilsport også inneholder annet enn ren regatta, arrangeres en '"piknik'. Denne piknik kunne være med landgang et egnet sted, eller bare med lunsj på vannet. Formål: Målet med aktiviteten er å gi et inntrykk av seilsport som en fritidsinteresse, fremfor en plikt med hard og tøff trening. Ved en piknik vil det sosiale samvær være prioritert over alt annet og deltakerne vil få mulighet til å bli kjent med andre seilere og få nye seilerkamerater. For å gi deltakerne en mulighet til å prøve andre jolletyper kunne pikniken også foregå i andre klasser. Beskrivelse: Aktiviteten vil på grunn av fart, vind og lokalområde, ta en del tid. Denne aktivitet vil nok ta det meste av en formiddag, middag og en del av ettermiddagen. Dette avhenger selvfølgelig av lokalområdet, da det bør prioriteres, at naturen også er til en piknik. Resultat: Diverse: Sosialt samvær. Laget blir satt sammen som gruppe og lærer ubevisst at seile ved at oppholde seg på vannet uten å kun konsentrere seg om at seile. Der er ikke veldig gøy med en piknik på en forurenset strand. Utgiftene til en slik piknik vil ikke være særlig høye. Utover drivstoff strekker utgiftene seg til forpleiningen. 27

29 Prøvetur i kjølbåt eller annen jolle Materialer: Båter som kan lånes av de yngre seilerne i foreningen. Yngling, 29er, laser eller hva som måtte være tilgjengelig. Værforhold: Helst bør det være rolige forhold så det ikke er så vanskelig å mestre de nye utfordringene som en annen båt byr på. Tidsramme: Ca. 2 timer. Antall deltagere: Formål: Prøvesiling av andre båter og gi mersmak på seiling videre. Beskrivelse: Denne aktivitet kan foregå i og like utenfor havnen. Da deltagerne for det meste ikke vil være så erfarne, vil det høyst sannsynlig være nødvendig med et par instruktører (trenerne ) til at gi en kort grunnleggende instruksjon Resultat: Målet med aktiviteten er først og fremst å gi deltagerne et innblikk i hvilke jolletyper som finnes i Norge. Dessuten bør aktiviteten tilrettelegges slik at deltakerne selv bestemmer når de vil seile innenfor den avsatte tid. Naturligvis med hensyn til andre deltakere, vær, instruktører og annet. Dette skjer for å gi deltakerne en følelse av at seilsport også er en fritidsbeskjeftigelse i sommerferien/helgen og ikke bare handler om å møte når det er trening i klubben. Men også om å ta en tur ut og seile når man har lyst og tid er verdifullt. For at gi deltagerne et innblikk i forskjellige jolletyper kan det arrangeres ettermiddagsturer i disse. Dette kan skje over 1-2 timer, hvor deltagerne selv bestemmer hvilken jolletype de har lyst til å prøve. Diverse: Den eneste utgiften i forbindelse med denne aktiviteten er drivstoff til følgebåter, eller evt. leie av joller. 28

30 Ballongseilas Materialer: 8-12 deltakere med jolle samt tilsvarende ballonger med en farge til hvert lag. En stokk pr deltager med nål eller tegnestift i enden, ca. 30 til 40 cm lang, 1-2 følgebåter og fire bøyer til å avgrense området. Værforhold: Tidsramme min./max.: Antall deltagere: Formål: Beskrivelse: Resultat: Diverse: 1-8 m/s vind min en pr. jolle At den enkelte deltaker opplever det å ligge i et avgrenset område hvor mange seiler omkring som noe morsomt og at det er mulig å trene mens man har det gøy. Man trener her på manøvrering og bruk av reglene. De skal overholdes ellers straffes det med 360 vending. Her gjelder det også å være taktisk og forutse hva som vil skje fremover. Litt sjakkspill med mange spillere. Ballongseilas er kaotisk, men det kan du vel også sette pris på. En ballong bindes fast til akterspeilet og du setter en tidsbegrensning. Så gjelder det, med den stokken alle deltakerne får utlevert, å sprekke de andres ballonger og passe på sin egen. Du må være rask til å manøvrere, for treffer du en annen jolle går du ut (eller tar en straff som dere har bestemt på forhånd). Den som har sin ballong intakt når tiden er ute har vunnet. Lek og lær, seil og ha det gøy. I tillegg blir man god av det. Vær oppmerksom på at barna ikke stikker seg på stokken eller stikker hverandre. 29

31 Ballseilas Materialer: 4-12 deltager med jolle, små /mellomstore baller i 3 eller 4 farger. Blå baller =25 poeng, grønne baller = 20 poeng, røde baller = 10 poeng, gule baller = 5 poeng. Værforhold: Tidsramme min./max.: Antall deltagere: Formål: Beskrivelse: Resultat: Diverse: 1-10 m/s Avhengig av banen og vind 4-12 deltagere, en pr. jolle Å tenke strategisk etter poeng, sånn at de ikke kun tenker på å komme seg rundt banen. Legg en bane. Banen seiles mens seilerne leter etter ballene som gir poeng. Det gis også poeng etter hvem der kommer først. Det gis 50 poeng for første plass og 45, 40, 35, 30 osv. Eller som det passer seg. Reglene skal overholdes. Barna skjerper sine evner til å tenke taktisk samt å ha overblikk over seilasen og andre deltager. Hvis det er mange nybegynnere legger man en bane som kun har slør. Evt. Opp / ned. 30

32 Rebusseilas Materialer: Denne seilas krever noen hjelpere som plasseres på poster rundt den utlagte banen. Værforhold: 1-10 m/s Tidsramme: Antall deltakere: Antall hjelpere: Formål: Beskrivelse: Ingen 1-12 eller flere 2-10 hjelpere avhengig av poster. Å teste seilerens maritime kunnskaper og å navigere fra post til post. Utarbeid de oppgavene på posterne som seileren skal løse. Ved start får seileren vite plasseringen til den første posten (for eksempel seil rett nordover til du møter første post). Herfra vises til neste post, når oppaven på posten er løst. Oppgaver kan for eksempel være: et pålestikk, ta din spristake ned og padl til neste post med svaret, seil på plass igjen. Hvor sitter masteliket, når har du overlapp, sikkerhetsbestemmelsene, hvor lang er optimistjollen, hvor lang skal ditt slepetau være, osv Resultat: Seilerne får testet sin kunnskap om sikkerhet og/eller annet. Det kan være nyttig å legge inn kravene til bronse, sølv eller gullroret. Diverse Gi en tilbakemelding til seileren om hvordan det gikk og hvilke krav de har bestått. 31

33 Lens og amerikanerseiling Materialer: 1-12 Optimistjoller, 1-2 følgebåter, 5 merker/bøyer. Værforhold: Tidsramme: 1-10 m/s vind. 30 min. - 1 time. Antall ledere: 1-2 trenere og en eller to assistenter. Antall deltakere: Formål: Beskrivelse: Resultat: Diverse: 2-12 Optimistseilere. Kanskje flere i følgebåter som kan være innbyttere. Dermed får de i følgebåtene mulighet for å se og lære. Å få deltakerne til å balansere jollen når det seiles rundt og rundt på banen. Det utlegges en pølsebane. Hvis det er 12 seilere er det viktig at det er spredning i feltet sånn at det alltid er noen å forholde seg til. Her vil seilerne trene luffe for fri vind og amerikaner seilas Legg inn et moment relatert til balanse på kryssen. Seile med krenging til lo eller le for eksempel. 32

34 Slalåm på bidevind Materialer: 2-12 optimister, 1 til 2 følgebåter, 5 eller 7 merker Værforhold: Tidsramme: Antall ledere: 2 til 12 m/s minutter 1 trener og 1 assistent. Antall 2 til 12 deltagere: Formål: F ormålet er å tvinge seileren til å trimme mens han/hun skifter kurs på den utlagte bane og å tvinge dem til å seile bidevind. Beskrivelse: Banen legges de første gangene med bidevindskurs som ikke er så skarp. Dette gjøres for å unngå stress hos seilerne. Når banen er seilt flere ganger og de kjenner ruten kan den spisses opp til det maksimale. Det er viktig at reglene overholdes og merkene passers riktig vei. Resultat: Å få gitt seileren innsikt i trim og det å lese banen som seiles opp og ned med flere av gangen således at seileren også møter motgående trafikk i banen. Reglene skal overholdes. Diverse: Til å begynne med kan det seiles en av gangen sånn at det ikke oppstår panikk. Det er viktig at elevene er trygge på en ting før det utvides med flere ting. 33

35 Street-hockey Materialer: 16 par inn-liners/rollerblades/rulleskøyter, 16 hockeykøller, 2 hockeymål, 1 asfaltbane (jevn), 4 kjegler (hjørner), 1 fløyte, 1 hockeyball, (kritt til opptegning av bane), (16 hjelmer), (16 par kne-, albue- og håndbeskyttere). Værforhold: Tørt vær (helst tørr asfalt) Tidsramme: minimum 90 min i maks 180 min Antall ledere: 1 trener (og 1 assistent) Antall 16(24) deltagere: Formål: Beskrivelse: Å styrke deltakernes beinmuskler, skape et taktisk overblikk hos deltakeren, styrke samarbeid i grupper og HA DET GØY!! Først tegnes banen opp. Kjegler og mål stilles opp. Det spilles etter normale regler for street-hockey. Disse forklares nøye til deltakerne før spillet begynner. Deltakerne deles så inn i 2 lag og det spilles i en bestemt tidsperiode. Resultat: Få styrket samholdet, bedre utholdenhet i beina til over jollekanten. å "henge" ut Diverse: Det kan også være 24 deltakere. Da arrangeres en konkurranse mellom 3 lag. Dette krever 1 hjelper til som kan holde styr på de andre eller sørge for at de er i aktivitet når de ikke er på banen. 34

36 Vann stikkball Materialer: 12 optimistjoller, 1 følgebåt, 4 merker, 1 plastikkball. Værforhold: Lett eller mellom vind (ikke alt for lett). For viderekommende kan det også fungere i mer vind. Tidsramme: min 30 min / maks 120 min. (bestemmes før start). Antall ledere: Antall deltakere: Formål: 1 trener og 1 assistent. 12 Deltakerne skal lære å manøvrere båten, selv i pressede situasjoner når det også er annet enn bare ballen som skal være fokus. Skifte mellom smal og bred konsentrasjon. Beskrivelse: De 4 merkene legges ut i en forholdsvis stor firkant så det blir plass til at deltakerne kan komme rundt hverandre. Deltakerne skal så holde seg innen for disse 4 merker. En av deltagerne starter med ballen og det spilles stikkball. Den som har ballen skal prøve å treffe en av de andre seilernes båt, så skal denne prøve treffe en annen osv.. Seiler en deltaker utenfor banen blir det fra følgebåten gjort oppmerksom på det og bes returnere til banen så fort som mulig. Resultat: Diverse: Å få deltakerne til å manøvrere båten uten at det forekommer kollisjoner innenfor et gitt område. Samtidig skal de holde utkik og fokus på andre ting slik at de kan holde seg på avstand av den med ballen. Man kan, for at øke trykket, lage banen mindre underveis. Så det gjør ikke noe om man starter med en litt for stor bane. 35

37 Sy spinnaker til Optimistjolle Materialer: Spinnakerduk, saks, dobbeltsidig teip, sytråd, tynn snor (ca. 6 m), symaskin en alminnelig symaskin kan brukes, da duken er meget tynn. Værforhold: Innendørs aktivitet, uavhengig av været - kan flyttes ut hvis det er tørt og varmt. Tidsram me: Antall ledere: Antall deltagere: Formål: Lære seilerne litt om hvordan seil lages og prinsipper for dette. Beskrivelse: Resultat: Diverse: Kontakt en seilmaker for litt materialer og sjablonger. 36

38 Aktivitet Materialer: Værforhold: hkjkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk Tidsramme: Antall ledere: Antall deltagere: Formål. Beskrivels e. Resultat: Diverse. 37