Vår ref.: Lillehammer, 10. september Referat Regional planforum Områdereguleringsplan Roa

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vår ref.: Lillehammer, 10. september Referat Regional planforum Områdereguleringsplan Roa"

Bent Bjørn Bakke
6 år siden
Visninger:

1 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: Lillehammer, 10. september 2018 Møtedato: Tid: Møtested: Fylkeshuset Lillehammer Deltakere: Ingunn B. Juul Hansen, Lunner kommune Emilie H. Grud, Lunner kommune Geir Egilsson, Asplan Viak Kjersti Moltubakk, Statens vegvesen Yngve Granum Stang, Statens vegvesen Marianne Hvalsmarken, Bane Nor Runa Bø, Fylkesmannen i Oppland Philip Mellison, Fylkesmannen i Oppland Sissel Tørud, Fylkesmannen i Oppland Tord Smestad, Fylkesmannen i Oppland Kristin Hasle Haslestad, Norges vassdrags- og energidirektorat Geir Arne Nordengen, Opplandstrafikk Wibeke Børresen Gropen, Oppland fylkeskommune Magnhild Apeland, Oppland fylkeskommune Gunhild Haugum, Oppland fylkeskommune Fravær: Kopi til: Møteleder: Wibeke Børresen Gropen Referent: Gunhild Haugum Referat Regional planforum Områdereguleringsplan Roa Saksnr Sakstittel/referat Ansvar Kommunen innledet om arbeidet med områdereguleringsplanen, hva er dagens situasjon og hva er målsettingene med planarbeidet. Følgende tema ble diskutert jfr notat sendt ut i forkant: 1. Trafikk, parkering, støy Parkeringsbehov og plassering av parkeringsareal må vurderes i planen. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Gunhild Haugum 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: postmottak@oppland.org E-post: Gunhild.Haugum@oppland.org

2 Unntak for parkeringskrav for Kildalbygget kan ikke aksepteres, parkeringskrav må også gjelde denne virksomheten. Man kan ha generelle parkeringskrav for sentrumsområdet, uten krav til parkering på egen tomt, men med tinglyste avtaler om kjøp/frikjøp av parkering. Kommunen kan inngå avtaler med private om bidrag til opparbeiding av parkeringsplasser i sentrum. Kommunen bør definere hvilke kvartaler som skal ha krav om parkering på egen tome, og hvor man tillater parkering på andre areal. Anbefaler at tinglyste avtaler om parkering utenfor egen tomt erstatter bestemmelse om sambruk. Det mangler minimumskrav for parkering for boliger. Kommunen må definere for hvilke arealformål det er aktuelt å ha 0-krav til parkering, det er eks. naturlig å ha ulike krav for kontor og forretning. Definisjon av sentrumsbebyggelse for Kildalbygget er for vid og bør begrenses. Av hensyn til trafikksikkerhet kan det ikke tillates varelevering til Kildalbygget ved stopp i fv. 16 slik bestemmelsene legger opp til. Parkeringslomme for varelevering langs Hadelandsvegen kan vurderes dersom dagens busslomme ikke behøver å opprettholdes som holdeplass. Opplandstrafikk: Den nye områdereguleringen overlapper reguleringsplan for rv 4. Kollektivterminal ved rv 4 skal imidlertid videreføres. Avkjørsler i rv 4 planen er ikke vist i den nye reguleringsplanen. Bruk av kantstopp: Ved stopp for skolebuss er det ikke aktuelt med kantstopp, her står bussene for lenge. Viser til vår uttalelse til regulering av Kildal omsorgssenter, stopp langs Hadelandsveien må oppgraderes til UU-standard. Stopp kan plasseres både sør og nord for krysset. Planen overlapper område for vegserviceanlegg og kollektivterminal i reg plan for rv. 4. Statens vegvesen gjør oppmerksom på at areal til disse formål er redusert i områdeplanen ift. plan for rv4. Endel av areal er nå erstattet av andre formål og tidligere adkomster er fjernet. Er det vurdert om arealet fortsatt rommer tilstrekkelig areal for vegserviceanlegg og kollektivterminal som tidligere forutsatt? Det bør være lik trafikkløsning for sykkel gjennom hele sentrum. Planforslaget legger opp til ulike løsninger gjennom sentrum. Man bør unngå systemskifte, og da heller utvide fortausbredden og la mer erfarne syklister bruke veibanen. Det er naturlig at byggegrenser legges inn mot formålsgrense fortau på nordsida av Hadelandsvegen (Frøystadområdet) forutsatt at det er avsatt tilstrekkelig areal til gående og syklende inkludert areal til beplantning, møbleringssone etc. Det kan ikke være byggeformål helt inntil vei, eller parkering inntil vei. Fortau til holdeplasser/kantstopp på sørsida av Hadelandsvegen mangler, og må inn.

3 Kommunen må vurdere behov for areal til trerekke (2 m er for knapt) og om det skal være noe langsgående parkering i sentrum. Bestemmelser for Hadelandsvegen (SV13) om integrering av vegen i torg og møteplasser er uheldig. Anbefaler at det settes krav om detaljregulering av sentrumsområder som grenser til fylkesveg, og at plassering av torg og møteplasser inntil vegen vurders sammen med kryssingssteder for fotgjenger og øvrige kryss/avkjørsler. Støy: Minner om at avvikssoner for støy må avklares i kommuneplan. Anbefaler at det ikke tillates boliger eller annen støyfølsom bebyggelse i rød sone. 2. Garveriet Avgrensing av sentrumsområde og endring av formål Garveriet. Oppland fylkeskommune: Støtter kommunens forslag til avgrensing av sentrum. Kriteriene i Regional plan for attraktive byer og tettsteder må følges opp. Sentrumsområdet kan avgrenses i reguleringsplanen med arealformål sentrumsformål eller med bestemmelsesområde. Ved omregulering av Garveriet vil støy være en aktuell problemstilling. Støtter forslaget til sentrumsavgrensing. Bestemmelser for handelsområder må på plass i tråd med Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Ved næringsområdene i sør må byggegrense mot rv 4 inn i planen. 3. Flom/overvann og 7. ROS-analyse Norges vassdrags- og energidirektorat: Flom: Vannlinjeberegningen som er gjennomført er ikke detaljert nok for friskmelding/avklaring av reell flomfare. Må da ha en hydraulisk modell som tar høyde for gjeldene profiler i vassdraget og eksisterende kryssinger, samt at den er kalibrert for historiske flommer. Viser til NVEs nettsider for detaljer rundt krav til vannlinjeberegninger. Må også avklare behov for flomsikringstiltak i planen. Tiltak kan påvirke tilgrensende områder, man må se på flomsonen under ett og konsekvenser for hele området. Det må gjennomføres detaljert vannlinjeberegning for å kvalitetssikre avgrensing av hensynssone flom inkludert ev behov for tiltak. Bestemmelsene må tilpasses nivået på de beregninger som er gjort. Det må utarbeides detaljerte bestemmelser til tiltak i flomsona, som brukyssinger, lukkinger m.m., og tydelig kantsonebestemmelser. Dersom bestemmelsene til en ny hensynssone med utredet reel fare ikke strammes inn, må det stilles krav om

4 avklaring av flomfare/-sikring i detaljreguleringsplan. Men dette er ikke hensiktsmessig da «alt henger sammen med alt» og sikringstiltak ett sted vil påvirke flomforhold et annet sted. Bestemmelser om fareområde skred må innarbeides i 6.1, 7.8 og 8.6. Sikringstiltak må vurderes mer detaljert, og tas inn i planen. Overvann: Det må stilles mer detaljerte funksjonelle krav knyttet til overvann, hva skal til ledning/terreng m.m. Jfr. krav i TEK. Vannressursloven sier at alt overvann i utgangspunktet skal infiltreres, evt. fordeling må beskrives nærmere. Se til Harestua-planen/Tretrinns-strategi. ROS: Her er det mye bra. Ved vurdering av sårbarhet må skader presiseres og beskrivelsen konkretisere. Overvann mangler i ROS. Andre tema: Industri/lager og forholdet til storulykkeforskriften. Tørke/skogbrann, er dette er relevant tema? Bane Nor: ROS-analyse: Ulovlig ferdsel i og over jernbanespor, og sikkerhet knyttet til private planoverganger må vurderes. 5. LNF og jordvern Viser til vedtatt forsterka jordvernstrategi. Ved evt. beslag av dyrka jord skal det gjøres strenge vurderinger mht. behov for areal, mulig fortettingspotensial og alternative areal som ikke beslaglegger jordbruksareal. Store samfunnsmessige behov må synliggjøres ved evt. omdisponering. Når det gjelder denne planen, må behovet for så store areal til omdisponering for boligformål beskrives nærmere. Da det ved oppstart av revisjon av kommuneplanen i vår ble det vist til at arealdelen har nok arealer i seg til både boligbygging og næringsutvikling de nærmeste år, stiller vi spørsmål om hvilke vurderinger som nå ligger til grunn for behovet for så store omdisponeringer av dyrka areal. Ved omdisponering må kommunen sikre høy utnytting, dvs. ta inn krav om minimum BYA og beskrive minimum antall boenheter. Det må utarbeides arealregnskap som viser omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i forhold til kommuneplanens arealdel og vedtatte reguleringsplaner. 6. Grønnstruktur/turdrag/gang og sykkelnett Grønnstruktur og lekeareal må sees i sammenheng. Innarbeiding av rekkefølgebestemmelser for å sikre lek/uteopphold er viktig, og krav må gjelde fra første boenhet. Dette må også omfatte blokkbebyggelse. Gangsti langs vassdrag: Forholdet til Vigga vil bli sett nærmere på.

5 Bane Nor: Er positive til etablering av ny kulvert under jernbane. Planteknisk fremstilling av vei/jernbane: Byggegrense mot jernbane ok. Har kommunen vurdert å vise flere nivå? Hvis ikke bør det være gjennomgående jernbaneformål, og bestemmelsesområde som viser kryssingsområde. Har kommunen vurdert å bruke LNF-turvei i bestemmelsessonen, i stedet for veiformål? Hensynssone kulturmiljø rundt stasjonsområde: I henhold til landsverneplanen for jernbanen er det ingen verneverdige miljøer i stasjonsområdet. Vil kvalitetssikre bestemmelsene og komme med evt merknader direkte til kommunen. Et bygg er lagt til bevaring i mulig trase for fremtidig fortau opp til Roa stasjon. Bør sjekkes ut om dette bevaringsformålet kan være til hinder for fremføring og drift av fortau med ønsket bredde.

Like dokumenter

Vår ref.: Lillehammer, 11. september 2017

Vår ref.: Lillehammer, 11. september 2017 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: 201615562-16 Lillehammer, 11. september 2017 Møtedato: 29.08.2017 Tid: 08.15-09.30 Møtested: Deltakere: Bane Nor (på skype): Gudrun Cathrine Lake Oppland fylkeskommune: