Notat. Campus Lillestrøm. Faglig profil og visjon. Forslag fra arbeidsgruppe av ledere fra fakultetene. Bakgrunn

Transkript

1 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: Til: Rektor Curt Rice Fra: Knut Patrick Hanevik Campus Lillestrøm. Faglig profil og visjon Forslag fra arbeidsgruppe av ledere fra fakultetene Bakgrunn Rektor oppnevnte høsten 2017 dekan Knut Patrick Hanevik ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) til å lede arbeid med å komme frem til forslag til faglig innhold på Campus Lillestrøm (CL) når nybygget står ferdig høsten Arbeidet skal bygge på ideen om «livsfaselaboratorium» som ble lansert av LUI i høringsrunden til forrige utredning om faglig innhold. Dekanene Gro Jamtvedt, Ann-Hèlen Bay og Egil Trømborg fra de tre andre fakultetene ved institusjonen har sammen med dekanen på LUI utgjort kjernen i arbeidsgruppa. Prodekanene har medvirket i noe ulik grad, men Ingrid Narum og Sølvi Helseth fra HF, Per-Arne Olsen fra SAM, Arild Berg og Astrid Oust Janbu fra TKD og Finn Aarsether fra LUI har vært viktige aktører og sentrale bidragsytere. Arild Berg har stått for deler av utskrivingen. Forankring i organisasjonen følger vanlige styrings- og lederlinjer. Tilbudsprosessen for bygget våren og forsommeren 2018 er planlagt gjennomført slik at det skal være utvikling av prosjektet i dialog med mulige utbyggere, før det blir endelig bestemt hvem som får oppdraget. Konseptet må derfor være stringent nok beskrevet til at utbyggere får forståelse av hva institusjonen vil ha inn i bygget og hvilke funksjoner det skal romme. Samtidig må konseptet ha fleksibilitet nok til at utbygger har mulighet til å videreutvikle det i samarbeid med institusjonen ut fra ekspertisen utbygger har. Arbeidsgruppen har i sterkere grad hatt oppmerksomhet mot «hva» institusjonen ønsker å få til med og på Campus Lillestrøm, enn «hvem» som skal være der. Vi har også med tanke på prosessen i vårsemesteret 2018 i særlig grad hatt fokus på mulighetsrom og fleksibilitet og ikke i for stor grad vært opptatt av spesifikke faglige behov. Det må inkorporeres etter hvert. Dog har det vært klart at det skal være gode og tjenlige lokaliteter for Institutt for produktdesign i bygget, med de behov for spesialrom og tilpasninger dette krever. Det har vært god dialog med hovedprosjektet som ledes av Olgunn Ransedokken og det er overensstemmelse mellom hovedprosjektets synspunkt og anbefalingene fra arbeidsgruppa for faglig innhold. Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

2 Innledning I strategi 2024 er profilen til HiOA beskrevet slik: HiOA skal preges av at vi er tett på samfunns- og arbeidslivets behov. Våre utdanninger skal ha høy internasjonal kvalitet basert på forskning, nærhet til praksis og oppdaterte og studentaktive læringsformer. Vår forskning skal være relevant og kunne anvendes for å løse morgendagens utfordringer. Våre kandidater skal utdannes til bevisste samfunnsborgere, som erkjenner og er motivert for livslang læring. Våre ansatte skal opptre i tråd med våre verdier. Vår organisasjon skal være veldrevet og profesjonell. Den nye campusen på Lillestrøm må synliggjøre institusjonens profil og bidra til at målene i strategien blir realisert. Nytt bygg gir oss mulighetsrom til å drive faglig nytenkning i samspill med omgivelsene vi utdanner til, gjerne på tvers av tradisjonelle faggrenser. I prinsippet er dette attraktivt for alle fagmiljø på HiOA. Dette notatet fra arbeidsgruppa har som intensjon å vise hva slags funksjoner som trengs i bygget ut i fra faglige og pedagogiske perspektiver på en slik måte at det gir gode retningslinjer til utbyggere og arkitekter ved utlysningen. Arbeidsgruppen ønsker at Campus Lillestrøm (CL) framstår som et signalbygg for demokratisering av kunnskap og profesjonell og tverrprofesjonell kunnskapsutvikling. I dette ligger bla at bygget må være åpent og tilgjengelig for sivilsamfunnet slik at kompetansen på universitetet når ut, men også at sivilsamfunnet har muligheter til å påvirke hva som oppfattes som relevant og viktig kunnskap på universitetet og hva som er viktige forskningsfelt. Interaksjon mellom samfunn og universitet må være synlig for at profilen skal oppfattes som reell for samfunnet universitetet er til for. Fagmiljøene ved OsoMet må oppleve at bygget gir muligheter for å tilrettelegge for studentenes læringsprosesser og forskning ved at det er egnede arealer og oppdatert utstyr. Helse- og velferdsteknologi, design og innovasjonspedagogikk er eksempler på fagområder ved universitetet som kan bidra til å realisere intensjonene og er ønskelige innslag på CL. HiOA besitter stor kompetanse på disse områdene og det er ønsket av sivilsamfunnet i regionen. Samarbeid omkring fou og studier vil bidra til å utvikle kunnskap og ny praksis. Arbeidsgruppen har bygget videre på den faglige profilen som kommer til uttrykk i betegnelsen livsfaselaboratorium og foreslår at dette realiseres via fou, studier og formidling der livskvalitet i livets mange faser er gjennomgående tema. Vi ser for oss et dynamisk miljø med en kombinasjon av faste utdanninger og skiftende, fleksible utdanninger som kan være relevant for alle fakulteter og sentre. Dette bør være både læringsaktiviteter og prosjekter som inngår i ulike faste utdanninger, eller etter- og videreutdanning knyttet til livslang læring. Utdanningene kan gjerne organiseres slik at innovasjonssenteret knyttes direkte til, og samhandler med, studentenes(deltakernes) arbeidsplasser. Konseptet innebærer at en må tenke større innslag av studenter som er kommet et stykke ut i sin utdanning, enn at de er helt i starten av den. Studenter som jobber med bachelor- og masteroppgaver eller som er i gang med å finne og utvikle tema for disse, kan være en aktuell studentgruppe. De utgjør en stor ressurs både for universitetet og regionen og samhandling mellom institusjon og arbeids- og samfunnslivet. Ny teknologi i en utvidet læringsarena Arbeidsgruppen ønsker at bygget inneholder laboratorier for fysiske og virtuelle kontekster nært knyttet til arbeidslivets behov. Det er ønskelig at laboratoriene kan skape glidende overganger mellom universitet og arbeidsliv, og hvor praksisstedene ses som en integrert læringsarena. Den pedagogiske ideen er at Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 arbeidslivskontekster og relevans oppnås gjennom en kombinasjon av høyteknologi og reelle arbeidssituasjoner i praksis. For å støtte opp dette må både faste teknologiske laboratorier og produksjonsverksteder kombineres med studentaktive læreprosesser som «blended learning», simuleringslaboratorier og virtuelle læringsarenaer som skaper gradvise overganger til praksis. I rapporten «Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring en systematisk kunnskapsoversikt». -Kunnskapssenter for utdanning 2017 s.4 skriver forfatterne bla: «Det er bred enighet i forskningen om at læringsrom bør være studentsentrerte i stedet for lærersentrerte, og at de må være utstyrt med moderne teknologi og fleksible, komfortable møbler som støtter tverrfaglig samarbeid og kan brukes til flere formål. Det er også bred enighet i forskningen om at institusjoner som bygger om undervisningsrom og utstyrer dem med moderne teknologi, må sørge for at ansatte får opplæring i hvilke muligheter rommene har.» (Lillejord, Børte, Nesje og Ruud 2017) Vi har en god mulighet til å imøtekomme disse forutsetningene på CL, inkludert opplæring og forståelse blant personalet for hvordan rom og utstyr kan brukes i tilrettelegging for læring og endring av etablert og ikke alltid hensiktsmessig undervisningstradisjon. Innovasjon med mennesket i sentrum Konseptet for CL inkluderer et syn på innovasjon hvor implementering og ny praksis ses som en del av muliggjørende, nye teknologier. I dette inkluderes livsmestring, pasientdesign, designsenter, brukerfokus, livskvalitet, helseteknologi, livsutfoldelse og livsrealisering. Interaksjonen med sivilsamfunnet og befolkningen kan bygges opp via forskningstorg og forskningskiosker, delvis etter modell av de klinikkene som nå brukes for å skape kontakt mellom institusjonen og publikum og der studenter og ansatte får praksis. Et annet eksempler er JussBuss, gratis juridisk tjeneste fra studenter. Forskningskioskene er tenkt som en møtearena for demokratisering av kunnskap og sosiale arenaer for gjensidig læring. Det gir også muligheter for utvikling av formidling av forskning. Antall master- og phd studenter vil være økende og det stilles store krav til en samfunnsrettet fou profil. Universitetet bør via CL sørge for at samfunnets behov for kunnskapsbasert utvikling imøtekommes og at profilen som en institusjon som løser morgendagens utfordringer blir ivaretatt. Hva som er utfordringene defineres ikke bare av forskerne, men også av publikum og brukere av de tjenestene og ytelsene som utvikles. Begrepet Kiosker brukes for å illustrere at vi ønsker å ha en lav terskel mot brukere. Et slikt navn signaliserer en annen funksjon enn for eksempel forskningssenter. Vi kan ha ulike typer kiosker som realiserer brukersentrerte prosesser i innovasjonssenteret for livskvalitet til livets ulike faser: det kan være Barnekiosken, Ungdomskiosken, Arbeidslivskiosken. Her kan man både løse problemer på stedet og ta imot forslag om hva som bør forskes på. For å lykkes ønsker vi, i samspill med studenter og samfunnet, å utvikle innovative og integrerende løsninger for å fremme livskvalitet. Det vil stadig utvikles ulike typer innovasjonspedagogikk basert på befolkningens behov, hvor praktiske utviklingsarbeid og reelle caser bidrar til relevant forskning og utdanning. Campus skal utvikles slik at det blant annet blir et tverrfaglig samspill mellom teknologi og helse som kan skape løsninger med helhetsperspektiv. I dette arbeidet vil for eksempel simuleringslab med virtuelle verktøy tas i bruk, i tett samarbeid med ulike lokalmiljø som Skedsmo og Oslo kommuner. Praksis og undervisning i lokalsamfunnet vil kunne realiseres på ulike måter fra mer realistiske konsepter som studentdrevet Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 kommune, til mer eksperimentelle lekestuer som integrerer kunstig intelligens (AI) og kunstige virkeligheter (VR). Utvikling av fagmiljøene på OsloMet gjennom nytt bygg, moderne læringsareal og nytt utstyr på Campus Lillestrøm CL vil være et sted preget av nyskaping og innovasjon i tett samspill med samfunnet omkring. Dette kan eksempelvis være nye måter å organiserer tjenester på gjennom myndiggjøring av brukere. Teknologimiljøet ved HiOA vil også kunne bidra til at ulike eksisterende fagmiljøer vil kunne prøve ut muliggjørende teknologier (Enabling technologies) for å gjøre ting på nye måter. CL skal inkludere simuleringslaboratorier, verksteder og andre typer laboratorier som kan brukes av ulike utdanninger på tvers av fakulteter. Simuleringslaboratorier kan brukes til kommunikasjonstrening som er aktuelt for mange fagmiljøer. Helse- og velferdsteknologi CL gir muligheter for studenter og forskere til å prøve ut nye teknologiske løsninger for helse og velferdstjenesten i tett samarbeid med praksis og arbeidslivet. Helse og velferdsteknologi kan være knyttet til ulike typer forskning, læringskontekster og laboratorieaktivitet der teknologiske løsninger kan bidra til økt selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltakelse i befolkningen. Eksempler på arenaer for slik aktivitet er laboratorier som gir praksisnær læring for ulike studentgrupper, bevegelses- og simuleringslaboratorier som møtepunkt mellom teknologi og ulike tiltak. Det kan også gi mulighet for etablering av klinikker der mennesker i alle aldre og med ulike behov kan komme for utredning, trening og veiledning, være seg innenfor helse og sosial, læring og arbeidsliv. Design Design kan være knyttet til produktdesign og tjenestedesign. Dette kan også ses i nye sammenhenger knyttet til materialutforskning og innovative løsninger i ortopedi, ergoterapi og mote og produksjon. Fagområdet krever noen spesialtilpassete arealer knyttet til maskiner og utstyr som ikke kan være allment tilgjengelig. Samtidig vil det i knyttet til dette lages verksteder som kan tas i bruk av andre fagområder innenfor det praktisk estetiske fagfeltet. Dette er aktuelt bla for mange lærerutdanninger. Innovasjonspedagogikk Vi ønsker å sette innovasjonspedagogikk som en drivkraft på campus. Dette vil bygge på eksisterende pedagogiske modeller som allerede finnes på HiOA, blant annet yrkesfagpedagogisk praksismodeller. Det kan også involvere yrkesfaglærerutdanningens bruk av aksjonsforskning fordi denne typen innovasjon handler om varig endring av systemer basert på forskning med involvering av interessenter og brukernes behov. En annen viktig innovativ tilnærming er knyttet eksisterende nye praksiser i helseforskning hvor pasientens innflytelse er sentral. Dette kan være utvikling av forskningsspørsmål som baserer seg på initiativer fra pasienter og ideer om helse i et hverdagsperspektiv. Et åpent bibliotek/formidlingssenter bør også integreres. Livslang Læring Livslang læring, etterutdanning og konferansesenter er en del av konseptet. Campus Lillestrøm bør være et sted som kan imøtekomme samfunnets økende behov for kompetanseheving og kvalifisering. Universitetets formidlings- og kunnskapsdelingsaktivitet vil ventelig øke og det vil være behov for fleksible og gode Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 lokaliteter for denne virksomheten. Virksomheten har behov for lokaliteter som følger en annen timeplan og planleggingshorisont enn de mer campusstudentorganiserte aktivitetene på institusjonen. Her vil det være behov for rom av ulike format. Ett stort rom som kan ta ca 500 mennesker, men med en fleksibel løsning som muliggjør oppdeling i mindre enheter, bør være tilgjengelig. I tillegg er et område for mottak av gjester og mer sosiale arrangement, en viktig del av bygget. CL gir muligheter til å planlegge slike lokaliteter plassert svært sentralt i Norge fra bunnen av. Noen fagmiljøer dette kan være aktuelt for, er de som trenger oppdatering innen teknologi og ulike fagområder som helse, utdanning eller tjenester. Det kan være ulike behov knyttet til ulike utdanninger, men det trengs en fleksible rom, men i liten grad spesialrom. Oslo For arbeidsgruppa Med vennlig hilsen Knut Patrick Hanevik dekan - LUI Høgskolen i Oslo og Akershus side 5