Karriereveiledning av nyankomne flyktninger

Transkript

1 Karriereveiledning av nyankomne flyktninger En presentasjon av metodikken innen både individuell- og gruppeveiledning utviklet av Karrieresenteret Vestfold i prosjektet Larvik integreringsmottak. Karrieresenteret Vestfold ved Sonja Susnic og Anette Vaage Slåtto, våren

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning om prosjektet... 3 Hovedtrekkene i veiledningsopplegget... 3 Presentasjon av opplegget for de individuelle samtalene... 5 Presentasjon av opplegget for gruppeveiledningen... 7 Første samling- Muligheter... 7 Presentasjon... 7 Rolleavklaring... 7 Bli kjent... 7 Gjennomgang av CIP-modellen... 7 Det norske utdanningssystemet Andre samling- Meg selv Repetisjon av forrige uke Hvorfor skal vi ha dagens opplegg: Litt om teorien Innføring i hva Jobpics er Gruppearbeid med Jobpics Tredje samling: voksenopplæring, yrkesønsker og valg Repetere Riasec Voksenopplæring i Vestfold Markedskunnskap, om yrker de ønsker informasjon om Presentasjon av de ulike metodene millioner-kroners-spørsmålet GAP-analyse GIV- God i- Interessert i- Verdiene mine Livslinje På linje Hvor gammel er Sonja? Fleip eller fakta Ja-nei-vet ikke Litteraturliste

3 INNLEDNING OM PROSJEKTET Grunnlag for etablering av integreringsmottak er Stortingsmeldingen «Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» (Meld. St. 30, ). Regjeringen Solberg ønsket å prøve ut om fulltidsprogram i mottak kan være er en ordning som gir hurtigere integrering, og etablerte i 2016 fem integreringsmottak. De fem kommuner som fikk prosjektet er: Larvik, Steinkjer, Kristiansand, Bodø og Oslo. I tillegg prøves det ut kun karriereveiledning i noen ordinære mottak. Prosjektperiode er fra til Hovedtrekk i integreringsmottaket er: For asylsøkere som skal bosettes eller har høy sannsynlighet for å få innvilget opphold. Et «før»-introduksjonsprogram Fulltidsprogram som skal inneholde - kompetansekartlegging - selvregistrering - karriereveiledning - yrkesveiledning - norskopplæring - norsk kultur og norske verdier (eget kurs) 50 timer. - fritidstilbud i samarbeid med frivillige - praktiske gjøremål i mottaket - bonusordning Karrieresenteret Vestfold sitt mandat inn i prosjektet er å utvikle et opplegg for karriereveiledning av deltagere i Larvik integreringsmottak. Formålet med karriereveiledningen ble presentert av Kompetanse Norge med følgende temaer: At den enkelte flyktning: - Får økt kunnskap om muligheter når det gjelder utdanning og arbeid - Blir mer bevisst egen kompetanse, styrker og interesser - Kan ta mer informerte valg - Blir bedre i stand til å håndtere overgangen fra flyktning til arbeidstaker. Karriereveiledningen skal konkret bidra til at flyktningens fulltidsprogram blir mest mulig relevant for videre integrering. HOVEDTREKKENE I VEILEDNINGSOPPLEGGET Karrieresenteret Vestfold har valgt i tilby både individuelle samtaler og gruppeveiledning til alle deltagere. Vi tenker at gruppeveiledning er godt egnet for målgruppen. De har mange felles erfaringer, utfordringer og behov, og ser at de i gruppe støtter hverandre (ofte ved å forklare ting enkelte ikke forstår) og utfordrer hverandre (ofte holdninger de har med fra hjemlandet som de diskuterer). Det er også mer effektiv å gå igjennom en del informasjon i plenum, samt at gruppeoppgaver vi bruker skaper gode samtaler og refleksjon. 3

4 Vi tilbyr også en til flere individuelle samtaler, da vi drøfter den enkeltes situasjon og ofte temaer av mer privat karakter. Vi har lagt opp til at vi har individuell førstegangssamtale med flest mulig deltagere. Etter oppstartsamtale får deltager tre gruppeveiledninger for så å avslutte med en individuell sluttsamtale. Vi gjennomgår følgende temaer: Første samtale Vår rolle i prosjektet Går igjennom selvregistreringen Kompetansekartlegging med bruks av livslinje Litt om det norske skolesystemet kontra det de har av skolegang Informasjon om oversettelse av dokumenter Videre samarbeid 3 samlinger med gruppeveiledning Samling 1: Mine muligheter Om karriereveiledning og mine muligheter innen utdanning. Herunder CIP-modellen, det norske utdanningssystemet og voksenopplæring. Samling 2: Meg selv Interesseutforsking med Jobpics og Riasec-systemet. Samling 3: Valg og spesifikke yrker og utdanninger Øvelse i å ta selvstendige valg. Gjennomgang av yrker, utdanninger og temaer deltagere ønsker mer kunnskap om. Sluttsamtale Individuelle temaer deltager ønsker drøftet. Oppsummering av hva de har lært gjennom Yrkespakken. Videre løp. Lage en foreløpig karriereplan. Karriereveiledningen er en del av et større opplegg deltagerne får av utdannings- og yrkesveiledning i Larvik integreringsmottak. Opplegget kalles «Yrkespakka», og er en kurspakke på 10 samlinger med følgende temaer: 4

5 Undervisningen foregår på fredager, og NAV sin yrkesveileder i prosjektet har utviklet «Yrkespakka» og ansvaret for øvrige fredager. (Faten Lubani, NAV Larvik). De fredagene vi ikke har gruppeveiledning, har vi individuelle samtaler. PRESENTASJON AV OPPLEGGET FOR DE INDIVIDUELLE SAMTALENE Oppstartsamtale Forarbeid Alle flyktningene har fylt ut en digital selvregistrering på mottaket. Temaene de svarer på er utdanning, arbeidserfaring, språkkunnskaper, digitale ferdigheter, fritidsinteresser og planer for fremtiden. Selvregistreringene gjennomgår vi på forhånd, for å danne oss et bilde av deltageren. Disse selvregistreringen vil bli tilgjengelig i Imdinett fra juni Samtalen: Innledningsvis starter vi med å presentere oss selv og forklarer vår rolle i prosjektet. Vi har erfart at rolleavklaring er svært viktig innledningsvis, da det kan oppstå mange misforståelser dersom vår funksjon er uklar. Vi forklarer også kort hva karriereveiledning er, og opplegget de skal være med på sammen med oss. Et tema vi også tar opp er usikkerhet om fremtiden og at planer ikke alltid blir som forventet. Fokus derfor på hva kan du lære og få ut av situasjonene du er i nå? Deretter har vi kompetansekartlegging av deltagere, og bruker her livslinje som metode (se metodebeskrivelse lenger ned). Underveis i samtalen snakker vi om det norske skolesystemet kontra det de har av utdanning fra hjemlandet, og skisserer hvilket nivå de er på tilsvarende norske systemet. Andre temaer vi kommer inn på i første samtale er fag de hadde på skolen, interesser i fritiden, digitale ferdigheter, dokumentasjon på utdanning mm. 5

6 Det skrives senere en annen mer utførlig rapport, hvor henvendelser til Samordna opptak, Nokut mm er vedlagt. Sluttsamtalen Avslutningsvis har vi individuell samtale hvor vi lager karriereplan. Først åpner vi for at de kommer med spørsmål eller temaer de ønsker drøftet. Vi går også gjennom Riasec-koden deres, og hører litt mer om deres interesser, ferdigheter og verdier. Til slutt drøfter vi hva som skal stå i deres karriereplan. Temaene i planen er: Hva tenker du om jobb eller utdanning de nærmeste årene. Delmål for jobb eller utdanning, med detaljert hvilke fag du må ta, hva du må skaffe av dokumentasjon, hva du kan få godkjent av tidligere utdanning mm. Karriereplanene skrives på enkelt norsk-språk, slik at deltager kan forstå den med noe norskferdigheter. 6

7 PRESENTASJON AV OPPLEGGET FOR GRUPPEVEILEDNINGEN FØRSTE SAMLING- MULIGHETER Presentasjon. Kort presentasjon av oss selv. Rolleavklaring Få av våre deltagere har erfaring med karriereveiledning, og de kommer fra kulturer der møtet med det offentlige er annerledes enn i Norge. I store deler av verden er staten, representert ved politi og militærvesen, ansvarlig for brudd på menneskerettighetene. Folk flest stoler ikke på staten, og går ikke til det offentlige for å få hjelp. Rolleavklaring er svært viktig i møte med flyktningene. Når de kommer til veiledning inntar de gjerne en rolle de har erfaring med, og det er mest sannsynlig rollen som en veisøker som møter en ekspert. Det er derfor nyttig å avklare rolleforventninger for å etablere et godt samarbeid. (Slåtto, 2016). Gruppeveiledningen starter med informasjon av veiledningstilbudet, og hovedområdene en veileder på. Vi forklare begrepet karriereveiledning, hvor vi til daglig jobber og hvor og hvorfor vi har karriereveiledning i Norge. Bli kjent Relasjon og anerkjennelse har vært et hovedfokus i vårt prosjekt. Relasjonen mellom veisøker og veileder har betydning for opplevelsen av å bli eller ikke bli hjulpet. Det å få bekreftet seg selv og sin virkelighetsforståelse er grunnleggende for veisøker. Det handler om opplevelsen av å bli sett, hørt og bekreftet ut fra hjelpesøkers selvforståelse. (Halvorsen, 2009). Vi har derfor brukt ulike måter å bli kjent på. Den metode vi har brukt med stort hell er metoden «en sannhet og en løgn om meg selv». Denne har ført til mye latter, og vi har fått vite ting om deltagerne som er små kuriositeter og som ofte får tydelig frem deler av deres personlighet. Metoden er beskrevet i metodekapittelet Gjennomgang av CIP-modellen Temaene i karriereveiledning illustreres gjennom CIP-modellen. Kort teori om CIP-modellen. På tidlig 1980-tallet skrev Peterson, Sampson, Reardon og Lenz om hvordan individet tenker om karriere og hvordan deres tankeprosesser påvirker karrierevalg. De beskriver dette i CIPmodellen (cognitive information-prosessing), og følgende 4 antagelser som en kan trekke inn i veiledningssituasjonen: 1. Både emosjonelle og kognitive prosesser er viktige komponenter når en tar karrierevalg. 2. For å ta gode karrierevalg, må individet ikke bare kjenne seg selv og muligheter i samfunnet, men også ha kunnskap om hvordan egen tankeprosess påvirker karrierevalg. 7

8 3. Kunnskap om en selv og markedet er i stadig endring. Systematisering av informasjonen om seg selv og mulighetene sine hjelper individet til å forholde seg til en verden i endring. 4. Ved å utvikle evnen til å håndtere denne informasjonen, kan individet øke evnen til å løse karrieremessige utfordringer. (Sharf, s. 429) En bruker Sternbergs pyramide for struktur av temaene i veiledningen. Flyktningene er i en livssituasjon der de må ta nye karrierevalg. Temaene i nederste del av pyramiden,- meg selv, og mine muligheter må utforskes for å kunne ta gode karrierevalg. Flere av flyktningene har aldri valgt sin karriere, og de er kanskje ubevisst hvilke interesser og ferdigheter de har. I tillegg kommer de til et nytt land, hvor de vet lite om sine muligheter. (Sharf, 2010 s. 430) Meg selv Under temaet meg selv, snakker vi om verdier og interesser som viktige for å trives i en jobb, og at dette vektlegges i et jobbintervju. Vi beskriver også at kompetanse innebærer: Formell kompetanse Realkompetanse Personlige egenskaper. Så tar vi eksempler på dette. Forklarer at dette kan vektes ulikt i ulike bransjer og om det er offentlige eller private stillinger. Muligheter Jobb- og utdanningsmuligheter er derfor de viktigste temaene i «Yrkespakka» som de deltar i på fredagene. Vi snakker om kompetanse de har og kan bruke i Norge, man at det også kan være andre kompetansekrav her enn det de er vant til. Vi snakker også om mobilitet for jobb. Bruker oljekrisa som eksempel på at Nordmenn også må flytte på seg for å få jobb. 8

9 Valg Hvordan en tar valg, og hvilke valgmuligheter en har hatt i livet er også relevant tema å jobbe med. Har du valg selv, eller har valget vært mye preget av familiens forventninger, strukturelle begrensninger mm. Hvordan velge når fremtiden er usikker? Metakognisjon Øverst i pyramiden omhandler metakognisjon. For denne målgruppen snakker vi litt om tankefeller, og erfarer at dette er kjenner flyktningene seg godt igjen i. Først nevner vi flere tankefeller som oppleves negative og hindrer konsentrasjon, motivasjon, nattesøvn mm. Dette er tanker som: Jeg vet ikke om jeg får oppholdstillatelse. Jeg kan ikke norsk. Jeg er bekymret for familien min Jeg har ikke penger. Jeg er ensom. Deretter sier vi at mange av disse negative tankene vil løse seg på sikt. Etter hvert kan du norsk, du får bedre økonomi mm, og da er det lettere på fremtiden, karrieren, konsentrere seg om skolen mm. Diskuter i gruppa. Vi snakker om at flere har mye kompetanse fra hjemlandet, og at de har hatt jobber der de har fått brukt sin kompetanse. Tegner opp mulighetsmodellen: Snakker om at noen må tenke nytt om hva de skal jobbe med, for muligheten i Norge er kanskje annerledes enn i hjemlandet sitt. Forklarer om kunnskapssamfunnet og noen kompetansebehov for ulike yrker. Gjør oppgaven «Ja-nei-vet ikke» som er beskrevet lengre ned. 9

10 Det norske utdanningssystemet Vi går deretter over til å undervise i tema: Det norske utdanningssystemet. Det finnes ulike måter å gjøre dette på. Vi har valgt å lage egne presentasjoner om dette, og linkene presentasjonene ligger her: Det norske skolesystemet.ppt Vi har valgt å fokusere på bilder og ha lite skrift. For grupper med lav utdanningsbakgrunn, bruker vi ikke power-pointene, men kun tegner på tavla. Etter å ha presentert det norske ordinære utdanningssystemet, tar vi en runde og diskuterer hva som er likt og hva som er ulike deres utdanningssystem. Dette for at de skal relatere det til noe kjent, og sortere i hodet hva grunnskole tilsvarer i deres skolesystem mm. De har ofte behov for å forstå ut fra egen bakgrunn. I løpet av prosjektperioden utviklet Kompetanse Norge presentasjon av det norske skolesystemet egnet for karriereveiledning av nyankomne flyktninger. De er oversatt til engelsk, arabisk og tigrinja, og presentasjonene finnes på deres hjemmeside: Undervisningen lar vi aldri vare mer en ca 20 minutter uten pause eller en oppgave/diskusjon. Temaet høyere utdanning har vi valgt å ha som eget kurs. Dette fordi det her er mye informasjon og kompliserte regler som ikke er relevant for mange i gruppa. Kurset vi har holdt er dette: Høyere utdanning.pptx ANDRE SAMLING- MEG SELV Repetisjon av forrige uke. Hvorfor skal vi ha dagens opplegg: Forrige uke så vi på muligheter i utdanning. Denne gangen skal vi tenke på oss selv Bli kjent med deg selv. Hva er dine interesser Viktig å bruke tid på å bli kjent med deg selv og dine muligheter før du tar et valg. Litt om teorien Dagens tema er interesseutforsking gjennom det billedbaserte verktøyet Jobpics. 10

11 Jobbpics er et verktøy med 180 bilder av ulike yrker, og et kodesystem laget på John Holland sin Riasec-teori. Holland mente at vi uttrykker oss selv, våre interesser og våre verdier gjennom yrkesvalg. Alle mennesker har mange ulike interesser, og flere av disse interessene ligner på hverandre. Han kategoriserte flere hundre interesser i 6 kategorier, og har en antagelse av at en vil kunne kjenne seg i igjen i noen av kategoriene mer enn andre. Tilsvarende vil en kunne kategorisere ulike arbeidsmiljøer ut i fra hvilke oppgaver og interesser som fremkommer i yrkesutøvelsen. Ved å kartlegge hvilken kategori du har dine interesser, vil du kunne matche dine interesser mot ulike arbeidsmiljøer hvor du kan få brukt dine interesser og ferdigheter. (Sharf, 2010). Innføring i hva Jobpics er Oppgave: Quiz- hvor mange yrker har vi i Norge? Se beskrivelse av oppgaven lenger ned. Det finnes mange yrker i Norge vi ikke vet om, eller hvilke arbeidsoppgaver de inneholder dette skal vi jobbe med ved å bruke et interessekartleggingsverktøy Jobpics. Det finnes ca yrker i Norge. Vi kjenner ikke alle, så noe må vi utforske sammen. I Jobpics er det 183 bilder av ulike yrker. Mange av dem er praktiske yrker. Det finnes blant annet mange yrker innen kontor som ikke er med, fordi bildene blir så like. Snakk om hvorfor vi tenker det er viktig å jobbe med noe en er litt interessert i, men balanser det opp mot at en også må takke ja til jobber en ikke ønsker dersom en er arbeidsledig. Vis noen Jobpics-bilder Vise noen bilder, forklar at navnet på yrket står der. De to bokstavene som står der skal vi ikke jobbe med ennå. Tallet betyr: 1: Yrket krever ingen utdanning, 2: Yrket krever utdanning på videregående skole- nivå. 3: Yrket krever utdanning på høgskole eller universitet 4: Krever mange år på høgskole eller universitet Denne inndelingen refererer vi ofte til i både gruppeveiledningene og i individuelle samtaler. Vi erfarer at deltagere ofte tidlig har en tanke om hvilket nivå de ønsker å sikte seg mot, og vi snakker da eksempelvis ønske om å ta en yrkesutdanning nivå 2, uten at man nødvendigvis har bestemt seg for hvilket fagbrev en vil ta. Gruppearbeid med Jobpics Del klassen inn i grupper på tre- fire i hver gruppe, mikse kjønn. Hver deltaker tar en bunke kort hver, studerer kortene og legger de kortene de har interesse for i en egen bunke. 11

12 Deltakerne plukker ut maksimalt 5 kort hver som de er mest interessert i. Deltakerne snakker sammen i gruppa og gjennomgår hvorfor de valgte disse kortene. De intervjuer hverandre: Hva gjorde at du plukket ut akkurat det yrket? Hva liker du ved innholdet i bildet? Hva er det ved det bildet du ble interessert i? Jobbe med RIASEC interessekategorier Introdusere RIASEC-modellen gjennomgang i plenum Forklar Riasec muntlig. Bruk egen oversettelse av Riasec-kategoriene. Har beskrivelsene på enkel norsk, arabisk og tigrinja. Riasec enkelt språk.docx Riasec enkelt språk_arabisk med b Riasec enkelt språk_tigrinja med b God beskrivelse står i «Yrkeslista» utgitt av Attføringsbedriftene ved Arne Svendsrud. Vis noen bilder fra Jobpics og be dem komme med forslag på kode. Når alle skal ha satt sin kode, kan lærer skrive navnene på alle i klassen på tavla med den enkeltes RIASEC-kode. Dette tydeliggjør at alle må definere en RIASEC-kode, og den enkelte deltaker kan få hjelp av lærer og klassen dersom de synes det er vanskelig. Denne oversikten kan brukes senere, for å se om deltakerne på et senere tidspunkt har samme kode, eller om noen ønsker endre. 12

13 Se på bildene du har valgt. Har de samme kode som du tenker du er? Se gjennom en bunke på nytt og finn yrker med din kode. Finn de 3 yrkene du er mest interessert i nå. Ta bilde med mobilen din av yrkene du har valgt ut. De skal du ta med til neste individuelle samtale ,- spørsmålet. Se oppgavebeskrivelse lenger ned. Utstyr du trenger: Jobbpics-kofferter Bilder av Riasec-systemet oversatt til arabisk og tigrinja Gule lapper og penner På slutten av dagen spør vi om de har bestemte yrker eller utdanninger de ønsker mer informasjon om. Yrken og utdanningene de nevner skrives opp på en liste og er tema for neste samling. 13

14 TREDJE SAMLING: VOKSENOPPLÆRING, YRKESØNSKER OG VALG Temaet for siste samling er valg, samt yrker og utdanninger du lurer på. Repetere Riasec Vi starter med å repetere Riasec. Deltagere blir utfordret til å forklare de ulike kategoriene og hva tallene står for. Vi repeterer da også det norske utdanningssystemet med å gå gjennom nivåene på utdanning som står på Jobpics-kortene (1 til 4). vi skal i dag snakke om nivå 1 og 2, grunnskole og videregående skole for voksne. Nivå 3 og 4, høyere utdanning har vi eget seminar om kun for de som vil ta høyere utdanning. Voksenopplæring i Vestfold Etter å ha repetert utdanningssystemet går vi over til å snakke om Voksenopplæring, og da med eksempler på tilbud i Vestfold. Om voksenopplæring.pp Markedskunnskap, om yrker de ønsker informasjon om. Gå igjennom noen av yrkene de ønsket informasjon om. Vi pleier da å sitte i sirkel og snakke om de yrkene de forrige gang sa de ønsket mer informasjon om. Noen av yrkene har vi laget en kort yrkesbeskrivelse om som vi deler ut til de som er interessert. Temaer vi snakker om er: - Kompetansekrav. Hvilket nivå av utdanning trenger en for dette yrket, nivå 1-4? - Hva innebærer yrket? - Hvilke ferdigheter bør en ha? - Hvordan er jobbmulighetene? Eksempel på en yrkesbeskrivelse: Jobb i butikk.docx Ta valg Snakk innledningsvis om det å ta valg. Vi eventuelt til CIP-modellen igjen. Oppgaven: linjeoppgaven. Se beskrivelse lenger ned. 14

15 PRESENTASJON AV DE ULIKE METODENE 100 MILLIONER-KRONERS-SPØRSMÅLET Tema Verdier og interesser Læringsmål/hensikt Utforske verdier og interesser. Tidsbruk 1 time, avhengig av hvor mange det er i gruppa. Utstyr - Type øvelse Individuell refleksjon og samtale i plenum Les mer /til inspirasjon John Hollands kodesystem Riasec. Beskrevet i boka «Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv» kapittel 4 av Arne Svendsrud. Beskrivelse av øvelsen Denne øvelsen fungere godt for grupper som har jobbet med Riasec tidligere. Dersom en ikke har gjort det, må en i dette opplegget legge inn undervisning i Riasec-systemet. Alle får spørsmål om hva de ville gjort dersom de vant 100 millioner. De skal ikke tenke over hvordan de ville brukt pengene, men hva vil de på sikt bruke tiden til. Etter å ha kjøpt det de ønsker seg, delt ut penger og reist,- hva vil de gjøre i hverdagen? Hva fyller de dagene med? Sitt alene og reflekter over dette i 5 minutter. Skriv ned noen punkter. Skriv opp på tavlen alle navnene i gruppa. Deretter deler alle i plenum hva de vil gjøre i hverdagen som mangemillionær. Skriv opp på tavlen stikkord hva de ønsker. Eksempel: Jeg vil starte kaffebar. Spør om hva det er med disse aktivitetene de liker. Eksempel: Jeg liker å bygge opp en bedrift, være sjef, gi service og være sosial/prate med folk. Diskuter etterpå hvilke verdier og interesser som beskrives. Prøv å sett Riasec-kode ut i fra hva enkelte har svart. Eksempel: Han som vil starte kaffebar viser interesse innenfor foretaksom og sosial. Se på kategoribeskrivelsene. Variasjonsmuligheter: En kan gjøre dette to og to. Det kan være hensiktsmessig dersom det ikke er trygghet i gruppa til å dele det i plenum. Se punktet under. Vær oppmerksom på: Folk fra en kulturer hvor en ikke skal stikke seg frem vil kunne være beskjedne i denne øvelsen. De kan synes det er vanskelig å få fokus på seg selv. Erfaringer med denne øvelsen har vist at de fra slike kulturer ofte sier samme drømmer som sidemannen eller det førstemann sa. 15

16 GAP-ANALYSE Tema Læringsmål/hensikt Tidsbruk Utstyr Type øvelse Les mer /til inspirasjon GAP-analyse Kartlegge kompetanse og mangel på kompetanse for ønsket yrke 1 time Skjema for GAP-analyse Individuelt Kapittel 7 i «Karrierevalg. Teorier om valg og valgprosesser» av Lisbeth Højdal og Lene Poulsen. SØT-modellen beskrevet i «Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak» av Marit Hartviksen og Kjartan Skovly. 16 Beskrivelse av øvelsen Hvem egner øvelsen seg for? Denne øvelsen fordrer at deltagerne kan skrive, og egner seg best for de som har yrkeserfaring. Den bør også gjøres som en øvelse litt sent i programmet, hvor deltageren har jobbet med å utforske sine interesser, egenskaper og vet noe om mulighetene i Norge. Forklar hensikten med dagens opplegg Det er viktig at deltager får kartlagt hva de har av medbrakt kompetanse, slik at det ikke drukner i alle kompetansekrav en har til ulike stillinger. Det er også en realitetsorientering å få kunnskap om kompetansekrav til yrker en ønsker seg. Øvelsen er et godt forarbeid for å lage handlingsplan. Snakk om kompetanse og kompetansekrav Snakk om ulike kompetansekrav for stillinger, og at dette er ulikt fra land til land. Forklar hva kompetanse er: Ferdigheter Egenskaper Kunnskap Holdninger Vis til eksempler Finn eksempler fra nav.no på jobbannonser og hvilke kompetansekrav som står til ulike ledige stillinger. En kan da forklare om nav.no, og publisering av ledige stillinger. En kan da også få litt oversikt over hvilke stillinger som er ledige lokalt. Bruk også utdanning.no for å se eksempler på yrker og kompetansekrav. GAP-analyse Del ut skjemaet GAP-analyse. Her kan en bytte ut bildene om en ønsker det. Alternativt tar en skjema uten bilder, eller at de kan tegne selv. Sitt en og en Skriv på høyre side av skjemaet hvilket yrke ønsker de i Norge? NB: Lag ett skjema per yrkesønske. Skriv ved alle + tegnene hva de har av kompetanse til dette yrket fra før av: Ta gjerne med begrepene: ferdigheter, egenskaper, kunnskap og holdninger en trenger til dette yrket som en har.

17 Skriv ved alle tegnene hva de mangler av kompetanse? Her må veileder gå rundt og hjelpe til. Hva er utdanningskrav for dette yrket mm? Her er det viktig at veileder er aktiv og får snakket med alle deltagerne, slik at det ikke blir feil og misforståelser på hva som er kompetansekrav til stillinger. Disse skjemaene er gode utgangspunkt for å lage handlingsplaner. Veileder kan ta kopi, og bruke dette som grunnlag for en individuell veiledning i etterkant, hvor målet er å lage handlingsplan. Skjemaet: Variasjonsmuligheter: Deltagere kan sitte to og to og intervjue hverandre. De kan da få noen spørsmål på forhånd som de skal spørre hverandre om. Eks: Hvilke oppgaver gjør man i dette yrker? Hvilke av disse oppgavene har du erfaring med? Hvilke av disse oppgavene tenker du at du er god i? Hvilke av disse oppgavene synes du er interessante? Hvilken utdanning trenger man for å få dette yrket? Hva mangler du av kurs eller utdanning for å få denne jobben? Mm. Vær oppmerksom på: Alle bør få skrevet noe på +-siden av skjemaet for ikke å bli motløse over manglende kompetanse. Veileder bør derfor være oppmerksom på å se at alle deltagere finner noe de har av kompetanse for ønsket yrke. 17

18 GIV- GOD I- INTERESSERT I- VERDIENE MINE Tema Læringsmål/h ensikt Tidsbruk Utstyr Presentere seg selv Forberedelse for å skrive CV, søknad og jobbintervju. Refleksjon over egen kompetanse, interesser og verdier. 1-2 timer, avhengig av hvor stor gruppa er. GIV-skjemaet fra boka «Jobbsøkerkoden». Limstifter Sakser Mange bilder av jobbsituasjoner og fritidsaktiviteter fra aviser eller blader. Bruk gjerne interessekort og yrkeskort fra Veiledningssentrene i Akershus. Link til bildene: ere%20og%20l%e6rere/ Type øvelse Les mer /til inspirasjon Individuelle oppgave med presentasjon for gruppa Jobbsøkerkoden av Sverre Haugen og Olav Schewe. Beskrivelse av øvelsen Del ut GIV-skjemaet til alle i gruppa, og forklarte begrepene. Det er kun et enkelt skjema med en kolonne for God i, en for Interessert i og en for Verdier. Spesielt viktig å få forklart begrepet verdier godt, og sjekk ut om de har forstått det. Beskrivelse for bruk av skjemaet finner en i boka «Jobbsøkerkoden». Legg mange bilder av ulike yrker og interesser fra kopier, aviser og blader på et bord. I stedet for at de skal skrive i GIV-skjemaet, skal de finne bilder som representerte det de tenker de er gode i, interessert i og sine verdier. De skal klippe dette ut og lime inn i skjemaet. Etter at skjemaet er fullt av bilder, skal de presenterte sin plakat for hele gruppe. Oppfordre gjerne deltageren til å presentere seg på norsk. Erfaringsmessig er det flere som klarer det når de har bilder å vise til. 18

19 God i Interessert i Verdiene mine Variasjonsmuligheter: Denne oppgaven kan gjøres skriftlig uten å klippe og lime inn bilder. Vær oppmerksom på: I noen kulturer er det fremmet å stille seg foran en gruppe og prate om seg selv. Det kan oppleves som skryt å gjøre denne oppgaven, og noen vil å utfordringer med å gjøre det. Dette bør snakkes om innledningsvis, om hvordan jobbsøkerprosessen er i Norge og at en trenger trening i å presentere seg selv før en er aktiv jobbsøker. En kan få frem kulturforskjellene rundt jobbsøkerprosessen i deres hjemland og Norge. 19

20 LIVSLINJE Tema Læringsmål/hensikt Tidsbruk Utstyr Type øvelse Les mer /til inspirasjon Historien om meg selv Konstruere historien om meg selv og se dette i lys av Riasecbeskrivelsene. Finne mine verdier og interesser. Kartlegging Ca. en time Ark og penn, eventuelt fargeblyanter. Individuell eller i plenum Om narrative metode: Career Counseling: A Narrative Approach av Larry Cochran. Om Riasec: John Hollands kodesystem Riasec. Beskrevet i boka «Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv» kapittel 4 av Arne Svendsrud. Beskrivelse av øvelsen For å vite hvor en skal, må en vite hvor en kommer fra. Denne øvelsen kan gjøres individuelt eller i plenum. Vi har brukt denne øvelsen primært i individuell veiledning, men har også noen ganger brukt den i plenum. En skal i denne øvelsen kun kartlegge typiske CV-temaer, og ikke mer private emner. Individuelt: Individuelt brukes den ofte som et bli-kjent-verktøy. Brukes i samtaler om personenes livshistorie ved å tegne en livslinje, og utforsker historier underveis som de forteller. Detter er visualisering som er bedre for mange enn å bare bruke skriftspråket/ord. Målet er de får satt sine ord på sin historie, se kronologi, mønster, og få oversikt. 20

21 Bruke årstall er også fint, for å tidfeste. Det å skrive alder kan også være fint. En kan gjerne tegne symboler underveis som beskriver hendelser i livet. Spør også om hva de ønsker å drive på med her og nå og hva de ønsker for fremtiden. Vi har erfart at denne metoden gir en mye bedre flyt og åpenhet i samtalen framfor å sitte å intervjue med en skjema foran seg. Variasjonsmuligheter: Denne øvelsen kan også gjøres i plenum, men da må en avtale på forhånd med en lærer/kollega om å være med på dette. Alternativt kan en bruke seg selv. Hensikten med å gjøre det i plenum er å vise det som eksempel og sammen kunne drøfte ulike elementer som dukker opp. En leder øvelsen ved å intervjue og tegne og skrive det personen forteller. En spør underveis hva han likte av oppgaver og hva han ikke likte. Hva var du god i? Etter at livslinjen er tegnet, kan en se etter Riasec-koder i det personen har fortalt. Dette gjøres i plenum, slik at resten av gruppa aktiviseres ved å finne aktuelle kategoribeskrivelser. Sjekk hele tiden ut om personen som delte sin historie kjenner seg igjen i beskrivelsene. Vær oppmerksom på: En må være var over at folk har historier som er vanskelige og historier som ikke de vil dele. En må derfor innledningsvis si hva en skal kartlegge og at de kun forteller det de synes er greit å dele. Dersom en gjør denne øvelsen i plenum, må en være ekstra påpasselig på å forklare hva som skal kartlegges og hva en ikke skal dele. En bør gjennomføre øvelsen med personen på forhånd, slik at han er forberedt på hva han skal dele. 21

22 PÅ LINJE Tema Selvinnsikt og valg. Læringsmål/hensikt Tidsbruk Utstyr Type øvelse Karriereferdigheter: en øvelse i å utforske kunnskap om meg selv. Det er også en øvelse hvor en må ta valg, og dermed gir trening i å måtte bestemme seg for noe. Mål: Få trening i å ta valg og økt selvinnsikt. Alt ettersom hvilke spørsmål en stiller vil en kunne utforske ulike sider ved seg selv. Bruke noen av temaer fra interessekategoriene til Riasec. Tverrfaglig relevans: Norsk. Ordforråd, trening i å intervjues. Ca. 30 minutter Ark med spørsmål Man trenger et rom med litt god plass Gruppeaktivitet. Les mer /til inspirasjon John Hollands kodesystem Riasec. Beskrevet i boka «Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv» kapittel 4 av Arne Svendsrud. Om karrierekompetanse, artikkelen «Karrierekompetanse (CMS): en introduksjon» av Erik Hagaseth Haug.: Beskrivelse av øvelsen Alle står på rad bak hverandre og ser fram mot instruktøren m. tolk. De får beskjed om at vi skal ha en oppgave hvor de får trening i å ta valg. Instruktør skal lese opp valg mellom to ulike alternativer, og de må velge den som passer dem best. Ikke lov å være nøytral, de må velge ett av alternativene selv om ingen passer 100%. De får instruks som å gå enten ett skritt til høyre dersom svaret til høyre passer dem best eller ett skritt til venstre dersom dette svaret passer best. Lag en liste med spørsmål på forhånd tilpasset målgruppen. Start med noen enkle nøytrale spørsmål. Eksempler kan være: 22

23 Venstre Spørsmål Høyre Sjokolade Hva liker du best av sjokolade og Peanøtter peanøtter? Stå opp tidlig Liker du best å stå opp tidlig eller Legge seg sent legge deg sent? Jobbe ute Vil du helst jobbe ute eller inne? Jobbe inne Male kunst Vil du male kunst eller male hus Male hus utvendig Jobbe Vil du neste år jobbe eller studere Studere Lytte Vil du helt lytte eller prate Prate Mennesker Vil du jobbe med mennesker eller med maskiner og verktøy Maskiner og verktøy Underveis intervjuer du noen av deltagerne hvorfor de valgte det de gjorde, og be dem komme med noen eksempler. En kan gjerne starte korte samtaler om hvert tema. De som prater mye, kan de bli mer bevisst å lytte mer? De tause, er det situasjoner de kan ta mer ansvar for å prate? Samtalene kan også knyttes opp mot ulike yrker. Er du nattemenneske, hvilke yrker kan passe deg bra? På linje før valget De har valgt side 23

24 Variasjonsmuligheter: En kan bruke kategoribeskrivelsene fra Riasec, og sette beskrivelser opp mot hverandre. En kan samtale i etterkant om hvordan de tok valgene? Magefølelse, påvirket av de andre i gruppa eller rask refleksjon? Skulle de ønsket bedre tid til å ta valgene? Hva ville de trengt for å bli mer sikre på sine valg? En kan også bruke øvelsen til å belyse kulturforskjeller. Spørsmål som: hvem bestemmer hva barna skal studere- dem selv eller foreldrene,- kan gi spennende samtaler. Vær oppmerksom på: I enkelte kulturer er det problematisk å vise hva en mener om ting. En bør derfor være varsom med hvilke spørsmål en stiller, og ikke stille spørsmål som utfordrer deltagerne til å mene noe om en sak. 24

25 - HVOR GAMMEL ER SONJA? Tema Læringsmål/hensikt Tidsbruk Utstyr Type øvelse Les mer /til inspirasjon Voksenopplæring Holdningsarbeid for voksne og utdanning 20 min Gule lapper og penner Individuell og i plenum Krever at en av kursholderne studerer ved siden av jobben, eller har nylig studert. Beskrivelse av øvelsen Alle får utdelt en gul lapp hver samt penn. En av kursholderne (eks. Sonja) som også studere eller har nylig studert stiller seg frem. Alle skal skrive på lappen sin hvor gammel de tror kursholderen er og holde lappen opp. Den som har gjettet nærmest Sonjas alder vinner :D. Etter at en vinner er kåret forklarer en hensikten med konkurransen. Sonja forteller litt om seg selv. Hun er 50 år og studerer ved siden av jobben. Temaer en kan snakke om i plenum er: - Kvinner i Norge jobber - Det er vanlig å studere flere ganger i livet - Behovet for livslang læring - Norge er et kunnskapssamfunn,- vi satser mindre på produksjon. - Det legges til rette for at voksne skal ta utdanning samtidig med at de jobber. Snakk om nettstudier, kveldsstudier. - Lånekassen. Variasjonsmuligheter: Vær oppmerksom på: Sonja kan bli skuffet om alle tror hun er eldre enn hun er :D 25

26 FLEIP ELLER FAKTA Tema Bli kjent Læringsmål/hensikt Tidsbruk Utstyr - Type øvelse Ta selvstendige valg Bygge relasjoner Øve seg i å snakke i en forsamling. 20 min, avhengig av hvor mange det er i gruppa. Individuell refleksjon og samtale i plenum Les mer /til inspirasjon «Innføringsbok i muntlig fortellerkunst» av Heidi Dahlsveen. Beskrivelse av øvelsen Dette er en øvelse for å bli kjent. Forklar at alle skal fortelle en ting om seg selv som er sant og en ting som ikke er sant. Etterpå skal gruppa gjette hvilken som er sann. Dersom du tror det er påstand en, skal du holde en finger opp i været, og om du tror påstand to er sann, skal du holde to fingre opp i været. Gi eksempel om deg seg, og bruk gjerne temaer som kan gi økt kulturforståelse. Eksempel. Påstand 1: Jeg er en dame på 45 år som har jobbet i 20 år, har to barn, to katter, har vært på TV og elsker kaker. Påstand 2: Jeg er en dame på 36 år, har 4 barn som er 1 år, 2 år, 3 år og 4 år, har hoppet fallskjerm og elsker spenning. Alle må gjette, og du forteller hvilken som er sann. Variasjonsmuligheter: En kan gjerne også snakke om hva som ikke stemmer i den påstanden som er feil, eks. jeg har høydeskrekk og skal aldri hoppe fallskjerm. Eller utfordre deltagerne til å fortelle litt mer rundt den påstanden som var riktig: - Har du vært på TV,- fortell. - Har du bilde av kattene dine? Vær oppmerksom på: Noen vil trolig se på de andre før de tør å gjette. I en bli-kjent-øvelse er det greit, men om en gjør dette i en gruppe som kjenner hverandre, kan en ta dette opp som tema og oppfordre til å ta selvstendige valg. 26

27 JA-NEI-VET IKKE Tema Læringsmål/hensikt Tidsbruk Utstyr Type øvelse Les mer /til inspirasjon Overgangsfaser Ta selvstendige valg Refleksjon over ny livssituasjon 20 min, avhengig av hvor mange det er i gruppa. Tre ark, hvor det står: Ja på ett ark (eller smilefjes) Nei på ett ark (eller surt fjes)? (spørsmålstegn) på ett ark Individuell refleksjon og samtale i plenum «Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning» av E. H. Haug, kapittel 3. Beskrivelse av øvelsen Forklar at dere er i en stor overgangsfase. Mange har studert, jobbet og hatt oppgaver som har gitt dere mye kompetanse. I Norge er det kanskje litt andre muligheter og krav i arbeidsmarkedet enn hjemlandet deres. Noen vil oppleve at det er vanskelig å få jobb men akkurat det du jobbet med i hjemlandet, mens andre gleder seg til studiemuligheter dere ikke har hatt i hjemlandet. Dere skal nå få et spørsmål, og dere må velge om dere tenker at svare på det er Ja, Nei eller Jeg vet ikke. Still dere på den lappen som er ditt svar. Ark med Ja, Nei og? ligger med god avstand på gulvet. Intervju et par av deltagerne og utforsk hvorfor de stilte seg der de gjorde. En kan også fortelle litt om mulighetene i Norge på det deltageren ønsker seg. Vi har brukt følgende spørsmål: Vil du jobbe med det samme, studere det samme eller drive med det samme som du gjorde i hjemlandet? Vil du studere i Norge Variasjonsmuligheter: Her er det et hav av spørsmål en kan bruke Vær oppmerksom på: Noen synes det er utfordrende å ta selvstendige valg og at valget synliggjøres. 27

28 LITTERATURLISTE Cochran, L. (1997). Career Counseling: A Narrative Approach. California: Sage Publications. Dahlsveen, H. (2008). Innføringsbok i muntlig fortellerkunst. Oslo: Universitetsforlaget. Halvorden, G. H. (2009). Anerkjennelsens betydning for hjelpende relasjon: om selvforståelse og andreforståelse. Klinisk Sygepleie 04/2009. Hartviksen, M. & Kversøy, K.S (2008). Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget. Haug, E. H. (2015). Karrierekompetanse (CMS): en introduksjon. Lastet ned mai fra: Haug, E. H. (2018). Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning. Bergen: Fagbokforlaget. Haugen, S. & Schewe, O (2016). Jobbsøkerkoden- Slik får du jobben. Oslo: Universitetsforlaget. Højdal, L. & Poulsen, L. (2007). Karrierevalg. Teorier om valg og valgprosesser. Fredensborg: Studie og Erhverv. Meld. St 30 ( ). Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Sharf, R. S. (2010). Applying career development theory to counseling. 5. Utg. Brook/Cole, Cengage Learning. Slåtto, A. V. (2016). Hva skal jeg bli- du bestemmer?. Lastet ned mai 2018 fra: Svendsrud, A. (2015). Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. 28