Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering: - «Nesfjella til sentrum» - Fremtidig renseanlegg Sakskart Side Saker til behandling 12/18 17/ /1 og 99/5, Mjølid - deling av eiendom 3 13/18 17/ Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Nes kommune 5 14/18 18/ Plan for utskiftning og rehabilitering av ledningsnett 7 15/18 17/ Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell 10 16/18 16/ Detaljreguleringsplan Tverrlie 7-2. gangs behandling og egengodkjenning 17/18 18/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond til ombygging av låve - Halgrim Syversrud 18/18 18/ Kontrollutvalgets behandling av årsmelding 2017 for Kontrollutvalget i Nes /18 18/ Utredning av regional fjellhall - bestilling fra kommunestyret 30 Referatsaker 15/18 16/ Protokoll etter møte i Kontrollutvalget side 1 av 33

2 16/18 16/ Referat fra møte i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne torsdag /18 16/ Referat årsmøte i Nesbyen Frivilligsentral /18 15/ Referat fra møte i Eldrerådet mandag på Elverhøy helsetun. 33 Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 2 av 33

3 Saker til behandling 12/18 96/1 og 99/5, Mjølid - deling av eiendom Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 2 Kommunestyret /18 96/1 OG 99/5, MJØLID - DELING AV EIENDOM Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Saksfremlegg utarbeidet av Ål kommune deres ref. 17/ Nes kommune Deling 96/1 og 99/5 Vedlegg Nes kommune Deling 96/1 og 99/5 Kart Dokument i saken: Saksopplysninger: Nes kommune mottok henvendelser om deling av landbrukseiendommen Mjølid, gbnr. 96/1 og 99/5. Rådmannen tok kontakt med Ål kommune om behandling av saken, ettersom daværende kommunalsjef Teknisk, Svein Magne Bråten Juvhaugen, var interessent i eiendommen ble det avholdt møte med grunneiere og deres representant. Ål kommune har vært kontaktpersoner for saken og har vurdert den etter jordlovens bestemmelser. Deres behandling ligger vedlagt og det henvises til denne i sin helhet. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i 1 og 12 i Jordloven innvilger teknisk utvalg søknad om deling av landbrukseiendommen 96/1 og 99/5 på tre vilkår: Som vilkår 1 setter teknisk utvalg at den ene teigen på 96/1 på 14,2 daa fulldyrket jord skal selges til naboeiendommen 97/1. Løsningen er ellers helt lik søkernes forslag til deling. side 3 av 33

4 Begrunnelse for dette alternativet er at det er en bedre driftsmessig løsning enn søkers forslag fordi avstanden fra gårdstunet på 96/1 og til den tilgrensende eiendommen 97/1 er kortere enn avstanden fra eiendommen Juvhaugen og til gårdstunet på 96/1, og fordi denne løsningen har færre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området enn den driftsmessige løsningen søkerne har kommet frem til. Det legges også vekt på å sikre og samle ressursene for å oppnå rasjonell drift. Som vilkår 2 setter teknisk utvalg at alle rettigheter skal legges til landbrukseiendommene som skal overta tilleggsarealet og at Øvre Buskerud Jordskifterett skal måle opp eiendommene, fastsette grensene og fordele eiendommenes ulike rettigheter. Som vilkår 3 setter teknisk utvalg at Øvre Buskerud Jordskifterett også må avklare grensene for sirkeltomtene 96/16 og 96/26. Delingsløyvet gjelder i tre år og bortfaller dersom delingen ikke er gjennomført i løpet av tre år. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 14/18 Vedtak Saken fremmes for behandling i Kommunestyret. side 4 av 33

5 13/18 Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Nes kommune Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Marie Lovise Valdresbråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 2 Kommunestyret /18 STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP NES KOMMUNE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: -KS Administrative bestemmelser Standard abonnementsvilkår for vann og avløp -KS Tekniske bestemmelser- Standard abonnementsvilkår for vann og avløp (kan ikke distribueres elektronisk grunnet åndsverkloven, eksemplar til utlån finnes hos servicetorget) Reglement for privat avløp til Nes kommunes offentlige kloakkledninger Reglement for tilknytning til Nesbyen vannverk Saksopplysninger: De gjeldene abonnementsvilkår for abonnementer tilknyttet kommunalt vann og avløp ble vedtatt i 1968 for avløp og 1969 for vann. I praksis blir abonnementsvilkårene ikke fulgt opp fra Nes kommune da det gjeldene regelverket i for stor grad er utdatert. Formålet med abonnementsvilkår er å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og abonnentene samt å sikre betryggende utførelse av sanitærinstallasjoner og private vann og avløpsanlegg. Vilkårene relaterer seg til den enkelte abonnent og gir vilkår og krav for tilknytning til det kommunale vann- og avløpsnettet. Abonnementsvilkår blir ikke gitt som en forskrift da det ikke en noen lovhjemmel for å kunne gjøre dette, men fraværet av reell valgmulighet både med hensyn til om man skal knytte seg til et avløpsanlegg, hvilket anlegg man skal knytte seg til og vilkårene for tilknytning, medfører at reglementet for sanitæranlegg reelt sett har mer karakter av forskrift enn av avtale. Kommunens Sentralforbund (KS) har utarbeidet standard abonnementsvilkår for vann og avløp hvor bestemmelsene er utarbeidet av en juridisk og rørfaglig arbeidsgruppe. Standard bestemmelsene er delt i to, de administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessige forhold, mens de tekniske bestemmelsene fastlegger krav til teknisk utførelse. Bestemmelsene gis i hovedsak av kommunen som eier av hovedanleggene og leverandør av tjenestene innenfor vann og avløp. En del bestemmelser er i tillegg direkte eller indirekte hjemlet i lover og forskrifter, som plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift. side 5 av 33

6 De administrative bestemmelsene er gjort fritt tilgjengelige i en elektronisk utgave, mens de tekniske bestemmelsene må kjøpes fra kommuneforlaget. Link til administrative bestemmelser kan gjøres tilgjengelig på Nes kommune sine nettsider. De tekniske bestemmelsene kan gjøres tilgjengelige på biblioteker for abonnentene mens VA-faglige entreprenører anbefales å skaffe seg sin egen utgave av bestemmelsene. Vurdering: Nes kommune har den siste tiden og vil i tiden fremover satset stort på vann og avløp da det er ansett for å være et viktig samfunnsoppgave som kommunen vil forlate godt. Så store summer som legges i dette arbeidet taler i seg selv for det er viktig med et juridisk sikkerhetsnett i bunnen av disse investeringene. Administrasjonen ser ikke behovet for å lage egne abonnentsvilkår for Nes kommune. Abonnementsvilkårene utarbeidet av KS dekker det som er nødvendig for oss. Ved å innføre standard abonnementsvilkår for vann og avløp vil man skaper trygghet for at alle tekniske og juridiske forhold blir godt ivaretatt for både abonnentene og kommunen. I tillegg bidrar abonnementsvilkårene til forutsigbare, forståelige og klare grensesnitt mellom kommunen og abonnenten. Et lettfattelig og klart regelverk kan brukes for å sikre at de store planlagte investeringene fremover på offentlig ledningsnett også blir fulgt opp på private deler av nettet, slik at vi sammen kan nå en målsetning om lavere inn- og ut-lekkasje på ledningsnettet. Rådmannens innstilling: Nes kommunestyre vedtar at standard abonnementsvilkår for vann og avløp av 2017, administrative og tekniske bestemmelser gjøres gjeldende for Nes kommune. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 19/18 Innstilling Nes kommunestyre vedtar at standard abonnementsvilkår for vann og avløp av 2017, administrative og tekniske bestemmelser gjøres gjeldende for Nes kommune side 6 av 33

7 14/18 Plan for utskiftning og rehabilitering av ledningsnett Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Jon Bolstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 2 Formannskapet /18 3 Kommunestyret /18 PLAN FOR UTSKIFTNING OG REHABILITERING AV LEDNINGSNETT Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: Prioriteringsliste for utskifting/rehabilitering av VA-ledningsnett, Dokument i saken: Rehabiliteringsplan for vann/avløp, Aquapartner, Framtidig avløpskapasitet fra området Natten og Tverrlie, COWI, Saksopplysninger: Nes kommune ble i 2013 pålagt av Mattilsynet å ha en plan for sanering av vannledninger, grunnet vannkvalitet og tilstrekkelige vannmengder. I en slik saneringsplan er det naturlig å også prioritere utskifting/rehabilitering av det eldste avløpsnettet som også er i dårlig forfatning. Saneringsplanen skal ifølge den kommunale planstrategien nå revideres. I Norsk vanns rapport 223/2017 «Finansieringsbehov i vannbransjen », drøftes behovet for oppgradering og tilpasning av vann- og avløpsnett (VA-nett) på landsbasis. Store deler av VAnettet i landet er i dårlig forfatning, og det er et etterslep i utskiftingstakten. Det er estimert en totalkostnad på utskiftningen av VA-nettet i Norge på 179,2 mrd. NOK frem til 2040, fordelt 56 % for vannledninger og 44 % for avløpsledninger. En del av dette bildet har bidrag fra Nes kommune, der det er behov for utskiftning av ca. 12 km rørlengde ledningsnett på Nesbyen, fordelt på 46 % for vann, 42 % for spillvann og 13 % for overvann. Effektiv lengde på total ledningstrase ca. 6,6 km. Konsulentfirmaet Aquapartner har laget et kostnadsestimat, og har i samråd med Nes kommune satt opp et forslag til rehabiliterings-plan. Fokus for prioriteringen er vannkvalitet, avløpsledninger med fare for driftsstopp og problempunkter som blant annet binder opp driftspersonell. Det er også i samråd med andre fagfelt definert samfunnsnyttige aspekter, der flere prosjekttyper kan samkjøres under VA-prosjekter. COWI har utført forprosjektering av den kommunale avløpsledningen i Natten/Tverrlie som skal skiftes og oppdimensjoneres grunnet underkapasitet. Det nye anlegget skal være fritt for innlekkasjer side 7 av 33

8 av fremmedvann og kunne håndtere en situasjon med totalt hytter i fjellet. I den sammenheng planlegges det en ledning fra Natten ned til det kommende nye renseanlegget på Grasdokk. Dette utgjør en ledningslengde for rehabilitering på ca. 4,3 km, og en ny ledning på ca. 6 km. Det er for tiden et stort nasjonalt og internasjonalt fokus på overvannshåndtering, der økt hyppighet av ekstremvær og økt gjentetning av flater fører til et stadig større behov for overvannssystemer. Overvannsledninger på aktuelle ledningstraseer er også inkludert i saneringsplanen. Kostnader til overvannsledninger må dekkes av kommunens midler, da de ikke er en del av selvkostregnskapet for vann og spillvann. Disse kostnadene må finansieres gjennom driftsbudsjettet. Forhold til overordnet plan: Nes kommune har ingen hovedplan vann og avløp. Miljøkonsekvenser: Rehabilitering av spillvannsnettet vil føre til et tettere nett som vil forurense mindre spillvann ut i tørrværsperioder, og slippe mindre fremmedvann inn på nettet i perioder med mye vann i terreng og grunn. Kapasiteten på Nesbyen renseanlegg vil med dette effektiviseres, da med lavere fremmedvannandel. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Rehabilitering av ledningsnett for vann vil gi en sikrere forsyning med færre lekkasjer, større sikkerhet mot innsug av forurenset vann og minimalisere rustdannelse og avleiringer i nettet. Vannkvaliteten vil øke, og dimensjonering av vannledninger gjøres for å kunne levere tilstrekkelig vannmengder ved en brannsituasjon. Økonomiske konsekvenser: For planen for rehabiliteringen av vann- og spillvannsnettet i Nes er det tatt utgangspunkt i at kommunen har økonomisk løfteevne, da disse investeringene dekkes innenfor selvkostprinsippet. Det vil si at årets utgifter vil fordeles på alle som er tilknyttet vann- og spillvannsnettet i Nes kommune gjennom kommende års gebyrer. Det sentrale for utførelsen av prosjektene/investeringene i rehabiliteringsplanen, er at disse ferdigstilles/termineres i inneværende år, slik at gebyrene for neste år kan justeres og det lånefinansierte beløpet inngår i det kommende års gebyrer. Det er viktig å merke seg at i anleggsprosjektene er det en stor post med rigg og drift. Ved å gjennomføre større prosjekter vil kommunen unngå å få denne utgiften flere ganger, samtidig som kommunen får en stordriftsfordel. Store entreprenører er mer forutsigbare, noe som medfører en lavere risiko for kommunen. Vurdering: Med bakgrunn i rapporten fra Aquapartner er det laget en prioritetsliste over utskifting av vann-, spillvann- og overvannsledninger på Nesbyen. Det er behov for utskifting av ledningsnett innenfor mesteparten av forsyningsområdet på Nesbyen, der det er gjort en prioritet i listen etter vannkvalitet, spillvannsledninger med fare for driftsstopp og problempunkter som binder opp driftspersonell. Ledninger som defineres som utskiftningsklare for vann og spillvann er i materialene støpejern, galvanisert metall, asbestsement eller betong. side 8 av 33

9 Det har frem til nå vært relativt få vannlekkasjer som følge av brudd på hovedledninger for vann; ingen ledningstyper eller aldersperioder har skilt seg spesielt ut. Hovedutfordringene for lekkasjer og oppstuvninger for spillvannsledninger er inntrengninger av røtter og forskyvninger av rørdeler, noe som skjer hyppigest for betongrør. De fleste lekkasjer har vært i tilknytning til stikkledninger. I forbindelse med rehabilitering av hovednettet vil tilkoblingspunkter legges i kum for å få kontroll og bli kvitt denne type lekkasjer. Dette behandles i en egen sak om felles VA-norm i Hallingdal. Rehabiliteringen av spillvannsledningen i fjellet, samt forlengingen av denne til det nye renseanlegget, tas med i rehabiliteringsplanen. Det er viktig å se dette prosjektet i sammenheng med utbyggingen av det nye renseanlegget, slik at tidsperiode og oppstart må tilpasses. Dette vil forskyve gjenstående rehabilitering av vann-, spillvann- og overvannsnettet på Nesbyen med ett år. Når ledningstraseene for vann- og spillvann rehabiliteres, er det naturlig å rehabilitere eller legge nye overvannsledninger ved behov. Kommunen observerer at mesteparten av eksisterende overvannsanlegg er underdimensjonert for dagens behov, da økt hyppighet av ekstremnedbør fører til større og mer intensive regnskyll. Denne investeringen må dekkes gjennom kommunens midler og finansieres gjennom driftsbudsjettet. Det er viktig å ta samfunnsansvaret og oppdimensjonere overvannssystemet, slik at det blir lagt til rette for færre ødeleggelser og mindre sjenanse for innbyggerne i Nes. For øvrig vil samkjøringer mellom andre prosjekter og VA-prosjekter vil utgjøre en stor gevinst for kommunen, som vil føre til optimalisert pengebruk, økt sikkerhet, tilrettelagt tilbud, økt trivsel og helse for innbyggerne i Nes. Vedlagt ligger en prioriteringsliste for en 7-årsperiode med estimerte kostnader. Prioritetslisten bør revideres ved behov for nye vurderinger og prioriteringer, slik den er revidert i denne saken. Rådmannens innstilling: Vedlagt prioriteringsliste for utskifting og rehabilitering av ledningsnett vedtas. Midler bevilges i forbindelse med behandling av budsjett/økonomiplan. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 18/18 Innstilling Vedlagt prioriteringsliste for utskifting og rehabilitering av ledningsnett vedtas. Midler bevilges i forbindelse med behandling av budsjett/økonomiplan. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 8/18 Vedtak Vedlagt prioriteringsliste for utskifting og rehabilitering av ledningsnett vedtas. Midler bevilges i forbindelse med behandling av budsjett/økonomiplan. side 9 av 33

10 15/18 Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /18 2 Kommunestyret /18 REGIONAL PLAN FOR NOREFJELL - REINSJØFJELL Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Planprogram for regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Dokument i saken: Kommuneplanutvalget, sak 19/17, Formannskapet, sak 68/17 Kommunestyret Div. dokumenter i h.h.t. saksarkiv. Saksopplysninger: Bakgrunn: Fylkestinget i Buskerud besluttet i Regional planstrategi å utarbeide en regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell. Bakgrunnen for beslutningen var et ønske om en slik plan fra kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget (sak 11/16). fylkestinget har forutsatt at også Nore og Uvdal og Nes skal være med i planprosessen. Fylkesutvalget i Buskerud vedtok i møte høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Planprogrammet ble endelig vedtatt i fylkestinget Formålet med regional plan for Norefjell Reinsjøfjell er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdene. Gjennom helhetlige vurderinger skal blant annet villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser søkes ivaretatt. Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell skal utarbeides i samarbeid med kommunene og andre viktige samfunnsaktører. Styringsgruppa består av ordførerne i de fem berørte kommunene, fylkesmannens v/ avdelingsleder for landbruk og miljø, et medlem av villreinnemda for Brattfjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell Reinsjøfjell og fylkesutvalgspolitiker Anne Sandum (leder av styringsgruppa. side 10 av 33

11 Det er opprettet en administrativ arbeidsgruppe med deltakere fra de samme instanser som styringsgruppa. Villreinstammen på Norefjell-Reinsjøfjell I 1953 ble det startet tamreindrift på Norefjell-Reinsjøfjell. Denne ble etterhvert avviklet og i 1992 godkjente Direktoratet for naturforvaltning (DN) etablering av Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde for en prøveperioden på 10 år og på «særlige vilkår». I 2002 ble søknad om fornyelse av de særlige vilkårene avslått av DN og området forvaltes på lik linje med andre villreinområder. Utredningsområde Utredningsområdet er fastsatt i planprogrammet. Sitat: Utredningsområdet er mer omfattende enn det som til slutt vil bli definert som plangrense og planområde. Dette for å sikre at all relevant kunnskap i og omkring planområdet, som kan ha betydning for utforming av planforslaget, blir innhentet og vurdert. Dette gjelder særlig eksisterende bebyggelse, ferdsel og villrein. Planprosess Planprosessen vil avgjøre hva som defineres som planområde. Et naturlig minimum vil være snaufjellsområdene på Norefjell og Reinsjøfjell. I følge planprogrammet skal det innen utgangen av mars 2018 gjennomføres lokale prosesser, der det er ønskelig at kommunene gir konkrete innspill til den regionale planen bl.a. på følgende områder: Planområdets avgrensning anbefaling mht. hvilke arealer den regionale planen bør dekke. Arealbruk: Forslag til grovmasket arealbruk i egen kommunen som sikrer bygdeutvikling samtidig som hensynet til villrein og miljø er godt integrert i vurderingene. Viktige vurderingstemaer: Utviklingsområder for reiseliv og/eller fritidsbebyggelse. Sammenhengende «grønne» områder som vurderes som vurderes som særlig viktige å beholde inngrepsfrie av hensyn til natur og friluftsliv. Utmarksnæringer (bla. Stølsdrift, beitebruk, jakt, fiske, utleie i LNF-områder). Hvor, i hvilken form og i hvilket omfang dette er aktuelt? Annen planlagt og ønsket arealbruk i egen kommune. Retningslinjer og bestemmelser: Vurdere forhold som etter kommunens vurdering bør vektlegges i retningslinjene for planområdet, samt vurdere om det er ønskelig å gi midlertidige regionale planbestemmelser. Mulighetene for regionale planbestemmelser etter plan- og bygningslovens 8-5 er relativt begrenset, men det kan evt. fastsette forbud mot særskilte bygge- og anleggstiltak for inntil 10 år. Veger: Avklare evt. lokale ønsker om å fastsette rammer for vinterbrøyta veger og evt. nye veger. Med bakgrunn i kommunenes innspill vil fylkeskommunen utarbeide en første skisse til et samlet og helhetlig plankart, samt utkast til en planrapport. Planforslag vil fortløpende drøftes i den administrative arbeidsgruppa og i styringsgruppa. Det vil bli gjennomført lokalpolitiske høringer høsten 2018 og en formell høringsprosess vinteren side 11 av 33

12 Nes kommunestyret fattet følgende vedtak ved behandling av forslag til planprogram sak 53/17: Rådmannen nedsetter snarest en ekspertgruppe/referansegruppe i Nes kommune bestående av representanter fra ulike interessegrupper og fagmiljøer som blir berørt av planen Rådmannens forslag til mandat for referansegruppen vedtas med følgende tillegg: Referansegruppen gir råd til den løpende politiske og administrative behandling av regional plan for Norefjell- Reinsjøfjell Nes kommune har frist ovenfor fylkeskommunen i Buskerud til utgangen av mars 2018 med å komme med innspill til planområdets avgrensning, herunder arealbruk, retningslinjer og bestemmelser, samt veger. Saken bes fremmet til endelig behandling i kommunestyrets møte i mars Nes kommune tar planprogrammet til orientering, og forbeholder seg retten til utdypende kommentarer innen utgangen av mars Kommunen har gjennomført et åpent informasjonsmøte for alle berørte parter lokalt der leder av styringsgruppa og fylkeskommunens prosjektleder innledet. 21 møtedeltakere fikk anledning til å stille spørsmål og komme med synspunkter på planarbeidet og lokale forhold og utfordringer. Lokale ressurspersoner, organisasjoner og andre som har interesser i planområdet er invitert til å være med i en lokal referansegruppe og kan gi råd til politisk og administrativ behandling av planen i hele planprosessen. Første møte i referansegruppa er Vurdering: Planområdets avgrensning: a. Norefjell- Reinsjøfjell villreinområde. I vedtektene for Norefjell-reinsjøfjell villreinområde er formålet: «å skape grunnlag for en god og enhetlig forvaltning av villreinstammen i området. Villreinen skal forvaltes som en del av fjellområdets samlede ressursgrunnlag.» Villreinområdet ble i prøveperioden fra 1992 avgrenset til areal over 1000 m.o.h. bl.a. med utgangspunkt i begrunnelsen fra grunneiere i møte : «Norefjell- Reinsjøfjellområdet er et stort, sentralt beliggende høgfjellsområde med betydelige utbyggingsinteresser. Ved å definere tellende areal fra og med 1000 m.o.h. vil man unngå konflikt mot utbyggingsinteresser i alt vesentlige. Ved ytterligere å fastsette tak for dyretallet påvirkes også reinenes bruk av de perifere og utenforliggende arealer.» Signaler fra grunneiere og villreininteresser i Nes er at en må holde fast på 1000-meterkoten som grense for tellende areal. Nes kommune har ikke på noe tidspunkt vært involvert i fastsettelsen av denne grensa. side 12 av 33

13 b. Villreinens leveområder Norsk villreinsenter har på oppdrag fra Miljødirektoratet utført en kartlegging av villreinens leveområde i Norefjell-Reinsjøfjell (NVS rapport 17/2016). Dette er et reint faglig arbeid der det ikke er gjort avklaringer mellom villreinens arealbehov og andre samfunnsinteresser m-kota sammenfaller ganske godt med reinens bruk av arealer i Nes, særlig i øst og nord-øst. I nord og vest (Liaset-området) strekker leveområdet seg noe lenger nord enn 1000 m-kota. Nes er først og fremst et viktig vinterbeiteområde for reinen. Vinterbeitene (lavmattene) finnes stort sett over 1100 moh. side 13 av 33

14 c. Forslag til kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Nes er inne i sluttfasen og forventes sluttbehandlet i Planen ligger ute til høring med frist I forslaget er det lagt inn en hensynssone villrein. Sonen er identisk med sonen for villreinens leveområde som er lagt fram av villreinsenteret (se pkt. b). Følgende bestemmelse er knyttet til hensynssonen: «Innenfor sonen tillates ikke tiltak og bygge- og anleggsvirksomhet som ikke hører til tradisjonell jord- og skogbruksdrift. Nye tiltak skal vurderes i forhold til hvilke konsekvenser tiltaket vil få for villrein. Alle tiltak innenfor villreinområdet skal sendes villreinnemda til uttalelse.» side 14 av 33

15 Rådmannens konklusjon, planområdets avgrensning: 1000-m-koten legges til grunn som grense for tellende areal og som grunnlag for forvaltning av villreinstammen i Nes kommune, jf. de avtaler som er gjort ved oppretting av Norefjell- Reinsjøfjell villreinområde. Planområdet for regionalplan for Norefjell-Reinsjøfjell skal ikke gå ut over grensene kommunen har lagt inn i forslag til kommuneplanens arealdel med hensynssone villrein. Det skal tas høyde for evt. endringer av hensynssonen ved sluttbehandling av planen i kommunen. Arealbruk Utviklingsområder for reiseliv og/eller fritidsbebyggelse. Nye utbyggingsområder går fram av forslag til kommuneplanens arealdel. Alle nye utbyggingsområder ligger utenfor kommunens forslag til planavgrensning med unntak av et område sør for Liaset og en mindre del av et utbyggingsområde på Fekjan. Fylkeskommunen har fått oversendt forslaget til kommuneplanens arealdel. Det er ikke eksisterende hytteområder/reguleringsplaner innfor kommunens foreslåtte planavgrensning med unntak av deler av reguleringsplanen for Børtnes-Ødegårdene. En forutsetter av regionalplan ikke får konsekvenser for allerede vedtatte reguleringsplaner. Sammenhengende «grønn» områder. I Nes er det meste av arealet over 1000 moh. et sammenhengende «grønt» område og en stor del av arealet ligger i INON-område (inngrepsfritt område). Utmarksnæringer. Det er innhenter statistikk over beitebruk og jakt innenfor utredningsområdet. Det er ikke tradisjonell stølsdrift med mjølkeproduksjon innenfor det foreslåtte planområdet. Kommersiell utleievirksomhet i større skala forekommer ikke innenfor foreslått planområde. Utleie av hytter/stølbuer forekommer i mindre skala. Hobbyfiske er en viktig og populær fritidsaktivitet. Salg av fiskekort gir viktige inntekter til fiskeforvaltning. Næringsfiske i større omfang forekommer ikke. Kommunen er opptatt av at muligheten for å drive og utvikle næring knytta til landbruket og gårdens ressurser innenfor planområdet ikke blir forringet gjennom en regional plan. Annen planlagt og ønsket arealbruk. Området er et populært og mye bruk område til friluftslivsaktiviteter sommer og vinter. Kart over viktige skiløyper og sommer turstier er sendt prosjektleder. Rådmannens konklusjon arealbruk: Forslag til kommuneplanens arealdel legges til grunn for arealbruken innenfor planområdet. En forutsetter av regionalplan ikke får konsekvenser for allerede vedtatte reguleringsplaner Kommunen er opptatt av at muligheten for å drive og utvikle næring knytta til landbruket og gårdens ressurser innenfor planområdet ikke blir forringet gjennom en regional plan. Det er viktig for kommunen at hensynet til friluftslivsinteressene må ivaretas i den regionale planen. Retningslinjer og bestemmelser. Det aller meste av kommunens forslag til planområde ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel, med tilhørende bestemmelser. Nes kommune ønsker ikke at det legges inn bestemmelser eller retningslinjer i regional plan som legger begrensninger på arealbruken ut over det som kommuneplanens arealdel tilsier. side 15 av 33

16 Rådmannens konklusjon retningslinjer og bestemmelser: Kommunen ønsker ikke at det legges inn bestemmelser eller retningslinjer i regional plan som legger begrensninger på arealbruken ut over det som kommuneplanens arealdel tilsier. Veger. Det er ikke gjennomfartsveger gjennom planområdet. En stølsveg går inn til Brynhildstjern. Denne er ikke vinterbrøytet. I følge forslag til kommuneplanens arealdel er det ikke aktuelt med nye veger inn i området. Rådmannens innstilling: Innspill fra Nes kommune til regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell: 1000-m-koten legges til grunn som grense for tellende areal og som grunnlag for forvaltning av villreinstammen i Nes kommune, jf. de avtaler som er gjort ved oppretting av Norefjell- Reinsjøfjell villreinområde. Planområdet for regionalplan for Norefjell-Reinsjøfjell skal ikke gå ut over grensene kommunen har lagt inn i forslag til kommuneplanens arealdel med hensynssone villrein. Det skal tas høyde for evt. endringer av hensynssonen ved sluttbehandling av planen i kommunen. Forslag til kommuneplanens arealdel legges til grunn for arealbruken innenfor planområdet. En forutsetter av regionalplan ikke får konsekvenser for allerede vedtatte reguleringsplaner Kommunen er opptatt av at muligheten for å drive og utvikle næring knytta til landbruket og gårdens ressurser innenfor planområdet, ikke blir forringet gjennom en regional plan. Det er viktig for kommunen at hensynet til friluftslivsinteressene ivaretas i den regionale planen. Kommunen ønsker ikke at det legges inn bestemmelser eller retningslinjer i regional plan som legger begrensninger på arealbruken ut over det som kommuneplanens arealdel tilsier. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 8/18 Vedtak Saken utsettes, og kommer opp til behandling i kommunestyrets møte i april. side 16 av 33

17 16/ Detaljreguleringsplan Tverrlie 7-2. gangs behandling og egengodkjenning Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 2 Kommunestyret / DETALJREGULERINGSPLAN TVERRLIE 7-2. GANGS BEHANDLING OG EGENGODKJENNING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 0616_ _Rp_Tverrlie7_Beskrivelse_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Tverrlie7_Bestemmelser_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Tverrlie7_plankart_2gangsbehandling_A0 0616_ _Rp_Tverrlie7_VAplan_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Tverrlie7_VAkart_2gangsbehandling_A0 0616_ _Rp_Tverrlie7_Ros_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Tverrlie7_merknader_1.høring Avklaringer vedrørende overvann Dokument i saken: Innsendt planforslag med tilhørende behandling Saksopplysninger: HR-Prosjekt AS har på vegne av Hans A. Tandberg fremlagt forslag til reguleringsplan for Tverrlie 7. Formålet med planen er å fortette eksisterende fritidsbebyggelse, samt tilrettelegge for ny fritidsbebyggelse og tilhørende infrastruktur i tråd med gjeldende kommunedelplan for Natten og Tverrlie (KDP N&T). Planområdet ligger øverst i Tverrlie, ca. 14 km fra Nesbyen sentrum, med adkomst fra FV 214 ved Grasdokk, videre langs Trondrudvegen. Deler av planområdet ligger innenfor gjeldende reguleringsplan for Tverrlie 4, godkjent (planid ). Resterende del av planområdet er del av KDP N&T, område F7A og F7B. Til sammen utgjør planforslaget 107 tomter for selveier, hvorav 24 innenfor er del av Tverrlie 4. Ny reguleringsplan erstatter Tverrlie 4 i sin helhet. Feltet skal tilknyttes offentlig avløpsanlegg og felles vannverk innen planområdet jfr. VA-plan. side 17 av 33

18 Planforslaget ble 1. gangs behandlet på delegert fullmakt den og lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill ble satt til Parallelt med regulering av området har grunneierne i Natten og Tverrlie igangsatt arbeid med prosjekt for ny vannforsyning. Det er i dag ikke kapasitet til å forsyne planlagt bebyggelse med tilstrekkelig drikke- og slokkevann i området. Det skulle etter planen foreligget en rapport og søknad om godkjenning til mattilsynet innen Kommunen eller mattilsynet har ikke mottatt rapport eller søknad pr Kommunen har hatt dialogmøte med grunneierne og mattilsynet for å få en prosess på avklaring av vannsituasjonen i området. I referat etter møte den om vannforsyning ved Tverrlie VA-drift AS skriver Mattilsynet at «frem til fellesvannverket er i drift gjelder en midlertidig vannforsyning for eiendommene i Tverrlie 7». I tillegg er kommunen i gang med planlegging og etablering av nytt renseanlegg i Grasdokk. Dette vil etter planen stå ferdig i løpet av Med nytt avløpsrenseanlegg vil det være kapasitet til å tilkoble alle planlagte tomter. Forhold til overordnet plan: Området omfattes i dag av kommunedelplan for Natten og Tverrlie og detaljreguleringsplan for Tverrlie 4. I kommunedelplan er området avsatt til fritidsbebyggelse med krav om reguleringsplan. Forslag til detaljreguleringsplan er i tråd med gjeldende kommunedelplan. Tverrlie 4 ligger innenfor foreslått planområde. Gjeldende plan i området vil innlemmes i ny plan, Tverrlie 7. Miljøkonsekvenser: Det vises til side 21 i planbeskrivelsen. Etter naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøvelse av offentlig myndighet. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Det er innhentet opplysninger fra diverse dataregistre og det henvises til planbeskrivelsens side 21. Det er ikke funnet artsforekomster innen planområdet som gir grunnlag for å iverksette særlige tiltak. Vegetasjonen i planområdet er alminnelig ut fra det vi finner i nærområdet. Med den kunnskap en, har foreligger det ikke grunn til å tro at det er spesielle eller verneverdige arter innenfor planområdet. For større beitedyr som elg, hjort og rådyr har en heller ikke registeringer som tilsier at området er spesielt viktig og det antas ikke at denne reguleringsplanen vil stenge igjen viktige trekkveger for disse artene. Det gjøres oppmerksom på at manglende funn ikke nødvendigvis betyr at det ikke finnes verdifulle forekomster innen planområdet, men det kan bety at området ikke er tilstrekkelig kartlagt i dag og at kunnskapsgrunnlaget ikke er bedre per i dag. 9 (føre-var-prinsippet) Det er per i dag ikke kjente forhold som antas å bli negativt påvirket av pågående reguleringsarbeid. Det er positivt for miljø og landskap å utnytte eksisterende byggeområder, fremfor å ta i bruk nye fjellområder til utbygging. Det er ikke vurdert at planforslaget vil utgjøre vesentlig skade på naturmangfoldet. side 18 av 33

19 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Utvidelse av eksisterende hyttefelt vurderes som liten trussel med små konsekvenser for biologisk mangfold. Det er bevart noe grønnstrukturer i området, merket som friluftsformål i plankart. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Det er ikke foreslått tiltak som vurderes til å ha vesentlige negative konsekvenser for naturmangfold, og prinsippet anses ikke som relevant for planen. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) I dette planarbeidet skal man benytte eksisterende veger i Tverrlie 4. Avløpet føres til kommunalt renseanlegg, og det vil ikke bli tillatt med annen type løsning. Videre er det lagt opp til at man skal ha en terrengtilpasset utbygging. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Fremkommelighet for utrykningskjøretøy anses som ivaretatt ved bruk av eksisterende og nytt vegnett. Avstanden fra Tverrlie til nærmeste påkoblingspunkt for kommunens brannbiler er stor. I forbindelse med realiseringen av detaljreguleringsplan for Nesbyen golf-og aktivitetspark II er det levert konsept for etablering av uttak av slokkevann. Avstanden til dette påfyllingspunktet er betydelig nærmere dagens punkt, som ligger ved Nesbyen brannstasjon. Økonomiske konsekvenser: Utbygging av hytteområder vil gi økt etterspørsel etter varer og tjenester. Dette anses som positivt for kommunen. Vurdering: I løpet har høringsperioden har det kommet flere innspill og merknader. Innspill er vurdert av forslagsstiller og kommunen. Ellers henvises det til innspill etter varsel om oppstart, som er behandlet og imøtekommet i planbeskrivelsens kap. 8. Buskerud fylkeskommune: I løpet av sommeren 2017 ble det foretatt arkeologiske registreringer i planområdet. Det ble ikke funnet automatisk fredede eller nyere tids kulturminner. Buskerud fylkeskommune har ingen merknader til planen. Statens vegvesen: Statens vegvesen forutsetter at de 83 foreslåtte tomtene inkluderes i tallgrunnlaget for analysen og har ellers ingen merknader til planen. Fylkesmannen i Buskerud: 1. Fylkesmannen bemerker at fortettingen vil utfordre hensyn til landskap, natur og grønnstruktur med omfattende terrenginngrep i det meste av planområdet. Planforslaget viser imidlertid større tomter fra 1,5 daa til 2,3 daa. Dette gir rom for å opparbeide tomtene med skjæringer og fyllinger som kan tilpasses naturen på stedet. Det gis planfaglige anbefalinger om at det utarbeides terrengprofiler av området som grunnlag for kommunens vurdering av planforslagets tomtegrenser. I oppfølgingen av kartlegging bør de bratteste partiene på tomtene sikres fra å bli bebygd ved bruk av byggegrenser. side 19 av 33

20 2. Tomtenes arrondering og bebyggelsens plassering bør vurderes for hele planområdet med bakgrunn i hensynene til landskap, natur- og grønnstruktur. Det vises til Den europeisk landskapskonvensjonen og veilederen fra Miljødepartementet om planlegging og fritidsbebyggelse, T-1450, der det går frem at nye hytter ikke bør plasseres i terreng brattere enn 1:4. Terreng mellom 1:4 og 1:6 bør bare bygges ut med bygninger som tar spesielle hensyn til terrengtilpassing. Vurdering av Fylkesmannens uttalelse 1. Forslagsstiller viser til bruk av helningskart som har blitt brukt aktivt i prosjekteringen av veger og plassering av tomter. Det er jobbet mye med plassering av tomtene for å oppnå best mulig tomtearronderinger. Som fylkesmannen påpeker i sin høringsuttalelse så er det lagt opp til forholdsvis store tomter i området som gir rom for å opparbeide tomtene med skjæringer og fyllinger som kan tilpasses naturen på stedet. Forslagsstiller mener det derfor er tilstrekkelig at terrengsnitt blir utarbeidet i forbindelse med byggesøknaden på den enkelte tomt, slik de foreslåtte bestemmelsene legger opp til, (jf. reguleringsbestemmelsene 2.3 Byggesøknad). Kommunens vurdering: Av hensyn til landskap og ivaretakelse av viktige landskapselementer foreslår administrasjonen at enkelte tomter innenfor planområdet gis utvidet byggegrense. Samtidig foreslås det å ta ut 4 tomter av samme hensyn. Administrasjonen tilstreber så lagt det er mulig å finne ny plassering til tomter, fremfor å ta dem ut av planforslaget. Planforslaget som foreligger har svært høy utnyttelse av aktuelle områder for tomter. Administrasjonen har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å flytte de 4 tomtene. I henhold til kommunedelplan for Natten og Tverrlie kap. 2.5, miljøkonsekvenser, skal åsprofiler, landskapssilhuetter og horisontlinjer bevares. Tomtegrense for tomtene H38-H45 er plassert på toppen av Ålsvasshaugan. Dette er en rygg som markerer toppen av Tverrlie. Bebyggelse på toppen av haugene vil få svært stor fjernvirkning fra omkringliggende fjell og topper. Av hensyn til fjernvirkning, natur og landskap bør tomtene tas ut av planforslaget. Sekundert vil en utvidet byggegrense bidra til å dempe fjernvirkningen. Ved å regulere en større byggegrense vil bebyggelsen flyttes litt lavere i terrenget. Administrasjonen foreslår at det legges inn 15 meter byggegrense på tomtene H For tomt H 38 settes byggegrense fra 10 til 15 meter. Selv om det foreslås 15 meter byggegrense for majoriteten av tomtene, vil det fortsatt tillatte byggeområde ha tilstrekkelig størrelse for plassering av bygningsmassen bestemmelsene gir rom for. Det å sette økt byggegrense i samsvar med kommunedelplanens bestemmelser forringer derfor ikke mulighetene for utbygging av aktuelle tomter og bidrar til at tomtene kan beholdes. Selv ved denne utvidede byggegrensen vil bebyggelsens takflater potensielt bli synlig over toppen, da mønehøyden for tomtene er satt til 6 meter. Det foreslår derfor at taktekke for bebyggelse på tomt H 38-H 45 skal bestå av torv. Tomtene H 54, H 64 og H 65 er plassert på en rygg/kolle med fjell i dagen. Platået er et naturlig mål for turer i nærområdet og et fint utsiktspunkt. Bebyggelse på disse tomtene vil ligge i silhuett og vil bli godt synlig fra omkringliggende områder. Innenfor planområde er det ikke avsatt areal til aktivitetsområde eller liknende. Planbeskrivelsen omtaler at det er store tomter og areal mellom tomtene som kan benyttes til aktiviteter. Dette er areal som av ulike side 20 av 33

21 årsaker ikke egner seg til fritidsbebyggelse (myr eller bratt). Administrasjonen foreslår derfor at tomtene tas ut og arealet tillegges friluftsformål. Figur 1: Ortofoto tomt H54, H64 og H65 Tomt H 20 og H 21 ligger er planlagt i et myrdrag. Administrasjonen foreslår derfor at Tomt H 21 tas ut av planforslaget, mens H 20 gis 10 meter byggegrense fra tomtegrensen i øst. Figur 2:AR5 med planforslag i bakgrunnen. side 21 av 33

22 2. Forslagsstiller henviser til kommunedelplan Natten og Tverrlie, der reguleringsbestemmelsene for bygging i bratt terreng er i tråd med kommunedelplanen. Kommunens vurdering: Utbyggingsområdet er i tråd med kommunedelplan, det samme gjelder for bygging i bratt terreng. Når det gjelder hensyn til kultur- og naturressurser, næringsmessig utnytting og friluftsliv legger kommunen vekt på nærhet til friluftsområder som et viktig moment i utbyggingen av hytteområder. Man ønsker med dette å øke tilgjengeligheten til friluftsområder, samtidig som kultur- og naturressurser blir ivaretatt. Ved å tillate utbygging i dette området vil man utvide et eksisterende hyttefelt, i tråd med kommunedelplan, fremfor å gjøre større inngrep i nye ubebygde områder. Samtidig er det lagt vekt på å ivareta mulighetene for friluftsliv ved å bevare grønnstruktur og tilrettelegge for utgangspunkt for turstier i området. Mattilsynet: Har ingen merknader til oversendte planer og kommer med følgende kommentar: Det er laget en oversiktlig og god VA-plan. Det bemerkes at det er viktig å komme tidlig i gang med prøveuttak fra borebrønnene, slik at behov for vannbehandling kan kartlegges og tekniske løsninger tilpasset råvannskvaliteten velges. Det er viktig at behandlingsanlegg, høydebasseng og ledningsnett utformes slik at det har kapasitet og dimensjonering til å forsyne både Tverrlie 7 og andre aktuelle områder det vil være ønskelig å forsyne som f. eks. Bøgaset. Behandlingsanlegget må utformes slik at råvann fra Ålsvatnet, ved en framtidig løsning, kan bli behandlet i anlegget og oppnå forskriftsmessig kvalitet. Jan Børre Øien: Hytteeier i planområdet har kommet med følgende merknader: 1. Bratt terreng. Flere av tomtene er plassert i terreng med helning større enn 1:4. Det stilles spørsmål om hva som menes med «spesielt tilpassede bygninger». Det bemerkes også at veg V6 passerer en skrent mellom H 25 og H 82 og at det er stort fall på tvers av vegens lengderetning. 2. Myrlendte områder. Fra tomt 20 til tomt H 83 er det myrlendt langs veg V5, samt tomtene 9, H 20 og H Fjell i dagen. Tomtene H 56 og H 64-H 69 ligger i et område med fjell i dagen og krokete furuer. Området er ikke egnet til utbygging. I sydkanten av denne fjellryggen går det en fjellskrent som ligger i nordre del av tomt H 63. Det går sti over tomt H Silhuettvirkninger. Tomterekken H 38-H 45 går helt til toppen av Ålsvasshaugan. Hvis skogen blir borte kan det bli silhuettvirkning. Noe vanskelig å vurdere terrengform og bratthet, da det ikke er 1m-koter i dette området. Vurdering av innspill fra Jan Børre Øien 1. Forslagsstiller henviser til gjeldende kommunedelplan for Natten og Tverrlie angående spesielt tilpassede bygg (For områder med større gjennomsnittlig bratthet enn 1:4, kreves spesielt tilpassede bygg, jf. 3.2 tredje ledd). Spesielt tilpassede bygninger kan etter forslagsstillers mening i noen tilfeller være i form av for eks. sokkeletasje, eller for eks. «trapping» av bygningene. Dette vil vurderes i byggesaken for de aktuelle tomtene. Veg V6 er ikke kommentert. Kommunens vurdering: side 22 av 33

23 Bebyggelse i terreng med større bratthet enn 1:4 er i tråd med gjeldende kommunedelplan. Kommunen viser ellers til forslagsstillers kommentar. Mellom tomt H 25 og H 82 er veg V6 utvidet i tråd med detaljprosjektering av vegen. En har sikret at skjæring/fylling er innenfor vegformålet. 2. Forslagsstiller sier det er lagt vekt på ivaretagelse av myrdrag og henviser til planbeskrivelsen, kap Kommunes vurdering: Deler av planområdet består av myr. Erfaringsmessig her en sett av opparbeidelse av infrastruktur i slike området medfører en drenerende effekt av myrene. Myrer fungerer som fordrøyningsmagasin ved kraftig nedbør og i perioder med mye snøsmelting. Kommunen har derfor bedt planfremmer fremlegge utredninger for konsekvenser knyttet til drenering av myrområder og konsekvensene for hyttefeltene nedstrøms. Dette gjelder særskilt ved kraftig nedbør og i perioder med snøsmelting. Planfremmers vurderinger knyttet til overvann kan leses i sin helhet i vedlegg «Avklaringer vedrørende overvann» som er utarbeidet av Asplan Viak AS. 3. Forslagsstiller viser til gjeldende kommunedelplan, der området i sin helhet har arealformål fritidsbebyggelse og at offentlige myndigheter ikke har kommet med lignende merknader. Angående stien henvises det til planbeskrivelsen, kap Kommunens vurdering: Det vises til kommunens kommentar til innspill fra Fylkesmannen i Buskerud. 4. Forslagsstiller henviser til reguleringsbestemmelse 3.1 i foreslått plan. Det vises også til at offentlige myndigheter ikke har kommet med lignende merknader. Kommunens vurdering: Bebyggelse på toppen av Ålsvasshaugen vil bli svært eksponert dersom skogen øst for planområdet fjernes. Det vises til kommunens kommentar til innspill fra Fylkesmannen i Buskerud. Vannforsyning: Av hensyn til uklarheter i endelig løsning for vannforsyning innenfor Natten og Tverrlie, presiserer administrasjonen lovens absolutte krav til vannforsyning. Dette innarbeides i planen i form av rekkefølgekrav. På denne måten kan en bringe saken frem til sluttbehandling, selv om endelig løsning for vannforsyning innenfor planområdet ikke er avklart. Rekkefølgekrav: Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Det samme gjelder opprettelse eller endring av eiendom for slik bebyggelse, jfr. plan- og bygningsloven 27-1 side 23 av 33

24 Kommunen foreslår følgende endringer i plankartet: - H 21 foreslås fjernet da tomten i sin helhet ligger i et større sammenhengende myrdrag gjennom planområdet. - H 20 gis 10 meter byggegrense for å begrense bygging på myr. - H 38 gis utvidet byggegrense i øst fra 10 til 15 meter fra eiendomsgrense i øst. - H 39-H 45 gis 15 meter byggegrense fra eiendomsgrense i øst. - H 54, H 64 og H 65 fjernes. - V7 fjernes. Tomtene H 74-H 76 flyttes ned til V8. - H 83 endrer byggegrense. Byggegrense i øst økes til 8 meter fra eiendomsgrense. - Mellom tomt H 19 og H 20 legges det inn 6 meter bred korridor for ny VA-trasé. - Mellom tomt H 22 og H 23 legges det inn 6 meter bred korridor for ny VA-trasé. - Østre hjørne av tomt H 31 «kuttes» for ny VA-trasé. Kommunen foreslår følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: - Taktekke for tomtene H 38- H 35 skal være torv. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Tverrlie 7 med planid I medhold av plan og bygningslovens oppheves detaljreguleringsplan for Tverrlie 4 med planid Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 16/18 Innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Tverrlie 7 med planid I medhold av plan og bygningslovens oppheves detaljreguleringsplan for Tverrlie 4 med planid Tillegg: Kommunen foreslår følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: Taktekke for tomtene H 38 H 35 skal være torv Endres til: Taktekke for tomtene H 38 H 45 skal være torv. Kommunen foreslår følgene endringer i plankartet: Pkt: - H54, H64 og H65 fjernes Punktet er votert, Rådmannens innstilling ble vedtatt 4 mot 1 (Nes Høyre) stemme. Pkt: side 24 av 33

25 - H21 foreslås fjernet da tomten i sin helhet ligger i et større sammenhengende myrdrag gjennom planområdet Punktet er votert, forslag enstemmig vedtatt. H 21 foreslås lagt inn i plankartet iht. førstegangs høring. side 25 av 33

26 17/18 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond til ombygging av låve - Halgrim Syversrud Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Vera Magnussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND TIL OMBYGGING AV LÅVE - HALGRIM SYVERSRUD Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad datert Plantegning Kopi av tilbud om investeringstilskudd datert Tilleggsopplysninger til søknad Odelsfraskrivelse Dokument i saken: Driftsplan datert Søknad IN fremdriftsplan, kostnadsoverslag, finansieringsplan SA 2014 og 2015 Saksopplysninger: Halgrim Syversrud er 25 år, utdannet Agronom og kjøpte eiendommen gnr. 61 bnr. 1 i Nes i mai I tillegg har han forpaktningskontrakt og odelsfraskrivelse fra eldre søsken på farens eiendom gnr. 62 bnr. 9 i Nes. Avtalen er at han skal overta denne i løpet av I juli 2015 kjøpte han melkekvote på liter, som også er overført til gnr. 62 bnr. 9 i Nes. Han ønsker å bygge om låven til lausdriftsfjøs for å øke storfe besetningen fra 7 til 15 årskyr. I tillegg fortsetter han med vinterfora sau som i dag. 118 vinterfora sau i Halgrim ønsker å videreutvikle et bruk som nytter ressursgrunnlaget best mulig, dyrket mark, innmark, utmark så vel som på og rundt stølen. Med tanke på store rovdyrtap i nabobesetninger vil drifta være tjent med å ha kombinasjonsdrift på melk/storfe og sau for å ha flere ben å stå på. Garden har overskudd av beite, grovfor, dyrket mark og ubrukt melkekvote, men plassmangel i driftsbygningen. Det er dermed flere argument for ombygging og utvidelse av driftsbygningen. Halgrim har stor interesse for tradisjonelt familielandbruk og ønsker derfor å videreutvikle garden for å kunne leve godt av driften. side 26 av 33

27 Byggestart var vinter 2016/2017 som er planlagt ferdigstilt desember Etter ferdigstillelse vil gården sysselsette 3 personer i 2 årsverk. Halgrim Syversrud søker Nes kommune om kr ,- i tilskudd til ombygging av låve til lausdriftsfjøs. Han har søkt og fått innvilget kr ,- i investeringsstøtte fra Innovasjon Norge. Forhold til overordnet plan: Strategisk næringsplan kapittel 8 omhandler Landbruk. 8.1 Overordnet målsetting Nes kommune skal gi landbruket mulighet for å øke kommunens verdiskapning, sysselsetting, bosetting, og være en grunnpilar i å sikre verdier for kommende generasjoner. 8.3 Strategier satsningsområder I samarbeid med andre aktører skal Nes kommune: Bidra til å øke samarbeid, verdiskapingen i landbruket og landbruksrelaterte næringer med tanke på å fremme konkurransekraft og kvalitet. Legge forholdene til rette for å styrke rekrutteringen i landbruket og opprettholde næring i hele kommunen. Bidra til å opprettholde beitebruken i utmarka for å hindre gjengroing. Økonomiske konsekvenser: Ingen direkte økonomiske konsekvenser utover eventuelt tilskudd, men en økning i melk og kjøtt produksjon har positive ringvirkninger for annen næring, kunder og leverandører. Vurdering: Etter endt utdannelse har søker flyttet tilbake til Nes og kjøpt seg en gård og snart en til for å skape sin egen arbeidsplass. Han har pr i dag annet arbeid ved siden av gårdsdriften, men ønsker på sikt å leve av gårdsdriften. Driftsplan produsert av regnskapsfører viser god betjeningsevne og overskudd som gir rom for privatuttak også etter økt belåning og ferdigstillelse av ombyggingen. For at reduksjonen i folketallet i Nes skal stagnere, og etter hvert øke, må Nes kommune være attraktiv for ungdom som ønsker å bli på Nes og eller flytte tilbake etter endt utdannelse. 2 i Retningslinjer for bruk av Nes kommunes næringsfond sier noe om hvilke tiltak som vil bli prioritert: Nyetableringer som skaper økt sysselsetting Bedriftsutviklingsprosjekt som styrker næringslivet Prosjekt med sysselsettingsmessig effekt for ungdom. Søknaden er også innenfor når det gjelder omsøkt beløps andel av totalt kapitalbehov og egenkapitalkrav i 12 og 13. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger tilskudd kr ,- fra kommunalt næringsfond til Halgrim Syversrud. Beløpet benyttes til ombygging av låve til lausdriftsfjøs. Beløpet belastes næringsfondets konto nr side 27 av 33