Møteinnkalling. Utvalg: Klagenemnda Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:15

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Klagenemnda Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:15 Eventuelt forfall, eller spørsmål om habilitet, skal meldes snarest på e-post til Har du ikke mulighet til å sende e-post, ring Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ingrid Aune leder Sissel Langås sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt offentlighet Arkiv- Saksnr Side Saker til behandling PS 1/18 Parkeringstillatelse for forflytningshemmede - orientering om regelverk og saksbehandling PS 2/18 PS 3/18 PS 4/18 PS 5/ / X 2017/2787 X 2017/3039 X 2017/3029 X 2017/2235 PS 6/18 Klage på vedtak om X 2017/2487 PS 7/18 Klage på vedtak om X 2017/858 Agenda: 12:15 14:00 Formannskap 14:00 15:00 Klagenemd 2

3 Saker til behandling PS 1/18 Parkeringstillatelse for forflytningshemmede - orientering om regelverk og saksbehandling 3

4 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Klagenemnda 1/ Parkeringstillatelse for forflytningshemmede - orientering om regelverk og saksbehandling Rådmannens innstilling: Klagenemnda tar saken til orientering. Vedlegg: Ingen. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om for forflytningshemmede. Retningslinjer til forskrift om parkering for forflytningshemmede, november Sammendrag: Fra fikk vi ny forskrift om for forflytningshemmede. Denne betyr en innskjerping av kravene for å få innvilget slik tillatelse. Tidligere har de fleste som søkte, fått innvilget parkeringsbevis. Det har derfor ikke vært noen klagesaker til klagenemnd. Flere av de som i 2017 fikk avslag, har klaget på dette. Rådmannen legger derfor fram en generell orientering om regelverket i forkant av behandlingen av de enkelte klagesakene. Saksopplysninger Forskrift om for forflytningshemmede har siden 1967 gjennomgått flere revisjoner. Siste revisjon trådte i kraft Endringene er et forsøk på å få et regelverk som tilgodeser de som har størst behov, siden det er et begrenset antall parkeringsplasser som er øremerket for forflytningshemmede. I ny forskrift er det tatt inn en formålsparagraf som ikke var der tidligere. Den lyder slik: 4

5 Formålet med denne forskriften er å gi forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette et tilgjengelig parkeringstilbud. Det er også tatt inn en bestemmelse om at det skal opprettes et sentralt register over alle tillatelser. Dette skal, sammen med strengere krav til utforming av kortene slik at de blir vanskeligere å forfalske, bidra til å begrense misbruk av ordningen. Det er også knyttet økonomiske fordeler til n (bompenger, parkeringsavgift m.m.). I kommuner hvor det er innført bomringer, har antallet søknader om r økt vesentlig. Parkeringstillatelsen gir tilrettelegging på tre områder: større plass enn en alminnelig parkeringsplass bedre plassering i forhold til tilbudet som skal betjenes mer tid enn den vanlige tidsbegrensningen Parkeringstillatelse til sjåfør Etter forskriften 3, første avsnitt, bokstav a, kan kommunen gi for forflytningshemmede til fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Vurderingskriteriene her blir hva som er særlig behov knyttet til aktivitet på grunn av forflytningshemming. Det er legeerklæringen som følger søknaden, som skal gi en vurdering av det medisinske behovet. Men ved siden av det medisinske behovet er det krav om behov knyttet til aktivitet. (Ved siste revisjon kom det inn en bestemmelse om at kommunen kan innhente supplerende medisinsk vurdering.) Kommunens oppgave er å vurdere hvordan de lokale forholdene er, og om disse tilsier at søkeren har et særlig behov. Parkeringstillatelsen skal lette tilgjengeligheten for personer med forflytningshemming på steder det er vanskelige parkeringsforhold. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. I retningslinjene understrekes det at vurderingen skal gjøres opp mot de stedene vedkommende normalt parkerer. Det som skal vurderes er altså faktiske, og ikke rent tenkte behov. Et moment når det skal vurderes om søker har et særlig behov, er om problemet kan løses på en annen måte enn ved tildeling av. Dette kan for eksempel være at søker bruker hjelpemidler som bedrer gangevnen kan tilrettelegge ved å bruke mer tid, eller kan tilpasse aktiviteten til et tidspunkt hvor det er lettere å finne en nærliggende parkeringsplass Behovet for parkeringslettelse kan gjelde både bosted, arbeid og fritidsaktiviteter. Men kommunens vurdering av om det foreligger særlig behov kan være forskjellig etter om behovet er knyttet til arbeids-/studiesituasjon eller ikke. Bilførere som bruker rullestol anses etter retningslinjene å ha særskilt behov for. Parkeringstillatelse til passasjer Før revisjonen var det samme vilkår for fører og passasjer. I forarbeidene til forskriftsendringen går det fram at man ønsket å skjerpe vilkårene for passasjerer. Bakgrunnen for dette var at passasjerens behov i stor grad kan ivaretas gjennom av- og påstigning på særskilt plass eller andre steder i nærheten av tilbudet, og at fører deretter kan parkere bilen på en ordinær plass. I 5

6 praksis var forskriften også tidligere til dels tolket slik at det var en strengere vurdering for tildeling til passasjer. Retningslinjene fra 1999 sier også at «... Behovet for vil imidlertid kunne være større for en forflytningshemmet fører av egen motorvogn enn for en forflytningshemmet som blir transportert av andre.» I den nye forskriften er det kommet inn et tilleggskrav om at passasjer må trenge regelmessig hjelp av fører utenfor motorvognen. I forskriftsforarbeidene ble det foreslått at nytt veiledningsmateriell skulle gi bedre veiledning om formål og vurderingstema for aktivitetskravet samt vilkårene for passasjerer. Det er foreløpig ikke utarbeidet nytt veiledningsmateriell, så kommunen må selv vurdere hvilke deler av gammel veiledning som er aktuell å bruke på dagens forskrift. Saksbehandling i Malvik Søknader i Malvik behandles av en faggruppe som består av tre fra servicetorget, en fra koordinerende enhet og en ergoterapeut fra helse og rehabilitering. I retningslinjene pekes det på at det er viktig at klagenemnda tar hensyn til forskriften og veiledningen til denne, og at den skiller mellom funksjonen som politisk organ og funksjonen som forvaltningsmessig klageorgan. Det er i dag ca. 200 aktive r gitt av kommunen. Vi har ikke noen total oversikt over antall parkeringsplasser for forflytningshemmede i kommunen. Dersom behovet for parkeringslettelse gjelder særlig behov knyttet til aktivitet i en annen kommune, skal det innhentes uttalelse fra denne kommunen, jf. 3, siste ledd. Økonomiske konsekvenser for kommunen Saken har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Vurdering Revidert forskrift har både gjennom formålsparagrafen og tilføyelsen av et tilleggskrav for passasjer signalisert en tilstramming i vilkårene for å få parkeringsbevis. Det mangler en konkretisering av hva dette skal bety i praksis, så kommunene må i stor grad se på tidligere praksis der dette er relevant, og for øvrig bruke skjønn. I Malvik er forskriften tolket for sjåfører å omfatte rullestolbrukere og personer som har store vansker med å gå korte avstander. Passasjer som nytter rullestol som krever at det benyttes rullestolheis eller skinner for å komme ut og inn av kjøretøyet og/eller det er behov for å benytte brede rullestolplasser for å komme inn og ut av kjøretøyet, vil også oppfylle vilkårene. Sjåfører som er avhengige av parkeringslettelse for å kunne være i jobb/utdanning, får innvilget sine søknader. Særlig behov ut over dette, vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Vurderingen av hva som er et særlig behov, kan være vanskelig. Hittil er dette praktisert slik at: vedkommende må ha behov for parkering på steder der ordinære parkeringsplasser ligger for langt unna det er et omfattende behov, for eksempel spesialinnredet bil for rullestolbrukere vedkommende får ikke bedre gangevne ved å benytte hjelpemidler og det er ikke mulighet for å tilrettelegge ved å bruke mer tid 6

7 Det er i tillegg vurdert at det må være et regelmessig behov, for eksempel behandlinger/legebesøk. Her bør det være hyppige og nødvendige aktiviteter. Kommunen har et begrenset antall parkeringsplasser for forflytningshemmede, og disse må prioriteres til de som har størst behov og trenger det mest. Parkeringstillatelse tildeles ikke søkere som kun enkelte ganger har behov for parkeringslettelse som primært har behov i forbindelse med handling eller sosiale aktiviteter som i hovedsak kan benytte ordinære parkeringsplasser eller som har alternative løsninger En særlig utfordring er det å tolke hva som er særlige behov ut over arbeid, bosted og behandlingstilbud. Hvis et særlig behov kan omfatte alle gjøremål, som tilgang til alle butikker, kulturaktiviteter og fritidsaktiviteter, gir det liten mening å ha det som et eget vilkår. Det vil, etter rådmannens vurdering, bety at alle søkere bør få innvilget sine søknader. Dette harmonerer dårlig med at ny forskrift er ment å innebære en innstramming. Vi velger derfor ved behandlingen av søknader etter forskriften, å legge til grunn de kriteriene som er gjengitt over. 7