Livsmestring: plan for sosial og emosjonell kompetanse Lillesand ungdomsskole

Transkript

1 Livsmestring: plan for sosial og emosjonell kompetanse Lillesand ungdomsskole "I Lillesand kommune skal alle i barnehage og skole utvikle sosial og emosjonell kompetanse for å mestre de sammenhengene de møter, både som individ og fellesskap". Side 1 av 14

2 Bakgrunn for arbeidet Skolens oppdrag står beskrevet i formålsparagrafen. Der heter det blant annet at opplæringen skal bidra til at elevene utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine. De skal også utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å delta i arbeid og felleskap i samfunnet. Den offentlige utredningen Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanse, peker på nye kompetanseområder som bør inn i fremtidens skole. Samfunnsoppdraget til skolen er større enn kompetansemål og fag skolen skal blant annet støtte elevene i sin identitetsutvikling og gi dem kompetanse til å mestre egne liv. Kompetanse defineres slik i utredningen: "Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner." I Lillesand kommune er det utarbeidet en Kvalitetsplan for skole og barnehage. I denne planen er ett av to fokusområder sosial og emosjonell kompetanse. Målet for arbeidet med sosial og emosjonell kompetanse defineres slik: "I Lillesand kommune skal alle i barnehage og skole utvikle sosial og emosjonell kompetanse for å mestre de sammenhengene de møter, både som individ og fellesskap". Gjennom økt fokus på sosial og emosjonell kompetanse vil skolen bidra til å utvikle robuste ungdommer som mestrer livene sine. Relevant lovverk Opplæringsloven 1-1: Formålet med opplæringa [ ]Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet[ ]". 1 Opplæringsloven 9a-1: Elevane sitt skolemiljø, generelle krav "Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring." 2 Opplæringsloven 9a 3: Elevane sitt skolemiljø, det psykososiale miljøet "Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør[ ]" 3 1 Lovdata.no: 2 Lovdata.no: 3 Lovdata.no: Side 2 av 14

3 Stortingsmelding 28 beskriver ulike dimensjoner i sosial og emosjonell kompetanse. Definisjoner Sosial kompetanse: dreier seg om å integrere kunnskap, ferdigheter og holdninger for å etablere og vedlikeholde vennskap, oppnå sosial aksept og utvikle positiv sosial selvoppfatning (Ogden). Sosial kompetanse består av fem ferdighetsdimensjoner(gresham og Ellioit:1990,2002). 4 Empati er evnen til å leve seg inn i andres situasjon, kunne se en situasjon fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det. Samarbeid er å kunne dele med og hjelpe andre, følge regler og beskjeder, samt å løse fellesoppgaver sammen med andre. 4 Utdanningsdirektoratet.no: Side 3 av 14

4 Selvhevdelse er å kunne hevde egne meninger og rettigheter på positive og tydelige måter, ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress. Selvkontroll er å kunne bringe følelser under tankemessig kontroll, ha kontroll på impulser. Ansvarlighet dreier seg om å vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, samt å kunne utføre oppgaver. Emosjonell kompetanse: er evnen til å gjenkjenne, sette navn på og håndtere følelser. Saarni (1999) definerer emosjonell kompetanse som "en kapasitet til å oppnå det utfall en setter seg fore, i et møte hvor emosjoner utløses". Saarni deler den emosjonelle kompetansen i åtte ferdigheter. En skal kunne: 1. være klar over egne emosjoner 2. tyde andres emosjoner 3. benytte et vokabular for emosjoner og uttrykk 4. være empatisk 5. skille mellom indre emosjonell opplevelse og ytre emosjonelt uttrykk 6. mestre vanskelige emosjoner og stressende omstendigheter 7. forstå emosjonell kommunikasjon i relasjoner Peter Salovey og John D. Mayer kobler emosjonell og sosial kompetanse i begrepet emosjonell intelligens (EI). De beskriver EI slik: "a form of social intelligence that involves the ability to monitor one's own and others' feelings and emotions, to discriminate among them, and to use this information to guide one's thinking and action". Salovey og Mayer (1990) lanserte EI som et rammeverk for å studere interaksjonen mellom emosjon og kognisjon. Deres modell kalles evnemodellen og beskriver fire mentale evner: evne til å registrere følelser og uttrykke egne følelser evne til å bruke følelser til å tenke bedre evne til å forstå egne og andres følelser evne til å håndtere følelser hos seg selv og andre Side 4 av 14

5 Modellen under synliggjør dimensjonene for arbeidet med sosial og emosjonell kompetanse for barne- og ungdomstrinnet i Lillesand kommune. Temaene vi ønsker å ta for oss på ungdomstrinnet tar utgangspunkt i disse. Modellen understreker at det må arbeides med alle dimensjonene på hvert trinn. 5 Modellen leses nedenfra og opp (konfliktløsning forutsetter selvinnsikt, empati, ansvar og god kommunikasjon) 5. Konfliktløsning: Kunne løse uenigheter og interessekonflikter på en måte som respekterer forskjellighet og ulike synspunkter. 4. Kommunikasjon og samarbeid: Kunne samarbeide og kommunisere i læringssituasjoner og i frie aktiviteter. Kunne balansere selvhevdelse og selvkontroll. 3. Ansvar: Kunne ta ansvar for egen og andres læring og trivsel. Kunne ta ansvar for å nå egne og felles mål. 2. Empati: Kunne se en situasjon fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det. Kunne identifisere hva andre føler, hvordan andre uttrykker sine følelser og forstå sin egen rolle i relasjon til andres følelser. 1. Selvinnsikt: Kunne identifisere egne følelser, ha et språk for å kunne snakke med andre om hva man føler. Vite hva man kan, både styrker og svakheter. SEG SELV DEN ANDRE FORSTÅ Selvinnsikt Empati PÅVIRKE Ansvar/ selvledelse Kommunikasjon/ konflikthåndtering /samarbeid Denne modellen illustrerer hvordan den emosjonelle og den sosiale kompetansen virker sammen. Den sosiale kompetansen bygger på den emosjonelle kompetansen. 5 Modellen er hentet fra Bodil Wennberg sin bok EQ. Emosjonell intelligens i livet og på jobben(oslo: Cappelen Damm: 2001) Side 5 av 14

6 Temaer i arbeidet Temaene for arbeidet med livsmestring ved Lillesand ungdomsskole er valgt på bakgrunn av rapporten Livsmestring i skolen. For flere store og små seiere i hverdagen., utgitt av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Den er utarbeidet i samarbeid med barne -og ungdomsorganisasjoner over hele landet. Barn og unge har bidratt med sine tanker, meninger, ideer og innspill om hva som er viktig kunnskap og kompetanse for at de skal mestre livene sine på en best mulig måte. Temaene vår plan tar for seg er følgende: identitet, selvbilde/selvfølelse, språk og følelser, relasjoner, sosiale medier, prestasjonspress og tidspress, gruppepress og selvstendige valg, inkludering og overgangsfaser. I arbeidet med disse temaene ivaretar vi de fem dimensjonene som ligger til grunn for arbeidet i Lillesand kommune: selvinnsikt, empati, ansvar, kommunikasjon og samarbeid, samt konfliktløsning. Tema: identitet Kunnskap om identitet er en grunnleggende kunnskap. Når du vet hvem du selv er og våger å være deg selv, så faller andre problemstillinger lettere på plass. Trygghet på egen identitet gjør også at det er lettere å takle andre utfordringer. Mange problemer eller vanskelige situasjoner oppstår nettopp fordi unge ikke vet hvem de er eller ikke tør å være den de er. Elevene trenger kunnskap om identitetsutvikling og normalisering av prosessen som utvikling av identitet er. De må få kunnskap om at identitet er foranderlig gjennom livet og at man kan ha flere identiteter på en gang. Det kan oppstå konflikt mellom disse ulike identitetene. I den forbindelse trenger elevene redskaper for å håndtere følelser og situasjoner som måtte oppstå. Elevene trenger å lære hva som er viktig for dem, ved selv å reflektere over det, og lære hvordan de kan være med å bygge sin egen identitet på en positiv måte. Kunnskap om ulike typer identiteter og at det er bra at vi er forskjellig er viktig. Dette for å bygge toleranse for andre og en selv når det kommer til kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell legning, religiøs tilhørighet, kulturelle uttrykk, funksjonshemming, alder med mer. Kunnskap og refleksjon rundt identitetsutvikling. Hva og hvem påvirker identiteten? Bevissthet om ulike roller. Evnen til å sette ord på hva som er min identitet, og hva man gjør for å utvikle og ta vare på den. Refleksjon rundt hvilke verdier eleven ønsker å bygge livet sitt på. Refleksjon rundt viktigheten av ulike identiteter, med fokus på mangfold og ulikheter. Side 6 av 14

7 Ulike typer påvirkning utenfra og gruppepress er med å forme identitet. Kunnskap om dette er viktig for å kunne oppsøke positiv innflytelse og skjerme seg selv fra negativ innflytelse fra andre rundt seg. Tema: selvbilde & selvfølelse For å mestre utfordringer rundt selvfølelse eller selvbilde er det viktig at elevene blir trygge på seg selv og sine egne verdier. Elevene trenger kunnskap om menneskeverd, egenverd og respekt slik at de kan se sin egen og andres verdi. De trenger å bli kjent med egne ferdigheter og egenskaper. Dette er viktige bidrag for å skape robuste ungdommer som mestrer livene sine. Kunnskap om forskjellen mellom selvfølelse og selvtillit, opp mot selvbilde. Kunnskap om opplevd selvbilde og ønsket selvbilde. Hvordan kan distanse mellom disse påvirke selvfølelsen? Bevisstgjøring omkring hvordan og hvorfor unge utsettes for et urealistisk bilde av hvem de bør være. Bevisstgjøring omkring det at man er unik og god nok som man er. Evne til refleksjon rundt selvfølelse og verdier. Bevissthet om egne roller og refleksjon omkring hvem elevene er viktige for. Bli kjent med positive egenskaper og ferdigheter ved seg selv. Refleksjon, bevisstgjøring og normalisering av ulike temaer, for eksempel: kropp, tanker, følelser, humør identitet, grenser, seksualitet. Tema: språk og følelser Mange elever opplever at det er krevende å sette ord på og snakke om egne følelser. For å mestre denne utfordringen er kunnskap om hvor man kan søke hjelp og ferdigheter til å snakke om det som er vanskelig helt sentralt. For å kunne snakke om vanskelige ting, er det nødvendig å ha et ordforråd på temaene det gjelder, samt å kunne differensiere og sette ord på følelsene sine. Normalisering er et viktig begrep, samt kunnskap om hvem man kan oppsøke dersom man trenger hjelp eller ønsker å snakke om noe. Elevene må få kjennskap til eget følelsesregister, kjenne til variasjoner og uttrykk det kan ha og de må vite hvor de kan få hjelp til å sette ord på ting som er krevende. Få kjennskap til eget følelsesregister. Håndtere følelser med et fremoverfokus. Sette ord på egne følelser og reflektere over innhold i begreper som for eksempel: sorg, krise, angst, stress, depresjon, glede og så videre. Unngå sykeliggjøring av sterke følelser. Side 7 av 14

8 Normalisere følelsene man er ikke alene. Kunnskap om at det er normalt med variasjoner innenfor ulike følelser. Mestring i form av enkle råd for hva man kan gjøre for å ha det bedre når noe er krevende, tungt eller vanskelig. Kunnskap om at uvanlige situasjoner kan skape sterke reaksjoner. Tema: relasjoner Kompetanse om relasjoner er nødvendig for å mestre eget liv. Gode relasjoner er grunnlaget for både trivsel og læring på skolen. Elevene må trenes i å sette ord på egne følelser omkring relasjoner, og de må reflektere omkring hva som er gode relasjoner for dem. Sentralt i dette arbeidet er veiledning om hvordan man skaper og opprettholder gode relasjoner. Å være ungdom innebærer at man er på leting etter hvem man er. Det kan føre til brutte eller endrede relasjoner. Relasjoner kan bli brutt eller endret på grunn av tillitsbrudd. Opplevelsen av å være i konflikt med familie, venner eller andre kan også være en årsak. Elevene trenger kunnskap om gruppedynamikk og konflikthåndtering. De må lære å kjenne igjen konfliktspiraler, konflikteskalerende språk og handlinger. Elevene bør trene på å utvikle et ordforråd som kan virke konfliktdempende. Evnen til å finne ord for å uttrykke sårede følelser og behov, og kommunisere på en måte som demper konflikten er viktig. Det er viktig at elevene lærer å lytte aktivt til hva andre sier, og lærer metoder for å megle og gi slipp på vanskelige følelser. Barn og unge trenger voksne de kan stole på og som de kan reflektere sammen med når de opplever endringer i relasjoner eller opplever er en i konflikt. Hva er gode relasjoner mellom mennesker? Hva er gode og hva er dårlige relasjoner? Hvilke relasjoner skal man ha til en voksen? Hva er greit og hva er ikke? Hvordan opprettholde gode relasjoner? Hvordan skaffe seg venner? Refleksjon omkring hvor grensen går mellom krangling, konflikt og mobbing. Fokus på kommunikasjon språklige forsterkere og dempere. Øvelser for å kunne gjenkjenne egne negative mønstre i konfliktsituasjoner Lære om tenkning i konflikter, bevissthet om hvordan unngå svart/hvitt tenkning og viktigheten av å lytte til andre. Refleksjon og diskusjon rundt hva som gjør at noen mobber Øvelser som viser hvordan den enkelte elev er i samspill med andre. Kunnskap om hvordan man påvirker andre og hvordan man tilpasser seg andre. Kunnskap om taushetsplikt og hva det betyr i praksis. Side 8 av 14

9 Refleksjon rundt lojalitetskonflikter i forhold til å fortelle negative ting om egen familie. Informasjon om hvor hjelpepersoner befinner seg, hva de heter og hvordan man kan kontakte de. Tema: sosiale medier Barn og unge lever i dag i en hverdag som i stor grad er preget av sosiale medier og internett. Det å være trygg på egen identitet og egne verdier er et viktig grunnlag for å kunne mestre utfordringer sosiale medier og internett utgjør. For å få til dette trenger elevene kunnskap om konsekvenser av handlinger på internett og bevissthet omkring egen og andres atferd på nett. Elevene må reflektere over bruken av sosiale medier og hvordan de kan bli påvirket av det de ser eller leser på nett, med utgangspunkt i menneskeverd og respekt. Elevene må trene på ferdigheter som normdannelse og grensesetting. En del av hverdagen med sosiale medier kan være kroppspress. For å mestre kroppspress er det viktig å få en forståelse omkring hva som er en normal kropp, lære den å kjenne og forstå hvordan den fungerer. Bevisstgjøring om egen adferd og ansvar på nett og i sosiale medier. Forståelse av hva som er ekte og hva som ikke er det reklame, retusjering av bilder med mer. Kunnskap om konsekvenser av handlinger på nett og i sosiale medier. Refleksjon rundt påvirkning på nett og i sosiale medier: meg og de andre, glansbilde, kjøpepress, "likes" med mer. Bevissthet omkring språkbruk på nett og i sosiale medier. Det skrevne ords makt. Forståelse av at det som legges ut ikke forsvinner og konsekvenser av dette. Tema: prestasjon og tidspress Stadig flere unge oppgir 6 at de opplever et sterkt press både når det gjelder prestasjon og tid. For å håndtere prestasjonspress er det viktig med kunnskap om press og stressmestring. En sentral ferdighet for elevene i møte med prestasjonspress er å være trygg på egen identitet og egne verdier. I tillegg trenger elevene å bli klar over egne grenser og kunne si nei ut i fra disse. En del elever opplever karakterpress, og det er viktig at de får kunnskap slik at de kan håndtere og redusere dette. Når det gjelder tidspress er en forutsetning for 6 Se eksempelvis rapporter fra Ungdata for 2013 og 2016: Side 9 av 14

10 å mestre denne utfordringen at elevene trenes opp i å definere hva den består av. En viktig evne for å mestre de ulike elementene i denne utfordringen er å sortere de ulike aktivitetene man gjør eller ønsker å gjøre. Sortering bør gjøres med hensyn til hva som er aktiviteter man må gjennomføre, hva som er viktig for en selv og hvor mye tid man har til rådighet. For å kunne ta selvstendige valg må elevene vite hvilke verdier som er viktig for dem og hvilke verdier de ønsker basere valgene sine på. Videre må de også vite at det er greit å feile og at selv om de tar et valg i dag, kan de ta et annet i morgen. Det er også viktig å jobbe med forståelse av hva som er bra nok innenfor den tiden man disponerer. Lære å gjenkjenne hva som er press fra seg selv, og hva som kommer fra andre. Bevissthet omkring hvordan man kan påvirke og legge press på andre. Lære strategier og ferdigheter rundt valg og prioritere hva som er viktigst. Hvordan kan man unngå å bli "spist opp" og bli mer bevisst på at en kan ikke være god på alt? Skille mellom positive og negative stressfaktorer. Hva gir meg energi? Hva stresser meg? Hva kan jeg gjøre for å føle at jeg har nok tid til det jeg vil? Diskusjon og refleksjon rundt hva som er godt nok ut fra ens egne forutsetninger. Hvordan være stolt av egen innsats og ikke bare resultat? Kunnskap som avdramatiserer det å ta valg. De fleste valg kan gjøres om igjen og man kan ombestemme seg. Elevene trenger kunnskap om at det er helt normalt å forandre seg og ville velge noe annet fremover i tid. Bygge selvtillit for ikke å ta valg basert på press fra andre. Bevissthet omkring at egen valg og prioriteringer får konsekvenser. Tema: gruppepress og selvstendige valg For å lære å ta selvstendige valg og mestre utfordringer rundt gruppepress er det er det viktig med kunnskap om hva gruppedynamikk er og hvordan man blir påvirket av disse prosessene. Kunnskap om hva som er gruppedynamikk på avveie er sentralt, og hvordan mobbing og fordommer dannes som del av negativ gruppedynamikk. Gruppedynamikk forskyver hva en selv er villig til å gå med på. Første erfaringer med rus og rusmidler kan være en konsekvens av gruppepress. Trygghet på egen identitet og verdier er derfor en grunnleggende ferdighet for å mestre denne utfordringen. Elevene trenger kunnskap om seksualitet, identitet og normer, og evnen til å akseptere annerledeshet. Kunnskap og refleksjon om hva gruppedynamikk er. Hvordan påvirker man hverandre? Kunnskap og refleksjon om ulike typer gruppepress identitet, kroppspress, seksualitet, kjøpepress, rus, holdninger, prestasjonspress. Side 10 av 14

11 Evne til å sette grenser for andre og sette ord på hva som er ens egne viktigste grenser. Kunnskap om relasjoner og kommunikasjon. Identifisere og kunne sette ord på følelser. Kunne fortelle andre om egne behov og grenser. Hvordan lytte til andre og være oppmerksom på andres behov og grenser. Tema: inkludering Elevene trenger kunnskap om hvordan man inkluderer og hva det vil si å være en god venn. Elevene trenger kunnskap om ulikhet slik at de kan reflektere over annerledeshet og hvordan de selv møter andre mennesker. Toleranse og respekt er nøkkelord, sammen med selvfølelse og sosial trygghet. Oppdage og erkjenne hva man betrakter som annerledes og hvorfor. Lære om hvordan normalitet defineres og hvordan det oppleves. Refleksjon rundt egne holdninger til inkludering. Lære om toleranse og fleksibilitet. Vite og akseptere at folk er ulike og skiller seg fra hverandre. Økt toleranse utvider kretsen av potensielle venner. Lære sosial adferd i form av å hjelpe, trøste, støtte, stille opp og være positiv til andres ideer. Kunnskap om gruppedynamikk. Forståelse av hvordan gruppepress kan påvirke en til å bidra til mobbing. Forståelse for at ekskludering og utestengning er en form for mobbing. Kunnskap om empatisk språk og følelsesspråk Lære om hva respekt for andre er og forståelse for andres sårbarhet. Respekt er et ord som unge bruker mye, uten å tillegge det en egentlig verdi det er viktig å lære hva ordet egentlig betyr. Tema: overgangsfaser For å mestre overgangen mellom barne-, ungdom- og videregående skole, er det flere elementer som er utslagsgivende. Kunnskap om hva som skjer med en selv og egen fysisk og psykisk utvikling er viktig. Diskusjon om endringer i hverdagen mellom barne-, ungdom- og videregående skole og hva man kan forvente er vesentlig. Dette kan bidra til økt trygghet og dempe frykt for det som er nytt. Forståelse av ulike roller man har og hvordan håndtere disse er sentralt. I Side 11 av 14

12 tillegg er det viktig med refleksjon rundt hvorfor og hva det vil si at ulike roller kan være i konflikt. Prososial adferd gjør seg spesielt gjeldende i en overgangsfase elevene må ha de sosiale ferdighetene som skal til for å beholde gamle venner og få nye. Identitet er et annet viktig moment. Elevene trenger å ha kunnskap om dette, slik at de kan bli bevisst på hvem de er og hvilke verdier de har for å mestre en tid med mye endring. Kunnskap om ulike overgangsfaser i livet (brudd i relasjoner, nye relasjoner, pubertet, flytting, ny skole, ny familie, skilsmisser, dødsfall) Kunnskap om hvordan hjernen utvikler seg. Refleksjon rundt hva som er positivt med endring. Se forandring som en positiv mulighet. Refleksjon rundt hvordan bli kjent med andre. Kjennskap til ungdomsskolen og videregående skole. Hvilke reaksjoner kan man få på store forandringer? Organisering Hele skolen arbeider med samme tema samtidig. De ni temaene vil bli fordelt utover skoleåret. Innhold vil være tilpasset trinnet elevene er på. Ved oppstart av et tema har hele personalet en felles introduksjon. Dette foregår i fellestiden og det vil bli brukt kompetanse som allerede finnes i organisasjonen, samt hentet inn kompetanse eksternt. Skolen vil hente inn kompetanse fra andre enheter i kommunen, det gjelder for eksempel helse, IT og kultur. Det vil også bli hentet inn kompetanse fra andre fagpersoner dersom behov. Elevene vil også ha en felles introduksjon til temaene. Dette foregår klassevis, trinnvis eller som fellessamlinger for hele skolen. Arbeidet med sosial og emosjonell kompetanse skal integreres i fag og knyttes opp mot kompetansemål. I tillegg til dette skal det settes av tretti minutter til arbeid i klassene annenhver uke. Det er kontaktlærere som har ansvar for disse øktene. Øktene vil være knyttet opp til samtalepunktene for hvert tema. Vedleggene til planen beskriver hvordan det arbeides med de ulike temaer og samtalepunkter, både organisatorisk og innholdsmessig. Side 12 av 14

13 TEMA: IDENTITET Sentrale samtalepunkter Hvordan gjør vi det Behov for kompetanse Kunnskap og refleksjon rundt identitetsutvikling. Hva og hvem påvirker identiteten? Bevissthet om ulike roller. Evnen til å sette ord på hva som er min identitet, og hva man gjør for å utvikle og ta vare på den. Refleksjon rundt hvilke verdier eleven ønsker å bygge livet sitt på. Refleksjon rundt viktigheten av ulike identiteter, med fokus på mangfold og ulikheter. Ulike typer påvirkning utenfra og gruppepress er med å forme identitet. Kunnskap om dette er viktig for å kunne oppsøke positiv innflytelse og skjerme seg selv fra negativ innflytelse fra andre rundt seg. MOT Utviklingssamtaler med elever og foresatte UTV Fag KRLE Naturfag Samfunnsfag Mat og helse Kroppsøving Foredrag med MOT-informatører Ungdomskontakten Side 13 av 14

14 Side 14 av 14