Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak 88-09: 17. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV):

Transkript

1 Skriftlige spørsmål KHSOs møte Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak 88-09: 17. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Rot med interimskontoar. BA hadde torsdag 23. juli eit oppslag under overskrifta "Husleien ble rotet bort." Saka galdt ei kvinne som kvar månad får trekt husleiga direkte frå trygdeutbetalinga si av NAV, og pengane skal gå via sosialkontoret og direkte til huseigar. På seks månader var ikkje husleiga vorten vidarebetalt, og kvinna stod i fåre for å bli kasta ut. Ifylgje BA hadde kvinna purra kontinuerleg på sin saksbehandlar ved sosialkontoret, men sosialkontoret hadde nekta for at dei disponerte noko av pengane henner. I mars månad (etter to månader) fann saksbehandlaren ein konto med 8000 kroner på, pengar som skulle ha vore brukte til å betala dei to siste månadenes husleige. Likevel skjedde ingenting, og husleiga vart ikkje betalt frå sosialkontoret si side før BA tok saka. Då vart det ordna opp, og sosialkontoret beklaga det som hadde skjedd (eller ikkje skjedd). Dette er saka slik den vart framstilt i BA 23. juli. Dette er diverre ikkje einaste gongen spørjaren har fått høyra om ugreie ved sosialtenesta si disponering og organisering av interimskontoar. Eg har inga formeining om kor stort omfang dette kan ha, men sjølvsagt er kvar gong ein for mykje. Når personar som har problem med å disponera økonomien sin skal få hjelp til nett det ved hjelp av interimskonto, må denne fungera. Det er sterkt å beklaga at menneske skal kjenna seg tvinga til å blottstilla seg i media for å få ordna noko så basalt som tryggleiken ved å bu og få betalt si husleige når det offentlege har teke på seg ansvaret for dette. Er byråden viss på at ordninga med interimskonto eller liknande ordningar fungerer slik dei skal? Kva vil byråden gjera for å forsikra seg og komiteen om at slike ordningar fungerer etter føremålet?" "Sosialtjenesten i Bergen kommune yter flere forskjellige tjenester til bergenserne. En av tjenestene går ut på å hjelpe brukere som har problemer med å disponere sin egen økonomi. Forvaltning av økonomien til slike brukere er et viktig sosialfaglig verktøy og sosialtjenesten i Bergen kommune forvalter for tiden økonomien til 624 personer. Forvaltningskonto er en frivillig avtale mellom sosialkontoret og den enkelte bruker. Den skal sikre at trygden går til nødvendig livsopphold, boutgifter og andre utgifter, og som dermed medvirker til at brukeren får kontroll over sin økonomi. Avtalen skal kombineres med råd og veiledning med sikte på at hjelpen til slutt blir overflødig. Kontakt med klienten kan fange opp evt. positiv utvikling/økt mestring med hensyn til håndtering av økonomi. Det skal alltid vurderes om en person kan håndtere egen bankkonto med faste oppdrag før det vurderes å opprette interimskonto. Eventuelle andre løsninger må vurderes før avtale blir inngått. Kontoen avvikles så snart det er tilrådelig ut fra klientens situasjon. Før siste årsskifte ble brukernes stønad/lønn direkte innbetalt til sosialtjenestens egen konto og det ble ført regnskap for hver bruker i sosialtjenestens gamle fagsystem. Etter innføringen av nytt fagsystem er ordningen slik at alle brukere som sosialtjenesten forvalter økonomien for har egne bankkontoer som sosialtjenesten disponerer via nettbank. I forbindelse med innføring av nytt 1

2 fagsystem skulle alle gamle interimskontoer avstemmes og hver bruker under denne ordningen fikk opprettet egne bankkontoer. I den omtalte saken i BA torsdag 23. juli har det skjedd en feil ved avstemningen av brukerens konto med de sterkt beklagelige følger dette fikk for brukeren. Helsebyråden er enig i at en slik hendelse ikke er holdbar og at et hvert tilfelle er et for mye. De nye rutinene som nå er innført vurderes imidlertid som kvalitativt bedre enn de tidligere og risikoen for at en slik situasjon skal oppstå igjen vurderes som liten. Det er uansett vesentlig at det kontinuerlig arbeides med risikovurderinger av rutiner, forbedringer og sikring av at rutinene er kjent blant de ansatte som skal bruke dem for å sikre at ordningen med interimskonto fungerer slik den skal." 18. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Butiltak for sosialt vanskelegstilte. Ny vurdering av Bjørnsonsgt? Bergens Tidende hadde i veke 29 ein svært tankevekkjande reportasje om eit utleigekompleks i Rosenberggt. Det kom klårt fram at forholda i komplekset, der det vart leigt ut husvære til vanskelegstilte, var svært kritikkverdige. Det kom diverre også klårt fram at Bergen kommune var tydeleg inn som "mellommann" eller ein type garantist overfor utleigar. Dette var altså noko anna enn at ein sosialhjelpsmottakar sjølv hadde funne eit husvære - og vart ytt sosialhjelp til husleiga. Samstundes med at BT arbeidde med saka, var, i fylgje BT, Årstad sosialteneste på synfaring i komplekset. Det hadde også Årstad sosialteneste vore tidlegare, men denne gongen fann dei forholda å vera så kritikkverdige at dei ikkje ville nytta tiltaket meir. Årstad sosialteneste gav også melding til byrådsavdelinga om sine vurderingar. Alt ifylgje BT. For spørjaren var det svært overraskande at kommunen går så direkte inn i slike uverdige butiltak som vi fekk skildra i BT i veke 29. Etter at kvalitetsavtalane i førre periode kom på beina og hospits-bruken vart kraftig redusert samstundes som fleire ulike butiltak vart etablerte, trudde spørjaren at kommunen ikkje involverte seg direkte i denne slags leigemarknad. Dette vert særskilt ubegripeleg når kommunen samstundes i praksis legg ned Bjørnsonsgate, eit butilbod med tilsyn og verdighet. Det forundrar underteikna at kommunen ikkje har gått inn i dialog med Bjørnsonsgate om å utvikla eit tilbod tilpassa dei behov som Bergen kommune ser trengst. No skjønar eg det slik at somme av dei gamle bebuarane i Bjørnsonsgt i staden har kome til Bakkegt, eit lågterskeltilbod med alt som det inneber. Spørjaren er uroleg for om det finst fleire "butilbod" som det omskrivne i Rosenberggt med kommunal medverknad. Aller helst skulle eg ha ynskt meg ei sak eller ei oversikt frå byrådet over ulike typar butiltak som kommunen direkte eller indirekte er involvert i. Det er viktig at bystyret er informert om det sanne og verkelege biletet når det gjeld butilbodet for sosialt vanskelegstilte i Bergen, og at ikkje det vert bygd opp uverdige "gråsonetilbod" med kommunal medverknad bak bystyrets rygg. Her og no undrar spørjaren seg aller mest over at byrådet/byrådsavdelinga har fått lagt ned butilbodet i Bjørnsonsgate. Det einaste fornuftige i denne saka må vera at byrådet ser på saka på nytt og om mogleg får nytta lokale og kompetanse til å tryggja verdige buforhold for sosialt vanskelegstilte menneske. Er BTs reportasje frå bustad-komplekset i Rosenberggt eit eineståande tiltak, eller finst det fleire og liknande butiltak med kommunal medverknad i Bergen? Vil byrådet 2

3 leggja fram for komite/bystyre ei sak/oversyn over ulike typar butiltak som kommunen er involvert i, og vil byrådet vurdera nedlegginga av Bjørnsonsgate ein gong til?" "Bergen kommunes hovedstrategi mot bostedsløshet er å bidra til at flest mulig bor i varige og trygge boforhold og at færrest mulig skal måtte benytte midlertidige botilbud. Personer med behov for bistand for å beholde boligen skal få tilbud om det. I 2008 fikk nærmere 4000 personer støtte til å bo i private leieforhold fra sosialtjenesten og nærmere 300 personer som tidligere var bostedsløse fikk oppfølging i egen bolig. Utleiekomplekset i Rosenbergsgaten omtalt i Bergens Tindende onsdag i uke 29 eies av en privat aktør som kommunen ikke har inngått kontakt med. Når brukere tegner leiekontrakt hos en privat huseier som denne, er ikke kommunen part i saken. Det er allikevel viktig at sosialtjenesten medvirker til at brukerne får tilgang til gode boforhold og arbeider for å unngå og medvirke til at brukerne må bo i uverdige boliger og bomiljøer. Straks det ble kjent at boforholdene i Rosenberggaten var for dårlige, ble det derfor foretatt befaring umiddelbart og det gikk ut melding til sosialtjenesten om at disse boligene måtte man fraråde brukerne å benytte. Det er også opprettet dialog med huseieren om forutsetningene for å bruke disse leilighetene og denne oppfattes som svært god. Private leiligheter finnes i alle former og sosialtjenesten har god kontakt med enkelte faste huseiere, men det finnes ingen samlet oversikt over alle boliger som brukere av sosialtjenesten har leiekontrakt med. De siste to årene har Bergen kommune hatt et prosjekt som har hatt spesiell fokus på boligformidling til det private utleiemarkedet. Dette prosjektet er en del av det nasjonale prosjekt "På vei til egen bolig". I Bergen er fokus rettet mot å formidle gode boliger og på at sosialtjenesten oppretter godt samarbeid med huseiere som leverer gode boliger. Videre har fokus vært rettet mot å gi sosialtjenesten god innsikt i husleieloven slik at brukerne får god veiledning i sine rettigheter som leietakere. Ca 300 boliger har blitt formidlet i disse to årene. Prosjektet ferdigstilles neste år og da er målet at det skal være utviklet en "bank" av huseiere som sosialtjenesten ønsker videre samarbeid med. Når det gjelder midlertidige botilbud har kommunen avtale med samtlige tilbydere. Dette gjelder 16 plasser til akuttovernatting, 73 plasser i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale (hospits) og 142 plasser i midlertidige botilbud med døgntilsyn (ideelle organisasjoner). Videre har Bergen kommune egne botilbud med leiekontrakt som Botreningssenteret, botilbud for kvinner i Sandviken, Sentrum og snart Møhlenpris, småhus i Åsane, andre samlokaliserte boliger med oppfølgning samt ordinære kommunale utleieboliger. Som nevnt innledningsvis er det imidlertid Bergen kommunes hovedstrategi å bidra at færrest mulig skal måtte benytte midlertidige botilbud og at flest mulig skal bo i varige og trygge boforhold. Det har i senere tid vært en nedgang i bruken av plasser ved de midlertidige botilbudene og ledig kapasitet var hovedbegrunnelsen for at botilbudet i Bjørnsonsgate falt bort. Det spesifikke rusfrie tilbudet i Bjørnsonsgate dekkes i Nubbebakken Blå Kors. For beboerne som tradisjonelt har benyttet seg av botilbudet i Rosenbergsgaten hadde Bjørnsonsgate ikke vært et aktuelt tilbud. Det er en kontinuerlig utfordring å gi det beste og riktigste tilbudet til alle brukere av sosialtjenesten i Bergen kommune. Helsebyråden er derfor opptatt av et stadig fokus på utvikling av differensierte botilbud slik at flest mulig bor trygt og godt. Det er en mangel på kommunale boliger med oppfølging i Bergen kommune og det er et satsingsområde for byrådet å utvide dette tilbudet snarest mulig." 3

4 19. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Det innebærer stor risiko for død å få en infeksjon som sykehjemsbeboer. Hos dem som bli rammet av lungebetennelse, dør nesten 30 prosent i løpet av den første måneden etterpå. Én av syv som får en urinveisinfeksjon, dør. Resultatene fremkommer av norsk studie publisert i Journal of Hospital Infections 2009;71(3): Undersøkelsen er en del av en større studie i samarbeid med Folkehelseinstituttet og omfatter forekomsten og forløpet ved ulike infeksjoner hos sykehjemsbeboere ved seks sykehjem i to store norske byer. De meste alvorlige infeksjonene var nedre luftveisinfeksjon (lungebetennelse som ikke var verifisert ved røntgen) og urinveisinfeksjon, med en dødelighet på henholdsvis 28 prosent og 14 prosent. Totalt døde 16,1 prosent på sykehjemmet under oppfølgingsperioden på 30 dager, mot 2,4 prosent blant ikke-infeksjonsrammede beboere. Dette gir en økt dødelighet ved infeksjon på omkring syv ganger. Pasienter som døde på sykehus, er ikke medregnet i dødelighetstallene. Den reelle dødeligheten kan dermed være høyere enn disse tallene. I alt 13 prosent av alle som fikk en eller annen form for infeksjon, ble innlagt på sykehus, sammenlignet med 1,4 prosent av dem uten infeksjon. Forekomsten av infeksjon på sykehjem var i denne studien 5,2 pr. tusen beboerdøgn. Det vil i praksis si at på et sykehjem med 100 beboere rammes én person hver annen dag av en infeksjon. Studier fra sykehus har vist at omkring 30 prosent av infeksjoner i sykehus kan forebygges ved bedre kontrollprogram når det gjelder smittevern. Hvilke tiltak har byrådet satt i verk for å redusere beboernes risiko for å få livstruende infeksjoner ved byens sykehjem?" "Bergen kommune har, som en del av sin beredskapsplan, en overordnet smittevernplan for kommunen. I planen heter det: Beboere på sykehjem Sykehjem er pålagt internkontroll etter forskrift om Smittevern i helseinstitusjonen. Helseforetaket har etter forskrift plikt å tilby kommunen hjelp innen dette feltet. Dette vil være et samarbeid mellom Avdeling for sykehushygiene, Haukeland sykehus, Smittevernkontoret og den enkelte institusjon. Alle sykehjem har infeksjonskontrollprogram med rutinebeskrivelse for alle smitteverntiltak i institusjonen. De kommunale sykehjem kjøper tjenester fra Senter for smittevern ved Haukeland universitetssykehus, og på denne måten får de tilgang til oppdaterte prosedyrer ved ulike former for behandling. Ved utbrudd av infeksjoner eller angrep med særlig vanskelige bakterier yter senteret faglig bistand til sykehjemmene. Noen av institusjonene har erfaring med utbrudd av MRSA (Methicillinresistente gule stafylokokker) og har håndtert dette på en tilfredsstillende måte i tråd med infeksjonskontrollprogrammet. Alt personell får opplæring i hygiene ved ansettelse og det holdes årlige oppfriskningskurs, og sykehjemmene har egne hygienekontakter. Opptrappingsplanen for sykehjemsleger er i mål. Nå er fokus faglig oppdatering som skjer via interne undervisningsmøter og ved nasjonale kurs. Det er skrevet inn i stillingsbeskrivelsen for sykehjemsleger at de har et ansvar i sykehjemmets smittevernplan. Gjennom ensengsreformen og modernisering av sykehjemsavdelingene er det nå mulig å holde pasienter isolert ved utbrudd av for 4

5 eksempel magetarm infeksjoner. I små enheter er det mindre risiko for smittespredning." 5