INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Sammendrag og konklusjon... 5 Bakgrunn Problemstillinger Mål Metode og datagrunnlag...
|
|
- Sandra Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...4 Sammendrag og konklusjon Bakgrunn Problemstillinger Mål Metode og datagrunnlag Årsaker Statistikkgrunnlag Omkomne i brann Årsaker til dødsbranner Brannvesenregistrerte branner Årsaker til brannvesenregistrerte bolig- og bygningsbranner Datagrunnlag Sammenligning av årsaksfordeling i Norge og Sverige Årsaker til forsikringsregistrerte bolig- og bygningsbranner Statistikkgrunnlag Årsaker til forsikringsregistrerte bygningsbranner - Sammenligning mellom Norge og Sverige Danmark Værforhold som brannårsak Analyse av statistikk fra utvalgte forsikringsselskap Datagrunnlaget Skadeoppgjør Forskjeller som har betydning for brannskadeerstatningene Brannskader og erstatninger etter størrelse Gjennomsnittlig erstatning pr skade Forsikrede verdier Brannskadehyppighet Egenandeler og forsikringsgrad Erstatning etter størrelse i Norge Byggekostnadsindekser Norge Norden Kostnadsnivå på innbo Kjøpekraft Innsatstid Krav til innsatstid Sammenheng mellom innsatstid og skadeomfang i Norge Utbredelse av røykvarsler Fyringsmønster og strømledersystem...79
3 Strømledersystem Elektrisitet som energikilde Boligforhold Holdinger og sikkerhet Referanser Vedlegg Årsaker til branner Årsaker til dødsbranner Årsaker til forsikringsregistrerte bygningsbranner i Norge Årsaker til bygningsbranner i Sverige Sammenligning av årsaker til bygningsbranner i Norge og Sverige Utrykningsstatistikk Datagrunnlag Sverige Danmark Finland Hendelser på høyspentnettet og mulige brannskader Elektriske årsaker Oppvarmingssystem etter boligtype i Norge Sammenligning av forsikringsvilkår Egenandeler Reduksjon i erstatningsverdi Valutakurs Aktivitets- og prioriteringsplan...113
4
5 5 Sammendrag og konklusjon Hovedkonklusjoner Det omkommer ikke flere i brann i Norge enn i de andre nordiske landene. Det er ikke større brannhyppighet i Norge, verken når det gjelder antall forsikringsregistrerte bolig- og bygningsbranner pr innbygger eller antall brannvesenregistrerte bygningsbranner pr innbygger. Finland har imidlertid færrest forsikringsregistrerte boligbranner pr innbygger. Det at de totale brannskadeerstatningene til boligbranner er større i Norge enn i Norden for øvrig, skyldes andre forhold enn de rent branntekniske. Brannskadeerstatningene pr boligbrann er høyere fordi vi har større boareal, en større andel bor i eneboliger, vi har flere boliger med kjeller og gode forsikringsordninger. Dette er forhold som vi antagelig ikke ønsker å endre. Den kraftige økningen i brannskadeerstatninger til boligbranner i Norge i perioden skyldes ikke bare at hver brann har blitt mer kostbar å erstatte, men i stor grad prisstigningen i byggesektoren hvor fortjenesten til entreprenørene har økt. Økningen skyldes ikke at det har blitt flere brannvesenutrykninger til boligbranner. Elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr er registrert som årsak til 40 % av boligbrannene og 25 % av dødsbrannene i Norge. Sammenlignet med Sverige har Norge en betydelig høyere andel branner som skyldes elektrisk årsak. En hovedårsak til dette er at Norge i mye større grad bruker elektrisitet som energikilde i boliger. For å redusere antall boligbranner og erstatningsutbetalingene til disse anbefaler SINTEF NBL at en retter innsatsen på å finne kostnadseffektive tiltak på utfordringene vi har i Norge, fremfor å gjøre oss mer lik våre naboland. En hovedutfordring er å redusere boligbranner som skyldes elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr. Denne rapporten inneholder resultater fra del 2 av prosjektet Brannrisiko i Norden. Rapporten fra del 1 Brannskadeutviklingen i Norge sammenlignet med andre nordiske land (Mostue og Stenstad, 2005) kan lastes ned fra Mål Hovedmålet med del 2 er å studere og sammenligne "faktaforskjeller" som kan finnes i tilgjengelig statistikk i de nordiske land, som kan forklare årsaker til forskjellene i brannhyppighet og brannskader i de nordiske land. De nordiske landene som inngår i sammenligningen er Norge, Sverige, Danmark og Finland. En liste med forklaringsfaktorer og spørsmål som var av interesse å få undersøkt ble utarbeidet tidlig i prosjektet. Denne listen med angivelse av hvilke aktiviteter som ble prioritert og hvor resultatene er presentert i rapporten er vist i vedlegg (kap.17.8). Datagrunnlaget i denne delen av prosjektet er basert på intervjuer av eksperter og tilgjengelig statistisk materiale fra blant annet: de nordiske lands forsikringsforbund utvalgte forsikringsselskaper i de nordiske land
6 6 de nordiske lands statistiske sentralbyråer brannvesen/redningstjenesten i de nordiske land EU-analyser Sammenligning av årsaker registrert i nasjonale statistikker På nasjonalt nivå er årsaker registrert i følgende statistikk-kilder: Dødsbrannstatistikker Brannvesenregistrerte bygningsbranner Forsikringsregistrerte bygningsbranner Det er ikke mulig å utføre en nøyaktig sammenligning av årsakene registrert i disse statistikkene. De ulike land har forskjellige årsakskategorier, andelen branner med årsak ukjent er betydelig (ca %) og påliteligheten av dataene varierer i de ulike land. Forsikringsforbundet i Danmark og Finland utarbeider ikke årsaksstatistikk i dag. Danmark har heller ikke landsdekkende årsaksstatistikk på brannvesenregistrerte bygningsbranner. Årsaksstatistikken for dødsbranner og bygningsbranner anses å være god i Norge i forhold til de øvrige land, da politiet etterforsker brannene som brannvesenet har hatt utrykning til og fastsetter årsakene. Sammenligningen av årsaker indikerer følgende forskjeller og likheter: Norge har ikke flere omkomne i brann, og hadde den laveste dødsbrannhyppighet av alle landene i perioden Norge har hatt lovpålagt krav om røykvarslere i boliger lengst. Dødsbranner er typisk forårsaket av atferden til de omkomne i alle land. Røyking og tørrkoking er hyppige årsaker. Eventuelle forskjeller i holdninger og adferd i de nordiske landene kan kun forklare marginale forskjeller i antall omkomne i brann og erstatningsutbetalinger. Røyking er den klart hyppigste dødsårsaken i Sverige, Danmark og Finland. I Norge er røyking registrert som årsak til 12 % av dødsbrannene, mens i Sverige og Danmark er røyking registrert som årsak til om lag % av dødsbrannene. Norge har høyere andel dødsbranner med elektriske årsaker ( feil bruk av elektrisk utstyr og elektrisk årsak ) enn både Finland og Sverige. Disse årsakene står for om lag 15 % av dødsbrannene i Finland og over 25 % av dødsbrannene i Norge. Tørrkoking utgjør om lag halvparten av dødsfallene innenfor feil bruk av elektrisk utstyr i Norge. Branner med elektrisk årsak Elektrisk årsak ( elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr ) er også registrert som årsak i en stor andel av brannvesenregistrerte boligbranner i Norge. Hele 40 % av boligbrannene skyldes elektrisk årsak. Sammenlignet med Sverige har Norge en betydelig høyere andel branner med elektrisk årsak, både når det gjelder brannvesenregistrerte boligbranner og dødsbranner. o Boligbranner: 20 % i Norge og under 10 % i Sverige. o Dødsbranner: Knappe 10 % i Norge og 3 % i Sverige. Elektrisk feil utgjør en noe større andel av erstatningsutbetalingene til eneboliger og småhus enn til boliger i blokker/leiegårder. Det viser tallmaterialet over forsikringsregistrerte branner fra Danmark.
7 7 I Norge brukes elektrisitet som energikilde i boliger i mye større grad enn i de øvrige land. En tidligere utført undersøkelse viser at dersom en sammenligner antall elbranner pr million innbygger og elforbruk i tusen kwt, ligger Norge vesentlig lavere enn de øvrige landene. Brannvesenregistrert bygningsbranner Norge har ikke flere brannvesenregistrerte bygningsbranner pr innbygger enn de andre nordiske landene. Forhold som forklarer økningen i brannskadeerstatninger som følge av boligbranner En vesentlig årsak til den kraftige stigningen i brannskadeerstatningene til boligbranner i Norge er prisstigningen i byggebransjen. Brannskadeerstatningene til boligbranner steg med 150 % fra (målt i løpende NOK). Volumøkningen, dvs. økning i mengden av verdier som er erstattet, er imidlertid bare 47 %. Resterende økning skyldes foruten prisstigning i stor grad økning i fortjenesten til entreprenører, som kan skyldes underkapasitet i bygg- og anleggsbransjen. Dersom prisindeks for nye eneboliger (og ikke konsumprisindeksen) legges til grunn for beregning av erstatningsutbetalinger i faste 2005-kroner ved bygningsbranner, er målsettingen for perioden i Stortingsmelding 41 ( ) om at materielle tap ved branner ikke skal øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1999-tallet, oppnådd. Denne målsettingen er imidlertid ikke oppnådd for materielle tap ved boligbranner. Økningen i brannskadeerstatninger skyldes ikke at det har blitt flere boligbranner som brannvesenet har hatt utrykninger til. Antall boligbranner viser en nedadgående trend etter Den kraftige økningen skyldes først og fremst at flere branner har blitt mer kostbare å erstatte. Andelen branner med høye erstatningsutbetalinger (større enn 1 mill NOK) har blitt stadig større. Dette gjelder både boligbranner og næringsbranner. Tall for boligbranner større enn 1 million NOK i Norge: o 1995: 1,5 % av antall forsikringsreg. boligbranner utgjorde 52 % av erstatningene o 2003: 3 % av antall forsikringsreg. boligbranner utgjorde 74 % av erstatningene Andel branner med årsak lyn har økt både i Norge og Sverige. Gjennomsnittlig andel av forsikringsregistrerte bygningsbranner med årsak lyn og andel av erstatningene i to perioder i Norge: o : 18 % av bygningsbranner utgjorde 4 % av erstatningene o : 25 % av bygningsbranner utgjorde 10 % av erstatningene I perioden etter 1995 har det vært store variasjoner i antall forsikringsregistrerte boligbranner, og de store variasjonene gjelder spesielt branner med lav erstatningsutbetaling. Antall branner med erstatning mindre enn kr varierte mellom I første halvdel av 90- tallet var antallet nokså stabilt med rundt registrerte brannskader pr år.
8 8 Forskjeller i forsikringspraksis og boform mellom landene Følgende forhold medfører at Norge har høyere brannskadeerstatninger enn de andre nordiske landene: 75 % regelen er særnorsk. Det betyr at dersom brannskaden er større enn 75 % av bygningens gjenoppførelseskostnad, kan norske forsikringsselskap dekke erstatning som om bygningen var totalskadet, uten at det gjøres fradrag for gjenverdiene. Byggestil med kjeller synes å være mer vanlig i Norge. Merkostnaden er om lag NOK ved å bygge en 150 m 2 bolig på en innredet kjeller i istedenfor på plate på mark. Elektrisk fenomenskade er ikke inkludert i den finske statistikken. I Norge står disse skadene for over 50 % av de forsikringsregistrerte brannskadene, men bare 5-10 % av erstatningene. Tap ved at egen bolig ikke kan brukes erstattes på en gunstigere måte i Norge. Reduksjon i erstatning som følge av alder og slitasje på bygning synes å være mer vanlig i Sverige og Danmark, enn i Norge og Finland. Tap av leieinntekter for utleieleilighet i egen bolig er ikke inkludert i statistikken over brannskadeerstatninger i Finland, men i Norge. Det er ikke vanlig med utleieleilighet i egen eneboliger i Finland. Det er om lag 1,5-2 ganger flere forsikringsregistrerte brannskader pr forsikringsdekninger i Norge, sammenlignet med Finland. Det er rimelig å anta at flere småskader blir rapportert til forsikringsselskaper i Norge enn i Finland, da det i Finland er større muligheter for å ha store egenandeler på boligforsikringene og fordi antall utrykninger til bygningsbranner pr innbygger er likt. Norge er det landet som har høyest andel eneboliger og småhus. I Norge er kun 18 % av boligmassen blokk/leiegård (boliger > 3 etasjer), mens tilsvarende tall i Danmark er 38 % og Finland 60 %. Brannskader på bygningskroppen i blokker/leiegårder registreres ikke som bolig i statistikken, men som næring i alle land. Det betyr at en større andel av brannskadeerstatninger som inntreffer i boliger blir registrert som boligbranner i Norge. Gjennomsnittlig areal pr bolig er størst i Norge, dvs. større verdier kan gå tapt ved brann. Norge har lavest befolkningstetthet. Finland ligger på samme nivå som Norge, Danmark har 10 ganger høyere befolkningstetthet. Tiden før slukkeinnsats er tilgjengelig vil oftere være lengre i spredtbygde strøk. Større verdier i norske boliger Verdien av innbo er høyere i privateide boliger (hovedsakelig eneboliger) enn i flerfamiliehus viser tall på forsikringsverdier fra norske forsikringsselskap. Det er grunn til å tro at tilsvarende også gjelder i de øvrige land i Norden. Da Norge har en stor andel eneboliger og småhus i forhold til spesielt Finland, vil større verdier kunne gå tapt ved en boligbrann i Norge. Gjennomsnittlig erstatning pr forsikringsregistrert brann i enebolig (innbo og bygning) er høyere i Norge enn i Sverige. Data fra utvalgte forsikringsselskap: o Svensk selskap: NOK pr skade o Norske selskap: NOK pr skade En større andel av erstatningsutbetalingene går til de store skadene i Norge, sammenlignet med Finland. Dette gjelder både på skader på innbo og skader på bygning i privateid bolig (eneboliger og småhus) og i bolig med huseier (blokker, rekkehus, boligaksjebolag etc). Brannskadeerstatninger større enn kr til innbo: o Finsk selskap: 0,3 % av skadene, som utgjør 5 % av erstatningene. o Norsk selskap: 4 % av skadene, som utgjør 56 % av erstatningene. Sverige og Norge har omtrent samme brannhyppighet i eneboliger i følge tall fra to større forsikringsselskap i Sverige og Norge.
9 9 Kjøpekraften av en norsk gjennomsnittslønn er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige og Finland. Kjøpekraften er imidlertid høyest i Danmark. Det er her ikke undersøkt om det er forskjeller i hvor stor andel av lønnen vi bruker på bolig og innbo. Holdninger Ulikeheter med hensyn til holdninger til brannsikkerhet i de ulike landene vurderes å ha marginal innvirkning på brannskadeerstatningene til boligbranner. Dersom vi i Norge hadde vært mer skjødesløse enn de andre landene, ville det vært synlig på brannhyppigheten. Det er som sagt ikke flere branner i Norge. Denne studien viser at forskjellene mellom de nordiske landene som innvirker på brannskadeerstatningene er andre forhold enn de rent branntekniske. En sammenligningsstudie utført av SINTEF NBL på slutten av 1989, med spesielt fokus på store næringsbranner, viste et noe annet resultat. Norge hadde høyere brannskadeerstatninger bl.a. som følge av et stort omfang av useksjonerte arealer i industri og næringsliv, langt mindre utbredelse av sprinkleranlegg og stort omfang av useksjonerte takarealer med brennbare konstruksjoner. Forskjellene vi i dag ser mellom landene som påvirker brannskadeerstatninger til boliger er forhold vi ikke ønsker å endre. Vi ønsker å ha stort boareal, bo i eneboliger, bygge med kjeller, bruke elektrisitet som energikilde, ha gode forsikringsordninger osv. Selv om økningen i brannskadeerstatningene til boliger skyldes også andre forhold enn ren volumøkning av brannskader, bør en rette innsats inn på å finne tiltak som kan redusere brannskadeerstatningene og brannhyppigheten. SINTEF NBL anbefaler at en identifiserer problemer som vi har i Norge og finner tiltak ut fra det, fremfor å endre på forhold som gjør oss mer lik våre naboland. Vi vet bl.a. at elektriske årsaker forårsaker mange branner i Norge, at bygningstekniske detaljer kan ha stor betydning for omfanget av branner og at tiltak bør rettes mot risikogruppene i samfunnet med hensyn til å omkomme i brann og i forhold til brannhyppighet.
10 10 1 Bakgrunn Stortingsmelding 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern beskriver problemområder og målsettinger for brannvernarbeidet i Norge. Konkrete målsettinger som defineres for brannsikkerhet i bygninger for perioden er: Enkeltstående branner med mange omkomne skal ikke forekomme. Det gjennomsnittlige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av tallet. Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme. I meldingen skisseres de strategier og tiltak som må settes i verk for å nå målsettingene. Blant disse er en forsterket innsats rettet mot forebygging av branner i bygninger, med spesiell fokus på boligbranner. De materielle brannskadene er svært høye i Norge sammenlignet med de fleste andre vestlige land, og har vært jevnt økende de siste årene. Samlet skadeutbetaling ligger nå på rundt tre milliarder kroner pr. år. De materielle tap ved boligbranner utgjør en stor, og økende, del av skadene. I 1993 var utbetalingen etter boligbranner ca. 1,2 mrd. (faste 2002-kroner). I 2002 var beløpet økt til 2,7 mrd., dvs. mer enn fordoblet over en 10-årsperiode. Av de samlede brannskadeutbetalinger forårsaket boligbranner i 1993 ca. 55 % og i 2002 ca. 73 %. Utviklingen i boligsektoren må derfor kunne karakteriseres som dramatisk. Materielle tap ved branner i bygninger var i snitt 3,0 mrd kr (faste 2004-kroner) i siste halvdel av 1990-tallet og 3,7 mrd kr i perioden , dvs. en økning på 23 %. Målet i Stortingsmelding 41 om at materielle tap ved branner skal ikke øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet synes derfor spesielt vanskelig å innfri innen Antall omkomne ved branner i Norge er ca. 60 personer pr. år. Dette betyr at vi med hensyn til dødsbranner ligger forholdsvis bedre an sammenlignet med andre land, enn hva tilfellet er for materielle skader. De aller fleste dødsbranner skjer imidlertid i boliger. Dersom det skal settes i verk tiltak for å redusere antallet omkomne ved branner, må man derfor fokusere på boligbygninger. Den bygningsmassen som eksisterer pr. i dag vil være bestemmende/dominerende for brannrisikoen i de nærmeste år. For å redusere brannskadene er det derfor nødvendig å sette i verk tiltak i den eksisterende bygningsmassen. Denne rapporten innholder resultater fra del 2 av prosjektet Brannrisiko i Norden. Del 1 av prosjektet ble avsluttet våren Rapporten fra del 1 Brannskadeutviklingen i Norge sammenlignet med andre nordiske land (Mostue og Stenstad, 2005) kan lastes ned fra
11 11 2 Problemstillinger I del 1 av prosjektet ble de nasjonale statistikkene sammenlignet for å se om det er det samme som blir målt. Sammenligningen viste at det er ulikheter i hva som inngår i statistikkgrunnlaget. Når statistikkene gjøres sammenlignbare, reduseres forskjellene vesentlig. Resultatene fra del 1 viser bl.a. at: Brannskadeerstatningene til boliger i Norge reduseres med 25 % når de justeres for at en større andel bor i eneboliger i Norge. Dette har sammenheng med hvordan erstatninger registreres i statistikken. Erstatningsutbetalinger pr skade er 4 ganger høyere i Norge enn i Sverige uten nødvendige justeringer. Norge har større gjennomsnittlig boareal pr bolig og en større andel bor i eneboliger. Justert for dette er erstatningene 2,2 ganger høyere i Norge enn i Sverige. Forskjellen mellom erstatningsutbetalinger til boliger i Norge og de øvrige landene er allikevel så store at årsakene til dette bør undersøkes nærmere. Hva skyldes den sterke økningen i skadeutbetalingen etter boligbranner i Norge? Hvilke faktorer/parametere har betydning for de reelle forskjellene? Det kan være en rekke forklaringsfaktorer for risikoforskjellene. 3 Mål Hovedmålet med del 2 er å studere og sammenligne "faktaforskjeller" som kan finnes i tilgjengelig statistikk i de nordiske land og som kan forklare årsaker til forskjellene i brannhyppighet og brannskader i de nordiske land. 4 Metode og datagrunnlag Datagrunnlaget i prosjektet er basert på tilgjengelig statistisk materiale fra: de nordiske lands forsikringsforbund utvalgte forsikringsselskaper i de nordiske land de nordiske lands statistiske sentralbyråer redningstjenesten i de nordiske land europeiske analyser Innsamlingen av det statistiske materialet og informasjon om statistikkens innhold er utført gjennom søk på internett, besøk, intervjuer og telefonsamtaler med sentrale personer i de ulike institusjonene nevnt over. I tillegg er det gjennomført intervjuer med informanter og skadeoppgjørere i utvalgte forsikringsselskap. Tidlig i prosjektet ble det utarbeidet en liste med forklaringsfaktorer/påstander og spørsmål som var av interesse å få undersøkt i prosjektet. Denne listen med angivelse av hvilke aktiviteter som ble prioritert og hvor resultatene er presentert i rapporten er vist i vedlegg (kap.17.8). Statistikkgrunnlaget som er presentert i denne rapporten er lagret på excel-filer på prosjektkatalogen hos SINTEF NBL.
12 12 5 Årsaker 5.1 Statistikkgrunnlag En oversikt over statistikk-kilder med årsaker til branner og hva som er samlet inn i dette prosjektet er vist i Tabell 1 og Tabell 2. Den finske dødsbrannstatistikken synes å være noe mer unøyaktig enn statistikkene fra de tre øvrige landene. Dette gjelder både med hensyn til mørketall på antall omkomne og ved fastsettelse av årsaker. Dette er nærmere omtalt i kap i rapporten (Mostue og Stenstad, 2005) fra del 1 av dette prosjektet. I Norge er det politiet som fastsetter årsaker til dødsbranner og branner brannvesenet har hatt utrykning til. Årsakskategoriene er ikke identiske i de ulike land. Årsakene i den finske dødsbrannstatistikken er heller ikke helt identisk fra år til år. Det varierer hvor langt tilbake i tid de ulike landene har registrert årsaker til branner. Det er derfor her valgt å sammenligne prosentvis fordeling av årsaker, basert på gjennomsnittsverdier for de siste års statistikker der dette finnes. Antall år gjennomsnittet er beregnet varierer i de ulike landene.
13 13 Tabell 1 Statistikk-kilder Kilder for utrykningsstatistikker: Norge DSB Sverige Rädningsverket Danmark Beredskapsstyrelsen Finland Inrikesministeriet, Räddningsavdelningen Kilder for forsikringsstatistikker: Norge FNHs Brannstatistikk tab 3 Sverige Svenska Brandskyddsföreningen Tilsendt materiale fra Redningstjenesten i Finland (Kirsi Rajaniemi). Årsaker er beskrevet i den årlige publikasjonen Brandskadeåret xxxx i tab 5. Årsakene er ikke spesifisert for boligbranner spesielt, men for bygningsbranner generelt. Danmark Forsikring & Pension Brannårsaker for privat og øvrige bygningstyper samlet for perioden , mottatt ved besøk hos F & P. Finland Federation of Finnish Insurance Companies Det finske forsikringsforbundet har ikke opplysninger om årsaker. Kilder for dødsbrannstatistikker: Norge dsb Sverige Rädningsverket I publikasjonen Dödsbränder 2003 er årsaker angitt for 2003 og gjennomsnittet for Publikasjonen Brandskadeåret xxxx innholder beskrivelse av årsaker for hvert år i fig 4. Danmark Dødsbrannstatistikken i Danmark er frem til 2002 innsamlet av DBI (Dansk Brand- og sikringsteknisk Institut), og fra 2003 av DBI i samarbeid med Beredskapsstyrelsen. Årsaksstatistikk for dødsbranner finnes på DBIs hjemmeside for De har inndelt i bygningsbranner, men boligbranner (enebolig, rekkehus, blokker/leiligheter). Finland SPEK har utarbeidet dødsbrannstatistikken siden Årsaker til dødsbranner for årene på finsk, mottatt ved besøk. Årsakene er ikke helt like fra år til år da de er basert på hvordan ulykkene beskrives i aviser.
14 14 Tabell 2 Årsaksstatistikker i de nordiske land. En oversikt over hvor det finnes statistikk og hva som er innsamlet i dette prosjektet. Statistikkområder Norge Sverige Danmark Dødsbranner Forsikring Boligbranner - Brannvesen Ja (hele perioden) Ja. Har innsamlet data fra for boliger. Ja, for boliger (ikke bygninger generelt) Ja Kvartalsrapportene deler inn i bolig og næringstyper Ja, for bygningsbranner, men ikke spesielt for boligbranner. Antall branner fordelt på årsaker årlig. Har erstatninger fordelt på årsaker for storskader. Delvis, Forsikring & Pension får ikke lenger opplysninger om årsaker til branner. Et unntak er millionbrannene. Har innsamlet opplysninger om årsaker til millionbranner fra Ja Ja, årsaker er registrert fra 1996, på nettet ligger opplysninger fra Nei, ikke landsdekkende før Finnes statistikk for enkelte kommuner fra 1993 og andre fra Bygningsbranner - Brannvesen Ja Ja, årsaker er registrert fra 1996, på nettet ligger opplysninger fra 1998 Nei, ikke landsdekkende før Finnes statistikk for enkelte kommuner fra 1993 og andre fra Finland Ja. Har fra Har prosentvis fordeling av brannårsaker for privat og øvrige bygninger for perioden Nei Nei Ja, Har innsamlet opplysninger for perioden Omkomne i brann Det omkommer ikke flere i brann i Norge enn i de øvrige nordiske landene. I perioden hadde Norge gjennomsnittlig 1,3 omkomne i brann pr innbygger og år, som var lavest dødsbrannhyppighet i de fire landene (jfr. Figur 1). Norge har hatt en nedadgående trend i de siste 15 år og har de siste 10 år ( ) i gjennomsnitt hatt færrest omkomne pr innbygger av de fire landene (jfr. kap 5.2 i rapport fra del 1 (Mostue og Stenstad, 2005)).
15 15 Gjennomsnittlig antall omkomne pr år og pr innbygger ,00 1,50 1,3 1,4 1,5 1,7 1,00 0,50 0,00 Norge Sverige Danmark Finland Figur 1 Gjennomsnittlig antall omkomne i brann pr år og pr innbygger i perioden i de nordiske land. Kilde: Nordstat.net (2006) 5.3 Årsaker til dødsbranner Årsakene til dødsbranner i Norge, Sverige, Danmark og Finland er sammenlignet i Figur 2. I figuren er årsakskategoriene som dødsbrannstatistikken i Norge er delt inn i benyttet. Tabell 2 viser hvordan kategoriene i de øvrige landene er innplassert i de norske årsakskategoriene. Figur 6 - Figur 8 viser hvilke årsakskategorier som brukes i Sverige, Danmark og Finland og hvordan dødsbrannene fordeler seg på disse årsakene.
16 16 Brannårsaker - Dødsbranner - Norge N = 185 Brannårsaker - Dødsbranner - Sverige N = 473 Bar ild 36 Bar ild 32 Ukjent 22 Ukjent 36 Feil bruk av elektrisk utstyr 17 Feil bruk av elektrisk utstyr 16 Påsatte branner 10 Påsatte branner 7 Elektrisk årsak 9 Elektrisk årsak 3 Eksplosjon 2 Eksplosjon 0 Annet 2 Annet 6 Selvtenning 1 Selvtenning 0 Lynnedslag 0 Lynnedslag [%] [%] Brannårsaker - Dødsbranner - Danmark N = 220 Brannårsaker - Dødsbranner - Finland N = 257 Bar ild 43 Bar ild 28 Ukjent Feil bruk av elektrisk utstyr Påsatte branner Elektrisk årsak Eksplosjon Ukjent Feil bruk av elektrisk utstyr Påsatte branner Elektrisk årsak Eksplosjon Annet Selvtenning Lynnedslag 10 Annet Selvtenning Lynnedslag [%] [%] Figur 2 Årsaker til branner med omkomne i Norge, Sverige, Danmark og Finland, i henhold til kategorier som brukes i Norge. Prosentandelen er regnet ut fra antall omkomne og ikke antall dødsbranner. Verdiene for Sverige gjelder omkomne i boliger, mens for Norge, Danmark og Finland gjelder også omkomne i brann utenom bygninger. N = antall omkomne i angitt tidsperiode. Andelen dødsfall som er angitt i kategorien ukjent eller ikke angitt er vesentlig høyere i Sverige enn i Norge og Danmark. I Sverige er ukjent -andelen over 35 % og i Norge, Danmark og Finland rundt 20 % (18-25 %), noe som medfører at det er vanskelig å angi eksakte forskjeller i årsaker i de ulike landene. Resultatene gir imidlertid en oversikt over hovedtrekkene i landene som er sammenlignet. Bar ild er den årsak som hyppigst forårsaker dødsbranner i alle de fire landene. De høye tallene skyldes i stor grad røyking. I Danmark og Sverige er røykinger registrert som årsak til om lag % av dødsfallene i brann (jfr. Figur 6 og Figur 7). I Norge skyldes 12 % av dødsbrannene 1 røyking. Figur 3 viser dødsbranner med årsak bar ild, hvor røyking utgjør fra %. Danmark har også den høyeste røykeandelen av de fire landene (jfr. Figur 4). Andel røykere har vært synkende etter 1997 i Norge. Røykeandelen var nede i 25 % i Norge i 2005 (jfr. Figur 5). 1 Gjelder perioden
17 17 Antall dødsbranner med årsak "Bar ild" Norge Røyking Annet enn røyking Figur 3 Antall dødsbranner med årsak Bar ild i Norge i perioden , fordelt på kategoriene røyking og annet enn røyking. Kilde: DSB (2006c). Feil bruk av elektrisk utstyr er den nest største årsakskategorien i Norge, Sverige og Danmark, dersom en ser bort fra kategorien ukjent. Feil bruk av elektrisk utstyr er registrert som årsak til om lag 15 % (12-17 %) av dødsfallene i disse landene. Tørrkoking står for om lag halvparten av dødsfallene innenfor kategorien feil bruk av elektrisk utstyr. Finland skiller seg ut ved å ha en betydelig lavere andel, om lag 5 %, innenfor feil bruk av elektrisk utstyr. Elektrisk årsak er en mindre hyppig registrert årsak i Sverige enn i de øvrige land. Kun angitt som årsak i knappe 3 % i Sverige og i 9-12 % i Norge og Danmark. Finnene har høyest andel påsatte branner og lavest andel feil bruk av elektrisk utstyr, sammenlignet med de andre landene. Norge har høyere andel dødsbranner med elektriske årsaker ( feil bruk av elektrisk utstyr og elektrisk årsak ) enn både Finland og Sverige. Disse årsakene står for om lag 15 % av dødsbrannene i Finland og over 25 % av dødsbrannene i Norge. Datagrunnlaget er ikke helt sammenlignbart da verdiene for Sverige gjelder dødsbranner i boliger, mens verdiene for Norge og Danmark også gjelder øvrige bygninger og branner utenfor bygninger som for eksempel bilbranner. De aller fleste dødsbranner skjer imidlertid i boliger (ca 85 % i Norge 2 ). Datagrunnlaget for de ulike landene gjelder noe ulik lengde på tidsperiode: Norge , Sverige , Danmark og Finland Da datagrunnlaget ikke er helt sammenlignbart og andelen ukjent og annet varierer betydelig mellom landene er det ikke mulig å gjøre en nøyaktig sammenligning mellom landene. Figur 74- Figur 76 i vedlegg viser hvordan årsakene fordeler seg når ukjent og annet er inkludert og når disse kategoriene er utelatt. 2 I Norge var det i perioden omkomne i branner i Norge. Av disse omkom 17 i branner utenom bygninger og 168 i bygninger. 151 omkom i boliger (enebolig, rekkehus, blokk/leilighet).
18 Andel dagligrøkere [%] Norge Sverige Danmark Finland Figur 4 Andel dagligrøykere i perioden Kilde: Eurostat (2000) og Economic Commission for Europe (2000). Røyker daglig, år Norge [%] Figur 5 Andel dagligrøykere blant nordmenn år i perioden
19 19 Tabell 3 Oversikt over hvordan årsakskategoriene i Sverige, Danmark og Finland er plassert inn i de norske kategoriene i samlefiguren Figur 2. Kategorier i norsk statistikk Kategorier i Sverige Kategorier i Danmark Kategorier i Finland (dsb) Lynnedslag Lynnedslag Lynnedslag Selvtenning Annet Annet Annet, bilbrann Kjent arnested, bilbrann etter trafikkulykke, bilmotorbrann, gressbrann, kjemisk prosessindustri, fyrrom Eksplosjon Eksplosjon Bensineksplosjon Elektrisk årsak Teknisk feil El-brann Elektrisk feil, elektriske ovner og varmeapparater, kjøleskap, kortslutning Påsatte Påsatt Påsatt Påsatt brann, mordbrann, selvmord branner Feil bruk av elektrisk utstyr Tørrkoking, varmeoverføring Uforsiktighet med matlaging, uforsiktighet annet Ukjent Ukjent, ikke angitt Ukjent/ikke angitt Ukjent Bar ild Røyking, levende lys, gnist Røyking, stearinlys, fyringsanlegg ( brændeovn ), ild i juletre/dekorasjon Tildekking av ovn, lampe faller ned på golvet og antenner tekstiler, elektrisk komfyr Røyking, levende lys, åpen flamme, piper, vedovn, gassapparat
20 20 Ukjent Røyking Tørrkoking Varmeoverføring Påsatt Annet Levende lys Teknisk feil Ikke angitt Gnist Eksplosjon Lynnedslag Selvantennelse Brannårsaker - Dødsbranner i boliger - Sverige N = Figur 6 Årsaker til branner med omkomne i boliger. Antall omkomne N= 473. Prosentandelen er regnet ut fra antall omkomne i boliger og ikke antall dødsbranner. [%] Brannårsaker - Dødsbranner - Danmark N=220 Røyking Ukjent/ikke angitt Elbrann Bilbrann Uforsiktighet ved matlaging Uforsiktighet annet Påsatt Stearinlys Annet Fyringsanlegg (brændeovn) Ild i juletre/dekorasjon Figur 7 Årsaker til branner med omkomne i Danmark. Antall omkomne N= 220. Prosentandelen er regnet ut fra antall omkomne (inkl. 16 bilbranner) og ikke antall dødsbranner. [%]
Rapport Brann- og uhellsstatistikk
Rapport Brann- og uhellsstatistikk 2007 1. INNLEDNING FORMÅL Formålet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brann- og uhellsstatistikk er å gi et bilde av skadeutviklingen innenfor
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon... 3 Bakgrunn... 7 Problemstilling... 7 Mål ... 8 Metode og datagrunnlag... 8 Omkomne i brann...
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon...3 1 Bakgrunn...7 2 Problemstilling...7 3 Mål...8 4 Metode og datagrunnlag...8 5 Omkomne i brann...9 5.1 Statistikkgrunnlag...9 5.2 Sammenligning av antall
DetaljerBrannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene.
Brannskadeutviklingen i Norge. Tiltak for å redusere brannskadene. Bodil Aamnes Mostue Seniorforsker NEKs Elsikkerhetskonferanse 29 Oslo 28. -29. oktober 1 2 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brannskadeerstatning til
DetaljerREFERANSER... 46 VEDLEGG A:
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Mål...7 2 Problemstillinger...7 3 Krav om brannforebyggende tiltak...8 4 Datagrunnlaget...9 4.1 Brannstatistikken fra DSB og FNH...9 4.2 Vurdering
DetaljerBrannstatistikk Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB
RAPPORT Brannstatistikk 2018 Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB INNHOLD 1 Om BRIS 3 2 Brann- og redningsvesenets oppgavespekter i tall 3 3 Mer om branner i bygning
DetaljerBrannstatistikk Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB
RAPPORT Brannstatistikk 2017 Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB INNHOLD 1 Om BRIS 3 2 Brann- og redningsvesenets oppgavespekter i tall 3 3 Mer om branner i bygning
DetaljerNOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.
NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9
Detaljerforebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)
St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)
DetaljerResultatrapportering for 2006
Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall
DetaljerHendelsesstatistikk 2014
Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-
DetaljerResultatrapportering for 2007
Resultatrapportering for 27 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Kvantitativ rapportering for 27 Ulykker Branner Ressursbruk Utført tilsyn Elulykker med personskade Antall ulykker og omkomne
DetaljerResultatrapportering for 2005
Resultatrapportering for 25 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Elulykker med personskade antall ulykker og omkomne Antall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 År Antall
DetaljerRapport for dybdestudie 2. Bolig. av 16. november 2001
VEDLEGG 2 Rapport for dybdestudie 2 Bolig av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål: Kartlegging og analyse av eksisterende
DetaljerBrannforebyggende Forum Gjøvik 2007
Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 1 El og brann hand i hand Odd 2 A. Rød, Gjensidige 1 Antallet brannutrykninger (DSB) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Andre bygninger Næring Industri Bolig 1000 500 Kilde:
DetaljerRAPPORT. Brannstatistikk Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB
RAPPORT Brannstatistikk 216 Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB INNHOLD 1 Om BRIS 3 2 Brann- og redningsvesenets oppgavespekter i tall 3 3 Bygningsbranner historisk
DetaljerForsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet
DLE-konferansen 2007 Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet hvorfor ønsker forsikringsbransjen et eget kontrollregime er ikke myndighetskontrollen tilstrekkelig? Odd A. Rød, Gjensidige 1 4000
DetaljerSkal vi hindre eller begrense branner i Norge?
Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense
Detaljerførste halvår 2018 [Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon]
RAPPORT Oppdragsstatistikk fra BRIS første halvår 2018 [Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon] INNHOLD 1 Om statistikken 3 2 Om BRIS 3 3 Brannvesentes utrykninger 1. halvår 2018 5 4 Utrykninger
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner... . 6 Bakgrunn... ... 9 Mål ... .. 9 Metode... ... 9
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 5 Sammendrag og konklusjoner...6 1 Bakgrunn...9 2 Mål...9 3 Metode...9 4 Branner med elektriske årsaker Hva er problemet?...10 4.1 Statistikk fra DSB...10 4.1.1 Statistikkgrunnlag...10
DetaljerEl-sikkerhet og brannvern
El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet
DetaljerR A P P O R T Oppdrags- statistikk fra BRIS Første halvår 2017
RAPPORT Oppdragsstatistikk fra BRIS Første halvår 2017 INNHOLD 1 Om statistikken 3 2 Om BRIS 3 3 Brannvesentes utrykninger 1. halvår 2017 5 4 Utrykninger til brann 7 5 Trekk ved boligbrannene og brannhindrende
DetaljerBrannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten
Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske
DetaljerRapport for dybdestudie 3. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien. av 16. november 2001
VEDLEGG 3 Rapport for dybdestudie 3 Nærings- og nytelsesmiddelindustrien av 16. november 2001 1 Prosjekt: Branner med elektrisk årsak kartlegging av skader på liv, helse og eiendom Prosjektets formål:
DetaljerStortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet
Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr
DetaljerVEILEDNING. Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann. En gjennomgang av DSBs statistikk over omkomne i brann 1986-2009
10 RAPPORT VEILEDNING Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann En gjennomgang av DSBs statistikk over omkomne i brann 1986-2009 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og
DetaljerFase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri
Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Rapport for dybdestudie 1: Hotell- og restaurantnæringen Felles prosjekt mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet
DetaljerInnherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012
Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....
DetaljerFORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:
DetaljerBrannsikkerhet for utsatte risikogrupper
Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk
DetaljerAktuelle saker fra DSB
Aktuelle saker fra DSB Status på brannområdet Stortingsmelding nr 35 om brannsikkerhet forebygging og brannvesenet redningsoppgaver de nye målene Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske
DetaljerVERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.
VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3
DetaljerTrøndelag brann og redningstjeneste
Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195
DetaljerBrannforebyggende tiltak i hjemmet.
Brannforebyggende tiltak i hjemmet. Her får du litt informasjon om enkle og viktige tiltak du kan gjøre, og litt om den kommunale feie- og tilsynstjenesten. Ettersom det er førjulstid retter vi oppmerksomheten
DetaljerHva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.
Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerEl-branner de samme årsakene i dag som i 1985?
El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst
DetaljerElkontroll Næringet konsept for brannsikre el-anlegg. Odd A. Rød Gjensidige NOR Forsikring 1
Elkontroll Næringet konsept for brannsikre el-anlegg Odd A. Rød Gjensidige NOR Forsikring 1 Årsaker til branner hvor Ukjent = fordelt, Bar ild = splittet Eksplosjon Lynnedslag Annet Selvtenning Påsatt
DetaljerSamarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA
LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige
DetaljerBRANN. Innhold. Brann
BRANN Innhold Boligbranner i Norge / brannårsaker Krav om slokkeutstyr Rømningsveier Opptreden ved brann Tips angående bruk av åpen ild Bruk av elektriske apparater Elektriske anlegg Riktig vedfyring Dokumenter
DetaljerAntall bygningsbranner
Agenda: Statistikk Samarbeid mellom forsikringsselskapene i Norge Forsikringsselskapenes metoder og muligheter i det brannforebyggende arbeidet Erfaringer fra branner, lærer vi noe? Brannforebyggende arbeid,
Detaljer1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...
Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet
DetaljerOm Fylkesprognoser.no
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerRapport. Forprosjekt; Dødsbranner i Norge. Hvem omkommer og hvorfor? Forfatter Karolina Storesund. SINTEF NBL as Brannutvikling og slokking 2013 06 06
Åpen Rapport Forprosjekt; Dødsbranner i Norge Hvem omkommer og hvorfor? Forfatter Karolina Storesund SINTEF NBL as Brannutvikling og slokking 203 06 06 Historikk DATO SBESKRIVELSE 203 06 06 Forsidebilde:
DetaljerPrivat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?
Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 4 Regelverk... 5 Litteraturstudium... 6
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Innledning...4 2 Regelverk...5 3 Litteraturstudium...6 3.1 Hva er en sotbrann?...6 3.2 Hvorfor og hvor ofte skal man feie?...7 3.3 Nytt svensk regelverk
DetaljerDet er DEG det kommer an på!
Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens
DetaljerDSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?
NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet
DetaljerFOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER
KONGSVINGER BBL 6 DESEMBER 2007 Temakveld med KOBBL Nina Radeid Egil Leikåsen Kirsti Klamo FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER www.nbbl.no Agenda for kvelden Fakta om branner på Kongsvinger Brannvesenets erfaringer
DetaljerTanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen
Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i
DetaljerBRANNSIKRING AV BYGNINGER
BRANNSIKRING AV BYGNINGER LIV-KARIN SKJELBRED, FIRESAFE Brannårsaker/statistikk Eier-/Brukers ansvar gitt i Forskrift om brannforebygging Brannstatistikk 2017 I 2017 omkom 25 personer i brann (14 menn
DetaljerBrannsikkerhet i hoteller
Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,
DetaljerNORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers
NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Lillehammer 30.09.2011 Boligbrannsikkerhet høringsuttalelse
DetaljerFORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 202 Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:
DetaljerForsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring
Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt
DetaljerAdvarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.
ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret
DetaljerVelkommen til. brannvernopplæring. SASIRO Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland
Velkommen til brannvernopplæring SASIRO Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland Mål for dagen Litt om brann fakta. Tiltak for å redde liv. Kjenne til grunnleggende brannteori. Ha kjennskap til ulike brannårsaker.
DetaljerTrygg hyttekos. unngå brann på hytta
Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi
DetaljerDocument1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 107473.25 2010-04-30 Christian Sesseng 10
NOTAT SINTEF NBL as Postadresse: 76 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen Telefon: 73 9 78 Telefaks: 73 9 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 98 93 7 MVA GJELDER
DetaljerAktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008
Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita
DetaljerUtfordringer. Hva er et forum. 13. september 2007
Utfordringer Brannforebyggende forum, Gjøvik 2007 Avdelingsleder Kari Jensen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er et forum Gjensidighet
DetaljerBranner og regelverk Evaluering av branner i 2008
Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerMENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?
MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som
DetaljerLIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet
LIKOLLEN BORETTSLAG HMS dokument Innholdsfortegnelse FORORD... 4 HMS ( HELSE MILJØ OG SIKKERHET)... 5 ANSVARLIG... 5 HVEM OMFATTES AV HMS... 5 VIKTIGE BEGREPER Å FORHOLDE SEG TIL... 5 PÅLEGG FRA OFFENTLIGE
DetaljerBranner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS
1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerEndringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune
Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,
DetaljerRøykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD
Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler
DetaljerBRANN - SIKKERHET BRANN - SIKKERHET
52 BRANN - SIKKERHET Siden 2000 har det vært 1500 branntilløp i boliger forvaltet av Norske Boligbyggelag. Noen har utviklet seg til branner med svært dramatiske følger. Dette kan vi gjøre noe med. Les
DetaljerBRANNFOREBYGGING TILEGNING OG BRUK AV KUNNSKAP
BRANNFOREBYGGING TILEGNING OG BRUK AV KUNNSKAP Tor Erik Skaar Informasjonsrådgiver i Norsk brannvernforening HYTTEKAMPANJEN STUDENTKAMPANJEN SKY ILDEN En definisjon av tilegning av kunnskap: Evnen til
DetaljerBAKGRUNN OG INNLEDNING
BAKGRUNN OG INNLEDNING Den 17. desember 2015 ble det vedtatt en ny Forskrift om brannforebygging, hjemlet i Brannloven av 2002. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense
DetaljerBrannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB
Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige
DetaljerUlykker/branner i andre nordiske land
Ulykker/branner i andre nordiske land - Er Norge Nordens brannversting? - Er det sammenlignbare tall når det gjelder ulykker? - Satsingsområder i de ulike nordiske land Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust
DetaljerFase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri. Sluttrapport for dybdestudiene
Fase 1.2 Spesifikt risikobilde for hotell- og restaurantnæringen, boliger og næringsmiddelindustri Sluttrapport for dybdestudiene Felles prosjekt mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Direktoratet
DetaljerVelkommen til brannvernopplæring
Velkommen til brannvernopplæring Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Ståle Fjellberg- avdelingsleder Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende tiltak hva dere bidra med?
DetaljerOverspenningsvern i alle installasjoner
Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no
DetaljerBRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk
BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet
DetaljerVERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.
KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE
DetaljerM Å A L T S E S V A R T U T?
M Å A L T S E S V A R T U T? Dette kunne vært unngått! Brannen kunne vært unngått! Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene? Risikovurdering Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en
DetaljerUtenlandske turisters forbruk i Norge 2007
Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-
DetaljerMur og betong innen bygningsmessig brannvern
Mur og betong innen bygningsmessig brannvern BMB s rolle innen bygningsmessig brannvern Brannfakta Brannsikre mur- og betongløsninger Tilstandskontroll, brannsikkerhet Rehabilitering av mur og betong etter
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap BRIS Hendelsesdata for analysearbeid Karen Lie 12.Februar 2018 Hva er BRIS? En database hos DSB med alle oppdrag fra alle 268 brannvesen i Norge fra og med
DetaljerGjesteundersøkelsen 2002
Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor
DetaljerNHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1
NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse
DetaljerHMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge
HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge Foto: Hafslund 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om
DetaljerFORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02107 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no
DetaljerReiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006
Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet
DetaljerPLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)
PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen
DetaljerMandal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i Jasper de Mooij
Mandal kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i 2013 Jasper de Mooij 1 2 Innhold INNHOLD... 3 1 - INNLEDNING... 4 USIKKERHETER... 4 2 MARKEDSVERDIER OG TAKSTER...
DetaljerSeminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking
Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Sprinkling i forhold til forsikring v/ Olav Kjærland, Gjensidige Forsikring 1 Kort om meg: Risikoingeniør Gjensidige Forsikring Medlem
DetaljerSikkerhetsrapport 2014
Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt
DetaljerTILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN
DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg
DetaljerOrganisering av 110 sentralene..og et par andre ting..
Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets
DetaljerAurskog-Høland kommune
Aurskog-Høland kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Versjon 3 Nina Britt Stensås 1 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 BOLIG-/LANDBRUKS-/FRITIDSEIENDOMMER...
DetaljerUlykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010
Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010 Data oppdatert pr februar 2011. 1 Ulykker 2010 Sjøfartsdirektoratet mottar rapport etter skipsulykker og arbeidsulykker på norske skip samt
DetaljerBrannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker
Brannvernkonferansen 2012 «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker v/advokat Jan Inge Thesen Advokatfirmaet Robertsen Forsikringsavtaleloven 4 9 4 9. 1 (sikredes fremkalling
Detaljer