Hendelsesstatistikk 2014

Transkript

1 Hendelsesstatistikk 214

2 2

3 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner Skog-, mark- og gressbrann Brannhindrende tiltak Ulykker Trafikkulykker og uhell Hjelpetjenester Alarmer

4 Oppsummering Når man ser på oversikten over alarmkategoriene det har blitt rykket ut til har det ikke vært store endringer i rapporterte hendelser fra 213 til 214 på Nedre Romerike. Utrykninger til alarmer (34 prosent begge år) og hjelpetjenester (32 prosent i 213 og 31 prosent i 214) topper statistikken for begge de foregående år. Den tredje største posten er branner som utgjør 14 prosent av utrykningene i 213 og 16 prosent i 214. Innbruddsalarmer ser vi i diagrammene under utgjør 14 og 11 prosent i 213 og 214. Ulykker er den nest laveste med 6 og 8 prosent av utrykningene. Utrykninger til farlig gods ligger på bunn, med kun to utrykninger hvert av årene, noe som tilsvarer under én prosent. Utrykninger etter alarmkategori % 8 % 34 % Alarm Brann Farlig gods Hjelpetjeneste 31 % Innbruddsalarm 16 % Ulykke % Utrykninger etter alarmkategori % 6 % 34 % Alarm Brann Farlig gods Hjelpetjeneste 32 % 14 % Innbruddsalarm Ulykke % 4

5 Når man derimot går mer grundig til verks og ser på detaljene som ligger bak hver av utrykningene finner vi større endringer. Den mest markante er endringen i antall skog-, markog gressbranner, særlig i Aurskog-Høland. Her var det i 213 to skogbranner, mens det var 15 i 214. Sørum kommune har også hatt en skogbrann i 214. I Skedsmo kommune har det vært dobbelt så mange utrykninger til mark- og gressbranner i 214 sammenliknet med 213 med henholdsvis 12 og seks utrykninger. Kjøkkenbranner og særlig tørrkokte kjeler er et annet emne det er interessant å se nærmere på. Skedsmo kommune hadde en dobling her også, fra fem til ti utrykninger. Rælingen gikk fra én til fire tørrkokte kjeler, mens Sørum gikk fra ingen til tre registrerte tørrkokinger. Lørenskog hadde en bedre utvikling fra fire i 213 til ingen i 214. Tallene fra Nittedal og Aurskog- Høland har variert med én hendelse. Fet og Rømskog kommuner har ingen utrykninger til tørrkokte kjeler de siste to årene. Innledning Dette dokumentet presenterer hendelsesstatistikk fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR). Vi har to kilder til data på hendelsesstatistikk i NRBR: Vision Boss-systemet og ROH-rapporter. Vision Boss er det programmet som brukes av 11- sentralen og registrerer alle utrykninger under ulike alarmkoder utfra det nasjonale nødnettet. Når 11-sentralen får inn en melding sendes det ut mannskaper og utrykningen registreres under en alarmkode. Hvis det viser seg at den registrerte alarmkoden ikke stemmer med den faktiske hendelsen blir dette revidert i Vision Boss. All statistikk blir generert utfra disse reviderte alarmkodene. Det er viktig å presisere at de tallene det er tatt utgangspunkt her, er de utrykningene hvor våre egne biler og mannskaper har rykket ut. ROH-rapportene er det utrykningsleder som melder inn til DSB i etterkant av en hendelse. De ROH-rapportene vi har hentet ut i denne sammenheng er registrert under kategorien Brann i bygning. Disse to kildene samsvarer ikke 1 % siden det er ulike retningslinjer for hva som skal rapporteres i ROH og hva som blir registrert under de ulike alarmkodene i Vision Boss. Det som skal rapporteres til DSB gjennom ROH er utrykninger til hendelser hvor det har vært flamme eller glødebrann, mens det rykkes ut til flere hendelser enn disse. Videre vil det alltid oppstå flere branner enn de som brannvesenet rykker ut til. Det kan blant annet være mindre branner som slokkes av folk på stedet eller det som kalles elektriske fenomenskader 1. Finans Norge vil for eksempel 1 Elektriske fenomenskader er branner uten åpen flamme som ødelegger elektrisk utstyr og derfor skaper en forsikringssak, men ofte kreves det ikke innsats av brannvesenet i disse tilfellene. 5

6 ha høyere tall i sine brannstatistikker siden de er basert på innrapporteringer fra forsikringsselskapene. I dette statistikkdokumentet er det ikke blandet tall fra de to kildene. Når det snakkes om antall utrykninger er dataene hentet fra Vision Boss, det vil utover dette bli opplyst om tallene er hentet fra Vision Boss eller ROH. Der det er gjort beregninger på branner per 1 innbygger er data om folketall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det blir gjennomgått statistikk for hendelser og utrykninger til: Bygningsbranner Pipebranner Tørrkokte kjeler og kjøkkenbranner Skog-, mark- og gressbrann Brannhindrende tiltak Ulykker, trafikkulykker og uhell Hjelpetjenester Alarmer Det er et mål for NRBR å redusere antallet branner og omfanget av branner på Nedre Romerike. 6

7 Utrykninger i Nedre Romerike I 214 var det totale antallet utrykninger 3521, hvorav 67 utrykninger var til hendelser i andre kommuner. Statistikken som er hentet fra Vision Boss er utarbeidet med bakgrunn i alarmkodene som brukes under utrykning. Alarmkodene er delt inn i følgende hovedkategorier: Hendelser (Alarmkode) Forklaring Alarmer (ABA) Falske, unødige og avbrutte alarmer, meldinger og utrykninger til bedrifter, hotell, institusjoner, privat og gjennom vaktselskap. Brann (B) Samtlige branner med åpen varme eller røykutvikling. Farlig gods (FG) Hendelser med farlige gods som er en mulig fare for omgivelsene ved brann eller lekkasje. Hjelpetjenester (H) Bistand til andre brannvesen, politi og helse, innlåsing, oversvømmelse, trygghetsalarm fjerning av is og bygningsdeler fra tak, etc. Innbruddsalarm (I) Innbruddsalarm reelt, uhell, ukjent årsak. Ulykke (U) Trafikkulykker, arbeidsulykker, drukning, arbeidsulykker med mer Tabellen under viser antallet utrykninger innen hver hovedkategori på hendelser i Nedre Romerike i 214, og grafen viser fordelingen av oppdragsmengden fordelt på månedene. Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Alarmer Brann Farlig gods 1 1 Hjelpetjenester Innbruddsalarm Ulykke Total

8 Antall utrykninger Antall utrykninger Juli var den måneden med flest utrykninger i 214 da det ble rykket ut 418 ganger fra NRBRs brannstasjoner hvorav 413 var hendelser innenfor våre kommuner. Flere døgn i juli var det over 2 utrykninger og et gjennomsnittlig antall per døgn på 13,3. Snittet de resterende månedene i 214 lå på mellom 7,5 og 11,3. Det døgnet med flest oppdrag i juli 214 var 29. juli med 29 utrykninger, hvor det blant annet ble rykket ut til fire ulike skog-, mark- og gressbranner. En årsak til et så stort antall hendelser i juli kan være det tørre og varme været som var sommeren 214. Det enkeltdøgnet som topper antall oppdrag i 214 var derimot 4. august med 61 oppdrag, hvorav mange av disse oppdragene var knyttet til vann som følge av mye nedbør på kort tid. Utrykninger etter alarmkategori

9 Branner Som tidligere nevnt utgjorde branner 14 prosent av utrykningene i 213 og 16 prosent i 214. Under alarmkategorien brann finnes det flere underkategorier. Utrykningene for 214 er fordelt som illustrert i sektordiagrammet. Branner % 2 % 8 % 6 % 4 % 6 % 1 % 1 % Bilbrann/bussbrann Bistand annet brannvesen Brann annen Brannhindrende tiltak Bygningsbrann Containerbrann 8 % Skog/Gress/Markbrann Kontroll av branntilfelle 2 % 34 % Mistenkelig røyk/lukt 16 % Pipebrann Røykvarsler Høres Tørrkokt kjele Bygningsbrann NRBR rykket i 214 ut til 9 bygningsbranner (eks. pipebrann og tørrkokte kjeler), dette er 17 flere enn året før ifølge tallene fra Vision Boss. På neste side er utrykningene til bygningsbranner illustrert med tall hentet fra Vision Boss. Sørum kommune er den eneste av kommunene som har færre bygningsbranner i 214 enn i 213, med sju utrykninger til bygningsbranner i 214 mot ti året før. Kommunene Rælingen, Nittedal og Rømskog har samme antall med henholdsvis fire, to og ingen utrykninger til bygningsbranner årlig de siste to årene. Når vi tar hensyn til antallet innbyggere i de ulike kommunene viser det seg at i fjor var det absolutt flest branner per 1 innbygger i Aurskog- Høland. Dette var også en kraftig økning fra året før. Gjennom 214 har antallet bygningsbranner variert fra måned til måned. Mars og oktober var de månedene med færrest utrykninger til bygningsbranner, og april og juli de månedene med flest. 9

10 Bygningsbrann ,2 1,8,6,4,2 Bygningsbranner per 1 innbygger Bygningsbranner 214 Antall 1

11 I ROH-rapportene finner vi 111 registrerte bygningsbranner. Dette inkluderer tørrkokte kjeler og pipebranner i tillegg til andre branner i bygninger. En forutsetning for at det skal sendes inn ROH-rapport er at det ved ankomst er en brann og ikke kun røykutvikling. Fra disse rapportene kan vi si noe om det antatte skadeomfanget for bygningsbranner i vårt område. Antatt materielt skadeomfang: Åtte branner med antatte skader over 5 kr. Fem branner med antatte skader mellom 25 og 5 kr. Ti branner med antatte skader mellom 1 og 25 kr. 28 branner med antatte skader mellom 1 og 1 kr. 6 branner med antatte skader under 1 kr. Vi ser at det er flest tilfeller i den laveste kategorien, og at rundt 8 prosent får antatt materielt skadeomfang på under 1 kr. De 111 bygningsbrannene registrert i ROH-rapportene fordeler seg på ulike typer bygg: 54 branner i eneboliger. 11 branner i rekkehus. Fire branner i 2-mannsboliger. 11 branner i blokk eller leilighet. Tre branner i fritidsboliger. Seks branner i garasjer. To branner i barnehager. To branner i skoler. 1 branner i næringsbygg Åtte branner i andre bygg. 11

12 Branner etter bygningstype 2 % 9 % 2 % 7 % Enebolig Rekkehus Tomannsbolig Blokk/leilighet 3 % 5 % 1 % 49 % Fritidsbolig Garasje Barnehage Skole 3 % 1 % Næringsbygg Andre bygg Brannene har oppstått på ulike tidspunkt. Hvis vi deler døgnet inn i perioder på åtte timer får vi en fordeling som illustrert i sektordiagrammet under. Vi kan se at det i tidsrommet mellom kl 15 og kl. 23 er flest hendelser. 25 % av bygningsbrannene oppstår når de fleste sover. Av disse 28 brannene oppsto 1 natt til lørdag eller søndag. Det var jevnt fordelt med fem bygningsbranner på hver av de to helgenettene i løpet av året. Det samme var tallet for natt til torsdager. Det som derimot er uventet er at det natt til tirsdager oppsto 7 bygningsbranner. Bygningsbranner etter når på døgnet kl % kl % kl % Antall Kl. 23-7: 28 Kl. 7-15: 25 Kl : 57 Sektordiagrammene på de neste sidene viser at branner i Nedre Romerike i hovedsak blir slokket av brannvesenets innsats, men det er også en andel som blir slokket av eier av bygget eller andre som er på stedet. Det er illustrert hvem som slokket de rapporterte brannene i 12

13 214, 212 og 21. Vi ser at det er en svært liten andel av byggene som brenner ned og at selv om andelen er varierende er det brannvesenets innsats, så eier/andres innsats, og deretter bygningsteknisk/slokket av seg selv som har størst andel. Det er viktig å presisere at det er høy usikkerhet knyttet til disse tallene siden rapporteringen kan være av varierende kvalitet. Brannene i 214 ble slokket av 1 % 4 % Brannvesenet innsats 7 % Eier/andre på stedet 21 % 67 % Slokket av seg selv/byggtekniske tiltak Bygningen brant ned Ukjent Brannene i 212 ble slokket av Brannvesenet innsats % 17 % Eier/andre på stedet 17 % 44 % Slokket av seg selv/byggtekniske tiltak Bygningen brant ned 22 % Ukjent 13

14 Brannene i 21 ble slokket av 2 % % Brannvesenet innsats 8 % Eier/andre på stedet 39 % 51 % Slokket av seg selv/byggtekniske tiltak Bygningen brant ned Ukjent Pipebranner Totalt ble det rykket ut til 45 pipebranner i 214, mot 49 året før. Sørum hadde den største endringen fra 213 til 214 med 11 i 213 til 4 i 214 dette er tydelig i diagrammene under. Fet kommune har de siste to årene vært stabilt på 7 utrykninger til pipebranner i året. Gjennomsnittet ligger på rundt en pipebrann per 1 piper for hele Nedre Romerike (1, i 213 og,92 i 214) Når vi ser på antall pipebranner per 1 pipe ser vi at det er de mindre folkerike kommunene som ligger litt over gjennomsnittet. Sett bort fra Rømskog hvor det ikke har vært én utrykning til pipebrann hverken i 213 eller i Pipebrann

15 2,5 Pipebrann per 1 pipe 2 1,5 1, Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner Tørrkokt kjele Diagrammet viser antallet utrykninger, registrert i Vision Boss, til tørrkokte kjeler i 214 sammenliknet med året før. Totalt har det vært en oppgang på sju tilfeller fra 14 i 213 til 21 i 214. Skedsmo har hatt en dobling fra fem til ti tilfeller, mens Lørenskog, Fet og Rømskog ikke hadde noen utrykninger til tørrkokte kjeler i

16 ROH-rapportene viser at det i 214 var 2 bygningsbranner som startet på kjøkkenet. Av disse ble det antatt at 11 ble forårsaket av matlaging. Det som er interessant er at tidspunktene er veldig spredt ut over døgnet: Kl. 3:42, 5:26, 11:22, 12:14, 15:5, 16:43, 17:14, 17:51, 19:29, 21:24 i tillegg til én kjøkkenbrann uten registrert tidspunkt. De to tidligste tidspunktene var branner som oppsto natt til lørdag og søndag, og den kl. 17:51 skjedde en søndag. De resterende oppsto på hverdager. Det er altså ikke mulig å si sikkert når kjøkkenbranner i Nedre Romerike oppstår utfra disse tallene. Av de som er registrert med antatt materielt skadeomfang forårsaket sju av brannene skader for under 1 kroner, to mellom 1 og 1, og to mellom 1 og 25. En er registrert skadd, og ingen omkom i kjøkkenbranner i 214. Åtte av brannene knyttet til matlaging oppsto i boliger, mens tre oppsto i næringsbygg. Skog-, mark- og gressbrann Sommeren 214 opplevde vi en periode med påfallende varmt og tørt vær, som førte til flere skog-, mark- og gressbranner på Nedre Romerike. Vi hadde utrykninger til 15 skogbranner og 9 mark- og gressbranner i Aurskog-Høland alene. Totalt rykket NRBR ut til 47 skog-, markog gressbranner i 214. I 213 var dette tallet 34. Totaltallene for hele områdets utrykninger til mark- og gressbranner er relativt stabile med kun én i differanse fra det ene året til det andre. Det er derimot det høye antallet skogbranner i 214 som skiller seg ut på totalen, selv om vi samtidig ser at Skedsmo kommune har en dobling i antallet utrykninger til mark- og gressbrann fra 213 til 214. Sørum skiller seg litt fra de andre ved at det var flere mark- og gressbranner i 213 enn i

17 Skog-, mark- og gressbrann Gress- og markbrann 214 Gress- og markbrann 213 Skogbrann 214 Skogbrann 213 Brannhindrende tiltak En utrykning til en brann blir ofte registrert som en bygningsbrann, røykvarsler høres, mistenkelig røyk/lukt eller noe annet. Hvis mannskapene kommer til stedet, og det viser seg å være røykutvikling uten brann, blir alarmkoden revidert til brannhindrende tiltak. Av de brannrelaterte utrykningene er dette den med flest utrykninger. Totalt ble var det i utrykninger til brannhindrende tiltak, mot 185 i 213. Det er ikke store forskjeller fra 213 til 214. Det kan likevel nevnes at Nittedal og Sørum har gått opp med ti, og Rælingen ned med seks og dermed halverte antallet utrykninger til brannhindrende tiltak Brannhindrende tiltak

18 Ulykker Brann- og redningsvesenet har en viktig rolle for å berge liv og helse etter ulike typer ulykker. På oversikten over andel utrykninger innen hver alarmkategori ser vi at utrykninger til ulykker samlet sett i NRBR utgjorde seks prosent i 213 og 8 prosent i 214. Under denne kategorien finner vi en rekke ulike hendelser som også krever svært forskjellig innsats. Det om fatter blant annet arbeidsulykker, båtulykker, drukning, hjertestans, tauredning, beredskap til flyplass, togulykker, trafikkuhell og ulykker, og andre ulykker. Her er det valgt å se nærmere på trafikkulykker og trafikkuhell. Trafikkulykker og uhell Det har ikke vært store variasjoner i statistikken over trafikkhendelser som NRBR har rykket ut til fra 213 til Trafikkulykke/uhell Det er derimot store variasjoner mellom de ulike månedene i 214. Den måneden med flest utrykninger til trafikkrelaterte ulykker var januar med 26 utrykninger. Det laveste antall hendelser var i november med 9. Grafen viser et mønster med noen topper med to-tre måneders mellomrom hele året gjennom. 18

19 Antall utrykninger til trafikkhendelser 214 Hjelpetjenester Den nest største andelen av alle utrykninger gjennom ett år har bestått av såkalte hjelpetjenester de siste to årene. Dette er utrykninger for å bistå politiet, helse eller andre etater, og det er utrykninger til oversvømmelser/lekkasjer, heisstopp, innlåsing, sokning, restverdiredning, akutt forurensning (som ikke går under farlig gods), og en rekke andre oppdrag. 25 Hjelpetjeneste Når vi ser på antallet utrykninger til hjelpetjenester fordelt på kommunene er det Skedsmo som topper statistikken. Skedsmo er derimot den største av kommunene når det kommer til folketall, og det er kanskje bare å forvente at flest utrykninger går til den mest folkerike 19

20 kommunen. I diagrammet under er det derimot tatt hensyn til antallet innbyggere i kommunene, og den viser antallet utrykninger til hjelpetjenester på 1 innbygger. Her skiller Sørum kommune seg tydelig ut som den med flest utrykninger i hjelpetjeneste kategorien. Bakgrunnen for dette er at Sørum, som eneste av våre kommuner, ut 214 hadde en ordning med trygghetsalarmer som var koblet direkte til NRBR Hjelpetjenester per 1 innbygger Utrykninger til hjelpetjenester 214 På oversikten over utviklingen måned for måned ser vi at det var en økning i antall hjelpetjenester i august. Som nevnt tidligere var det spesielt ett døgn (4.august 214) som utmerket seg ved at det var et stort antall oppdrag knyttet til vann, grunnet mye nedbør. 2

21 Alarmer Vi har utfordringer med at det er mange utrykninger til unødige alarmer. Dette skaper utgifter og binder opp ressursene våre til hendelser som ikke krever innsats fra brann- og redningsvesenet. Det skilles mellom unødige alarmer og falske alarmer med bakgrunn i om det har vært en villet handling som har ført til alarmen (falsk) eller om det har vært et uhell (unødig). Vi har valgt å studere utrykningene til alarmer nærmere for å finne tiltak for å få ned antallet unødige alarmer. Dette skal det bli jobbet med i 215, og det blir spennende å se om det kan få noe utslag på sikt Unødige alarmer Falske alarmer

22 Brann- og redningsvesenet rykker også ut til alarmer som kommer fra vaktselskap. Dette er selskap som leverer alarmanlegg til private boliger. Det er også en del unødige alarmer som kommer gjennom vaktselskapene, men antallet er vesentlig lavere enn det for andre unødige alarmer Vaktselskap unødig