FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Evaluering av tiltak mot brann. Har røykvarslere, håndslokkingsapparater og sprinkleranlegg hatt effekt på brannsikkerheten i Norge? FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Kommunal- og regionaldepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A00853 Åpen Harald André Ryen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 22N ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\PRO\22N104\rapporter\RAPPORT.doc Bodil Aamnes Mostue Anne Steen Hansen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen SAMMENDRAG Kommunal- og regionaldepartementet har interesse av å evaluere virkningen av de kravene til tiltak mot brann som er omtalt i Forskrift om brannforbyggende tiltak og brannsyn fra Denne rapporten inneholder resultater fra en evalueringsstudie av forskriftens krav om tiltak i boliger, dvs krav om røykvarsler og håndslokkeutstyr, og krav til særskilte brannobjekt med hovedvekt på kravet om sprinkleranlegg. Resultatene viser at kravet til røykvarsler og håndslokkeutstyr er kostnadseffektivt. Sparte liv er ca 10 personer pr år, og netto gevinst for håndslokkeutstyr er minst i størrelsesorden 50 millioner hvert år. Omlag 15 % av brannene i boliger stoppes med håndslokkeutstyr. Sprinkleranlegg er et effektivt tiltak for å forhindre store materielle tap og katastrofer med tap av mange menneskeliv. Dette er hendelser samfunnet ikke aksepterer at skjer. 10 års virketid av forskriftskravet til sprinkleranlegg er for kort tid til å måle effekten på denne type hendelser. Kravet til sprinkleranlegg synes å være fornuftig. Sprinkleranlegg har en høy suksessrate, og skadeomfanget ved en brann blir begrenset. Det er et tiltak som i liten grad forstyrrer aktiviteten i bygget eller byggets funksjon. Sprinkleranlegg er derfor et bedre tiltak enn brannalarmanlegg, fordi høy hyppighet av falske alarmer forringer brannalarmens effekt, ved at personer ikke reagerer raskt nok ved alarm. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Evaluering Evaluation EGENVALGTE Forskrifter Prescriptions Røykvarsler Smoke detector Sprinkler Sprinkler

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjon Innledning Bakgrunn Mål Gjennomføring av prosjektet Tiltak i boliger Færre brannofre etter at røykvarslere og slokkeutstyr ble påbudt Nesten alle har røykvarsler og slokkeutstyr i Norge, men for få fungerer Persongrupper som er overrepresentert i dødsbrannstatistikken Innledning Eldre Alkoholpåvirket Bevegelseshemmet/invalid Psykisk ubalanse og selvmord Alene ved antennelsestidspunktet Mange barn våkner ikke av røykvarslere Røykvarsleren har størst effekt på sovende personer Adferd ved brann Relativt få skadde i brann Årsaker til branner De fleste dødsbranner skyldes adferdsbaserte årsaker Sosiale og geografiske forhold og brannhyppighet Stor økning av elektriske artikler i boliger Nytte/kost-effekt av tiltakene i boliger Kravet om røykvarsler er kostnadseffektivt Manuelt slokkeutstyr stanser brannspredning Manuelt slokkeutstyr er kostnadseffektivt Var påbudet nødvendig? Hva kan ytterligere forbedre effekten av røykvarslere og manuelt slokkeutstyr? Datagrunnlaget Statistikk for å vurdere effekten av røykvarslere og håndslokkeutstyr Datagrunnlag om effekt av sprinkleranlegg Stasjonære slokkeanlegg i særskilte brannobjekt Har kravet om sprinkleranlegg forhindret dødsfall? Har kravet om sprinkleranlegg forhindret materielle tap? Sprinkleranlegg begrenser skadeomfanget og forhindrer katastrofer Sprinkleranlegg er effektivt fordi branner kontrolleres tidlig, uten hjelp fra personer Selv med sprinkleranlegg er montert, slokkes de fleste branner med andre virkemidler Sprinkleranlegg har høy suksessrate Få sprinkleranlegg er feilfrie Hyppighet av uønskede utløsninger av sprinkleranlegg Hyppighet av branner i særskilte brannobjekt Nytte/kost-analyser Andre resultater fra evalueringsstudien Flere andre forhold er undersøkt samtidig med effekten av sprinkleranlegg Brannalarmanlegg...46

3 Manuelt slokkeutstyr i særskilte brannobjekt Slokkevann Rømningsveier Implementering og drift av organisatoriske brannforebyggende tiltak Brannsyn Er kravet om stasjonære slokkeanlegg fornuftig? Erfaringer med gjennomføringen av evalueringsstudien Referanser Rapporter utarbeidet i evalueringsprosjektet Øvrige referanser VEDLEGG 1 - Forskriften Spesielle tekniske krav til boliger Spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekt...54

4 4 Sammendrag og konklusjon Tiltak i boliger Antall døde i brann er redusert Utviklingen av antall døde i brann viser en nedadgående trend. Korrigert for befolkningstilveksten er antall omkomne som følge av brann redusert med omlag 10 personer fra 5-årsperioden før kravet om røykvarslere og slokkeutstyr ble innført og frem til 5- årsperioden Dødsbrannhyppigheten har vært konstant hos den eldre del av befolkningen. Effekten av røykvarslere er i hovedsak hentet ut hos den øvrige del av befolkningen. Kravet om røykvarsler og manuelt slokkeutstyr har vært kostnadseffektivt. Myndighetenes mål om 30% reduksjon i antall døde, satt gjennom Stortingsmelding nr 15 ( ), Tiltak mot brann, er ikke nådd og kan ikke nås. Hvorfor har ikke effekten vært større? Målet er urealistisk høyt. Spesielle grupper er overrepresentert blant dødsofrene i brann. Røykvarsler og slokkeutstyr vil nødvendigvis ikke hjelpe disse persongruppene. Deler av effekten er tatt ut før kravene ble iverksatt. Nesten alle har røykvarsler og slokkeutstyr i Norge (over 97%), men for få fungerer (60-80%). De fleste dødsbranner skyldes adferdbaserte årsaker. Dødsbrannene er i større grad direkte forårsaket av adferden til personer, som for en stor del er identiske med ofrene, enn hva tilfellet er for øvrige bolig- og bygningsbranner. Vi kan forvente flere branner med elektriske årsaker i fremtiden, fordi det har vært en formidabel økning av elektrisk utstyr i boliger det siste tiåret. Relativt få skades i brann. Det er færre alvorlig skadde i brann, enn antall branndøde pr år. Mange barn våkner ikke av alarm fra røykvarsler. Barn trenger derfor hjelp til å bli vekket ved en brann. Dette faktum må påaktes ved utplassering av røykvarslerne. Tiltak som ytterligere kan forbedre effekten av røykvarslere og manuelt slokkeutstyr: Sikre strømtilførselen ved å koble røykvarsler til strømnettet. Seriekoble røykvarslerne slik at alarmen høres i de andre rommene/etasjene. Dette er viktig med hensyn til å få vekket små barn (som formodentlig må vekkes av andre). Bedre oppfølging og kontroll ved bruk av brann- og feiervesenet. Konsekvenser når kravene ikke er tilfredsstilt. Spesielle tiltak for eldre og risikoutsatte grupper såsom bevegelseshemmede og personer i psykisk ubalanse. Husbrannslanger bør i større grad tas i bruk som manuelt slokkeutstyr.

5 5 Maksimalt potensiale for en ytterligere reduksjon av branndøde, dersom alle har fungerende røykvarslere, er omlag 10 personer. Tiltak i særskilte brannobjekt Har kravet om sprinkleranlegg forhindret dødsfall? Det har ikke inntruffet dødsbranner i særskilte brannobjekt med sprinkleranlegg etter at FOBTOB ble gjort gjeldende. I 5-årsperioden inntraff 19 dødsbranner i bygninger som ikke er vanlig bolig eller fritidsbolig. Dette er en indikasjon på at dødsbrannhyppigheten er lavere i bygninger med sprinkleranlegg enn uten. Det finnes imidlertid ingen norsk statistikk med opplysninger om hvor mange potensielle dødsbranner sprinkleranlegget har avverget. Brannene må i såfall ha inntruffet i sykehus, hotell, forsamlingshus eller varemagasiner. Har kravet om sprinkleranlegg og brannalarmanlegg forhindret materielle tap? Det finnes mange enkeltbeskrivelser av branner som viser at brannalarmanlegg og spesielt sprinkleranlegg har hatt stor effekt og forhindret store materielle tap. Det finnes imidlertid ikke lett tilgjengelige data som gir gevinsten i form av sparte kroner for hele landet. Sprinkleranlegg Sprinkleranlegg begrenser skadeomfang og forhindrer katastrofer. Det mest vanlige er at 1-2 sprinklerhoder løses ut og slokker eller kontrollerer branner. Sprinkleranlegg har høy suksessrate, fra 70-99,5%, avhengig av hva som blir inkludert i statistikken. Kontroller av sprinkleranlegg avdekker mange feil. De mest vanlige feil som kan få alvorlige konsekvenser ved en eventuell brann er at en lagrer for mye eller for høyt i lagerbygg, og at vannkapasiteten er for liten. Brannalarmanlegg Brannalarmanlegg oppleves som effektivt. Falske alarmer er et problem med mange brannalarmanlegg. En stor andel falske alarmer kan medføre at personer ikke reagerer så raskt som de skal ved en reell brann, fordi de tror det nok en gang er en falsk alarm. Dette medfører i beste fall en forsinkelse som ikke er kortere enn tiden til utløsning av sprinklerhoder i de samme brannene. Brannalarmanlegg har stor tilgjengelighet. Automatiske brannalarmanlegg fungerer i 85% av inntrufne branner i særskilte brannobjekt (fungerer ikke i 9% og ukjent i 6%). Kravet om sprinkleranlegg er fornuftig Sprinkleranlegg er et effektivt tiltak for å forhindre katastrofer. Katastrofer inntreffer heldigvis sjelden, og 10 års erfaring med forskriften er for kort tid til å måle denne effekten. Fordelen med sprinkleranlegg er at det i liten grad forstyrrer aktiviteten i bygget eller byggets funksjon. Sprinkleranlegg er på denne måten et bedre tiltak enn brannalarmanlegg hvor falske alarmer forringer tiltakets effekt.

6 6 Sprinkleranlegg er spesielt egnet for å forhindre tap av store materielle verdier og tap av mange personer. Sprinkleranlegg er et godt tiltak der et stort antall personer ikke er kjent i bygningen, og der det er behov for assistert rømning. Det er også et godt tiltak for brannbeskyttelse av arealer med store materielle verdier. Status mht etterlevelse av andre krav til særskilte brannobjekt i FOBTOB (tilleggsresultater fra SINTEFs undersøkelse blant særskilte brannobjekter) Brannsyn og brannøvelser gjennomføres for sjelden. I 40-56% av objektene er brannsyn utført sjeldnere enn hva forskriften krever. Over 50% tilfredsstiller ikke kravet til hyppighet av gjennomføring av brannøvelser. Manuelt slokkeutstyr har bidratt til å forhindre eller begrense skadeomfanget hos 50% av de som har hatt tilløp eller branner. Mangel på tilgjengelig manuelt slokkeutstyr har sjelden ført til større brannskader enn nødvendig (1%). Mangel på slokkevann har ikke hos noen ført til større brannskader enn nødvendig.

7 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Et av de viktigste forvaltningsmessige virkemidlene for å oppnå bedre brannsikkerhet er Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) fra 5. juni Denne forskriften setter organisatoriske og tekniske krav til eier og bruker av bygninger, i tillegg til krav til kommunenes brannsyn, vannforsyning med mere. Gjennom Stortingsmelding nr 15 ( ), Tiltak mot brann, satte norske myndigheter tre konkrete mål for bedring av brannsikkerheten i Norge: 30 % reduksjon i antall døde i branner 30 % reduksjon i materielle brannskader 50 % reduksjon i storbrannskader Innsatsen for å nå disse målene skulle legges til tiåret Kommunal- og regionaldepartementet har interesse av å evaluere nytteeffekten av de tiltakene mot brann som er nedfelt i FOBTOB. Et forprosjekt ble gjennomført for å undersøke om det er mulig å gjennomføre en slik evaluering av de ulike tiltakene, hvordan evalueringen kan gjennomføres, og hvilke ressurser som trengs i arbeidet (Hansen og Hovden, 1997). Det ble valgt ut spesielle kapitler av FOBTOB som evalueringsstudien skulle ha hovedfokus på. Det ble valgt å evaluere nytteeffekten av spesielle tekniske krav til boliger, det vil si kravet om røykvarsler og slokkeutstyr gitt i kapittel 5 i forskriften, og spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekt med hovedfokus på krav om stasjonære slokkeanlegg gitt i kapittel 4 i forskriften. 1.2 Mål Målet med prosjektet er å evaluere: 1. tiltakene i boliger, dvs krav til røykvarsler og manuelt slokkeutstyr og 2. tiltakene i særskilte brannobjekt med hovedfokus på stasjonære slokkeanlegg (sprinkleranlegg) med hensyn til hvilken virkning tiltakene har hatt. Videre er det et mål å undersøke hvor godt tiltakene er etterfulgt og gjennomført. Det har vært naturlig å også innhente litteratur og opplysninger om andre tiltak som FOBTOB krever i særskilte brannobjekt, samtidig med opplysninger om effekten av sprinkleranlegg. Tilleggsresultater av evalueringsstudien er derfor vurderinger av effekten av brannalarmanlegg og i hvilken grad kravene i forskriften er implementert med hensyn til organisering og drift, rømningsveier og brannsyn. 1.3 Gjennomføring av prosjektet Denne rapporten er en oppsummering av resultatene fra evalueringsprosjektet som har bestått av en rekke delprosjekter. I første del av prosjektet ble studenter ved NTNU (Norges teknisknaturvitenskapelige universitet) benyttet for å utføre undersøkelser og analyser. Veiledningen av

8 8 studentene er styrt av prosjektleder, og utført i samarbeid med studentenes faglærere. I siste del av prosjektet er studien utført hos SINTEF. Figur 1 gir en oversikt over rapporter og underlagsmateriale som er utarbeidet i prosjektperioden og som denne rapporten baserer seg på. En mer utfyllende liste over rapporter i prosjektet finnes i kap Hver delrapport beskriver hvilke metoder som er benyttet i de ulike delstudiene.

9 9 Rapporter fra studentoppgaver Underlagsmateriale fra SINTEF Rapporter fra SINTEF Litteratur En studie av rapporter og artikler av tidligere undersøkelser av røykvarslere og slokkeutstyr i boliger (Ilje og Dahl, 1997) Implementering av tiltakene En spørreskjemaundersøkelse vedrørende slokkeutstyr og røykvarslere i et skjønnsmessig utvalgt boligområde i Trondheim. (Haug og Tuven, 1997) Delresultater Oppsummeringsrapport av studentarbeider om røykvarslere og manuelt slokkeutstyr (Mostue og Hansen, 1998) Tiltak i boliger Menneskelig adferd En undersøkelse av menneskelig adferd i reelle boligbranner, hvor tilstedeværelse og funksjon av røykvarslere og slokkere ble studert spesielt. (Aanensen og Østbye, 1998) Kost-nytte En kost-nytte studie av påbudet om røykvarslere og slokkeutstyr i boliger. (Johansen, 1998) Utviklingstrekk i samfunnet Sammenligning av statistikk av ulike forhold i samfunnet og tap ved brann. (Stensrud, 1999) Litteratur og statistikk En studie av litteratur, undersøkelse av statistikk over skadde i brann, analyse av statistikkgrunnlag. Hovedresultater fra hele evalueringsprosjektet Denne rapporten (Mostue, 2000) Tiltak i særskilte brannobjekt Litteratur En studie av internasjonal statistikk, rapporter, artikler og annen informasjon om effekt av stasjonære slokkeanlegg og brannalarmanlegg. (Liptak, 1998) Stasjonære slokkeanlegg og brannalarmanlegg - En spørreskjemaundersøkelse blant særskilte brannobjekt med sprinkler- og brannalarmanlegg, - intervju-undersøkelse av de objektene som har hatt branner hvor sprinkleranlegget er aktivert, - erfaringer fra forsikring, - tilstand på eksisterende sprinkleranlegg, - undersøkelse av nasjonal og internasjonal statistikk og litteratur (Mostue, 2000) Figur 1 En oversikt over rapporter og underlagsmateriale som er utarbeidet i evalueringsprosjektet.

10 10 2 Tiltak i boliger 2.1 Færre brannofre etter at røykvarslere og slokkeutstyr ble påbudt Dødsbrannstatistikken viser en fallende trend fra før kravet om røykvarslere og slokkeutstyr ble innført og frem til i dag. Korrigert for befolkningsutviklingen er nedgangen i antall døde omlag 10 personer. Figur 2 viser et 5-års rullerende snitt av antall døde i brann fra Det rullerende snitt for et gitt år er gjennomsnittlig antall døde pr år for en 5-års periode 1. Dette betyr at det første punktet i kurven er gjennomsnittlig antall døde pr år i perioden Dette punktet er plottet inn i midten av denne perioden dvs. for Denne fremstillingen er valgt for å utjevne brannofferkurven, dvs å fjerne noe av de statistiske variasjonene. Kurven viser en nedadgående trend. Trenden er signifikant og skyldes ikke tilfeldige variasjoner. Gjennomsnittlig antall døde i brann i perioden var 69 døde pr år, i perioden var snittet 65 pr år og snittet reduseres ytterligere til omlag 62 i perioden Reduksjonen i antall døde er 5-7, avhengig av om en måler forskjell på gjennomsnittlig antall døde, eller forskjellen på gjennomsnittet av 5-års rullerende snitt for de nevnte 5-årsperioder ,0 Antall døde i brann ,8 62, Antall døde i brann, 5-års rullerende snitt Figur 2 5-års rullerende snitt av antall døde i brann i perioden De stiplede linjene viser gjennomsnittlige verdier fra 5-årsperiodene , og Punktet for 1998 og 1999 er basert på henholdsvis 4- og 3-års rullerende snitt.

11 Antall døde i brann Antall døde i brann Antall døde i brann, 5-års rullerende snitt Figur 3 Antall døde i brann pr år og kurve som viser 5-års rullerende snitt av antall døde for perioden Figur 2 og Figur 3 viser totalt antall døde i brann dvs både dødsofre i bygningsbranner og andre brannsteder (bil, båt, fly etc). De aller fleste som dør i brann dør i bygningsbranner % av alle dødsbranner i bygninger skjer i boliger og fritidshus. Figur 4 viser forholdet mellom antall branner totalt og antall døde i bygningsbranner 2 (presentert som 5-års rullerende snitt). Figur 4 Antall døde Antall døde i brann Antall døde i bygningsbrann 5-års rullerende snitt av totalt antall døde i brann og antall døde i bygningsbrann pr år. 2 Det er antatt at 4 personer omkom i andre branner enn bygningsbranner i 1983, 1993 og 1998.

12 12 Statistikken viser ingen reduksjon i antall branndøde pr 1000 boligbranner dersom vi ser på perioden før forskriften trådte i kraft og hele perioden etter. Deler vi tiden i intervaller ser vi en økning i antall branndøde pr 1000 boligbranner fra perioden til perioden , og en reduksjon de siste 5 årene ned til et nivå 11% lavere enn før forskriften trådte i kraft (jfr Figur 5). Antall døde pr 1000 boligbranner Figur ,9 41, Antall døde pr 1000 boligbranner, 5-års rullerende snitt 34,4 5-års rullerende snitt av antall døde pr 1000 boligbranner (kurven) 3. Linjene angir gjennomsnittlig antall døde pr 1000 boligbranner i periodene , og Antall døde i brann pr million innbyggere er redusert med 14%, dvs omlag 10 personer, fra perioden før kravet om røykvarsler og manuelt slokkeutstyr ble innført og frem til siste 5- årsperiode (jfr Figur 6). Det er mange eldre blant brannofrene. Holdes de eldste utenfor, er antall døde i brann under 70 år pr million innbyggere under 70 år redusert med 15% i perioden nevnt over (jfr Figur 7). 3 Punktet for 1986 og 1999 er basert på 3-års rullerende snitt og 1987 er basert 4- års rullerende snitt. 4 Første punkt på kurven er 1986, da vi ikke hadde tall for antall boligbranner i 1985.

13 13 Antall døde pr million innbyggere Figur 6 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10, , Antall døde pr million innbyggere, 5-års rullerende snitt Antall døde pr million innbyggere 15,1 14,1 5-års rullerende snitt av antall døde pr million innbyggere, antall døde pr million innbyggere og gjennomsnittlig antall døde pr million innbyggere i periodene , og Antall døde yngre enn 70 år pr million innbyggere yngre enn 70 år Figur 7 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6, , , Antall døde yngre enn 70 år pr million innbyggere yngre enn 70 år 5 års rullerende snitt 10,7 Antall døde i brann yngre enn 70 år pr million innbyggere yngre enn 70 år og gjennomsnittlig antall branndøde yngre enn 70 år pr million innbyggere yngre enn 70 år i periodene , og

14 14 Utviklingen av antall døde i brann pr million innbyggere viser en nedadgående trend. Det er omlag 10 færre branndøde pr år i siste 5-årsperiode, sammenlignet med 5-årsperioden før forskriften trådte i kraft. Reduksjonen synes å være størst blant den del av befolkningen som ikke er eldst. La oss se nærmere på hvem som dør i brann, utviklingstrekk i samfunnet og hvorfor ikke røykvarsler og håndslokkeutstyr har like stor effekt hos alle. Utviklingstrekk i samfunnet som har betydning på eksponeringen ses nærmere på i kap. 2.3 og kap Først tar vi en titt på hvordan tiltakene er implementert. 2.2 Nesten alle har røykvarsler og slokkeutstyr i Norge, men for få fungerer Nesten alle norske boliger, over 97%, har installert røykvarslere, men mange av dem fungerer ikke. Bare omlag 60-80% av alle boliger har fungerende røykvarslere. Dekningsgraden er lavere enn landsgjennomsnittet i de boliger hvor det har oppstått brann, og det er en lavere andel røykvarslere som fungerer i disse boligene. Andelen fungerende røykvarslere i de boliger hvor dødsbranner har inntruffet er enda lavere. Statistikken fra branner i Norge viser at 70-75% av boligene har røykvarslere. Disse fungerer i 70-75% av tilfellene, noe som gir en dekning på fungerende røykvarslere på 50-55%. Statistikken fra dødsbranner viser at andelen fungerende røykvarslere i disse boligene er enda lavere (Hansen, 1995). Rekkehus kommer klart best ut når det gjelder røykvarslerdekning og tilgjengelighet på slokkeutstyr. Eneboliger ligger nær landsgjennomsnittet, mens blokker og leiligheter kommer dårligst ut. Når det gjelder hytter, ligger disse under landsgjennomsnittet. % År Rekkehus Blokk/leilighet Enebolig Figur 8 Andel monterte røykvarslere ved brann i boliger i Norge i perioden Dette er tall som baserer seg på boliger hvor brannvesenet har hatt utrykning. Det er grunn til å tro at den reelle røykvarslerdekningen i alle boliger i landet er høyere. Dette understøttes av undersøkelser som er gjort i ulike områder i landet. Undersøkelsen i et skjønnsmessig utvalgt boligområde i Trondheim (Tuven og Haug, 1997) viser at nær 100% av boligene i det aktuelle området har installert røykvarslere og slokkeutstyr. 23% oppfylte likevel ikke kravene til forskriften pga feilplassering, mangel på batteri etc.

15 15 En undersøkelse utført av feierne i Skien og Skien boligbyggerlag (Liebe, 1996) viser at 97% av eneboligene, rekkehusene og boligblokkene hadde installert røykvarslere. Det var imidlertid færre røykvarslere som fungerte i blokkleilighetene. 63% av røykvarslerne i blokkleilighetene fungerte, mens 91% av røykvarslerne i eneboliger og rekkehus fungerte. Hovedårsaken til at røykvarslerne ikke fungerer skyldes at batteriet er flatt, feil innsatt eller at batteriet er fjernet (Haug og Tuven, 1997). Spørreskjemaundersøkelsen i et boligområde i Trondheim (Tuven og Haug, 1997)gir et godt bilde av hvordan røykvarsler og slokkeutstyr er implementert og hvilken holdning personer har til sikkerhet. Det er grunn til å tro at resultatene også er representative for resten av landet. De viktigste resultatene er som følger: 98,9% hadde montert manuelt slokkeutstyr som kunne brukes i alle rom. Hver husstand har 2,2 røykvarslere. Svært få seriekobler røykvarslere (11% av de som hadde flere enn én røykvarsler). Informasjonskampanjer har medvirket til at folk har installert brannsikringsutstyret Det var ingen signifikante forskjeller når det gjelder brannbevissthet 5 mellom barnefamilier, eldre og andre, men de fant en sterk tendens til at eldre har en generelt dårligere forebyggingsatferd 6. Befolkningen er generelt positiv til forskriften, men mange er lite villig til å betale det anbefalt brannslokkingsutstyr koster. De eldre var minst betalingsvillige. Det er få som skifter batteri regelmessig en gang i året. Kunnskap om bruk og kontroll av håndslokkeapparat er liten. Det er mange som ikke vet hvordan apparatene fungerer, eller hvordan man skal sjekke at de er i funksjonell stand. Oppfølging og kontroll fra myndigheter og forsikring forekommer stort sett ikke. Kontroll og vedlikehold av utstyr er for dårlig. 4 av 12 branntilløp er ikke meldt. 2.3 Persongrupper som er overrepresentert i dødsbrannstatistikken Innledning Dødsbrannene og branner generelt inntreffer ikke tilfeldig. Norske og internasjonale undersøkelser viser at spesielle persongrupper er overrepresentert i dødsbrannstatistikken og i branner generelt. Det er mange eldre blant de omkomne. En stor andel av dødsofrene er alene ved antennelsestidspunktet, mange av disse er eldre personer. En stor andel av dødsofrene er ikke selvhjulpne som følge av redusert psykisk og fysisk tilstand, som berusete personer 5 Brannbevissthet er målt ut fra en indeks basert på spørsmål om hvor enig/uenig personer er i ulike utsagn om bevissthet mht brann og hyppigheten av røykvarslertester og hvor raskt batteriet i en røykvarsler skiftes etter at det er oppdaget at det er utbrukt. 6 Forebyggingsadferden er målt ut fra en indeks basert på en rekke spørsmål om forebygging som hvor mange og hvordan røykvarslere er montert, hyppighet av batteriskifte, testing av røykvarsler og slokkeutstyr, plassering av slokkeutstyr etc.

16 16 bevegelseshemmed/invalid psykisk ubalanse småbarn. Sovende småbarn våkner ikke av røykvarsler. Bare omlag 20% av brannofrene var selvhjulpne da dødsbrannen startet (jfr Figur 9), viser en undersøkelse av norske dødsbranner (Hansen, 1995). Det er først og fremst denne gruppen personer røykvarslere vil ha størst effekt på % Beruset I psykisk ubalanse Bevegelseshemmet/invalid Småbarn Selvhjulpen Tilstand ukjent Figur 9 Fysisk eller psykisk tilstand hos brannofrene ved brannens start i perioden (fra (Hansen, 1995)). De neste kapitlene viser statistikk og undersøkelser som bekrefter at visse personer er overrepresentert blant brannofrene og hvordan utviklingen av disse persongruppene har vært. Figuren på side 25 er et feiltre som viser årsaker til at dødsbranner inntreffer selv om røykvarslere er installert Eldre Eldre utgjør en stor gruppe blant dødsofrene i brann. Figur 10 viser at 20-40% av de døde er 70 år eller eldre, som tilsvarer brannofre pr år. Gjennomsnittet er 21,4 brannofre pr år eller 4,4 (2,8-5,6) brannofre pr innbygger > 70 år i perioden Dødsbrannhyppigheten er 3-4 ganger høyere hos den eldre del av befolkningen (de over 70 år), enn hos den øvrige del av befolkningen. Ved dødsbranner er det en klar tendens til at det bare er én person tilstede ved brannstart og at denne personen omkommer. I gruppen av ofre som omkommer alene, og som var alene ved brannstart, finner man en større andel eldre enn i dødsbranner sett under ett (Hansen, 1995).

17 17 Dette er ikke noe særnorsk fenomen, i våre naboland Sverige og Danmark er det også en stor andel eldre blant dødsofrene. I Sverige var over halvparten av brannofrene 65 år eller eldre og 30% var over 80 år i 1999 ((Brand & Räddning nr ). Figur % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 30% Antall døde <70 år % 35% Antall døde 70 år og eldre Andel døde under 70 år og 70 år eller eldre i perioden (DBE). Andelen eldre blant dødsofrene har økt. Gjennomsnittlig andel av dødsofrene eldre enn 70 år var 30% i perioden , 33% i perioden og 35% i perioden Antall eldre har økt. Figur 12 viser utviklingen av eldre fra år og > 80 år. Økningen har skjedd for aldersgruppen > 80 år. I 1998 var det nesten flere i denne aldersgruppen enn i 1985, dvs en økning på 30%. Totalt sett har aldersgruppen fra 70 år og eldre økt med 15% (66.285) i denne tidsperioden.

18 Antall eldre år 80- år Figur 12 Antall personer fra år og 80 år og eldre i perioden ,0 5,0 4,0 4,5 4,3 4,3 3,0 2,0 1,0 0, Antall døde eldre eller lik 70 år pr eldre eller lik 70 år Antall eldre eldre eller lik 70 år pr innbygger eldre eller lik 70 år - 5års rullerende snitt Figur 13 Antall brannofre > 70 år pr innbygger > 70 år og 5 års rullerende snitt. De tre rette linjene angir gjennomsnittlig antall brannofre eldre eller lik 70 år pr innbygger eldre eller lik 70 år i periodene , og

19 19 Da det har vært en vesentlig økning i antall eldre, vil vi forvente at antall eldre brannofre også har steget dersom ikke tiltakene har hatt effekt. I perioden har det vært en økning på personer eldre eller lik 70 år. Dette tilsvarer en økning på 3 (2,9) flere brannofre pr år blant denne aldersgruppen, dersom antall brannofre var konstant hvert år og lik gjennomsnittet for denne perioden (21,4 døde). Antall brannofre er imidlertid ikke konstant hvert år, men varierer naturlig med relativt store variasjoner. Antall brannofre i denne aldersgruppen varierte fra døde pr år eller fra 2,8-5,6 døde pr personer eldre eller lik 70 år i denne perioden. Andelen av eldre blant brannofrene har økt. I perioden var andelen av dødsofrene over 70 år 30%, i perioden var denne andelen steget til 35%. Antall døde pr innbygger > 70 år har vært konstant i alle de tre tidsperiodene , og Gjennomsnittlig antall døde > 70 år pr innbygger >70 år, har vært konstant på omlag 4,3. En kan derfor ikke ut fra det statistiske materiale si at røykvarslere og håndslokkeutstyr har hatt effekt på denne aldersgruppen. Dette tyder på at gevinsten av tiltakene i boliger er hentet ut hos andre grupper enn de eldre Alkoholpåvirket Mange av dødsbrannofrene er alkoholpåvirket eller påvirket av annet rusmiddel. En studie av dødsbranner i 10 årsperioden (Lundberg og Pedersen, 1984) viser at 30% av de omkomne var påvirket av rusmiddel, hvorav 17 % var meget sterkt påvirket. En tilsvarende studie av dødsbrannene i perioden viser omtrent tilsvarende tall, 36% av de omkomne er påvirket av berusende midler og 19% er sterkt påvirket. Denne studien viser også at det er større andel av dødsofrene i de største byene som er påvirket av berusende midler enn for øvrige deler av landet (Hansen, 1995). Dødsbrannene etter 1992 er ikke undersøkt på tilsvarende måte og vi vet derfor ikke om det har vært en endring i antall dødsofre som er alkoholpåvirket. En dansk undersøkelse (Leth, 1998) viser at dobbelt så mange var alkoholpåvirket i Danmark. I ble halvparten av de omkomne i brann i København obdusert. Av disse hadde 62% alkohol i blodet. En røykvarsler vil nødvendigvis ikke hjelpe sterkt alkoholpåvirkede personer, spesielt ikke hvis de sover Bevegelseshemmet/invalid I Norge er omlag 10-20% av dødsofrene i brann bevegelseshemmet/invalid (jfr Figur 9). Undersøkelser fra våre naboland viser tilsvarende resultat, nemlig at syke og handikappede mennesker er klart overrepresentert blandt de døde (Leth,1998)( Brand & Räddning, 2000). Røykvarslere og håndslokkeutstyr vil nødvendigvis ikke kunne redde denne gruppen, selv om tiltakene fungerer som de skal. Dette gjelder spesielt de bevegelseshemmede/invalide som er alene Psykisk ubalanse og selvmord Personer i psykisk ubalanse utgjør en vesentlig del av dødsbrannofrene. Dødsbrannstatistikken for perioden viser at denne gruppen økte markant i angitte periode (Hansen, 1995). I

20 20 gjennomsnitt var 20% av de omkomne i psykisk ubalanse i denne perioden. De finnes ikke studier som viser hvordan utviklingen har vært mht dødsofre i psykisk ubalanse etter 1992 og frem til i dag. Det er naturlig å tro at en andel av dødsofrene som er i psykisk ubalanse begår selvmord eller har en slik adferd at brann lettere oppstår. Røykvarsler eller håndslokkingsutstyr vil ikke ha effekt på personer som bevisst vil dø i en brann. Ser vi derimot på selvmordsstatistikken for de siste år har selvmordsraten vært nokså stabil og den ser ut til å synke. Selvmordsstatistikken gir derfor ingen indikasjon på at andelen av dødsofrene har økt pga selvmord eller av at personer i psykisk ubalanse. Det kan imidlertid diskuteres hvor godt mål selvmord er på utbredelsen av personer i psykisk ubalanse. Gjennomsnittlig antall selvmord pr innbyggere pr år Menn Kvinner Figur 14 Gjennomsnittlig antall selvmord 7 pr innbyggere pr år (Statistisk sentralbyrå, 2000) Alene ved antennelsestidspunktet En stor andel av brannofrene befinner seg i nærheten av arnestedet (sted der brannen starter) og er alene ved antennelsestidspunktet. Dette viser både norske og utenlandske undersøkelser (Leth, 1998). Omlag 35-40% av ofrene befinner seg i samme rom som arnestedet (Hansen, 1995)(Lundberg og Schmidt Pedersen, 1984), og 14% i naborommet. I 1/3 av dødsbrannene er det kun én person tilstede ved brannens start og denne personen omkommer (Lundberg og Schmidt Pedersen, 1984). En dansk undersøkelse (Leth, 1998) viser at de fleste (57%) som omkommer i brann bor alene. Kun 13% er gift (av de over 18 år). Det er grunn til å tro at det ikke er vesentlige forskjeller i Norge. 7 Det siste punktet på kurvene er gjennomsnittet av to år, de øvrige punktene er snittet av 5 år.

21 21 Ukjent 5 % Gift 13 % Enke/enkemann 30 % Ugift 31 % Fraskilt 21 % Figur 15 Andel omkomne ved bygningsbranner i perioden fordelt på sivilstand i Danmark (Leth, 1998). Husholdningsstrukturen har endret seg. Vi har fått en større andel husholdninger med bare én person i tillegg til at antall husholdninger har økt. Antall husholdninger har økt med 15% fra 1980 til 1990, og med 17% fra 1990 til I denne perioden har det vært en stor økning, over 40%, i antall husholdninger med bare 1 person. Ikke bare antall husholdninger og én-personshusholdninger har økt, men andelen av én-persons-husholdninger av totalt antall husholdninger har økt, fra 28% i 1980 til 34% i 1990 og 40% i En økning i antall husholdninger øker sannsynligheten for å få branntilløp og dermed brann. Sannsynligheten for at en person omkommer dersom en brann oppstår, er større for de personer som bor alene. Disse må i større grad selv oppdage brannen og komme seg til sikkert sted, og kan ikke basere seg på å bli varslet eller reddet av andre. 8 Noe av økningen i antall én-personshusholdninger fra skyldes endring i definisjon av husholdning.

22 22 Antall husholdninger Antall husholdninger med flere enn én person Antall husholdninger med én person Figur 16 Antall husholdninger med én og flere personer. Røykvarslere kan derfor ha god effekt på disse, gitt at de hører brannalarmen og kan komme seg ut selv. Økningen i antall én-persons-husholdninger kan tyde på at tallet på omkomne ville ha vært høyere om ikke røykvarsler var installert. På den annen side er mange av de gruppene som er overrepresentert i dødsbrannstatistikken, eldre og røykvarsleren vil nødvendigvis ikke ha effekt, fordi mange ikke oppfatter alarmen, ikke vedlikeholder den, eller ikke kan komme seg ut ved egen hjelp. Her menes eldre og andre som er psykisk eller fysisk redusert, og de som er påvirket av rusmidler. 2.4 Mange barn våkner ikke av røykvarslere De aller fleste barn våkner ikke av lyden av røykvarslere. Dette viser en australsk undersøkelse (Bruck, 1999). Eksperimentelle forsøk ble utført for å se om barn våkner av en røykvarsler med lydnivå 60 dba. Forsøkene ble utført i barnas egne hjem. Alarmen ble aktivert midt i husets søvnperiode som sammenfaller med den høyeste prosentandelen av dødsbranner (kl ). Forsøkene foregikk i familier med barn (6-17år) og deres foreldre. Resultater er baser på forsøk av 34 personer. Bare 15% av barna våknet ordentlig av røykvarslerne. Alle de voksne våknet av røykvarsleren begge nettene røykvarsleren ble aktivert. Av de som våknet, våknet 95% innen 32 sekunder. 5% våknet etter sekunder etter at alarmen startet og disse var barn. Barn trenger med andre ord hjelp til å bli vekket ved en brann. Andre undersøkelser viser at heller ikke alle voksne våkner av røykvarslere. Eksperimentelle forsøk av unge, voksne personer i alderen år viste at 5 av 24 deltakere ikke våknet av en eller flere 10 minutter lange alarmperioder (Bruck & Horasan, 1995). De som våknet, våknet raskt. 75% våknet i løpet av 30 sekunder og 87% våknet på under 1 minutt. De som ikke våknet

23 23 av alarmen hadde natten før sovet dårligere, enn de som våknet. Lydstyrken ved sengene var fra 51-68dBA. En annen undersøkelse viser at mange hører alarmen fra røykvarsleren, men forstår ikke at det er brann den varsler (Grace). De forholder seg i ro og sover videre. Personer som er trent eller motivert til å våkne av alarmen gjør det. I første halvdel av natten er søvnen dypest og de fleste branner skjer på dette tidspunktet. Undersøkelsen viser også lav respons på røykvarsleralarm. For lavt lydnivå på alarmen eller for høy bakgrunnsstøy er to av grunnene til at deltakerne ikke våknet. Dette viser at også voksne personer kan sove så dypt at de ikke våkner av røykvarslere. I første halvdel av natten er søvnen dypest og de fleste branner skjer på dette tidspunktet. 2.5 Røykvarsleren har størst effekt på sovende personer Vi mennesker er gode branndetektorer. Mennesker kan detektere brann direkte via syn, lukt, temperatur, irritasjon (åndedrett og øyne). Menneskets deteksjonsevne avhenger sterkt av oppmerksomhet og forventning. Videre spiller det selvfølgelig en stor rolle om personen er våken, påvirket av alkohol/medisiner etc. En normal optisk detektor er mindre følsom enn gjennomsnittsmennesket (Heskestad, 1997). I våken tilstand vil de aller fleste reagere på andre stimuli som lukt og lyd, før røykvarsleren aktiveres. Erfaringsdata fra branner viser at den mest vanlige måten å detektere en brann på er å se og/eller lukte røyk. Omkring 35% av brannene i amerikanske og britiske undersøkelser ble detektert på denne måten (Bryan, 1995). En spørreskjemaundersøkelse (Aanensen og Østbye, 1998) 9 bekrefter at røykvarsleren har størst effekt på sovende personer. Av de som ble oppmerksom på brannen som følge av røykvarsleren, sov omlag 85% (5 av 6). Av de som sov (14 stk.) våknet imidlertid halvparten av lyder og/eller lukter fra brannen. Alle husstandene i undersøkelsen hadde minst én røykvarsler, men undersøkelsen gir ikke opplysninger om røykvarslerne var defekte der brannen ble oppdaget på annen måte. 2.6 Adferd ved brann En spørreskjemaundersøkelse (Aanensen og Østbye, 1998) av personer som har vært involvert i brann, viser et nokså typisk mønster når det gjelder folks adferd. Når noen oppdager tegn til brann (lyd, lukt, røykvarsler), undersøker de hva som er galt før de starter å slokke eller evakuere huset. Der det er begge kjønn til stede, ser man et klart rollemønster. Mannen vil gå aktivt inn for å slokke brannen, mens kvinnen advarer andre og sørger for at folk evakuerer huset. Mange hadde problemer med å vurdere situasjonens alvorlighetsgrad. Videre benytter de fleste seg av kjente 9 Studentoppgave gjennomført i Evalueringsprosjektet. Spørreskjemaundersøkelse om folks adferd i brann. 33 personer som har opplevd brann er med i undersøkelsen. Deltakelsen i undersøkelsen var frivillig og resultatene kan derfor være noe mer positive enn gjennomsnittet for alle branner.

24 rømningsveier selv om disse er fylt med røyk. Folks bevissthetstilstand endres ofte i brann. Mange opplevde en følelse av uvirkelighet, vantro (dette følte menn mer enn kvinner) og at dette er en drøm. 24

25 Permanent hørselshemmet Figur Feiltre som viser årsaker til at dødsbranner inntreffer selv om røykvarsler er installert og eller Person(er) oppfatter ikke alarmen Hørselshemmet Midlertidig hørselshemmet pga medisinbruk, alkohol eller narkotika Sover tungt pga medisinbruk, alkohol eller narkotika Røykvarsler gir alarm Vekkes ikke fra søvn Normal søvn hos barn Tung søvn av andre årsaker 25 Dødsbrann i bolig med røykvarsler Røykvarsler gir ikke tilstrekkelig alarm Person(er) hører alarmen Kommer ikke til sikkert sted ved egen hjelp Ingen til å redde Bor alene Andre i bolig(nabo) ikke i stand til å redde Urasjonell adferd Når ikke frem til sikkert sted før tålegrense nås Ikke strøm til røykvarsler Små barn Bevegelseshemmet og personer i gjemmer Eldre og som trenger hjelp psykisk seg for å evakuere ubalanse som "svirrer rundt" For lang vei eller bruker for mye tid Bruker for lang tid for å redde andre (ofte nær familie) Batteri fjernet Flatt batteri Feil plassering Røykvarsler virker ikke

26 Relativt få skadde i brann Det er relativt få skadde som følge av bygningsbranner. I vegtrafikken har vi langt flere drepte pr år og et høyt antall skadde. En stor andel av skadene i trafikken, er alvorlige skader som påfører skadelidte og familie store smerter og dessuten samfunnet store kostnader. Figur 17 viser 3 ganger så mange skadde i brann som antall døde. Av de skadde er det omlag 17% alvorlig skadde (17-56 alvorlig skadde pr år i perioden ), dvs det er langt færre alvorlig skadde enn døde i brann pr år. Totalt antall brannskader og røykforgiftninger varierer fra 2,4-7,6 pr innbyggere pr år. De fleste skadene skyldes røykforgiftning (67%). Over halvparten (57%) av skadene er registrert som liten og 26% som moderate. Datamaterialet viser at det er få skadde (7%) blant de eldre (dvs > 70 år ). I dødsbrannstatistikken er imidlertid denne aldersgruppen overrepresentert. Aldersgruppen år er hyppigst representert i brannskadestatitikken. Menn utgjør en litt større andel av de skadde (62% av de røykskadde er menn). Tallene over skadde er basert på skaderegisteret til Folkehelse (Statens institutt for folkehelse). Skaderegisteret og svakheter ved det, er nærmere beskrevet i kap. 3. For å finne ut hvorvidt skaden skyldes en brann i bolig eller brann i et objekt eller annet må friteksten studeres. Dataene for røykforgiftning og brannskader viser at omtrent alle røykforgiftningsskadene skyldes boligbranner, men for brannskadene er det ut fra friteksten vanskelig å fastslå hvor omfattende brannen har vært. Det er derfor antatt at halvparten av de rapporterte brannskadene skyldes brann i bolig skadde 50-75døde 1 død 3 skadde boligbranner 26 boligbranner Figur 17 Figuren til venstre viser antall døde, skadde og boligbranner pr år. Figuren til høyre viser gjennomsnittlig antall skadde og boligbranner pr dødsoffer i brann i perioden Til sammenligning er hyppigheten i Australia 7 døde pr 1000 branner og 70 skadde pr 1000 branner (tallene gjelder branner i én og tomannsboliger i perioden ) (Beever og

27 27 Britton, 1994). Vi har langt flere døde og skadde pr boligbrann i Norge (jfr Figur 17 og Figur 23). 2.8 Årsaker til branner De fleste dødsbranner skyldes adferdsbaserte årsaker Dødsbranner har en annen fordeling av årsaker enn bolig- og bygningsbranner generelt. Av Figur 18 ser vi at boligbranner og bygningsbranner har omtrent samme prosentvise fordeling av årsaker. I boligbranner forårsaker feil bruk av elektrisk utstyr en større andel av brannene (21%) enn i bygningsbrannene (15%) (hvor 60% av disse boligbrannene skyldes tørrkoking/overoppheting), og det er færre påsatte boligbranner (9%) enn bygningsbranner (14%). Bar ild er den hyppigste årsaken i dødsbranner (42%). I boligbranner og bygningsbranner er bar ild årsaken i omlag 25% av brannen. Elektriske årsaker er årsak i bare 8% av dødsbrannene, men omlag 22% av bolig- og bygningsbrannene. De typisk adferdbaserte årsakene som bar ild, feil bruk av elektrisk utstyr og påsatte branner er årsaker til 67% av dødsbrannene, eller 83% av dødsbrannene dersom brannene med ukjent årsak holdes utenfor. I bolig- og bygningsbrannene har omlag 55% av brannene disse årsakene, eller 65% dersom brannene med ukjent årsak holdes utenfor. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Bar ild Ukjent Feil bruk av elektrisk utstyr Påsatte branner Elektrisk årsak Annet Eksplosjon Selvtenning Lynnedslag 0 % Omkomne i branner (N=180) Branner i bygninger (N=16734) Branner i boliger (N=8970) Figur 18 Brannårsaker i dødsbranner, bygningsbranner og boligbranner (DBEs statistikk).

28 28 I de aller fleste branner blir brannen oppdaget og personene i bygningen kommer seg i sikkerhet. Knappe 2% av alle bygningsbranner og omlag 3% av alle boligbranner er dødsbranner. Sammenligningen av fordelingen av årsaker i dødsbranner og øvrige branner kan tyde på at årsaker som nødvendigvis ikke er betinget av adferden, som elektriske årsaker, oppstår mer tilfeldig i befolkningen enn flere av brannene som er direkte betinget av adferden. De aller fleste i samfunnet vil oppdage brannen selv, eller bli varslet av en røykvarsler, og forhindre en dødsbrann. Dette indikerer også, som mange andre undersøkelser viser, at det er spesielle persongrupper i dødsbrannstatistikken som er overrepresentert, og som røykvarsleren eller håndslokkingsutstyr ikke nødvendigvis vil hjelpe Sosiale og geografiske forhold og brannhyppighet Spesielle persongrupper er, som sagt tidligere, overrepresentert i dødsbrannstatistikken. Flere studier fra Norge og andre land viser at også hyppigheten av boligbranner er større hos enkelte persongrupper enn andre. Det er ikke funnet studier som viser sammenhengen mellom boligbranner og dødsbranner, dvs som sier hvilke boligbranner som blir dødsbranner. Det finnes imidlertid studier av dødsbranner og studier av boligbranner. Det er langt flere branner enn dødsbranner og ved studier av branner får en dermed et mye større materiale å undersøke. Her nevnes de viktigste resultatene fra undersøkelser av boligbranner. En norsk studie (DBE et al, 1999) fant at følgende forhold var signifikant relatert til hyppighet av boligbranner: Andel uføretrygdede (Høy andel: Høy brannhyppighet) Andel straffedømte (Høy andel: Høy brannhyppighet) Fylke (De tre nordligste fylkene har større brannhyppighet enn resten av Norge.). Studien viser videre at brannhyppigheten er lavere hos eldre personer (over 75 år). Ser vi på dødsbrannstatistikken er imidlertid de eldre overrepresentert. Dette tyder på at skjer det først en brann hos eldre personer, er sannsynligheten for å dø langt større enn for andre aldersgrupper. Det brenner mer hos personer med lav inntekt enn andre. Dette viser en dansk undersøkelse utført av Beredskapsstyrelsen i samarbeid med Danmarks Statistik 10 (Brandværn 2/00). Undersøkelsen viser at i blokkbebyggelse hvor medianinntekten (den midterste husstandsinntekten i oppgangen) ligger under kr, brenner det 27% oftere enn det burde dersom ikke inntektsnivået hadde hatt betydning på brannhyppigheten. Dette resultatet er statistisk signifikant og kan dermed ikke tilskrives tilfeldigheter. Derimot tyder det ikke på at høy inntekt i samme grad medfører en lavere risiko for brann. Selv om det rent faktisk brenner en 10 Undersøkelsen baserer seg på frivillig innrapportering fra 40 kommuner i hele Danmark. Alle boligbrannene fra de medvirkende kommunene er blitt undersøkt for året Det dreier seg om 592 branner fordelt på blokkoppganger. Disse blokkoppgangene er oppdelt i ensartede grupper etter inntekt.

29 29 anelse mindre enn det burde for inntektsgruppen kr, og enda mindre for gruppen med høyere inntekt enn kr, er disse resultatene ikke statistisk signifikante. Resultatene stemmer overens med amerikanske undersøkelser som viser at det er en klar sammenheng mellom bydelers sosiale og økonomiske sammensetning og antall branner. I en australsk undersøkelse (Beever og Britton, 1999) som har studert brannhyppighet med geografiske områder i Australia, ble det observert statistisk signinfikant korrelasjon mellom brannhyppighet og inntekt, beboere i leide enheter og områder med høy levealder (65-85 år) Stor økning av elektriske artikler i boliger En forholdsvis stor andel av boligbranner og dødsbranner skyldes elektriske årsaker (omlag 45% av boligbrannene og 25% av dødsbrannene). Med elektriske årsaker menes feil ved elektriske anlegg og artikler, og feil bruk av elektrisk utstyr. Antall elektriske artikler i boliger har økt dramatisk de siste år. Antall TV-apparat pr husstand, elektriske kjøkkenredskap, tørketromler, PC-maskiner, elektroniske spill og leker etc fyller våre hjem i langt større grad enn tidligere. Sannsynligheten for å få brann øker med antall elektriske artikler. Dersom ikke kravet om røykvarslere og slokkeutstyr hadde vært innført, er det derfor grunn til å tro at antall branner og dødsfall ville ha vært høyere enn hva det er idag. 2.9 Nytte/kost-effekt av tiltakene i boliger Kravet om røykvarsler er kostnadseffektivt Kostnadene forbundet med kravet om røykvarslere i boliger synes å være kostnadseffektivt. Det er umulig å angi eksakt hvor mange menneskeliv røykvarslere har reddet. Resultatene foran viser at det er rimelig å tro at antallet er omlag 10 personer. Et grovt anslag på kost/nytte av å ha røykvarslere i dag er vist i Figur 19. Anslaget viser en netto gevinst på 60 millioner kr pr år. Anslag på nytte/kost av røykvarslere Kostnad: 2 røykvarslere pr boenhet á 100 kr med levetid i 10 år 2 batterier pr boenhet á 20 kr pr år 2 millioner boenheter Kostnad: Gevinst: 10 sparte statistiske liv á 18 millioner kr: 120 millioner pr år 180 millioner pr år Figur 19 Grovt anslag på nytte/kost av røykvarslere.