FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02107 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA En sammenligningsanalyse av påsatte branner i boliger og næringsbygg i Norge i 1996 og 1997 FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A02107 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 22N ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\pro\22n215\rapport\rapport_sammenligning.doc Jan P. Stensaas Anne Steen Hansen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Schmidt Pedersen Denne rapporten inneholder en sammenligning av påsatte branner i boliger og næringsbygg i Norge i 1996 og Rapporten bygger på en tidligere evaluering av boligbranner, samt en helt tilsvarende evaluering av branner i næringsbygg for disse to årene. Karakteristiske trekk for brannene er blitt sammenlignet for å finne ut om påsatte branner i næringsbygg skiller seg fra påsatte branner i boliger. Eksempler på slike karakteristiske trekk kan for eksempel være: klokkeslett, ukedag og måned for brannen, type næringsbygg, stedstype, opplysninger vedrørende oppdagelsen av brannen, personskader, materielle skader, arnested, antall arnesteder, branntekniske spor (visuelle og kjemiske spor), bruk av hjelpemidler, hvem er brannstifteren, brannstifterens alder og kjønn, dominerende motiv for ildspåsettelsen, politiets begrunnelse for at de mener at brannen er påsatt, påtalemyndighetenes behandling av saken osv. Omfanget av påsatte branner i bygninger i Norge blir diskutert på grunnlag av resultatene fra denne evalueringen. Her blir problemstillinger som for eksempel hvilke bygninger som får totalskade, brannerstatningene som forsikringsselskapene må utbetale, hyppigheten av omkomne ved påsatt bygningsbranner og omfanget av fasadespredning også tatt opp. Helt til slutt blir resultatene fra denne undersøkelsen sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i Norge og utlandet. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Analyse Analysis EGENVALGTE Ildspåsettelse Incendiary fire Industry, trade and public buildings

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE EVALUERING AV PÅSATTE BRANNER I BOLIGER OG NÆRINGSBYGG I 96 OG 97 - OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER INTRODUKSJON SAMMENLIGNING AV PÅSATTE BRANNER I BOLIGER OG NÆRINGSBYGG Antall påsatte branner i 1996 og Brannstedet Hyppigheten av brannstiftelser i ulike typer bygninger Bygning i bruk/ikke i bruk Oppdagelse av brannen Hvem oppdaget og hvem meldte brannen i bygningen? Hvordan ble brannen meldt? Årsaken til oppdagelse av brannen Branntilstanden ved oppdagelse Brannskadene Personskader Materielle skader Opplysninger om selve brannen Tidspunktet for brannene Første antente materiale Benyttede hjelpemidler i forbindelse med ildspåsettelsen Type brennbar væske som ble påvist av politiet Opplysninger om brannstifteren Hvem er brannstifteren? Antall personer som deltok i ildspåsettelsen Alders- og kjønnsfordeling Brannstifterens sinnstilstand Bruk av rusmidler i forbindelse med ildspåsettelsen Har brannstifteren gjennomført ildspåsettelser tidligere? Ble brannstifteren brannskadet? Dominerende motiv for ildspåsettelsen Politiets begrunnelse for at brannene var påsatt Taktiske årsaker Branntekniske årsaker Politiets konklusjonsgrad Påtalemyndighetens avgjørelse av de påsatte brannene Fordelingen mellom henlagte og ikke henlagte brannsaker Avgjørelsen av de påsatte brannene VURDERINGER Omfanget ved utvendig ildspåsettelse av bygninger fasadespredning Bygninger generelt Hvilke bygninger får totalskade? Bygninger generelt Forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger ved påsatte bygningsbranner Anslått brannerstatning fra forsikringsselskapene...40

3 Hyppigheten av omkomne i påsatte bygningsbranner i forhold til branner generelt Omfanget av påsatte branner i bygninger i Norge Hyppigheten av påsatte bygningsbranner Kostnadene i forbindelse med påsatte bygningsbranner Sammenligning med andre undersøkelser av påsatte bygningsbranner Generelt Norske undersøkelser Utenlandske undersøkelser...46 REFERANSER...48

4 4 EVALUERING AV PÅSATTE BRANNER I BOLIGER OG NÆRINGSBYGG I 96 OG 97 - OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER HOVEDKONKLUSJONER: En analyse av 607 påsatte branner. 371 påsatte branner i boliger og 236 påsatte branner i næringsbygg i Norge i 1996 og 1997 er tidligere blitt analysert med hensyn på å finne karakteristiske trekk ved disse brannene. Denne rapporten inneholder en sammenligning av resultatene fra disse to evalueringene. De gjennomgåtte brannene utgjorde henholdsvis 95 og 90 % av alle brannene i boliger og næringsbygg i Norge som politiet har rapportert til DBE som påsatt. Årene 1996 og 1997 ble valgt fordi disse to årene var de to siste årene det var mulig å få utlånt mer eller mindre samtlige politirapporter fra, da prosjektet ble startet i Det er imidlertid ingen grunn til å anta at dataene fra disse to årene ikke er representative for påsatte bygningsbranner generelt. Antall påsatte branner i forsikringsselskapenes statistikker. I følge Forsikringsnæringens hovedorganisasjon (FNH) var 1051 av totalt nesten bygningsbranner i Norge i 96/ 97 påsatt. Disse var fordelt på 732 påsatte boligbranner (av boligbranner totalt), og 319 påsatte branner i næringsbygg (av totalt næringsbyggbranner). Dette er et betydelig høyere antall branner enn det politiet har etterforsket og rapportert inn til DBE. Dette skyldes delvis at en enkelt brann kan gi flere forsikringsutbetalinger, og dermed blir talt flere ganger i statistikken. Andelen påsatte bygningsbranner er en god del lavere i FNHs materiale enn i DBEs statistikk. Det er sannsynligvis mange små branner og branntilløp som ikke blir etterforsket av politiet, og som dermed ikke blir inkludert i DBEs statistikk. De fleste brannene blir påtent uten noe målrettet motiv. Påsatte branner i boliger og næringsbygg var temmelig like med hensyn til de aller fleste karakteristiske trekk. Felles for ildspåsettelser i boliger og næringsbygg var at svært få ble motivert ut fra forsikringssvindel (1-2 %), eller annen vinningskriminalitet. De fleste brannene ble påsatt av personer som ikke hadde noe målrettet motiv for ildspåsettelsen (ca 40 %). Dette var personer som enten var i psykisk ubalanse eller hadde svekket dømmekraft i gjerningsøyeblikket, eller brannene skyldtes barns lek med ild. Hærverk var også et viktig motiv i forbindelse med påsatte bygningsbranner. Hver fjerde påsatte brann i bygninger var motivert ut fra hærverk. Brannvesenet anslår små brannskader ved påsatte bygningsbranner. Brannskadene i forbindelse med påsatte bygningsbranner ble til dels små, i hvert fall ifølge gjennomgang av politiets og brannvesenets beskrivelse av brannskadene. Brannvesenet anslo skadebeløpet til å være mindre enn kr i omtrent halvparten av de påsatte bygningsbrannene. Erstatningsbeløpene ved påsatte bygningsbranner blir likevel relativt store. Det totale erstatningsbeløpet fra forsikringsselskapene for påsatte bolig- og næringsbyggbranner var imidlertid på henholdsvis 195 mill. og 520 mill kroner. Pr. påsatt brann ble det gjennomsnittlige erstatningsbeløpet for påsatte branner henholdsvis kr og 1,6 mill kroner. Disse beløpene er langt høyere enn brannvesenets anslag av de materielle brannskadene, og indikerer at selv de mest ubetydelige brannene medførte betydelig større skader enn det man i første omgang fikk inntrykk av etter en brann. Fritidshus og låvebygninger blir ofte totalskadd i påsatte branner. For bolighus var det i første rekke fritidshus som fikk totalskade. Litt over halvparten av de påsatte brannene i fritidshus medførte totalskade av bygget. For næringsbygg var det i første rekke låvebygninger som fikk totalskade, i det litt over 70 % av låvebygningene fikk totalskade.

5 5 Færre omkommer i påsatte bygningsbranner enn i branner som ikke er påtent. Hyppigheten av omkomne ved påsatte bygningsbranner ligger under hyppigheten av omkomne for bygningsbranner generelt i Norge. Dette gjelder både for boliger og næringsbygg. Omfanget av påsatte branner i Norge er lite i forhold til utenlandske undersøkelser. NBLs evaluering av påsatte bygningsbranner virker å være i god overensstemmelse med resultatene fra en tidligere norsk undersøkelse av påsatte branner fra 1993/1994. Dette gjelder for eksempel det faktum at pyromani og forsikringssvindel utgjorde en svært liten andel av de påsatte bygningsbrannene, samt mange statistiske opplysninger vedrørende sted og tidspunkt for brannene. Omfanget av påsatte branner i bygninger i Norge var temmelig beskjedent i forhold til det mange utenlandske undersøkelser konkluderer med når det gjelder hyppighet, 42.3 % 42.4 % materielle skader og personskader. Dette til tross for at antallet påsatte bygningsbranner i Norge og erstatningsutbetal % ingene for disse brannene isolert sett var 23.3 % 21.2 % 17.5 % relativt høye også her til lands. DOMINERENDE MOTIV: Over 40 % av ildspåsettelsene i både boliger og næringsbygg manglet motiv. Hver fjerde brann i boliger hadde hærverk som motiv. Andelen vinningsbaserte brannstiftelser var knapt 5% i begge bygningstypene. Hevn og selvmord utgjorde mindre enn 5 % av motivene i påsatte branner i bygninger. Hver femte påsatte bygningsbrann hadde ukjent motiv. Branner i boliger påsatt av personer som hadde svekket dømmekraft eller var i psykisk ubalanse, eventuelt barns lek med ild, utgjorde hver vel 50 branner. Tilsvarende tall for næringsbygg var henholdsvis 24, 41 og 26 branner. En større andel av brannene næringsbygg ble påsatt i psykisk ubalanse, men det motsatte var tilfelle for svekket dømmekraft og barn lek med ild. Bruk av rusmidler, som regel alkohol, var nesten alltid årsaken til at ildspåsetteren hadde svekket dømmekraft. De vinningsmotiverte brannene var enten motivert ut fra forsikringssvindel, for å skjule annen kriminalitet (innbrudd/tyveri) eller bygningsstripping (brenne ned bygningen i stedet for å rive bygget). Over dobbelt så stor andel av de påsatte boligbrannene var motivert ut fra forsikringssvindel som i næringsbygg. Ellers var andelen branner påsatt i forbindelse med Andelen branner Andelen av brannene Andel av alle brannene (%) Manglende motiv 14,8 % 10,2 % Svekket dømmekraft 1,9 % Hærverk 0,8 % 4.6 % 4.7 % 4.6 % 3.4 % 4.6 % 1.7 % Vinning 17,4 % 14,0 % 14,0 % Psykisk ubalanse Manglende motiv 1,6 % Hevn 3,8 % Selvmordsbrann Vinningsmotivet 11,0 % Barns lek med ild Næringsbyg 1,1 % Ukjent Dominerende motiv 0,0 % Forsikringssvindel Innbrudd/tyveri Bygningsstripping

6 6 innbrudd/tyveri over dobbelt så stor i næringsbygg i forhold til i boliger. Ingen næringsbygg ble utsatt for bygningsstripping. PERSONSKADER: Mens det omkom 8 personer i påsatte boligbranner, omkom det bare én person i påsatte bygningsbranner. For andre personskader enn død, var det kun snakk om små røyk- eller forbrenningsskader. Påsatte branner i bygninger medførte færre omkomne sammenlignet med branner i boliger og næringsbygg generelt. BRANNSTEDET: Det var en større andel påsatte boligbranner i de fire største byene her i landet og på landet enn påsatte branner i næringsbygg. hadde derimot en større andel påsatte branner i de andre byene og på tettsteder enn andelen påsatte boligbranner på disse stedene. TIDSPUNKTET FOR BRANNENE: I figuren til høyre ser man at det var relativt flere påsatte branner i næringsbygg enn i boliger de fire første timene etter midnatt, mens det motsatte var tilfelle for de fire siste timene av døgnet før midnatt. Disse to firetimersintervallene var den tiden på døgnet hvor det ble påsatt flest branner i bygninger. Det ble også påsatt mange branner i bygninger mellom kl og Når det gjelder ukedag, ble flest branner påsatt på lørdag og søndag. Flest branner i boliger ble påsatt i tidsrommet på søndag, mens flest branner i næringsbygg ble påsatt i tidsrommet på lørdag. Andelen av brannene (%) Andelen av brannene (%) 45,6 % 36,9 % 31,4 % 27,1 % 21,3 % 15,9 % 16,2 % 4,7 % 1,1 % 0,0 % Storby By Tettsted Land Ødemark Stedstype 26 % 21 % 23 % 20 % 19 % 16 % 18 % 15 % 12 % 8 % 11 % 11 % 1 % 0 % HVEM ER BRANNSTIFTEREN?: Eieren var brannstifteren i 16 % av brannene i boliger, men bare i 2,5 % av brannene i næringsbygg. I boliger var barn/ungdom under 15 år brannstifteren i nesten hver femte brann. For næringsbygg var barn/ungdom brannstifteren litt mer enn hver femte brann. ALDER, KJØNN OG SINNSTILSTAND TIL BRANNSTIFTEREN: I bare litt over halvparten av de påsatte brannene i bygninger var den eksakte alderen eller kjønnet til brannstifteren kjent. Mens personer i tredveårsalderen tente på flest branner i boliger, var det personer i alderen år som tente på flest branner i næringsbygg. Det var også relativt flere brannstiftere i tjueårsalderen i næringsbygg enn i boliger. Andel av brannene (%) % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Tidspunkt på døgnet Alder Over 60 Ukjent Ukje nt

7 7 Det var forholdsvis flere menn som tente på branner i næringsbygg enn i boliger. Kvinner og barn under 15 år tente oftere på boliger enn næringsbygg. Det var dobbelt så mange mannlige brannstiftere i boliger som kvinnelige, mens det nesten var tre ganger flere menn enn kvinner som anstiftet brann i næringsbygg. 34 % Barn under 15 år var ansvarlige for omtrent 29 % like stor andel av de påsatte brannene som kvinner i begge bygningstypene. 43 % 42 % 28 % og 32 % av henholdsvis mannlige og kvinnelige brannstifterne var beruset i de påsatte brannene i næringsbygg. Ved påsatte boligbranner var menn beruset i annenhver brann, mens kvinner var beruset i en tredel av brannene de startet både for boliger og næringsbygg. Andelen branner (%) 14 % 14 % 12 % 12 % Menn Kvinner Barn under 15 år Brannstifterens kjønn, evt. under 15 år Ukjent TIDLIGERE ILDSPÅSETTELSER/PY- ROMANI: Stiftere av branner i næringsbygg hadde gjennomført ildspåsettelser tidligere i noe større grad enn i boliger. Dette har sin sammenheng i at det var mange av brannstifterne ved psykiatriske sykehus, og delvis også fengsler, som nærmest hadde for vane å tenne på når de når de var i psykisk ubalanse % 11.3 % 37.5 % 36.0 % 51.2 % 46.6 % PÅTALEMYNDIGHETENES AVGJØR- ELSE AV SAKENE: Litt over 90 % av de påsatte brannene i boliger, og 80 % av påsatte branner i næringsbygg ble henlagt av politiet eller påtalemyndighetene. På grunn av at brannstifteren forble ukjent i vel 40 % av brannene i både boliger og næringsbygg, var det, som vist i figuren nedenfor, manglende opplysninger om gjerningsmannen som var den klart dominerende årsaken til henleggelse av påsatte branner i bygninger. Andelen av brannene (%) Ja: Nei: Ukjent: Tidligere ildspåsettelser? Den kanskje viktigste forskjellen mellom påsatte branner i de to bygningstypene var at andelen av brannene som førte til domfellelse av brannstifteren var dobbelt så høy for næringsbygg som for boliger. Flere av dem som tente på næringsbygg i psykisk Avgjørelse av sakene ubalanse ble erklært strafferettslig tilregnelig, til tross for at brannstifteren kunne være sterkt depressiv, ha schizoide trekk, var grensepsykotisk eller hadde andre former for mer eller mindre lette sinnslidelser. Mangel på bevis Bevisets stilling Mistenkte var under 15 år Manglende opplysninger om gjer... Tvil om gjerningsmannens straff... Andre årsaker til henleggelse Avgjort utenfor straffesak Påtaleunnlatelse Dom Ukjent Så og si alle som tente på bygninger på grunn av svekket dømmekraft på grunn av rusmidler, ble domfelt. Ca 10 % av brannene i bygninger ble henlagt på grunn av tvil om gjerningsmannens strafferettslige tilregnelighet i gjerningsøyeblikket. Dette var brannstiftere som helt klart hadde

8 8 vært i sterk psykisk ubalanse på grunn av en alvorlig sinnslidelse. Det fremgår også av figuren over at det var en høyere andel påsatte boligbranner enn påsatte branner i næringsbygg som ble henlagt på grunn av at mistenkte var under 15 år. BRANNSTIFTERPROFILER: BOLIGER: For påsatte branner i boliger var det mest hensiktsmessig å lage brannstifterprofiler avhengig av motivet for ildspåsettelsen. a) Branner påsatt på grunn av barns lek med ild ble startet av gutter i alderen år, og de var som regel barn av boligeier eller barn/ungdom i nabolaget. Disse var aldri ruspåvirket i gjerningsøyeblikket. Brannene ble påsatt i boligblokk/bygård eller i eneboliger. Alle sakene ble henlagt på grunn av at mistenkte var under 15 år. b) Branner påsatt på grunn av at brannstifteren hadde svekket dømmekraft i gjerningsøyeblikket ble som regel startet av menn som var påvirket av alkohol i gjerningsøyeblikket. Vedkommende var i alderen år, og vedkommende var enten boligeier eller en inntrenger i ubebodde hus. Over 70 % av sakene ble henlagt. c) Brannstifteren i boligbranner, som ble påsatt på grunn av at vedkommende var i psykisk ubalanse, var som regel en kvinne i tredveårsalderen. Vedkommende var svært sjeldent påvirket av rusmidler i gjerningsøyeblikket. 90 % av sakene ble henlagt, hvorav halvparten ble henlagt på grunn av tvil om gjerningsmannens strafferettslige tilregnelighet i gjerningsøyeblikket. d) Hver fjerde brann i boliger ble motivert ut fra hærverk. Disse brannene ble påsatt på utsiden av bygget, ofte i små eller store søppelbeholdere. Brannstifteren forble ukjent, og brannene forårsaket som regel svært begrensete brannskader. 99 % av sakene ble henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen. e) For påsatte branner som var motivert ut fra hærverk, ble brannstifteren sjelden tatt. Han forble en ukjent person i 90 % av brannene, og så og si alle sakene ble henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen. I nærmere tre av fire branner påsatt med hærverk som motiv, anslo brannvesenet brannskadene til å ligge i området kr NÆRINGSBYGG: For påsatte branner i næringsbygg ble det laget brannstifterprofiler avhengig av typen næringsbygg. a) De 22 brannene påsatt i psykiatriske sykehus ble så og si alle startet av personer i psykisk ubalanse, ved at vedkommende tente på sengetøy eller gardin. Brannstifteren var som regel en kvinne, og vedkommende hadde som regel anstiftet brann tidligere. Brannene skjedde i tidsrommet Brannskadene ble anslått av brannvesenet til å ligge under kr i 96 % av brannene, og 90 % av brannene ble henlagt på grunn av tvil om gjerningsmannens strafferettslige tilregnelighet i gjerningsøyeblikket. b) Påsatte branner på barneskoler (26 branner) medførte også som regel små skader. Disse brannene ble som regel påtent på utsiden av bygningen av gutter under 15 år som var elever ved skolen. 96 % av brannene ble henlagt, vanligvis på grunn av at gjerningsmannen var under 15 år. c) Påsatte branner i forbindelse med butikkhandel (31 branner) ble påsatt i løpet av de fire første timene etter midnatt, gjerne på utsiden av bygget. Eieren ble ikke mistenkt for ildspåsettelsen i noen av sakene, men brannstifteren forble som regel ukjent. Over 60 % av brannene i denne typen næringsbygg ble henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen. d) Påsatte branner i produksjonsbedrifter (20 branner) ble som regel antent av barn/ungdom eller menn som ikke hadde noe bestemt motiv for å tenne på, hvor årsakene var barns lek med ild eller svekket dømmekraft. Påsatte branner i produksjonsbedrifter hadde størst andel av brannstiftere som ble dømt for ildspåsettelse (20 %). De fleste brannene i produksjonsbedrifter ble imidlertid henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen (30 %). e) Påsatte branner i jordbruksbygninger (14 branner) var de brannene som forårsaket de største brannskadene. Det var låvebygningen eller høylageret i driftsbygningen som begynte å brenne.

9 9 1 INTRODUKSJON Norges branntekniske laboratorium as (NBL) ferdigstilte i januar 2001, på oppdrag fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE, nå: Direktoratet for brann- og elsikkerhet), en evaluering av påsatte branner i boliger i Norge i 1996 og Rapporten Evaluering av påsatte boligbranner i 1996 og 1997 /1/, som dokumenterer dette arbeidet, ble utgitt i januar En tilsvarende evaluering ble nylig gjennomført for påsatte branner i næringsbygg i Norge for de samme to årene /2/, også i oppdrag fra DBE og Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). Rapporten Evaluering av påsatte branner i næringsbygg i 1996 og 1997 /2/, ble utgitt i februar Samtidig ønsket DBE en sammenligningsstudie av påsatte branner i boliger og næringsbygg i Norge for de samme to årene. Denne sammenligningsstudien bygger på resultatene fra de to ovennevnte evalueringene. Datagrunnlaget for analysen av påsatte branner i næringsbygg for de to årene 1996 og 1997 inneholder de branner hvor både politi og brannvesen har rapportert til DBE /3/. I 1997 begynte DBE også å registrere de branner som bare politiet hadde rykket ut til. De påsatte bygningsbrannene i 1997, hvor brannvesenet ikke har rykket ut, er dermed også inkludert i analysen.

10 10 2 SAMMENLIGNING AV PÅSATTE BRANNER I BOLIGER OG NÆRINGSBYGG 2.1 Antall påsatte branner i 1996 og 1997 Figur 2.1 viser antall påsatte branner i boliger og næringsbygg i 1996 og En ser at mens det var noen flere påsatte branner i boliger enn i næringsbygg i 1996, var antallet branner i boliger i 1997 nesten dobbelt så stor som i næringsbygg. Dette kommer av at DBE i 1997 begynte å registrere branner som bare politiet hadde rykket ut til, i tillegg til de branner der både politi og brannvesen hadde rykket ut. Dette var som regel små branntilløp som raskt ble slokket av personer i boligen. Disse brannene ble også inkludert i oversikten over påsatte branner i boliger og næringsbygg, som NBL har fått tilsendt fra DBE /3/. 228 Antall branner (-) Årstall Figur 2.1: Antall påsatte branner i boliger og i næringsbygg i 1996 og Brannstedet Figur 2.2 viser en sammenligning av fordelingen av påsatte branner i boliger og i næringsbygg med hensyn til stedstype, det vil si storby (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger), by (de øvrige byene her i landet), tettsted, landsbygd og ødemark. Det fremgår av figur 2.1 over at det var en større andel påsatte branner i boliger enn i næringsbygg i storbyene, land og ødemark, mens det motsatte var tilfelle for byer og tettsteder. Det relativt høye antallet branner i storbyene skyldes blant annet de mange små branntilløpene i boligblokker og bygårder (oppganger og søppelrom) i 1997 (spesielt i Oslo /1/), som ble inkludert i analysen for påsatte boligbranner.

11 % Andelen av brannene (%) 36.9 % 31.4 % 27.1 % 21.3 % 15.9 % 16.2 % 4.7 % 1.1 % 0.0 % Storby By Tettsted Land Ødemark Stedstype Figur 2.2: En sammenligning av plasseringen av de påsatte brannene i boliger og i næringsbygg i 1996 og 1997 fordelt på storby, by, tettsted, land og ødemark. Det faktum at det var relativt flere påsatte boligbranner på landet, og ingen påsatte branner i næringsbygg i ødemark, skyldes at det er svært få bedrifter som etablerer seg i slike områder. Vi kan konkludere med at mens påsatte boligbranner stort sett er et storbyfenomen, er påsatte branner i næringsbygg et fenomen som i første rekke finner sted i byer, inklusive storbyene, og til en viss grad på tettsteder. Påsatte branner i næringsbygg skjer derimot svært sjeldent i utkantstrøk. 2.3 Hyppigheten av brannstiftelser i ulike typer bygninger Tabell 2.1 viser antall branner i forskjellige typer boliger og næringsbygg, antall boenheter av hver boligtype, antall næringsbygg av hver type og antall branner pr hundrede tusen boenhet eller tusen næringsbygg av hver type bygning. Tallene for boliger er hentet fra evalueringen av boligbranner for de samme to årene /1/, mens tallene for næringsbygg er hentet fra tilsvarende evaluering av påsatte branner i næringsbygg /2/. Det fremgår av tabellen, at for mindre bolighus (eneboliger, rekkehus og flermannsboliger) lå antallet branner pr hundrede tusen boenheter rundt ca 13. For fritidseiendommer og boligblokk/bygård var dette antallet ca tre ganger så høyt eller mer. Når det gjelder næringsbygg, så svinger antallet branner pr tusen næringsbygg mellom 0,04 for jordbruksbygninger og 50,8 for fengselsbygg. En må være oppmerksom på at tallene for boliger og næringsbygg ikke er sammenlignbare, fordi tallene for boliger gjelder pr hundrede tusen boenheter, mens for næringsbygg pr tusen næringsbygninger. Tallene viser imidlertid en sammenligning av hyppigheten av påsatte branner i næringsbygg og boliger hver for seg.

12 12 Tabell 2.1: En oversikt over antall branner i boliger og næringsbygg, antall bygninger av hver type, og antall branner pr hundrede tusen boenheter eller pr tusen næringsbygg. Antall Antall Antall bygninger branner pr Type bygning pr branner i '96 og ' boenheter /2, 3/ /4, 5/ eller pr næringsbygg BOLIGER: Frittliggende eneboliger (inkl. våningshus): ,8 Rekkehus (inkl. tomannsboliger, terrassehus): ,2 Flermannsboliger: ,1 Boligblokk/bygård (inkl. hybelhus): ,4 Fritidseiendommer: ,7 NÆRINGSBYGG: Lager: ,3 Butikk: ,4 Barnehager: ,1 Sykehus/omsorg: ,7 Skoler/undervisning: ,0 Produksjon: ,5 Idrett: ,6 Kirker: ,7 Hotell/overnatting: ,6 Jordbruk: ,04 Restaurant/kafé: ,2 Gatekjøkken: ,2 Fengselsbygg: ,8 2.4 Bygning i bruk/ikke i bruk Figur 2.3 viser fordelingen med hensyn til om de aktuelle boligene eller næringsbygg var i bruk eller ikke i bruk på tidspunktet for ildspåsettelsen. Man ser av figur 2.3 at det var over dobbelt så stor andel boliger som ikke var i bruk (ubebodd eller fraflyttet) som næringsbygg. Det ble spesielt konkludert i forbindelse med evaluering av påsatte boligbranner at ubebodde/fraflyttede boliger hadde en vesentlig større sannsynlighet for å bli tent på enn boliger som var bebodd. Dette fordi slike bygninger ofte blir oppsøkt av uteliggere, alkoholikere og barn/ungdom, som kaster fra seg sigaretter eller gjør opp ild på stedet. Disse brannene blir kategorisert som påsatte branner av politiet, selv om de ofte kan skyldes uforsiktighet eller grov uaktsomhet. Det samme gjelder nok også for næringsbygg. Årsaken til at andelen påsatte branner i næringsbygg som ikke var i bruk, var lavere, må være at det trolig var relativt færre slike bygninger blant næringsbygg, samtidig som at næringsbygg sannsynligvis i større grad blir sikret mot inntrengere enn fraflyttede boliger. ligger også ofte i strøk hvor det ikke ferdes så mange uønskete inntrengere.

13 % 94.5 % Andelen av brannene (%) 12.4 % 5.5 % Ube bodd/ikke i bruk: Be bodd/i bruk: Bygget er i bruk/ikke i bruk (fraflyttet) Figur 2.3: Fordeling av andelene av boliger og næringsbygg som var i bruk eller ikke i bruk på tidspunktet for ildspåsettelsen. 2.5 Oppdagelse av brannen Hvem oppdaget og hvem meldte brannen i bygningen? Figur 2.4 viser fordeling over hvem som oppdaget brannen i bygningen. Andelen av brannene (%) 29 % 24 % 24 % 18 % 20 % 21 % 19 % 18 % Bolig 12 % 11 % 2 % 0 % 1 % Personer i leiligheten Personer i bygningen Naboer Forbipasserende Brannstifter Røykvarsler Ukjent Den som oppdaget brannen Figur 2.4: En oversikt over hvem eller hva det var som først oppdaget de påsatte brannene i boliger og næringsbygg.

14 14 Det fremgår tydelig av figuren at det var vesentlig flere branner som ble detektert av røykvarsler i næringsbygg enn i boliger. Dette skyldes for en stor del alle de brannene i sykehus/omsorgsboliger, psykiatriske sykehus og fengsler, som ble påsatt av pasienter eller innsatte, ble detektert av røykvarsleren på pasientrommet eller i fengselscellen. Det faktum at det var relativt flere branner i boliger som ble oppdaget av personer i bygningen og av naboer enn i næringsbygg, skyldes at det ofte oppholdt seg personer i boligene, og at det vanligvis er flere naboer til boligbygg enn næringsbygg. Branner i næringsbygg ble som regel påtent når det ikke var personer i bygningen (om kvelden og natten). Dessuten ligger næringsbygg ofte i områder hvor det bor lite folk, og det er relativt langt til eventuelle naboer. En helt tilsvarende fordeling som vist i figur 2.4, gjelder naturlig nok også for hvem som meldte brannen Hvordan ble brannen meldt? Figur 2.5 viser fordelingen med hensyn til hvordan de påsatte brannene ble meldt. Påsatte branner i boliger ble i første rekke meldt ved hjelp av telefon av enten personer i bygningen, naboer eller forbipasserende, mens påsatte branner i næringsbygg i stor grad ble meldt ved hjelp av brannalarmanlegg i tilknytning til røykvarsler. Det siste gjelder særlig for påsatte branner i offentlige bygninger med mer eller mindre varig opphold av mennesker, slik som i sykehus og fengsler. 74 % Andelen av brannene (%) 1 % 0 % 53 % 6 % 21 % 5 % 1 % 18 % 22 % Ikke meldt Telefon Meldt ved hjelp av Varsle andre Brannalarmanlegg Ukjent Figur 2.5: Fordelingen med hensyn til hva de påsatte brannene ble meldt ved hjelp av Årsaken til oppdagelse av brannen Figur 2.6 viser en sammenligning av forskjellige årsaker til oppdagelse av brannen i boliger og næringsbygg. Det fremgår av figuren at påsatte boligbranner i større grad blir oppdaget på grunn av lyd og lukt enn tilsvarende branner i næringsbygg. Dette har også sin forklaring i at det i større grad oppholder seg mennesker i bolighus ved ildspåsettelsen, som enten kjente røyklukt eller hørte knitring og andre lyder fra brannen. Påsatte branner i næringsbygg ble i første rekke oppdaget på grunn av at brannalarmanlegget ble utløst.

15 15 41 % 39 % Andelen av brannene (%) 9 % 16 % 8 % 5 % 8 % 25 % 26 % 24 % Lyd Lukt Årsaken til oppdagelse Visuelt Røykvarsler Ukjent Figur 2.6: Sammenligning av forskjellige årsaker til oppdagelse av brannene i boliger og næringsbygg Branntilstanden ved oppdagelse Figur 2.7 viser branntilstanden ved oppdagelse for påsatte branner i boliger og næringsbygg. En ser her at for en større andel av brannene i boliger var det røykutvikling ved oppdagelse, mens i næringsbygg var det brann i del av objekt i over halvparten av tilfellene. En ser også at en større andel av brannene i boliger ble slokket ved oppdagelse enn i næringsbygg. Dette har sin forklaring i at i påsatte boliger var det mange små branntilløp (særlig i oppganger i boligblokker og bygårder), hvor et mindre objekt (for eksempel en papirlapp på en oppslagstavle eller en avis) var blitt antent, fikk brenne helt ut slik at den slokket av seg selv, før brannen ble oppdaget. I noen tilfeller ble brannen raskt slokket av de tilstedeværende. 2.6 Brannskadene Personskader Tabell 2.1 viser en oversikt over forskjellige personskader i forbindelse med påsatte branner i boliger og næringsbygg. En ser av tabellen at personskadene i påsatte branner i næringsbygg var mindre enn i boliger, spesielt med hensyn til antall omkomne i brannen. Det omkom tilsammen åtte personer i påsatte boligbranner i løpet av 96/ 97. Det omkom færre mennesker pr påsatt boligbrann enn pr boligbrann generelt i perioden.

16 16 Ettersom det bare omkom én person i påsatte branner i næringsbygg i løpet av toårsperioden, kan en trekke den konklusjon at påsatte branner i næringsbygg medførte svært få omkomne, og vesentlig færre enn gjennomsnittet for boliger. Når det gjelder andre skader enn død, var det nesten alltid snakk om lettere røykforgiftning eller lettere forbrenningsskader, både for påsatte branner i boliger og i næringsbygg. 53 % Andelen av brannene (%) 37 % 31 % 25 % 20 % 23 % 5 % 0.3 % 2 % 1 % 2 % 0 % 0.4 % 0.3 % 0 % 0.4 % Ikke oppdaget Røykutvikling Brann i del av objekt Overtent Brann slokket Nedbrent Eksplosjon Branntilstanden ved oppdagelse Ukjent: Figur 2.7: Branntilstanden ved oppdagelse for påsatte branner i boliger og næringsbygg. Tabell 2.1: En oversikt over forskjellige personskader ved påsatte branner i boliger og i næringsbygg. Bolig Forskjellige personskader Antall i % Antall i % Antall branner uten personskader: Antall branner med én personskade: Antall branner med mer enn én personskade: Sum: Antall branner med forbrenningsskader: Antall branner med røykskader: Antall branner med andre skader: Antall branner med én omkommet: Antall branner med mer enn én omkommet: Totalt antall omkomne:

17 Materielle skader Figur 2.8 a) og b) viser graden av materielle brannskader i påsatte branner i boliger og næringsbygg. Brannskadene er relativt grovt estimert på grunnlag av politiets beskrivelse av brannskadebildet og fotografier av brannstedet. Det fremgår her at brannskadene nærmest kunne karakteriseres som minimale i omtrent halvparten av de påsatte brannene, mens det var skader bare ved arnestedet i litt over 60 % av brannene i boliger og næringsbygg i 96 og 97. Andelen av brannene (%) 45 % 56 % 24 % 15 % 40 % 19 % Minimale brannskader Store brannsk ader Graden av brannskader Middels brannsk ader a) 63 % 62.7 % Andelen av brannene (%) Bolig 26.7 % 16 % 20 % 10.6 % Skade kun ved arnestedet Skader i hele arnestedsrommet Graden av brannskader Hele bygget er skadet b) Figur 2.8: En sammenligning av materielle brannskader i påsatte branner i boliger og næringsbygg i 1996 og 1997, estimert på grunnlag av politidokumentene.

18 18 Figur 2.8 viser at selv om det var skader kun ved arnestedet, behøvde ikke brannskadene nødvendigvis å bli små. Brannskadene var minimale i ca 70 % av brannene i boliger, hvor det var skader kun ved arnestedet. Denne andelen var så høy som 90 % for påsatte branner i næringsbygg. Figur 2.8 a) viser at andelen av brannene som medførte store skader (betydelige skader i eller utover selve arnestedsområdet) var større i påsatte branner i næringsbygg enn i boliger. Hvis brannskadene ble relativt store i næringsbygg, var de som regel i større grad enn i boliger begrenset til arnestedsrommet. Figur 2.9 viser en sammenligning av brannvesenets anslåtte skadebeløp i de påsatte brannene i boliger og næringsbygg. Hvis en summerer de to søylene til venstre for boliger og næringsbygg, var ca 56 % av brannene i boliger skadebeløpet i området kr , mens dette var tilfelle i vel 47 % av brannene i næringsbygg. Denne relativt høyere andelen branner med anslått skadebeløp under kr i boliger skyldes de vel hundrede små brannene eller branntilløpene for påsatte boligbranner, som ikke hadde utrykning av brannvesenet (jf avsnitt 2.1). En ser at andelen av brannene i næringsbygg, med brannskader i intervallene kr , var en god del høyere i næringsbygg enn i boliger, mens det motsatte gjelder for andelen brannskader over kr Ellers var brannskadegraden nokså likt fordelt. 46 % Andelen av brannene (%) 26 % 1 % 30 % 16 % 25 % 7 % 8 % 4 % 3 % 11 % 8 % 6 % 7 % kr 0? (ingen utrykning) kr 0-10 kr kr kr Over kr 500 Brannvesenets anslåtte skadebeløp (i kr 1000) Ukjent (ikke oppgitt) Figur 2.9: Sammenligning av brannvesenets anslåtte brannskader ved påsatte branner i bygninger i Norge i 1996 og De materielle brannskadene var generelt små (mindre enn kr ) i boliger og næringsbygg i grovt anslått halvparten av brannene. Hvis man sammenligner andelen av brannene med anslått skadebeløp kr (48-56 %), med andelen branner med minimale brannskader på grunnlag av politidokumentene (45-56 %), så ser enn at de stemmer relativt godt overens for de små brannskadene. Hvis man definerer begrepet store brannskader å være skader over kr , så ble brannskadene anslått til av brannvesenet å være store i vel 20 % av brannene i både boliger og næringsbygg. Av figur 2.8 a) ser en at brannskadene ble estimert på grunnlag av politidokumentene til å være store i henholdsvis 15 og 24 % av brannene i boliger og næringsbygg.

19 19 Brannvesenets anslåtte skadebeløp stemmer altså relativt godt overens med de estimerte brannskadene (på grunnlag av politidokumentene) også for de store brannskadene. Det blir ofte hevdet, spesielt av forsikringsselskapene /6/, at brannvesenets anslåtte skadebeløp ofte er betydelig underestimert. Dette på grunn av at man ofte glemmer de omfattende røykskadene de fleste branner medfører. Brannskadene i forbindelse med påsatte branner i bygninger i 1996 og 1997 var altså generelt begrensete. Man skulle kanskje ha forventet at når personer anstifter brann med forsett, skulle brannskadene bli betydelige større enn i andre typer branner, og vesentlig større enn hva denne analysen har vist. 2.7 Opplysninger om selve brannen Tidspunktet for brannene Tidspunkt på døgnet Figur 2.10 viser fordelingen med hensyn til antall branner innenfor de seks firetimersintervallene ( , osv) i løpet av døgnet. Det fremgår av figuren at påsatte branner i boliger og næringsbygg følger stort sett samme fordeling over døgnet. Omtrent 60 % av brannene skjer i begge bygningstypene mellom og 04.00, mens 40 % skjer i løpet av den andre halvdelen av døgnet. Den største forskjellen ligger i at mens de klart fleste brannene i næringsbygg (26 %) skjedde de fire første timene etter midnatt, så skjedde de flest påsatte brannene i boliger (23 %) mellom kl og midnatt. Færrest påsatte branner skjer mellom og Andelen av brannene (%) 21 % 26 % 16 % 15 % 11 % 8 % 12 % 11 % 20 % 18 % 23 % 19 % 1 % 0 % Ukjent Tidspunkt på døgnet Figur 2.10: Sammenligning av fordelingen med hensyn til antall branner innenfor de seks firetimersintervallene i løpet av døgnet for branner i boliger og i næringsbygg.

20 20 Ukedag Figur 2.11 viser fordelingen for de påsatte brannene over de syv ukedagene i løpet av uka. Man ser her at fordelingene av de påsatte brannene i boliger og næringsbygg også her følger samme trend, nemlig at de fleste brannene blir påsatt i løpet av lørdag og søndag. Denne tendensen ser ut til å være noe tydeligere for næringsbygg enn for boliger, hvor brannene var noe mer jevnt fordelt over uka. En annen forskjell er at mens lørdag var den dagen det fant sted flest påsatte branner i næringsbygg, så skjedde de klart fleste brannene i boliger i løpet av søndag (egentlig natt til søndag). Andelen av brannene (%) 14 % 14 % 14 % 13 % 13 % 11 % 10 % 10 % 21 % 16 % 12 % 11 % 20 % 19 % Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Ukedag Figur 2.11:En sammenligning av fordelingen av de påsatte brannene over de syv ukedagene i løpet av uka for påsatte branner i boliger og i næringsbygg. Tabell 2.3 og 2.4 viser andelen av alle brannene i løpet av toårsperioden i hvert firetimersintervall i løpet av uka for boliger og næringsbygg. De intervallene hvor andelen av brannene ligger over gjennomsnittet på 2,4 % (både for boliger og næringsbygg), har grå bakgrunn. For påsatte boligbranner var de fire første timene etter midnatt natt til søndag det firetimersintervallet med de klart fleste påsatte brannene. For påsatte branner i næringsbygg var det de fire siste timene før midnatt på lørdag kveld det firetimersintervallet hvor det skjedde flest påsatte branner. Henholdsvis 5,7 og 6,8 % av brannene ble påsatt i disse to intervallene. Det fremgår her at de 16 påsatte brannene i næringsbygg i tidsintervallet på lørdag kveld utgjør en høyere andel enn de 21 påsatte brannene i boliger i tidsintervallet på søndag. Felles for begge bygningstypene var at brannene var konsentrert til helgene og de to intervallene på hver sin side av midnatt mellom lørdag og søndag. En forskjell mellom påsatte branner i de to bygningstypene var at andelen påsatte branner pr firetimersintervall over gjennomsnittet i næringsbygg var konsentrert på færre tidsintervall sammenlignet med boliger (17 i forhold til 22 firetimersintervall).

21 21 Tabell 2.3: Tidspunkt på døgnet: Fordelingen av de påsatte boligbrannene i toårsperioden 96/ 97 over de 42 (6x7) firetimersintervallene uka kan deles inn i. Tallene for hvert intervall er oppgitt i prosent av det totale antall påsatte branner i løpet av toårsperioden. Intervallene med grå bakgrunn er de tidsrommene med en andel branner over gjennomsnittet på 2,4 % (tilsvarer 8,7 påsatte branner i boliger). Ukedag for de påsatte boligbrannene: Sum Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag (%) (%) (%) (%) (%) (%) (%) (%) kl ,2 1,1 3,8 2,7 1,4 3,8 5,7 20,8 kl ,4 0,8 2,5 1,9 2,2 2,7 3,6 15,0 kl ,8 1,1 1,1 2,5 0,5 0,5 1,9 8,5 kl ,7 0,8 1,1 1,6 2,2 2,5 1,4 12,3 kl ,1 2,5 1,6 2,5 2,2 3,0 4,4 20,2 kl ,0 3,6 3,0 3,3 3,8 3,3 3,3 23,2 Sum: 14,2 9,8 13,1 14,5 12,3 15,8 20,2 100,0 Tabell 2.4: Tidspunkt på døgnet: Fordelingen av de påsatte brannene i næringsbygg i toårsperioden 96/ 97 over de 6x7=42 firetimersintervallene uka kan deles inn i. Tallene for hvert intervall er oppgitt i prosent av det totale antall påsatte branner i løpet av toårsperioden. Intervallene med grå bakgrunn er de tidsrommene med en andel branner over gjennomsnittet på 2,4 % (tilsvarer 5,6 påsatte branner i næringsbygg). Ukedag for de påsatte brannene i næringsbygg: Sum Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag (%) (%) (%) (%) (%) (%) (%) (%) kl ,8 3,4 4,2 3,8 4,7 5,1 4,2 26,3 kl ,3 1,3 0,4 3,4 2,1 2,1 5,1 15,7 kl ,1 1,3 0,8 1,7 2,1 2,1 0,4 10,6 kl ,7 1,3 1,3 1,3 0,8 1,7 2,5 10,6 kl ,5 3,0 2,1 1,3 0,8 3,4 4,7 17,8 kl ,5 3,4 1,3 1,7 0,8 6,8 2,5 19,1 Sum: 11,0 13,6 10,2 13,1 11,4 21,2 19,5 100,0 Måned Figur 2.12 viser fordelingen av de påsatte brannene i løpet av året. Til tross for at det er visse forskjeller i fordelingene for påsatte branner i boliger og næringsbygg, kan en også her slås fast at fordelingene følger stort sett samme mønster. Mens mars var den måned med de fleste påsatte brannene i næringsbygg, var mai den måned med de fleste påsatte brannene i boliger. Ellers var andelen påsatte branner i næringsbygg betydelig større enn i boliger i mars og juni måned, mens det motsatte var tilfelle for januar og oktober måned. Antallet påsatte branner i desember var mindre enn gjennomsnittet pr måned både for boliger og næringsbygg. Desember er jo ellers en måned med relativt mange branner i bygninger, spesielt i boliger Første antente materiale Tabell 2.5 viser det materialet som politiet fant ved arnestedet og som ifølge politiet ble antent først i påsatte branner i boliger og næringsbygg. Bortsett fra de tilfeller hvor brannskadene var svært små, kunne det være vanskelig å avgjøre hva det var som var det første antente materialet, spesielt hvis brannskadene var omfattende.

22 22 Andelen av brannene 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Måned Figur 2.12: En sammenligning av fordelingen av de påsatte brannene i boliger og i næringsbygg med hensyn til månedene i løpet av året for 96/ 97. Brennbar væske var det første antente materialet i litt mer enn hver femte påsatte boligbrann og litt mer enn hver tiende påsatte brann i næringsbygg. Her er også inkludert de tilfeller hvor politiet mente de tydelig luktet brennbar væske, men hvor dette ikke ble bestemt ved hjelp av kjemisk analyse. Årsaken til dette kunne være at prøven som ble sendt til KRIPOS for analyse, ikke ga tilstrekkelig pålitelig utslag på at brennbar væske hadde blitt benyttet. I andre tilfeller ble det ikke tatt slike prøver på branntomta. Anlagt bål av forskjellige brennbart materiale (vanligvis tekstil eller papir), mindre mengder papir/tekstil, søppel og sengetøy/madrass ble også ofte identifisert som det første påtente materialet. Tabell 2.5: De mest dominerende visuelle sporene som politiet fant i forbindelse med påsatte branner i boliger og i næringsbygg. Visuelle spor Antall i % Antall i % Ingen/ukjent: Brennbar væske : Anlagt bål/stor ansamling av brennbart materiale: Stearinlys: Brannskadet objekt: Papir/tøy: Gardin: Søppel: Sengetøy/madrass Barnevogn: Plast Annet

23 Benyttede hjelpemidler i forbindelse med ildspåsettelsen Tabell 2.6 viser benyttede hjelpemidler som politiet har påvist ved ildspåsettelsen i bygningene. Det hjelpemiddelet som politiet fant hyppigst spor etter, bortsett fra lighter eller fyrstikker, var brennbar væske. Tabell 2.6:Benyttede hjelpemidler ved ildspåsettelsen. Hjelpemidlene ble enten funnet på brannstedet, eller politiet fikk opplysninger fra vitner om at de hadde blitt benyttet i påsatte branner i bygninger. Visuelle spor Antall i % Antall i % Brennbar væske: Stearinlys: Sigarett: Forkludring av elektriske apparater/anlegg: Brannbombe : Nærhet av brannfarlig innretning: Ukjent: Sum: Type brennbar væske som ble påvist av politiet Figur 2.13 viser en sammenligning av fordelingen av forskjellige type brennbar væsker som ble påvist av politiet (KRIPOS) i påsatte branner i boliger og i næringsbygg. Det fremgår av figuren at bensin var den væsken som hyppigst ble benyttet i forbindelse med ildspåsettelse av både boliger og næringsbygg, det vil si i henholdsvis i 19 og 27 branner i de to bygningstypene. Bensin ble benyttet i henholdsvis ca 5 og 7 % av brannene i boliger og næringsbygg. Andre brennbare væsker som ble benyttet, var parafin, tennvæske, white spirit og til en viss grad etanol, i hvert fall ved påsatte branner i boliger. For påsatte branner i næringsbygg ble bensin benyttet 17 av 28 tilfeller (63 %) hvor det ble påvist brennbar væske, mens i boliger ble bensin benyttet i bare 19 av 53 tilfeller (36 %). I ett tilfelle ble lighter-bensin benyttet i næringsbygg, samt to andre typer brennbare væsker (fremgår ikke i figur 2.13). Bensin ble altså benyttet som hjelpemiddel i større grad i påsatte branner i næringsbygg enn i påsatte boligbranner.

24 Antall branner (-) Bensin Diesel Parafin Tennvæske White spirit Sprit Fyringsolje Oljemaling: Type brennbar væske Figur 2.13: En sammenligning av fordeling av brennbare væsker som laboratoriet ved KRIPOS har påvist ved hjelp av kjemiske analysemetode (gasskromatografi). 2.8 Opplysninger om brannstifteren Hvem er brannstifteren? På grunn av at brannstifteren i påsatte branner i boliger og næringsbygg kategoriseres på forskjellig måte, vil det være vanskelig å gjøre noen sammenligning her. For boliger vil det være naturlig å dele inn brannstifterne i boligeier, ektefelle, samboer, kjæreste, barn, slektning venn, kollega eller bekjent av boligeier, barn/ungdom ellers, leietaker, nabo, barn/ungdom i nabolaget, en/flere kjente personer og uteliggere. For påsatte branner i næringsbygg er det naturlig å kategorisere brannstifterne etter følgende personer: Eier, ansatt, skoleelev, leietaker, innsatt i fengsel, pasient på sykehus, barn/ungdom i nabolaget, kjent person, og uteligger. Tabell 2.7 viser antall branner for hver type brannstifter i toårsperioden 1996/1997. En ser av tabell 2.7 at brannstifteren var ukjent i 45 % av de påsatte brannene i boliger, og 40 % av brannene i næringsbygg. Blant de kjente brannstifterne i boliger var eieren av boligen den som tente på flest branner (16 %), etterfulgt av barn, vanligvis barn av boligeier (13 %). Hvis man i tillegg inkluderer barn/ungdom i nabolaget, så var barn/ungdom (nesten utelukkende under 15 år) ansvarlige for 18,5 % av brannene i boliger. For næringsbygg var eieren av bygget ansvarlig for bare 2,5 % av brannene. Hvis man også her inkluderer skoleelever inn under barn/ungdom, så var barn/ungdom ansvarlige for ca 20 % av brannene i næringsbygg. Pasienter på sykehus (vanligvis psykiatriske sykehus) var også relativt ofte brannstifteren i påsatte branner i næringsbygg (13 % av brannene).

25 25 Tabell 2.7: Fordeling av brannene i boliger og næringsbygg etter hvem som var brannstifteren. Brannstifter 96 og 97 Antall i % BOLIGER: Boligeier: Voksne personer med nært forhold til boligeier: 27 7 Barn: Leietaker: 23 6 Nabo: 2 1 Barn/ungdom i nabolaget: 21 6 En/flere kjente personer: 15 4 Uteligger: 9 2 Ukjent: Sum: NÆRINGSBYGG: Eier: 6 3 Ansatt 7 3 Elev: 12 5 Leietaker 2 1 Innsatt: 12 5 Pasient: Barn/ungdom: En/flere kjente personer: Uteligger: 2 1 Ukjent: Sum: Antall personer som deltok i ildspåsettelsen Figuren 2.14 viser at det også her er en relativ stor likhet i fordelingen av hvor mange personer det var som deltok i ildspåsettelsen. Nesten halvparten (44 %) av de påsatte brannene i bygninger blir påsatt av én person, og nærmere 10 % av brannene blir påsatt av to personer. Ca 5 % av brannene ble påsatt av mer enn to personer. I vel 40 % av brannene var det ukjent hvor mange personer som deltok Alders- og kjønnsfordeling Figur 2.15 viser en sammenligning av fordelingene med hensyn til alderen til brannstifteren i påsatte branner i boliger og næringsbygg i 1996 og Det fremgår her at aldersfordelingen på brannstifteren var nokså lik i boliger og næringsbygg. I nærmere halvparten av brannene i begge typer bygninger var brannstifteren ukjent. Den mest markante forskjellen er at mens det var personer i tredveårsalderen som tente på flest boligbranner, så var det personer i alderen 10 år til og med 19 år som tente på flest branner i næringsbygg (41 branner). Deretter følger personer i tjueårsalderen. Av figur 2.15 kan det virke som om brannstifterne i næringsbygg var noe yngre enn brannstifterne i boliger.