MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00-00:00

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Side 1 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Program for dagen: Kl Behandling av ordinære saker Kl Lunsj i Bodega Kl Behandling av ordinære saker (forts.) Kl Utvidet formannskap for behandling av sak 105/15 Handlings- og økonomiplan Ca kl 1400 (i forlengelsen av utvidet formannskapsmøte) innkalles det til Møte i politisk ledergruppe Utvalgssakstype/nr. 91/15 11/1652 Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE REVIDERING AV REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE 92/15 15/1212 MUSIKKREGIONEN - VIDEREFØRING /15 15/336 VEDTAKSBEHANDLING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FOR SØNDRE LAND KOMMUNE /15 15/1228 FISKETRAPP II LOMSDALSELVA BEVILGNING AV MIDLER TIL JUSTERING AV TRAPPA 95/15 13/69 KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL AREAL Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 96/15 15/349 ORIENTERINGSSAK - REGULERINGSPLAN FV.134 LANDÅSBYGDA- VØLSTAD. VEDLIKEHOLDSPROSJEKT 97/15 15/791 FLUBERG NÆRINGSOMRÅDE SALG AV TOMT NR TO I TRINN TO 98/15 14/768 SØKNAD OM DELING/FRADELING AV EIENDOM - GBNR. 67/8 99/15 15/1137 LOKALER KRISESENTER 100/15 15/903 PASSERINGSTAK FV 34 GRIME-VESLEELVA 101/15 15/437 STATUS FREMDRIFT FLADSRUDBYGGET 102/15 15/735 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - LAND CATERING 103/15 15/1026 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - GRANNÆS VERTSHUS OG CAMPING DA 104/15 15/1191 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE /15 15/863 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT /15 15/1210 Unntatt offentlig ofl 23 Ofl 23 AVHENDING AV HOV-KLINIKKEN Hov, den Terje Odden Ordfører Knut Viset

3 Sak 91/15 REVIDERING AV REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 11/1652 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/15 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende endringer i reglementet for godtgjøring til folkevalgte med virkning fra med henvisning til de aktuelle punktene i gjeldende reglement: a) Reglementets pkt. 1.2: Den årlige faste godtgjøringen til varaordfører økes fra 11% til 15% av ordførerens godtgjøring. b) Reglementets pkt. 2.1: Satsen for ordinær møtegodtgjøring økes fra kr 560 til kr 700 per møte. c) Reglementets pkt. 2.2, 2. avsnitt: Fratrekk av den faste møtegodtgjøringen for formannskapets medlemmer endres slik at dersom formannskapsmedlemmer deltar mindre en 2/3 av antall møter per halvår, reduseres den faste godtgjøringen med 50%. Dersom varamedlemmer deltar i minst 1/3 av antall møter per halvår, tilstås det 50% av den faste godtgjøringen. Dersom varamedlemmer deltar i minst 2/3 av antall møter per halvår, tilstås dent faste godtgjøringen fullt ut. d) Reglementets pkt. 2.3 Særskilt møtegodtgjøring ledere av komiteer/utvalg og saksordførere revideres som egen sak etter nærmere evaluering og avklaring av utøvelsen av rollen/funksjonen som komitéledere m.fl. e) Reglementets pkt. 2.4 Særskilt møtegodtgjøring for ungdsomsrådet innarbeides i neste revisjon av reglementet for ungdomsrådet. 2. Endelig vedtak om ovennevnte endringer fattes av det nye kommunestyret i løpet av høsten 2015, og endringene innarbeides i forslag til årsbudsjett 2016/handlingsplan for Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 37/15 Behandling: Bjørg H. Rønningen foreslo Jon Odden. Side 3 av 68

4 Sak 91/15 I tillegg kom det forslag på Terje Brenner og Ole Christian Dalby. Innstillingen ble enstemmig vedtatt med de tre kandidatene som ble foreslått. Vedtak: 1. Formannskapet vedtar at det skal gjennomføres revidering av gjeldende godtgjøringsreglement/fastsetting av nytt reglement for godtgjøring til folkevalgte som gjøres gjeldende for kommunestyreperioden Til å forestå revideringen/utarbeide forslag til nytt godtgjøringsreglement oppnevner formannskapet en politisk sammensatt arbeidsgruppe bestående av følgende medlemmer: Jon Odden, Terje Brenner og Ole Christian Dalby. Vedlegg: 1. Innstilling fra oppnevnt arbeidsgruppe vedr. forslag på endringer i gjeldende godtgjøringsreglement (finnes på ipad som vedlegg til saksdokumentene) 2. Gjeldende godtgjøringsreglement (finnes på ipad under mappe for Reglementer) Bakgrunn: Det vises til formannskapsmøte , sak 37/15, hvor det ble gjort vedtak om å oppnevne en politisk sammensatt arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreta en revidering av gjeldende godtgjøringsreglement. Innstillingen fra den oppnevnte arbeidsgruppen med forslag på endringer av godtgjøringsreglementet følger vedlagt som vedlegg 1. Gjeldende godtgjøringsreglement per følger vedlagt som vedlegg 2. Vurdering: Oppsummering av arbeidsgruppens innstilling. Som det fremgår av arbeidsgruppens innstilling, foreslås det følgende endringer av gjeldende godtgjøringsreglement (med henvsning til de aktuelle punktene som foreslås endret): Ad pkt. 1.2 Fastsetting av godtgjøring til varordfører foreslås den faste godtgjøringen økt fra 11% til 15% beregnet utfra ordførerens godtgjøring. Side 4 av 68

5 Sak 91/15 Ad pkt. 1.2 Ordinær møtegodtgjøring foreslås økt fra kr 560 per møte til kr 950 per møte, samt at møtegodgjøringssatsen justeres årlig med utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnsvekst per Ad pkt. 2.2 Fratrekk av den faste godtgjøringen for formannskapets medlemmer foreslås endret slik at dersom formannskapsmedlemmer deltar mindre en 2/3 av antall møter per halvår, reduseres den faste godtgjøringen med 50%. Dersom varamedlemmer deltar i minst 1/3 av antall møter per halvår, tilstås det 50% av den faste godtgjøringen. Dersom varamedlemmer deltar i minst 2/3 av antall møter per halvår, tilstås dent faste godtgjøringen fullt ut. Når det gjelder nærmere begrunnelse for endringsforslagene, vises det til vedlagte innstilling fra arbeidsgruppen. For øvrig vises det til arbeidsgruppens drøfting vedr. reglementets pkt. 2.3 om særskilt møtegodtgjøring for ledere av komiteer/utvalg og saksordførere. Her har arbeidsgruppen involvert politisk ledergruppe i spørsmålet om utøvelsen av funksjonen/rollen som komitéleder, samt hvordan en i større grad kan få involvere komiteene i aktuelle saker. Med bakgrunn i at en vil avvente erfaringer fra den foreslåtte praksisen om at komitélederne i større grad er planlagt å bli involvert i møter med kommunalsjefer og politisk ledergruppe, foreslår arbeidsgruppen at en foreløpig ikke foretar noen endringer i godtgjøringen for komitéledere m.fl. i punkt 2.3. En vil i den forbindelse følge opp erfaringene i forbindelse med kommunestyrets behandling av arbeidsgruppens innstilling/forslag til revidering av godtgjøringsreglementet med tanke på innspill til det nye kommunestyrets behandling av godtgjøringsreglementet for neste periode. Når det gjelder reglementets pkt. 2.4 Særskilt møtegodgjøring for ungdomsrådet, foreslår arbeidsgruppen at dette punktet tas ut av godtgjøringsreglementet for folkevalgte og at møtegodtgjøringen for ettertiden bør reguleres i reglementet for ungdomsrådet. Arbeidsgruppen foreslår at revideringen av godtgjøringsreglementet trer i kraft per Videre foreslår arbeidsgruppen at kommunestyret nå gjør foreløpig vedtak om de foreslåtte endringene og at det nye kommunestyret etter valget fatter endelig vedtak. Rådmannens vurderinger: Rådmannen har ingen innvendinger til arbeidsgruppens foreslåtte endringer med unntak av forslaget om å øke den ordinære møtegodtgjøringssatsen fra kr 560 til kr 950. Dette vil da utgjøre en prosentvis økning på hele 70%. Anslått lønnsvekst for perioden utgjør ca 10%. Dette vil da tilsvare en økning på møtegodtgjøringssatsen fra kr 560 til kr 616. Selv om en har forståelse for arbeidsgruppens begrunnelse med tanke på at de folkevalgte skal tilstås møtegodtgjøring som kan medvirke til å rekruttere folkevalgte, mener rådmannen på Side 5 av 68

6 Sak 91/15 den annen side at det også bør være andre grunner til å stille til valg som folkevalgt representant enn nivået på møtegodtgjøringssatsen. Når det gjelder bakgrunnen for at det i gjeldende godtgjøringsreglement ble lagt til en møtegodtgjøringssats på kr 560 noe som tilsvarte tidligere sats for møter med varighet på inntil fire timer så var dette også med tanke på å kunne oppnå kortere og mer effektive møter i tråd som ledd i intensjonen fra omstillingsprosjektet. I forbindelse med arbeidet med revideringen av godtgjøringsreglementet er det innhentet godtgjøringsreglement fra de øvrige kommunene innen Gjøvikregionen. Satsen på ordinær møtegodtgjøring varierer fra kr 350 per møte til kr 850 per møte. Arbeidsgruppens forslag om å øke møtegodtgjøringssatsen til kr 950 per møte, vil altså medføre en langt høyre sats enn øvrige kommuner i regionen. Det gjøres riktig nok oppmerksom på at en ikke kjenner hvilke endringer som foreslås i forbindelse med at også de øvrige kommunene vil revidere sine godtgjøringsreglement for neste kommunestyreperiode. Arbeidsgruppens forslag på økning av møtegodtgjøringssatsen er anslått til å utgjøre en merkostnad på ca kr per år. Hvilket vil utløse en ikke utbetydelig budsjettøkning for de folkevalgte organene. Vurdert både utfra budsjettmessige konsekvenser og sammenligning med de øvrige kommunene i Gjøvikregionen, vil rådmannen fraråde en så vidt stor økning av møtegodtgjøringssatsen som arbeidsgruppen har foreslått. Videre vil rådmannen av praktiske grunner også fraråde at det legges til grunn en årlig justering av møtegodtgjøringssatsen slik arbeidsgruppen har foreslått. Slik rådmannen leser reglementene for de øvrige kommunene i regionen, fastsettes satsene for hele perioden. Hensyntatt anslått lønnsvekst for perioden og forventet lønnsvekst for neste kommunestyreperiode på totalt ca 25%, foreslår rådmannen at møtegodtgjøringssatsen fastsettes til kr 700 per møte med virkning fra og for resten av neste kommunestyreperiode. Dette vil da utgjøre en årlig merkostnad på ca kr totalt ca kr hensyntatt den foreslåtte økningen av godtgjøringen for varaordføreren. For øvrig anbefaler rådmannen at arbeidsgruppens øvrige endringsforslag blir vedtatt og at saken fremmes for endelig behandling for kommunestyret etter valget med ikrafttreden per Side 6 av 68

7 Sak 92/15 MUSIKKREGIONEN - VIDEREFØRING Saksbehandler: Tone Gellein Arkiv: C90 Arkivsaksnr.: 15/1212 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å bevilge kr til videreføring av Musikkregionen for Beløpet finansieres ved bruk av Fritt Disposjonsfond Saldo før: kr ,- Saldo etter vedtak: kr Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Regionrådet for Gjøvikregionen vedtok i møte en videreføring av Musikkregionen under satsningsområde 1: Bosted og bostedsutvikling, tiltak 1.1. Formål: «Mer og og bedre musikk til flere». Fokus på nettverksarbeid og veiledning til profesjonelle musikere, synliggjøring av musikken fra regionen eksternt. Tradisjonelt sett har musikk stått veldig sterkt i innlandet og i Søndre Land selve nasjonalsangen ble skapt rundt Randsfjorden. Vurdering: Musikkregionen er et godt tiltak for regionen og ivaretar både det profesjonelle og oppvoksende musikklivet gjennom sitt arbeid. Det satset på både struktruelt grunnleggende Side 7 av 68

8 Sak 92/15 tiltak og synliggjøring og styrking av det eksisterende musikkmiljøet. For Søndre Land er Musikkregionen av betydning for å bidra til å styrke et allerede godt musikkliv, både mht konsert/øvings- og spillelokaler og muligheter for å synliggjøring. Rådmannen anbeflaer på dette grunnlag å bevilge kr til videreføring av Musikkregionen for Side 8 av 68

9 Sak 93/15 VEDTAKSBEHANDLING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FOR SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: 144 C50 Arkivsaksnr.: 15/336 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/15 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Søndre Land kommune vedtar forslag til «Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune » som har vært til offentlig ettersyn, med hjemmel i Plan- og bygningsloven Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 59/15 Behandling: Avdelingsleder arealforvaltning Lars Harald Weydahl møtte og svarte på spørsmål. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet i Søndre Land kommune vedtar at forslag til «Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune » legges ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i Plan- og bygningsloven Høringsperioden for planprogrammet settes til 1.juni 1.august Side 9 av 68

10 Sak 93/15 Vedlegg: 1. Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune Forslag til vedtak. 2. Sammendrag av innkomne innspill og merknader Bakgrunn: Søndre Land kommune har i samarbeid med Nordre Land søkt midler fra Riksantikvarens kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen til utarbeidelse av en kompetanseplan, kulturminneplan og kulturminneregistrering. Søknad om utarbeidelse av en kompetanseplan (eller «kompetansemodell») ble avslått både i 2013, 2014 og Sammen med Nordre Land fikk kommunen imidlertid innvilget midler til registreringsarbeid som del av kulturminneplanen fra Riksantikvaren, fordelt fra Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune. Det ble innvilget kr ,- ved begge søknadsrundene i 2013 og i 2014 på deling med Nordre Land kommune. Kulturminneregistreringen, som utføres av bygningsvernrådgiver Dag Lindebråten ved Randsfjordmuseene AS, er planlagt sluttført i Hva som er prioritert i dette registreringsarbeidet av nyere tids kulturminner var synliggjort i søknadsbrevene i 2013 og 2014, men går også fram av planprogrammet. I forbindelse med siste søknadsrunde i februar 2014 vedtok formannskapet i Søndre Land å påbegynne i 2015 utarbeidelsen av en kommunedelplan for kulturminner (sak 19/14). Utover kostnader knyttet til registreringsarbeidet får ikke kommunene tilskudd til å lage selve kulturminneplanen, dette må finansieres av kommunen selv. Søndre Land kommune har liten kapasitet til dette arbeidet så lenge annet viktig planarbeid (kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner) krever tiden til arealplanlegger. I tillegg er det viktig med kompetanse utenfra særlig med bakgrunn i at kommunen gjentatte ganger har fått avslag til støtte for utarbeidelse av kompetanseplan for kulturminner; et arbeid som ville tilført mye faglig inn i kulturminneplanen. Det ble bevilget for både 2015 og 2016 øremerket kulturminneplanen i kommunes handlings- og økonomiplan Prosjektleder ble etter offentlig utlysning ansatt i engasjement med deltidsstilling fra 1. mars 2015 og ut Kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune (omtales videre som kommunedelplan kulturminner eller kulturminneplan) ble påbegynt våren 2015 og planlegges sluttført i løpet av Planarbeidet gjennomføres i henhold til PLPmodellen (prosjektlederprosess modellen) tilpasset planprosessen i Plan- og bygningsloven, der avdelingsleder ved Arealforvaltning Lars Harald Weydahl er prosjektansvarlig og Side 10 av 68

11 Sak 93/15 kulturminneplanlegger Lars Erik Narmo er prosjektleder. Det er etablert en bred faglig administrativ arbeidsgruppe fra kommunen som skal bistå prosjektleder, her deltar i tillegg bygningsvernrådgiver fra Randsfjordmuseene. Det har allerede vært et arbeidsmøte i gruppa i forbindelse med innholdet i planprogrammet. I tillegg åpner planprosessen for å opprette ad hoc grupper etter behov. Formannskapet er styringsgruppe for planarbeidet siden dette er en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Det er valgt å utarbeide kulturminneplanen som en del av kommunens plansystem iht. Plan- og bygningsloven. Dette er også anbefalt av Riksantikvaren. En slik prosess er noe arbeidskrevende, men den sikrer god medvirkning, offentlig ettersyn, god forankring politisk og med vedtak i kommunestyret. Planprogrammet som nå har vært til offentlig ettersyn, setter føringer for innholdet i selve kulturminneplanen og vil være en prosjektplan for det videre arbeidet. Selv om kulturminneplanen følger offentlig saksbehandlingsprosess som kommuneplaner for øvrig, er dette en temaplan som ikke har juridisk bindende plankart eller planbestemmelser. De viktigste elementene i kulturminneplanen kan imidlertid ved rullering av kommuneplanen tas inn i dette planverket med juridisk binding. I tillegg vil handlingsdelen gi føringer for prioriteringer som kan gjøres i kommunens økonomiplan. I tillegg er det et viktig verktøy i kommunal saksbehandling, ikke minst i byggesaker og tilskuddsforvaltningen. Følgende er hentet fra Riksantikvarens hjemmeside: Plan- og byggesaksbehandlere vil med en slik plan lettere kunne ta hensyn til disse verdiene, kultur- og skoleetatene kan bruke kulturminnene til å skape gode opplevelser, næringslivet kan utvikle gode tilbud basert på kulturarven og eiere og andre berørte får større forutsigbarhet og muligheter for hjelp og støtte til bruk og vedlikehold. Oppsummert saksgang så langt: Invitasjon fra Oppland fylkeskommune «Styrking av kommunal kulturminnekompetanse-informasjon vedr. lokale registreringer og kulturminneplanarbeid i Oppland, første søkeromgang. Felles søknad fra N. og S. Land kommune av Tilsagn om kr ,- gis og arbeidet med registrering i regi av Randsfjordmuseene kan starte opp i Invitasjon fra Oppland fylkeskommune 18.des.2013 om å søke på midler til andre søkeomgang. Vedtak i formannskapet om felles søknad med Nordre Land om tilskudd til fortsettelse av registreringsarbeid for kulturminner for 2014 der arbeidet inngår i framtidig kulturminneplan som påbegynnes i Sak 19/14 av Felles søknad med Nordre Land av om midler til andre søkeomgang. Tilsagn om nye kr ,- gis og arbeidet med registreringene kan fortsette i 2014/15 Engasjere kulturminneplanlegger etter utlysning fra 1.mars 2015 Kunngjøring i Oppland Arbeiderblad om oppstart av kulturminneplan med frist for å gi innspill Side 11 av 68

12 Sak 93/15 Varselsbrev om oppstart av planprogram kulturminneplan av med innbydelse til innspill. Høringsperiode for planprogrammet 1.juni-1.aug Innspill ved varsel om oppstart og hvordan disse er innarbeidet: Det kom få innspill til varsel om oppstart av planprogram kommunedelplan kulturminner, se sammendrag vedlagt. Nedenfor en kort omtale: 1. Jernbaneverket: Ingen registrerte aktuelle objekter i kommunen i jernbaneverkets landsvernplan, ønsker å kunne uttale seg hvis forslag om kulturminner/kulturmiljøer berører Valdresbanen. 2. Kirkevergen i S.Land: Oppmerksomhet vedr. kirkene i S.Land ønskes med bevaringsverdige gravminner på kirkegårdene. Ønsker seg registrering av gravminner. Hva som registreres må bli en prioriteringssak grunnet forholdsvis små ressurser til rådighet, er så langt ikke prioritert bevaringsverdige gravminner på kirkegårdene i planprogrammet, men de listeførte kirkene vil vurderes inn i kulturminneplanen. Det kan bemerkes at det vil legges inn en hensynssone rundt kirkene i kommuneplanen i neste høringsrunde. 3. Kunstland AS: Ønsker å se sin næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminneplanen. Det kan bemerkes at det er prioritert kulturminner/kulturmiljøer på Veståsen, bl.a. fløtningsanlegg. 4. Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune: Kulturarvenhetens tidligere innspill til pågående kommuneplanprosess allerede er innarbeidet i forslag til planprogrammet. Kulturarvenheten viste til de samme forhold i sin høringsuttalelse til varsel om oppstart av planprogrammet. I tillegg påpekte Kulturarvenheten ytterligere to forhold, nemlig; Kompetansemodell. Faglig rådgivning fra fylkeskommunen. Kulturarvenheten stiller spørsmål ved kommunens valg av kompetansemodell mht. engasjement av ekstern kompetanse for å utarbeide kulturminneplanen. Fylkeskommunen stiller således spørsmål ved at kompetansen om kulturminner forsvinner ut av kommunen etter at planen er fullført. Vi ser det prinsipielle ved problemstillingen, men utarbeidelsen av en kulturminneplan vil i seg selv heve kompetansen om kulturminner i ulike sektorer i kommunen. Det er allerede etablert samarbeid på tvers av ulike sektorer i kommunen i arbeidet med planprogram for kulturminner. Medvirkningsprosessen har så langt vært kompetansehevende og dette vil bli videreført. Side 12 av 68

13 Sak 93/15 Fylkeskommunen foreslår møter for faglig rådgivning til prosjektet. Prosjektleder arbeider i deltidsstilling der arbeidet gjennomføres i tidsavgrensede bolker. Det var derfor ikke praktisk mulig å delta i samling/møte i forkant av høringsprosessen for planprogrammet slik Fylkeskommunen ønsket. I det videre forutsettes det at rådgivning samordnes med lokal gjennomføring av prosjektet. Planprogrammet bidrar til bedre forutsigbarhet for dette. Merknader i høringsperioden: Det er kun kommet inn to tilbakemeldinger i høringsperioden: 1. Jernbaneverket: Ingen merknader utover det som tidligere er uttrykt ved oppstart. 2. Statens vegvesen: Ingen merknader, er positiv til at Bergenske kongeveg er omtalt. 3. Fylkeskommunen, kulturarvenheten: Tilbakemeldingen kom etter høringsfristen. Den gav mes positive tilbakemeldinger på planprogrammet. Fokuserte på at medvirkningen i større grad kunne vært sikret gjennom konkrete tiltak. Administrasjonen tar dette til etterretning og vil ha fokus på medvirkning i det videre arbeidet selv om det ikke er tid til endring av selve dokumentet. Planprogrammets innhold: Det er innledningsvis brukt en del plass på historien i Søndre Land. Dette for å gi en bakgrunn for de kulturminner og kulturmiljøer som finnes, både for det som er automatisk fredet og for nyere tids kulturminner. Den historiske utvikling for bosetning, næringsliv og ferdsel endrer seg over tid og er i sum det mangfold av kulturminner vi finner rundt omkring i kommunen i dag. Planprogrammet peker videre på nytteverdien av kulturminneplan og føringer for arbeidet, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Planprogrammet avgrenser utredningsarbeidet, forteller om metode for arbeidet, hvordan planprosessen og framdriften vil være og hvordan arbeidet er organisert. Vurdering: Vedtaksfredete og automatisk fredete kulturminner ivaretas av den regionale kulturminneforvaltningen. I henhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven har kommunen et større selvstendig ansvar i forvaltningen av nyere tids kulturminner, det vil si alle kulturminner yngre enn reformasjonen år Unntak fra dette er stående bygninger der Side 13 av 68

14 Sak 93/15 grensa for automatisk fredning er Nyere tids kulturminner også stor verdi, ikke minst lokalt og utgjør en viktig del av kommunens kulturhistorie. Det er viktig å få fram kunnskap om disse verdiene slik at disse kulturminner og kulturmiljøer kan forvaltes på en best mulig måte. Søndre Land kommune bør derfor prioritere nyere tids kulturminner i sin kommunedelplan kulturminner. Planprogrammet åpner også opp for å omtale og ta inn automatisk fredete kulturminner, ikke minst der disse utgjør en del av kulturmiljøet i lag med nyere tids kulturminner. Sefrak-registeret er det viktigste register for nyere tids kulturminner fram til år Det finnes således ikke noe register for kulturminner som er yngre enn dette. Kulturminneplanen tar utgangspunkt i Randsfjordmuseene sin tidligere verdivurdering av 1809 antall objekter i Sefrak-registeret i Søndre Land. Selv om det foreligger et omfattende og godt register for Sefrak i kommunen, er det stort behov for supplerende registreringer, men midlene er begrenset og registreringene må gjennomføres over tid. Det pågående registreringsarbeidet utført av Randsfjordmuseene tar utgangspunkt i nyere tids kulturminner etter 1900 siden det ikke foreligger registeringer for dette. Forslaget til vedtak er stort sett identisk med høringsforslaget siden det ikke er kommet inn merknader i høringsperioden som endrer planprogrammet. Oppretting er gjort i første setning i kap.4.5 siden kommunestyret er vedtaksmyndighet, ikke formannskapet. Rådmann vurderer det framlagte forslag til planprogram som en god prosjektbeskrivelse og et godt styringsverktøy for gjennomføring av kommunedelplan kulturminner og anbefaler det vedtatt av kommunestyret. Side 14 av 68

15 Sak 94/15 FISKETRAPP II LOMSDALSELVA BEVILGNING AV MIDLER TIL JUSTERING AV TRAPPA Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: K62 Arkivsaksnr.: 15/1228 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar: Å bevilge kroner fra «fond til opphjelp av fiske» til nødvendige tiltak i fisketrapp II i Lomsdalen. Saldo på fondet reduseres med dette til kroner. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: I 2013 ble den øverste halvdelen av fisketrappa ferdigstilt til en kostnad på kroner. Kostnaden i 2013 ble finansiert slik: Vedtatt bruk av fond kroner Forskutert av fond i påvente av tilskudd kroner Totalt kroner I 2014 ble fisketrappa ferdigstilt slik den opprinnelig var tegnet av K O Myhre. Kostnad for ferdigstilt trapp kom på: kroner, inkludert en rapport fra NINA. Kostnadene i 2014 ble finansiert slik: Vedtatt bruk av fond til opphjelp av fiske kroner Tilskudd fra andre Fra DA midler Fra drift Totalt kroner kroner kroner kroner Fisketrappa ble ferdigstilt slik at den fungerte høsten Jeger og fisk benyttet høsten til å finne ut av eventuelle mangler og påkrevede forbedringstiltak mens trappa var i funksjon høsten Side 15 av 68

16 Sak 94/15 Det var meningen å få på plass finansiering av de justeringstiltak man så trengtes i løpet av våren 2015, men været og prioritering av saksbehandlers tid har gjort at saken ikke har kommet til framlegging for formannskap og kommunestyre før nå. Følgende tiltak må på plass så fort som mulig høsten 2015: Hastigheten på vannet i kanalen mellom betongkummene senkes ved å bygge fem terskler i steinblokker i kanalløpet. Steinblokker brukes også til å plastre sidene av kanalen inntil betongkummen som gir utløp i kanalen. Pigging av berg i kanalen sees ann etter at tersklene er anlagt. Det trengs 40 steinblokker på ca 80 * 100 cm. Tiltaket utføres straks etter positivt vedtak i formannskapsmøtet av Ingar Hella, og er prissatt til kroner pluss mva. Våren 2016 bør inntaksluka betongskjæres, slik at inntaksnivået på vannet i trappa senkes noe. Dette tiltaket anslås til kroner pluss mva. Totalt finansieringsbehov for tiltak 2015 og 2016 blir dermed kroner pluss mva, kroner til sammen. Søndre Land kommune anmodet om utbetaling av alle tilsagnsbeløp til fisketrappa høsten Mesteparten av tilsagnene ble utbetalt på 2014, men beløpet på kroner fra Oppland fylkeskommune kom imidlertid ikke til utbetaling før sommeren Vurdering: Tiltakene som Jeger og Fisk har vurdert må utføres snarest fordi gangstida for ørret starter nå. Tiltakene er nødvendige for å nedjustere farten på vannet i trappa, slik at fisk av alle størrelser kan komme seg greit igjennom trappa og opp i elva. Plastringen på sidene av kanalen må til, slik at vi unngår utvasking av jordvollen rundt anlegget. Nedskjæring av inngangsluka er vurdert til å kunne utsettes til våren 2016 av tekniske og tidsmessige grunner. Tiltakene er vurdert på grunnlag av rapport fra NINA og kompetanse hos Jeger og Fisk. Disponibelt på fond til vilt, fiske og friluftsliv er pr dato kroner, disponibelt på fond til opphjelp av fiske er pr dato kroner. Det foreslås at fond til opphjelp av fiske nyttes, da tiltaket er opphjelp av fiske i ordets rette forstand. Rådmannen foreslår at den budsjetterte utgiften på finansieres slik: Fond til opphjelp av fiske kroner Tilskudd kroner Side 16 av 68

17 Sak 94/15 Moms kompensasjon Sum kroner kroner Fisketrapp II i Lomsdalen er et investeringsprosjekt som har gått over en årrekke. Denne siste justeringen i er en forlengelse av prosjektet. Siden kommunen vil bruke av bundet driftsfond (fond til opphjelp av fiske) til investering må kommunestyret avgjøre saken endelig. Når fisketrappa er ferdig vil det bli invitert til en offisiell åpning, der formannskapet og kommunestyret er selvskrevne gjester. Side 17 av 68

18 Sak 95/15 KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL AREAL Saksbehandler: Renate Vestbakken Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/69 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/15 Formannskapet /15 Formannskapet Innstilling: Formannskapet i Søndre Land tar saken til etterretning. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 89/15 Behandling: Avd.leder arealforvaltning Lars Harald Weydahl møtte og orienterte om saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet i Søndre Land tar saken til etterretning. Vedlegg: 1. Planbestemmelser 2. Risiko og sårbarhetsanalyse 3. Merknadsbehandling 4. Notat etter befaring 25.juni, unntatt offentlighet (deles ut i møtet) Side 18 av 68

19 Sak 95/15 Bakgrunn: Det er i sommer jobbet mer med planbestemmelsene og det nærmer seg ferdig som høringsutkast. De største endringene er to nye kapitler; Kap. 9 Miljøkvalitet og et eget Kapitel om dispensasjonspraksis (retningslinjer). Kapitlet Dispensasjonspraksis skal hjelpe byggesaksbehandlere og tiltakssøkere med å få en oversikt over hva som kreves for å få en dispensasjon. Hovedvekten ligger på planlegging og utbygging i LNF områder. Det er i kapitlet Dispensasjonspraksis gitt en rekke forutsetninger som må være oppfylt før en kan få saken sin vurdert. Dette gjelder etablering av nye boligtomter i LNF områder, etablering av nye fritidstomter i LNF områder, bygging på eksisterende ubebygde bolig og fritidstomter i LNF områder og bygging av bolig nr.2 på landbrukseiendommer der det ikke er behov for kårbolig. Disse forutsetningene kan være beliggenhet, hensyn til naturmangfold, ulike hensyn innen landbruk, veg, vann og avløp, støysoner, vassdrag, kulturminner mm. Det er gitt retningslinjer til tilbygg langs Randsfjorden. Retningslinjen sier det kan gjøres unntak fra byggeforbudet på en økning på inntil 20 % av det totale bebygde arealet. Fritidsboliger kan ikke overstige 120 kvm bebygd areal totalt. Det er gitt retningslinjer langs Randsfjorden. De går på hva som bør tillates langs fjorden. For eksempel reiselivsanlegg, friluftsliv, hyttebygging mm. Skal det tillates, settes det krav om at det skal være i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Det er etter merknader fra regionale myndigheter også laget nye bestemmelser. De fleste endringene er gjort i kapitel 8; Hensynssoner. Alle hensynssoner har fått bestemmelser og/eller retningslinjer knyttet opp til seg. Dette gjelder i hovedsak kulturminner/kulturmiljøer og naturområder. Risiko og sårbarhetsanalyse(ros analyse): Etter dialog med Fylkesmannen er ROS analysen forenklet og kortet ned. Den viktigste endringen her er å gjøre den lettleselig for byggesaksbehandlere, utbyggere og andre. Merknadsbehandling: Merknadsbehandlingen etter 1. høring er utarbeidet ferdig i sommer der det går fram hvorvidt endringer er gjort i dokumenter etter krav og /eller ønsker. Side 19 av 68

20 Sak 95/15 Andre endringer: 1. Grevsjølia, F1 Nye eiere, Kistefos Træsliberi, har kommet med innspill og ønske om utvikling av Grevsjølia i tråd med det tidligere eier ønsket. De har vært i møte med arealplanlegger og avdelingsleder, det var enighet om at området skal forsøkes lagt inn som det lå til 1. gangs høring med inntil 10 nye hyttetomter. 2. Husodden Grunneiere har vært i møte med arealplanlegger og avdelingsleder for å avklare ønsket bruk og få informasjon om hensynssoner. Grunneiere slutter seg til administrasjonens forslag om at område som i gjeldende kommuneplan ligger som friområde/grøntområde tilbakeført til LNF. Denne endringen gjøres før høring. Grunneier ønsket å beholde område for næring. Kulturarvenheten(KAE) ved Oppland Fylkeskommune(OFK) har satt krav om hensynssone c etter PBL Denne hensynssonen ivaretar kulturminner og kulturmiljøer. De har også satt et krav om felles reguleringsplan for hele Husodden og en skjøtselsplan. Dette lå også inne i forrige kommuneplan. Hensynssonen er under utarbeidelse. 3. Lyngstrand Camping KAE har satt krav om reguleringsplan for hele området, samt hensynssone c etter PBL 11-8 for området med kulturminner som vist på kartet nedenfor. Dette er tatt inn i planbestemmelsene og hensynssone legges inn på temakart «kulturminner og kulturmiljøer». Side 20 av 68

21 Sak 95/15 4. Friområde Fluberg Etter dialog med KAE og Fluberg Vel er området avgrenset som vist nedenfor. 5. Boligfelt Fluberg Øst Området tas ikke med etter ønske fra FSK og OFK. 6. Hva ønsker Søndre Land i strandsonen? Side 21 av 68

22 Sak 95/15 Brygger og Moloer: Hva er ønskelig å kunne tillate? En brygge for hver eiendom for de som ønsker det, eller felles brygger for flere eiendommer? Vår foreslåtte retningslinje i dag: «Der det er to eller flere fritidsboliger eller boliger i et område kan felles bryggeanlegg etableres etter søknad når tiltaket er allment tilgjengelig, såfremt dette ikke hindrer allmenn ferdsel i strandsonen. Det skal ikke gjerdes inn». En del av kommunene i landet har samme retningslinje på brygger som lyder: «Under forutsetning av at brygge er et fellestiltak som fritt kan benyttes av allmennheten, og tilrettelegges for funksjonshemmede, kan man vurdere tillatelse til et slikt tiltak. Tiltaket må sees i sammenheng med eksisterende brygger i området». I gjeldende kommuneplan finner vi følgende retningslinje: «Søndre Land kommune ønsker en streng praktisering av byggeforbudet langs vassdrag i forhold til etablering av nye brygger for en enkelt eiendom. Det bør likevel kunne dispenseres for utbedring av eksistrende brygger og etablering av ny der det legges opp til felles bruk av bryggeanlegg og samling av båtplasser til et felles anlegg. Det må settes som vilkår at bryggeanlegg ikke skal være til hinder for allmennhetens fordsel i strandsonen.» Tilbygg: Hvor stort kan man utvide eksisterende bygg i byggeforbudssonen? Nåværende forslag til retningslinje er: «Ved søknad om dispensasjon kan det gjøres unntak fra byggeforbudet i PBL 1-8. Ved søknad om dispensasjon kan det gjøres unntak fra byggeforbudet på inntil 20 % økning av det totale bebygde arealet. Fritidsboliger kan ikke overstige 120 kvm bebygd areal totalt. Utvidelse bør ikke skje i retning Randsfjorden. Det skal legges vekt på utforming av fasade mot Randsfjorden». Side 22 av 68

23 Sak 95/15 7. Grettetoppen, B11 Etter befaring i sommer har områdets avgrensing endret seg noe. De flotteste tomtene blir lengst nord, dermed er område strekt den vegen. Det er innskrenket mot Randsfjorden på grunn av bratt terreng. Det er innlemmet et område mot vest med skog for å sikre bedre utnyttelse av området, og sikre utsikt. Side 23 av 68

24 Sak 95/15 Nytt om næringsareal: Det er i det siste blåst støv av et tidligere foreslått næringsareal Bjørnerud og at dette kan framstå som framtidig næringsområde i Søndre Land. Dette bør imidlertid vurderes opp mot Hasvoldseter siden det neppe er aktuelt for kommunen å satse på begge områdene parallelt uten at disse supplerer hverandre som næringsareal og er realiserbare i planperioden. Næringsområde Bjørnerud Området ble i jobbet en del med men ikke lagt inn i kommuneplanen selv om kommuneplanen hadde med en redegjørelse for området (kommuneplanens arealdel s.13-14). Det ble den gang prioritert andre områder (bl.a. Fluberg). Området vises omtrentlig avgrenset med byggeforbudsone 50 m fra Fv.34 og 30 m fra jernbanen. Det utgjør ca. 130 daa. Den største grunneier i området er kontaktet av administrasjonen og vedkommende er positiv til arealformålet. Fordeler med området: Nærme fylkesveg, enhetlig større areal, relativt flatt Positiv grunneier Relativt nærme Hov sentrum Området er utredet med konsulentrapport, også grunnforhold Ulemper med området: Noe myrlendt i deler av området, men fullt mulig å få til grei byggegrunn. Siltrike masser under. Fastboende i umiddelbar nærhet, dette kan begrense type virksomhet m.h.p. støy, lukt, støv, brannfare etc. Campingplass/reiselivsbedrift i nærheten men i noe avstand 500 meter. Mindre strategisk plassert i forhold til aksen Gjøvik-Dokka. Ikke eksisterende næringsområde på stedet. Ikke vært ute til 1.høring og usikkert hvordan regionale myndigheter vil se på saken. Området kan konkurrere med ledige tomter kommunen allerede har i Fluberg næringsområde, siden det er mye av samme type virksomhet som egner seg på begge steder. Hele området klassifisert som dyrkbart areal og høy bonitet skog Side 24 av 68

25 Sak 95/15 Detaljkart Oversiktskart Side 25 av 68

26 Sak 95/15 Næringsområde Hasvoldseter: Et større område på i underkant av ca 380 daa var til første høring. Det kom klar melding fra regionale myndigheter at dette måtte reduseres grunnet lite påregnelig behov for så stort areal og omdisponering av dyrkbart areal. Det har vært jobbet med et område i tilknytning til vegen ned mot Stena Rescycling som innlemmer denne virksomheten og videre oppover til fylkesvegen, men vest for Lauselva. Grunneier i dette området er positiv. Formannskapet ga signaler før sommeren at de ønsket et areal oppe ved fylkesvegen retning Hasvoldseter. Dette er vist nedenfor der dette er tillagt det arealet som allerede er arbeidet med. Det kan gi et tilsvarende stort sammenhengende areal som på Bjørnerud, 130 daa i et område nord-vest for adkomstvegen ned til Stena. Fordeler: Nærhet til både Fv.247 og Fv.33 Egnet for tungtrafikk, mindre begrensninger på type virksomhet siden det ikke er fastboende nærme området. Nærhet til eksisterende bedrift Stena Recycling som innlemmes i næringsarealet Lite høy bonitet skog og mindre dyrkbart areal enn Bjørnerud Deler av området er lagt ut til offentlig ettersyn ved 1.høring, kommer derfor ikke som noen stor overraskelse ved ny høring. Stripa ned mot Stena er allerede jobbet med etter første høring opp mot regionale myndigheter og grunneier Ulemper: Noe lengre avstand fra Hov sentrum En grunneier i området er i utgangspunktet imot å avstå grunn, kan eventuelt kompenseres gjennom makebytte med Kommuneskogen. Området er lite utredet vedr. grunnforhold Side 26 av 68

27 Sak 95/15 Totalt areal ca. 225 daa, av dette et sammenhengende areal mellom vegen ned til Stena Recycling og Hasvoldseter på ca. 130 daa. Stena inngår også i totalt areal. Vurdering: Endringene i planbestemmelser, ROS analyse og merknadsbehandlingen tas med til Planforum slik de foreligger. Endringene til Husodden og Lyngstrand arbeides videre med og tas med til Planforum før neste høring. Grevsjølia(F1) legges inn igjen i planen slik det lå inne til 1.gangs høring. Friområdet på Fluberg legges inn i plankartet slik som vist i dag. Rådmann anbefaler at det ikke satses på flere større næringsområder parallelt, dette krever både økonomiske og administrative ressurser. Det vil trolig også være vanskelig å få begge områdene gjennom på regionalt nivå, men dette kan eventuelt tas opp i regionalt planforum 15.sept. Side 27 av 68

28 Sak 95/15 Rådmann anbefaler at det gjøres et valg og at det kun gås videre med Hasvoldseter mens Bjørnereud utsettes til senere rullering av kommuneplanen ut fra: Hasvoldseter egner seg best for virksomhet som har tungtrafikk, er støyskapende og som etterspør kort avstand mot Gjøvik. Hasvoldseter berører i mindre grad andre interesser som fastboende, reiseliv, skogbruk/jordbruk. Bjørnerud egner seg best for virksomhet som framover alternativt kan etablere seg i Fluberg så lenge det er ledige tomter der. Kommunen bør først tilrettelegge byggetrinn 2 med flere tomter. Side 28 av 68

29 Sak 96/15 ORIENTERINGSSAK - REGULERINGSPLAN FV.134 LANDÅSBYGDA-VØLSTAD. VEDLIKEHOLDSPROSJEKT Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 15/349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/15 Formannskapet Innstilling: Formannskapet i Søndre Land tar saken til orientering og overlater til administrasjonen til å gi Statens vegvesen eventuelle merknader i høringsperioden. Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, reguleringsplan Fv Planbestemmelser, Fv Naturmiljø notat 4. Kartutsnitt 6 stk, derav 3 stk i Søndre Land 5. Følgebrev fra Statens vegvesen av Bakgrunn: I forbindelse med vedlikehold av vegstrekningen Fv.134 har Statens vegvesen i perioden 9.juli-7.sept reguleringsplanen til offentlig ettersyn. Prosjektet er et vedlikeholdsprosjekt i forbindelse med behov for grøfting langs vegen og noe avskoging. Nedenfor broa der vegen går over grenseelva mellom Nordre og Søndre Land, Kumperudelva, er det kartfestet to nyere tids kulturminner (Puffedammen og Tømmerrenna). Disse har vi så langt ikke vært i stand til å påvise i felt og om planen kan ha negativ innvirkning for disse er derfor ikke avklart. Det arrangeres et åpent informasjonsmøte i Landåsbygda i høringsperioden, 19.aug. Side 29 av 68

30 Sak 96/15 Vurdering: Rådmann ser så langt ikke nødvendigheten av politisk vedtak på en eventuell høringsuttalelse fra kommunen men at dette tas administrativt. Formannskapet tar derfor planforslaget til orientering. Side 30 av 68

31 Sak 97/15 FLUBERG NÆRINGSOMRÅDE SALG AV TOMT NR TO I TRINN TO Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: L82 Arkivsaksnr.: 15/791 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/15 Formannskapet /15 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at: Tomt nr. seks i Fluberg næringsområde søkes fradelt til festetomt og at det opprettes festekontrakt med Myhrstuen Anleggsservice med de priser og vilkår som fremgår av saksframlegget. Kommunen for egen kostnad bygger en foreløpig atkomst til tomt seks, slik at Myhrstuen Anleggsservice får atkomst til tomta av en slik kvalitet at tomta kan bebygges og nyttes vinteren Byggekostnaden kan inndekkes ved å belaste salgsinntekter - tomtesalg for Komite for lokalsamfunn diskuterer profilen på utbyggingen av Fluberg næringsområde sett i sammenheng med satsing på nytt næringsområde i Gladrusdalen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 88/15 Behandling: Avd.leder arealforvaltning Lars Harald Weydahl og fagkonsulent Anette Sand møtte og orienterte om saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar at: Side 31 av 68

32 Sak 97/15 Tomt nr. seks i Fluberg næringsområde søkes fradelt til festetomt og at det opprettes festekontrakt med Myhrstuen Anleggsservice med de priser og vilkår som fremgår av saksframlegget. Kommunen for egen kostnad bygger en foreløpig atkomst til tomt seks, slik at Myhrstuen Anleggsservice får atkomst til tomta av en slik kvalitet at tomta kan bebygges og nyttes vinteren Byggekostnaden kan inndekkes ved å belaste salgsinntekter - tomtesalg for Komite for lokalsamfunn diskuterer profilen på utbyggingen av Fluberg næringsområde sett i sammenheng med satsing på nytt næringsområde i Gladrusdalen. Vedlegg: Kart over Fluberg næringsområde Bakgrunn: Fluberg industriområde trinn to er vedtatt utbygd med veg i Myhrstuen Anleggservice har fått tilsagn om festetomt på tomt 6, som er den første tomta i trinn to av Fluberg industriområde. Kommunen har nå fått forespørsel om å selge tomt 7 til Peder Christian Stubberud. Stubberud har litt lenger horisont på etableringen, og vil antagelig ikke begynne utbygging av tomta før kommunen har anlagt veg i næringsområdet i Når tomt 7 er solgt gjenstår det tre tomter på Fluberg næringsområde, alle tre mot øst. Vurdering: Tomt 7 har, som det ble vist i formannskapet forrige gang, kulturminner i nærhet av tomta som fylkeskonservatoren har gitt tilbakemelding til kommunen på at ikke ble godt nok ivaretatt når reguleringsplanen ble vedtatt. Dette vil kunne redusere arealet på tomt 7 noe, og må avklares med fylket før en salgskontrakt underskrives. I forrige formannskapssak 88/15, som tok for seg oppstart av utbygging, trinn to, ble det foreslått at Komite for lokalsamfunn diskuterte investeringsprofilen i Fluberg næringsområde, trinn to. Trinn en er utbygd med vann og kloakk, men ikke mange av de eksisterende næringsdrivende er påkoblet. Myhrstuens etablerer i første omgang et gruslager, og har kanskje heller ikke med det første bruk for vann og avløp. Stubberud sin etablering på tomt 7 vil ha behov for vann og avløp ganske raskt. Side 32 av 68

33 Sak 97/15 Dette som innspill til en eventuell diskusjon om investeringer i trinn to, Fluberg næringsområde. Side 33 av 68

34 Sak 98/15 SØKNAD OM DELING/FRADELING AV EIENDOM - GBNR. 67/8 Saksbehandler: Johan Slåtsveen Arkiv: GBNR 67/8 Arkivsaksnr.: 14/768 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/15 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 og 20-1 bokstav m, og Lov om jord (jordlova) 12 gir Søndre Land kommune tillatelse til arealoverføring som vist på situasjonskart i dette saksfremlegg med vilkår. Vilkår: 1. Nye grunneiendommer skal defineres til bolig i samsvar med gjeldende planverk for området. 2. Skogteig som tilhører eiendom med gbnr 67/8 skal selges til kjøper som sikrer drift i samsvar med skoglova. Bakgrunn: Eiendom: Avgiver gbnr 67/8 mottager gbnr 67/ Søker: Brurud sameie Søker om: Deling av eldre småbruk som oppgjør for arv Areal: Ca. 17,6 daa Beliggenhet: Brurudbakka Planstatus: Boligområde nåværende 15,8 daa, LNF område 1,8 daa Brurud sameie er et eldre småbruk som eies av 4 søsken. Den del av eiendommen som er drivverdig skog er forutsatt solgt som tilleggsareal til naboeiendom og skal fortsatt drives i samsvar med skoglova. Omsøkt areal ønskes delt på følgende måte: 3 eksisterende boligeiendommer ønskes tillagt tilleggsareal, eksisterende bolighus som er bebodd med adresse nr 39 blir egen grunneiendom, og eksisterende hovedhus på opprinnelig småbruk blir egen grunneiendom som kan selges. Side 34 av 68

35 Sak 98/15 I tillegg er det skissert en ny grunneiendom som er tiltenkt fritidsformål. Det er ikke medsendt grunngitt dispensasjonssøknad for å endre formål fra bolig til fritid, og da er det spørsmålet ikke vurdert. Ny eiendom tillates fradelt til boligformål da det er i henhold til gjeldende planverk. Eventuell reguleringsendring eller bruksendring kan tas opp igjen på et senere tidspunkt. Arealdisponering: Eiendom: eksisterende areal ønskes tillagt totalt areal 67/ m 2 67/ m 2 67/ m 2 Ny eiendom 1923 m 2 Ny eiendom med eks bolig 1140 m 2 Ny eiendom med opprinnelig bolig 1300 m 2 Omsøkt areal består av 17,6 daa. Derav er 15,8 daa regulert som boligområde nåværende i kommunedelplan for Hov Fall, og 1,8 daa er LNF område. Arealet er vestvendt og bratt og egner seg dårlig til videre fortetting. Sameiet ønsker opprydding av grenser slik arealet er i bruk i dag. Ønsket arealdisponering. Side 35 av 68

36 Sak 98/15 Vurdering: Den største delen av eiendommen ligger innenfor område som er definert i gjeldende planverk som boligområde. I henhold til kommuneplanens arealdel skal i utgangspunktet fortetting og fradeling skje etter vedtatt reguleringsplan. I lite konfliktfylte områder kan planmyndighetene (formannskap) gjøre vedtak uten reguleringsplan. Derfor vurderes fradeling av størstedelen av arealet til ikke å være dispensasjon, men myndighet tillagt formannskapet. Fradeling av den delen av arealet som er definert som LNF er i strid med kommuneplanens bestemmelser, arealet som er definert som LNF behandles derfor som en dispensasjon. Eiendommens skogteig er forutsatt solgt til ny eier som skal skjøtte skogen i samsvar med skoglova, og er ikke med i vurderinga her. Det foreligger et reellt bud på skogteigen i dag. Fortetting og fradeling bør skje etter planlagte prosesser for å sikre alle berørte interesser. I denne saken så skal det ikke fortettes med flere bygninger på de eksisterende eiendommer. Det er i hovedsak arealoverføring i samsvar med faktisk bruk i dag. Det er ønskelig med opprettelse av en ny grunneiendom som kan bebygges. Denne eiendommen ligger inntil vei og kan således være egnet til terrassert bebyggelse. På eiendom 67/245 er allerde store deler av omsøkt tilleggsareal tatt i bruk for å danne en sikker og brukbar innkjøring. Side 36 av 68

37 Sak 98/15 Arealoverføring som omsøkt vil føre til at det blir dannet store boligtomter på 3-5 daa. Dette er ikke i samsvar med regionale føringer. Men det følger tidligere praksis med oppdeling av eldre småbruk som ikke er i drift lenger, og områdets bosetningsmønster. Dersom arealene blir overført som omsøkt så vil det føre til en større bevisstgjøring på vedlikeholdelse av landskapet. Den enkelte hjemmelshaver får større frihet til å skjøtte sin egen eiendom enn om det fortsatt skal være et sameie. Omsøkt område er ikke i et pressområde for utbygging eller fortetting. Området er sterkt hellende og bør inngå i en geologisk undersøkelse dersom det planlegges en eventuell fortetting. En reguleringsplan for omsøkt fradeling vil være en kostbar affære som det er tvilsomt om vil være til sammfunnsnytte mot kostnad. Et pålegg om utarbeidelse av reguleringsplan for omsøkt fradeling vil sannsynligvis føre til at eiendommen blir liggende som den er. Den er pr i dag dårlig arrondert og i bratt helling. Da søknaden kun omhandler fradeling og ikke fysiske tiltak, er ikke naturmangfoldloven vurdert. Arealene beholder sin opprinnelige status som henholdsvis boligområde og LNF. Fordeler: Fordeling og opprydding i eiendomsforhold. Ulemper: Boligeiendommer med større areal enn regionale ønsker. Konklusjon: Opprydding av eiendomsforhold er en forutsetning for at kommunenes innsynskart skal være til nytte. Opprydding i eiendomsforhold kan være enkelt når det er vilje og få parter inne i bildet. Dersom vi venter en generasjon vil det bli mange flere parter med sine interesser. Langvarige saksbehandlinger og i verste fall rettstvister er ikke samfunnstjenlige. Side 37 av 68