Innledning. Reformen gjennomføres , dvs. om 1 ½ måned. Stor reform innenfor vegsektoren og dels forskning.

Transkript

1 Innledning Reformen gjennomføres , dvs. om 1 ½ måned. Stor reform innenfor vegsektoren og dels forskning. Noe mindre innenfor andre sektorer. Angår dette dere? Ja!!

2 Hvordan orienteringen er lagt opp. Før jeg går gjennom hva reformen innebærer for vegsektoren, vil jeg si noe om roller og styring i arbeidet med fylkesvegsaker og statlige oppgaver Dvs. å si noe om felles (sams) vegadministrasjon og fylkeskommunens styring av fylkesvegområdet Da håper jeg det er lettere å se hvordan reformen angår meg og hva blir min oppgave før og etter ?

3 Bakgrunn og mål med reformen Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt nivå. Stortinget har vedtatt å gjøre noe med dette ved å flytte: makt (oppgaver og midler) fra staten til regionalt folkevalgt nivå beslutninger som innebærer skjønn og prioritering fra administrative til politiske organer. I St.meld nr 12 ( ) er det angitt 4 mål for reformen. a. Styrke folkestyret på regionalt/lokalt nivå b. Ta hele landet i bruk i verdiproduksjonen og sikre bosetning, likeverdig velferd og like vilkår for næringslivet i hele landet. c. Mer effektiv offentlig sektor basert på helhetlige vurderinger og økt nærhet mellom bruker og beslutningstaker d. Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål Statens vegvesen vil bidra til at målene kan nås.

4 Vegadministrasjon for riks- og fylkesveg

5 Vegadministrasjon for riks- og fylkesveg Norge har i lang tid hatt felles (sams) vegadministrasjon på regionalt nivå for det som i dag benevnes riks- og fylkesveg. (Vegloven av 1963). Stortinget har i juni 2009 vedtatt at ordningen med felles (sams) vegadministrasjon for riks- og fylkesvegsaker på regionalt nivå, skal fortsette. I dette ligger at regionvegsjefen i praksis er vegadministrasjon for fylkeskommunene i fylkesvegsaker og vegadministrasjon for staten i riksvegsaker og andre saker for staten.

6 Sams vegadministrasjon på regionalt nivå. Skisse. STORTINGET Lover, forskrifter og bevilgninger. Kommuneprp. m.m. FYLKESTING Regjering Samferdselsdepartement Vegdirektorat Riksvegsaker Ulike arenaer for statlig styring av kommunal sektor. (Dialogbasert) Regionvegsjef Ulik organisering av politiske organer Fylkesrådmannen eller annen adm. leder Fylkesvegsaker Sams vegadministrasjon ( hører under, vegl. 10 og instruksen)

7

8 Sams vegadministrasjon og fylkeskommunen Prinsippskisse (Styringslinjer ) Fylkeskommune 1 Fylkeskommune 2 Fylkeskommune n Regionvegsjefen Felles (sams) vegadministrasjon Avdeling a Fylkes enhet Fylkes enhet Fylkes enhet Avdeling n Ressurser Ressurser Regionvegsjefen Felles (sams) vegadministrasjon Ressurser Riksvegoppgaver og andre statlige oppgaver Vegdirektoratet Andre regioner Andre

9 Fylkeskommunenes bruk av vegadministrasjonen I riksvegbudsjettet 2010 er det lagt til grunn.. at fylkeskommunene benytter den felles vegadministrasjonen effektivt i sitt arbeid med fylkesvegsaker.

10 Fylkeskommunenes styringssystem for fylkesvegoppgaver

11 Fylkeskommunens styringssystem for fylkesvegoppgaver Det er den enkelte fylkeskommune (FK) som har ansvaret for styring av fylkesvegoppgavene i sitt fylke, herunder beslutter hvordan styringssystemet og oppfølgingen av det skal være. Et godt styringssystem og oppfølging av det er viktig for at regionvegsjefen skal være en god vegadministrasjon for fylkeskommunen. I riksvegbudsjettet for 2010 er det uttalt: Det er behov for at fylkeskommunene i samråd med Statens vegvesen videreutvikler et helhetlig, forutsigbart og mest mulig enhetlig og effektivt system for virksomhetsstyring av fylkesvegområdet. Representanter for fylkeskommunene og SVV utredet i vår et skjellett i et styringssystem med sikte på et mer enhetlig, forutsigbart og helhetlig styringssystem for fylkesvegoppgavene.

12 Fylkeskommunens styringssystem for fylkesvegoppgaver - roller Fylkeskommunen Styring Utførelse Fylkesvegoppgaver Vegadministrasjon Regionvegsjefen Styringssystem fylkesvegoppgaver

13 Fylkeskommunens styringssystem for fylkesvegoppgaver Innhold Fylkesvegplan 10-årig perspektiv inkl. 4-årig handlingsprogram for fylkesvegnettet (revideres hvert 4. år, har samme tidshorisont som statens handlingsprogram for riksveger) Flerårig økonomiplan og årlige fylkesvegbudsjett En flerårig rammeavtale med: Rammebetingelser Prosedyrer for samhandling mellom fylkesadministrasjonen og SVV Hvem gjør hva, inkl delegasjonsreglement Prosedyrer for rapportering og avviks-/ endringsbehandling Årlig leveranseavtale (årsavtale) med: Oppdrags- og ressursfordeling Spesifisert investerings- og drifts-/vedlikeholdsbudsjett (inkl detaljert prosj. beskrivelse for større prosjekter, KTR-skjema) Spesifisert planleggingsprogram Det er arbeid i gang for å harmonisere økonomisystemer m.m. mellom Svv og fylkeskommunene.

14 Dep / Storting Styrings og dialoghjul Kommuneprp framlegges St prp 1 offentligggjøres Vedlegg 4a St prp vedtas i Stortinget Statens Vegvesen Fylkeskommunen Des Oppstart St prp 1 T+1 Oppstart LTP Jan Medvirkning til LTP LTP-sak sluttført budsjett-rammefordeling Feb Mar Dialog med Fk ang innhold St prp 1. Bl.a. i forb ras,rentekomp og spesielle prosjekter Inspill til årsrapport FK Årsrapport / regnskap Apr Rapport 1.tertial Mai St prp til FK på høring Delrapport FK 1.tertial Høring St prp 1 Jun Jul Aug St prp til SD Sep Delrapport FK 2.tertial Rapport 2.tertial Saldering av budsjett Okt Dialog med Fk ang innhold FK bud/øk plan Forslag til leveranseavtale Økonomiplan / bud vedtak Nov Leveranse avtale Des Resultatavtale med VD Samhandling Kontaktmøte etter/ i forb med årsrapport Kontaktmøte etter 1. tertial Kontaktmøte etter 2. tertial Løpende koordineringsmøter etter behov. Behov og deltagere antas å vurdere fra FK til region. Defineres i rammeavtalen. Kontaktmøte budsjett /leveranse

15 Reformen og Vegsektoren Kort om innhold og noen konsekvenser

16 Reformen innenfor vegsektoren i et nøtteskall. 1. Staten skal ha ansvar for et nasjonalt riksvegnett med tilhørende ferjesamband. Trafikant og kjøretøyfunksjonen forblir statlig og samlet i Statens vegvesen. Staten har fortsatt sektoransvar, jf NTP. 2. Ansvaret for det meste av øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband overføres fra staten til fylkeskommunene og blir fylkesveg (i Oslo kommunal veg). 3. Fylkeskommunene (inkl. Oslo) får gjennom dette økt ansvar for trafikksikkerhet, næringslivets transporter, personbiltransport, gange og sykkeltransport, kollektivtransport på veg, beredskap m.m. 4. Statens vegvesen beholdes samlet med en felles (sams) statlig vegadministrasjon på regionalt nivå. Dvs at regionvegsjefene fortsetter å høre under Vegdirektoratet i riksvegsaker og fylkeskommunene i fylkesvegsaker, veglovens Fylkeskommunene får økt ansvar for at nasjonale mål nås innenfor transport, trafikksikkerhet, klima m.m.

17 Konsekvenser Mer fylkesveg mindre riksveg etter 2010 Stamveg OFFENTLIG VEGNETT I DAG Riksveger Fylkesveg Kommunal Øvrig riksveg veg km km km km OFFENTLIG VEGNETT ETTER Riksveg km Fylkesveg veg Km Kommunal veg Km

18

19

20 Noen andre konsekvenser. (Tallene må kvalitetssikres) Før 2010 Etter 2010 Riksveg (Stam veg + øvrig riksveg) Ferjesamband 95 Fylkesveg Riksveg Fylkesveg Tunneler Drepte (2006) Ca 410 Ca Ca 115 Ca 115 Hardt skadde (2006) (meget alvorlig og alvorlig skadde) Ca 300 Ca 470

21 Konsekvenser - trafikksikkerhet på veg 1. Antall drepte i trafikken: Før 2010: Flest drept på riksveg (forholdstall Rv/Fv 85/15) Etter 2010: Forholdstallet ca50/50 for Rv/Fv 2. Antall alvorlig/meget alvorlig skadde: Før 2010: Flest hardt skadde på riksveg (80/20) Etter 2010: Forholdstallet 40/60 for Rv/Fv 3. Fylkeskommunene står overfor en annen og mye større trafikksikkerhetsutfordring i fylket sitt etter Fylkeskommunene må etter 2010 bidra i betydelig større grad til at nasjonale TS-mål blir nådd. 4. Staten vil fortsatt ha sektoransvar og ansvar for trafikksikkerhet knyttet til riksvegene.

22 Konsekvenser - næringslivets transporter, persontransport med bil m.m. Fylkeskommunene overtar det vesentligste av øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband Fylkeskommunene får økt ansvar for å tilrettelegge for en sikker, effektiv og forutsigbar biltransport på veg, som bidrar til en bærekraftig utvikling. Det gjelder: næringslivets transporter, persontransport med bil og motorsykkel, utrykningskjøretøyer, m.fl.

23 Konsekvenser - Gange og sykkeltransport 1. Fylkeskommunene (inkl. Oslo kommunen) overtar ansvaret for gange- og sykkelveg langs øvrig riksveg som omklassifiseres. 2. De blir etter 2010 en betydelig viktigere aktør i arbeidet med å utvikle, drifte og vedlikeholde sammenhengende hovedsykkelvegnett både i og utenfor byer og tettsteder, i samarbeid med kommunene (kommunal veg) og staten (riksveg). 3. Staten vil fortsatt ha: ansvar for sykkelveger langs framtidig riksveg. sektoransvar for gange- og sykkeltransport på veg.

24 Konsekvenser - Kollektivtransport på veg 1. Fylkeskommunene (inkl. Oslo kommunen) overtar ansvaret for å tilrettelegge for kollektivtransport på øvrig riksveg som omklassifiseres. Det gjelder kollektivfelt, holdeplasser, terminaler m.m. (Fylkeskommunenes resterende ansvar for kollektivtransport omtales ikke her). Fylkeskommunene (i Oslo kommunen) blir således ved omklassifiseringen, en enda viktigere aktør for å tilrettelegge for økt kollektivtransport på veg. 2. Staten vil fortsatt ha: ansvar for å tilrettelegge for kollektivtransport på det framtidige riksvegnettet. sektoransvar for kollektivtransport. (Statens ansvar for jernbane og annen kollektivtransport omtales ikke her).

25 Noen andre konsekvenser Fylkeskommunene, i Oslo kommunen, får ved omklassifiseringen i tillegg økt ansvar bl.a. for: Planleggbar og akutt (krise) beredskap, både den knyttet til fylkesvegnettet og samfunnssikkerhet generelt Å redusere støy og lokal luftforurensing fra biltrafikken Universell utforming knyttet til vegtransport Turistveger og verneverdige objekter knyttet til vegnettet At nasjonale mål blir nådd, herunder nasjonale klimamål

26 Finansiering Basert på kommuneproposisjon 2010

27 Finansiering - fylkesveg I St.meld.nr 12 og Innst. S nr 166 ( ) er det understreket at fylkeskommunen skal ha fullt prioriteringsog finansieringsansvar også for de nye oppgavene. Gjelder også Oslo kommune. I St.prp nr 68 ( ) Kommuneproposisjon 2010 er dette fulgt opp ved å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene og Oslo kommune. Finansieringspakken ved overføring av øvrig riksveg og øvrige riksvegferjesamband er sammensatt og består av: Økning av rammetilskuddet med 6,9 Mrd kroner En rentekompensasjonsordning med låneramme 2 Mrd kroner per år Rassikringsmidler over riksvegbudsjettet Turistvegprosjektet fortsetter med midler over riksvegbudsjettet. I tillegg opprettholdes finansieringen av dagens fylkesveg

28 Årsavslutning 2009 Staten fører regnskap etter kontantprinsippet --- fylkeskommunene etter regnskapsprinsippet. Dette krever særlige overgangsordninger. I Kommuneproposisjonen er dette uttalt: Forpliktelser som Statens vegvesen har påtatt seg i 2009, men som først kommer til utbetaling i 2010, vil dekkes av Statens vegvesen. I riksvegbudsjett 2010 er det satt av 500 mill kroner på post 25 til dette formålet. I riksvegbudsjettet er videre uttalt: Mindreforbruk på investeringspostene i 2009 og tidligere år som er knyttet til investeringer i riksveg som fylkeskommunene skal overta fra staten , vil bli overført til fylkeskommunene i Overgangen fra 2009 til 2010 blir krevende. Reglene er ikke tydelige og det forberedes avklaringer mot departementet. Knapp tid! Sikringsbestemmelsen i Ot.prp nr 68 ( ) forsterker behovet for stor oppmerksomhet om årsavslutningen Den pågående kartleggingen av rettigheter og forpliktelser ute i regionen - og oppfølgingen av kartleggingen - er meget viktig.

29 Arbeidet med å gjennomføre reformen Vegsektoren.

30 Oppgaver for å gjennomføre reformen. Oppgavekart Opptak privat veg Nummerering Klassifisering Styringssystem statlige oppg. Styringssystem fylkesvegoppg. NTP Riksvegbud sjett 2010 Kommune prp Lovendringer Oppgaver Handl.prog. fylkesveg Fv.-budsjett 2010 Overføring av rettigheter og forpliktelser Forskrifter Statlige føringer Overføring av eiendom Fylkeskom. tilpasninger Nasjonale sektoroppg. (sektoransvar ) Informasjon Organi sering SVV Plan- og bygningsl. Kompetansebyg gingsprogram

31 Dialog og samhandlingsarenaer Fylkeskommunene (FK) - Statens vegvesen (SVV) Det er tre arenaer for dialog og samhandling mellom Fk og Svv: Den enkelte fylkesrådmann (fylkeskommune) og regionvegsjefen Kontaktutvalget (lederne i fylkesrådmannskollegiet og samferdselssjefskollegiet, Vegdirektøren og en regionvegsjef). Kontaktutvalget oppretter i spesielle spørsmål felles arbeidsgrupper for å utrede og legge fram anbefalinger. Fylkesrådmannskollegiet og etatsledermøtet i SVV. I fylker med parlamentarisme er det i tillegg etablert eget møte for å drøfte saker mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene. I Oslo foregår dialog og samhandling mellom kommunen og region Øst. På overordnet nivå er det dialog mellom KS og SD/KRD og forvaltningsreformen er tema på etablerte dialogmøter mellom staten og fylkeskommunal sektor.

32 Nasjonale føringer for standarden på fylkesvegnettet og fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid.

33 Nasjonale føringer noen utgangspunkt Fylkeskommunene: er et selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå er enkeltvis selvstendige rettssubjekter har fullt prioriterings- og finansieringsansvar for oppgavene som de har ansvaret for, se bl.a. St.meld.nr 12 og Innst. S nr 166 ( ) der dette prinsippet er understreket. Som et utgangspunkt tilligger det m.a.o. fylkeskommunene å fatte nødvendige beslutninger i alle saker som de har ansvar for (herunder prioriterer mellom oppgaver, prioriterer og finansiere tiltak, m.m.). Staten styrer kommunesektoren (herunder fylkeskommunene) med et sett av virkemidler, dels sterke slik som lov og forskrift og dels myke som dialog og samhandling (skisse neste foil).

34 Statlig styring av kommunal sektor Stortinget Lover Forskrifter Bevilgninger Regjeringen Regjeringens forventningsdokument, PBL Fylkesting Regjeringens årlige kontaktkonferanse med fylkeskommunene. KS Samf. dep. KRD Dep X Konsultasjonsordningen mellom Staten og kommunesektoren v/ks (4 faste møter i året) Bilaterale samarbeidsavtaler på enkeltsektorer Ulik politiske styrings-organ avhengig av modell Kontaktgruppe for samarbeid med fylkeskommunene (KFK). Faglig. Ulike faggrupper Fylkesrådmann/ administrasjon

35 Nasjonale føringer - øvrige riksveger. Vi har i dag en rekke nasjonale føringer for standard, trafikksikkerhet m.m. på øvrig riksvegnett. Føringene er gitt dels i lov og forskrift og dels i instrukser (rundskriv, håndbøker m.m som er bindende for Statens vegvesens virksomhet på øvrige riksveger. Instruksene er ikke bindende for virksomhet på fylkesveg). Føringene gjelder både ved utbygging, drift og vedlikehold (Eks. Vegnormaler, tunnelsikkerhetsforskriften, Håndbok 111 for drift og vedlikehold, skiltforskrifter, bruprosjektering, forskrifter etter forurensingsloven m.m.) Viktig: Nasjonale føringer er til for å sikre trafikantene (kjørende, gående, syklende m.m.) og samfunnet en mest mulig trygg, forutsigbar og effektiv vegtransport, samt bidra til bærekraftig utvikling. Flere av de bindende bestemmelsene knyttet til øvrig riksveg (føringer gitt i instruks) vil ved omklassifiseringen opphøre å være bindende. Hva kan det bety for trafikanten (traileren, bussen, sykebilen, personbilen, sykkelisten, den gående m.fl.)?

36 Nasjonale føringer Noen overordnede retningslinjer for arbeidet. Flertallet i Stortinget ---understreker viktigheten av en fullgod standard på det regionale vegnettet, et akseptabelt nivå på veginvesteringene og en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle regioner. (les fylkeskommuner), se Innst. S. nr. 166 ( ). I Ot.prp. nr 68 ( ) er det lagt opp til at det skal vurderes nasjonale føringer (bindende bestemmelser) for standarden på fylkesvegene og trafikksikkerhetsarbeidet i fylkeskommunene. Det heter der bl.a.: --- Omfang og innhold i statlige føringer på disse områdene må vurderes ut fra trafikantenes og næringslivets behov, samt nasjonale mål for trafikksikkerhet og andre nasjonale mål gitt i blant annet Nasjonal transportplan. Omfang og innhold i føringene må veies opp mot hensynet til fylkeskommunal og kommunal handlefrihet. ----

37 Nasjonale føringer Prosessen. I Ot.prp. Nr. 68 er det forutsatt at arbeidet med nasjonale føringer skjer i form av en prosess: 1. Trinn 1: Eksisterende forskrifter i veglov og vegtrafikklov tilpasses ny ansvarsdeling til til reformen trer i kraft. 2. Trinn 2: Parallelt utarbeides og vedtas enkelte nye forskrifter som av hensyn til trafikantene og brukerne for øvrig må være på plass til reformen trer i kraft. 3. Trinn 3: Et permanent og komplett sett nasjonale føringer for fylkesveg utredes i prosesser der næringsliv, vegbrukere, fylkeskommunene og staten deltar. Basert på utredningen utarbeider, behandler og beslutter staten de nasjonale føringene. 4. Trinn 4: Arbeidet i trinn 3 vil ikke være ferdig til reformen trer i kraft. Det kan være behov for midlertidige føringer fra