Høring - Utvidet rett for helsesøstre og jordmødre til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler

Transkript

1 Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: Høring - Utvidet rett for helsesøstre og jordmødre til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler Primærhelsetjenesten er i dag mange steder preget av fragmenterte tjenester, der ulike faggrupper isolerer seg i egne faglige siloer. Man ser gjerne godt sin egen tjeneste, men har vansker med å se helheten. Det utsendte høringsforslaget om mulig utvidet rett for helsesøster og jordmødre til å overta en del av helsetjenesten for unge kvinner vil kunne bidra til en ytterligere fragmentering. Det pågår nå et arbeid med ny stortingsmelding for å utbedre en del av samhandlingsproblemene. Det er derfor spesielt skuffende for Allmennlegeforeningen å lese et dokument fra helse- og omsorgsdepartementet som til de grader mangler et overordnet, samlet perspektiv på helsetjenesten. Allmennlegeforeningen betviler ikke at både jordmødre og helsesøstre kan lære å rekvirere og administrere alle typer prevensjonsmidler på en teknisk sett betryggende måte, til friske kvinner uten spesiell risiko. AF mener at å flytte mer av oppgaven med å håndtere prevensjonsmidler fra fastlegene til andre personellgrupper utenfor fastlegekontoret har flere negative enn positive følger. Man bryter her med kjerneverdiene i fastlegeordningen, på en slik måte at kontinuitet og kvalitet svekkes. En viktig gruppe i befolkningen får redusert kontakt med fastlegen sin, på et tidspunkt i livet der det er nyttig å få forbedret en slik forbindelse. Det har stor verdi at unge mennesker har lett adgang til prevensjon, uten at det skal koste noe. AF mener at en utvidelse av aldersgrensen for konsultasjoner uten kostnad og gratis eller subsidierte prevensjonsmidler er et hensiktsmessig abortreduserende tiltak. Det er imidlertid urettferdig for brukerne at man må betale hos fastlegen, mens den samme tjenesten er fullfinansiert og gratis når det skjer hos helsesøstre og jordmødre.

2 Fastlegen har fått en meget sentral betydning for innbyggerne, som den naturlige personen å henvende seg til med de fleste helsespørsmål, og som den forskriftsfestede, sentrale koordinatoren i primærhelsetjenesten. Overgangen fra barn til voksen er imidlertid en livsfase der den unge trenger å etablere sin personlige kontakt med fastlegen. AF har i lang tid meldt fra om at ungdom er underforbrukere av helsetjenester. Kontaktene består i høy grad av sykdom og skade der foreldrene deltar i legesøkningen. Det å oppsøke fastlegen alene, for problemer som man ikke vil dele med sine foreldre, har for en 16-åring en egenandel av betydning, om den skal dekkes av lommepenger. Legeforeningen har lenge henstilt om at grensen for fri egenandel må heves fra 16 til 18 år. Ungdomsmedisin som fagfelt har delvis av slike grunner ikke fått den plassen det fortjener, til skade for helsetilstanden i denne delen av befolkningen. (Dokumentasjon??) Det er sannsynlig at fastlegen kan bidra enda bedre enn i dag, spesielt innenfor psykisk helse, identitetsproblemer, spørsmål knyttet til seksuell legning, ulike skolevansker og drop-out fra videregående skole. Fastlegen var tidligere lite involvert i barnepsykiatriske forløp og i oppfølgingen av kronisk alvorlig psykisk syke. Dette har snudd. Det samme bør skje for ungdommens helseproblemer. Skal fastlegen kunne bidra like godt som for andre aldersgrupper, så må den personlige legekontakten etableres. Det gjør man best gjennom flere kontakter over tid, når det er naturlig. AF mener at de ordningene som aktivt leder ungdom utenom fastlegetjenesten isolert sett gjerne kan fremstå som lavterskel og bidra til å løse den konkrete problemstillingen, men kan altså bidra til å svekke helsetjenestens samlede ytelse overfor denne delen av befolkningen. En ordning som aktivt har ledet ungdom bort fra fastlegen er at forskrivning av prevensjon er gratis hos jordmor og helsesøster, men belagt med egenandel hos fastlegen. Høringsforslaget beskriver det som en suksess at spesielt åringer får prevensjon hos andre enn fastlegen. Dette er heller en naturlig følge av en prispolitikk. En del av faktafremstillingen i høringsutkastet fremstår som lite forankret i dagens virkelighet i primærhelsetjenesten. AF vil kommentere noen punkter i høringsteksten. Lett tilgjengelig En rekke helsetiltak presenteres for tiden som lavterskel og lett tilgjengelig. Begrepsbruken indikerer at alternativene har høy terskel og er utilgjengelige. Dette stemmer stadig dårligere med fastlegetjenesten., som i hovedsak er det mest tilgjengelige og fleksible helsetjenestetilbudet som finnes. Fastlegen er som hovedregel på kontoret sitt 4-5 dager pr uke, 44 uker pr år. Ventetid på time skal være 5 virkedager eller mindre. Et betydelig antall legekontor har innført time samme dag. Kort ventetid er nå mer regelen enn unntaket. Timebestilling via SMS er svært utbredt, direkte valg av time i legens timebok via internett og mobiltelefon er tilgjengelig for stadig flere. Enkelte utsagn om andre tjenesters gode tilgjengelighet er ren bløff, slik som følgende utsagn fra høringsnotatet: et vil v re hensiktsmessig at helsesøstre og jordmødre får rekvireringsrett på langtidsvirkende prevensjonsmidler som spiral og p-stav slik at kvinner

3 over hele landet kan få et lett tilgjengelig tilbud. Kontinuitetens fordeler et hevdes at dagens ordning har noen tydelige begrensninger som gjør den uhensiktsmessig på lengre sikt. Etter AF sin mening er begrensingene svært hensiktsmessige, og gir grunnlag for en bedre tjeneste. et hevdes At kvinner alltid må bytte behandler når de blir 19 år gamle,.. kan være uheldig for kontinuiteten i behandlingen. Ved at fastlegen overtar vil kontinuiteten forbedres, hos den som har som hovedoppgave å være kontinuitetsbærer og koordinator med bred medisinsk tilnærmingen. Det kan nesten se ut til at HOD legger opp til å to-dele helsetjenesten for kvinner, ved å lage en egen prevensjonshelsetjeneste med livslang kontinuitet. Det vil AF på det sterkeste advare mot. Man klipper da helsetjenesten opp i stadig mer avgrensede, sektortenkende enheter, som til sammen kun ender med å gi et dårligere helsetilbud. Fastlegens popularitet i befolkningen knytter seg sterkt til det kontinuerlige kjennskapet mellom lege og pasient. Det er dette kjennskapet, som utvikles over tid, som gjør det mulig for legene å lage svært enkle, effektive ordninger som befolkningen ser seg tjent med. Hos fastlegen vil kvinnene i dag få en e-resept av 3 års varighet. Mange vil i dag kunne fornye en slik resept elektronisk, fordi legen kjenner pasienten, og vet hva som er formidlet om bruk av legemiddelet. Samtidig vet begge parter at veien er kort om et problem eller spørsmål skulle oppstå. Dette er ordninger som er enkle og forutsigbare for brukerne, og som har en langt større bredde enn kun prevensjon. At det skal bli enklere med tre faggrupper og mange flere tjenestesteder er vanskelig å forstå. et forsøksprosjekt med gratis hormonell prevensjon til kvinner i alderen år mente 40% av kvinnene at tilbud om prevensjonskonsultasjon hos helsesøster vil senke terskelen for bruk av prevensjon. Det er altså 60 % som antakelig mener at et gratis tilbud ikke oppveier fordelen ved å bruke fastlegen, mot betaling. Dette er tendensiøs forskning, man har to problemstillinger i spørsmålstillingen gratis og helsesøster. Studenter har et valg om å holde på en fastlege på hjemstedet, som er kjent eller å få ny fastlege på studiestedet. Fordelen med å holde på den kjente legen er at man faktisk kan få hjelp, tross avstand. Resept på p-pille er i dag elektronisk, og kan lett fornyes. Ulempen er at man ikke har noen fastlege på bostedet om man blir syk. Dette er mange steder et påtakelig problem, som medfører at studentene feilbruker legevakttjenesten, fordi det tar for lang tid å finne en fastlege når man først har blitt syk. Et prevensjonsbehov vil være en god anledning for studenten til å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. En åpning for å løse prevensjonsbehovet som en sak for seg, uten tanke for andre helsebehov, bidrar til en usammenhengende helsetjeneste. Det hevdes at det vil være stor kostnytteverdi forbundet med at prevensjonskonsultasjoner til et betydelig antall kvinner i Norge kan forskyves fra fastlegene til helsesøstre og jordmødre. Det et grunnlag for å betvile at det blir noen kostnytteverdi. Fra andre områder viser det seg at mer samordningsarbeid og lavere produktivitet oppveier en lønnsforskjell og medfører at det ikke er gode økonomiske grunner til å gjennomføre oppgaveglidning som innebærer konstruksjon av separate organisatoriske enheter. Både helsesøstre og jordmødre trengs i andre deler av helsetjenesten. Det er ikke overskudd av

4 sykepleiere i Norge. Behovet for sykepleiere i sykehus og eldreomsorg vil være økende i årene som kommer. God personellutnyttelse og rasjonell drift vil være avgjørende for at befolkningens helsebehov skal kunne dekkes på en god måte når demografiske forhold etter hvert vil utfordre kapasiteten i helsetjenesten. LARC-midler Den faglige tilrådingen om bruk av LARC-midler har endret seg for få år siden, og det har ikke nådd skikkelig ut i befolkningen at dette er midler som man med fordel kan bruke før man har født. Et tydeligere budskap, kombinert med gratis innsetting hos lege, vil kunne gi et bruksmønster etter kvinnenes ønske. AF kan ikke se at det er noe behov for å lære opp annet personell og etablere nye rutiner for å nå et slikt mål. Det vil bare fordyre og stykke opp tjenesten. Utstrakt bruk av hormonelle midler har noen faglige minussider. Dyslipoproteinemier, hypertensjon, arv, diabetes, fare for venøse tromber, ateromatose, legemiddelinteraksjoner, samt en rekke andre sykdommer vil ha betydning for bruken av hormonelle prevensjonsmidler. Bivirkninger kan mistolkes som sykdomssymptomer hos kronisk syke. Fastlegens medisinske vurdering vil være relevant hos et såpass stort antall kvinner at det bør være tungtveiende grunner til å flytte forskrivningen bort fra fastlegen. Det er mulig at behov hos åringer kan rettferdiggjøre spesielt tilrettelagte tjenestetilbud, for å nå ungdom som ikke er klare for å bruke fastlegen sin. Spesielle tiltak bør være komplementære til et godt ordinært tjenestetilbud. Det å konstruere dublerende tjenester kan medføre at man ikke når alle dem man vil. Forslaget om utvidet forskrivningsrett er utformet slik at man legger opp til dublering av ordinære tjenester mer enn å sikre utsatte grupper, og vil innebære en svekkelse av den medisinske siden ved omfattende bruk av hormonelle midler. Konklusjon AF vil sterkt tilrå at rekvisisjonsretten ikke utvides ut over dagens ordning, men at man i stedet gjør prevensjonskonsultasjoner gratis også hos fastlegen, opp til for eksempel 24 års alder. En subsidiering av LARC-midler fremstår som et hensiktsmessig virkemiddel for ytterligere senkning av ungdomsaborter. Med hilsen Allmennlegeforeningen Kari Sollien leder

5