Kartplan, revidert 2014

Transkript

1 2014 Kartplan, revidert 2014 Arbeidsgruppe Kartverket Sjødivisjonen

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mandat Prioriteringer Analyse Trafikkgrunnlag (AIS) Straksdata Hovedløsningskartene (47 stk): Anbefaling Plan kartutgivelser Kart som utgis med nye målinger Rekonstruksjoner Tilleggsinformasjon Status for planlagte kart Kart Kart Kart Kart 25, Kart Oslofjorden, kart Kystkontur Referanser

3 1 Innledning Denne 9. utgaven av Kartverkets kartplan er basert føringer fra Produksjonsdirektøren. Ref. Drøftingsmøte om planlegging i sjødivisjonen, 28/ Denne utgaven av kartplanen har som hovedmålsetting å blinke ut de neste kartene som skal tas som planlagt nyproduksjon. Planen er derfor mindre omfangsrik enn tidligere versjoner. Samtidig er det satt en annen arbeidsgruppe som skal se på hvordan kartplanarbeidet skal drives videre. Nyproduksjon skal foregå etter prinsippet om fullmålte normalceller (3,75 x 3,75 ). I denne utgaven av Kartplanen er ENCer / papirkart angitt i prioritert rekkefølge. Utgivelsestidspunktet vil være avhengig av de årlige bevilgningene og hvordan planlagt nyproduksjon prioriteres i forhold til andre oppgaver. Basert på dette vil det bli utarbeidet detaljerte produksjonsplaner. Stavanger, 1/ Kjetil Wirak Per-Arvid Jakobsen Kjell Arve Eskevik Arne Edmund Ofstad 2 Mandat Drøftingsmøte om planlegging i sjødivisjonen. Dato: Onsdag 28/5-2014: Vedtak: 1) Revidere kartplanen i henhold til dagens rutine for kartplan. Kartplangruppen bak den eksisterende kartplanen fikk oppdraget med å utgi ny kartplan innen 1. september Kartplanen bør forenkles slik at den kun beskriver selve kartplanleggingen. Medlemmer: Kjetil Wirak (leder), Arne Ofstad, Kjell Arve Eskevik og Per-Arvid Jakobsen. 3 Prioriteringer For å finne hvilke områder som bør prioriteres ved nymålinger er det flere parameter som må vurderes. Arbeidsgruppen har vært innom disse «parameterne» i diskusjonen: Datagrunnlag: Hva slags data finnes? Er det gamle data (straks), enkeltstrålemålinger (hovedløsning) eller moderne data. Alder på datagrunnlag. Innenfor en datatype som f.eks. Hovedløsning finner vi kart som er utgitt på i perioden Altså over nesten 50 år. De eldste kartene er selvfølgelig av dårligst kvalitet og bør prioriteres. Trafikkgrunnlag (AIS-statistikk). AIS gir et meget nyttig bilde av hvor det er mest trafikk (nyttetrafikk), hva slags båter og hvilket dypgående de har. 3

4 Effektiv måling. Det er et poeng å planlegge effektiv datainnsamling. Vi vil unngå mye unødig transport fra område til område. Brukerinnspill. Politikk. Her tenker vi på at f.eks. målinger i nordområdene som er prioritert i økonomisk og miljømessig sammenheng. Det er store områder som må nymåles. Cirka 70 % av kysten. For å finne det som skal prioriteres først kobler vi en GIS-analyse av 1) stort trafikk [AIS] og 2) gammelt datagrunnlag. For å begrense målingene fullmåles Normalceller i de aktuelle områdene. Dvs. kartene fullmåles ikke. 3.1 Analyse Denne versjonen av kartplanen har som mål å blinke ut hvor det skal sjømåles de nærmeste årene. En annen arbeidsgruppe arbeider parallelt med å se på å endre planleggingsregimet fra dagens kartplan til en mer omfattende produksjonsplanlegging. Vi har brukt GIS-analyse til å se på hvor trafikken er størst og koble det med hvor kartgrunnlaget er dårligst. Samtidig må vi sørge for effektiv sjømåling og ta inn over oss prinsippet om fullmålte normalceller. GIS-analysen brukes bare delvis i kartplanen som leveres nå, - men vil være nyttig i det videre arbeidet bl.a. måleplangruppa må gjennomføre når de skal inn i de ulike kartene og detaljplanlegge Trafikkgrunnlag (AIS) AIS data som viser hvor nyttetrafikken seiler sortert både på trafikkmengde og dypgående. Utfordringen er å skille ut støy i dataene, skip som ligger i ro, ferjeruter som dominerer AIS osv Straksdata De eldste dataene vi har i kartene er målt før ekkoloddets tid. Dvs. før ca Dataene kjennetegnes av at de ikke er laget dybdekurver, men Slaggrunnslinjer er benyttet. Straksdata finnes imidlertid først og fremst i områder som i Forseringsprosjektet ble nedprioritert fordi det ikke er skipsled e.l Hovedløsningskartene (47 stk): Målt i perioden ca Papirkartene ble digitalisert og det ble laget Primærdata og ENCer. Deretter har kartene blitt rekonstruert og utgitt som Ny utgave. Kartene kjennetegnes av dårlig kvalitet på kystkontur, forskyvningsproblemer og mangelfullt kurvebilde. De eldste kartene er allerede prioritert i sjømålingssammenheng. Alle kartene bør nyproduseres etter hvert. Særlig på grunn av dårlig kystkontur og forskyvninger. 124 (1947)** 29 (1958)* 121 (1960)** 122 (1961)** 28 (1965)* 25 (1967)* 35 (1967) 26 (1971)* 27 (1973)* 31 (1973) 123 (1973) 12 (1974) 13 (1976) 32 (1976) 33 (1976) 125 (1976) 34 (1977) 126 (1978) 127 (1978) 36 (1980) 40 (1980) 42 (1980) 77 (1982) 43 (1983) 37 (1984) 39 (1984) 41 (1984) 128 (1984) 129 (1984) 38 (1985) 45 (1985) 4

5 44 (1987) 3 (1988) 4 (1989) 14 (1989) 50 (1990) 130 (1990) 49 (1991) 1 (1992) 15 (1992) 91 (1992) 131 (1992) 80 (1993) *) kart markert med grønn farge er allerede prioritert ifm tidligere Kartplan-arbeid. **) Fjordkart i Sognefjorden og Nordfjord. 93 (1994) 16 (1995) 46 (1996) 83 (1996) 3.2 Anbefaling Basert på analysen gjelder følgende anbefalinger for produksjonsenhetens planlegging og gjennomføring av sjømåling i forbindelse med kartutgivelse (ikke prioritert liste). 1. Kartene ferdig stilles. Disse er langt på vei målt allerede. Måleplangruppa må vurdere gjenstående områder med Normalcelle-øyne for å velge bort områder som ikke skal prioriteres nå. 2. Kart 19: Inneholder store mengder gamle data (straks). Dessuten ligger kartet delvis skjermet til og er egnet for vintermåling. Jobben begrenses ut fra kriteriene om at først og fremst normalceller med gamle data og stor trafikk måles. 3. Kart 31: Celler i sørøst. Områder som ikke er målt nord for Ålesund, fjordene mot øst, kanter ut mot leia. Måles ikke i utsatte havområder nå. 4. Kart 35: Hustadvika, mye værutsatte områder som ikke egner seg til vintermåling. Cellevurderes. 5. Kart 2: Straksområder (ved Tjøme) i kart 2. Kan være isutsatt om vinteren. 6. Kart 1, 3 og 4: Oslofjorden (kart 1/3/4). Kan være isutsatt om vinteren. 7. Nordland: Særlig langs Helgelandskysten er mangelfulle målinger. Hovedledene ble ikke målt godt nok i Forseringsprosjektet, har enkeltstråledata. I kartene er det store områder med straksdata, som er over 100 år gamle. Måleplangruppa må se videre på detaljert planlegging / prioritering på cellenivå. 5

6 4 Plan kartutgivelser 4.1 Kart som utgis med nye målinger Basert på analyse av tilgjengelig informasjon gir plan for kartutgivelser en prioritert liste over kartutgivelser i kartplanens periode. Plan for kartutgivelse legger føringene for arbeidet i Sjødivisjonen helt fra sjømåling til utgivelse av ENC og Papirkart. Planen lages på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og ressurser på det tidspunktet planen utarbeides, og er i så måte utsatt for endringer som følge av endringer i premissene. Kartplan, revidert 2014 gjelder for to år, og er således gjeldene for siste del av 2014, samt 2015 og Ny prioritering vil bli gjort i løpet av Det vil på bakgrunn av den nye prioriteringen komme en ny plan for kartutgivelser for årene etter Kart nr Kartnavn Antatt utgitt 305 Skagerrak Florø Smøla Fensfjorden Sognesjøen Egersund Hinlopenstretet S. Sørporten Fosterøyane Stavanger Haugesund 491 Kårstø / Karmsundet Bremanger 29 Stad 27 Sunnfjord 526 Hornsund 25 Sognesjøen Stavenes 26 Håsteinen Batalden 537 Hinlopenstretet N. Fosterøyane Nordporten 19 Ryvarden Selbjørnsfjorden (kun øst/leder) 6

7 Kart nr Kartnavn Antatt utgitt 466 Tromsø 534 Olgastretet. Freemansundet Svenskøya 31 Breidsundet Fjørtoft 35 Hustadvika Torbjørnskjær Fulehuk Rakkebåene (3 celler ved 2 Hvasser) 1 Oslofjorden. Færder Hvaler Halden 3 Oslofjorden. Fulehuk Filtvet Rødtangen 4 Oslo Rødtangen Drammen 309 Smøla Vega 310 Leka Sklinna Vestfjorden 311 Støtt Andenes Rekonstruksjoner Tabell 1: Planlagte kartutgivelser. Planen gjelder Kart nr Kartnavn Antatt utgitt Utgitt 488 Brønnøysund Erik Eriksenstretet - Sørporten - Svenskøya 539 Norskebanken 540 Hinlopenrenna. Moffen - Lågøya 302 Fra Bergen til Andenes Tabell 2. Planlagte rekonstruksjoner. 7

8 5 Tilleggsinformasjon 5.1 Status for planlagte kart Noe informasjon om de planlagte kartene. Informasjonen er til dels hentet fra Koordineringsgruppens referater Kart 28 Oppstart i batymetridatagruppen er utsatt til ny kystkontur er etablert i Primær Kystkontur (PK). Forventet oppdatering av primær felles kystkontur (PK) er vår/sommer Kart 29 Kun dype områder gjenstår. Må måles om sommeren. Behov for ny Kystkontur må avklares. Vurdering om alle gjenstående celler skal måles må gjøres Kart 27 Så godt som fullmålt. Ferdigmåles i Behov for ny Kystkontur må avklares Kart 25, 26 Utsatte områder gjenstår. Må måles om sommeren. Vurdering om alle gjenstående celler skal måles må gjøres. Behov for ny Kystkontur må avklares Kart 19 Skal kartet fullmåles så kreves omfattende målinger i store områder med Straksdata. Vurdering om alle gjenstående celler skal måles må gjøres. Vinter-kart på innsiden (øst) for øyene. Sjømåling starter vinteren 2014/15. Behov for ny Kystkontur må avklares Oslofjorden, kart 1-4 Kart 2 en del områder med gamle data (Straks) øst for Tjøme (Hvasser). Ufullstendige målinger mellom Tjøme og Østerøya. Bør måles. Kart 1, 3 og 4 er hovedløsningskart, har dårlig kystkontur, mye trafikk og bør kompletteres med måling. Lavt salg av papirkart. Egner ser dårlig som vinterkart pga isforhold. 8

9 5.2 Kystkontur Figur 1. Kart 1-4. Grønn = God kystkontur, Blå = helt grei, Rød = dårlig kvalitet og nøyaktighet. Det er mye god kystkontur i kartene 1-4 i Primærkystdatabasen. Områdene med dårlig kystkontur er stort sett i ytre strøk og ellers en del små øyer i indre strøk. 9

10 Figur 2. Kart 31. Grønn = God kystkontur, Blå = helt grei, Rød = dårlig kvalitet og nøyaktighet. Figur 3. Kart 35. Grønn = God kystkontur, Blå = helt grei, Rød = dårlig kvalitet og nøyaktighet. Det er mye god kystkontur i kart 31 og 35 i Primærkystdatabasen. Men noen kommuner bør oppdateres før kystkonturen etableres i PDB, dette gjelder spesielt Averøy, Sandøy (nord i kart 31) og Haram. 10

11 6 Referanser 1. Kartplan Datert 13/ Referat Drøftingsmøte om planlegging i sjødivisjonen (28/5 2014). 3. Referater koordineringsgruppa. 11