Kartplan Arbeidsgruppe Kartverket

Transkript

1 2012 Kartplan Arbeidsgruppe Kartverket

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord Innledning Premisser Tilstrekkelig kartgrunnlag Arealdekkende målinger Digital forvaltning Konsistens 5 DEL 1 BAKGRUNNSSTOFF Hva har skjedd siden forrige plan Grunnlag for prioritering Vurderingskriterier for sjømåling Farleder for nyttetrafikk skal være dekket av multistråledata Viktige områder for fritidsflåten skal være dekket av multistråledata Umålte områder bør måles Praktisk utføring av sjømålingen Intern kunnskap om kartgrunnlag og datakvalitet Brukerinnspill Høringsuttalelser Kartgrunnlag Tidsbruk for sjømåling Trafikkgrunnlag Innspill fra brukere Innspill fra brukere Høringsuttalelser Vurdering av høringsuttalelsene Tiltak basert på innspillene Forenklet versjon Fritidsflåten 16 DEL 2 STATUS PR 1/ Sjømålingsdata Norskekysten Svalbard Prosessering Måleoppdrag i kø Dataforvaltningsseksjonen Primærdata Norskekysten

3 9.2 Primærdata Svalbard Batymetridatagruppa (BAD) Nautisk Informasjonsgruppe (NIG) Kartproduksjonsseksjonen Status kartproduksjonsseksjonen (KPS) Digitalt forvaltet kartportefølje ENCer til dkart Archive Forvaltning av ENCer og papirkart Ekstern kartproduksjon DEL 4 PRODUKTENE Generelt Print on demand Salgstall Trykk Print on demand INT kart Konsistens Totaloversikt kartporteføljen Detaljoversikt kartporteføljen Papirkart Overseilingskart Fiskerikartserien Kystkartserien Hovedkartserien Hovedkartserien Svalbard - Jan Mayen. Bouvetøya Havnekart Losskisser ENC NO1/Overview NO2/General NO3/Coastal NO4/Approach NO5/Harbour NO6/Berthing 46 DEL 5 5-ÅRS PLAN års plan Sjømåling Norskekysten Svalbard Prosessering og Dataforvaltning

4 17 Kartproduksjon Plan kartutgivelser Kart som utgis med nye målinger Rekonstruksjoner Begreper Forord Denne 8. utgaven av Kartverkets kartplan er basert på føringer godkjent av Direktøren. Se også premissene som er angitt i innledningen. Denne utgaven av kartplanen gjelder både for Norskekysten og for Svalbard. Hele Norskekysten er nå dekket med ENCer (NO4) og moderne kart i målestokk 1: Men en del områder i kartene består fortsatt av gamle målinger. Denne planen vil ta for seg hva som skal prioriteres de neste 5 årene. En forutsetning for at planen skal kunne gjennomføres, er avhengig av hvilke ressurser som Kartverket har tilgjengelig. Dette og andre forhold som påvirker gjennomføring av planen gjør at planen skal rulleres annethvert år slik at eventuelle avvik kan fanges opp og planen justeres. Vi ser for oss at en del av den framtidige produksjonen fortsatt vil settes ut til eksterne firmaer. I forseringsprosjektet ble man tvunget til å prioritere viktige områder og å hoppe over uprioriterte områder. Det finnes derfor store områder i kartene som ikke er basert på moderne målinger. Disse dataene må vurderes nå. Målingene kan være over 100 år gamle. Kartplanen er sammen med strategidokumentet for Kartverket de førende dokumenter for Kartverkets virksomhet i årene fremover. Produksjon av ENCer og papirkart gjøres felles. Områder som skal kartlegges vil komme som både ENCer og papirkart. Unntak kan være at man i noen områder velger å utgi bare ENCer. Fra 1/ vil det gradvis innføres et krav at alle SOLAS-skip skal bruke ECDIS. Se dokumentet fra IMO: MSC 86-3.pdf. Eksterne brukermiljøer har kommet med innspill til kartplanen. I denne utgaven av Kartplanen er ENCer og papirkart angitt med innbyrdes prioritering. Utgivelsestidspunktet vil være avhengig av de årlige bevilgningene, og basert på disse vil det bli utarbeidet detaljerte produksjonsplaner. Stavanger, 13/ Gudmund Jønsson Kjell Arve Eskevik Bjørn Erik Krosness (Kystverket) Per-Arvid Jakobsen Arne Edmund Ofstad 4

5 2 Innledning Kartverket nedsatte i 1997 en arbeidsgruppe med mandat å få frem en kartplan for modernisering av hovedkartserien for norskekysten. Planen ble første gang utgitt i 1998, og har seinere blitt revidert i 1999, 2001, 2003, 2008, 2009 og I 2012 er det nedsatt en ny gruppe som kan revidere planen fra Den reviderte kartplanen inneholder oppdaterte statusdata for våre produkter, og Kartverkets fremtidige prioriteringer. Det har vært arbeidet med grunnlaget for prioritering av områder, og prioriteringslisten er endret slik at det nå er en felles liste for alle produkter. Det foreligger ikke noen store endringer i forhold til prioriteringer fra forrige kartplan. Dokumentet gir hovedpremissene for ENC- og papirkartproduksjon i Kartverket, og gir også føringer for resten av produksjonen. 3 Premisser Tilstrekkelig kartgrunnlag Kartplanen skal sikre at alle områder får et tilstrekkelig kartgrunnlag i forhold til områdets brukerbehov Arealdekkende målinger Kartplanen skal jobbe mot at norske havområder skal dekkes fullstendig av arealdekkende (multistråle) dybdemålinger Digital forvaltning For å effektivisere og bedre forvaltningen av kartporteføljen skal kartplanen legge opp til å få flest mulig av produktene under digital forvaltning Konsistens Det er en hovedforutsetning at konsistens mellom datakilder og produkter opprettholdes. Dette skal også gjelde mellom produkter i forskjellige målestokker, slik at det f. eks er konsistens mellom havnekart og hovedkart. Losskissene skal etter hvert også oppfylle konsistenskravet mot primærdatabasen og andre produkter. 5

6 DEL 1 BAKGRUNNSSTOFF 4 Hva har skjedd siden forrige plan Utgivelse av ENC kommer som en direkte følge av papirkartutgivelser Nye utgaver og nye kart utgitt fra til : Kart Navn Trykkedato Ny utgave (NU)/Nytt Hva kart (NK) 7 Risør - Arendal NU Nye målinger 8 Arendal - Lillesand NU Nye målinger 456 Ålesund havn NU Nye målinger 28 Bremanger NU Nye målinger 485 Sandnes havn NU Nye målinger 527 Sørkapp NU Ny advarselstekst 525 Bellsund - Van Mijenfjorden NU Ny advarselstekst 523 Isfjorden NU Ny advarselstekst 452 Oslo havn NK Nye målinger 505 Svalbard NU Rekonstruksjon 506 Barentshavet NU Rekonstruksjon 507 Svalbard. Nordsvalbard NU Rekonstruksjon 526 Hornsund NU Ny advarselstekst 524 Prins Karls Forland - Barentsburg NU Ny advarselstekst 521 Femtebreen - Gråhuken NU Ny advarselstekst 522 Forlandsrevet - Femtebreen NU Ny advarselstekst 16 Tananger - Stavanger - Skudenes NU Nye målinger 533 Storfjorden. Freemansundet - Heleysundet - Sørporten NU Ny advarselstekst 536 Hinlopenstretet S. Sørporten - Fosterøyane NU Ny advarselstekst 537 Hinlopenstretet N. Fosterøyane - Nordporten NU Ny advarselstekst 402 Spro - Filtvet NU Nye målinger 10 Ny-Hellesund - Lindesnes NU Nye målinger 401 Oslo - Spro NU Nye målinger 514 Barentshavet NU Rekonstruksjon 515 Svalbard - Grønland NU Rekonstruksjon 534 Olgastretet. Freemansundet - Svenskøya NU Ny advarselstekst 486 Horten havn NU Rekonstruksjon 535 Erik Eriksenstretet. Sørporten - Svenskøya NU Ny advarselstekst 482 Moss havn NU Rekonstruksjon 4 Oslo - Rødtangen - Drammen NU Nye målinger 116 Sør-Varanger. Bugøynes - Grense Jakobselv NU Nye målinger 539 Norskebanken NU Ny advarselstekst 540 Hinlopenrenna Moffen - Lågøya NU Ny advarselstekst 484 Molde havn NU Nye målinger 512 Jan Mayen NU Rekonstruksjon 516 Bouvetøya NU Rekonstruksjon 523 Isfjorden NU Nye målinger 477 Farsund havn med innseilinger NU Nye målinger 470 Singlefjorden, Iddefjorden med Halden havn NU Rekonstruksjon 481 Åsgårdstrand - Slagentangen NU Rekonstruksjon Figur 1: Utgitte kart siden forrige plan. 6

7 5 Grunnlag for prioritering Så lenge vi fremdeles finner uoppdagede grunner som er farlige for skipsfarten, vil sikkerhet for sjøfarende ha høyeste prioritet. 5.1 Vurderingskriterier for sjømåling Farleder for nyttetrafikk skal være dekket av multistråledata. Dette gjelder både offisielle farleder og andre områder som faktisk er betydelig trafikkert. Disse områdene defineres på bakgrunn av: Kystverkets offisielle farleder. AIS data informasjon med hensyn til trafikktetthet og hvilken type trafikk som går i det aktuelle området. Områder med spesielt definerte behov Viktige områder for fritidsflåten skal være dekket av multistråledata Fritidsbåtflåten utgjør i dag en stor del av trafikken langs kysten. Denne trafikken går ofte utenom de offisielle farledene, og vil heller ikke bli registrert ved hjelp av AIS. Disse områdene defineres på bakgrunn av: Informasjon fra redningsselskapet og interesseorganisasjoner for fritidsflåten Tilbakemeldinger fra brukere Umålte områder bør måles Det finnes fortsatt noen få umålte områder langs norskekysten, og en god del umålte områder på Svalbard. Til dels har behovet for sjømåling i disse områdene vært lavt, men dette kan og har i noen tilfeller endret seg. I tilfeller der behovet har endret seg vil de aktuelle umålte områdene prioriteres. Prioritering av umålte områder på Svalbard må også vurderes mot hvilke muligheter vi har for å måle områdene Praktisk utføring av sjømålingen Prioritering av områder som skal måles vil bli påvirket av praktiske forhold ved utføring av målearbeidet. Eks årstid, værforhold, transittid, mannskapsbytte, verkstedopphold mm Intern kunnskap om kartgrunnlag og datakvalitet Kartverket har mye kunnskap om kartgrunnlaget og datakvaliteten for Svalbard og norskekysten. Denne kunnskapen skaper et grunnlag for vurderingen av hvilke områder som er tilstrekkelig sjømålt, og hvilke områder som må prioriteres Brukerinnspill Kartverket mottar jevnlig kommentarer og forbedringsforslag knyttet til våre produkter. Disse innspillene lagres i en database, og tas med i vurderingen når nye produkter skal lages. 7

8 5.1.7 Høringsuttalelser En forkortet utgave av Kartplan ble sendt ut til høring i november Svarene fra denne høringen ble grundig gjennomgått, og resultatet er tatt med i arbeidet med prioritering av sjømåling og utgivelse av produkter. Se kapittel 6 for mer informasjon om høringsuttalelsene. 5.2 Kartgrunnlag Kartgrunnlaget og kvaliteten på målingene i området er en av hovedfaktorene som legges til grunn for prioritering av sjømåling og kartutgivelser. Områdene som dekkes av Hovedkartserien for Norskekysten består i dag av: km 2 Straksdata km 2 Hovedløsningsdata km 2 Primærdata 3 Det er et stort sprang i kvalitet og fullstendighet fra de gamle linjemålingene til moderne multistrålemålinger. Linjemålinger er ikke tilstrekkelige som grunnlag for fremtidens sjøkart. Krav om mer nøyaktige og detaljerte data og tettere med dybdekurver presser seg frem. Målsettingen vår på sikt bør være at alle norske sjøområder skal dekkes med multistrålemålinger. De grunne områdene må prioriteres først pga navigasjonssikkerheten. Det er mye som gjenstår før vi når dette målet. Både områder med straksdata og hovedløsningsdata og områder i de resterende kartene der det er målt med enkeltstråle ekkolodd må måles. Det totale arealet er én indikator men det vil være mye mer ressurskrevende å måle områder grunnere enn 20 meter enn de dypere områdene (se Figur 2). Derfor må tallet differensieres. Nye beregninger viser at kun 26.5 % av arealet innenfor 0m-20m er dekket av målinger med dagens standard. Fastlands-Norge: Totalt areal 0m-20m: km 2 Arealdekkende målinger innenfor 0m-20m: km 2 eller 26,5 % Gjenstående arealdekkende målinger 0m-20m: km 2 eller 73.5 % Beregninger basert på statistikk fra de 12 siste år med multistråle på grunt vann anslår at det fins min grunner som ligger uoppdaget i gamle målinger og som er viktige nok til å kvalifisere for en Efs melding. Tallet har økt siden forrige beregning for to år siden og dette er som forventet. Metoder, prosedyrer og verktøy for grunnerapportering har stadig blitt bedre siden år 2000 da multistråle på grunt vann ble tatt i bruk. Det er derfor sannsynlig at det har vært en underrapportering av grunner i starten. Det er en del usikkerhet knyttet til nøyaktigheten på disse beregningene, men tallene viser at det fortsatt gjenstår store uløste oppgaver for å sikre trygg navigasjon på Norskekysten. 1 Straksdata Data digitalisert fra papirkart produsert før Hovedløsningsdata Data digitalisert fra papirkart som ble produsert i perioden Primærdata Data som er målt med multistråle-ekkolodd og enkelstråleekkolodd nyere en Datainnholdet er mye tettere enn det utvalget som vises i de ferdige produktene. 8

9 58 % av territorialfarvannet er dekket av moderne arealdekkende målinger. Tallet er såpass stort fordi dette arealet inneholder alle dype fjorder pluss havområder ut til 12 Nm. Dette er områder som går raskt å måle. De tidkrevende grunne områdene står igjen som striper inn mot land. Svalbard: Territorialfarvann Fastlands-Norge: km 2 Arealdekkende målinger km 2 eller 58 % Gjenstående arealdekkende målinger: km 2 eller 42 % Store deler av Svalbard er ikke målt med moderne metoder og store områder er ikke kartlagt i det hele tatt. Det er vanskelig å gi gode estimater for gjenstående arealer som er grunnere enn 20 m. I forbindelse med et forprosjekt for forsert kartlegging av Svalbard, ble det utarbeidet en oversikt over gjenstående områder som er antatt grunnere enn 30 m. I disse arealene ble det også inkludert et nett av planlagte farleder omkring øygruppen. Alle områder på Svalbard er planlagt sjømålt inn til 3 m dyp. Territorialfarvann Svalbard og Jan Mayen: km 2 Arealdekkende målinger km 2 eller 27 % Gjenstående arealdekkende målinger: km 2 eller 73 % km 2 Totalt sjøareal i dybdeintervallet 3-30 m km 2 Ferdig målt areal i dybdeintervallet 3-30 m (14 %) km 2 Gjenstående arealer i dybdeintervallet 3-30 m km2 Gjenstående areal farledskorridorer = km 2 Sum gjenstående areal som er planlagt målt. En oversikt over områdene er vist i Figur 6 og Figur Tidsbruk for sjømåling Det er mye mer tidkrevende å måle grunne områder enn dype. Kartverket har gjort en analyse av noen måleoppdrag, og de foreløpige resultatene viser en dramatisk forskjell på måletid som funksjon av dybde. 9

10 Figur 2: Figuren viser et estimat for hvordan tidsbruk for sjømåling varierer med dybden. Den innskutte figuren gir et mer detaljert bilde for de grunneste områdene. NB! Dette er kun foreløpige resultater fra en intern analyse. 5.3 Trafikkgrunnlag En annen viktig faktor som legges til grunn for prioritering av sjømåling og kartutgivelser, er trafikkgrunnlaget i området. Et større trafikkgrunnlag gir større sannsynlighet for at uønskede hendelser oppstår. Lite trafikkerte områder blir derfor lavere prioritert enn områder med høy trafikktetthet. Dette prioriteringskriteriet tilsier en skjev fordeling av innsatsen der områdene i sør prioriteres høyere enn områder i nord. 10

11 Figur 3: Figuren viser statistikk for AIS. Trafikktettheten er størst i Sør-Norge og avtar nordover. Figuren gir kun en grov indikasjon på trafikken. Mye av trafikken i fjordene og på Svalbard kommer ikke fram i figuren. 11

12 6 Innspill fra brukere 6.1 Innspill fra brukere Høringsuttalelser Kartverket sendte i november 2011 ut en forkortet utgave av Kartplan til høring. Kartplanen ble sendt ut til kommuner, fylkeskommuner, havnevesen, utvalgte private og offentlige bedrifter og organisasjoner. Totalt antall utsendte kartplaner til høring er 426 og totalt innkomne høringsuttalelser er 14. Høringsuttalelsene er lagt ved som vedlegg til Kartplanen Oversikt over innkomne høringsuttalelser - Fredrikstad kommune - Fylkeskartsjefen i Sør-Trøndelag - Geir Aasebøstøl - Havnealliansen - Kysten er klar - Molde og Romsdal IKS - Nordland fylkeskommune - Norges rederiforbund - Oslo havn - Risør kommune - Sjøfartsdirektoratet - Sysselmannen på Svalbard - Trondheim havn - Fiskarlaget Vurdering av høringsuttalelsene Fredrikstad kommune Kart 464 Fredrikstad og kart 465 Sarpsborg ble målt høsten Arbeidet med disse dataene pågår, og kartene beholder sin prioritering fra kartplan Fylkeskartsjefen i Sør-Trøndelag Kartverket er klare på at vi ønsker å tilby dybdedata tilpasset alle brukernes behov, men at hensynet til sikkerheten til sjøs kommer i første rekke. Pr i dag er ikke sikkerheten til sjøs godt nok ivaretatt slik at kartverket kan prioritere målinger for andre formål. Vi ser imidlertid at disse interessene ikke alltid er motstridende og vil, der det lar seg gjøre, måle for alle formål. Dette innebærer som regel fullstendig måling av områdene Geir Aasebøstøl Kartverket ser behovet for måling av farleder og nødhavner på nordsiden av Nordaustlandet. Et kartleggingsbehov basert på sikkerhet for sjøfarende og fare for forurensning må imidlertid veies mot trafikkgrunnlaget. Vi har en plan for måling av kystnære områdene nord i Hinlopen. Området ved Mosselhalvøya inngår i denne planen, men disse områdene er ikke mer kritiske enn andre deler av Hinlopen. 12

13 Vi er også klar over behovet for måling av en farled mellom Edgeøya og Tusenøyane. Selve Tjuvfjorden ligger foreløpig ikke i våre planer. Når det gjelder forslag til nedprioritering av områder er vi langt på vei enige. Dette gjelder imidlertid ikke Storfjorden hvor kartgrunnlaget er svært dårlig og hvor vi ser for oss en del trafikk. Kartverket forsøker å ta mange hensyn når områdene skal kartlegges. I tillegg til vurdering av eksisterende kartgrunnlag, spesielle brukerbehov og trafikkgrunnlag, så må også våre målinger utføres på en sammenhengende måte som gir grunnlag for kartutgivelser Havnealliansen For å ta hensyn til alle brukergrupper har Kartverket utarbeidet en prosedyre som beskriver på hvilket grunnlag prioriteringen av sjømåling gjøres. I kapittel 5 er denne prioriteringen nærmere beskrevet. Oslofjorden er et tett trafikkert område, med relativt dårlige data. Det finnes imidlertid tett trafikkerte områder på nordvestlandet og nordlandskysten med et dårligere datagrunnlag enn i Oslofjorden. Disse områdene vil bli prioritert før Oslofjorden. Kart 464 Fredrikstad og 465 Sarpsborg beholder sin prioritet fra tidligere kartplaner. Disse kartene er under produksjon Kysten er klar Kartverket vet at det finnes et behov for også å måle de grunne områdene i norske farvann, og har et mål om å kunne tilby dette til sine brukere. Målingen av de grunne områdene er den mest ressurskrevende måleaktiviteten (se Kapittel 5.2.1). Kartverket er nødt til å prioritere de måleressursene som finnes på en best mulig måte Molde og Romsdal IKS Spesifikke kommentarer til kart 484 blir tatt til etterretning og behandlet uavhengig av kartplanen i Kartverkets avvikssystem. Veien fra sjømåling til dataene utgis i våre produkter er lang og krevende. Dataene går gjennom en rekke ulike og tidkrevende prosesser og kvalitetskontroller før de er klare til å utgis. Kartverket er imidlertid fullt klar over at denne prosessen tar lang tid og at det er svært ønskelig, både fra vår og brukernes perspektiv, å få ned prosesstiden. Kartverket har satt i gang tiltak for å minke denne prosesstiden slik at vi kan levere like gode produkter, men på kortere tid. Alle som gjør endringer i kystsonen er forpliktet til å melde fra om dette til Kartverket. Dette blir opplyst i godkjenningsbrev fra Kystverket. Det arbeides også med nye forskrifter i Havne og Farvannsloven som skal regulere dette. Det hender imidlertid svært ofte at slike endringer ikke blir meldt inn, og da blir ikke endringene tatt inn i produktene Nordland Fylkeskommune Høringsuttalelser er et viktig verktøy i arbeidet med å planlegge hvilke områder sjømåling og utgivelse av produkter er nødvendig og ønsket for. Høringsuttalelsene gir oss også verdifulle innspill til utarbeidelse av de generelle retningslinjene for våre prioriteringer. Det er beklagelig at det 13

14 tidligere ikke er kommet frem hvordan vi stiller oss til innspillene som er mottatt i forbindelse med høringen. Det er i alles interesse at kartplanen er brukervennlig og konkret, men at den også inneholder det faglige stoffet som er påkrevd. Kartverket setter pris på denne tilbakemeldingen og endrer blant annet prioriteringslisten i denne utgaven av kartplanen. Kartverket jobber kontinuerlig med å produsere heldekkende målinger av norske farvann, og dette er Kartverkets høyeste prioritet. Kartverkets arbeid baseres på tildelte budsjettmidler, og våre mål må settes i forhold til disse. På grunn av begrensede ressurser er vi nødt til å prioritere vår aktivitet slik at vi ivaretar de mest kritiske interessene (se kapittel 5 om prioritering). De estimater som gjøres er basert på dagens teknologi og budsjettildelinger. Det er derfor svært vanskelig å estimere tidsbruk på en så ressurskrevende og langsiktig oppgave. Kartverket jobber aktivt for å effektivisere sine prosesser, og for å få økte bevilgninger i fremtiden slik at vi kan møte brukernes behov på en tilfredsstillende måte. Vi er kjent med datagrunnlaget for Nordlandskysten og ser at grunnlaget ikke er tilfredsstillende. Basert på en evaluering av dagens trafikkbilde vil Kartverket allikevel prioritere andre områder høyere enn Nordlandskysten. Se kapittel 5 om prioritering Norges rederiforbund Arbeidet med å overføre analogt forvaltede kart til digitalt format er en prioritert prosess. Arbeidet med overføringen er relativt tidkrevende, og tar opp ressurser fra den øvrige kartproduksjonen. Den umiddelbare gevinsten er liten da kartene allerede finnes, og brukerne ikke vil merke særlig stor forskjell. Den langsiktige gevinsten er svært stor. Oppdatering og forvaltning av digitale kart krever vesentlig mindre ressurser enn med analoge, og vil dermed frigjøre ressurser til den øvrige kartproduksjonen. Kartene vil oppdateres kontinuerlig og da også kunne gis ut som print on demand (POD). Måling av dybdene fra 0-20m er de mest ressurskrevende målingene (Se kapittel 5.2.1) og behovet for målinger i de grunneste områdene vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle Oslo havn Kart 452 Oslo havn og kart 401 Oslo Spro er som antydet i høringssvaret utgitt Risør kommune Småbåttrafikken utgjør i dag en stor del av trafikken langs norskekysten, og Kartverket finner det naturlig å innlemme denne i våre analyser når prioritering av sjømåling og utgivelse av produkter foretas. Beskrivelse av dette finnes i pkt Viktige områder for fritidsflåten skal være dekket av multistråledata Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet hadde ingen merknader til kartplanen Sysselmannen på Svalbard Det vil ikke legges en seilingsrute gjennom Tusenøyene. Denne ruta legges nord for Tusenøyene slik som antydet i høringssvaret fra Sysselmannen. 14

15 I dag kan brukere får tilgang til dybdedata fra Svalbard ved å henvende seg til Kartverket. Andre distribusjonsløsninger vil bli vurdert (Norge digitalt, NMDB). Kartverket er interessert i Olex-data fra Svalbard, og ellers alle andre dybdedata som er samlet inn ved Svalbard. I tillegg til dybdeinformasjon gir dette også et bilde av hvor trafikken går Trondheim havn Sjømålingen skal prioriteres slik at hoved- og biled dekkes av multiståledata. (ref pkt 4.1.1). Kartverket vil arbeide for at data fra flere private firma kan brukes i våre nautiske produkter. Foreløpig har vi ikke hatt kapasitet til å realisere dette. Farvannsbeskrivelsen Den Norske Los omfattes ikke av kartplanen, og er derfor heller ikke nevnt. Innspill til Den Norske Los oversendes til losredaktør for vurdering Fiskarlaget Det er hevet over enhver tvil at også Kartverket ønsker en raskere kartlegging av alle kyst- og havområder, og da spesielt kystarealet med dybder 0-20m. Kartverket arbeider kontinuerlig for å bedre egen effektivitet og for å få tildelt de ressursene vi mener er nødvendige for å kunne gjøre dette i et forsvarlig tempo. Kartverket er klar over at arealet med dybder fra 0-20m er svært viktig for mange brukere, og at fiskerne er en relativt stor brukergruppe som er avhengig av at dette arealet er godt kartlagt for at deres sikkerhet til sjøs skal ivaretas. Å kartlegge dette arealet er svært tidkrevende (se kapittel 5 om prioritering), samtidig som det er vanskelig å definere hvilke av disse områdene som skal prioriteres. Ved fremtidig måling vil Kartverket prioritere å måle fullstendig der dette er ressursmessig forsvarlig. Det vil si at når vi først sjømåler et område vil vi måle de grunne områdene som vi etter våre analyser anser som viktig i dette området. Det gjenstår store områder å måle i farvannene rundt Svalbard. Sesongen for måling på Svalbard er kort, og sjømålingen her må prioriteres internt og opp mot områder langs norskekysten som det kun er mulig å måle i sommersesongen. Dette gjør at kartlegging av Svalbard farvannene tar lang tid. Kartverket jobber med å effektivisere vår produksjonslinje slik at tiden fra sjømåling til utgivelse av produkter blir kortere enn den er i dag. 6.2 Tiltak basert på innspillene Forenklet versjon I tillegg til en fullstendig versjon for internt bruk, og til utvalgte eksterne aktører, lages det en forkortet og enklere versjon som sendes ut til eksterne aktører. Denne versjonen lages med hensyn til at en leser uten forkunnskap skal kunne forstå og nyttegjøre seg av informasjonen i planen. 15

16 6.2.2 Fritidsflåten Fritidsflåten utgjør en betydelig del av skipstrafikken langs norskekysten. Basert på eksterne innspill og egne vurderinger vil fritidsflåtens behov tas mer med i forbindelse med prioritering av sjømåling og produktutgivelser. DEL 2 STATUS PR 1/ I statusavsnittet ønsker vi å vise status, belyse flaskehalser i produksjonslinjen og angi hvor mye data som ligger på vent på forskjellige stadier pr 1/ Sjømålingsdata Kartverket har under forseringsprosjektet akseptert sjømålingsdata fra perioden etter 1950 som moderne målinger. Som diskusjonen i kapittel 5.2 viser forventes det å ligge min viktige uoppdagede grunner i områder som ikke er målt med multistråle ekkolodd. Dette arealet utgjør km 2 i områder grunnere en 20m langs hele Norskekysten. Selv om hovedleder er målt er dette forholdet ikke akseptabelt på lang sikt. Selv om situasjonen ikke kan endres på kort sikt, må det presiseres at et sjøområde ikke er tilfredsstillende målt før det er kartlagt med multistråle ekkolodd. I oversikten over sjømålte områder er det derfor valgt å presentere de områdene som er målt med multistråle ekkolodd. 7.1 Norskekysten De følgende figurene viser status for kartlegging av kystnære sjøområder på Norskekysten. Arealdekkende målinger er vist i grønn farge. Enkeltstråledata er vist i rød farge. I tillegg til disse målingene har FFI dybdedata i en del av de dypere områdene innenfor territorialgrensen. Disse målingene vil bli overført Kartverket så snart en samarbeidsavtale omkring dette er undertegnet. 16

17 Figur 2 Status sjømåling for Nord-Norge Figur 4: Status sjømåling for Nord-Norge 17

18 18 Figur 5. Status sjømåling for Sør-Norge

19 7.2 Svalbard Status og kvalitet Figur 6 viser status for sjømålte områder på Svalbard. For å ivareta navigasjonssikkerheten, bør det som er målt med enkeltstråle ekkolodd måles om igjen (mulig unntak for noen av de dypeste områdene). En del av de områdene som er målt med multistråle-ekkolodd er målt med EM100. Dette er ikke gode data, men det antas allikevel at disse målingene er tilstrekkelige til å sikre trygg ferdsel på sjøen. På vestsiden av Spitsbergen er de fleste dype områdene kartlagt, men det gjenstår mye inn mot kysten. I tillegg er det behov for kartlegging i områdene foran isbreene når de trekker seg tilbake. Det er svært arbeidskrevende å måle disse grunne områdene. På østsiden har vi gode data sør for midten av Hinlopen og i en del områder omkring Barentsøya. Med unntak av de dypere områdene mellom Kvitøya og Edgeøya, er de øvrige områdene på Øst- Svalbard stort sett ikke kartlagt. Kartlegging på Øst-Svalbard er utfordrende, først og fremst på grunn av is- og lysforholdene. Dette gir svært kort målesesong og isforholdene stiller større krav til sjømålingsfartøyene. 19

20 Figur 6. Status sjømåling Svalbard innefor territorialfarvannet. Grønn farge angir arealdekkende måling. Rød farge angir områder som er utilstrekkelig målt 20

21 Figur 7. Status sjømåling Svalbard. 21

22 01/10 02/10 03/10 04/10 05/10 06/10 07/10 08/10 09/10 10/10 01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11 07/11 08/11 09/11 10/11 01/12 02/12 8 Prosessering 8.1 Måleoppdrag i kø I koordineringsgruppa rapporteres det jevnlig på hvor mange måleoppdrag som ligger ubehandlet for hhv prosesseringsgruppa i DAF og batymetridatagruppa i DFS. Det rapporteres også på antall ubehandlede leveranser i ENC gruppa i KPS. Tallene finnes i referatene fra disse møtene. Rapportering på antall måleoppdrag tar ikke hensyn til eldre hydrografiske originaler DAF DFS KPS Figur 8. Måleoppdrag og leveranser i kø. 9 Dataforvaltningsseksjonen 9.1 Primærdata Norskekysten Norskekysten er dekket med godkjente ENCer men en stor del av datagrunnlaget er gammelt. Dagens standard er målinger med multistråle ekkolodd og GPS % av arealet til ENCene grunnere en 20m dyp er basert på målinger som ikke er arealdekkende. Da er ikke data i kø foran primærdatabasen tatt med. For at det ikke skal ta langt over 30 år å rette på dette så trengs det en betydelig innsats på sjømålingssiden. Dette vil i så fall føre til økt datastrøm inn i produksjonslinjen til SKSD hvor kapasiteten må økes for å ta dette unna. Hvis ikke risikerer vi at databerget foran primærdatabasen øker ytterligere. Følgende figur viser med rødt hvor store arealer av primærdata som ikke er basert på moderne arealdekkende målinger innenfor territorialgrensen. Målinger som ligger i kø i Prosesseringsgruppen og Batymetridatagruppen er ikke vist i denne figuren. 22

23 Figur 9. Status primærdata Norskekysten innenfor 12 nm 23

24 9.2 Primærdata Svalbard Hele østsiden mangler godkjente data. Ingen dybdearealer er etablert. Det er noen spredte og ufullstendige dybdedata lagt inn. På vestsiden er det nå god dekning. Figur 10. Status primærdata Svalbard, godkjente celler og batymetri 24

25 Selv om det er god dekning av godkjente ENC-celler på vestsiden av Svalbard så viser følgende figur at en stor del av datagrunnlaget er basert på målinger som ikke holder dagens standard. Målinger som ligger i kø i Prosesseringsgruppen og Batymetridatagruppen er ikke vist i denne figuren: Figur 11. Status primærdata Svalbard innenfor 12 nm. 25

26 9.3 Batymetridatagruppa (BAD) Det ligger 229 måleoppdrag på vent hos DFS. Av disse er 172 kritiske oppdrag og 57 mindre kritiske oppdrag. Se figur 8. Måleoppdrag i kø. 64 måleoppdrag er under arbeid (Svalbard, Bjørnøya og 479) og 4 stk er lest inn til primærdatabasen i Grunnet problemer og lang prosesseringstid i NMDB leses det inn en del små måleoppdrag i forbindelse med avviksmeldinger som ikke er med i årets virksomhetsplan. Disse produseres på den gamle plattformen Varde. Noen måleoppdrag er også tatt først hos batymetri pga kompleks grunnerapportering (f eks mudringsområder) før behandling i Nautisk. 9.4 Nautisk Informasjonsgruppe (NIG) Produksjon Mengden produksjonsoppgaver i NIG er moderat. For tur står kystkartene 305 og 308 hvor data digitaliseres fra eksisterende kart der hvor vi ikke har nye målinger. Det pågår en fortløpende Nautisk kontroll av nye måleoppdrag som legges inn i primærdatabasen. Det pågår og er planlagt en del renovasjonsoppgaver i primærdatabasen. Dette er kontroll av broer mot vegbase, oppdatering av kystkontur og gjennomgang av havbruk mot havbruksdatabasen. Ajourhold/meldinger For tiden er vi à jour i meldingsbunken. Lykter og merker Mange lykter har passert mellom Kystverket og NIG i mellomløsningen frem til 1. mars Nå er vi i en periode hvor Kystverket ikke sender data i forbindelse med overgangen til nytt forvaltningssystem. Etter 15. mai forventer vi en betydelig mengde lykter til behandling i NIG. Grunner Vi er à jour med grunner til Efs fra Sjømåling og Prosesseringsgruppen. Denne jobben har 1. prioritet i DFS og det stilles strenge krav til kompetanse og prosedyrer. Innføring av Tracinger, bruk av AIS-data og innføring av faste tilbakemeldinger på grunnerapporteringer har økt kvaliteten ytterligere på denne viktige prosessen. Dette er en krevende jobb med komplekse vurderinger og kun Nautikere med relevant erfaring utfører denne jobben i NIG. Grundige kontroller av hvert utvalg foretas. Utvelgelse av farlige grunner foregår i flere ledd av produksjonslinjen og de samme strenge krav bør stilles her til Nautisk kompetanse og prosedyrer. Farlige grunner som ikke blir rapportert inn til NIG kan i verste fall bli liggende i flere år før de kommer ut i produktene. 26

27 Bruk av AIS data (Automatisk Identifikasjons System) Med store oppgaver og knapphet på ressurser er det viktig at vi prioriterer oppgaver i områder som gir mest sjøsikkerhet for pengene. Det være seg områder som har trafikk av en viss størrelse eller tetthet. Dette bør utredes ved en grundig farledsgjennomgang i samarbeid med Kystverket. Det vil derimot ta en del tid før resultatet av dette foreligger og kan anvendes. I mellomtiden kan vi nyttegjøre oss av ny teknologi på dette området. AIS systemet samler inn data om skipstrafikken som vi kan bruke i sjøkartproduksjon. Her fins essensielle data om fartøys bevegelser, størrelse, lengde, bredde, last, type skip, fart m.m. med historikk tre år tilbake. Disse dataene har vi trukket ut for hele Norskekysten og Svalbard og kan nå presenteres oppå produktene våre i et GIS(Geografisk Informasjonssystem). AIS data har blitt en viktig del av beslutningsgrunnlaget for utvelgelse av farlige grunner til Efs og er nå også nå tatt i bruk under planlegging av sjømåling og kartproduksjon. Figur 12: Eksempel på AIS data fra 4. kvartal 2011 presentert oppå sjøkart 16 i GIS-verktøy. 27

28 10 Kartproduksjonsseksjonen 10.1 Status kartproduksjonsseksjonen (KPS) Kartproduksjonsseksjonen jobber ikke måleoppdragsbasert. Det er derfor vanskelig å følge måleoppdragene videre i denne seksjonen. For å kunne ha en oversikt over status og endring i KPS måles det her på leveranser levert fra DFS. Å måle dette gir nyttig informasjon i forhold til å se trender og se om KPS klarer å behandle leveransene som mottas. Rapportering på dette har ikke pågått over lang tid, og det er for tidlig å se noen trend på dette. Slik situasjonen er nå klarer kartproduksjonen å behandle de leveransene som kommer inn. Å måle leveranser er imidlertid bare ett måleparameter som representerer en liten del av de oppgave seksjonen har. Eksempel på andre oppgaver er rekonstruksjon av kart for overføring fra analog til digital forvaltning, oppdatering av kartporteføljen (analog og digital), overføring av ENCer til dkart Archive og produksjon av Den Norske Los ENC gruppa Papirkartgruppa Figur 13. Ubehandlede leveranser KPS 28

29 10.2 Digitalt forvaltet kartportefølje Digitale 237 kart Figur 14. Utvikling mot digitalt forvaltet kartportefølje I Kartplan er det under kapittel 3, premisser, et hovedkrav at alle kart skal være overført til digital forvaltning i løpet av kart gjenstår. 12 av disse kartene skal ut av porteføljen, og dermed ikke overføres til digital forvaltning. Estimert overføring av analoge kart til digital forvaltning i 2012 er 12 kart. Basert på dagens tempo, og analyser av de kart som gjenstår, er det realistisk å anslå at alle kart er overført til digital forvaltning i løpet av ENCer til dkart Archive Overgangen fra Intergraph til dkart medførte bl.a. at alle ENCene skulle legges inn i dkart Archive for forvaltning der. Dette har vist seg å være en stor jobb. Gjennomsnittlig tar det 1 uke pr celle. Innleggingen i Archive innebærer en grundig kontroll, oppdatering, rydding og oppgradering av ENCene. Noe som gir en kvalitetsheving av ENCene. Dette har vist seg å være svært nødvendig. I 2012 blir ca 150 celler overført og ved utgangen av året vil ca 900 av totalt 1000 celler være på plass. Det er altså nødvendig å fortsette dette arbeidet i Forvaltning av ENCer og papirkart dkart er innført i KPS for noen år siden. Og nå begynner mye å være på plass der både av ENCer og papirkart. VI vil imidlertid understreke at dkart-systemet har mangler. Oppfølging og support fra Jeppesen går til tider tungt. Dessuten er det en ulempe for oss at dkart ikke er et GIS. Kartdataene ligger ikke i søkbare database men i filer. Derfor er det umulig å utføre GIS-analyser og en del oppdateringer blir tungvinte. Særlig når det gjelder papirkart. 29

30 10.5 Ekstern kartproduksjon IIC Technologies i India har de siste årene produsert en rekke kart for Kartverket. Det er etablert et omfattende og godt samarbeid med IIC gjennom årene, men det er en utfordring å få eksternproduksjonen så effektiv som ønskelig. IIC holder nå på med kart 533 Storfjorden og vil fremover jobbe med kart 549 (INT 909) Rosshavet og kystkart 306. Det er planlagt at IIC skal lage hele eller store deler av den planlagte kystkartserien. 30

31 DEL 4 PRODUKTENE 11 Generelt 11.1 Print on demand Print on demand (POD) er en tjeneste der oppdaterte kart tilbys godkjente POD forhandlere i PDF format hver 14. dag. Disse godkjente forhandlerne plotter selv ut kartene og distribuerer disse. Forhandlerne betaler pr solgte plott. Det finnes i dag syv godkjente forhandlere av POD kart. To av disse er norske. I tillegg er Sjøforsvaret godkjent som POD distributør til internt bruk. Denne tjenesten ble innført i 2011 og omhandler i dag totalt 171 kart (143 hovedseriekart og 28 havnekart). POD tjenesten planlegges også å omfatte hovedkartserien på Svalbard. For å kunne holde kartene oppdatert er POD tjenesten avhengig av at kartene er digitalt forvaltet Salgstall Trykk Det er de siste årene registrert en nedgang i antall solgte trykte kart. Denne utviklingen fører til at det trykkes færre nytrykk nå enn før, og de som trykkes trykkes i mindre opplag enn tidligere. For å unngå kassasjon av kart er det da ønskelig å ha kartene lenger på lager for å selge ut mest mulig av lagerbeholdningen før det trykkes nye kart. Dette er en uheldig utvikling i forhold til det å kunne tilby kundene de sist oppdaterte kartene, og dermed de best mulige produktene. Hele den digitale kartporteføljen er kontinuerlig oppdatert til siste Efs. Dette betyr at Kartverket sitter på oppdaterte utgaver av disse kartene, og arbeidet med å klargjøre disse for trykking er lite. Det er da et tankekors at et minimumsopplag på 300 kart vil kunne møte etterspørselen i mange år, og at kartene som vi tilbyr da blir like gamle Print on demand Det er tidlig å si noe om trenden for salg av POD kart. Salg av kart er gjerne sesongbetont og det trengs dermed data for flere år for å si noe om den generelle trenden. Tabellen under viser de totale salgstallene for POD kart fra starten i

32 Totalt antall Totalt antall Figur 15. Totalt antall solgte POD kart 11.3 INT kart Hensikten med INT-kart (ref IHO-publikasjon M-11), er: Although measures have been taken since the formation of the International Hydrographic Bureau (IHB) in 1921 to develop standards to be followed nationally when producing charts and publications, it was not until 1967 that the concept of an INTernational chart was proposed. It was felt that, instead of several different Hydrographic Offices each producing different charts of the same ocean area, often with differing data, scales and limits, it would be both more economic and safer if one Hydrographic Office would compile and produce an original chart to internationally agreed specifications, and that other Hydrographic Offices would be able to print the chart, using the basic reproductive material provided by the original producer nation but substituting their own language, if they wished. I hvor stor grad vi skal INTernasjonalisere kartene våre er det ganske ulik praksis på hos f. eks de nordiske landene. Norge har 13 INT-kart, de forvaltes digitalt men innholdet er til dels gammelt. Det vil være viktig for oss å få modernisert de andre småskalakartene, få dem over til digital forvaltning og for å få andre land til i større grad bruke dem så bør de også gis ut som INT-kart Konsistens Viktig med konsistens mellom ENCer i ulike navigasjonsformål ENCer i ulike målestokker (navigasjonsformål) er uavhengige ENCer som ikke har noe kobling mot hverandre. For brukerne presenteres de ulike ENCene som en sømløs database. Brukerne har muligheter til å zoome seg inn og ut han beveger seg da mellom ulike navigasjonsformål, dvs ulike ENCer. I praksis vil det si at han ser enten en Harbour ENC eller en Approach ENC evt Berthing, Coastal, General, Overview. Det er derfor viktig med konsistens mellom ENCer i ulike navigasjonsformål. Fram til midten av 2008 ble det fokusert på Approach ENC dekning med konsekvens at vi nå har mange Harbour ENCer som ikke er konsistente med Approach. Når noen Harbour ENCene i tillegg er basert på eldre havnekart, mens tilhørende Approach ENC er basert på 32

33 nyere sjømåling, er dette særdeles uheldig da brukeren i ECDIS kun vil se den dårlige Harbour ENCen når han zoomer inn. For ENCen sin del bør derfor alle havnekart med eldre dato enn hovedseriekartet nyproduseres. Beste data i primærdatabasen I ENCene tilstrebes det også konsistens mot primærdatabasen (PDB). Inkonsistens kan medføre at ENCer rettes mot PDB ved oppdatering og Archive overføring. Det er derfor viktig at PDB er mest mulig korrekt. Områder hvor eldre havnekart er blitt lest inn over områder med nyere sjømåling bør derfor ryddes opp i. Samt andre områder med dårlig kvalitet i PDB (eks Oslofjorden, Stavanger oa). I tillegg til at inkonsistens mellom PDB og ENC kan føre til forringelse av produktene medfører det også mye tidbruk i KPS. 12 Totaloversikt kartporteføljen Tabellen under viser status for papirkartene pr 1/ og hvilke endringer vi ser for oss ihht gjeldende kartplan: Analog forvaltn. Status pr 1/ Planlagt situasjon Digital POD Totalt Endring Total forvaltn. Hovedkartserien Havnekartserien Kystkart Ut: 201, 202, Inn: Overseilingskart Inn: Antarktiskart (549) Fiskerikart Ut: Alle Inn: Adoptere UK 2182B,C,D Hovedkart Svalbard Inn: 12 nye Svalbard kart 30 Sum: Figur 16. Totaloversikt kartporteføljen 13 Detaljoversikt kartporteføljen Dagens kartportefølje består av totalt 237 papirkart og 1051 elektroniske navigasjonskart (ENC) for ulike formål. 33

34 13.1 Papirkart Dagens 237 papirkart er delt inn i seks serier. Dette er: Hovedkartserien, Havnekartserien, Kystkart, Overseilingskart, Fiskerikart og Hovedkartserien Svalbard m/jan Mayen og Bouvetøya. I tillegg til disse seriene produseres det losskisser til Farvannsbeskrivelsen Den Norske Los. Seriene er bygget opp på bakgrunn av geografisk område, bruksområde og målestokk. Det planlegges en endring i papirkartporteføljen der noen kartnummer utgår, og noen nye tas inn. Det er i pr i dag planlagt med en total papirkartportefølje på 244 kart Overseilingskart Overseilingskartene er kart i en liten målestokk med få detaljer, som dekker store havområder. Det finnes i dag 12 overseilingskart, hvorav 10 er digitalt og 2 er analogt forvaltet. Planlagt totalt antall overseilingskart er 13. Kart 549 (INT 909) skal produseres eksternt, og forventes utgitt i slutten av Kartnr Navn INT-nr Målestokk Status POD 300 Norskehavet 10 1:10 mill Digital Nei 301 Nordsjøen 140 1:1.5 mill Digital Nei 302 Bergen Andenes :1 mill Analog Nei 303 Norskehavet, Norge 100 1:3.5 mill Nei Jan Mayen Digital 304 Norskehavet, Norge 101 1:3.5 mill Nei Island Digital 315 Grønlandshavet 113 1:3.5 mill Digital Nei 505 Bjørnøya til Isfjorden :750 Nei Hopen Digital 506 Barentshavet :750 Digital Nei 507 Nordsvalbard :600 Digital Nei 514 Barentshavet 174 1:2 mill Digital Nei 515 Svalbard Grønland 175 1:2 mill Digital Nei 549 Antarktis. Ross Sea 909 1:2 mill Nei Planlagt 550 Antarktis. Dronning Maud Land 904 1:2 mill Analog Nei Figur 17. Oversikt og status Overseilingskart Fiskerikartserien Kartverket utgir i dag en egen fiskerikartserie som ble laget på tallet. Målestokk er 1: eller 1: Kartserien vil endres og erstattes av 3 INT-kart i målestokk 1: som adopteres fra UKHO og vil bli tilgjengelige for norske brukere på samme måte som fiskerikartene. Disse kartene dekker Nordsjøen (INT 1040, 1041 og 1042). Lengre mot nord der de adopterte kartene ikke har 34

35 dekning, vil brukerne måtte forholde seg til kystkartserien og overseilingskart. Figur 18. Oversiktskart over fiskerikartserien Kartnr Navn INT-nr Målestokk Status POD 551 Barentshavet, sørvestlige del NA 1: Analog, utgår Nei 552 Vesterålen - Vest Finnmark - Bjørnøya NA 1: Analog, utgår 557 Haltenbanken - Vesterålen NA 1: Analog, utgår 558 Vikingbanken - Haltenbanken NA 1: Analog, utgår 559 Nordsjøen, Nordre blad NA 1: Analog, utgår Nei Nei Nei Nei Figur19. Oversikt og status Fiskerikartserien INT No. Title Nat. No. Scale Producer 1040 Norwegian sea, Føroyar to Bergen 2182D GB 1041 North Sea - Northern Sheet 2182C GB 1042 North Sea - Sentral Sheet 2182B GB Figur 20. Oversikt over kartene som skal adopteres 35

36 Figur 21 Oversiktskart med dekningsområde for kart 1040, 1041 og Kystkartserien Kystkartserien består pr av 14 kart. Planlagt totalt antall kystkart er 10. Kart 201 og 202 (Oslofjorden) vil utgå, samt at kart utgår. Kart innføres. Når den resterende kystkartserien som skal være i kartmålestokk 1: lages, så vil først ENCene redigeres for brukerbånd Coastal (NO3) med compilation scale 1: Det mener vi vil tilfredsstille brukerne som har vært noe misfornøyd med at det vil være for stort sprik mellom hovedkartserien (1:50.000) og kystkartene (1: ). Kart i målestokk 1: vil dekke området som tidligere ble dekket av kart som er i målestokk 1: Det første nye kystkartet (Kart 306) er under arbeid og gis ut våren Vi ser for oss at arbeidet med de neste kystkartene i stor grad settes ut til ekstern produksjon. Spesifikasjonsarbeidet for dette gjøres i sammenheng med uttesting og dokumentasjon av kart 306. Det er pr ingen kystkart som er digitalt forvaltet. 36

37 Kartnr Navn INT-nr Målestokk Status Kommentar POD 201 Oslofjorden 1: Analog Utgår Nei 202 Oslofjordens munning fra 1:10000 Analog Utgår Nei Jomfruland til Fulehuk og Strømstad 305 Skagerrak : Analog Dansk kart adopteres av Norge Nei 306 Skagerrak, vestre blad 1: Analog Moderniseres og gis ut med INT 1400 Nei 307 Stavanger - Florø 1: Analog Moderniseres og gis ut med INT 1401 Nei 308 Florø - Smøla 1: Analog Moderniseres og gis ut med INT 1402 Nei 309 Fra Smøla til Vega 1: Analog Moderniseres og gis ut med INT 1403 Nei 310 Fra Leka og Sklinna til 1: Analog Moderniseres og gis ut med INT 1404 Nei Vestfjorden 311 Fra Støtt til Andenes 1: Analog Moderniseres og gis ut med INT 1405 Nei 321 Fra Andenes til Grøtsund 1: Analog Nei 322 Fugløybanken - 1: Analog Nei 323 Lopphavet Alle kystkartene i Troms og Fra Sørøya til Nordkapp 1: Analog Finnmark i målestokk 1: Nei 324 Fra Nordkapp til Kjølnes 1: Analog erstattes med 3 kart (312 Nei 325 Fra Slettnes til Grense 1: Analog [INT1406], 313 [INT1407] og 314 Nei Jakobselv [INT1408]) i målestokk 1: Figur 22. Oversikt status Kystkartserien Figur23. Planlagte kartnummer og dekningsområde for den nye Kystkartserien 37

38 Kartnr INT-nr Målestokk Sør Vest Nord Øst Std par. Høyde mm Bredde mm Figur24. Spesifikasjoner ny Kystkartserie Hovedkartserien Hovedkartserien omfatter navigasjonskart for norskekysten. Serien dekker kysten fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv. Pr er alle de 143 kartene på digital forvaltning. 139 av kartene er i målestokk 1: De fire siste kartene er i mindre målestokk og dekker Sognefjorden, Nordfjord og Lopphavet. Kart 270 i målestokk 1: (Lopphavet) gis ut som kart nr 144 våren Dermed vil hele hovedkartserien bestå av nr 1-17 og Alle kartene i hovedkartserien tilbys som Print on Demand (POD). Selv om hovedkartserien nå er under digital forvaltning og forseringsprosjektet er fullført så er det meget viktig å være klar over at store områder inneholder gamle data (Straksområder) og halvgamle data (Hoved-løsningsområder) Hovedkartserien Svalbard - Jan Mayen. Bouvetøya Denne serien består pr av 18 kart. Serien planlegges utvidet til totalt 30 kartblad. Det planlegges 12 nye Svalbard kart, men kartene kommer ikke innenfor tidshorisonten for denne kartplanen. Hovedkartserien for Svalbard skal tilbys som Print on Demand (POD) og innføring av dette vil starte i løpet av Kartnr Navn INT-nr Målestokk Status Kommentar POD 501 Bjørnøya 1:40000 Analog Må rekonstrueres Nei 512 Jan Mayen : Digital Nei 513 Sveagruva 1:15000 Digital Nei Forlandsrevet 1:50000 Digital Nei Adventsfjorden 1:25000 Digital Nei Ny Ålesund 1:25000 Digital Nei 516 Bouvetøya :60000 Digital Nei 521 Femtebreen - Gråhuken 1: Digital Nei 522 Forlandsrevet - 1: Digital Nei Femtebreen 523 Isfjorden 1: Digital Nei 38

39 Kartnr Navn INT-nr Målestokk Status Kommentar POD 524 Prins Karls Forland - 1: Digital Nei Barentsburg 525 Bellsund - Van 1: Digital Nei Mijenfjorden 526 Hornsund 1: Digital Nei 527 Sørkapp 1: Digital Nei 533 Storfjorden. Freemansundet - Heleysundet - Sørporten 534 Olgastretet. Freemansundet - Svenskøya 535 Erik Eriksenstretet. Sørporten - Svenskøya 536 Hinlopenstretet S. Sørporten - Fosterøyane 537 Hinlopenstretet N. Fosterøyane - Nordporten 539 1: Digital Nei 1: Analog Må rekonstrueres 1: Analog Må rekonstrueres 1: Digital ENC må lages 1: Digital ENC må lages 1: Analog Må Nei Norskebanken rekonstrueres 540 Hinlopenrenna Moffen - 1: Analog Må Nei Lågøya rekonstrueres 528 Planlagt Nei 529 Planlagt Nei 530 Planlagt Nei 531 Planlagt Nei 532 Planlagt Nei 538 Planlagt Nei 541 Planlagt Nei 542 Planlagt Nei 543 Planlagt Nei 544 Planlagt Nei 545 Planlagt Nei 543 Planlagt Nei Figur 25. Oversikt status Hovedkartserien Svalbard - Jan Mayen. Bouvetøya Nei Nei Nei Nei 39

40 Figur 26. Utgitte og planlagte sjøkart på Svalbard Havnekart Havnekartporteføljen består pr av 45 kart. 30 av disse er digitalt forvaltet. Digitalisering av havnekartene prioriteres, og alle havnekart er planlagt digitalt forvaltet ila Overføringen fra analog til digital forvaltning skjer delvis ved hjelp av rekonstruksjon og delvis i forbindelse med kartutgivelse som følge av nymåling. Digitalt forvaltede havnekart ble f.o.m innført i Print on Demand (POD) tjenesten. Pr blir 28 havnekart tilbudt som POD. Kartnr Navn Målestokk Status Kommentar POD 401 Oslo - Spro 1:25000 Digital Ja 402 Spro - Filtvet 1:25000 Digital Ja 451 Grimstad 1:20000 Digital Ja 452 Oslo havn 1:10000 Digital Ja 453 Arendal havn med innseilinger 1:20000 Digital Ja 454 Kristiansund havn 1:10000 Analog Utgis 2012 Nei 455 Stavanger havn med 1:25000 Analog Rekonstrueres 2012 Nei innseilinger 456 Ålesund havn 1:20000 Digital Ja 457 Mandal havn 1:20000 Digital Ja 458 Trondheim havn 1:7500 Analog Utgis 2012 Nei 459 Kristiansand havn 1:10000 Digital Ja 460 Bergen havn 1:10000 Digital Ja 461 Narvik havn 1:10000 Digital Ja 462 Svolvær - Kabelvåg 1:10000 Digital Ja 40

41 Kartnr Navn Målestokk Status Kommentar POD 463 Mo i Rana 1:10000 Digital Ja 464 Fredrikstad havn 1:10000 Analog Utgis 2013 Nei 465 Sarpsborg havn 1:10000 Analog Utgis 2013 Nei 466 Tromsøysundet - Sandnessundet med Tromsø havn 467 Egersund havn, Sirevåg og Hellvik med innseilinger 1:20000 Analog Rekonstrueres. Noe nymåling tas med. Utgis 2012 Nei 1:20000 Analog Utgis 2013 Nei 468 Tønsberg havn 1:10000 Analog Utgis 2012 Nei 469 Nordre Karmsund med 1:10000 Analog Nei Haugesund havn 470 Singlefjorden, Iddefjorden med 1:25000 Digital Ja Halden havn 471 Kvitsøy og Skudeneshavn 1:20000 Analog Rekonstrueres 2012 Nei 472 Drammen havn 1:7500 Analog Utgis 2012 Nei 473 Langesund - Herøya 1:20000 Digital Ja 474 Porsgrunn - Skien 1:20000 Digital Ja 476 Bodø havn 1:10000 Digital Ja 477 Farsund havn med innseilinger 1:10000 Digital Ja 478 Flekkefjord havn med 1:20000 Analog Rekonstrueres 2012 Nei innseilinger 479 Florø havn, Stabben farvannet 1:10000 Analog Utgis 2013 Nei 480 Larvik havn. Sandefjord havn 1:10000 Analog Utgis 2013 Nei 481 Åsgårdstrand - Slagentangen 1:10000 Digital Ja 482 Moss havn 1:20000 Digital Ja 483 Fedje - Mongstad 1:25000 Digital Ja 484 Molde havn 1:10000 Digital Ja 485 Sandnes havn 1:10000 Digital Ja 486 Horten havn 1:10000 Digital Ja 487 Harstad havn 1:10000 Digital Ja 488 Brønnøysund med innseilinger 1:10000 Analog Rekonstrueres 2012 Nei 489 Hammerfest med innseilinger 1:20000 Digital Ja 490 Ulvesundet med Måløy havn 1:10000 Digital Ja 491 Kårstø og Karmsundet 1:20000 Digital Nei 492 Melkøya - Muolkkut 1:5000 Digital Ja 493 Kollsnes 1:5000 Digital Ja 494 Nyhamna 1:5000 Digital Nei Figur 27. Status oversikt Havnekartserien Losskisser Publikasjonen Den Norske Los inneholder losskisser (kart) i stor målestokk over en mengde havner langs norskekysten og på Svalbard. Det finnes totalt 629 losskisser, hvorav 69 er digitalt forvaltet pr De digitale losskissene oppdateres på lik linje med den digitale kartporteføljen, mens de analoge losskissene er tidkrevende å holde à jour. Overføring av losskisser fra analog til digital forvaltning gjøres for losskisser i de områdene der det er planlagt annen kartproduksjon. 41

42 Overføringen blir ikke prioritert som en egen aktivitet, og tidsperspektivet for når alle losskisser eg digitale er derfor ukjent. Losbind 2A 2B Sum Antall skisser Digitale ENC Figur28. Status losskisser ENC produseres i seks forskjellige brukerbånd. Brukerbåndene til norske ENC er: NO1, NO2, NO3, NO4, NO5 og NO6. De forskjellige brukerbåndene gjenspeiler ENCens navigasjonsformål, målestokk og detaljinformasjon NO1/Overview Norge har to ENCer i navigasjonsformål Overview (NO1). Den ene er basert på kart i 300-serien, 514 og 515. Den andre dekker farvannet ved Dronning Maud Land i Antarktis. Figur 29 Dekning NO1 ENC Målestokk område Tilgjengelige redaksjonsmålestokker Radar avstand <1: = NM 96NM NO2/General De fleste NO2-ENCene er laget ut fra digitaliserte papirkart i 300- og 500-serien i perioden Når NO3 nå skal produseres basert på videre generalisering av større målestokker bør etter hvert innholdet i NO2 også byttes ut med data som blir redigert videre fra NO3. Dette er utført for ENCer som dekkes av kart

43 Figur30. Dekning NO2 ENC Målestokk område Tilgjengelige redaksjonsmålestokker Radar avstand 1: : NM 24NM NO3/Coastal Norskekysten NO3 finnes for Lopphavet (kart 144) og kart 306 langs norskekysten nå. I forbindelse med nyproduksjon av kystkart vil vi lage slike celler. 43

44 Svalbard På Svalbard finnes det ENCer i brukerbånd NO3 for hele vestkysten av Spitsbergen. Disse er produsert i forbindelse med produksjon av kartene de senere årene. Innholdet i ENCene varierer da det er brukt data fra gamle kart i en del områder og kart i mindre målestokk for de områdene som ikke er nymålt. Der det er nymålinger, så finnes det i mange tilfeller kun på dypere vann mens det langs kysten er brukt gamle data. Figur 31. Dekning NO3 ENC Målestokk område Tilgjengelige redaksjonsmålestokker Radar avstand 1: : NM 6NM NO4/Approach I juli 2008 var hele norskekysten dekket med ENCer i brukerbånd Approach (NO4). Disse ENCene er basert på data av varierende kvalitet og det er helt nødvendig at datagrunnlaget for mange av disse oppdateres. Kvaliteten på dataene kan i hovedsak deles opp i fire: 44

45 1) Gamle data (Straksdata) som kan være basert på opptil 100 år gamle målinger. I noen tilfeller er disse dataene også hentet fra kart i mindre målestokker slik at kartinnholdet blir veldig glissent og dårlig. 2) Hovedløsningsdata. Kommer fra skannede kart som er redigert på tallet. ENCinnholdet er 100 % likt med papirkartene. 3) ENCer basert på moderne primærdata men likevel likt som i kartet. 4) ENCer basert på moderne primærdata der ENCene er redigert først i målestokk 1: eller 1: og så er papirkartinnholdet tynnet/generalisert etterpå. Figur32. NO4-ENCer langs Norskekysten Figur33. NO4-ENCer på Svalbard Målestokk område Tilgjengelige redaksjonsmålest okker Radar avstand 1: : NM 1.5NM Den varierende kvaliteten i ENCene angis med Metadataobjektet CATZOC (Category of Zone of Confidence in Data). Foreløpig brukes kun CATZOC-kategoriene B og C. C brukes i områder med Straksdata og B i resten. Dette gir ikke et godt bilde av kvaliteten på de ulike områdene. Vi bør snarest ta i bruk kategori A2 i områder med multistråledata Svalbard For noen steder der det er spesialer finnes det dekning i brukerbånd NO4 eller NO5. 45

46 NO5/Harbour NO5-celler er ENCer i havnekartmålestokk. Det finnes nå NO5 og/eller NO6 ENCer for alle områder der det finnes havnekart eller spesialer. Målestokk område Tilgjengelige redaksjonsmålestokker Radar avstand 1: : NM 0.5NM 0.25NM NO6/Berthing Der det finnes produkter med målestokk 1:5000 vil det lages NO6 ENCer. Dette omfatter mange losskisser, spesialer i havne- og hovedkart og noen havnekart. Målestokk område Tilgjengelige redaksjonsmålestokker Radar avstand >1:4.000 =3.999 <0.25NM 46

47 Figur 34. NO5/NO6 dekning Svalbard Figur 35. NO5/NO6 dekning norskekysten 47