Norske sjøkart og nautiske publikasjoner

Transkript

1 Norske sjøkart og nautiske publikasjoner

2 Produktkatalog over norske sjøkart og nautiske publikasjoner Produktkatalogen gir oversikt over sjøkart og nautiske publikasjoner produsert av Kartverkets sjødivisjon. Kartforhandlere og større kartbrukere er avhengige av katalogen for planlegging av innkjøp. Fartøyer bør ha katalogen om bord for planlegging/ajourføring av kartbeholdningen. Produktkatalogen er gratis. Bruk av Kartverkets produkter Kartverkets produkter er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk med videre av 12. mai Kartverket har eneretten til å utnytte produktene. Disposisjonsrett Ved kjøp av produkter fra Kartverket erverver kjøperen disposisjonsrett. Disposisjonsrett er rett til å disponere produktet til intern eller privat bruk. Er kunden en juridisk person kan kopiering og fremvisning skje til intern bruk. Er kunden en privatperson kan kopiering og fremvisning skje til privat bruk. Eksemplarframstilling ved overføring av analoge produkter til elektronisk lesbar form (digitalisering/ skanning) er ikke tillatt uten særlig avtale. Kopiering av dataprogrammer er ikke tillatt. Dette innebærer følgende: Fri bruk av trykte kart og analoge kopier av kart. Kopiering er tillatt til intern eller privat bruk. Kopiering kan også være tillatt fordi kjøperen har en avtale med KOPINOR. Kopiering for salg eller annen spredning utover intern bruk er ikke tillatt, dette krever avtale om markedsrett. Gjengivelse i massemedia og lignende Kart og kartutsnitt kan fritt gjengis i massemedia, tidsskrifter og vitenskapelige avhandlinger, samt andre publikasjoner hvis gjengivelsen ikke utgjør en vesentlig del av eller er en forutsetning for utgivelsen. Kartverket sjødivisjonen skal angis som kilde. Kart til planleggingsformål Sjøkart kan fritt brukes som kartgrunnlag ved offentlig planlegging, og kan også spres dersom dette er nødvendig for formålet. I slike tilfeller skal Kartverket sjødivisjonen angis som kilde og det skal informeres om at bruken av sjøkartet er begrenset til bruk i den konkrete sak. Hydrografiske originaler Kunder som ønsker å kjøpe kopier av hydrografiske originaler skal sende en skriftlig søknad til Kartverkets sjødivisjon om dette. Søknaden avgjøres i samråd med Sjøforsvaret. Bruken kan innskrenkes i forhold til definisjonen av disposisjonsrett over. Digitalisering/skanning Kunder som ønsker å digitalisere eller skanne sjøkart skal henvende seg til Kartverkets sjødivisjon for å få skriftlig tillatelse til dette. Disposisjons- og/eller markedsrett til digital kopi skal også avtales særskilt. 2

3 Markedsrett Bruk utover det som er definert i det ovenstående krever markedsrett. Markedsrett er rett til å fremstille eksemplarer av produktet eller en bearbeidelse av det, og til å selge eller på annen måte spre disse eksemplarene. Kunden må erverve disposisjonsrett før vedkommende kan erverve markedsrett. Kunder som ønsker markedsrett må henvende seg til Kartverkets sjødivisjon. Kartverket vil ta sine forholdsregler dersom bestemmelsene blir overtrådt, og vil anmelde straffbare forhold, samt kreve erstatning for ulovlig utnyttelse. Eventuelt ansvar for feil eller mangler ved produktene vil følge av alminnelige avtale- og erstatningsrettslige regler. Kartverket har intet ansvar for følgeskader ved bruk av produktet. Kunden må selv vurdere om produktet dekker hans behov. Sjøkartenes nummerering Kart målestokk 1: : Kart målestokk 1: : Kart , havnekart målestokk 1: : Kart , Arktis og Antarktis målestokk 1: : Kart , fiskerikart målestokk 1: :

4 Kartregimet Hvor ofte et kart trykkes beror blant annet på antall rettelser, type rettelser og salg. Norske sjøkart trykkes som nytt kart, ny utgave eller nytrykk. Nytt sjøkart Et sjøkart blir utgitt i kategorien nytt kart når det har store endringer i utforming, begrensning eller innhold. Et nytt kart er en første utgivelse av et sjøkart som enten: dekker et område som ikke tidligere er kartlagt i angjeldende målestokk. omfatter nytt dekningsområde for et allerede eksisterende kart. omfatter en modernisert versjon av eksisterende kart med hensyn til symboler og generell presentasjon. omfatter adoptering av et internasjonalt kart (INT-kart), eller et nasjonalt kart først utgitt av en annen nasjon. Når det utgis et nytt kart vil alle tidligere utgaver av sjøkartet gjøres ugyldige. Melding om kartrettelser i Etterretninger for sjøfarende (Efs) vil fra dette tidspunkt kun forholde seg til det nye kartet. Ny utgave av sjøkart Hvis Kartverket har fått ny informasjon om svært viktige endringer av navigasjonsmessig betydning vil sjøkartet bli utgitt i kategorien ny utgave. Sjøkartet vil, i tillegg til disse vesentlige endringene, i tillegg inneholde rettelser som tidligere har vært publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Når et sjøkart blir utgitt som ny utgave vil eksisterende utgave av kartet gjøres ugyldig. Melding om kartrettelser i Etterretninger for sjøfarende (Efs) vil fra dette tidspunkt kun forholde seg til det nye kartet. 4

5 Nytrykk av sjøkart Når et eksisterende sjøkart trykkes på nytt og det ikke inneholder endringer av vesentlig navigasjonsmessig betydning vil det bli utgitt i kategorien nytrykk. Et nytrykk vil være oppdatert med alle rettelser og endringer som tidligere er publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs). I tillegg kan kartet inkludere rettelser som ikke er meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs), men som ikke er av vesentlig navigasjonsmessig betydning. Forrige utgave av sjøkartet er fremdeles gyldig, forutsatt at det er ajourført med rettelser meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Gradnett i sjøkart Gjennom tidene har norske sjøkart vært utstyrt med ulike gradnett. I tiden før 1957 ble stort sett Norsk gradnett (NGO1948) benyttet, mens sjøkart produsert i årene har et gradnett henført til Europeisk Datum (ED50). Sjøkart produsert etter 1992 har gradnett referert til World Geodetic System (WGS84). De gamle referansesystemene er av en blandet kvalitet, og uregelmessigheter i systemene har skapt problemer for enkelte brukergrupper. Problemene har økt i takt med kvaliteten på posisjoneringssystemene som benyttes. Satellittsystemer gir mulighet til posisjonsbestemmelse med en nøyaktighet som overgår kvaliteten på de gamle referansesystemene, og dette førte til at Kartverket vedtok å innføre et nytt satellittbasert referansesystem i norske havområder fra WGS84 avløste ED50 som offisielt horisontalt referansesystem på sjøen. Dette er et verdensomspennende internasjonalt geodetisk referansesystem som ikke har de store problemene med uregelmessigheter som vi kjenner fra tidligere systemer. Posisjoner fra GPS-baserte systemer kan plottes ut direkte i kartene med gradnett i WGS84. Nye sjøkart har WGS84 gradnett, mens nytrykk av eldre kart beholder sitt eksisterende gradnett. Alle sjøkart er siden 1986 påført en rubrikk hvor forskyvningen mellom ED50 og WGS84 er angitt. Denne forskjellen vil være posisjonsavhengig, men endringen skjer så langsomt at den kan antas å være konstant innenfor et kartblad i hovedkartserien. Forskyvningen mellom ED50 og WGS84 vil typisk være av størrelsesorden 100 meter. Med en slik forskjell mellom gradnettene vil det være meget viktig at dette blir tatt hensyn til av navigatøren. 5

6 Farvannsbeskrivelsen Den norske los Den norske los er en farvannsbeskrivelse av kysten fra svenskegrensen til Grense Jakobselv, samt Svalbard og Jan Mayen. Den inneholder seilingsanvisninger for de forskjellige skipsleier og gir opplysninger om havner, anløpssteder og ankerplasser. For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonene skal være om bord, men også mindre fartøyer og fritidsbåter vil ha stor nytte av bøkene til planlegging og til støtte under seilasen. Videre finnes flyfoto, skisser og landtoninger. Av andre opplysninger kan nevnes: Informasjon om kaier, bunkers, skipsverft og lokalt næringsliv. Farvannsbeskrivelsen har følgende inndeling i bind: Bind 1 Alminnelige opplysninger (2010) (ISBN ) Bind 2A Svenskegrensen Langesund (2007) (ISBN ) Bind 2B Langesund Jærens rev (2005) (ISBN ) Bind 3 Jærens rev Stad (2012) (ISBN ) Bind 4 Stad Rørvik (2008) (ISBN ) Bind 5 Rørvik Lødingen og Andenes (2001) (ISBN ) Bind 6 Lødingen og Andenes Grense Jakobselv (2008) (ISBN ) Bind 7 Svalbard og Jan Mayen (2011) (ISBN ) Bind 7 Engelsk Svalbard and Jan Mayen (2012) (ISBN ) Frigitt. Kan lastes ned gratis på Symboler og forkortelser i norske sjøkart Publikasjonen gir en oversikt over symboler og forkortelser som er anvendt i norske sjøkart og publikasjoner. Kartverket har besluttet at alle norske sjøkart skal framstilles så nær som mulig opp til de kartografiske forskrifter som er vedtatt av den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO). Da det vil ta mange år å revidere alle norske sjøkart, vil så vel de nye som de tidligere symboler og forkortelser være anført i denne publikasjonen. 6

7 C M Y CM MY CY CMY K W R G f S W 18 S R 30 G W R h 74 S V V Etterretninger for sjøfarende (Efs) Efs utgis to ganger i måneden og inneholder opplysninger som gjør det mulig for sjøfarende å holde sine sjøkart og farvannsbeskrivelser à jour, f.eks. etablering og forandringer i fyrbelysningen, faste og flytende sjømerker, nyoppdagede grunner, nye eller endrede undervannskabler og rørledninger, luftspenn, om vrak eller hefter som kan være til hinder for fiske og skipsfart med mer. Videre gis meldinger om skyteøvelser, opplysninger om eventuelle påbud og forordninger angående seilas i bestemte områder, endringer av losstasjoner med mer. Enhver sjøfarende bør være oppmerksom på den risiko det medfører å navigere etter ikke tidsmessige kart, og det ansvar de derved pådrar seg. Frigitt på digital form Tracing Kartverket tilbyr en tracing-tjeneste. Tracings er et hjelpemiddet til Efs som har til hensikt å lette arbeidet med å rette opp kart. Tracings er tegninger av kartrettleser på gjennomlagspapir. Når man plasserer det transparente arket på sjøkartet ser man straks hvor rettelsene skal være. Dermed slipper man å sette ut en rekke koordinater som beskriver rettelsen. Tracings leveres kun til kart med WGS84 datum. Symboloversikt A B C D E F H I J K L M N P Q R S T U Kartnummer, tittel, opplysningstekster Chart Number, Title, Marginal Notes Posisjoner, avstander, retninger, kompass Positions, Distances, Directions, Compass Topografi (terreng) Natural Features Bygninger, tekniske anlegg Cultural Features Landmerker Landmarks Havner Ports Tidevann, strøm Tides, Currents Dybder Depths Bunnbeskaffenhet Nature of the Seabed Grunner, vrak, hindringer Rocks, Wrecks, Obstructions Offshoreanlegg Offshore Installations Farleder Tracks, Routes Områder, Grenser Areas, Limits Lykter Lights Bøyer, sjømerker Buoys, Beacons Tåkesignaler Fog Signals Radar, radio, satellittnavigasjonssystemer Radar, Radio, Satellite Navigation Systems Tjenester Services Anlegg for fritidsbåter Small Craft Facilities Symbol Overview Omslag Tidevannstabeller 2012 trykk.pdf :49:23 Utvalg av symboler / Selection of Symbols P u b l i k a s j o n e r Den norske los 1 A l m i n n e l i g e o p p l y s n i n g e r 2 a S v e n s k e g r e n s e n L a n g e s u n d 2 b L a n g e s u n d J æ r e n s r e v 3 J æ r e n s r e v S t a d 4 S t a d R ø r v i k 5 R ø r v i k L ø d i n g e n o g A n d e n e s 6 L ø d i n g e n o g A n d e n e s G r e n s e J a k o b s e l v 7 S v a l b a r d o g J a n M a y e n Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard E t t e r r e t n i n g e r f o r s j ø f a r e n d e t o h e f t e r p r. m ån e d Katalog over norske sj ø kart og publikasjoner S y m b o l e r o g f o r k o r t e l s e r i n o r s k e s j ø k a r t Tracing er et digitalt produkt som leveres sammen med digital Efs. Tracing er ment som et hjelpemiddel til Efs, og skal ikke brukes uten sin korresponderende melding. Hvilken melding tracingen hører til står angitt i nedre høyre hjørne på tracingen. Her står det også hvilket kart tracingen gjelder for. INT1 8 Efs Symboler og forkortelser i norske sjøkart Symboler og forkortelser i norske sjøkart Symbols - Abbreviations - Terms used on charts r q q q q 4 4 r r r m 1rr T I D E V A N N S T A B E L L E R INTERNATIONAL HYDROGRAPHIC ORGANIZATION i F o r d e n n o r s k e k y s t m e d S v a l b a r d Etterretninger for sjøfarende Efs s a m t D o v e r, E n g l a n d 76. år g a n g Nr Stavanger 15. februar 2013 ISSN Årgang 144 Tidevannstabellen Tidevannstabellen gir høyder og tilhørende tidspunkt for alle høy- og lavvann i 17 standardhavner og ca. 200 sekundærhavner, og gis ut for ett år om gangen. Kartverkets tabell er den offisielle tidevannstabellen og den eneste som gir både høyder og tidspunkt. Fra ble LAT (Laveste Astronomiske Tidevann) innført som nytt referansenivå (kartnull) i sjøkart. Alle høyder i tidevannstabellen er gitt i forhold til LAT. Publikasjonen inneholder også en tabell over høydeforskjellen mellom nullnivået i sjøkartene og Norges offisielle høydesystem, Normalnull Videre er det en kortfattet forklaring på tidevannsfenomenet og opplysninger om tidevannet langs norskekysten og Svalbard. Tidevannsprediksjoner for Dover, England, er også med i tabellen. Frigitt. Kan lastes ned gratis på og QR-kode Sjøkart er ferskvare. Sikker seilas krever oppdaterte sjøkart. Kartverket har innført QR-koder (Quick Response code) på kartene for å lette oppdateringsarbeidet. Nå kan du lettvint sjekke hva som er skjedd på et aktuelt kart og finne ut når siste utgave ble utgitt. 7

8 Print on demand (POD) POD-kart betyr oppdaterte sjøkart som plottes etter forespørsel. Formålet er å imøtekomme brukernes behov for oppdaterte sjøkart. Kartverket trykker i dag kartene med en syklus på cirka to år. Noen kart har kortere og noen har lengre tidsintervall mellom hver gang de trykkes. Ved kjøp av nye kart står kunden derfor ofte overfor et omfattende oppdateringsarbeid for å bringe disse à jour til siste Efs. Med Print on Demand-tjenesten tilbys brukere kart oppdatert til siste Etterretninger for sjøfarende (Efs), som publiseres hver 14. dag. Dette vil spare brukeren for tidkrevende manuell ajourføring av det trykte kartet. Tjenesten tilbys brukere gjennom autoriserte Print on Demand-forhandlere. Se oversikt over norske POD forhandlere på kartverket.no/bestille/bestille-sjøkart/. Kart levert gjennom en slik tjeneste vil være likestilt med det trykte sjøkartet med hensyn til International Maritime Organization (IMO)/SOLAS krav, dersom det holdes oppdatert ved hjelp av Efs. Hovedkartserien Hovedkartserien dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jakobselv. Målestokken er vanligvis 1: på norskekysten. Hovedkartserien er i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk. De er ofte utstyrt med spesialer i større målestokker, over trange farvann. For Hovedkartserie Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya, se side 20. Nr Tittel Målestokk Datum 001 Oslofjorden. Færder Hvaler Halden 1: WGS Torbjørnskjær Fulehuk Rakkebåene 1: WGS Oslofjorden. Fulehuk Filtvet Rødtangen 1: WGS Oslo Rødtangen Drammen 1: WGS Svenner Porsgrunn Jomfruland 1: WGS Jomfruland Risør 1: WGS Risør Arendal 1: WGS Arendal Lillesand 1: WGS Lillesand Ny-Hellesund 1: WGS Ny-Hellesund Lindesnes 1: WGS Lindesnes Lista 1: WGS Lista Svåholmane 1: WGS Nesvåg Kvassheim 1: WGS Ogna Tananger 1: WGS Ryfylkefjordane. Sjernarøyane Sauda 1: WGS Tananger Stavanger Skudenes 1: WGS Høgsfjorden Lysefjorden 1: WGS Karmsundet - Ryvarden - Skjoldafjorden 1: WGS Ryvarden Selbjørnsfjorden 1: WGS Sunnhordlandsfjordene 1: WGS Selbjørnsfjorden Bergen 1: WGS Samnanger- Bjørna- og Ytre Hardangerfjorden 1: WGS Ytre Hardangerfjorden 1: WGS Indre Hardangerfjorden 1: WGS Osterfjorden og Sørfjorden 1: WGS Bergen Fedje 1: WGS84 8

9 Måløy 29 F osnavåg 30 Ålesund 125 Ulsteinvik Statt Ørsta V olda Geiranger Bremanger 28 Nordfjord Florø Sognefjorden 122 F edje 120 Sture Mongstad Sotra Bergen 22 Hardangerfjorden Odda Bø mlo Oslo 60 Stord Utsira Haugesund 17 Kar mø y Skudeneshavn Kvitsø y 14 Kårstø T ananger Risavika Stav anger Sandnes Jærens Re v Sire våg 15 Ryfylkefjordene Egersund Sauda Flekkefjord F arsund Lindesnes Mandal 10 Kristiansand Lillesand Grimstad Arendal Tv edestrand 8 Kragerø 7 Risø r Bre vik Langesund 6 Skien P orsgrunn Sandefjord 5 Drammen Holmestrand Lar vik Tø nsberg Stav er n Hor ten Drø bak Moss Sar psborg F redrikstad 1 Halden

10 Nr Tittel Målestokk Datum 120 Hjeltefjorden. Stureterminalen Mongstad 1: WGS Fensfjorden Sognesjøen 1: WGS Ytre Sognefjorden 1: WGS Indre Sognefjorden 1: WGS Aurlands- og Nærøyfjorden 1: WGS Sognesjøen Stavenes 1: WGS Håsteinen Batalden 1: WGS Sunnfjord 1: WGS Bremanger 1: WGS Nordfjord 1: WGS Stad 1: WGS Haugsholmen Ålesund 1: WGS Haugsholmen Volda 1: WGS Storfjorden. Ytre del med Hjørundfjorden 1: WGS Storfjorden. Indre del med Sjøholt Geiranger 1: WGS Breidsundet Fjørtoft 1: WGS Steinshamn Hustadvika 1: WGS Harøyfjorden Molde 1: WGS Romsdalsfjorden. Molde Åndalsnes 1: WGS Hustadvika 1: WGS Kristiansund Sunndalsøra 1: WGS Halsafjorden Surnadalsøra 1: WGS Kristiansund Tyrhaug 1: WGS84 V ega Brø nnø ysund V elfjord 134 Sklinna Leka 133 T osen 49 Vikna F olla 48 F oldereid Rø r vik K ongsmo Flatanger Namsos Kristiandsund 40 Smø la F roan Halten T ar v a Stokksund Bessaker V errastranda 130 Malm 131 F rø y a Ørlandet Le anger Hitra Lensvik K yrksæterø ra Orkanger Leksvik T rondheim Stjø rdal v Steinkjer V erdalsø ra 31 Vigra Harø y 32 A ukra V e v ang Bud Molde Romsdalsfjorden A v erø y Sunndalsø ra 62 Statt 29 F osnavåg Ålesund Ulsteinvik Ørsta V olda Åndalsnes Geiranger

11 Nr Tittel Målestokk Datum Strekkode 037 Tyrhaug Trondheimsleia 1: WGS Trondheimsleia. Terningen Kyrksæterøra Ørlandet 1: WGS Trondheimsfjorden. Agdenes Thamshamn Buvika 1: WGS Smøla 1: WGS Trondheimsfjorden. Trondheim Skogn 1: WGS Trondheimsfjorden. Levanger Steinkjer 1: WGS Frøya Gjæsingen 1: WGS Gjæsingen Halten 1: WGS Agdenes Lauvøya 1: WGS Lauvøya Halten Roan 1: WGS Roan Grunnan 1: WGS Folda 1: WGS Namsfjorden 1: WGS Gjæslingan Dolmsundet 1: WGS Ytter-Vikna 1: WGS Vikna Sklinna 1: WGS Dolmsundet Lyngvær 1: WGS Innerfolda Tosen Bindalsfjorden 1: WGS Høgbrakan 1: WGS Lyngvær Straumøyan 1: WGS Ursfjorden og Velfjorden 1: WGS Vega Bremsteinen Skjærvær 1: WGS Straumøyan Tjøtta 1: WGS Tjøtta Dønna 1: WGS Vefsn- og Leirfjorden 1: WGS Skipbåtsvær Træna 1: WGS Dønna Lurøya 1: WGS Ranfjorden 1: WGS Træna Nesøya Myken 1: WGS Lurøya Nesøya Rødøya 1: WGS Myken Ternholman 1: WGS Rødøya Støtt 1: WGS Støtt Saltfjorden 1: WGS Beiarn Saltfjorden 1: WGS Skjerstadfjorden Rognan 1: WGS Fleinvær Bodø Landegode 1: WGS Landegode Kjærringøy Leines 1: WGS Sørfolda 1: WGS Nordfolda 1: WGS Leines Grøtøya Steigen 1: WGS Steigen Sagfjorden Tranøy 1: WGS Tranøy Raftsundet 1: WGS Tysfjorden 1: WGS Ofotfjorden 1: WGS Narvik Skjomen Rombaken 1: WGS Røst Værøy 1: WGS Værøy Lofotodden 1: WGS Lofotodden Stamsund 1: WGS Ure Gimsøystraumen Svolvær 1: WGS Fuglehuk Ramberg Eggum 1: WGS Eggum Gimsøy Gaukværøya Stokmarknes 1: WGS Stokmarknes Sortland Malnes 1: WGS Tjeldsundet Harstad Lavangen 1: WGS Hovden Langenes Risøysundet 1: WGS Risøysundet Kvæfjorden Harstad 1: WGS Harstad Sjøvegan Dyrøya 1: WGS

12 Nr Tittel Målestokk Datum Strekkode 081 Nordmela Andenes Dverberg 1: WGS Andfjorden 1: WGS Dyrøya Gibostad 1: WGS Malangen og Balsfjorden 1: WGS Gibostad Rystraumen Hekkingen 1: WGS Ytre Senja 1: WGS Ytre Kvaløya 1: WGS Rystraumen Tromsø Grøtsundet 1: WGS Lyngøya Nordkvaløya 1: WGS Sørfugløya Torsvåg 1: WGS Ullsfjorden og Lyngenfjorden 1: WGS Grøtsundet Lyngstuva Kågen 1: WGS Karlsøy Flatværet Gåsan 1: WGS Fugløya Arnøya 1: WGS Lopphavet 1: WGS Skjervøy Kvænangen 1: WGS Moskenesø y 71 Værø y Rø st 74 Flakstadø y V estvågøy Reine 72 Fleinvær Ballstad Helligvær Langø ya 75 A ustvågøy 73 Stamsund Storkmar knes Sv olvær V estfjorden Engelvær Landegode Beiar n Steigen Hamarø y 137 Sor tland Nordf olla Sø rf olla F auske Bodø Skjerstadfjorden Saltdal Andenes Hinnø ya Lø dingen Tjeldsund T ysfjord 140 Gr yllefjord Sø rreisa Andø ya Andfjorden Salangen Harstad Lav angen 77 Ramsund Ev enes 141 Ofotfjorden Senja Skjomen 142 Finnsnes Gratangen Nar vik Myken 63 Stø tt 135 Glomfjord T ræna Lovund Åsvær Nesna MoiRana 66 Ytterholmen Skjær vær V ega Dø nna Sandnessjø en 57 Mosjø en Brø nnø ysund V elfjord Sklinna Leka T osen Kart 68, 67, 137, 138, 139, 133, og 134 utgis 1/

13 Nr Tittel Målestokk Datum Strekkode 095 Brynnilen Loppa Sørøya 1: WGS Altafjorden og Langfjorden 1: WGS Sørøysundet, Stjernsundet og Rognsundet 1: WGS Sørøysundet Vargsund Hammerfest 1: WGS Kvalsundet Revsbotn Reinøysundet 1: WGS Ytre Sørøya 1: WGS Hammerfest Fruholmen 1: WGS Rolvsøysundet Måsøya 1: WGS Måsøya Nordkapp Honningsvåg 1: WGS Nordkapp Lille-Tamsøya Sværholt 1: WGS Repvåg Kistrand 1: WGS Porsangerfjorden. Kistrand Lakselv 1: WGS Laksefjorden. Kunes Tømmervik Mårøya 1: WGS Sværholt Hopseidet Nordkinn 1: WGS Nordkinn Tanahorn 1: WGS Tanafjorden 1: WGS Berlevåg Båtsfjord 1: WGS Båtsfjord Hamningberg 1: WGS Hamningberg Vardø 1: WGS Ytre Kiberg Vadsø 1: WGS Vadsø Varangerbotn 1: WGS Sør-Varanger. Bugøynes Grense Jakobselv 1: WGS Gibostad Senja Kv alø y Finnsnes Malangen Sø rreisa T romsø T orsvåg Balsfjord V annø y Ringv assø y Reinø y Ullsfjord Fuglø y a Ar nø y L yngen Loppa Skjer vø y Kåfjord Nordreisa Bergsfjord Øksfjord Sø rø ya Kvær nangen Stjer nø y Seiland Ingø y Hjelmø y Rolfsø y Hammerfest 98 Alta Kv alsund Havø ysund 103 Kistrand Nordkapp Magerø y Honningsvåg Sværholt P orsanger Lakselv Bø rselv Nordkyn Kjø llefjord Laksefjorden Lebesby Gamvik T anafjorden 110 T ana Berlevåg 111 K ongsfjord Båtsfjord Syltefjord V arangerhalvø ya Nesseby V adsø Hamningsberg V arangerfjorden Kirkenes V ardø Jarfjorden

14 Havnekartserien Denne serien omfatter sjøkart i store målestokker over havner og innseilinger langs norskekysten. Hensikten med Havnekartserien er å gi brukeren et detaljert bilde av dybdeforhold og kaianlegg i havnene. Nyere havnekart er konstruert i Gauss konforme sylinderprojeksjon, mens eldre kan ha andre projeksjoner. En del havnekart merket med * har spesialer i ytterligere større målestokker over sentrale deler av havnen. Nr Tittel Målestokk Datum Strekkode 401 Oslo Spro* 1: WGS Spro Filtvet* 1: WGS Grimstad* 1: WGS Oslo havn 1: WGS Arendal havn med innseilinger* 1: WGS Kristiansund havn 1: WGS Stavanger havn med innseilinger* 1: WGS Ålesund havn* 1: WGS Mandal havn* 1: WGS Trondheim havn 1: WGS Kristiansand havn 1: WGS Bergen havn 1: WGS Narvik havn 1: WGS Svolvær Kabelvåg 1: WGS Mo i Rana 1: WGS Fredrikstad havn 1: WGS Sarpsborg havn 1: WGS Tromsøysundet Sandnessundet med Tromsø havn* 1: WGS Egersund havn, Sirevåg og Hellvik med innseilinger 1: ED Tønsberg havn* 1: WGS Nordre Karmsund med Haugesund havn* 1: WGS Singlefjorden, Iddefjorden med Halden havn* 1: WGS Kvitsøy og Skudeneshavn* 1: WGS Drammen havn 1: WGS Langesund Herøya 1: WGS Porsgrunn Skien* 1: WGS Bodø havn 1: WGS Farsund havn med innseilinger 1: WGS Flekkefjord havn med innseilinger* 1: WGS Florø havn 1: WGS Larvik havn. Sandefjord havn 1: WGS Åsgårdstrand Slagentangen 1: WGS Moss havn* 1: WGS Fedje Mongstad* 1: WGS Molde havn 1: WGS Sandnes havn* 1: WGS Horten havn 1: WGS Harstad havn 1: WGS Brønnøysund med innseilinger* 1: WGS Hammerfest med innseilinger* 1: WGS Ulvesundet med Måløy havn 1: WGS Kårstø og Karmsundet 1: WGS Melkøya Muolkkut 1:5 000 WGS Kollsnes 1:5 000 WGS Nyhamna 1:5 000 WGS

15 MELKØYA HAMMERFEST 466 TROMSØ NYHAMNA KRISTIANSUND 458 TRONDHEIM 466 TROMSØ 456 ÅLESUND MOLDE HARST AD UL VESUNDET FLORØ 462 SV OL VÆR 461 NAR VIK BODØ MONGST AD 493 KOLLSNES 460 BERGEN 463 MO I RANA KVITSØY HA UGESUND KÅRSTØ STAV ANGER SANDNES EGERSUND 453 FLEKKEFJORD FARSUND MANDAL KRISTIANSAND OSLO DRAMMEN HOR TEN MOSS TØNSBERG SARPSBORG 464 FREDRIKST AD A SANDEFJORD HALDEN 470 LAR VIK 480 ÅSGÅRDSTRAND-SLA GENSTANGEN PORSGR UNN-SKIEN LANGESUND-HERØY ARENDAL GRIMSTAD 488 BRØNNØYSUND 15

16 Kystkartserien Kystkartserien dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jacobselv. Kystkartserie Svalbard finner du på side 20. Målestokken i denne serien varierer fra 1: til 1: Kartene i kystkartserien brukes til navigering i kyststrøk som ikke er dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas langs kysten, samt på fiskebankene. Serien utgis vanligvis i Mercators projeksjon. Nr Tittel Målestokk Datum Strekkode 305 INT 1300 / Skagerrak 1: WGS INT 1400 / Kristiansand - Utsira 1: WGS INT 1401 / Stavanger Florø 1: WGS INT 1402 / Florø Smøla 1: WGS Fra Smøla til Vega 1: ED Fra Leka og Sklinna til Vestfjorden 1: ED Fra Støtt til Andenes 1: ED Fra Andenes til Grøtsund 1: ED Fugløybanken Lopphavet 1: ED Fra Sørøya til Nordkapp 1: ED Fra Nordkapp til Kjølnes 1: ED Fra Slettnes til Grense Jakobselv 1: ED

17

18 Overseilingskartserien Kartserien består av sjøkart over Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Grønlandshavet, det nordlige Atlanterhav og Antarktis. Samtlige sjøkart i denne serien er i Mercators projeksjon. Målestokken varierer fra 1: til 1: De fleste av overseilingskartene inngår i internasjonale kartserier i regi av den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO). Dette er markert ved at INT og det internasjonale kartnummeret er tilføyd i tittelrubrikken. For disse kartenes vedkommende vil konstruksjonsparallellen ofte avvike fra kartets middelbredde. Nr Tittel Målestokk Datum Strekkode 300 INT 10 / Norwegian Sea 1: WGS INT 140 / Nordsjøen 1: WGS Bergen Andenes 1: Ukjent INT 100 / Norskehavet. Norge Jan Mayen 1: WGS INT 101 / Norskehavet. Norge Island 1: WGS INT 113 / Grønlandshavet 1: WGS INT 1015 / Svalbard 1: WGS INT 1016 / Barentshavet 1: WGS INT 1017 / Svalbard. Nordsvalbard 1: WGS INT 174 / Barentshavet 1: WGS INT 175 / Svalbard Grønland 1: WGS INT 909 / Mount Siple Cape Colbeck 1: WGS INT 904 / Dronning Maud Land 1: WGS INT 10 INT INT INT INT INT INT INT INT INT INT

19 Fiskerikartserien Fiskerikartserien er i målestokk 1: og 1: og dekker Nordsjøen, Norskehavet og store deler av Barentshavet. Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjonskart. Til hjelp ved fiske med bunnredskaper inneholder kartene opplysninger om vrak, hefter og bunntype. Nr Tittel Målestokk Datum Strekkode 551 Barentshavet, sørvestlige del 1: ED Vesterålen Vest Finnmark Bjørnøya 1: ED Haltenbanken Vesterålen 1: ED Vikingbanken Haltenbanken 1: ED Nordsjøen, nordre blad 1: ED

20 Hovedkartserie Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya Hovedkartserien for polare strøk. Topografi i noen av sjøkartene er overført fra Norsk Polarinstitutt. Se side 21. Målestokken er vanligvis 1: Nr Tittel Målestokk Datum Strekkode 501 Bjørnøya 1: WGS INT 1421 / Jan Mayen 1: WGS Svalbard havner: Sveagruva 1: WGS84 Forlandsrevet 1: WGS84 Adventsfjorden 1: WGS84 Ny Ålesund 1: WGS INT 2656 / Bouvetøya 1: WGS Femtebreen Gråhuken 1: WGS Forlandsrevet Femtebreen 1: WGS Isfjorden 1: WGS Prins Karls Forland Barentsburg 1: WGS Bellsund Van Mijenfjorden 1: WGS Hornsund 1: WGS Sørkapp 1: WGS Storfjorden. Freemansundet Heleysundet Sørporten 1: WGS Olgastretet. Freemansundet Svenskøya 1: WGS Erik Eriksenstretet. Sørporten Svenskøya 1: WGS Hinlopenstretet S. Sørporten Fosterøyane 1: WGS Hinlopenstretet N. Fosterøyane Nordporten 1: WGS Norskebanken 1: WGS Hinlopenrenna Moffen Lågøya 1: WGS

21 Kvitøya SPITSBERGEN NORDAUSTLANDET 535 EDGEØYA 534 KongKarlsLand Sørkapp Hopen 75 9 W 8 71 N Jan Mayen Bjørnøya INT S Bouvetøya (Antarktis) INT E

22 Kart til skolebruk Opplæring i bruk av sjøkart er en viktig og nødvendig del av undervisningen til Båtførerprøven. Stor pågang fra utdannelsesinstitusjoner, lærere og elever viser at behovet er til stede for kart til skolebruk. For å komme våre kunder i møte, tilbyr Kartverket klassesett av to utvalgte kartblad. De to kartene som tilbys er Ytre Oslofjorden og Boknafjorden/Kårstø-området. Kartene er valgt med tanke på opplæring i bruk av moderne sjøkart, og de inneholder derfor både trange sund, åpne farvann, diverse sjømerker og symboler, lyktesektorer med mer. Målestokk er 1: Kart til skolebruk oppdateres ikke, og de må derfor ikke benyttes til navigasjon! Kartene bestilles gjennom vårt ordinære forhandlernett i byer og tettsteder langs kysten, eller ved direkte henvendelse til Kartverkets sjødivisjon. 22

23 Kontakt Kartverket Oppdatert oversikt over Kartverkets norske og utenlandske forhandlere finnes på: Forhandlere skal bestille Kartverkets produkter på: For forespørsler/kundeveiledning: tlf Postadresse: Besøksadresse: Kartverket sjødivisjonen Postboks 60 Tinngata Stavanger N-4014 Stavanger For digitale navigasjonsdata (ENC): e-post: info@primar.org tlf.: Foto: Morten Brun, Astri Strand og Omar Årsvoll Olsen 23

24 Ajour per mars 2015