Senterutvikling mot 2020

Transkript

1 Seminar planprogram for regional senterstruktur, Bergen 5. september 2012 Senterutvikling mot 2020 Vidar Vanberg Norsk institutt for by- og regionforskning

2 Referanser Senterutvikling mot NIBR-rapport nr Nibr.no (Publikasjoner/rapporter) Handels- og senteranalyse for Trysil kommune. NIBR-rapport nr

3 Regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel i Hordaland utkast til planprogram Legge til rette for åpne demokratiske prosesser, og øke innsynet og medvirkningen i planlegging på et tidlig stadium Avklare overordnet senterstruktur Attraktive sentra i samspill med omland Handel viktig premissgiver for å styrke sentra og tettsteder Retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre Stikkord: arbeidsdeling mellom sentra, sentrumsutvikling, samlokaliseringsmuligheter, særpreg, identitet, estetikk, kvalitative fortrinn, tilgjengelighet, trafikknutepunkter

4 Senterutvikling og senterstruktur Region - kommune - nærområde Mindre ressursbruk på omfattende deskriptive analyser Bredere involvering Restriktive og dialogbaserte virkemidler Bedre metoder for å utvikle kvalitative fortrinn Mer vekt på handlingsorienterte resultater og dynamiske prosesser Gjennomføringskraft gis innhold

5 Samfunnsutviklingen gir nye forutsetninger for senterutvikling Bærekraft, miljø- og klimatilpassing Gode offentlige kommunikasjoner (knutepunktløsninger) Endringer i kommunestrukturen Regionale synergier

6 Norge Kjøpesenterstoppen Sentrumsavgrensning Sentrumsetablering Lokalisering av handelstilbud Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur Retningslinjene inn i kommunale planer Nye rikspolitiske bestemmelser i 2008 som bl.a. skal sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken og en bærekraftig by- og tettstedsutvikling

7 Internasjonal utvikling Fra småskalastruktur til stormarkeder og kjøpesentra (mest tydelig i England/Tyskland/Belgia/Finland) Dårligere service i spredtbygde områder EU-landene med styring av kommersielle etableringer: Bevare og styrke bykjernen Øke tilbudet i bydelssentra Opprettholde en balanse mellom handelsfunksjoner i byen Fornye og vitalisere problemområder Begrense bilbruk gjennom konsentrasjon av tilbud (bykjerne/bostedsnære lokaliseringer/trafikkknutepunkter) Begrense negative effekter av eksterne etableringer

8 USA Vært gjennom en utvikling mot mer ekstern handel og bilavhengighet Gamle bysentre med beskjeden del av handelsomsetningen i sine regioner Styrke og revitalisere bysentrene byfornyelsesprosjekter (Business Improvement Districts)

9 Senterutvikling Visjon for utviklingen Helhetlig satsing Tydelige rammebetingelser Plattform for satsingen

10

11 Framtidig planlegging av senterstruktur og senterutvikling Faktagrunnlaget bedres Klassisk senterstruktur Polysentrisk utvikling New urbanism Prosessorientert planlegging (Foresight)

12 Faktagrunnlag Potensialer og muligheter belyst ved hjelp av: Omsetningsutvikling Dekningsgradsberegninger Kjøpekraft Senterinnhold (bedrifts- og fortaksregisteret) Befolkningsutvikling

13 Dekningsgrad D = 100 mill. 100 = mill Er detaljhandelsomsetningen i kommunen 100 mill. kr inkl. mva. for et bestemt år, og omsetningspotensialet innen kommunen 100 mill. samme år er dekningsgraden 100. Dekningsgrad under 100 betyr handelslekkasje. Dekningsgrad over 100 betyr overdekning.

14 DETALJHANDELENS DEKNINGSGRAD (EKS.MOTORKJØRETØYER/ DRIVSTOFF) FOR KOMMUNENE I BERGEN/ASKØY-REG, BJØRNEFJORDEN-REG., SUNN- HORDALAND NORDREG. Kommune Bergen Askøy Os Austevoll Fusa Samnanger Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad 75 88

15 Kjøpekraftsindikatorer Befolkningsutvikling Sysselsetting/arbeidsledighet Forbruksutvikling Inntekt Turisme Omsetning pr innbygger innen detaljhandelen

16 Befolkningsvekst Forventninger i forhold til utvikling: Framskrivning?* Prognoser? Politiske mål? Utbyggernes planer/anslag? *Ssb s framskrivning, alternativ MMMM ( middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk mobilitet og middels netto innvandring

17 Turismens betydning for detaljhandelsomsetningen Kommune Mars/april 2004 Juli/august 2004 Sept/okt 2004 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Askim Eidsberg

18 Registrering av servicefunksjoner basert på Bedrifts- og foretaksregisteret (SSB) Turisme/reiseliv/uteliv 6 Forretningsmessig tjenesteyting for husholdninger 7 Detaljhandel 11 Undervisning og opplæring 6 Helsetilbud 12 Sosial- og omsorgstjenester 8 Fritidstilbud 4 Andre spesialtjenester 5 Personlig tjenesteyting ellers 2 Endre vektlegging ved å redusere/øke i kategorier

19 Antall tjenester tilgjengelig i hver kommune 55 eller flere 45 til til til 34 Under 25 Datakilde: NIBR/SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk

20 Etableringsmuligheter 1 Til næringsetablerere: Kommune med gode og sentrale næringsarealer Gode boforhold Gode skole- og barnehagetilbud Kommunen satser innen opplevelsesnæringer/turisme m.m. Trivelig kommunesenter

21 Etableringsmuligheter 2 Etableringer som gir økt tilbudsbredde innen handel Etableringer som kan være underleverandører til næringsliv og offentlig virksomhet Etableringer rettet mot satsingsområder som for eksempel turisme, kulturaktiviteter og tradisjoner Etableringer som passer inn i utviklingsplanene for kommunen Etableringer som har et regionalt marked, dvs. at en bevisst søker etter etablerere med et regionalt markedsgrunnlag Etableringer som er stedsuavhengige i lokaliseringssammenheng, og som retter seg mot markeder både regionalt og nasjonalt

22 Lokalisering av servicefunksjoner x = preferanse i forhold til lokaliseringssted xx = sterkt signal om etableringssted Aktivitet Sentrum sone Lokalsenter Bydelssenter Utkanten av byen/ randsonen Innen regionen /kommunen men utenfor byområdet Til havn eller jern bane Med god kollektiv -dekning Samlokalisering med andre servicetilbud Areal-intensiv Off.kontor Klær Dagligvarer XX XX X X X XX XX X XX X X X Areal-krevende Trelast Bensinstasjon Planteutsalg X X X X X X X Annen virksomhet Skoler Institusjoner X X XX X XX X

23 En forbrukerundersøkelse kan gi nyttig informasjon til utviklingsarbeid I kommunens regi Deles ut skjema gjennom skolene/pensjonistforening/ungdomsklubber Høy svarprosent (vanligvis 50-70%) 8-10 spørsmål Undersøkelsen får fram: forbruksmønster/ønsker om bedre tilbud på varer /tjenester/andre tiltak som gir økt trivsel i tettstedet

24 Forbrukerundersøkelse i Trysil november 2008 Bransje Handler oftest i Trysil (%) Byggevarer 90 Møbler 45 Klær (dame) 19 Sportsutstyr 78 Radio/TV/Stereo 56 Datautstyr 41 Bøker/papir 84

25 14 % 1 % 0 % Møbler 15 % 45 % Trysil Elverum Hamar Oslo Sverige Nett/postordre 25 %

26 Restriktive virkemidler Fylkesdelplan handel/service/senterstruktur: Krav til arealstørrelse, lokalisering Krav om konsekvensanalyse i forhold til eksisterende handel

27 Hva betyr utvidelsen av detaljhandelens salgsareal? Anslag på nytt salgsareal for detaljhandelen Omsetning pr m 2 salgsareal* Potensialet i markedet (hvor kommer omsetningen fra i dag, og hvor mye må hentes fra andre enn kommunens innbyggere for å nå forventede omsetningsmål) Befolkningsvekst og forbruksutvikling Alternative anslag *Senterboken, årlig utgivelse

28 Framtidig planlegging av senterstruktur og senterutvikling Faktagrunnlaget bedres Klassisk senterstruktur Polysentrisk utvikling New urbanism Prosessorientert planlegging (Foresight)

29 Senterstrukturen i Buskerud Region Senternivå Ringerike- Regionen Midtfylket- Regionen Hallingdal- Regionen Kongsberg/ Numedalregionen Drammen- Regionen Nivå 1 Fylkesenter/ fylkesdelsenter Hønefoss Kongsberg Drammen* Nivå 2 Regionalt senter Åmot Vikersund Gol Geilo Nesbyen Sundre (Ål) Hokksund Nivå 3 Lokalsenter Vik Nesbakken (Jevnaker) Noresund Prestfoss Hol Trøim (Hemsedal) Flå Rødberg Lampeland Veggli Hvittingfoss Røyken Slemmestad Sætre Mjøndalen Lierbyen Nivå 4 Nærsenter Fylkesdelplanen gir noen generelle retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i nærsentre. Kommunene bør selv lage en oversikt over nærsentre i egen kommune. * Drammen er fylkessenter

30 Polysentrisk senterutvikling Korte avstander mellom sentra og nærhet til større byer Profil, egenart, styrke og svakhet

31

32 Polysentrisk senterutvikling Eksempel på vurdering av faktorer som har betydning i en polysentrisk senterutvikling (situasjonsbeskrivelse for sentrene lokalt og i regionen) Tettsted: Nesbakken Harestua Grua Roa Lunner Brandbu Jaren Gran Beliggenhet Sentralitet/ Omlandsstyrke Handelsstyrke Kommunikasjoner Tilgjengelighet Komplementaritet Attraktivitet/ spesialisering Andre indikatorer: Utviklingspotensial Sett inn en karaktervurdering i rubrikkene: Meget god: *** God: ** Mindre god:*

33 Prosessorientert planlegging Lokal medvirkning fra innbyggere, ulike fagmiljøer og næringsliv tillegges stor vekt

34 New Urbanism Den inkluderende, flerfunksjonelle og fotgjengerbaserte byen Framtidige brukere deltar aktivt i planleggingsprosessen Lang rekke faggrupper deltar aktivt i byplanleggingen (sosiologer, sosialarbeidere, helsearbeidere, trafikkeksperter, antropologer, miljøvernere, m.fl.)

35 Foresight En deltagerbasert, tilrettelagt prosess for systematisk innhenting av relevant kunnskap, samt utvikling av fremtidsperspektiver (visjoner) på mellomlang og lang sikt, der målet er å forbedre dagens beslutninger og mobilisere til felles handling

36 Prosessorientert planlegging (medvirkning/forhandlig) Prosess, eksempel Kongsberg, Modum, Vestby

37 Kongsberg et regionalt senter med en spennende sentrumsutvikling Hva må gjøres for at de ulike områdene av sentrum trekker i samme retning, slik at Kongsberg fremstår med et attraktivt og godt tilgjengelig sentrumsområde?

38

39 Medvirkningsprosess 1 Fokus på 6 hovedområder: Markedsføring/samarbeid/informasjon/ arrangementer Turisme Infrastruktur Utviklingen av Vestsida Utviklingen av Nymoen Handel/næringsutvikling/sentrumsutvikling/ etablering

40 Medvirkningsprosess 2 6 arbeidsgrupper utarbeidet handlingsplaner Forslag til tiltak i prioritert rekkefølge: Kort sikt Lang sikt Rituelle tiltak Tiltak av holdningsskapende karakter

41 Handlingsplan eksempel Kongsberg Tiltak Medvirkende Tidsramme Finansiering Hovedansvar Oppstart Informasjonsstrategi Kort sikt: Skiltplan Felles markeds-føring Lang sikt: Oppussing av Nybrua Rituelle/årlige: Faste torgdager Påvirkning: Kampanje Bruk byen!

42 Gjennomføring av tiltak Ansvar for oppfølging Kvalitetssikring av arbeidet Samordning av enkelttiltak Rekkefølgestrategi: Noen tiltak kan settes i verk straks Plan for årlige rituelle titak Plan for langsiktige tiltak Plan for holdningsskapende arbeid

43 Økt attraktivitet som handelsby Faktagrunnlag som utgangspunkt Utnytte lokal kompetanse Åpen prosess (media/internett) Gjennomtenkt informasjonsstrategi Resultatorientert medvirkningsprosess Alle sentrale interessegrupper involveres tidlig og samtidig Konkret plan handling/gjennomføring Spisset satsing Bred satsing

44 Spisset satsing Fokus på ett eller to hovedområder Eksempel Modum kommune: Boligområder og boligutbygging Bedre tilgjengelighet til næringsområder og fremme tiltak som gir økt attraktivitet for næringsutvikling

45

46

47

48 Bred satsing - eksempel Vestby kommune Medvirkningsprosess 1 og 2 med alle interessegrupper involvert og tilrettelagt faktagrunnlag Nettbasert medvirkning Foreninger og lag Ungdom involveres gjennom skoleprosjekter

49 Grunnlaget for kommuneplan/kommunedelplan i Vestby kommune i Akershus Rapporteringen: 2-3 årsverk gratis Kommunen med folkets plan (?) Innbyggeruro redusert Alle fikk anledning til å medvirke Planarbeidet kan nå baseres på et unikt grunnlagsmateriale

50 Moss Attraktivitet som handelsby Sentral beliggenhet i forhold til kommunikasjoner- vei/jernbane/sjø/luftfart Beliggende i Oslos randsone Gode boforhold Nærhet til rekreasjonsområder(jeløy/vansjø) Kulturtilbud (Gallerier/by-og industrimuseum/momentum/kulturskole/idrettstil bud med mer) Vekst innen handel og service Samarbeidsprosjekter med erfaringsoverføring(rehabilitering av Møllebyen)

51

52 Senterutvikling Visjon for utviklingen Helhetlig satsing Tydelige rammebetingelser Plattform for satsingen

53 Tiltak og handlingsplaner ikke nok Gi begrepet gjennomføringskraft et innhold, og diskuter hvordan gjennomføringskraft kan kobles til prioriterte tiltak på både kort og lang sikt Gjennomføringskraft på lang sikt: eks. Drammen Gjennomføringskraft på kort sikt: eks. Larvik

54 Gjennomføringskraft Drammen gjennomføringskraft på lang sikt: Innvolvering, kultur motor i byutvikling, 4 scenarier utarbeides Samle krefter, lete etter muligheter (ikke hindringer), trekket lasset i samme retning Gjennomføring over flere år 2008, pris for den beste byutviklingen i Europa

55 Gjennomføringskraft Larvik gjennomføringskraft på kort sikt Politikere, innbyggere og næringsliv sammen om å nå et felles mål Lagde en arena der næringsliv og investorer kunne kommunisere og samhandle Profesjonell prosjektledelse Sentrumsforeningens leder pådriver på heltid

56 Konklusjoner Interessenøytralt faktagrunnlag Senterutvikling med ulike tilnærmingsmetoder Den regionale dimensjonen viktig for alle kommunene Mer vekt på prosessorientert planlegging der innbyggere, ulike fagmiljøer og næringsliv deltar aktivt Prosessorientert planlegging: resultatet avhenger av grundig innledende arbeid Handlingsplaner og gjennomføringskraft sentralt i fremtidig arbeid med senterutvikling

57

58 Netthandel Mer enn tidoblet siden år 2000 Reiser, bøker, elektronikk, helseprodukter Omsetningen i detaljhandelen utenom butikk (postordre/nettsalg) steg med 20% fra juni 2004 til juni 2005

59 Storsentrenes utvikling Forskning på kjøpsmønster Opplevelser/underholdning (kino/bowling/spa/ishall med mer) Arkitektur Heldagsbesøk Sentrene egen identitet, attraktivt reisemål

60

61

62

63 Rendalen 0436 Tolga 0437 Tynset 0438 Alvdal Folldal 0441 Os 1640 Røros

64 Kommunestrukturen i Hordaland 10 av 33 kommuner (30%) har under 3000 innbyggere Forutsetter en aktiv innsats for opprettholde et tilfredsstillende servicenivå lokalt KRD s Merkurprogram