FAUSKE KOMMUNE 08/5955. I Arkiv JournalpostID: sakid.: 07/3110 I Saksbehandler: Lise Marianne Hoem

Transkript

1 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 08/5955 I I Arkiv JournalpostID: sakid.: 07/3110 I Saksbehandler: Lise Marianne Hoem Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre ISak nr.: 146/08 I KOMMUNESTYRE I Dato: I FAUSKE FRITIDSSENTER AS - SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT OG TILBAKEBETALING AV BETALT SKATT Vedlegg: Resultatregnskapet for 2006/2007. Sammendrag: Fauske Fritidssenter søkte om fritak av eiendomsskatt den 28. Oktober 2007 og om tilbakebetaling for tidligere års innbetaling aveiendomskatt. De søker på bakgrunn av 7a hvor kommunen kan: I henhold ti eiendomsskatteloven 7a kan kommunestyret frita helt eller delvis eiendommer for eiendomsskatt til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen. Grn/Bnr EierIKlager Funksjon Begrunnelse av søknad i eiendomsskatteloven: Fauske fritidssenter AS er et privat 104/726 Fauske Fritidssenter aksjeselskap. 7a AS Selskapet var stiftet Virksomhetens art: Selskapets driver utleie av idrettslige og forretningsmessige lokaler, samt salg av varer og tjenester tilknyttet til dette. Driften foregår i selskapets egen flerbrukshall på Fauske på Stranda, hvor biliard, bowling, tennis, kafédrift og barnehage er aktiviteter. Selskapet har også som intensjon ved aksjetegning eller annen måte kunne gjøre seg interessert i aktuelle prosjekter. Virksomheten er et aksjeselskap og styret består av 3 stykker: styremedlem, styrets leder og daglig leder. Virksomheten har i tilegg ansatte som lønnes. Søknad om fritak begrunnes i: At andre organisasjoner på Fauske har fått fritak for eiendomsskatt. I tilegg påpekes det at eiendomsskatten er en stor kostnad for virksomheten og det nevnes videre at deres egenkapital på kr ,- er oppbrukt og at de ikke har mulighet ti ytterligere kapitaltilskudd. I tilegg er det utført dugnad for ca kr. 1 mil. Det nevnes videre i

2 søknaden at de er et non-profit selskap og at eventuelle overskudd på driften på senteret skal gå til videre utvikling av senteret eller til idrettsanlegget. De søker av overnevnte grunner for fritak av eiendomsskatt samtidig som de søker om tilbakebetaling av tidligere års innbetalinger av eiendomsskatt. Resultat regnskapet: For 2006 hadde selskapet sum inntekter på kr ,- og i 2007 kr ,-dette innbefatter salgsinntekter ved drift av anleggene samt leieinntekter ti utleie av lokale til kommunal barnehage og tennishall. Selskapet har ved fratrekk av alle kostnader et underskudd for 2006 på kr ,- og i 2007 kr ,- se eventuelt vedlagt regnskapsresultat. Selskapet har mottatt tilskudd på samlet ,- siden selskapet var dannet. Konklusjon: I følge eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret frita eiendommer helt eller delvis for eiendomskatt: 7 a) "eiendommer som har en organisasjonsjòrm ved stifelse eller institusjon og som tar sikte på å gagne kommunen, fylke eller staten". I kommentarutgaven av Eiendomsskatteloven av Einar Harboe, heter det: "De aktuelle institusjoner vil ofte kunne karakteriseres som allmennytige, men dette er ikke vilkår for adgang til å frita for eiendomsskatt". Videre sies det: " fritak bare kan innømmes dersom dette ikke bidrar til konkuransevridning i forhold til private foretak. Et slikt vilkår fremgår ikke av loven". Fritak etter denne bestemmelsen er i kommuner gitt eiendommer som driver på ikkekommersielt grulag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle. Avgjørende vilkår vil være om institusjonen har til formål å opptre tilfordelfor det offentlige. om fritak:. Utfører oppgaver som tiligger det offentlge å ta deg av Momenter som er lagt vekt på ved spørsmål. Ikke kommersiell virksomhet. Aktivt ungdomsarbeid. Driver på ulønnet basis gjennom frivilig innsats. Apen for alle som vil være medlemmer. Sportsklubber. Forbyggende virksomhet for unge Etter 7 kan kommunestyre innvilge fritak for eiendomsskatt for eiendommer som ivaretar kommunens "gavn eller tarv" og som ikke driver på kommersielt grunnlag. Begrepene "tarv og gavn" underbygger et det ikke er tilstrekkelig at det offentlige har en indirekte interesse i den virksomheten som institusjonen utøver. Det må kreves at institusjonen ivaretar behov staten, kommunen eller fylkeskommunen har i egenskap av å være offentlige instanser. Med andre ord vil det være et vilkår at institusjonen utfører funsjoner som det naturlig tiligger staten, fylkeskommunen eller kommunen å utøve. Det typiske området for offentlige oppgaver vil være av sosial og humanitær karakter. Som for eksempel kan nevnes drift av aldershjem, hjelpetiltak for rusmisbrukere, skolevirksomhet m.m. Vilkåret i loven legger til grunn at organisasjonsformen bør være i form aven stiftelse eller en institusjon. Fauske fritidssenter er registrert i Brønnøysund registrene med organisasjonsform privat aksjeselskap med begrenset ansvar og faller utenom lovens organisasjonsform som gir grunnlag for fritak av eiendomsskatt. Boken Eiendomsskatt, kommentarutgave av Einar Harboe sier på side 74: "med vilkåret i loven om at vedkommende eiendom skal eies aven stiftelse eller institusjon, kan eiendommer som eies av et aksjeselskap vanskelig fritas for eiendomsskatt". Når Harboe skriver vanskelig fritas for eiendomsskatt så kan kommunestyret eventuelt gi fritak

3 ved å veie det opp mot det gagn selskapet driver i forhold til kommune, fylke eller stat. Det at Fauske fritidssenter har mottatt tilskudd samlet kr ,- har ført til reduksjon av kostpris bygg. Dersom kommunestyret innvilger fritak av eiendomsskatt for Fauske fritidssenter så frarådes det om at det gis tilbakevirkende kraft. INNTILLING: Søknad vedrørende Fritak om eiendomsskatt innvilges ikke. KOM-146/08 VEDTAK Ordfører foreslo: Saken utsettes. Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes. ~ ~tsiryt ge~krs rlr/v~ s formannskapssek etær Utskrift sendes: 0konomisjeftil videre forføyning

4 FAUSKE TENNISKLUBB FAUSKE KOMMUNE VEDRÁMA Dato: " -~~---.~- ~ ~-~"._--,,~ ~, dj: Fausk!:: -ïz:,---'--r..._.--_...-.-_..._. -i1u j Sd~~fR %-08 FAUSKE FRITIDSSENTER SIN SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDO OG TILBAKBETALING AV TIDLIGERE INNBETALT SKATT. " Det vises til søknad og brev fra rådmannen 16.0J.08, med invitasjon av supplerende opplysninger. Jeg velger å supplere med opplysninger fra eier; Fauske Tennsklubb. ( FTK ). I avisreferat fra behandling av søknaden før sommeren, står det at søknaden skal vuderes i henhold til praksis for andre lag og foreninger. Saken ble på dette grunnag utsatt. Ved oppstar i mars 1997, ble det opplyst fra skattetakstnemda at fritak ikke kune gis for noen bygg i Fauske. Som det fremgår av offentlige dokument er selskapet (FFS as) 100 % eid av klubben. Videre fremgår det av vedlagte ( til søknaden) vedtekter at et eventuelt ovqrskudd av driften skal gå til videreutvikling av senteret, eller til idrettsarbeid. pisse vedtektene er godkjent av kulturdeparementet ved tildeling av spilemidler til anlegget. Departementet hadde ingen innsigelser på at FTK som søker valgte å etablere tennisbiljard- og bowlinganegget som et AS. Videre er det slik at mer enn 50 % av aksjene må være eid av idretten og I eller det offentlige. Eventuelle vedtektsendringer må godkjennes av departementet.. Det er henvist til mye i saksutredningen. Ut fm ovenstående faka er det i alle fall klar: Søknaden gjelder et anegg eid av' et idrettslag. Vi kan ikke sls på som et vanlig kommersielt anlegg. Vi er for øvrig organisert slik Fauske/Sprint sin påtenke hall er organsert, et driftsselskap organsert som AS. Det er altså slik at enhver som vil bli medlem i FTK er medeier av anegget gjennom klubben. Fauske biljardklubb og Fauske bowlingklubb er også faste bruere av anegget. Bruk av anegget er selfølgelig åpent for alle, uten medlemsskap i de foranevnte klubber. Og ja - selskapet har ansatte som går ordinære faste vakter. Pga. bowling - kiosk - og biljarddelen må det være servicepersonell til stede. At et idrettlag I organsasjonseid anegg har ansatte er vel neppe noe særskilt for denne saken. Det er slik at andre organisasjoner i nærmiljøet også har lønnet personale, enten det er daglige ledere eller trenere. Samtidig er det jo ike slik at FTK ikke har lagt ned og legger ned stor frivilig innsats for å få dette til å gå rundt. Medlemmer la ned masse dugnad til verdi av mange hundre tusen i bygging av senteret. Vedlikehold av bygget er utført på dugnad, neste år må I bør bygget males dersom det finnes midler til materiell. Klubben tok opp lån til aksjekapital på med kausjon fra medlemmyr, Videre har klubben lånt som" livrednng" til driften av anlegglt. I tilegg er det tilført vel i månedlige tilskudd i en periode. Tareveien 7, Postboks 285, 8201 Fauske Bank Tlf: Fax: NO

5 FAUSKE TENNISKLUBB For å betjene disse lånene og tilskuddene har klubben drevet bingo i 16 år. I tilegg har vi drevet med lotteri, utdeling av telefonkataloger og maling av hus. Bingoinntekten er etter hvert blitt mye mindre enn tidligere. pet er derfor en utfordring for klubben å håndtere nedbetaling av resterende lån. Det sier seg da selv at klubben som eier ikke har midler å tilføre driften. Ellers stiler vi opp med dugnad i drift vakter med en spart lønnskostnad på vel pr år. Videre daglig ledelse på dugnad som også omfatter del av regnskap, faktrering og innjøp av varer, "24 timers bakvakt", vaktmesteroppdrag ~v. med minst SOO timer i året. Styret i selskapet har ingen godtgjørelse. Selv om for mye av klubbens midler og dugnadstid går til å ppprettholde drift på anegget, prøver vi også å arangere turneringer i samarbeid med andre klubber i regionen. Både for juniorer og den eldre garde. Videre har vi hvert år hittil hatt treninger for barn I ungdom, og kurs for voksne. Vår konklusjon: Ut fra ovenstående forventer vi å ikke bli behandlet som et vanlig kommersielt selskap. Det er vel meningen at vi skal samenlignes med andre orgapsasjonseide bygg i Fauske. Vi forstår saksutredningen dit hen at hvis politikerne vil gi fritak, er det anedning til det. Selskapet har tapt sin egenkapital, så fremtiden er uviss. Organsasjonseide as er underlagt de samme lover som andre as. Det betyr at styret og eier må søke løsninger der de eventuelt finnes. Det bærer ellers mot skifteretten. Et frtak for skatt, vil i denne samenheng bety noe positivt. Og skulle vi få tilbakebetaling er det stort behov for midler til vedlikehold. Blant anet er bowlingbanene helt nedslitt, slik at folk snar kaster kulene på skrene som de er festet med. For bowlingklubben som spiler sine kamper i dame - og herreserien her, vil det snar bety at de ikke harnoen godkjent hjemmebane. Heller enn å kjempe mot skifteretten, vile vi brukt tid på å utvikle anegget både på bowling - og hallsiden. Akivitetene som senteret tilbyr er til glede og nyte for mange i Fauske og omegn, og det gjelder i alle aldersklasser. Fauske kommune sin administrasjon og politikere får vurdere hva de er best tjent med å gjøre i denne saken. Med vennig hilsen Arnt Peder Arntzen, leder.. Dette brever sendt til ane kommunestyets medlettet sort har mäiliirlfessê registrert på Fauske Kommunes side. Tareveien 7, Postboks 285, 8201 Fauske Bank Tlf: Fax: NO

6 Unntatt offentlighet, jf. Ofl. 13 REGLER OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - FAUSKE KOMMUNE 1. Oppdraget Det vises til telefonsamtale med advokatfullmektig Silje Aga Rogan og tidligere korrespondanse i saken Fauske kommune har kontaktet Advokatfirmaet Lund & Co DA med ønske om en juridisk vurdering av r om eiendomsskatt og fritak for beskatning i enkelte tilfeller. I nærværende betenkning vil vi behandle de konkrete søknadene om fritak for eiendomsskatt som kommune har videresendt oss, med bakgrunn i de generelle reglene for fritak av eiendomsskatt, jf. eiendomsskatteloven 7 bokstava. Vi vil først gjennomgå de generelle reglene for fritak for eiendoms slik at det kommer klart frem hvilket grunnlag vi vurderer de konkrete søknadene etter. Reglene om ettergivelse av allerede innbetalt eiendomsskatt vil også bli behandlet, jf. eiendomsskatteloven 28. Vi ber om at nærværende betenkning unntas fra offentligheten, jf. offentlighetsloven 13, fordi den gj spørsmål knyttet til den enkelte skatteyter. 2. Eiendomsskatteloven 7 bokstav a Eiendomsskatteloven regulerer kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt. Kommuner som har innført eiendomsskatt, kan innenfor enkelte lovbestemte rammer selv fastslå hvilke eiendommer som beskattes. 2.1 Lovens utgangpunkt I eiendomsskatteloven 7 kan enkelte eiendommer helt eller delvis fritas for eiendomsskatt. Dersom kommunestyret skal frita enkelte eiendommer for eiendomsskatt, må fritaket ligge innenfor ett av I.Q!i0' 1-Qn.lau ~ke kon:irii un~... fritak ((jr. El ielndol1ssk,ê!l /u.nd.g(la.,b~1109~ê40:;n;:faus~e;:k-(rrrnune:;frjtak:;fðr;:eiehdemsskatt:;/lj, ndegeo::hs Advokatfirmaet Lund & Co DA - MNA Akersgaten 30 I Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo I Tel: (+47) I Fax: (+47) Org. nr : I Bankgiro:

7 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 2 av 7 alternativer. Med tanke på søknadene kommunen har mottatt er det kun bokstav a som er relevant: IIKommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: aj Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommunei eitfylke eller st Det er opp til kommunestyrets frie skjønn om fritak for eiendomsbeskatning skal gis eller ikke. Kommunestyrets beslutning om fritak for eiendomsskatt tas i utgangspunktet i forbindelse med budsjettbehandlingen året før skatteåret. jf. eiendomsskatteloven 10. forkant av utskrivingen Selv om det ikke er helt i tråd med de vanlige reglene for eiendomsskatt, er vi kjent med at mange kom ser noe lempelig på tidspunktet for fritaksbeslutning, slik at kommunestyret kan gi fritak for eiendomss ettertid av utskrivingen med tilbakevirkende kraft. Det har en sammenheng med at det gjerne er da m mottar henvendelser om fritak. Så vidt vi er kjent med har denne fremgangsmetoden ikke bydd på pro for kommunene som har valgt en slik metode. Det har en sammenheng med at det normalt ikke er noe vil ha interesse i å klage på at ideelle organisasjoner får fritak for eiendomsskatt selv om det skulle skje det tidspunktet som følger av lovens hovedregel. Forutsetningen er imidlertid at man ivaretar likebehandlingsprinsippet. Rent juridisk kan man også argumentere for at det er adgang til å endre utskrivingsvedtaket i etterkant av utskrivingen så lenge man gjør det til skatteyterens gunst, hvilket vil tilfellet dersom man gir unntak fra eiendomsskatt. Den ryddigste metoden og vår anbefaling er imidler kommunestyret fritar de aktuelle eiendommene med virkning fra neste år av etter en helhetlig gjenno av hvilke organisasjoner og lignende som bør få unntak. 2.2 Eiendommer som omfattes - "stiftingar eller institusjonar" a er det tale om å frita Ilstifinqar eller institusjonarll. i Harboes I eiendomsskatteloven 7 bokstav kommentarutgave til eiendomsskatten, er det i forbindelse med dette vilkåret uttalt: IImed vilkåret om at vedkommende eiendom skal eies aven stiftelse eller institusjoni kan eiendommer eies av et aksjeselskap vanskelig fritas for eiendomsskatt. Det må være tilfellet selv stiftelse for eksempel eier samtlige aksjer i et aksjeselskap som igjen eier fast eiendom. Il om en almennyttig Vi ser at kommunestyret i Fauske kommune har referert til denne uttalelsen i deressaksbehandling de juni Saken gjaldt Fauske fritidssenter AS' søknad om fritak for eiendomsskatt. Finansdepartementet har imidlertid uttalt at også aksjeselskap kan fritas for eiendomsskatt etter bestemmelsen. Departementet har uttalt at et aksjeselskap som har til formål å sysselsette yrkesvalghemmede faller inn under slike IIstiftingar eller institusjonar".l Med henvisning til den sistnev sak, har det senere blitt påpekt av Finansdepartementet: IIOgså aksjeselskaper synes derfor å kunne fritas for eiendomsskatt så lenge de øvrige vilkårene i 1 Jf. Finansdepartementets uttalelse av 5. september Standpunktet er opprettholdt i departementets uttalelse av 12. juni /..gQ Jg-JU?)ds.~.e~k.Qi:m!ln ULltÉ!UR_ud _n,g.q,ins~t?!t_ú!jj,q9.qfru2s.l:jlqeq iw:;h,=auske:;komm u ne:;fritak:;of:;eiend omsskatt:;/u nde(jw:;hs

8 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 3 av 7 eigedomsskattelova 7 bokstav a er oppfylt".2 På bakgrunn av dette kan aksjeselskap trolig fritas etter 7 bokstav a forutsatt at de øvrige vilkårene i bestemmelsen er til stede. Spørsmålet har imidlertid aldri vært rettslig prøvet og finansdepartementet uttalelser er ikke bindende for kommunene eller domstolen. Når Finansdepartementet har uta It seg sli gjengitt ovenfor, er vi likevel av den oppfatning at det er forsvarlig av kommunestyre å gi unntak også t aksjeselskap dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. For å ta stilling til hvilke øvrige organisasjoner som omfattes av "stiftingar eller institusjonar", kan vi he videre veiledning i den sistnevnte uttalelsen fra Finansdepartementet. Her uttales det: "Uttrykket "sti/tingar eller institusjon direkte eierinteresser, herunder foreninger. ar" har vært antatt å dekke alle typer juridiske personer hvor inge (...) Etter departementets oppfatning faller fysiske personer, enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper med fysiske personer som deltakere, utenfor lovens begre,,3 "stiftingar eller institusjon ar. Finansdepartementets grensedragning mellom ulike selskapsformer fremstår som relativ vilkårlig. Departementet har ikke gjort noe forsøk på å forklare hvorfor et ansvarlig selskap eller enkeltmannsfor skal behandles på en annen måte enn aksjeselskap. Denne delen av uttalelsen bør kanskje ikke tilegge stor vekt. Dersom kommunen ønsker å frita også eiendommer eid av andre selskapsformer, mener vi a forsvarlig gitt at sterke hensyn taler for og at vilkårene i 7 bokstav a forøvrig er oppfylt. Vi kan imidler gi noen garanti for at et slikt vedtak ville stå seg ved en eventuell rettslig prøving ettersom dette punktet fremstår som meget usikker. 2.3 Eiendommer som omfattes - til gagn for det offentlige For at stiftelser/institusjoner skal fritas, må de gagne det offentlige (stat, fylkeskommune eller Dette er gjerne allmennyttig institusjon, men en slik karakteristikk er imidlertid ikke et vilkår etter Bestemmelsen sier ikke noe om hva som anses for å gagne det offentlige. I praksis må vilkåret anses som oppfylt dersom stiftelsen/institusjonen ikke har ervervsformål, samt oppgaver som det ellers er naturlig at det offentlige tar hånd om. Dette er bl.a. påpekt i forarbeidene ti eiendomsskattelov4. Finansdepartementet har uttalt at det hele beror på en helhetsvurdering, der man annet ser hen til: 2 Jf. Finansdepartementets uttalelse av 12. juni Jf. Finansdepartementets uttalelse av 12. juni Jf. NOU 1996:20 side /.QgQ.liUJj.ElJ!~lse~k.ÇJmo:!l!l\Ur.l\9.URU;ij,eJigQni,~skê!U!!,Q1(Lll(g.)is:L,I090 ì10:;n;:auske:;kommune:;fritak:;of;:6iendomsskatt;:/u ndogeo:;hs /r~~:e~! gram \.,._

9 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 4 av 7. stiftelsens/institusjonens oppgaver og om disse ellers ivaretas av det offentlige,. om stiftelsen/institusjonen går med overskudd,. hvordan stiftelsen/institusjonen finansieres,. om stiftelsen/institusjonen deler ut utbytte til medlemmers. I juridisk teori er det fremholdt at det ikke er oppstilt som krav at selve eiendommen blir direkte benyt det formålet som skal gagne det offentlige6. I praksis ser vi at kommunene unntar eiendommer til institusjoner m.v. som har et ideelt formål, et kul formål, som bruks av lokale lag og foreninger eller som brukes til mer typiske samfunnsoppgaver. Ekse er eiendommer som eies av organisasjoner som Røde Kors, Sanitetskvinnene, miljøorganisasjoner, skolekorps, speideren, seileforeninger, kunstforeninger, teatergrupper, idrettslag, små private barneha private eldreinstitusjoner. Slike unntak må etter vår vurdering være greie. 2.4 Likhetsprinsippet Det fremgår ikke direkte av eiendomsskatteloven 7 at det foreligger et likhetsprinsipp i slike saker, m' antas at dette må innfortolkes i regelverket. Prinsippet innebærer at sammenlignbare institusjoner skal behandles likt i forhold til kommunestyrets behandling av fritak for eiendomsskatt. I utgangspunktet k eiendommer i samme kategori (bokstav i loven) behandles ulik, slik at kommunestyret kan velge kun å enkelte eiendommer i samme eiendomskategori. Dersom eiendommer innen samme kategori behandl må kommunen i tilfellet ha en saklig begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen7. Dette innebærer f eksempel at kommunestyret kan føre en linje der eiendommer eiet av idrettslag fritas for uten at fritaket også skal gjelde private barnehager, private gamlehjem eller øvrige institusjoner som inngå i eiendomsskatteloven Fritak - ikke basert på søknad En innføring av fritak om eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 er opp til kommunestyret i Fau kommune. Bestemmelsen i 7 er ikke basert på søknader om unntak. Kommunestyre bør vurdere unn eget initiativ uavhengig av søknader. I praksis ser vi imidlertid at debatten om ulike fritak utløses netto konkrete henvendelser fra ulike organisasjoner. Og det er ikke noe i veien for at slike "søknader" medf kommunestyret ved neste korsvei velger å gjøre unntak i henhold til 7. I tilfeller der unntaksdebatten utløses aven konkret søknad, er det imidlertid viktig at kommunestyret også vurderer tilsvarende stift 5 Jf. Finansdepartementets uttalelse av 12. juni Jf. Harboe: Eiendomsskatt Kommentarutgave 2. utgave side Jf. Gyldendal rettsdata: kommentarer ti/eiendomsskatteloven 7 og Harboe: Eiendomsskatt Kommentarutgave side / f)gq.bjq~(lt~.i'!?ke,.jlq.mm!.ln.(:urjt.êuq.r_j~~~n(tqms.sk.~.tll(jrjjjgr.r-_!is/t O:.n,:fauske,:komm une,:fritakdof,:e.ienelomsskatt;;/1i ndogco=hs.

10 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 5 av 7 eller organisasjoner selv om disse ikke har søkt, jf. likhetsprinsippet ovenfor. Det fremgår av sikker rett og ordlyden i eiendomsskatteloven 7 at fritak for eiendomsskatt må vurde konkret av kommunestyret for den enkelte eiendom. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig at fr eiendomsskatt treffes på generell basis, da den reelle avgjørelsen i disse tilfellene ville skje utenfor kommunestyret. I praksis løses dette ved at administrasjonen forbereder fritaksvedtaket ved å lage en flere lister over eiendommer som kommunestyret kan fatte den formelle beslutningen om. Ut fra de opplysninger som er forelagt oss, har vi fått inntrykk av at kommunestyret allerede gjennomfører en sli praksis. it 2.6 Ingen klageadgang I eiendomsskatteloven foreligger det ikke adgang til å påklage vedtak om avslag på søknad om fritak fo eiendomsskatt. Finansdepartementet har uttalt at de imidlertid ikke antar at eiendomsskatteloven hin kommuner av eget initiativ å behandle klager av denne karakter8. 3. Eiendomsskatteloven 28 - nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt I eiendomsskatteloven 28 kan eiendomsskatten settes ned eller ettergis dersom det er svært urimeli skatten kreves inn. En søknad om fritak, kan også tolkes som en søknad eiendomsskatt. Bestemmelsen i 28 lyder som følger: om nedsettelse eller ettergivel JlGjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, ka skatten setjast ned eller e ttergje vast. JI Det er formannskapet som har kompetanse til å treffe vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Tidligere fremkom dette direkte av bestemmelsens andre ledd, men er presiseringen e blitt fjernet. Rettstilstanden er imidlertid uendret på dette punkt. For at nedsettelse eller ettergivelse skal være aktuelt, må innkrevingen anses som svært urimelig. Dett strengt vilkår, noe som medfører at bestemmelsen bare er aktuell i unntakstilfeller. Også forarbeidene påpeker at bestemmelsen kun er aktuell rent unntaksvis, jf. Ot.prp.nr.44 ( ) side 15. Eksempl tilfeller der eiendomsskatten blir nedsatt eller ettergitt er tilfeller der skattyter har en sykdom som me sterkt redusert inntekt over lengre tid eller der den skattpliktige eiendommen blir ødelagt ved brann el naturkatastrofer. Vi fraråder imidlertid Fauske kommune å benytte eiendomsskatteloven 28 på de aktuelle søknadene. Bestemmelsen er beregnet til å brukes i mer unntakstilfeller, og vii ikke passe i disse tilfellene. Dersom kommune legger opp til en praksis der man anvender 28 ofte, vii kommunen fort oppleve at de mott mange søknader om nedsettelse og diskusjoner knyttet til likebehandling. Bestemmelsen i 28 bør forbeholdes helt spesielle situasjoner. Vurderingen av søknadene om fritak for eiendomsskatt vil derm 8 Uttalelse av 20. juni 1996 (Utv s. 1144) /,..2Q JQ~iif, i~llste~k.qmlj--d~ur,lt?ls.jr,ude.ri9qxd,s,sk,ê!u!ll!,c9,grq):i,u :,hdauske;:kommufle;:fritak;:fof:,eiend omsskatt::/u ndegefi:,hs