SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Nils-Anders Søyland Arkiv: 232// 132/1016 Arkivsaksnr.: 13/

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Nils-Anders Søyland Arkiv: 232// 132/1016 Arkivsaksnr.: 13/"

Morten Skoglund
7 år siden
Visninger:

1 Behandles i: Kommunestyret SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 132 BNR 1016 OG GNR 144 BNR 124 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Søknad om fritak for eiendomsskatt Solåsen FUS barnehage AS Søknad om fritak for eiendomsskatt Hølen FUS barnehage AS K-67/13 Fritak for eiendomsskatt m.m. - næringseiendom Vedtekter for Solåsen FUS barnehage AS m/endring Brev fra fylkesmannen i Oslo og Akershus til Nesodden kommune K 6 Brev fra finansdepartementet til Vestby kommune vedlagt tidligere uttalelse fra departementet SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER K 1.1 Hva saken gjelder Solåsen FUS barnehage AS (Solåsen) er eier av eiendommen gnr132 bnr 1016 hvor det er oppført barnehage. Hølen FUS barnehage AS (Hølen) er eier av eiendommen gnr 144 bnr 124 hvor det også er oppført barnehage. Takstnemnda for eiendomsskatt har vurdert begge eiendommene som skattepliktige næringseiendommer i henhold til kommunestyrets vedtak om innføring av eiendomssskatt på næringseiendom fra og med skatteåret Begge selskapene søker om fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eskattel.ens 7 a. De to selskapene inngår i samme eierskapsmodell (konsern) og har likeartet styringsstruktur. Søknadene behandles derfor i samme sak. 1.2 Om kommunestyrets eiendomsskattevedtak Kommunestyret vedtok som en del av budsjett og handlingsprogram for å utvide eiendomsskattegrunnlaget fra bare å omfatte verk og bruk til også å omfatte øvrige næringseiendommer, jf K-91/13.

2 Før budsjett og handlingsprogram ble vedtatt, behandlet kommunestyret i egen sak bl.a. om noen eiendommer burde fritas for eiendomsskatt, jf K-67/13. Kommunestyret vedtok å frita eiendommer som eies av stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne det offentlige, jf eskattel. 7 a. Fritak for slike eiendommer ble innarbeidet i skattevedtaket for 2014, jf K-91/13. I K-67/13 ble det redegjort for hvilke kategorier virksomheter som burde omfattes at et fritak. Med hensyn til drift av barnehager ble trukket frem barnehage drevet av en stiftelse og en barnehage drevet av foreldre som skatteobjekter som bør fritas for eiendomsskatt. I henhold til dette er Vestby stiftelsesbarnehage (to barnehager) og barnehager drevet av foreldre/velforening (to barnehager) gitt fritak for eiendomsskatt. 1.3 Nærmere om søkernes begrunnelse for fritak Begge selskapene søker fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eskattel.ens 7a. Selskapene viser til at barnehagene drives på non-profitt basis ved at det ikke tas ut utbytte. Hølen peker i tillegg på at barnehagene i kommunen burde behandles likt. Det er urimelig at at Hølen belastes med eiendomsskatt når de kommunale barnehagene fritas. 2. VURDERING Ved innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer - men også ved innføring av eiendomsskatt generelt - vil det oppstå ulikheter. Eiendomsskattelovens system er at visse kategorier eiendommer skal fritas for eiendomsskatt. Det gjelder bl.a. kommunens egne eiendommer og eksempelvis jordog skogbrukseiendommer, jf eskattel. 5. Relatert til drift av barnehager innebærer det at de kommunale barnehagene ikke skal ilegges eiendomsskatt. Ytterliger ulikheter vil oppstå dersom kommunen anvender lovens mulighet til frita enkelte kategorier av eiendommer som faller inn under eskattel. 7. Det har kommunestyret gjort og vedtatt fritak med hjemmel i eskattel. 7 a. For øvrig legges til at det er ulike rammebetingelser for likeartet offentlig og privat virksomhet på mange områder. I barnehagesektoren er ulike pensjonsordninger i offentlig og privat virksomhet eksempel på dette. Ved overføring av driftstilskudd til private barnehager tas det ikke hensyn til at kommunens pensjonsutgifter er betydelig høyere. Drift av barnehager er i utgangspunktet tjenesteytende næringsvirksom i likhet med for eksempel ulike typer helsetjenester hvor det offentlige og private aktører opererer i et etterspørselsmarked. Om et slikt marked er lovregulert for barnehagesektoren ved å gi en rettighet til plass er uten betydning for vurderingen av spørsmålet om hva som er næringsvirksomhet. Spørsmålet er dermed om et aksjeselskap kan omfattes av ordlyden i eskattel. 7 a som lyder:

3 a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. b.... Ved vurderingen av hva som kan karakteriseres som en institusjon i eskattelovens forstand, vil det bero på en helhetlig vurdering av ulike kriterier. Utbytte er et kriterium. Andre kriterier er bl. a. formålet med driften av barnehagen og ikke minst hvilken selskapsform som er valgt som ramme for virksomheten. Et privat aksjeselskap har privat(e) eier(e) som gjennom selskapsorganene styrer virksomheten og har dermed økonomiske interesser knyttet til virksomheten. Selv om det ikke utbetales tradisjonelt aksjeutbytte, er det mange muligheter for å ta ut økonomiske gevinster for eier/eierkonstellasjoner. Eksempelvis indirekte gjennom utbetaling av lønn og godtgjøringer, avtale om gunstige utlån fra selskapet, kjøp av tjenester fra eierne enten direkte eller gjennom andre selskaper, m.m. Selv om formålet med virksomheten primært ikke skal være økonomisk basert, innebærer selve eierformen at et privat aksjeselskap ikke kan karakteriseres som en institusjon i eskattel.ens forstand. Når det gjelder de to selskapene, anser administrasjonen det som åpenbart at disse inngår i et konsern som er basert på økonomisk utbytte uten at dette er avgjørende for ileggelse av eiendomsskatt. For fullstendighets skyld legges til at for de barnehagene som er gitt fritak i henhold til eskattelovens 7 a, er formålet å stille til rådighet barnehageplass til lavest mulig kostnad. Eier/driver har ikke personlige økonomiske interesser knyttet til virksomheten utover å sørge for økonomisk balanse i driften. 3. ALTERNATIVER Søkernes virksomhet er av slik karakter at den ikke kan henføres under eskattel. 7 a. Det er dermed ikke grunnlag for en alternativ konklusjon i saken. 4. KONKLUSJON Rådmannen kan ikke se at eskattelovens 7 a om fritak for eiendomsskatt kan komme til anvendelse på søkernes barnehagedrift. Søknadene kan derfor ikke tas til følge. RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommene gnr 132 bnr 1016 og gnr 144 bnr 124 tas ikke til følge. BEHANDLING I Kommunestyret DEN

4 Repr. John A. Ødbehr (H) fremmet følgende forslag: Saken utsettes til høsten. Repr. John A. Ødbehrs forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes til høsten. SAKSFREMLEGGET FORTSETTER 1. SAKSOPPLYSNINGER Til orientering for kommunestyret vedlegges brev av fra fylkesmannen i Oslo og Akershus vedrørende vedtak om lovlighetskontroll av vedtak fattet av Nesodden kommunestyre om fritak for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a, jf vedlegg 3. Videre vedlegges brev av fra finansdepartementet vedlagt finansdepartementets uttalelse datert , jf vedlegg 4. Denne tidligere uttalelsen er sitert i fylkesmannens brev av 30.juni d.å., se brevets punkt 2.1. Fylkesmannens lovlighetskontroll omfattet bl.a. en fus-barnehage. Nesodden kommunes vedtak om ikke å gi fritak til denne barnehagen ble opphevd av fylkesmannen p.g.a. manglende begrunnelse. Ved kommunestyrets etterfølgende behandling ble begrunnelsen utdypet og kommunestyret fastholdt tidligere vedtak om ikke å gi fritak. 2. VURDERING Som det fremgår av vedlegg til saken, legger finansdepartementet til grunn som en forutsetning for fritak at utnyttelsen av eiendommen ikke har til hovedformål å gå med forretningsmessig overskudd. Fus-barnehagene inngår i en konsernmodell. Det er etablert mellom ett og to hundre fusbarnehager i mange kommuner i landet. I konsernet inngår Trygge barnehager AS som er eiet av et holdingselskap. Administrasjonen anser det som åpenbart at formålet med barnehagedriften i konsernet er basert på økonomisk utbytte i en eller annnen form. Som fremholdt i saken, er det flere mulige måter å ta ut økonomisk gevinst på enn gjennom tradisjonelt utbytte. Barnehagedrift med formål å gi eiere økonomisk utbytte er ikke forenlig med kriteriene for fritak i eiendomsskattelovens 7a institusjon som tar sikte på å gagne en kommune.

5 Det er dermed ikke hjemmel for å gi søkerne fritak, og det er dermed ikke grunnlag for en alternativ konklusjon i saken. 3. KONKLUSJON Søknad om fritak for eiendomsskatt avslås. RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommene gnr 132 bnr 1016 og gnr 144 bnr 124 tas ikke til følge. Vestby, Sjur Authen Rådmann (konstituert)

Like dokumenter

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kemner Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/604-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kemner Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/604-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kemner Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/604-1 EIENDOMMER MED FRITAK FOR EIENDOMSSKATT 2013 ETTER EIENDOMSSKATTELOVENS 7 Ferdigbehandles i: Kommunestyret. Saksdokumenter: 1. Eiendomsskatteloven