Audio: Kongens svik: av Tor Moltu

Transkript

1 Audio: Kongens svik: av Tor Moltu 1

2 Oppgave 3 Digitale Dokumenter - Vår 2014: Tekst til audio Kongens Svik Forteller Kongen Dronningen Danserinnen Ur-Treet Wilhelm Grimm Vladimir Propp Ridder DrageDanker Dragen Fafnir av Tor Moltu Dette er del II av Kongens Svik. Sist: Her opplevde vi at kongen forsøkte å selvrealisere seg, men ble dradt tilbake til sine vante roller da en mormor satte sitt barnebarn på fanget og sa: Det var en gang. Samtidig, hos kongen, vokste det frem en aning om at eventyrene ikke hadde den samme kraft som før. Stemmene som fløt inn i EventyrLand manglet både iver og glød. - Dette går ikke, tenkte kongen, og gikk for å snakke med dronningen, - Du kan ikke tulle med så alvorlige ting som dette, bet hun, og fortsatte. Dessuten, er det jeg som er dronning, og det er jeg som bestemmer. - Sukk, sa kongen og fortsatte inn til den fortryllende lille danseren han pleide å betro seg til, men hun bare fnyste. - Fnys! sa hun. Nå så kongen ingen annen utvei enn å gå til UrTreet, dypt inne i SkumleSkogen, og be om forståelse. Han ville selvrealisere seg, finne en ny giv, kanskje oppfinne folkeeventyret på nytt. - Jeg vil selvrealisere og fornye meg, sa kongen. - Fantasispill, sa UrTreet, som førte kontroll med hver eneste eventyr i hele verden, og som styrte hvordan det ble fortalt. Det tilkalte både Vladimir Propp og Wilhelm Grimm for å høre hva de hadde å si. - Folkeeventyrets fremtid står på spill, sa kongen. - Nein! Taken zee sammen, sa Wilhelm Grimm, den ene av Grimm Brødrene, og som var tysk. - Niet! Bolke (Folke) PorborDelling (fortelling) doer ikke! sa Vladimir Propp, som hadde satt folkeeventyret i system, og som var russer. Kongen forsøkte å undertrykkke skuffelsen, men klarte det ikke. Han fortvilte. - Jeg trenger luft. Alt er så klamt og innestengt. Jeg fatter det ikke. Færre og færre vil høre på eventyrene mine. Dette går den gale veien. Kongen gikk rundt og rundt på gulvet i tronsalen, og fant ikke ut av det. Slik gikk dagen. Da det var endelig ble natt, åpnet han døren og listet seg ut. Lyd: dør som knirker og skritt Han listet seg videre ut, sakte, og ned til hengebroen som førte ut av borgen, og ut i det fri. Kongen stanset, lyttet, og så vippet han opp hendelen som holdt den massive hengebroen på plass. Kongen tok ett skritt tilbake. Tunge kjettinger og treverk rumlet: Lyd: Hengebroen senkes. 2

3 - Rex!? Hva er det du holder på med? Det var dronningen. - Ingenting kjære, sa kongen. - Hva mener du ingenting. - Æ ingenting. - På denne tiden av døgnet, spurte hun. - Skal bare ut og lytte til eventyrene. - Skynd deg, da! - Ja, kjære. Så listet kongen seg videre. Men han var ikke før kommet ut på broen enn at det blåste en kongelig fanfare. Lyd: Fanfare - Å uff, sa kongen - Rex!! Hva er det du holder du på med? Igjen var det dronningen. - Ingenting! - Så slutt med det, da! - Jeg kan ikke, jeg er ikke ferdig, enda, svarte kongen og skyndet seg ut i natten. Lyd: skritt på grus Da han var kommet godt på utsiden av borgen, stoppet han for å lytte. Det han hørte var en murring av stemmer, som igjen var lyden av de millioner av mennesker som hvisket sine eventyr inn i natten. Det han hørte, var stillheten fra barn som lyttet og stemmene til besteforeldre som fortalte. - NEI, slik skal det være, mumlet kongen. Men, vent! Stemmene manglet noe. De var ikke så ivrige som før. Lyd: Murring av stemmer - Hvorfor har de tapt seg? spurte han høyt. Akkurat da, da han hadde stilt det ene spørsmålet, hørte han at det rasslet i buskene inne i ett kratt: Rassle - rassle - rassle. - Hvem går! kommanderte kongen. - Det er jeg, kom svaret. - Tre frem! Da steg Ridder DrageDanker frem fra krattet og stilte seg opp foran kongen 3

4 - Deres Majestet, sa han. - Og hva gjør du her? - Lytter til stemmene, venter på oppdrag, Deres Majestet og? - Alt er ikke som før. - Akkurat! Det var det jeg trodde. - Æ! Kanskje vi må endre på ting, sa Ridder DrageDanker forsiktig. Kongen sto lamslått. - Hva!!! - Kanskje vi må finne opp folkeeventyret på nytt, gjentok Ridder DrageDanker. - Hva er det du sier? - Det skjer ting der ute, sa RidderDrageDanker forsiktig. Kongen, slik konger gjør, så på ham med avmålt forsiktighet: - Du mener at...? - Ja! - Hva mener du? - Alt er snudd på hodet. Det er andre måter å gjøre ting på. Ridder DrageDenger så seg rundt, senket hodet, lente han seg frem, og hvisket: - Folk lever ut sine fantasier, lager sine egne fortellinger, gjør som de selv vil. Kongen måpte: - Næeeeei? Du mener...? - Shhhhhh! Jo! - Hva er det du Shhhhh er meg for? - UrTreet må ikke få vite. - Men hvordan? - De kaller det digitalt. - Diggi-hva-for-noe? - Det er spill. 4

5 - Men, hvem leser? Hvem er forteller? - Ingen leser, ingen forteller. Du sitter der, eller står. Du kan løpe eller danse. Du kan få en motpart eller spille mot deg selv. Hele grupper kan spille mot hverandre. Det kalles interaktivt. Du styrer alt. Blir du angrepet, kan du angripe tilbake. Går du deg vill, må du finne veien selv. Du kan skyte, eller bli skutt. Du får ett liv, eller mange. Blir du lei, er det bare å flytte til et nytt brett og hvem som helst kan bestemme alt dette. - Du kan bestemme enda mer. Du kan skrive dine egne historier, leke med tall, bearbeide bilder, lage film eller egne spill. Alt dette kan du gjøre, og på toppen av det hele, kan du sende dem til hvem enn det skulle være. - Hva slags tull er dette? Dette er ikke ekte eventyr. - Her, jeg skal vise deg. Sett deg oppå Fafnir Scene På dragen? Å nei, det går ikke. Jeg er konge, og konger rir ikke på drager. - Bruk fantasien, Deres majestet. - Å uff - å uff. Kongen trengter ikke å gjøre noe annet enn å lukke øyndne og å fantasere seg frem. Dermed var det gjort. Han satt rett bak Ridder DrageDenker idet dragen tok et spenntak og løftet de massive vingene. Deretter slo han dem nedover. Gang på gang gjentok den bevegelsen mens den sprang bortover. Endelig begynte de kraftige vingene å pulsere og dragen løftet seg fra bakken: Lyd: Flapp - flapp - flapp - dragevinger -... Uoooooo!! ----Hjeeeeelp!! Kongen kjente et kraftig sug i magen idet dragen gled inn i en glideflukt. Med øynene godt igjenklistret ble følelsen forsterket. Det var lenge før han våget å åpne dem igjen, for å se ned. - Der, sa Ridder DrageDanker og pekte. Kongen åpnet øynene og så seg rundt: Fafnir hadde løftet dem høyt opp og over trekronene på de mørke skogene. SkumleSkogen og de små kongerikene lå som strødd. Foran dem lyse en åpenhet og en uendelighet ut mot en fjern horisont. Det var et sted kongen ikke hadde kunnet forestille seg eksisterte. - Å huff - å huff peste kongen, passe forvirret. - Dette går nok bra, forsikret Ridder DrageDenger. - Hvor skal vi? spurte kongen etter at han fikk roet seg. -Til CyberSpace..., svarte Ridder DrageDanker. - Hvor.? - Der! sa Ridder DrageDanker og pekte fremover. 5

6 - Jeg ser bare et blendende lys. - Det lyset CyberSpace. Det er fremtiden. Det er hvor du kan selvrealisere deg. Det er... - Hva? Hvor? Når? For hvem? - For deg, herre konge. Skal du overleve, er dette stedet. - Hva mener du? - Det er en annen verden, med andre fortellinger, eventyr og vesener. - Reeeeex!! Ordene lød som en ilter skurring i natten. - Hva i allverden er det? spurte Ridder DrageDanker. - Det er dronningen, hvisket kongen og kjente at det ilte kaldt nedover ryggen. Om noen kunne gjøre livet hans surt, var det henne. Hun kunne låse ham inne på et mørkt kott eller det som enda verre var: Hun kunne nekte ham i å lytte til eventyrene. - Ikke et ord! Ingen må få vite! freste Ridder DrageDanker, knapt hørbart. - Hvor er du Rex!!! hylte det igjen. - Ikke ett ord! gjentok Ridder DrageDanker gjennom sammenbitte tenner. - Jeg må jo svare. - Det må du ikke! Svarer du, er du dødens! Jeg er dødens! Har du noensinne hørt om en dronningen var snill? Nei! Det var en dronning som ga eplet til Snehvit. Det var en dronning som lot Tornerose sove i hundre år. Så har vi Rapunszel, som ble låst bort i et høyt, høyt tårn, for at ingen skulle finne henne. -Å nei du! I Eventyrene har du ikke snille dronninger. De er slemme alle som en. De kan forvandle seg til hekser på null-komma-null. I tillegg, står de i ledtog med UrTreet, for å sikre seg kontroll. Sier du et pip, vil de hevne seg! - Hvorfor? -Fordi at du har forsøkt å løsrive deg. Du har våget å vandre inn i CyberSpace. Det var da kongen husket prinsesse ble tvunget til å sove på en ert, under en stabel med madrasser, for å vise at hun var ekte. Det tegnet ikke bra for dronningene i EventyrLand. - Hvordan kan UrTreet få vite? spurte han - Det vet alt, og kontrollerer alt. - Å... - Du ville selvrealisere deg? Vel, dette er veien. Dette er stedet. - Hva med UrTreet? - Du kan bli utstøtt. De finner seg en ny konge, svarte Ridderen og senket blikket. - Er vi i fare? - Du er i fare. Jeg skal bare redde prinsesser, uansett hvor de befinner segss. Vil UrTreet oppdage kongens svik? Hvor blir det av eventyrene? Vil kongen finne seg selv? Vil spill erstatte eventyret? Følg med i neste runde i denne fortellingen om Kongens Svik. Har Kongen sveket sitt kall, eller er det tidene som er i endring. 6