nøkkeltall

Transkript

1

2

3 (BELØP I MILL KRONER) nøkkeltall fra resultatregnskapet Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Sum andre inntekter Sum netto inntekter Sum kostnader Resultat før tap og nedskrivninger Tap på utlån, garantier m.v Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat før skattekostnader Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Minoritetsinteresser Resultat for regnskapsåret fra balansen Forvaltningskapital Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Brutto utlån til kunder Tapsavsetninger Innskudd fra kunder forholdstall 61,99 % 65,47 % 56,94 % Kostnader i % av sum netto inntekter 57,94 % 66,30 % 62,56 % 61,99 % 66,88 % 58,95 % Kostnader i % av sum netto inntekter (ekskl. netto kursgev.) 59,90 % 67,66 % 62,56 % 2,09 % 2,04 % 1,95 % Kostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 2,07 % 2,17 % 2,18 % Resultat før skattekostnader i % av 0,88 % 0,42 % 0,68 % gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,69 % 0,43 % 0,91 % 2,09 % 3,18 % 3,03 % Totalt tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 3,11 % 3,20 % 2,11 % 1,31 % 2,13 % 1,68 % Netto tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 1,75 % 2,13 % 1,32 % 1,68 % 2,01 % 2,22 % Tapsavsetninger i % av brutto utlån 2,24 % 2,02 % 1,70 % 0,44 % 0,72 % 0,86 % Netto tap på utlån i % av brutto utlån 0,86 % 0,73 % 0,45 % 59,96 % 60,73 % 59,41 % Innskudd i % av brutto utlån 58,76 % 60,11 % 59,50 % 19,13 10,29 14,01 Korrigert overskudd pr grunnfondsbevis i kroner 1) 14,78 4,35 14,01 Overskudd pr grunnfondsbevis i kroner 2) 148,70 149,01 149,01 Egenkapital pr grunnfondsbevis i kroner 3) 15,00 10,00 14,00 Avsatt utbytte 47,45 47,75 47,75 Utjevningsfond pr grunnfondsbevis 10,86 % -18,57 % 52,16 % Avkastning på grunnfondsbevis i % 4) 11,66 % 11,29 % 12,24 % Kapitaldekning 11,82 % 9,99 % 10,58 % 9,31 % 2,72 % 9,04 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 9,04 % 2,76 % 9,36 % 1) Resultat for regnskapsåret korrigert for endring i fond for vurderingsforskjeller, multiplisert med grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen pr 01.01, dividert på antall grunnfondsbevis. 2) Resultat for regnskapsåret multiplisert med grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen pr 01.01, dividert på antall grunnfondsbevis. 3) Grunnfondsbeviskapital + overkursfond + utjevningsfond dividert på antall grunnfondsbevis. 4) Avkastning består av kursendring på grunnfondsbeviset gjennom året, tillagt avsatt utbytte 31.12, sett i forhold til kurs på grunnfondsbeviset ved årets slutt. Forutsetter at investeringen er foretatt primo i de enkelte årene. årsrapport 2003 nøkkeltall 3

4 innhold nøkkeltall 3 årsberetning resultatregnskap 12 balanse 13 kontantstrømanalyse 14 noter til årsregnskapet resultatanalyse og nøkkeltall 49 revisjonsberetning kontrollkomitéens melding 51 sparebank 1 nord-norge «for og i nord-norge» 52 sparebank 1 nord-norges historikk og struktur 53 konsernledelsesstruktur 58 strategi og intellektuell kapital 59 eierforhold 63 sámegiel oassi samisk del 65 bankens organer 73 ORG. NR.: NO POSTBOKS TROMSØ TELEFON: TELEFAKS: DESIGN: TANK TRYKK: FAGTRYKK ALTA AS 4 årsrapport 2003 innhold

5 Historien om banken og bedriften som berget troen på hjembygda. årsberetning 2003 >>> Samhold gir styrke, heter det. I det lille lokalsamfunnet Fiskebøl i Hadsel kommune er samarbeidet mellom NorLense og SpareBank 1 Nord-Norge med på å avgjøre fremtiden. Dersom det ikke hadde vært for partnerskapet mellom NorLense og banken, kunne det vært dårlig med arbeidsplasser i den idylliske bygda. NorLense, som fikk NHOs nyskapningspris i 2001, er en av landets ledende bedrifter innenfor produksjon av lense- og beredskapsutstyr til oljebransjen og har verden som marked! SpareBank 1 Nord-Norge har vært involvert i bedriften siden Sammen har vi jobbet for å holde lokalsamfunnet mest mulig vitalt. Blant annet fungerer vi som støttespiller i skolen og går inn med midler slik at det er mulig å opplyse ungene om hvilke muligheter som finnes i hjembygda, sier Terje Olav Hansen, styreleder i NorLense. Banken er lokal og kjenner forholdene her. Det fører til at den kan ta sjanser sentraladministrerte banker aldri ville våget, avslutter Hansen.

6 årsberetning 2003 sparebank 1 nord-norge En god underliggende bankdrift, men økte avsetninger til tap Driftsresultat før skatt 273 mill kroner (2002: 158 mill kroner) Økte avsetninger til tap 318 mill kroner (2002: 245 mill kroner) Reduksjon i bemanningen med 107 årsverk Betydelig vekst i sparing Innskuddene økte med mill kroner Salg av andre spareprodukter 358 mill kroner Sterk utlånsvekst i personmarkedet, 15,5 % i forhold til 2002 Sterk resultatforbedring i SpareBank 1 Gruppen AS Egenkapitalavkastning etter skatt 9,04 % Overskudd pr grunnfondsbevis kr 14,01 Forslag til kontantutbytte kr 14,00 pr grunnfondsbevis Resultatutvikling Konsernet SpareBank 1 Nord-Norge hadde i 2003 et driftsresultat på 273 mill kroner etter tap, men før skatt. Resultatet er en forbedring i forhold til 2002 på 115 mill kroner. Resultatet for 2003 er preget av økte avsetninger til tap på engasjementer og av et svakt resultat på verdipapirer til tross for betydelig børsoppgang. Skatten er beregnet til 62 mill kroner. Dette gir et resultat etter skatt og minoritetsinteresser på 210 mill kroner. Hovedstyret foreslår et utbytte på kr 14,00 pr grunnfondsbevis for Virksomhetsområdet SpareBank 1 Nord-Norge har som mål å være en totalleverandør av finansielle produkter og tjenester i Nord-Norge. Dette innbefatter foruten lån, innskudd og betalingsformidling også de fleste spareprodukter, liv- og skadeforsikring. Produkter og tjenester leveres enten av banken og dens datterselskaper, eller av produktselskapene i SpareBank 1 Gruppen AS. Banken gjennomfører en multikanalstrategi for levering av sine produkter og tjenester gjennom 92 kontorer, ett servicesenter tilgjengelig på telefon alle hverdager og banken på internett. SpareBank 1 for Nord-Norge De løpende kundetilfredshetsmålinger og posisjonsmålinger viser at kundene både i person- og bedriftsmarkedet er tilfreds med banken. Et bredt tjenesteog produkttilbud, nærhet til kunden og initiativrike medarbeidere er bankens viktigste fortrinn. Konsernet vil fortsatt være en aktiv og langsiktig partner i utviklingen av Nord-Norge: Primærrollen vil være å tilby komplette finansielle løsninger til nordnorske privatpersoner, bedrifter, offentlig sektor og lag og foreninger. Tjenestene vil fortsatt være preget av nærhet, behovstilpassede løsninger, lokal innsikt og forretningsmessig profesjonalitet Banken vil også ta aktiv del i utviklingen av lokalsamfunnene gjennom engasjement og kunnskapsdeling Gjennom direkte og indirekte deltakelse i egenkapitalmarkedene vil banken søke å sikre lokalt eierskap og kompetente innovasjonsmiljø i landsdelen Videreutvikle aktive nettverk for kunnskapsdeling både nasjonalt og internasjonalt Understøtte lokalt næringsliv gjennom partnerløsninger og utviklingskontrakter Salg av andre finansielle produkter og tjenester SpareBank 1 Nord-Norge har som mål å øke inntektene fra risikofrie områder gjennom et bredt produktspekter i spare- og plasseringsmarkedet og salg av skadeforsikringer. Provisjonsinntektene fra disse produktområdene utgjorde 68 mill kroner i 2000, 86 mill kroner i 2001, 84 mill kroner i 2002 og 95 mill kroner i SpareBank 1 Nord-Norge er en betydelig aktør innenfor spare- og plasseringsmarkedet i landsdelen. Innskudd fra kunder økte med mill kroner i 2003, mens det ble solgt andre spare- og plasseringsprodukter for 358 mill kroner. Banken vil fortsette sin satsing på å øke inntektene fra risikofrie områder. Rente- og kredittprovisjonsinntekter De samlede netto rente- og kredittprovisjonsinntekter økte med 17 mill kroner fra Dette skyldes økt utlåns- og innskuddsvolum, mens det var en negativ utvikling i rentemarginen. Hovedårsaken til lavere rentemargin er det lave rentenivået som også gir lavere avkastning på bankens egenkapital og 6 årsrapport 2003 årsberetning

7 økning i tilbakeførte renter. I det lavrenteregimet Norge har nå, har banken lagt økende vekt på risikoprising både i personmarkedet og næringslivsmarkedet. Andre inntekter I 2003 utgjorde andre inntekter 367 mill kroner. Dette er en økning på 192 mill kroner fra Hovedårsaken er redusert underskudd i SpareBank 1 Gruppen AS. Korrigert for underskuddet i Gruppen viser andre inntekter en økning på 36 mill kroner fra 2002 til Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjorde mill kroner ved utgangen av Renteeksponering knyttet til rentebærende verdipapirer er styrt innenfor rammer fastsatt av styret. Styrets rammer omfatter også renteeksponeringen i beholdningen av finansielle derivater og andre kortsiktige finansielle forretninger. Bankens aktivitet med finansielle instrumenter utenfor balansen er begrenset, og er i hovedsak knyttet til reelle sikringsforretninger. Det vises forøvrig til eget kapittel om risikoforhold. Driftskostnader De samlede driftskostnader for konsernet var 814 mill kroner i Dette er en økning fra 2002 på 21 mill kroner eller 2,6 %. De relative driftskostnadene utgjorde 2,07 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2002 var 2,17 %. Økningen i kostnadene skyldes avsetning av 14 mill kroner til omstillingstiltak knyttet til nedbemanning og økte pensjonskostnader med 4 mill kroner. Banken har i løpet av 2003 redusert bemanningen med 107 årsverk og solgt 8 bankbygg. Utlånstap og misligholdte engasjementer Som ventet ved inngangen til 2003 har både misligholdte og tapsutsatte engasjement ligget på et høyt nivå. Dette skyldes i hovedsak at marin sektor i landsdelen også i 2003 hadde et vanskelig år. Ved slutten av året har imidlertid misligholdssituasjonen bedret seg, blant annet som følge av et betydelig lavere rentenivå og en svakere norsk krone. Banken har i 2003 bokført 318 mill kroner som spesifiserte tap, dette utgjør 0,86 % av brutto utlån. Til sammenligning utgjorde de spesifiserte tapene 203 mill kroner, eller 0,60 % av brutto utlån i De spesifiserte tapene fordeler seg med 298 mill kroner i bedriftsmarkedet og 20 mill kroner i personmarkedet. Av tapene i bedriftsmarkedet utgjør tap i eksportrelatert virksomhet (spesielt fiskeindustri og oppdrett), ca 80 % av de samlede tap. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør ved utgangen av 2003 til sammen 644 mill kroner, noe som er en nedgang på 72 mill kroner fra Misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør 1,75 % av brutto utlån. Tilsvarende i 2002 var 2,13 %. De samlede spesifiserte tapsavsetninger utgjør 503 mill kroner som tilsvarer 71,9 % av misligholdte og tapsutsatte engasjement. Avsetninger til uspesifiserte tap utgjør 322 mill kroner, det samme som for ett år siden. Styret har ikke funnet det riktig å øke avsetningen på grunn av reduksjon i misligholdte lån samt at utlån til bedriftsmarkedet kun økte med 3 % i De uspesifiserte tapsavsetninger utgjør 0,87 % av utlånene. Disponering av overskudd Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik (mill kroner): Morbankens overskudd etter skatt 210 disponeringer: Avsatt til kontantutbytte 92 Avsatt til utjevningsfond 0 Gavefond 15 Sparebankens fond 103 Sum disponert 210 Balanseutviklingen Konsernets forvaltningskapital økte med mill kroner til mill kroner ved utgangen av Dette er en økning på 8,0 % sammenlignet med utgangen av Brutto utlån økte fra mill kroner ved utgangen av 2002 til mill kroner ved utgangen av Dette er en vekst på 9,8 %. Veksten fordeler seg med 15,5 % i personmarkedet og 3,1 % til næringsliv, mens det er nedgang i lån til offentlig sektor. Fordelingen av bankens portefølje er etter dette at utlån til personmarkedet utgjør 58 %, lån til næringslivet 41 % og lån til offentlig sektor 1 %. Banken har i sin utlånsvirksomhet lagt vekt på betalingsevne og tilfredsstillende sikkerhetsdekning for å holde kredittrisikoen på et akseptabelt nivå. Innskudd fra kunder økte i løpet av 2003 med mill kroner til mill kroner. Dette er en økning på 7,4 %. Innskuddsøkningen fordeler seg med 8,0 % fra personmarkedet, 9,3 % fra offentlig sektor og 5,5 % fra næringslivsmarkedet. Brutto utlån og innskudd fra kunder gir en samlet egenfinansiering pr på 58,8 %. Tilsvarende ved utgangen av 2002 var 60,1 %. SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1-alliansen SpareBank 1-alliansen er et nordisk bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Eierandelen i SpareBank 1 Gruppen AS er å anse som deltakelse i felleskontrollert virksomhet og føres etter egenkapitalmetoden i bankens regnskap. Dette innebærer at banken i sitt regnskap for 2003 har tatt inn en andel på 14,1 % av SpareBank 1 Gruppens resultat. SpareBank 1 Gruppen AS fikk per et resultat etter skatt på -54 mill kroner ( mill kroner). SpareBank 1 Nord-Norge sin andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen er på -7 mill kroner, (-168 mill kroner). årsrapport 2003 årsberetning 7

8 Resultatforbedringene fremkommer på grunnlag av et målrettet effektiviseringsprogram i SpareBank 1 Gruppen. Det er gjort omfattende endringer i styringen av konsernet, med særlig vekt på risikostyring. Effektiv drift, styrking av kompetanse og forbedret lønnsomhet er fokusområder. Effektiviseringsprogrammet, som ble iverksatt ved inngangen til 4. kvartal 2002, gir en årlig effektiviseringsgevinst på 244 mill kroner med full effekt fra FöreningsSparbanken er største eier i SpareBank 1 Gruppen AS med 25 %. Primo februar 2003 fornyet SpareBank 1 og FöreningsSparbanken samarbeidsavtalen. SpareBank 1 Gruppen har i løpet av 2003 solgt ut virksomheter som over tid ikke har oppnådd definerte resultatkrav eller nødvendig volum. SpareBank 1 Gruppen har i 2003 solgt sin andel på 65 % i EnterCard AS. Sparebanken Vest valgte å tre ut av alliansen per , men vil fortsatt distribuere SpareBank 1s produkter. Corporate Governance God virksomhetsstyring På bakgrunn av utviklingen i finansnæringen og de utfordringer næringen står overfor samt internasjonale anbefalinger, har banken økt fokus på videreutvikling av en effektiv corporate governance struktur. Dette er nærmere beskrevet i eget kapittel i årsrapporten. Risiko og kapitaldekning Styret legger stor vekt på en løpende styring av og oppfølging av risiko. Det er et overordnet mål at konsernets samlede risikonivå skal være moderat og trygt innenfor de rammer som konsernets ansvarlige kapital og øvrige avsetninger setter. Gjennom god risikostyring skal konsernet fremstå med en inntjenings- og resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. Det viktigste resultatmålet er en konkurransedyktig avkastning på egenkapitalen. Dette oppnås blant annet gjennom økt fokus på risikokorrigert avkastning; risikoprising er således et sentralt tema i kredittsakene. Det generelle risikobildet i 2003 var preget av en utflating av nedgangskonjunkturene og en generell økende optimisme som ble understøttet av et historisk lavt rentenivå, redusert innlands kostnadsvekst, forbedrede vilkår (valutakurs) for eksportindustrien, høyt privat forbruk og økte børsverdier. Samlet gir dette et lavere risikonivå ved utgangen av 2003 i forhold til i Strategisk risiko Styret har løpende fokus på bankens strategi holdt opp mot skapte resultater og opp mot forandringer som skjer, både internt, i markedet og i rammebetingelsene. Bruk av balansert målekort har vist seg svært nyttig i oppfølging av bankens virksomhet. Den hyppige fokus på de indikatorene som er kritiske for å nå de overordnede målene gir styret god styringsinformasjon. De betydelige endringene som har skjedd i finansmarkedet i Nord-Norge, fusjon mellom DnB og Nor og DnBs kjøp av Nordlandsbanken, har gitt viktige markedsmuligheter, men har også økt bankens utfordringer som eneste større regionale leverandør av finansielle produkter og tjenester. Kombinasjonen av ny teknologi og kundenes endrede bruk av banktjenester muliggjør en mer fleksibel oppbygging av distribusjonsnettet og mer kostnadseffektiv drift. Fleksibilitet i distribusjon gir også bedre tilpasning til de demografiske forandringer som skjer i landsdelen. Finansiell risiko Likviditetsrisiko Styret har betydelig fokus på forutsigbarhet og stabilitet, slik at tilfeldige hendelser ikke skal få alvorlige konsekvenser for bankens betalingsevne. Innskudd fra kunder sammen med langsiktige innlån og egenkapital utgjør ved utgangen av året 90 % av bankens illikvide eiendeler. Tilsvarende tall for 2002 var 83 %. Dette er et forholdstall som gir uttrykk for i hvilken grad bankens illikvide eiendeler er finansiert langsiktig, og blir av Kredittilsynet benevnt som Likviditetsindikator 1. Banken har i løpet av 2003 økt andelen lange innlån betydelig. Det er et mål for styret å redusere likviditetsrisikoen, noe som gjøres gjennom fokus på innskudd fra egne kunder, spredning av innlån på ulike markeder, innlånskilde og instrumenter. Kredittvurderingen av de internasjonale ratingselskapene Moody s og Fitch Ipca ansees som svært viktig i forhold til de internasjonale innlånskilder. Ratingen for 2003 er uforandret. Forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån var pr ,8 % mot 60,1 % og 59,5 % for henholdsvis ett og to år siden. Kortsiktige innlån (forfall i løpet av 12 mnd) utgjorde mill kroner pr , noe som er en nedgang siste året på mill kroner. Markedsrisiko Markedsrisiko er summen av konsernets posisjoner og aktiviteter i rente-, valuta- og aksjemarkedet. Banken har ingen eksponering i valutamarkedet med unntak av nødvendig eksponering i tilknytning til kundehandel. Aggregert valutaposisjon utgjør pr USD 0,85 mill. Bankens portefølje av aksjer er ytterligere redusert i løpet av 2003 på grunn av en skjeveksponering knyttet til betydelige eierandeler i to transport- og reiselivsselskap. Styret arbeider aktivt med å redusere disse eksponeringene. Beholdningen av aksjer, andeler og grunnfondsbevis hadde pr siste årsskifte en bokført verdi på 372 mill kroner. Dette er en reduksjon siden forrige årsskifte på 224 mill kroner. Styret har valgt å holde bankens renterisiko på et lavt nivå. Denne (målt som verdiendring ved 1 % renteendring) var 9,6 mill kroner pr Tilsvarende tall pr var 8,3 mill kroner. Kredittrisiko Hovedstyret har løpende oversikt over risiko i bankens utlånsportefølje og tilpasser kredittpolicyen i forhold til denne. Policyen operasjonaliseres gjennom fullmakt, spesielle krav til bransjer, formål, størrelse og konsultasjon. Styret er opptatt av å avdekke utviklingstrekk så tidlig som mulig for å 8 årsrapport 2003 årsberetning

9 kunne justere kredittpolicyen. Kredittpolicyen ble ytterligere skjerpet i 2003, spesielt for å unngå inntak av ny risiko i tilknytning til en svekket konkurranse i det nordnorske finansmarkedet samt ønsket om å ikke øke eksponeringen innenfor konkurranseutsatt sektor. Utlånene har følgende risikofordeling: Lav Middels Høy Tapsrisiko risiko risiko utsatt ,8 % 11,1 % 12,0 % 2,1 % ,7 % 15,8 % 8,3 % 3,2 % ,7 % 15,3 % 8,9 % 3,1 % Som det fremgår er risikoutviklingen i porteføljen tilfredsstillende til tross for svakere regnskapstall for 2002 for svært mange av bedriftskundene. Systematisk arbeid med fokus på kredittrisiko har til tross for et vanskelig marked gitt en tilfredsstillende utvikling i risikoen. Dette er et arbeid som også i 2004 har høy oppmerksomhet fra styret. Operasjonell risiko Gjennom løpende rapportering av kvalitet har styret oversikt over feil og mangler som oppstår som konsekvens av mangelfulle systemer, rutiner og kompetanse. Denne internkontrollen har avdekket at det gjøres operasjonelle feil. Dette gjelder spesielt i forhold til låneengasjement. Internkontrollen i banken er definert som et linjeansvar der det foretas en egenevaluering som rapporteres til styret. Rapporten omfatter alle risikoelementer som kan tilskrives eksterne og interne forhold. For å videreutvikle risikostyringen i banken besluttet styret i 2003 å etablere en egen risk management funksjon som skal overvåke og rapportere risiko til adm. direktør og styret. Basel II Det foreligger et omfattende internasjonalt rammeverk for kapitaldekningsbestemmelsene som etter planen vil tre i kraft i 2007/2008. Rammeverket innebærer betydelige endringer også for den norske finansnæringen. Gjennom samarbeid med SpareBank 1- alliansen vil SpareBank 1 Nord-Norge i god tid før innføringen ha tilpasset seg det nye rammeverket. Kapitaldekning Den risikovektede balansen økte i løpet av 2003 med mill kroner, eller 9,1 % til mill kroner. Banken styrket i 1. halvår 2003 sin kjernekapital gjennom utstedelse av en fondsobligasjon på USD 60 mill i det amerikanske markedet. Ved utgangen av 2003 er kjernekapitalen mill kroner etter fradrag av poster som ikke skal inngå ved beregning av kjernekapitalen. Dette gir en kjernekapitaldekning på 9,03 %. Tilsvarende ved utgangen av 2002 var 7,87 %. Morbankens kjernekapitaldekning er 9,26 %. Samlet ansvarlig kapital ved utgangen av 2003 er mill kroner etter fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner. Dette gir en kapitaldekning på 11,82 % mot tilsvarende i 2002 på 9,99 %. Personalområdet Likestilling Faktisk tilstand, jfr. Likestillingsloven 1 a Pr 1. januar 2004 har konsernet 837 ansatte (714 heltid og 123 deltid). Av disse er 472 kvinner og 365 menn. Dette utgjør 770 årsverk, hvorav 707 i morbanken og 63 i datterselskapene. I løpet av året har konsernet redusert antall årsverk med 98. Det er gjort avtale om reduksjon med ytterligere 9 årsverk. Disse vil fratre første kvartal Reduksjonen er i helhet gjennomført i form av frivillige tiltak og naturlig avgang. Av de 107 årsverk er 64 årsverk kvinner og 43 årsverk menn. Denne fordelingen forklares ved at konsernet har langt flere kvinnelige ansatte og at nedbemanningen i stor grad er tatt ut i virksomhetsområder hvor kvinneandelen er desidert størst. I konsernledelsen har det i 2003 kun vært en kvinne, som høsten 2003 gikk over i ny stilling i annen bedrift. Blant SpareBank 1 Nord-Norges øvrige ledere er antallet kvinner 22 og menn 66. Likestillingsaktiviteter Konsernet har en svært bevisst holdning til likestillingsutfordringen. I alle tilfeller hvor vi søker etter ledere oppfordres kvinner spesielt til å søke. I tillegg til å hevde dette i annonsene viser også flere av ansettelsene vi gjorde i 2003 at policyen omsettes i praksis. I året som er gått har vi ansatt 6 kvinnelige banksjefer av totalt 12 nyansatte banksjefer. Planlagte aktiviteter i 2004 Konsernet vil fortsette å fokusere på likestillingsutfordringene både med hensyn til stillingsfordeling, lønnsnivå og arbeidsmiljø. I 2004 skal vi sammen med Mack AS og TFDS ASA starte opp en omfattende trainee-ordning. Gjennom søknadsbehandlingen vil vi sørge for å få en jevn fordeling av mannlige og kvinnelige kandidater. Kompetanse Kompetanseheving har vært et svært viktig satsingsområde i Det har i hovedsak vært fokusert på fire områder: sertifisering innenfor våre forretningsområder, læringsrom og stipendordning samt opplæring innenfor salg og salgsledelse. Alle våre ansatte skal innen april 2004 være sertifisert som selgere innenfor alle fire forretningsområdene (plassering, finansiering, forsikring og betalingsformidling). Innsatsen har vært stor, og ved årsskiftet var det gjennomført tester med bestått resultat. Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær Sykefraværet er en stor utfordring for konsernet. Fraværet for 2003 er på totalt 7,3 %, noe som utgjør 58,9 årsverk. Det høye sykefraværet er kostnadsdrivende, krever mye lederfokus, gir tapte inntekter og er en stor merbelastning for våre ansatte. Innad i banken varierer sykefraværet sterkt mellom regionene (3,1 % 13,6 %). Personal- og organisasjonsavdelingen skal lede et prosjekt hvor det satses på å redusere sykefraværet fra 7,3 % til 5 % innen utgangen av årsrapport 2003 årsberetning 9

10 Målsettingen er at vi skal være blant de beste innen finansnæringen, og ligge på et nivå under 4 %. Prosjektet skal bevisst satse på opplæring av våre ledere, fokusering på utfordringen og miljø/holdningsskapende arbeid. Våre tillitsvalgte og verneorganisasjon blir viktige medspillere i dette arbeidet. Vernearbeidet Vernearbeidet blir sett på som svært viktig i organisasjonen ved at vi har en heltidsstilling som hovedverneombud for konsernet og vernetillitsvalgte i hver av regionene. Arbeids- og dokumentasjonsverktøyet for HMS er innført og i ferd med å bli tatt i bruk av både verneombud og ledere. I 2004 vil vi fortsette utdanning av verneombudene og opplæring av våre ledere innenfor dette området, slik at de blir viktige støttespillere for konsernet. Bankens interne rammeverk for Helse Miljø og Sikkerhet skal være retningsgivende for bankens forebyggende arbeid og fokusering på bedre fysisk miljø og internt samarbeidsklima. Målet er å gjennomføre vernerunder på samtlige bankkontorer. Det er gjennomført vernerunder på 17 av 92 bankkontorer i konsernet i I 2003 har fokus vært rettet mot opplæring av verneombud, strukturering og fokusering på viktige områder. I 2003 er det gjennomført 5 konsernmiljøutvalgsmøter med deltakelse fra alle regionene. Fokus har vært opplæring, strukturering og fokusering på viktige problemområder i regionene. Det legges stor vekt på at alle ansatte skal opptre i tråd med bankens verdigrunnlag. Etter styrets vurdering vil bankens etiske grunnverdier bidra til å skape gode og varige relasjoner til våre kunder og et godt arbeidsmiljø. Forurensing av det ytre miljø som følge av bankes virksomhet er minimal. Datterselskapene SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS Selskapet kompletterer konsernets finansielle produkter gjennom tilbud av leasing, administrativ og finansiell factoring. Selskapet tilbyr i tillegg bilfinansiering. Selskapet har 24 ansatte og har sitt primære markedsområde i Nord-Norge. Factoringtjenestene tilbys også gjennom bankene i SpareBank1-alliansen. EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS Selskapet formidler salg av alle typer eiendommer; eneboliger, leiligheter, herunder også borettslag, fritid, hytte, nybygg/prosjektutbygging og næringseiendommer. Virksomheten er lokalisert med avdelinger i Tromsø, Alta, Bodø og Hammerfest og har 28 ansatte. I tillegg drives franchiseavdeling i Svolvær. Selskapet er tilknyttet den nasjonale EiendomsMegler 1- kjeden. SpareBank 1 Nord-Norge Securities ASA Selskapet eies med 65 % av morbanken, 25 % av First Securities og 10 % av ansatte. Selskapet tilbyr i tillegg til børshandel av verdipapirer aktiv forvaltning, verdivurderinger og øvrige corporate tjenester. Selskapet har 12 ansatte. Eiendomsdrift AS Selskapet driver med drift og utleie av eiendommer. Eiendomsdriften gjelder i all hovedsak SpareBank 1 Nord-Norges distribusjonsnett, og hele bygningsmassen er dermed lokalisert i Nord-Norge. Leiemarkedet for næringsbygg i selskapets område har ikke endret seg merkbart i løpet av Ved årsskiftet var det 4 ansatte i selskapet. Arbeid med salg av deler av bankens eiendommer som ikke benyttes til bankdrift er intensivert, og 8 bankbygg er solgt i løpet av året. AS Fiskerikreditt Selskapet har konsesjon som kredittforetak med hele landet som markedsområde. Selskapet driver pt ikke aktiv kredittvirksomhet. Eierforhold SpareBank 1 Nord-Norges grunnfondsbeviskapital er på 659,7 mill kroner fordelt på grunnfondsbevis. Grunnfondsbeviskapitalen utgjør 24,9 % av bankens kjernekapital. I samsvar med gjeldende utbyttepolitikk tildeles grunnfondsbeviseierne den andelen av morbankens overskudd som svarer til eiernes andel av egenkapitalen pr Denne andelen utgjør 43,9 %. Utbytte for 2003 er satt til kr 14,00. Utjevningsfondet utgjør 315 mill kroner. Totalt antall grunnfondsbeviseiere pr årsskiftet var mot ved forrige årsskifte. Utlendingenes eierandel utgjør 13,6 %, noe som er en liten økning fra Eiere med adresse i Nord- Norge utgjør og representerer 25,4 % av grunnfondsbevisbeholdningen. Tilsvarende tall for ett år siden var 25,1 %. Det er et uttalt mål at så mange ansatte som mulig skal ha eierandeler i banken. Det har derfor de 5 siste årene vært gjennomført rettede ansatteemisjoner og salg av grunnfondsbevis til de ansatte. Det har i 2003 vært en betydelig økt omsetning av bankens grunnfondsbevis i forhold til de foregående år. Styret og konsernledelsen I styret har de ansattes representant Siv Eggesvik gått ut i november. Nytt ansattemedlem er Vivi Ann Pedersen. Av styrets 9 medlemmer er det 4 kvinner. I den sentrale konsernledelsen har konserndirektør Hanne Kristiansen sluttet i september. Adm. direktør har en pensjonsavtale fra fylte 62 år som gir rett til pensjonsutbetaling på 70 % av årslønnen. Etter eget ønske kan adm. direktør fratre fra fylte 60 år. Opplysninger om adm. direktørs og tillitsvalgtes lønns- og låneforhold framgår av notene 7 og 14. Utsiktene for 2004 Samtlige ledende indikatorer gir grobunn for optimisme verdensøkonomien er inne i en ganske markant konjunkturell oppsving med USA og Øst- Asia i førersetet. Omslaget i norsk økonomi fremstår også tydelig, drevet av god vekst i privat forbruk og oljeinvesteringer. Utviklingen er stimulert av lettelsen 10 årsrapport 2003 årsberetning

11 i pengepolitikken, både gjennom rentekutt og svakere krone. Dette har medført at veksten i ledigheten har stoppet opp og at også eksportnæringen har bedre vilkår. Det er derfor betydelig optimisme innenfor de fleste sektorene i Det er forventet økt kredittetterspørsel i bedriftsmarkedet og fortsatt høy etterspørsel i personmarkedet. På grunn av et lavt rentenivå og forventning om god økonomisk utvikling er det forventet at kundenes sparemidler vil, i sterkere grad enn i 2003, bli plassert i aksjer og aksjefond. Det er også forventet økt langsiktig sparing ut fra den økte usikkerheten om størrelsen på fremtidige pensjonsutbetalinger. SpareBank 1 Nord-Norge er godt posisjonert til å ta aktiv del i utfordringene og mulighetene i landsdelen. De næringsmessige utfordringer i Nord-Norge i 2004 vil i særlig grad være gjennomføringen av den pågående strukturendringen i fiskerinæringen. Dette gjelder spesielt overkapasitet på fartøy og industri knyttet til hvitfisksektoren. SpareBank 1 Nord-Norge vil derfor videreføre en stram kredittpolicy innenfor marin sektor i Bankens markedsposisjon er styrket i 2003 både gjennom egne aktiviteter og som resultat av strukturendringer i det norske og nordnorske finansmarkedet. Dette vil bli benyttet til ytterligere å forsterke bankens posisjon innenfor de mest lønnsomme kundesegmentene. For å oppnå dette vil det interne fokus være en fortsatt styrking av relevant kompetanse hos medarbeiderne. Det gjennomføres omfattende sertifiseringsprogram innenfor de viktigste forretningsområdene samtidig med at spesialkompetanse innenfor sparing/plassering og kreditt styrkes betydelig. Det vil fortsatt være betydelig fokus på kostnadseffektivisering i alle ledd i organisasjonen. Det legges dog ikke opp til vesentlige forandringer i bankens store distribusjonsnett. Distribusjonsnettet vil likevel bli løpende tilpasset markedsendringer og de muligheter som ny teknologi gir. Dette gjelder spesielt bruk av elektroniske løsninger både for vanlig handel, men også for banktjenester. Banken vil aktivt søke nye forretningsområder innenfor dette feltet. Harald Overvaag leder Tom Veierød nestleder Turid Holberg Trine Nøvik Erik Sture Larre Jr. Åse Annie Opsjøn Rolf pedersen Vivi Ann Pedersen Hans Olav Karde adm. direktør i hovedstyret for sparebank 1 nord-norge Avslutning Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger resultatprognoser for år 2004 til 2006 og bankens langsiktige strategiske plan. Banken er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Banken har i løpet av 2003 ytterligere økt innsatsen på salg av finansielle produkter og tjenester. Dette gjelder spesielt ulike spareprodukter og forsikringsprodukter. Som det går fram av forannevnte, har dette gitt betydelige resultater i perioden De ansatte har vist stor vilje og innsats til å bidra til dette skiftet i bankens inntekter. Hovedstyret takker for denne medvirkning til videreutvikling av banken. Styret takker også bankens kunder og gode forbindelser for samarbeidet i Tromsø, 31. desember mars 2004 Harald Overvaag leder Turid Holberg Erik Sture Larre jr. Rolf Pedersen Tom Veierød nestleder Trine Nøvik Åse Annie Opsjøn Vivi Ann Pedersen Hans Olav Karde adm.direktør årsrapport 2003 årsberetning 11