Program FoU konferansen 2015

Transkript

1 22. april 2015 Program FoU konferansen 2015 TEMA: FOREDRAGSHOLDER: 11:00 Registrering 12:00 FoU i Statnett - en forutsetning for neste generasjon kraftsystem Om FoU i Statnett Konsernsjef Auke Lont TEKNOLOGI FOR NESTE GENERASJON SENTRALNETT 12:15 Sikker, effektiv og innovativ Teknologi for neste generasjon sentralnett Konserndirektør T&U Håkon Borgen 12:30 Finnes det en vei til lettere, enklere, bedre og billigere master? Komposittmaster og alternative mastedesign for 420 kv Ingeniør Ivar Brovold 12:55 Hva skjer mellom mastene? Liner og isolatorer, strategisk kompetanse Seksjonsleder Kjell Åge Halsan Sivilingeniør Boris Adum 13:20 Pause 13:40 Ute av syne ute av sinn? AC/DC kabler Avdelingsleder Carl Erik Hillesund 14:05 Fotavtrykk og ny teknologi Lean Substation Sivilingeniør Håkon Sundklakk 14:30 Slik kan man også se på det - Blikk utenfra Design av høyspenningsmaster Elena Paroucheva, kunstner 14:50 Pause / Lett servering PRIORITERTE SATSNINGER 15:30 Hvorfor skal en teknologibedrift som Statnett bry seg om miljø og omgivelser? Prioriterte satsninger Spesialrådgiver Jan Bråten 15:45 Våre km kraftgater hvem vil bo der? Biologisk mangfold i kraftledningsgater Planlegger Johan Olav Bjerke 16:10 Hører du ikke hva jeg sier? SUSgrid, konsesjonsprosesser Direktør S&K Erik Skjelbred 16:35 Samarbeid og utvikling for oss Internet Natives Minecraft Alexander Meldal Andersen, Sven Kvarngren (gamere) 17:30 Middag 23. april 2015 TEMA: FOREDRAGSHOLDER: SMART GRID 08:30 Utfordringer i systemdriften - FoU som døråpner Innledning Konserndirektør D&M Øivind Rue 08:45 Smart Grid - har nettet blitt smartere? Smart Grid FoU koordinator i D&M Lars Kristian Vormedal Pilot Nord Norge - fra forskning til anvendelse i systemdriften Pilot Nord Norge Avdelingsleder Stig Løvlund 09:20 PMU - en teknologi for fremtiden PMU Avdelingsleder Stig Løvlund 09:40 Laststyring - forbruksfleksibilitet til nytte for systemdriften Laststyring i Sør-Nettet Seniorrådgiver Virginia Hyde 10:00 Pause 10:30 GARPUR - et europeisk kraftsystem uten N-1? GARPUR Prosjektleder Håkon Kile 10:55 Kermit - et verktøy for frekvensanalyser Kermit Sivilingeniør Adele Moen Slotsvik, Sivilingeniør Viktor Johansson 11:20 Autodig - automatisk diagnose av kraftsystemet Autodig Ingeniør Jørn Schaug-Pettersen 11:50 Hvordan ser fremtiden ut? Programperiode FoU direktør Sonja Berlijn 12:05 Lunsj - Avslutning

2 Hvorfor skal en teknologibedrift som Statnett bry seg om miljø og omgivelser? Jan Bråten Statnetts FoU-konferanse,

3 Hvorfor skal en teknologibedrift som Statnett bry seg om miljø og omgivelser? Jan Bråten Statnetts FoU-konferanse,

4 Vi trenger en god forståelse av Samfunnets behovet for nye kraftlinjer klimapolitikk og andre viktige utviklingstrekk Konsekvensene av ulike nettløsninger kostnader, miljø, estetikk, dialog og aksept Fremtiden er elektrisk

5 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) FME: En del av myndighetenes FoU-strategi for å lykkes med energi- og klimaomstillingen Langsiktighet, tverrfaglighet Fagmiljø 1 Fagmiljø 2 Fagmiljø 3 FME senter Bruker Bruker Bruker Bruker Arbeidspakker Arbeidspakker og prosjekter Arbeidspakker og prosjekterarbeidspakker og prosjekter og prosjekter Fremtiden er elektrisk

6 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Fire FMEer som Statnett støtter CEDREN: Centre for Environmental Design of Renewable Energy Hvordan kan vi redusere konflikten mellom miljø og klima? (Sintef) Mer fra CEDREN-prosjekter i de to neste foredragene CenSES: Centre for Sustainable Energy Studies Tverrfaglig perspektiv på energisystemet (NTNU er vert) CICEP: Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy Cicero er vert CREE: Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy Samfunnsfaglig med vekt på økonomi (Frich-senteret er vert) Fremtiden er elektrisk

7 Overordnede mål for deltakelse Bidra til felles kunnskapsløft for bransje og samfunn Bidra til at Statnetts kunnskap tilflyter forskerne Hente ut kunnskap som er relevant for Statnett Fremtiden er elektrisk

8 Fremtiden er elektrisk Takk for oppmerksomheten

9 Hvem vil bo her? Biomangfold i km kraftlinjetraséer Ullevål,

10 Biologisk mangfold Det er blitt stillere i fjellet, på myrene og i skogen. Mange norske fuglearter er i kraftig tilbakegang. Spesielt sliter mange trekkfugler.

11 Biologisk mangfold Rypa kan forsvinne fra norsk natur. Både li- og fjellrype er i klassen "nær truet" og kan få status som rødlistet.

12 Biologisk mangfold Hvordan fly gjennom dette med nebb og fjær i behold?

13 I Det er en ekstra jeger der, i form av kraftlinjene, som står og fanger fugler hele året. ( uten jaktkort eller "bag-limit".) Biologisk mangfold

14 Fuglekollisjoner 300 kv Verdal Tunndsjødal : Bestandskartlegging Patruljering med hund DNA-analyser av funn Biologisk mangfold Fuglekollisjoner reduserte bestanden av storfugl med 4-12%, og orrfugl med 1-8% i perioden Rype, kongeørn og trost ble også funnet. NINA/CEDREN

15 Fugl og kraftlinjer Skåreheia Holen; 5 år med studier Hubro; påvist alle fem år etter utbygging, én linedrept. Hekking først i 2014 Kongeørnpar; på tre lokaliteter, aktivitet ved reder alle år, 4 vellykkede hekkinger, 6 hekkeforsøk, Tiur; har flyttet leiken 500 m vekk fra alternativ hogst. Noe linedrept fugl. Negativ trend. Noe spill. Orrfugl; generelt negativ trend med stadig færre fugl på leik Hønsehauk; påvirket, kun hekking i 2010, ingen aktivitet senere Ormen Lange: Storlom borte i fem år, tilbake i Orrfugl generelt negativ trend Kongeørn: Ca. 240 observasjoner av flyvning. Kun én unnamanøver 4-5 m fra line. Biologisk mangfold

16 Fugl og kraftlinjer Avbøtende tiltak virker

17 Kunnskap om fugl og ledninger....er viktig for artenes framtid, forvaltning av bestand og bestemmelse av jaktuttak...har betydning for vurdering av tap av verdi på jaktterreng...og for Statnetts omdømme...har betydning for erstatningsoppgjør; og for Statnetts kostnader...gir bedre traseplanlegging og avbøtende tiltak. Fremtiden er elektrisk

18 Effekter av skjøtsel på planter og insekter lokaliteter langs Statnetts ledninger på Østlandet. Tre ulike ryddemetoder; 1) La vegetasjonen stå (kontrollflater) 2) Rydde alt, la alt ligge (vanlig linjerydding) 3) Rydde alt, fjerne alt Særlig oppmerksomhet gis fremmede arter, sjeldne arter og kulturlandskapsarter.

19

20 Biologisk mangfold i kraftgater Rydding av kraftgater har positive effekter som økt mangfold av planter, og en del insekter i ved Død ved, inkludert grovt virke, øker mangfold av insekter For å bevare mangfold av planter, er det positivt å la det stå igjen 1-2 trær pr. m 2, la høyeste tre være 6-7 m, og gjennomsnittshøyden noe lavere. Rydding har ikke den samme positive effekten for fugl; mer fugl i områdene utenfor enn i traséene Mangfoldet av fugl øker ved å la det stå igjen et velutviklet busk- og tresjikt

21 Biologisk mangfold i kraftgater I) korridorer i skog med høy verneverdi; kanteffekter i tilgrensende skog bør begrenses II) korridorer som alternative habitat for kulturlandskapsarter; prioritere å holde vegetasjonen (lys)åpen III) der tilgrensende skog ikke er spesielt artsrik eller verneverdig; nåværende praksis med rydding hvert 5-10 år.

22 Kunnskap om biologisk mangfold Beskriver hva som faktisk skjer der vi rydder Dokumenterer også positive effekter av rydding Gir konkrete anbefalinger for bedre traseforvaltning Kan bidra til mer skånsom, effektiv og økonomisk rydding Kan bidra til bedre aksept for rydding av traseer Biologisk mangfold

23 Rein, ledninger, adferd og arealbruk Mangeårige studier ( ) har endret kunnskapsstatus om fysiske inngrep og virkninger på reinsdyr Studiene konkluderer med at det i hovedsak er menneskelig aktivitet knyttet til infrastruktur reinen unnviker, ikke selve infrastrukturen. Kan være mer negativt om ledninger etableres i ny trase gjennom sentrale reinbeiter. Kan være lokale variasjoner tett på ledning

24 Kunnskap om rein og ledninger Kunnskap basert på solide data samlet over tid Statnett viser samfunnsansvar ved aktivt engasjement for økt kunnskapsgrunnlag Utgangspunkt for god planlegging og gode løsninger Godt grunnlag for dialog med forvaltning, reineiere, andre berørte Styrker argumentasjon overfor synsing og svake undersøkelser Styrker Statnetts posisjon i forhandlinger og erstatningsoppgjør God oppfølging under bygging reduserer negativ virkning! Fremtiden er elektrisk

25 300 kv Hylen Sauda 2008 Da vil disse bo her!

26 Hører du ikke hva jeg sier? Samfunnsfaglig Energiforsking SUSgrid Oslo

27 Susgrid - et prosjekt under NFR Renenergi Fra Energy Camp til "Nettmeldingen" via Susgrid utvikling av felles kompetanse Fremtiden er elektrisk

28 Arbeidspakker WP 1: Nettplanlegging: Står ekspertenes domene for fall? WP 2: Det usynlige nettet Wp 3: Økonomisk kompensasjon et tveegget sverd? Wp 4: Effektiv og helhetlig nettplanlegging: Vil Nettmeldingen gjøre noe forskjell? Wp 5: Planlegging av sentralnettutbygging (case studier) kun for fagfolk? Wp 6: Anbefalinger Fremtiden er elektrisk

29 Wp1: Plan- og forvaltningspraksis i norsk nett sammenlignet med Sverige og Storbritannia Ikke praksis for politisk (mål)styring av nettutbygging Liten grad av politisk behandling og samfunnsdebatt før Hardanger i 2010 Sverige og UK har tyngre politisk involvering tidlig, i Sverige er også regionale og lokale myndigheter tildelt omfattende oppgaver Norsk nettforvaltning er «ekspert- og bransjedrevet» Fremtiden er elektrisk

30 Wp2: Befolkningenes generelle syn på, og kunnskaper om nett Spørreundersøkelse i tre land med 5000 respondenter Folk aksepterer og forstår at vi trenger strømnett Folk sier at de vet LITE-MIDDELS om strømnettet De vet relativt lite om Sentralnettselskapene og har varierende tillit til dem Planprosessene oppfattes som topptunge og ekspertdominerte Den norske befolkningen har høyere aksept enn den britiske og svenske, og oppgir noe høyere kunnskap Fremtiden er elektrisk

31 Wp 3 og Wp 4 Wp 3 har en økonomisk tilnærming og ser på ulike sider ved kompensasjon, avbøtende tiltak (men har også studert inntektsramme-reguleringen) Anbefaler med referanse til Skottland, såkalt «benefit sharing» framfor direkte økonomisk kompensasjon til berørte lokalsamfunn Wp 4 ser på ulike utfordringer i nettplanlegging og politisk praksis, og påpeker muligheter ved å styrke koblingen mellom Kraftsystemutredninger (KSU) og konkret prosjektutvikling mellom nettnivåene, og mellom nettplanlegging og generell arealplanlegging Fremtiden er elektrisk

32 Wp5 Case studier av erfaringer med konkrete planprosesser i sentralnett Ørskog Sogndal og Sydvestlenken i Norge Mid-Wales og Hickley Point C i UK Intervjuet relevante myndigheter, bedrifter, organisasjoner og lokalsamfunn og ved bruk av fokusgrupper Tema: Behov, innflytelse, tillit, effekter, avbøtende tiltak Fremtiden er elektrisk

33 Behovsbegrunnelse er viktig! «Det har vært veldig mye snakk om konkret utforming av tiltaket, men mye mindre om om bakgrunn og behov og disse tingene, altså.» (vedr. Sydvestlinken) Fremtiden er elektrisk

34 Tilrettelegg for tidlig informasjon og involvering «Jeg setter en sånn graf på det med medvirkning, når er det du innser eller forstår at du skal ha noe å si, og når er det du egentlig har noe å si. Du har noe å si veldig tidlig, og du forstår det altfor sent» (Sydvestlenken) Fremtiden er elektrisk

35 Sørg for at folk blir tatt på alvor! «... uansett hva som ble sagt og båret fram på møtene så ble vi ikke hørt. Vi ble ikke det. Altså, vi... de kom og inviterte oss til å komme med høringer, og vi... vi ga tilsvar. Så kom de med nye ting, og det som vi hadde påpekt det fant vi ikke igjen i...» (Ørskog - Sogndal) Fremtiden er elektrisk

36 Oppsummering Wp 5 Profesjonelle aktører gjennomgående positive til planprosessene Som synligjort i sitatene: Lokalbefolkningene er langt mer negative! Dette er gjennomgående i alle case i begge land Endelig resultat anses som forutbestemt

37 SuSgrid anbefalinger Følgende tiltak kan gjennomføres: 1. Helhetlig planlegging 2. Strategisk kommunikasjon og tilrettelegging for deltakelse a) Formidling og informasjon b) Deltakelse og påvirkning 3. Lokal forankring

38 Hvor står vi i dag Nøytral FoU basert analyse og kompetanse som kan deles blant alle parter Mange punkter allerede behandlet i "Nettmeldingen" Dagens arbeid med kommunikasjon i tidligfase, KVuer og interessenter bygger videre på samme prinsipper "Være åpen og transparent overfor kunder og interessenter" Fremtiden er elektrisk