Program FoU konferansen 2015

Transkript

1 22. april 2015 Program FoU konferansen 2015 TEMA: FOREDRAGSHOLDER: 11:00 Registrering 12:00 FoU i Statnett - en forutsetning for neste generasjon kraftsystem Om FoU i Statnett Konsernsjef Auke Lont TEKNOLOGI FOR NESTE GENERASJON SENTRALNETT 12:15 Sikker, effektiv og innovativ Teknologi for neste generasjon sentralnett Konserndirektør T&U Håkon Borgen 12:30 Finnes det en vei til lettere, enklere, bedre og billigere master? Komposittmaster og alternative mastedesign for 420 kv Ingeniør Ivar Brovold 12:55 Hva skjer mellom mastene? Liner og isolatorer, strategisk kompetanse Seksjonsleder Kjell Åge Halsan Sivilingeniør Boris Adum 13:20 Pause 13:40 Ute av syne ute av sinn? AC/DC kabler Avdelingsleder Carl Erik Hillesund 14:05 Fotavtrykk og ny teknologi Lean Substation Sivilingeniør Håkon Sundklakk 14:30 Slik kan man også se på det - Blikk utenfra Design av høyspenningsmaster Elena Paroucheva, kunstner 14:50 Pause / Lett servering PRIORITERTE SATSNINGER 15:30 Hvorfor skal en teknologibedrift som Statnett bry seg om miljø og omgivelser? Prioriterte satsninger Spesialrådgiver Jan Bråten 15:45 Våre km kraftgater hvem vil bo der? Biologisk mangfold i kraftledningsgater Planlegger Johan Olav Bjerke 16:10 Hører du ikke hva jeg sier? SUSgrid, konsesjonsprosesser Direktør S&K Erik Skjelbred 16:35 Samarbeid og utvikling for oss Internet Natives Minecraft Alexander Meldal Andersen, Sven Kvarngren (gamere) 17:30 Middag 23. april 2015 TEMA: FOREDRAGSHOLDER: SMART GRID 08:30 Utfordringer i systemdriften - FoU som døråpner Innledning Konserndirektør D&M Øivind Rue 08:45 Smart Grid - har nettet blitt smartere? Smart Grid FoU koordinator i D&M Lars Kristian Vormedal Pilot Nord Norge - fra forskning til anvendelse i systemdriften Pilot Nord Norge Avdelingsleder Stig Løvlund 09:20 PMU - en teknologi for fremtiden PMU Avdelingsleder Stig Løvlund 09:40 Laststyring - forbruksfleksibilitet til nytte for systemdriften Laststyring i Sør-Nettet Seniorrådgiver Virginia Hyde 10:00 Pause 10:30 GARPUR - et europeisk kraftsystem uten N-1? GARPUR Prosjektleder Håkon Kile 10:55 Kermit - et verktøy for frekvensanalyser Kermit Sivilingeniør Adele Moen Slotsvik, Sivilingeniør Viktor Johansson 11:20 Autodig - automatisk diagnose av kraftsystemet Autodig Ingeniør Jørn Schaug-Pettersen 11:50 Hvordan ser fremtiden ut? Programperiode FoU direktør Sonja Berlijn 12:05 Lunsj - Avslutning

2 Sikker, effektiv OG innovativ Konserndirektør Håkon Borgen Statnetts FoU-konferanse, 22. april 2015

3 Historisk løft for sikker strømforsyning Forventet investeringsnivå mot 2025 Økte kostnader Nye prosjekter mot slutten av tiårsperioden

4 FoU fokus : Teknologi for neste generasjon sentralnett - Ambisiøse mål for utvikling og bruk av ny teknologi 20% økt sikkerhet 80% av porteføljen 20% 20% økt kostnadseffektivitet økt tidseffektivitet

5 Lean Line Utvikle innovativ ledningsbygging Å bygge neste generasjon sentralnett raskere, smartere og mer kostnadseffektivt Hovedområder Fundament Anleggsteknikk Mastetyper Line- og isolatorteknologi Lean metodikk Sikkerhet Kostnader Tid

6 Lean Substation Ny teknologi Smart Stasjoner nye løsninger og funksjonalitet Digital stasjon Smart måling System design & arkitektur Bærekraftige stasjoner

7 AC/DC kabler Last flyt i massekabler Høyspent AC og DC sjøkabler for offshore vindparker Ikke-metalliske vannbarrierer Installasjonsanalyse

8 Kjernekompetanse Master Ledninger Stasjoner Miljø

9 Teknologiutvikling øker effektiviteten SK4: Første gang VSC-teknologi brukes på 500 kv Kan gjenoppbygge dødt nett Reaktiv kompensering Bidrar til et mer stabilt nett Balsfjord-Skaidi: Prefabrikkerte stålfundamenter Minimerer byggetid på mastepunkt Mulighet for transport og bygging på vinterstid Reduserer bruk av helikopter

10 FoU linkes tettere til våre hovedområder i Neste generasjon kraftsystem Nettutviklingsplan Prosjektportefølje Innovativ teknologi Bærekraftig nettutvikling Systemdrift- og markedsutviklingsplan Systemdrift- og markedsportefølje Smarte kraftsystem Neste generasjon kraftsystem Planverk Portefølje FoU-områder FoU områder: Spissing innenfor utvalgte programmer og områder, og med tydelige mål: Bærekraftig nettutvikling Innovativ teknologi Smarte kraftsystem 9 Løse miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer knyttet til utforming av fremtidens kraftsystem Miljø og ny teknologi Analyseverktøy Bygge raskere, billigere og sikkert Lean Line, Lean Cable, Lean Substation Arktiske utfordringer Drifte sikkert og kostnadseffektivt eksisterende nett Smart Grid: sanntids beslutningsstøttesystemer Strategiske FoU-initiativ

11 Sikker, effektiv OG innovativ H1-verdier Statnett (12 mnd rullende middel) H1 Statnett H1 intern H1 ekstern H1-målsetning 2017

12 Sikker: - Sikkerhet er alltid førstevalg

13 Planmessig introduksjon og standardisering gir sikker bruk av ny teknologi Teknologi fra markedet TBP1 TBP2 TBP3 TBP4 Førsteganngs Demonstrasjon bruk Standardisering Statnetts teknoloigportefølje Teknologi fra FoU

14 Effektiv: -Vi skal bygge og drive kostnadseffektivt!

15 Innovativ: Uten små og store innovasjoner stopper utviklingen

16 FoU : Innovativ teknologi Sikrere, raskere og billigere bygging Lean Line, Lean Cable, Lean Substation Strategisk kompetanse Arktiske utfordringer

17 Oppsummering FoU og teknologiutvikling i Statnett bidrar til å realisere vår strategi om å være en Sikker Effektiv Innovativ arbeidsplass og infrastrukturleverandør

18 Komposittmaster og alternativ mastedesign for 420 kv kraftledninger Finnes det en vei til lettere, enklere, bedre og billigere master? Oslo, 22. april 2015 Ivar Brovold

19 Alternative mastetyper Design Klimalaster Terreng Materialer Fundament

20 Landskapstilpasset mastedesign Bakgrunn for utvikling av alternative mastetyper Ot. Prp. nr. 62 fra 2008/ Avbøtende tiltak - Trasevalg - Kamuflasjetiltak - Materialvalg og farger - Estetikk

21 Mastedesign Miljømaster ved Rasta Tårnmaster langs Hjørundfjorden Stedstilpasset mast ved Lysebotn

22 Klimalaster

23 Bygge raskere, billigere og tryggere HMS Hvordan redusere antall helikopterturer?

24 Utvendig bardunerte master Norge Finland Island

25 Master av aluminium Forprosjekt 2014 EFLA / SINTEF v/tryland Hovedprosjekt 2015 SINTEF og aluminiumsbedrifter på Østlandet Prosjekt over 3 år Støtte fra Norsk Forskningsråd Utvikling av nye beregningsmetoder og knutepunktsløsninger Totalvekt 4 4,5 tonn?

26 Komposittmaster for 132 kv og 420 kv? RS Technologies Canada Glassfiber komposittrør på 132 kv Skogfoss- Varangerbotn i 2012 Vurdering av samme produkt på 420 kv kraftledning Stor utbøying av mastene Lave klimalaster Korte spenn Minimal vektbesparelse

27 Re-Turn og SINTEF Mars 2013 Kontrakt med SINTEF Kontrakt med Re-Turn Fase 1: Materialer og mastedesign Fase 2: Optimalisering, detalj design, produksjon og elektriske utfordringer for en selvbærende konstruksjon Fase 3: Prototype full skala testing og verifikasjon

28 Re-Turn Karbon/glassfiber Resultater så langt fase 2: Karbonfibermast ca. 4,5 tonn Pris 3-4 ganger stålmast Overgang til glassfiber i travers % økning i vekt ved bruk av glassfiber Vurderer igjen utvendig bardunert konsept med utforming på søyler for optimal utnyttelse av tverrsnittet Fase 3 prototype mast: 2016

29 Komposittmast Re-Turn Detaljer

30

31 Evaluering komposittmaster Kompositplank Elitkomposit RS Technologies / Melbye

32 Fundamentering

33 Takk for oppmerksomheten!

34 Vibrasjonsdemping Oslo,

35 Spennlengder i Norge På grunn av landskapet har Norge mange lange spenn 7 av 10 verdens lengste spenn er i Norge Lengste spenn Sognefjorden 4735 meter Dette er ikke alltid enkelt å vibrasjonsdempe slike spenn

36 Storfjorden eksempel Siste fase strukket Fra felten rapportert at fase B vibrerer, og de laget en video av vibrasjoner I felten har man sett vibrasjoner kun på fase A og B, og de kan ikke se eller høre noen på fase C og D Brudd på glassisolator på grunn av utmattelse

37 Storfjorden vibrasjoner

38 Vibrasjonsmåling på fase D

39 Vibrasjonsmåler installasjon

40 Resultater Fase D Time-Amplitude signaler f = 39 Hz, A = 308 µm, v = 15,4 m/s, t = 3 C, Time: :45:00 f = 65 Hz, A = 255 µm, v = 22,5 m/s, t = 2 C, Time: :00:00 f = 44 Hz, A = 228 µm, v = 3,2 m/s, t = 3 C, Time: :00:00

41 v vindhastighet [m/s] 00:00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 07:00 08:00 09:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 16:00 17:00 18:00 19:00 20:00 21:00 22:00 23:00 Resultater Fase D Time-Amplitude signaler 35 av 83 eller 42% signaler fra Vindhastighet , vist som 15-minuters gjennomsnittlig verdier Time

42 Fase B måling Sensor posisjon kaliber + trådløs kommunikasjon

43 Sammenligning av forskjellige klemmetyper UTMATTELSE TESTING GALOPPERING

44 Testing med galoppering Vi har galoppering testing som pågår hos PLP-USA

45 Testing med galoppering

46 Bedre metoder for testing av glassisolatorer Statnett FoU konferanse 2015 Kjell Halsan, UTLE, Kraftledningsavdelingen

47 Bakgrunn for prosjektet Glass er den viktigste isolatortypen for Statnett Ønske om flere godkjente produsenter Store kvalitesforskjeller mellom produsentene Usikker om gjeldende internasjonale testprosedyrer avdekker kvalitetsavvik God og jevn kvalitet viktig for ledningenes pålitelighet

48 Problem med radio støy (SvK) Intense utladninger i fuktig vær Får elektriske utladninger med hørbar støy Problem for dem som bor i nærheten Isolatorer kjøpt fra produsent i lavkostland

49 Lav kvalitet gir økt feilrate, flere utkoplinger og økte driftskostnader

50 Mål for prosjektet Lage bedre og mere praktiske test prosedyrer for å verifisere kvaliteten på glass isolatorer og produsenten

51 Deltakere i prosjektet Statnett Svenska Kraftnett Fingrid CEPS Det Tsjekkisk Nasjonale Nettselskap STRI Høyspenningslaboratorium i Sverige EGU Høyspenningslaboratorium i Tsjekkia

52 Hovedaktiviteter Gjennomgang av testprosedyrer og workshop med produsenter Innhente driftserfaringer fra de nordiske nettselskapene Finne testobjekter fra ulike produsenter som er levert til nettselskapene Definere testmetoder Testing av utplukkede isolatorer ved høyspenningslaboratoriene på STRI og EGU

53 Tester som er utført RIV (Radio Interference) test Lynimpulstester Mekaniske bruddtester "Preconditioning" tester Type test: Utføres en gang på hvert produkt Rutine test: Alle isolatorene testes i produksjon Sample test: Tilfeldig utplukkede isolatorer testes på FAT

54 Lynimpulstest Isolator som passerer test Isolator som ikke passerer test

55 RIV test oppsett

56 Eksempel på utladninger som ble oppdaget under testing Venstre: Utadninger på toppen av glass skålen Høyre: Utladninger i underkant av isolatorer Slike utladninger vil øke risikoen for defekte isolatorer

57 RIV level (db) RIV test 24 kv Krav: Lavere enn 60 (db) La Granja 300 kn La Granja 210 kn Sediver 210 kn Lviv 210 kn Insulator No.

58 Mekanisk test, gjenværende bruddlast Glass isolatorer som er knust dras til brudd Gjenværende bruddlast har ofte avdekket isolatorer med lav kvalitet Statnett krever 90% of SML for å motstå høye islaster (andre nettselskap har lavere krav) Anbefales at testen gjennomføres som både type og sample test

59 Sammendrag av resultatene for resistivitet, RIV, lynimpuls og mekanisk testing

60 Resultater Gjeldende standard IEC tester prosedyrer vil ikke avdekke kvalitetsavvik, og isolatorer av lav kvalitet vil derfor passere Det er mulig å avdekke isolatorer av lav kvalitet med bruk av de nevnte testene Kvalifisering av produsenter fra lavkostland krever omfattende testing Resultatene er publisert i paper på Cigre hovedsessjon Paris 2014: "Impact of glass cap and pin insulators on life cycle costs and proposals for screening test"

61 Mål for prosjektet for Sammenligne og analysere alle test resultatene tilgjengelige fra Europa og Brasil, bekrefte foreslåtte testmatrisen gjennom Round Robin test fra STRI, EGU og CEPEL Fremme forslag til ny CIGRE SC B2 working group Legge tilrette for mulige forandringer i eksisterende IEC standard for testing av glass isolatorer Fra 2015 kommer trolig følgene deltakere i tillegg: CEPEL Høyspenningslaboratorium i Brasil Elia Belgia ESB Irland

62 UTE AV SYNE UTE AV SINN? FoU - Høyspenningskabler i Statnett FoU Konferansen, Ullevål, Carl Erik Hillesund Avdelingsleder Kabelavdelingen Statnett

63 UTE AV SYNE UTE AV SINN? Selv om en jordkabel eller sjøkabel raskt blir "usynlig" Så snakker vi om HØYTEKNOLOGI

64 AC Sjøkabelanlegg i Statnett 145 kv Sjøkabelanlegg Ofotringen-Lofoten 6 sjøkabelforbindelser Gamle oljekabelanlegg Nye PEX kabelanlegg 420 kv Sjøkabelanlegg Ytre Oslofjord (13 km) 6 nye oljekabler 3 nye PEX kabler Indre Oslofjord (ca 2 km) Totalt 14 nye PEX kabler Idriftsettes i 2018 Gandsfjorden (ca 2 km) Totalt 9 nye PEX kabler Idriftsettes i Ormen Lange (Eies av Shell)

65 HVDC Sjøkabelanlegg I Statnett Skagerrak 1,2,3 and 4 (Statnett and Energinet.dk) Mass-Impregnated Cable Skagerrak 1 and 2 (1976/77) 2 x 270 MW 250 kv HVDC 124 km Skagerrak 3 (1993) 500 MW 350 kv HVDC 124 km Skagerrak 4 (end 2014) 700 MW 500 kv HVDC 140 km sea km land NSN (under utførelse) Statnett and National Grid Kvilldal - Blyth 2 Mass Impregnated cables 1400 MW 500 kv HVDC ~720 km Planned to be in operation in 2020 NorNed (2007) Statnett and TenneT 2 Mass Impregnated cables 700 MW 450 kv HVDC 580 km NordLink (Under utførelse) Statnett, TenneT and KfW Tonstad - Wilster 2 Mass Impregnated cables 1400 MW 500 kv HVDC 623 km (516 km submarine part) Planned to be in operation in 2019 Etter 2020 vil Statnett eie mere enn 2000 km Massekabler

66 De vanligste sjøkabeltyper AC kabler 1-leder PEX 3-leder PEX 1-leder Olje HVDC kabler Massekabel HVDC Ekstrudert

67 FoU Høyspenningskabler Statnett (i) Hvorfor FoU: Optimalisere drift, vedlikehold og eventuelt reparasjon av mange og store sjøkabelanlegg. Prosjektportefølje med mange og store sjøkabelprosjekter som skal bygges i den kommende 10 års perioden. Aktuelle områder for FoU prosjekter: Kabelteknologi Planlegging/survey Installasjon/beskyttelse Drift/vedlikehold Reparasjon

68 FoU Høyspenningskabler Statnett (ii) Fokusområder FoU: Kort sikt Masseimpregnert kabel Sjøkabellokalisering Lengre sikt (eksempler) Skjøter, overgangskjøter, hurtigskjøter, fleksible skjøter, mm Komposittisolatorer uten bruk av olje eller gass for høyere spenninger Testutstyr, testmetodikk, mm Kabelovervåking Beregningsprogram og simulering av kabelinstallasjon og mekaniske forhold

69 Load cycling and radial flow in mass impregnated HVDC subsea cables (1) Bakgrunn Bestemme hvilke lastforhold en HVDC MI-kabel kan utsettes for før hulromsinduserte gjennomslag oppstår under nedkjøling etter lastavslag Mål Oppnå en detaljert forståelse av prosesser som fører til hulromsdannelse og betydningen av drifts-, design og miljøforhold Utvikle en numerisk metode som beskriver radiell masseflyt og hulromsdannelse under varierende driftsforhold (lastsykling) Deltagere: Statnett, TenneT, National Grid, Sintef, NTNU 8

70 Load cycling and radial flow in mass impregnated HVDC subsea cables (2) Aktiviteter Lastsykling av fullskala kabelprøver Parameterestimering og småskala eksperimenter Modellering av radiell masseflyt Vurdering av operasjonelle grenser for kabler i drift Modifisering av kabelspesifikasjoner og testprosedyrer Videreføring Første fase i prosjektet avsluttes i Prosjektbeskrivelse for utvidelse og videreføring av prosjektet pågår. 9

71 Fjernstyrt Tonegenerator Bakgrunn Dagens system for tonesetting av kabler for lokalisering har svært mange begrensninger Mål Utvikle fullskala prototype av fjernstyrt tonegenerator: modellering av signal for gjenkjenning av passive sjøkabler utvikle fjernstyringsmekanisme som kan opereres fra fartøy.

72 Kabeldeteksjon Bakgrunn Dagens undervanns kabeldeteksjon og lokaliseringsutstyr: Ikke optimalisert for kraftkabel markedet Begrenset følsomhet eller rekkevidde Begrenset bruksområde i forhold til kabelens nedgravningsdybde + ROVens flyhøyde Mye kostbar nedetid og usikre data. Mål Utvikle prototyp deteksjonssystem for ROV utrustning med 2 stk 3 aksiale magnetometer Entydig kabeldeteksjon og posisjonering Enkel mobilisering og operasjon Enkel montering på ROV

73 Fotavtrykk og ny teknologi Lean Substation Oslo, 22. april 2015

74 Fotavtrykk og teknologi Mål er Virkemiddel: Fotavtrykk og teknologi Prosjekt Resultat: Georadar og laserdata Pålitlighet for kapslede SF 6 -anlegg Startet opp: EMP sikring av kontrollrom Nytt fundamenteringssystem for stasjoner Pgående, omtales ikke Prosessbus: protokoll og optisk måling Ny gass til erstatning for SF 6 Hybrid

75 Georadar Målsetting: Avdekke grunnforhold og strukturer i bakken for å unngå uventede kostnader i prosjektene. Test av høyfrekvent måling. Høyfrekvent måling i 3D Infrastruktur Dybde: 2-3 m Nøyaktighet ~0,1 m v/kalibrering Lavfrekvent måling Grunnfjell Dybde: ned til 300 m Nøyaktighet ~1m kalibrering v boreprøver Om metoden Avhenger av jordsmonn og homogenitet Ikke 100% fasit men høy verdi der infrastruktur under bakken er ukjent

76 Resultat Sylling Georadar Grønt omriss viser dekkede områder Kvalitet på måling: Rød= høy Oransj= Medium Gul= Lav Eksempel på detekterte strukturer under bakken, Sylling

77 Laserscanning: Sammenlikning av detaljeringsgrad Fly Bil Terrestrisk

78 Eksempel på detaljeringsgrad, bil vs terrestrisk, Sylling

79 Konklusjon testprosjekt Sylling Datafangst både over og under bakken vellykket tross vanskelige forhold (snø). Det er produsert en totalleveranse med 3D-data fra over og under bakken med felles georeferering, i tillegg til bilder. Data gi mulighet til visualisering i 3D samt direkte målinger.

80 Pålitlighet for kapslede SF6-anlegg Hensikt: Evaluere pålitelighet for forskjellige bryteroppsett i forhold til Statnetts standard luftisolert 420 kv anlegg. Dette gir underlag for å kunne velge rett løsning i forhold til pålitelighet og kostnader. Omfang: GIS konfigurasjon fra tre leverandører er vurdert sammen med konfigurasjoner foreslått av Statnett. Data Data for beregningene er hentet fra Cigré undersøkelser og i fra Norden. Begrensninger ved arbeid i kapslede anlegg: Tilstøtende seksjonen skal ha redusert trykk ved arbeide.

81 Pålitlighet for kapslede SF6-anlegg Konklusjon Beregningene viser at AIS normalt har mindre pålitlighet enn GIS, men pga kortere reperasjonstider er utetiden moderat. Riktig gassrominndeling er viktig for tilgjengeligheten. 2BB/2CB og 2BB/1½CB GIS har bedre pålitlighet og tilgjengelihet enn standard 420 kv luftisolert anlegg. 2BB/2CB 2BB/1½CB

82 Pålitlighet for kapslede SF6-anlegg

83 Nytt fundamentsystem Hensikt: Statnett ønsker å finne en ny kosteffektiv løsning som er mindre arbeidskrevende og tidsbesparende, og som samtidig tilfredsstiller alle relevante HMS-krav. Konsept fundamenteringssystem for 420 kv anlegg (eksklusiv innstrekkstativ). Tenk kreativt ved materialvalg. Opp til 5 leverandører tildeles fast pris kontrakt på NOK ,- for konseptutvikling. Planlagt: til juni Opsjon 1 Videreutvikling av konsept Ett eller to konsept(er) fra fase 1 vil kunne bli plukket ut for videreutvikling. Leveranse er oppdatert rapport, spesifikasjon og byggetegninger. Planlagt: September til november Opsjon 2 Produksjon og testing av prototyp Produksjon av av fundamentløsningen for mekanisk testing:verifikasjon av styrkeberegninger og stabilitet. Fundamentløsningen skal eventuelt monteres i et (midlertidig) anlegg. Planlagt: Første halvdel av 2016.

84 EMP-tiltak i Statnett kontrollanlegg Bakgrunn Beredskapsforskriftens krav til EMPsikring av anlegg i klasse 3 Statnett si løysing Skjerma rom (Faraday bur) for vern-, kontroll- og kommunikasjonsutstyr Jordingsstrategi etter soneprinsippet (elektromagnetisk topologi) Felles innføringspunkt kablar (EMP-ramme) Nyttar berre skjerma kablar Statnett si løsning Elektromagnetisk puls EMP: Samlebegrep for strålte, høg-frekvente elektromagnetiske felt med høg intensitet (typ. f > 100 khz, E > 1000 V/m) Typiske EMP-kjelder: LEMP Lightning EMP NEMP Nuclear EMP RFW Radio frequency weapon Kontrollanlegg plassert i skjermrom

85 EMP-sikring vha generalisert skjerm Demping skap Releskap Demping utstyr (immunitet) Utstyr Elektromagnetisk felt Lokalt jordplan Skjerma kablar Demping betongvegg

86 EMP-sikring vha stålfiberarmering i betong Demping skap Releskap Demping utstyr (immunitet) Utstyr Elektromagnetisk felt Lokalt jordplan Skjerma kablar Demping betongvegg Fokus: Demping i betongvegg (erstatning for metallisk skjerm)

87 Immunitetsnivå mot EMP for komponentar i kontrollanlegg Demping skap Releskap Fokus på immunitetsnivået til utstyret Demping utstyr (immunitet) Utstyr Elektromagnetisk felt Lokalt jordplan Skjerma kablar Demping betongvegg

88 Oppsummering Ting tar tid!