Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjørknes Høyskole. Kvalitetshåndbok. Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet"

Transkript

1 Bjørknes Høyskole Kvalitetshåndbok Overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Sist revidert mars 2013

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 4 Kvalitetssikringssystemet 4 Verktøy 6 Rapportering 6 Definisjon av avvik 6 Avvikshåndtering 7 Ansvarsfordeling og roller 7 Høyskolestyret 8 Ledergruppen 8 Daglig ledelse 8 Studieutvalget 8 Forsknings- og utviklingsutvalg (FUU) 9 Faglig organisering 9 Studieadministrasjon 10 Styringskvalitet 11 Kvalitetsrapport 11 Ansvarlige styringskvalitet 12 Relevante dokumenter styringskvalitet 12 Inntakskvalitet 12 Søknads- og opptaksdata 13 Informasjonsflyt og informasjonsmateriale 13 Søknads- og opptaksprosessen 13 Ansvarlige inntakskvalitet 13 Relevante dokumenter inntakskvalitet 13 Rammekvalitet 14 Læringsmiljø 14 Studenttilfredshet 14 Lokaler og bibliotek 15 Arbeidsmiljø 15 Ansvarlige rammekvalitet 15 Relevante dokumenter rammekvalitet 15 Program- og undervisningskvalitet 15 Vurdering av program- og undervisningskvalitet 16 Ansvarlige program- og undervisningskvalitet 16 Relevante dokumenter program- og undervisningskvalitet 16 Resultatkvalitet 17 Ansvarlige resultatkvalitet 17 Relevante dokumenter resultatkvalitet 17 Relevanskvalitet 17 Ansvarlige relevanskvalitet 18 Relevante dokumenter relevanskvalitet 18 Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 2

3 Studentdemokratiet 18 Klasseråd 18 Studentrådet 19 Læringsmiljø- og samarbeidsutvalg (LMSU) 19 Klagenemnd 19 Høyskolestyret 19 Valg og tilretteleggelse 20 Evalueringer 20 Ros og ris postkasse 20 Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 3

4 Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. ( ) Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (NOKUT, 2011:6) Innledning Dette dokumentet er en overordnet beskrivelse av kvalitetssikringssystemet ved Bjørknes Høyskole, og en veiledning i det praktiske og systematiske kvalitetsarbeidet. Kvalitetssikringssystemet er høyskolens viktigste verktøy for å oppnå kvalitet i alle ledd. Kvalitetshåndboken foreligger i elektronisk versjon og skal være tilgjengelig for studenter og ansatte. Den er blant annet tilgjengelig på Qybele som fungerer som e-læringsplattform, intranett og administrativt system. Da kvalitetsarbeid er en dynamisk prosess, vil håndboken revideres ved behov. Kvalitetshåndboken er delt inn i følgende hovedområder: - Ansvarsfordeling og roller - Styringskvalitet - Inntakskvalitet - Rammekvalitet - Program- og undervisningskvalitet - Resultatkvalitet - Relevanskvalitet - Studentdemokrati Kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemet er utformet med utgangspunkt i høyskolens behov, mål og utfordringer, og skal være i tråd med sentrale myndigheters lover og vedtekter. Systemet er forankret i høyskolens strategier, planer og årlig budsjettarbeid. Følgende lover og vedtekter er lagt til grunn for utformingen av kvalitetssikringssystemet: Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 4

5 Lov av 1. april 2005 om universiteter og høgskoler (Universitets- og høgskoleloven) i kraft , endret Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning fastsatt av KD , endret Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften). Vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 Kvalitetssikringssystemet favner vidt og omfatter alle prosesser som har innvirkning på studiekvaliteten. Formålet med systemet er vedlikehold og utvikling av kvaliteten på en dokumenterbar måte for hele studieforløpet fra markedsføring av studiet, til oppfølging av de som har gjennomført studiet. Styret ved Bjørknes Høyskole har vedtatt at kvalitetssikringssystemet skal: bidra til å fremme en kvalitetsbevisst kultur der ledere, ansatte og studenter arbeider for å bygge en felles forståelse av studiekvalitetsarbeidet med vekt på åpenhet, utvikling og kontinuerlig forbedring sikre god inntaks-, innsats- og resultatkvalitet sikre at studiekvalitetsarbeidet dokumenteres, vedlikeholdes og videreutvikles på en systematisk og helhetlig måte avdekke svikt i kvalitet, håndtere avvik og gjennomføre tiltak bidra til et godt omdømme internt og eksternt Målet med vårt kvalitetsarbeid er kontinuerlig å utvikle studiekvaliteten slik den oppleves av studenter og ansatte ved Bjørknes Høyskole. Kvalitetsarbeidet omfatter nettstudenter på lik linje med stedlige studenter. Alle data som kommer frem gjennom evalueringer, statistikker og diverse undersøkelser, inngår i kvalitetsarbeidet. De fleste tiltak for å utvikle og forbedre kvaliteten iverksettes i dialog mellom student og ansatt, og både i uformelle og formelle fora. Kvalitetssikringssystemet ved Bjørknes Høyskole ble godkjent av NOKUTs styre 26. januar Nåværende kvalitetssikringssystem ble sist gjennomgått og revidert av styret på styreseminar 6./7. mars Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 5

6 Verktøy Vurdering og sikring av kvaliteten ved høyskolen forutsetter bruk av en rekke verktøy. Høyskolens intranett Qybele, som er både et LMS (Learning Management System) og et administrativt system, er et svært viktig verktøy i kvalitetsarbeidet. Qybele tillater innhenting av data og publisering av informasjon rettet mot enkeltbrukere og grupper. Rapportering Kvalitetssystemet er bygget opp slik at det skal lages rapporter som behandles på lavest mulig nivå, for så å rapporteres til høyere organer som Læringsmiljø og samarbeidsutvalg (LMSU) og høyskolestyret med jevne mellomrom. I praksis betyr det høyskolestyret mottar årsrapport en gang i året, men mottar andre typer kvalitetsdata og rapporter ved tilnærmet hvert styremøte. Rapportering av avvik er avhengig av hvor alvorlige de er. Mindre alvorlige avvik behandles av administrasjon, rektor eller ett av skolens organer, og rapporteres til høyskolestyret gjennom de årlige rapportene som utarbeides av eksamensråd, LMSU, klagenemnd, og høyskolens administrasjon. Ved holdepunkter for betydelige til alvorlige avvik, vil rektor, administrativ leder og høyskolestyret informeres så snart som mulig. Rektor og administrativ leder har da ansvar for at høyskolestyret får nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til avviket og eventuelle tiltak. Dersom avviket innvirker på læringsmiljøet, vil LMSU også få avviket til behandling. LMSU kan i så fall avgi uttalelse til høyskolestyret som grunnlag for videre behandling av saken. Definisjon av avvik Definisjon av avvik er avhengig av hvilken situasjon de oppstår i. For eksempel vil et avvik i forbindelse med evaluering av undervisere, infrastruktur, administrasjon og studier kunne være et fall i kvalitet i forhold til foregående evaluering. Et signifikant fall i kvalitet vil defineres å være et avvik som skal følges opp. Hva som representerer et signifikant fall i kvalitet er skjønnsmessig, og må basere seg på erfaringen høyskolen har med kvalitetssikringsverktøyene. I noen situasjoner har man tidligere ikke evaluert for eksempel en underviser, og da vil en evaluering vesentlig lavere enn gjennomsnittet for underviserne representere et avvik. I en slik sammenheng må man også skjele til helheten, men man kan for eksempel definere helhetsvurderinger som er lavere enn 1 standardavvik under gjennomsnittet som et avvik (tilsvarer i praksis et resultat som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet). En helhetsvurdering lavere enn gjennomsnittet, men høyere enn -1 standardavvik, kan neppe karakteriseres som et avvik, men skal allikevel følges opp i den hensikt å bedre undervisningskvaliteten (tilsvarer et resultat som kun er marginalt dårligere enn gjennomsnittet). Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 6

7 Noen avvik er mindre, andre betydelige. Denne distinksjonen vil ha betydning for hvilke tiltak som treffes. For eksempel vil et mindre fall i en undervisers evalueringsresultat kunne aksepteres, men vil være et varselsignal i forhold til videre oppfølging. Derimot vil et betydelig fall, for eksempel på >2 standardavvik, representere et betydelig avvik som må følges nøye opp. Avvik vil ikke bare kunne oppstå ved evalueringer/rapporteringer i kvalitetssystemet, men kan også oppstå i forbindelse med enkeltepisoder. For eksempel vil rutinesvikt ved eksamensavviklingen representere et avvik som skal følges opp. Det kan også nevnes at positive avvik vektlegges, og brukes for videre utvikling av kvaliteten ved høyskolen. Et eksempel kan være at spesielt gode undervisere brukes som modeller for undervisere som har et forbedringspotensiale, men også for nyansatte. Avvikshåndtering Avvikshåndtering er en prosess som er avhengig av hvor alvorlig avviket er, typer avvik og rutinene for avvikshåndtering. Dersom det framkommer mindre avvik, vil disse håndteres av rektor og administrasjonen. De vil vurdere avviket, og foreslå og deretter gjennomføre tiltak i den hensikt å forbedre læringsmiljøet. De vil så i en årlig rapport til høyskolestyret gå gjennom aktuelle avvik i foregående periode. Dersom det dreier seg om mer alvorlige avvik, skal rektor, administrativ leder, LMSU og høyskolestyret informeres så snart som mulig. Et annet eksempel på avvikshåndtering er klager på eksamensavvikling. På klagetidspunktet er det ikke sikkert at det faktisk foreligger et avvik, annet at klagen i seg selv representerer et avvik. En klage vil behandles av høyskolens ledelse. Dersom den ikke positivt avklares, legges den fram for Klagenemnden for behandling. Saker som har blitt behandlet av Klageutvalget, skal omtales i den årlige rapporten til Høyskolestyret som er øverste ansvarlige instans på høyskolen. Ansvarsfordeling og roller Bjørknes Høyskole er en forholdsvis liten høyskole med korte beslutningsveier, som har kvalitet, nærhet og pålitelighet som kjerneverdier. Disse verdiene innebærer at våre studenter og våre ansatte skal føle seg trygge på at våre studier har høy kvalitet og at vi ser hver enkelt student som en person heller enn et studentnummer. Dette gjenspeiles i måten høyskolen er organisert på, og denne organiseringen igjen sikrer at vi kan ivareta alle oppgavene tilknyttet vår primærvirksomhet, følgelig også vårt kvalitetssikringssystem. Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 7

8 Høyskolestyret Høyskolestyret har syv medlemmer og to varamedlemmer, det holdes jevnlige styremøter (ca 6 per år). Høyskolestyret treffer beslutninger i saker som er vesentlige for høyskolens strategi og drift. I tillegg fører høyskolestyret tilsyn med at høyskolen ledes i overensstemmelse med vedtak fattet av høyskolestyret, vedtekter og lovgivning. Høyskolestyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til andre organer så fremt dette ikke er i strid med de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter. Høyskolens styre er institusjonens øverste organ og er dermed ansvarlig for alle forhold i virksomheten, følgelig også at vi i alle ledd ivaretar og kvalitetssikrer oppgavene knyttet til høyere utdanning, forskning, faglig utvikling og formidling. Ledergruppen Høyskolens ledergruppe består av administrerende direktør, rektor, administrativ leder, og forskningsleder. Ledergruppen har ukentlige møter, der både prinsipielle saker og saker knyttet til den daglige driften behandles. Daglig ledelse Rektor og administrativ leder utgjør sammen den daglige ledelse ved Bjørknes Høyskole. Rektor har det overordnede ansvar for den faglige virksomheten ved høyskolen, herunder undervisning, forskning, faglig utvikling og formidling. Administrativ leder er leder for studieadministrasjonen, som inkluderer markedsføring og studieformidling, informasjon, tilrettelegging og rådgivning i forbindelse med studier i utlandet. Helsefaglig og samfunnsfaglig ansvarlige har fag- og personalansvar for de respektive fagområdene, og rapporterer til rektor. Høyskolen har valgt å organisere med overordnede fagansvarlige på denne måten for å sikre tettere oppfølging av de ulike studiene. Høyskolens forskningsleder er delegert ansvar for å organisere forskningen, og rapporterer til rektor. Studieutvalget Studieutvalget er delegert myndighet av høyskolestyret i faglige forhold og jobber med faglige og pedagogiske spørsmål. Studieutvalget møtes minimum en gang i måneden men vanligvis hver fjortende dag. Studieutvalget består av rektor, helsefaglig ansvarlig, samfunnsfaglig ansvarlig, programansvarlige og studielederne. Ved behov kan også andre akademisk eller administrativt ansatte delta på møtene. Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 8

9 Studieutvalget er en arena hvor erfaringer utveksles og man sammen kan takle faglige, pedagogiske, personalmessige og administrative utfordringer. Kvalitetssikring og faglig utvikling er også viktige temaer i denne gruppen, og den tverrfaglige sammensetningen bidrar til å sikre felles faglig standard. Emne- og studieplaner godkjennes av studieutvalget før det legges frem for høyskolestyret. Forsknings- og utviklingsutvalg (FUU) Høyskolens FUU er et rådgivende organ for ledelsen i forsknings- og utviklingsstrategiske spørsmål, og ledes ex officio av forskningsleder. Utvalgets medlemmer oppnevnes for to år av gangen med mulighet for forlengelse i to år. For å sikre kontinuitet i utvalget, skiftes ikke alle medlemmene ut samtidig. FUUs medlemmer oppnevnes på bakgrunn av sin kompetanse som aktive forskere og undervisere, etter innspill fra fagavdelingene ved høyskolen og Anton B. Nilsen Skoledrift. Rektor fremmer forslag til utvalgssammensetning, og styret ved Bjørknes Høyskole oppnevner utvalget. Antall ordinære medlemmer er i utgangspunktet 5, men kan justeres ved behov. I utvalget sitter i tillegg til forskningsleder en representant for stipendiatene, en som representerer helsefagene, en representant for samfunnsfagene, samt en ekstern representant. Faglig organisering Rektor, helsefaglig og samfunnsfaglig ansvarlig Rektor er faglig ansvarlig for virksomheten på delegasjon fra høyskolestyret. Rektor har videre delegert oppfølgingen av henholdsvis helsefaglige og samfunnsfaglige studier. De fagansvarlige følger opp fagområdene i det daglige. Studieledere Det enkelte studieprogrammet er organisert med en studieleder som hovedansvarlig for den daglige driften. Studieleder er dermed ansvarlig for at det faglige innholdet og det pedagogiske opplegg er i henhold til studieplanene. Dette innebærer blant annet planlegging, gjennomføring, evaluering og videreutvikling av studieprogrammer. Studieleder koordinerer også eksamensråd, sensur og timeplanlegging. Studieleder deltar i studieutvalget. Alle studieledere har enten mastergrad eller doktorgrad i det relevante fagområdet. Studieleder har enten ansvar for alle emnene på et studium, for eksempel i årsstudier, mens de i bachelorstudier delegerer emneansvar til en av de andre faglige ansatte. Studieleder koordinerer da helheten i studiet. Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 9

10 Høyskolen har også en studieleder for nettstudier som ivaretar helheten i e-læringspedagogikken, og bidrar til at e-læringen holder en felles faglig standard. Studieutvalget Gjennom studieutvalget jobber studielederne sammen med rektor, programansvarlige, fagansvarlige og forskningsleder aktivt med kvalitetssikring og faglig utvikling, og den tverrfaglige sammensetningen bidrar til å sikre felles faglig standard. Emne- og studieplaner godkjennes av studieutvalget før det legges frem for høyskolestyret. Fagansatte Innen hvert fagområde har høyskolen kompetente faglige ansatte med relevant faglig bakgrunn på hovedsakelig høyere grads nivå. De forestår undervisning, faglig oppdatering og utvikling, forskning og formidling. Eksamensråd Eksamensråd består av en faglærer for aktuelle fag, ekstern sensor (eller tilsynssensor) og en av høyskolens øvrige lærere. Høyskolens representanter i eksamensrådet må ha kvalifikasjoner som høyskolelektorer eller tilsvarende. Eksamensrådet utarbeider endelig eksamen på grunnlag av forslag fra lærere i faget. Ekstern sensor/fagperson må godkjenne eksamensoppgavene. Eksamensrådet evaluerer sensorrapporten etter eksamen. Læringsmiljø- og samarbeidsutvalg (LMSU) LMSU gir styret og ledelsen råd i saker som er relevante for læringsmiljøet ved høyskolen, og er sammen med andre organer i studentdemokratiet en viktig ressurs i forhold til hvordan den faglige organiseringen fungerer. Studieadministrasjon Studieadministrasjonen har to hovedfunksjoner: 1. Å levere tjenester og informasjon til høyskolens stedlige studenter og nettstudenter 2. Å levere tjenester innenfor høyskoledrift som støtter opp under det faglige arbeidet Avdelingen har en rekke funksjoner som er kritiske for høyskolens drift. Avdelingen har for eksempel et eget eksamenskontor hvor eksamensarbeid koordineres på vegne av alle fagavdelingene. Kontoret bidrar ved eksamensplanlegging, oppmelding og avmelding av studenter, Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 10

11 klasserombestillinger, innleie av eksamensvakter, sekretærfunksjon ved eksamensråd, innsamling av eksamensoppgaver, den praktiske gjennomføringen av eksamen, utsendelse av besvarelser til sensorer, karakterpublisering, klagebehandling mm. Utstedelse av karakterutskrifter og vitnemål er også en viktig funksjon som avdelingen utfører. Vitnemålutstedelse skjer etter hver eksamensperiode, siden vi har studenter som blir ferdige med sin utdanning hos oss gjennom hele året. Arbeidet gjennomføres av to studiekonsulenter, en som arbeider med kvalitetssikring av dokumentene, og en som sjekker om studentens økonomiske forpliktelser er oppfylt. Studieadministrasjonen har også fordelt ansvar for administrativ oppfølging av hvert studieprogram til dedikerte studierådgivere. Nettstudentene har en egen administrativ kontaktperson, og alle stedlige studieprogram har en egen studierådgiver studentene kan henvende seg til. En administrativ kontaktperson skal bistå den faglige avdelingen ved å arrangere informasjonsmøter, veilede om Lånekassen, følge opp studenter som vurderer å slutte, følge opp studenter med evt. personlige problemer som har innvirkning på studiene, bistå hvis en student ønsker å ta et semester i utlandet mm. Denne arbeidsdelingen gjør at avstanden mellom høyskolen og studenten forkortes. I tillegg har de faglige ansatte mulighet til å konsentrere seg mer om undervisning og forskning, enn å ta seg av administrative saker. Styringskvalitet Retningslinjer og mål for kvalitetsarbeidet må formuleres samtidig som kvalitetsarbeidet må organiseres som en integrert del av høyskolens virke. Styringskvalitet handler dermed om høyskolens evne til å organisere, administrere, utvikle og ikke minst styre sitt eget kvalitetsarbeid. Selve kvalitetssikringssystemet inngår i styringskvaliteten. Grunnlaget her legges ved måten høyskolen er organisert på med et overordnet styringsorgan i høyskolestyret som treffer beslutninger i saker som er vesentlige for høyskolens strategi og drift. Kvalitetsrapport Som et ledd i kvalitetssikringssystemet sammenfattes og presenteres det gjennomgående og kontinuerlige kvalitetsarbeidet ved Bjørknes Høyskole i en årlig kvalitetsrapport. Rapporten synliggjør for brukerne hvordan kvalitetsarbeidet pågår, de positive resultatene av arbeidet, utfordringer med arbeidet, og hvordan høyskolen jobber for å identifisere og avverge eventuell kvalitetssvikt. Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 11

12 Bjørknes Høyskole har valgt å følge studieåret, heller enn kalenderåret, i denne rapporten. I følge NOKUTs tilsynsforskrift skal en slik rapport gi en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet (NOKUT 2011: Forskrift om tilsyn med utdanningskvalitet i høyere utdanning, d.). Kvalitetsrapporten er delt inn i følgende hovedområder: - Styringskvalitet - Inntakskvalitet - Rammekvalitet - Program- og undervisningskvalitet - Resultatkvalitet - Relevanskvalitet Ansvarlige styringskvalitet Høyskolestyret Ledergruppen Relevante dokumenter styringskvalitet Organisasjonskart Styringsreglement Strategiske planer Budsjetter og resultater Årsrapporter Kvalitetsrapporter Evalueringer Inntakskvalitet Inntakskvalitet handler om studentens første møte med Bjørknes Høyskole og vårt møte med studenten. Studieadministrasjonen har spesielt viktige roller for denne kvalitetstypen. Hvordan vi jobber med markedsføring, informasjon, rådgivning, rekruttering, opptak av nye studenter og søknads- og opptaksprosessen er alt en del av inntakskvaliteten. Inntakskvalitet vurderes på flere måter. Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 12

13 Søknads- og opptaksdata Søknads- og opptaksdata hentes fra Qybele og dette datamaterialet sammenlignes fra år til år. I Qybele kan vi se hvor mange som har søkt, når de søkte, når de takket ja eller nei, når de signerte kontrakt og betalte depositum, hvem som behandlet søknaden, korrespondanse med interessent/søker, kvalifikasjoner osv. Informasjonsflyt og informasjonsmateriale Markedsansvarlig og administrativ leder koordinerer den årlige evalueringen og revideringen av informasjonsmaterialet. Vi har fokus på at materiellet skal reflektere de faktiske forhold ved studiene. Det er viktig at informasjonen til søkere og studenter når fram til alle relevante personer, samt at de får nødvendig informasjon til riktig tid. Likhet sikres gjennom standardiserte rutiner. Den studentadministrative delen av Qybele er lagt opp slik at den følger den logiske saksgangen fra en person søker. Vi har fokus på å kvalitetssikre informasjonen og dette ivaretas blant annet ved at felter fylles ut av administrasjonen og alle aktiviteter, både manuelle og automatiske, logges med dato og signatur. Søknads- og opptaksprosessen Søknads- og opptaksprosessen evalueres og kartlegges gjennom opptaksevalueringen som sendes til alle nye studenter kort tid etter studiestart. Der legger vi vekt på om studentene har fått riktig informasjon til riktig tid, om informasjonen har vært nyttig, hvordan de har blitt møtt av høyskolen, og om deres forventninger har blitt imøtekommet. Da vi har både stedlige studenter og nettstudenter, kan fremgangsmåten i arbeidet rundt søknad og opptak variere noe. Hvordan vi gjør dette og hvorvidt vi ivaretar nettstudentene på lik linje med de stedlige studentene, samtidig som vi legger til rette for nødvendige forskjeller, er gjenstand for kontinuerlig vurdering. Ansvarlige inntakskvalitet Markedsansvarlig Administrativ leder Relevante dokumenter inntakskvalitet Opptaksstatistikk Opptaksevaluering Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 13

14 Strategiske planer Markedsplan Brosjyre Studie- og emneplaner Websider Sommer-brev Facebook sider Studiekontrakt Studie- og opptaksreglement Rammekvalitet Rammekvalitet innebærer de ressurser, strukturer, regelverk og forskrifter som er førende for Bjørknes Høyskoles og for våre studenters handlingsrom. Rammekvaliteten omfatter da læringsmiljøet, studenttilfredshet, lokaler og bibliotek, arbeidsmiljø osv. Læringsmiljø Bjørknes Høyskole er som en liten høyskole med korte beslutningsveier opptatt av tett kontakt mellom ansatt og student, og studentenes deltakelse i forskjellige organer på høyskolen. Det sitter tre studentrepresentanter i Læringsmiljø- og samarbeidsutvalget (LMSU). LMSU gir styret og ledelsen råd i saker som er relevante for læringsmiljøet ved høyskolen, og er sammen med andre organer i studentdemokratiet en viktig ressurs i forhold til kvalitetssikringssystemet og høyskolens evne til fortløpende å justere og forbedre tilbudet. LMSU møter tre til fire ganger i året og avgir årlig rapport om sitt arbeid til høyskolestyret. Tilbakemeldinger om læringsmiljø innhentes også jevnlig i midtveis- og sluttevalueringer. Studenttilfredshet Studenttilfredsheten kartlegges tre ganger i året gjennom opptaks-, midtveis- og sluttevalueringer, og sammenlignes med data fra året før. Alle evalueringene brukes aktivt i kvalitetssikringen for å vurdere mulig svikt og tiltak for forbedring. Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 14

15 Lokaler og bibliotek De samme evalueringene som nevnt over kartlegger studentenes tilfredshet med lokaler og bibliotek for å sikre at høyskolen har tilfredsstillende ressurser og fasiliteter slik som klasserom, auditorier og bibliotek. I tillegg høres de faglige og administrative i spørsmål om infrastruktur. Arbeidsmiljø Tilbakemeldinger fra ansatte er viktige for å kartlegge og sikre kvaliteten ved høyskolen. Ansatte deltar i ulike evalueringer relevante for rammekvalitet. I tillegg har høyskolen, etter initiativ fra tillitsvalgt og verneombud, introdusert en medarbeiderundersøkelse. Denne skal gjennomføres minimum hvert annet år, eller når tillitsvalgt, verneombud, administrativ leder eller rektor ber om det. Ansvarlige rammekvalitet Rektor Administrativ leder Studieledere Verneombud Relevante dokumenter rammekvalitet Strategiplaner Budsjett Personalhåndbok Rapport/referater LMSU Referater Studentrådet Opptaks-, midtveis- og sluttevaluering Medarbeiderundersøkelse Studie- og opptaksreglement Eksamensreglement Styringsreglement Program- og undervisningskvalitet Program- og undervisningskvalitet handler om kvaliteten på studietilbudene og skal gi et bilde på faglig nivå, helhet og sammenheng, gjennomførbarhet, vurderingsformer, undervisningsformer, Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 15

16 tilgjengelighet og utbytte av undervisningen. Dette omfatter da emne- og studieplanene, pensum, hvordan studiet er organisert, hvilke pedagogiske virkemidler som brukes, hvordan studieprogrammene er strukturert, koblingen mellom studier og praksis for de studiene der det er relevant, veiledning av studentene, undervisning og underviser, læringsarbeidet, og lærerens pedagogiske og faglige kompetanse. Vurdering av program- og undervisningskvalitet Ved Bjørknes Høyskole evalueres ulike aspekter ved studieprogrammene og undervisningen. Helheten i studieprogrammer og emner evalueres, hvordan eksamensråd og sensorordningen fungerer vurderes, og vi evaluerer lærernes pedagogiske og faglige kompetanse. Lærerevaluering gjennomføres minst en gang i året for faste lærere, og for nyansatte evalueres disse allerede etter noen få undervisningstimer for å kunne fange opp behov for veiledning og tilrettelegging. Alle nye emner skal evalueres etter første gjennomføring, deretter jevnlig og etter vesentlig revidering. Vi legger vekt på at krav til faglig bredde og dybde skal ivaretas, at balansen mellom ulike emner er god, at evt. krav til internasjonalisering er ivaretatt osv. Ansvarlige program- og undervisningskvalitet Rektor Helsefaglig og samfunnsfaglig ansvarlig Studieledere Relevante dokumenter program- og undervisningskvalitet Eksamensreglement Liste over sensorer oppnevnt av høyskolestyret Skolens studie- og emneplaner Retningslinjer for etablering, utvikling og revidering av studier ved Bjørknes Høyskole Mal for utforming av studie- og emneplan Lærer- og emneevalueringer Avtaler internasjonale samarbeidspartnere Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 16

17 Resultatkvalitet Resultatkvalitet dreier seg blant annet om læringsresultatet og sluttproduktet, og omfatter studiepoengproduksjon, eksamensresultater, tilrettelegging av eksamen for studenter med spesielle behov, behandling av klager på eksamensresultatet og frafall av studenter. For evaluering av studiepoengproduksjon, eksamensresultater og frafall av studenter benytter høyskolen statistikker i Qybele som utgangspunkt. For annen evalueringen i dette kvalitetsområdet benyttes også midtveis- og sluttevalueringene, samt tilbakemelding fra eksamenskontoret og eksamensråd. Eksamensreglementet blir jevnlig revidert for å sikre at kvaliteten blir ivaretatt. Ansvarlige resultatkvalitet Rektor Administrativ leder Eksamensansvarlig Studieledere Eksamensråd Relevante dokumenter resultatkvalitet Eksamensreglement Statistikker Beskrivelse av klagegang Evalueringer Relevanskvalitet Med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) ble det introdusert en økt bevissthet og sterke forventning fra sentrale myndigheter om større fokus på relevanskvalitet. Relevanskvalitet handler om studentens handlingskompetanse i arbeidslivet og/eller i videre studier. Bjørknes Høyskole har gjennomgående fokus på relevanskvalitet reflektert i læringsutbyttene for hvert enkelt emne og for studiene som helhet. Evaluering av emne- og studieprogrammer er en viktig del av å kartlegge og kvalitetssikre relevanskvaliteten. Vi har god oversikt over relevansen av våre studier for videre studier ved andre høyskoler og universiteter, samt hos internasjonale samarbeidspartnere. Fra skoleåret 2013/2014 introduseres også en evaluering rettet mot tidligere Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 17

18 studenter ved høyskolen som nok et verktøy for å evaluere relevanskvalitet ved våre studieprogrammer. Vi vil også undersøke hvilke behov aktuelle arbeidsgivere, slik som legesentra, frisklivssentraler osv har for ernæringsfysiologer, og tilsvarende for andre studier. Ansvarlige relevanskvalitet Rektor Helse- og samfunnsfagligansvarlig Studieleder Relevante dokumenter relevanskvalitet Retningslinjer for etablering, utvikling og revidering av studier ved Bjørknes Høyskole Gjeldende emne- og studieplaner Brosjyren Evaluering av tilbakemeldinger fra tidligere studenter og aktuelle arbeidsgivere Oversikt over videre studier som er aktuelle for våre studenter Studentdemokratiet Bjørknes Høyskole er som en liten høyskole med korte beslutningsveier opptatt av tett kontakt mellom ansatt og student og studentenes deltakelse i forskjellige organer på høyskolen. Vi mener studentenes deltakelse fremmer samhold og engasjement på tvers av fagområder, og engasjerte studenter er motiverende og viktig for medstudentene, men også for de ansatte ved Bjørknes Høyskole. Overfor studentene legges det vekt på at de har stor påvirkningskraft og at det er viktig og ønskelig at de gir tilbakemeldinger og engasjerer seg både i de forskjellige styrer og utvalg, via evalueringer og gjennom sosiale aktiviteter. Dette gjør at vi sammen kan skape en best mulig studiehverdag både for stedlige studenter og nettstudenter. Studentenes deltakelse er vesentlig for et velfungerende kvalitetssikringssystem. Studentdemokratiet ved Bjørknes Høyskole: Klasseråd Klasserådet består av alle studenter i en klasse. Klassen velger to tillitsvalgte som møter i Studentrådet. Klasserådet kan ta opp alle saker som berører studiehverdagen og studiemiljøet i klasserådsmøtene. Klasserådet kan be tillitsvalgte bringe saker inn for Studentrådet. Klasserådet Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 18

19 møter minst en gang i kvartalet, det føres referat som gjøres tilgjengelig for ansatte og studenter, og punkter for oppfølging blir identifisert. Studentrådet Studentrådet arbeider med saker som angår studentene ved Bjørknes Høyskole og jobber aktivt for å opprettholde et godt studiemiljø og en god studiehverdag. Studentrådet er også bindeledd mellom ledelsen ved høyskolen og studentene. Studentrådet består av alle studenttillitsvalgte ved høyskolen og skal ha et styre bestående av leder, nestleder, sekretær og to medlemmer. Styrets leder møter som studentrepresentant i høyskolestyret, med nestleder som vara. Studentrådet møter minst en gang i kvartalet. De tillitsvalgte mottar innspill fra klassene og kan bringe saker videre til behandling i studentrådet. Studentrådet kan bringe saker inn for de øvrige utvalg på høyskolen, men oppfordres også til å ta direkte kontakt med ledelsen for å kunne få avklaring raskt. Det er stilt midler til rådighet for studentrådet for å fremme sosiale tiltak, og det stilles lokaler til disposisjon ved behov. Læringsmiljø- og samarbeidsutvalg (LMSU) Læringsmiljø- og samarbeidsutvalget gir styret og ledelsen råd i saker som er relevante for læringsmiljøet ved høyskolen, og er sammen med andre organer i studentdemokratiet en viktig ressurs i forhold til kvalitetssikringssystemet og høyskolens evne til å fortløpende gjøre justeringer og forbedringer. LMSU består av 6 medlemmer: rektor, administrativ leder, en representant for de faglig ansatte og tre studenter. Leder for LMSU er vekselvis en student og en ansatt. LMSU møter to ganger per semester, eller når leder eller minst tre av medlemmene ber om det. Klagenemnd Klagenemnda består av fem medlemmer. To av medlemmene er studenter valgt av studentrådet. Leder skal ikke være ansatt ved institusjonen og skal oppfylle de lovbestemte kravene for lagdommer. Representanter for institusjonens eier eller styre kan ikke sitte som medlem av klagenemnda. Klagenemnda behandler klager over enkeltvedtak og kan ved styrets beslutning også behandle andre klagesaker for studentene. Høyskolestyret Høyskolestyret beslutter disposisjoner som etter høyskolens forhold er av vesentlig art eller av stor betydning. Styret fører i tillegg tilsyn med at høyskolen ledes i overensstemmelse med vedtak fattet av styret, vedtekter og lovgiving. Høyskolestyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til andre organer så fremt dette ikke er i strid med bestemmelsene i Lov om universiteter og høyskoler. Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 19

20 Høyskolestyret består av syv medlemmer, hvilket inkluderer en representant fra de ansatte og en studentrepresentant. I tillegg møter rektor, administrativ leder og ytterligere en studentrepresentant med tale- og forslagsrett. Høyskolestyret møter minst fire ganger i året, eller når et medlem av styret ber om det. Valg og tilretteleggelse Studentrepresentanter til Klagenemnd og LMSU velges årlig blant tillitsvalgte studenter (Studentrådet), og sammensetningen av de nye utvalgene godkjennes av styret. I timeplanen legges det til rette for studentenes deltakelse i de forskjellige råd, styrer og utvalg. For eksempel blir det ikke satt opp undervisning i en periode på 1,5 timer midt på dagen den første onsdagen i hver måned for slike møter. Disse tidspunktene kan da brukes til møter i studentrådet, LMSU osv. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) Alle våre stedlige fulltidsstudenter blir automatisk medlem i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, og har muligheter til å engasjere seg i SiOs organer og SiOs arbeid med å sikre gode velferdstilbud til studenter i Oslo og Akershus. Velferdstinget er SiOs øverste organ og er en sammenslutning av alle studentdemokratiene til de ulike medlemsinstitusjonene. Velferdstinget er både en interesse- og studentpolitisk organisasjon, og er SiOs viktigste premissleverandør. I tinget sitter det 37 representanter valgt blant medlemsinstitusjonene etter et eget kvoteringssystem. Studentrådet på Bjørknes Høyskole oppfordres til å engasjere seg i SiOs saker og i Velferdstinget. Alle studenter har møte-, tale- og forslagsrett i Velferdstinget, og kan stille til alle verv som Velferdstinget oppnevner til. Evalueringer Det blir i tillegg til fag-, underviser og emneevalueringer gjennomført opptak-, midtveis- og sluttevalueringer i løpet av studieåret. Vi oppfordrer alle studentene til å delta i disse evalueringene da det er et viktig redskap i høyskolens kvalitetsarbeid. Ros og ris postkasse I inngangspartiet henger en ros og ris postkasse. Denne kan brukes for å gi helt uforpliktende og anonyme tilbakemeldinger til administrasjon og faglig stab. Kvalitetshåndbok Bjørknes Høyskole 20

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 18. juni 2013. Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP. Direktøren. Dato: 18.06.2013. Seniorrådgiver Arkivnr:

STYRESAK. Styremøte 18. juni 2013. Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP. Direktøren. Dato: 18.06.2013. Seniorrådgiver Arkivnr: STYRESAK Styremøte 18. juni 2013 Saksnr.:38/13 AKKREDITERING OG STUDIEPLANER - IAAP Til: Fra: STYRET Direktøren Dato: 18.06.2013 Saksbehandler: Anette Christensen Seniorrådgiver Arkivnr: Saksdokumenter

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 20.04.09 Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Service-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om:

Service-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om: Service-erklæring Service-erklæringen er utviklet som et ledd i Høgskolen sitt arbeid med studiekvaliteten. Den konkretiserer de mål Høgskolen har sett seg for hva den skal strebe etter overfor studentene

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19.11.2003 Godkjent av NOKUTs styre 24.02.2005 og 09.06.2011 Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Om beskrivelsene Hvilke verv og grupper som utgjør Studentrådet DMF, de formelle rammene for deres arbeid og hvordan de velges er nedfelt i vedtektene for Studentrådet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Finnmark Vedtatt 18.6.2003 Revidert 16.februar 2005 Revidert 15.juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn for revisjon av det interne kvalitetssystemet

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter. Motedesign og modelisme Moteskolen AS September 2015

NOKUTs tilsynsrapporter. Motedesign og modelisme Moteskolen AS September 2015 NOKUTs tilsynsrapporter Motedesign og modelisme Moteskolen AS September 2015 Tilbyder/Utdanningssted: Utdanningstilbudets navn: Moteskolen AS Motedesign og modelisme Nivå/fagskolepoeng: 120 Undervisningsform:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

S E R V I C E E R K L Æ R I N G MISJONSHØGSKOLEN (MHS)

S E R V I C E E R K L Æ R I N G MISJONSHØGSKOLEN (MHS) Side 1 av 6 2.2 S E R V I C E E R K L Æ R I N G MISJONSHØGSKOLEN (MHS) HR sak 20/08 mai 2008 HS sak 28/08 juni 2008 FORORD Serviceerklæringen for MHS er utarbeidet som et ledd i studiekvalitetsarbeidet

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET Strategiplanen slår fast at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den understreker

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Om beskrivelsene Hvilke verv og grupper som utgjør Studentrådet DMF, de formelle rammene for deres arbeid og hvordan de velges er nedfelt i Vedtektene for Studentrådet

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Moteutviklingsledelse

NOKUTs tilsynsrapporter Moteutviklingsledelse NOKUTs tilsynsrapporter Moteutviklingsledelse Moteskolen AS September 2015 Tilbyder/Utdanningssted: Utdanningstilbudets navn: Moteskolen AS Moteutviklingsledelse Nivå/fagskolepoeng: 60 Undervisningsform:

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS

Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS Kvalitetshåndbok for Treider Fagskoler AS 2 1. INNLEDNING... 3 2. OM KVALITETSHÅNDBOKEN... 3 2.1 Innhold... 3 2.2 Læresteder... 3 2.3 Forutsetninger for at kvalitetsarbeidet skal fungere... 3 2.4 Kvalitetssystemets

Detaljer

Kapittel 1. Virkeområde

Kapittel 1. Virkeområde Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Bjørknes Høyskole Innledning Fastsatt av Høyskolestyret ved Bjørknes Høyskole 16. juni 2014 med hjemmel i Lov 1. April 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette.

1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette. Arbeidsplan 2014 1. Organisasjon 1.1 Deltakelse og engasjement 1.1.1 Studentrådet skal fortsette arbeidet med ordningen Studentrådets tildelingsmidler. SR skal arbeide for å gjøre tildelingsmidlene bedre

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin

Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin 2 Oppgaver og virkemidler norsk høyere utdanning Informasjon

Detaljer

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

STILLINGSBESKRIVELSER FOR STUDENTRÅDSSTYRER VED HBV:

STILLINGSBESKRIVELSER FOR STUDENTRÅDSSTYRER VED HBV: STILLINGSBESKRIVELSER FOR STUDENTRÅDSSTYRER VED HBV: Hvert fakultet/institutt har et studentråd som er ledet av Studentrådsstyret. Dette styret består av syv studenter som er urnevalgt av studentene på

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt

NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt NOKUTs tilsynsrapporter Norsk Barnebokinstitutt Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2015 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør

Detaljer

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall til egennytte Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall er en kvantitativ absolutt størrelse 80 % 50 % 100 % 2 Adjektiv og adverb er relative størrelser

Detaljer

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter HØGSKOLEN I ÅLESUND Handlingsplan for funksjonshemmede studenter Revidert og vedtatt av styret for Høgskolen i Ålesund 8.desember 2005 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Overordnede mål 3 3. Hovedmål 3 4. Hva

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 10. mai 2012 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby, NOKUT Dette skal jeg snakke om Viktige føringer i godkjenningsprosessen

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3/19/2015 Redegjørelse Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Innhold Redegjørelse for hva HiOA har gjort for å utvikle og forbedre

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar mellom gruppeledere og seksjonssjef (oppdatert 31. januar 2014)

Fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar mellom gruppeledere og seksjonssjef (oppdatert 31. januar 2014) Fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar mellom gruppeledere og seksjonssjef (oppdatert 31. januar 2014) Arbeidsfelt / - oppgaver Innhold Saksbehandling vedtak-underskrift** (se under) Team Team organisert

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning

KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning KS Utdanning Konkretisering Etter- og videreutdanning Godkjent av PEU 230512 Revidert på fullmakt 310512, Tone Reistad, NHHE 1 1. Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for utdanningen er å sikre at

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 93/13 UiS årsrapportering for arbeidet med kvalitet ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær.

Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær. Eval uer i ngavsyst em f orkval i t et ssi kr i ng avut danni ngenvedni TH Febr uar2011 Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning ha et system

Detaljer

Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon. Noroff Fagskole AS Juli 2013

Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon. Noroff Fagskole AS Juli 2013 Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon Noroff Fagskole AS Juli 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Noroff Fagskole AS, Kristiansand, Bergen,

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Januar 2015 SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING - EVALUERING NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer