[B] <H) UTLEGNINGSSKRIFT Nr

Transkript

1 [B] <H) UTLEGNINGSSKRIFT Nr NORGE [NO] (51) Int. Cl. 2 G 21 C 3/34 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patenlsøknad nr. 3712/72 (22) ' nn 9'tt (23) Løpedag (41) Ålment tilgjengelig (ra (44) Søknaden utlagt, utlegningsskrift utgitt (30) Prioritet begjært , USA, nr (54) Oppfinnelsens benevnelse Fremgangsmåte til innsetting av brenselstaver i individuelle celler, og anordning til utøvelse av fremgangsmåten. (7l)(73) Søker/Patenthaver THE BABCOCK & WILCOX CO., 161 East 42nd Street, New York, NY 10017, USA. (72) Oppfinner FELIX S. JABSEN, Lynchburg, VA, USA. (74) Fullmektig (56) Anførte publikasjonar Bryns Patentkontor A/S, Oslo. B.R.D. (DE) off. skrift nr

2 Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til innsetting av brenselstaver i individuelle celler som er utformet i et gitter som holder brenselstavene, hvilket gitter har fremspring som stikker inn i cellene, og oppfinnelsen angår en anordning til utøvelse av den nevnte fremgangsmåte. Spesielt går oppfinnelsen ut på en kam og nøkkelanordning som skal bøye til side deler av gitteret som omgir hver enkelt celle, slik &t brenselstavene kan innførés i gitteret. Den konsentrasjon av spaltbart materiale som kreves for drift av en atomreaktor oppnås vanligvis ved en spesiell anordning av brenselstaver. Disse staver inneholder gjerne en uranblanding. Anbringelse av disse staver byr imidlertid på en rekke tekniske problemer. Som eksempel kan nevnes at de kjernereaksjoner som finner sted i en atomreaktor frembringer farlige mengder av radioaktive stoffer. Noen spaltbare materialer er dessuten meget giftige. Det er derfor klart at hvis en eller flere av disse staver skulle gå i stykker og de stoffer som de inneholder unnslipper, oppstår det en betydelig helsefare og man får en tidkrevende og kostbar rense- og operasjonsoppgave. Reaktoromgivelsene skaper vanskeligheter når det gjelder utformningen av hensiktsmessige brenselstaver fordi disse omgivelser blant annet har høy temperatur, høy strømningshastighet på kjølemiddel og høyt trykk såvel som intens strålingsbakgrunn. Av den grunn må det utvises stor forsiktighet ved konstruksjonen, fremstillingen o.g sammenbygningen av disse brenselstaver. Slike brenselstaver bygges gjerne sammen i klynger eller brenselelementer for å installeres som en del av kjernen i en atomreaktor. Det er vanlig å bygge opp et slikt element ved å holde de individuelle staver sammen i et regelmessig mønster

3 ved hjelp av gitter. Gitrene kan som et typisk eksempel, være dannet av en rekke innbyrdes sammenlåste platestrimler som danner en cellestruktur, der det i hver celle er anbrakt en del av en brenselstav. Bladfjærer som er utformet i platenes overflater er forsynt med fordypninger som stikker inn i de enkelte celler, der de ligger an mot og holder fast den anbrakte brenselstav. De fjærbelastede fordypninger skaper imidlertid vanskeligheter ved fremstillingen. Dersom fordypningene eller fremspringene og de dermed forbundne bladfjærer utøver en passende holdekraft,må de samme fremspring nødvendigvis slite på brenselstaven idet denne settes inn i og føres gjennom vedkommende celle. Den skade som derved oppstår på brenselstaven fremskynder nedbrytningen av denne og reduserer brenselelementets levetid på grunn av at slike riper danner utgangspunkt for korrosjon. Et eksempel på et gitter for brenselstaver finnes i tysk utlegningsskrift nr der det anvendes nøkler til en slik deformering av hver celle at en brenselstav kan innføres. Foreliggende oppfinnelse går imidlertid et skritt videre ved at det innføres en solid kam som former cellen mens nøklene skal holde formen inntil brenselstaven er innført i cellen. I tverrsnitt er kamstaven fortrinnsvis kvadratisk med avrundede hjørner. Tverrsnittsdimensjonene av kamstaven er omtrent av samme størrelse eller noe mindre enn projeksjonen av det kvadrat som dannes av grensene av stoppehakene som stikker inn i cellen fra ristplaten. Når kamstaven roteres om sin lengdeakse blir de avrundede hjørner liggende.an å presse mot de innadstikkende låshaker. Den kraft som den dreiede kamstav presser mot disse låshakene med tvinger den utover fra cellens sentrum. En nøkkel innsettes i cellen. En side av denne nøkkel har et fremspring som tilsvarer ristplatens utbøyning og kan derved midlertidig låse ristplaten i utbøyet stilling. En annen nøkkel innføres fortrinnsvis i cellen på liknende måte i en retning som er vinkelrett på den første nøkkel. Den annen nøkkel har et tilsvarende utstikkende parti

4 som sørger for å holde den utbøyde ristplate i utbøyd stilling. Når begge nøkler er anbrakt i cellen, dreies kamstaven tilbake til sin opprinnelige stilling der stavens sidekanter flukter med cellens sidekanter. Deretter trekkes kamstaven ut av cellen. Nøklene fortsetter imidlertid å holde to av ristplatene i utbøyd tilstand, slik at det er tilstrekkelig klaring til at en brennstoffstav kan føres i lengderetningen gjennom cellen uten å skrapes opp av de innadvendte låshaker på gitterplatene. Etteråt brennstoffstaven er anbrakt i cellen, dreies nøklene slik at de midlertidig utbøyde gitterplater kan bøye seg tilbake innover. Derved tvinges låshakene innover mot cellens sentrum. Disse låsehaker hviler så mot tilstøtende partier av brennstoffstaven og fastholder denne mellom alle de innadstikkende låshaker i gitterets staver. Nøklene trekkes ut av cellen i tverretningen og etterlater brennstoffstaven fast anbrakt i gitteret. Et typisk gitter som ovenfor beskrevet kan ha over 200 celler dannet ved et arrangement av plater som er låst sammen i innbyrdes rettvinkel. Det er foranstaltet en fjærutbøyningsmekanisme som bærer et tilsvarende antall kamstaver for utbøyning av fjærene. Disse kamstaver innføres som en gruppe i cellene i gitterkonstruksjonen. På grunn av at samtlige kamstaver er festet til utbøyningsmekanismens bæreplate gjennom en sveivanordning eller en leddstanganordning, vil en aktivatorplate som beveger samtlige sveiver simultant indusere den nødvendige rotasjon i kamstavene. Aktivatorplaten drives ved hjelp av et hydraulisk system. Dette system kan typisk etablere et fluidtrykk som utøves selektivt gjennom en ventil til ett av to motsatt drevne stempler, avhengig av den ønskede dreieretning på kamstavene. Stempelbevegelsene er tilkoplet aktivatorplaten gjennom en stempelstang og sveivanordning på kjent måte. Ved operasjon aktiveres det hydrauliske system slik at det dreier kamstavene ca. 45. Denne bevegelse bevirker at de avrundede kanter på kamstaven blir liggende an mot de innadvendte bladfjærmonterte låshaker og bøyer disse utover, vekk fra cdlens sentrum. Etter at bladfjærene således er blitt bøyd utover, innføres nøklene i cellekonstruksjonen. Hver av disse nøkler kan fortrinnsvis bestå av en tynn stav av rektangulært

5 tverrsnitt. Nøklefremspringene, ett for hver av de celler som nøkkelen går gjennom, er utformet på tektangeltverrsnittets lengste side. For å gi tilstrekkelig klaring for innføring av brennstoffstaven, er imidlertid noe av metallet fjernet fra en side av nøkkelen. Nøklene innføres i gitterkonstruksjonen på tvers gjennom åpninger tildannet i de loddrette krysninger mellom gitterplatene. Således er det f.eks. en nøkkel for hver plate som danner gitterkonstruksjonen, og hver av disse nøkler er parallell med og ligger an mot den respektive plate. På dette stadium i sammenbygningen av brennstoffelementet er partier av to nøkler anbrakt i hver celle. Den lange side av de to nøkler ligger i dette øyeblikk an mot den respektive utbøyde celleplate. Disse nøkkelpartier skjærer hverandre i rett vinkel i skjæringen mellom to av gitterplatene. Etteråt samtlige nøkler er blitt anbrakt i gitterkonstruksjonen, aktiveres det hydrauliske system slik at kamaktivatorplaten dreies i motsatt retning. Denne bevegelse tilbakefører kamstavene til deres opprinnelige dreieposisjoner i forhold til de respektive cellers tverrsnitt. Gitterkonstruksjonen hvor de innførte nøkler nå opprettholder utbøyningen, trekkes vekk fra kamstavanordningen ved bevegelse i lengderetningen. Man har funnet det hensiktsmessig når gitterkonstruksjonen utsettes for kamstavenes operasjon, å fastholde gitterets omkrets ved hjelp av en klemme eller jigganordning. Denne forhindrer at gitteret utbøyes i en uønsket retning som følge av den kraft som utøves fra kamstavene. Mens nøklene opprettholder utbøyningen, innsettes brenselstavene forsiktig i de enkelte celler slik at man får det ønskede forhold mellom stavene og gitteret. Låshakene, som er bøyd ut av brennselstavenes bane idet disse føres inn i cellene, er effektivt forhindret fra å skrape opp stavens overflater. Når brenselstavene er anbrakt på plass, dreies nøklene slik at fremspringene ikke lenger holder låshakene i utbøyd stilling. Dette bevirker at disse beveger seg innover mot de respektive cellers sentrum og blir liggende an mot brenselstavenes overflater.

6 De dreide nøkler trekkes ut av gitterkonstruksjonen som ovenfor beskrevet, hvoretter man har et fullt sammenbygget brenselelement. Derved er det i henhold til oppfinnelsen foranstaltet en forbedret teknikk for sammensetning av brenselelementer som reduserer risikoen for oppskraping eller annen skade på brenselstavene under innsetning i gitteret. Dette systemet letter og forenkler sammensetningsprosessen og reduserer omkostninger og øker produksjonseffektivitet. De forskjellige nyhetstrekk som karakteriserer oppfinnelsen er spesielt påpekt i kravene som danner en del av spesifikasjonen. I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet i større detalj under henvisning til tegningene som viser en hensiktsmessig utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 1 er et perspektivriss av en del av en gitterkonstruksjon som viser et arrangement med en kamstav og nøkler, fig. 2 er et horisontalsnitt av en celle og kamkombinasjonen i henhold til oppfinnelsen, fig. 3 er et horisontalsnitt av celle og kamkombinasjonen vist på fig. 2, med en annen orientering av kamstaven i forhold til cellen, fig. 4 er et sideriss, delvis i snitt, av en typisk fjærutbøyningsmekanisme for bruk i forbindelse med oppfinnelsen, fig. 5 er et diagram for et hydraulisk system for operasjon av fjærutbøyningsmekanismen vist på fig. 4. Det vises nå til fig. 1 som viser en del av en typisk gitterkonstruksjon 10 som er dannet ved hjelp av et arrangement av innbyrdes vinkelrett kryssende og sammenlåste gitterplater 11, 12, 13 og 14. Overflaten av disse plater, når de er føyd sammen, danner en gruppe celler hvor det på fig. 1 er vist ved kun en slik celle. Gitterplatene 11, 12, 13 og 14 er føyd sammen i sine respektive skjæringspunkter ved hjelp av punktsveising (ikke vist). Det er tildannet utskårne partier 16, 17, 20 og 21 i midtpartiene av de respektive plater i skjæringspunktene. De partier av gitterplatene som er avgrenset av de utskårne partier, som f.eks. platen 11, er bøyet noe slik at det dannes en strimmel 22 og en tilgrensende strimmel 2 3 ved en tverr-

7 gående knekklinje 24 som går fra midtpunktet av lengdekanten av det utskårne parti 16 til midtpunktet av lengdekanten av det utskårne parti 17. Knekklinjen 24 og de tilgrensende strimler 22 og 23 danner en grunn V-form som vender vekk fra sentrum ac cellen 15 og mot sentrum av den tilgrensende celle 25. En fremstikkende låshake 26 er utformet ved knekklinjen 24 omtrent midt på denne, mellom de utskårne partier 16 og 17. Den viste låshake 26 er karakteristisk ved en innadgående toppflate 27 som står loddrett på tverretningen av knekklinjen 24. Kombinasjonen av strimlene 22 og 23 som er forbundet i en grunn V-form langs knekklinjen 24 danner en bladfjær som med fjæring holder låshaken 26 mot bevegelse i et tverrgående plan. På liknende måte har cellen 15 bladfjærer 30 og 31 tildannet i overflatene av de innbyrdes loddrette plater 13 og 14. Bladfjærene 30 og 31 er utformet ved låshaker henholdsvis 32 og 33 som går inn mot sentrum av cellen 15, også for fjærende bevegelse i horisontalplan. Kanten av gitterplaten 12 er også forsynt med en låshake 34. Det er dessuten tildannet en låshake 35 i den tilsvarende kant av den kryssende gitterplate 11. Skjønt låshakene 34 og 35 vender innover mot sentrum av cellen 15, er de ikke montert for fjærende bevegelse i tverretningen. En låshake 36 er utformet i platen 11 i langsgående flukt med låshakene 35 og 26, men på den platekant som er motsatt den platekant som bærer låshaken 35. Gitterplaten 12 har også en annen låshake utformet i den tverrgående kant som låshaken 36. Låshaken 36 vender innover mot sentrum av cellen 15. For å avbøye de fjærmonterte låshaker 32 og 33 i tverretningen vekk fra sentrum av cellen 15, innføres en nøkkel 37 i cellen gjennom de utskårne partier 20 og 21. Nøkkelen 37 er fortrinnsvis tildannet fra en tynn strimmel av stangmateriale ved overveiende rektangulært tverrsnitt. Den største dimensjon av stangens tverrsnitt bør ikke være større enn den dybde hvormed låshakene 34, 35 og 36 stikker inn i cellen 15. Som vist på fig. 1 på tegningen, går nøkkelen 37 på tvers gjennom cellen 15 og ligger an mot overflaten av gitterplaten 14 som danner en side av cellen 15. En utsparing 40 er utformet i en side av nøkkelen 37. Utsparingen 40 kan typisk ha form av et sirkelseg-

8 ment. Denne form kan fremstilles ved å slipe vekk partier av stangmaterialet som nøkkelen fremstilles av. I ethvert tilfelle bør dybden av utsparingen 40 være tilstrekkelig til å gi den nødvendige klaring for en brenselstav (ikke vist) når den innføres i cellen 15. Nøkkelen tvinger bladfjæren 31 vekk fra sentrum av cellen 15 for å opprettholde en utadvendt utbøyning av den grunne, fjærende V-form, som opprinnelig ble etablert, på en måte som i det følgende vil bli beskrevet mer i detalj. Nøkkelen 37 gir dessuten gitterplaten 14 en lett buet form. En nøkkel 41, med en utsparing 42 ligger videre an mot overflaten av bladfjæren 30 for å bøye denne og låshaken 32 vekk fra sentrum av cellen 15. I alle henseender er nøkkelen 41 som bøyer bladfjæren 30 vekk fra sentrum av cellen 15 identisk med nøkkelen 37 og bladfjæren 31 som ovenfor beskrevet. Som ovenfor beskrevet presser nøklene mot de respektive bladfjærer 31 og 30 for å opprettholde en initiell utbøyning av disse elementer vekk fra sentrum av cellen 15, som i det følgende beskrevet med i detalj. I henhold til et aspekt ved oppfinnelsen innføres før nøklene 37 og 41 anbringes i posisjon i cellen 15, en fjærreaktor eller kamstav 43 i cellen for å etablere de initielle utbøyninger av bladfjærene 30 og 31. Kamstaven 43, som vist på fig. 2, består av et stykke herdet borstangstål av overveiende kvadratisk tverrsnitt. Stangen har fire plane sider, hvorav er vist tilstøtende sider 44 og 45. Hjørnepartiene av kamstangen 4 3 er imidlertid avrundet, slik at et avrundet parti forbinder de tilstøtende plane sider 44 og 45. Avstanden mellom det plane parti 45 og det parallelle parti 4 7 er noe mindre enn avstanden, projisert på et horisontalplan som adskiller bølgetoppene av låshakene 32 og 34 som stikker inn i cellen 15 når bladfjæren 30 ikke er utbøyd. Den diagonale avstand 52 mellom det avrundede parti 46 og det motstående parti 50 er overveiende lik avstanden mellom motstående parallelle flater av gitterplatene 12 og 13, minus den dybde hvormed bladfjæren 30 stikker inn i cellen 15. Fjærreaktoren eller kamstaven 43 innføres og sentreres i cellen 15. For å bøye ut bladfjærene 30 og 31 fra gitterplatene 13 og 14, dreies kamstaven 43 enten med eller mot urviseren, som vist ved den dobbelte pil 53.

9 Ved å dreie kamstaven f.eks. med urviseren gjennom en vinkel på 4 5 sett i tegningens plan, vil det avrundede parti 46 og et avrundet parti 55 ligge an mot bølgetoppen av låshakene 32 og 33 i bladfjæren. Derved bøyes disse låshaker ut fra cellens sentrum. Utsparinger som er tildannet i det avrundede parti 50 og et komplementært parti 54 på kamskiven 43 danner en passasje som letter innføringen og uttrekkingen av de nøkler som opprettholder den utbøyde form. Bladfjærene 30 og 31 bøyes ved hjelp av kamstaven 43 (fig. 3) vekk fra sentrum av cellen 15 slik at bølgetoppene på bladfjærene flukter overveiende med de respektive overflater av gitterplatene 13 og 14 som danner to sider av cellen 15. Klaringen mellom disse avbøyde sideflater og de fordypninger som er utformet i tilstøtende avrundede partier på kamstaven 43 er tilstrekkelig til å muliggjøre at nøklene 41 og 37 (fig. 1) kan anbringes i cellen 15. Som, som vist på fig. 3, er denne klaring stor nok til å muliggjøre at de respektive nøkler 37 og 41 kan passere i mellomrom 57 og 60 mellom kamstaven 43 og de midlertidig utbøyde bladfjærer 30 og 31. Som vist på fig. 1 presser nøklene 37 og 41 mot de respektive tilstøtende bladfjærer og opprettholder den utbøyde form på disse. Således dreies kamstaven 43 i en retning motsatt den retning den opprinnelig ble dreid for å gi den ønskede utbøyning. Etter dreining inntar kamstaven 43 den stilling som er vist på fig. 2 og utløser partiene 46, 50, 54 og 55 fra de flater som danner cellen 15. Kamstaven 43 trekkes ut av cellen 15 ved en langsgående bevegelse, i en retning som er loddrett på tegningsplanet på fig. 2. Kamstaven 43 vist på fig. 1 trekkes ut av cellen 15, og nøklene 37 og 41 opprettholder den midler-. tidige utbøyning av celleflatene, eller utbøyningene av bladfjærene 30 og 31 i gitterplatene 13 og 14 som danner en del av grenseflatene for cellen 15. Denne tilsynelatende lille utbøyning muliggjør at en brennstoffstav (ikke vist) kan innføres i cellen 15 uten å skrape mot låshakene som stikker inn mot cellens sentrum. Den opprinnelige utbøyning ved hjelp av kamstaven 43 avlaster de smale nøkler 37 og 41 for belastningen ved å frembringe bladfjærdeformasjon. Denne foretrukne fremgangsmåte reduserer an-

10 tallet brukne og vridde nøkler som tidligere har laget forsøk på å frembringe initiell utbøyning ved å dreie nøklene for å tvinge nøkkelfremspringene mot de respektive bladfjærer. Når brenselstavene er anbrakt korrekt i gitteret 10, dreies nøklene 37 og 41 i den retning som er vist med pilene 61 og 62 på fig. 1 for å frigjøre nøklenes breddedimensjon fra bladfjærene på gitterplatene henholdsvis 14 og 13. Den elastisitet som er i bladfjærene 31 og 30 bevirker at disse går tilbake mot sentrum av cellen 15. I denne tilstand presses låshakene 32 og 33 mot tilstøtende partier av brenselstavens overflate, og griper på denne måten brenselstaven ved alle de lås-. haker som stikker inn i cellen 15. Skjønt oppfinnelsen av hensyn til beskrivelsens enkelhet hittil kun er beskrevet og vist med hensyn til en celle og en brenselstång, er det klart at oppfinnelsen får anvendelse på en typisk industriell gitterkonstruksjon som er konstruert med sikte på å holde en gruppe på flere hundre brenselstaver. I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen, er derfor kamstavene anbrakt i en gruppe for å lette fylling av gitteret med et minimum antall operasjoner. På fig. 4 er vist som eksempel, et arrangement med 208 kamstaver 63 som henger fra en fjærutbøyningsmekanisme 64. En enkelt kamstav i arrangementet 63, f.eks. en typisk stav 65, er forbundet med konstruksjonen 64 gjennom individuelle rullepinner 66 som står på tvers av kamstavens akse. Rullepinnen 66 forbinder kamstaven 65 med en individuell vektstangkonstruksjon 67. Enden av vektstangenden 67 som stikker ut av fjærutbøyningskonstruksjonen er innført i et langsgående hull i kamstaven 65. Det midtre parti av stangen 67 er karakterisert ved en sveiv 70. En aktivatorplate 71 dreier sveiven 70 for å overføre en resiprok platebevegelse til en dreining av kamstangen 65 i tverrplan. Alle kammene i anordningen 63 er på liknende måte koplet for å reagere på bevegelse av platen 71. Sveiven 70 som typisk for samtlige sveiver, er forsynt med holderinger 72 og 73 på motsatte sider av et hull 74 som er utformet i platen 71. Enden av stangkonstruksjonen 67 som er motsatt den ende som er koplet til kamstaven 65, er dreibart opplagret i en støtteplate 75. Et akselparti på sveiven nær kamstangen 65 er dreibart opplagret i en annen støtteplate 76. Enden av stangkonstruksjonen 67 som er opplagret i platen 75

11 er også forsynt med en låsering 77. For å dreie kamstaven 43 en vinkel på f.eks. 45 som vist på fig. 2 og 3, forskyves aktivatorplaten 71 i bue i tverrplanet. Denne bevegelse forskyver de enkelte sveiver gjennom sirkelbuer som strekker seg ca Akselpartiene såvel som kamstengene forbundet dertil, vil følgelig dreie seg ved den samme vinkel. Fig. 5 viser et hydraulisk system 80 som foranstalter de krefter som er nødvendig for å forskyve aktivatorplaten 71 i to motsatt retninger gjennom en passende avstand. Aktivatorplaten 71 er f.eks. forbundet gjennom en leddstangog stempelstangkonstruksjon 81 til et stempel (ikke vist) i en hydraulisk sylinder 82 for å forskyve platen til en av disse posisjoner. Fluidtrykk som driver stemplet i sylinderen 82 foranstaltes gjennom en ledning 83 som er forbundet til et utløp i en fireveisventil 84. Den bevegelse som gis arrangementet av kamstenger gjennom denne forskyvning av platen 71 frembringer en forskyvning av kamposisjonen som tilsvarer en rotasjon fra en kamposisjon der kammene flukter med sidekantene av cellen 15 (fig. 2) til anlegg mellom de avrundede kampartier og de respektive fjærbelastede låshaker (fig. 3). Returslaget som dreier kamstengene tilbake til den opprinnelige, fluktende orientering i forhold til de individuelle cellesider, foranstaltes gjennom en stempel- og leddkonstruksjon 85 som er tilkoplet et stempel (ikke vist) i en hydraulisk sylinder 86. Fluidtrykk for sylinderen 86 tilføres gjennom en ledning 87 fra et annet utløp fra styringsventilen 84. Det hydrauliske fluid tilføres til ventilen 84 gjennom en ledning 90 som forbindet utløpet fra en hydraulisk pumpe 91 med innløpet på styringsventilen 84. Det hydrauliske fluid returnerer fra ventilen 84 til innløpet på pumpen 91 gjennom en ledning 92. En strupeventil eller strømnings-kontrollanordning 93 og en portventil 94 er også tilkoplet ledningen 91 for å regulere det hydrauliske fluid i systemet. Fig. 2 viser kamstaven 43, som er en av kammene i kamarrangementet 63 (fig. 4) som innføres i cellene i gitteret. For å forhindre at kamstavenes bevegelse vrir gitteret 10, er det foranstaltet en klemanordning som ligger fast an mot gitterets omkrets og låser gitteret, i posisjon. Det fastklemte gitter

12 føres over ansamlingen av kamstaver 63 (fig. 4), slik at hver celle i gitteret mottar en kamstav. Som ovenfor nevnt vil de plane flater på kamskiven være i overveiende parallellflukt med sidekantene av det gitter som danner cellegrensene. Reguleringsventilen 84 (fig. 5) opereres manuelt for å kople hydraulisk trykk fra pumpen 91 gjennom ledningene 90 og 93 til sylinderen 82. Stempelstangen og leddkoplingen 81 reagerer på dette trykk ved å forskyve aktiveringsplaten 71 og derved vil de sveiver som er koplet til denne platen bevege seg gjennom en sirkelbue i en viss distanse. Som vist på fig. 2, 3, 4 overføres denne bevegelse til en rotasjon i tverrplanet av kamstavene som er forbundet med de respektive sveivanordninger i mekanismen 64. Denne kamrotasjon gjennom en uniform vinkel på 45, gir en initiell utadrettet bøyning av bladfjærene som hittil hadde stukket inn i de individuelle celler, idet de rundende partier på kamstavene ble liggende an mot og presser de tilstøtende låshaker utover. Under henvisning til fig. 1, innføres nå nøklene 37 og 41 gjennom de utskårne åpninger 20, 21 og 16, 20 som er tildannet i cellen 47. Bredsiden av tverrsnittet på nøklene 37 og 41 hviler mot de respektive utbøyde bladfjærer 31 og 30, idet den maksimale tverrgående utstrekning av denne dimensjon omtrent tilsvarer dybden av bladfjærens utbøyning. Etteråt nøklene 37 og 41 er anbrakt i cellen 15, opereres ventilen 84 (fig. 5) igjen. I denne tilstand utløser ventilen 84 det hydrauliske trykk i sylinderen 82 og tilfører hydraulisk trykk til retursylinderen 86 for å tvinge stempelstangen og leddanordningen 85 til å drive aktivatorplaten 71 gjennom den samme sirkelbue, men i motsatt retning som den ble drevet av stempelog leddkonstruksjonen 81. Dette returslaget dreier samtlige kamstenger tilbake til initiell posisjon med hensyn på forholdet mellom kamsidene og sidene i gitterets celler. Som vist på fig. 1 trekkes kamstangen 43 på langs ut fra cellen 15, og dette viser hvorledes samtlige kamstenger i gitteret fjernes fra fjærutbøyningsmekanismen. Nøklene 37 og 41 fastholder de respektive bladfjærer 31 og 30 i de utadbøyde posisjoner. Brenselstavene innføres i de midlertidig forstørrede celleåpninger. Den bueform som er gitt de utbøyde bladfjærer som utgjør en del av sidene av de individuelle celler gir tilstrekkelig klaring til å

13 I muliggjøre at brenselstavene kan innsettes og unngå oppskrapende kontakt med låshakene som stikker inn i cellen. Etteråt brenselstavene er blitt innført i de individuelle celler, dreies nøklene 37 og 41 manuelt i retning aom vist av pilene 61 og 62 på fig. 1, for å forskyve nøkkeltverrsnittets lengdekant vekk fra de respektive utbøyde bladfjærflater. Ved denne dreining-utløses spenningen i stengene 37 og 41. Ved at nøklene dreies til en tilstand med mindre spenning er muligheten for å vri eller bryte av nøklene under dette trinn relativt liten. De dreide nøkler trekkes ut av gitterkonstruksjonen gjennom de utskårne åpninger 20, 21 og 17, 20. Dreining av nøklene 37 og 41 på denne måten utløser også bøyningskreftene mot bladfjærene 31 og 30. Den iboende fjæring av disse bladfjærer bevirker at disse presser de respektive låshaker mot ytterflaten av brenselstangen (ikke vist) og derved klemmer stangen mellom alle de låshaker som stikker inn mot sentrum av cellen 15. En hensiktsmessig utførelsesform av oppfinnelsen krever ikke bladfjærene 30 og 31 (fig. 1). F.eks. kan de låshaker som stikker inn mot sentrum av de respektive celler utformes i plane flater av de individuélle gitterplater. Kamstenger, operert slik som ovenfor beskrevet, tvinger låshakene vekk fra sentrum av de respektive celler. Man har funnet at de utbøyningsdybder som foranstaltes av disse kamstenger er tilstrekkelig til å muliggjøre at nøkkelen kan innføres i cellene. Etteråt kammene er trukket ut av gitteret er gitterplatene fortsatt holdt i utbøyde tilstand ved hjelp av nøklene. Brennstoff stengene anbringes i cellene og nøklene dreis så for å utløse platene. Idet disse nøkler dreies, vil den iboende fjæring i gitterplatene søke å tvinge låshakene tilbake mot sentrum av de respektive celler. Derved vil låshakene gripe de tilstøtende flater av de respektive brenselstenger og holde disse på plass i de ønskede posisjoner i gitterkonstruksjonen. Således er det foranstaltet i henhold til oppfinnelsen, en forbedret fremgangsmåte og anordning for å bygge sammen brenselelementer, som beskytter brenselstavene fra oppskraping under sammenbygging.

14 I Patentkrav. 1. Fremgangsmåte til innsetting av brenselstaver i individuelle celler utformet i et gitter som holder brenselstavene, hvilket gitter har fremspring som stikker inn i cellene, k a r a k t e r i s e r t ved at det i cellen innføres en kam som dreies og derved kommer i anlegg mot minst ett fremspring som dermed forskyves i en retning bort fra midten av cellen, hvoretter det i cellen innføres en nøkkel på i og for seg kjent måte, hvorpå nøkkelens dimensjon opprettholder forskyvningen, med derpå følgende uttrekning av kammen fra cellen og innføring av en brenselstav i denne, idet nøkkelen frigjøres fra anlegget mot cellen på i og for seg kjent måte, hvorved fremspringet fjærer tilbake inn i cellen og griper brenselstaven i denne. 2. Anordning til utøvelse av den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at kammen har form av en mangekantet dor, der største dimensjon er større og minste dimensjon er mindre enn avstanden mellom to motstående fremspring, og ved at nøkkelen har minst en flate som får anlegg mot risten. 3. Anordning som angitt i krav 2, k a r a k t e r i - sert ved midler for rotasjon av hver kam om en akse som er parallell med innføringsretningen for kammen. 4. Anordning som angitt i krav 2 og 3, k a r a k - t e r i s e r t ved at nøkkelen omfatter en langstrakt stang som har en rekke utsparinger, en for hver celle, der dybden av hver utsparing gir plass for innføring av en brenselstav. 5. Anordning som angitt i kravene 2-4, k a r a k - t e r i s e r t ved at en flerhet av kammer er montert samlet og kan dreies enten samtidig eller uavhengig av hverandre.

15

16

17

18 RIST-ÅFKEfeDS FIG-5