INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF Stad: Fitjar Fjordhotell Møtetidspunkt: kl Går til: Styremedlemmer Hege Haukeland Liadal Lilliann Høyvang Andreassen Pål Osjord Midbøe Tove Martha H. Callaghan Harry Herstad Hilde Christiansen Helge Espelid Gunnar Birkeland, Nina Budal Styremøtet er ope for publikum og presse Sakliste: Underlag: Sak 24/13 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 25/13 A Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Vedlagt Sak 26/13 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 27/13 A Rapportering frå verksemda Vedlagt Sak 28/13 A Styret si årsmelding og årsrekneskap 2012 Vedlagt Sak 29/13 O Årsmelding 2012 Rogaland Pasient og brukarombodet Vedlagt Sak 30/13 O Årsmelding 2012 Hordaland Pasient og brukerombudet Vedlagt Sak 31/13 A Styringsdokument for Helse Fonna HF 2013 Vedlagt Sak 32/13 Eventuelt Skriv og meldingar Haugesund Helse Fonna HF Inge Reidar Kallevåg Styreleiar

2 Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: kl Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge Reidar Kallevåg Tove Martha Hovda Callaghan Harry Herstad Gunnar Birkeland Hilde Christiansen Pål Osjord Midbøe Laura Lill Haavik Lilliann Høyvang Andreassen Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Deltakarar frå administrasjonen Olav Klausen, administrerande direktør Eirik Dankel, kommunikasjonsrådgjevar Ingebjørg Kismul, fungerande administrasjonssjef Jan Håvard Frøyland, økonomidirektør Forfall frå styremøte Anna Rød Nyland Gunnar Birkeland permisjon frå og med sak Styremedlem Styremedlem

3 Sakliste Underlag 9/13 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt 10/13 A Protokoll frå styremøte i Helse Fonna Vedlagt 11/13 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt 12/13 A Rapport frå verksemda Vedlagt 13/13 A Internrevisjon Helse Vest RHF Tverrfagleg spesialisert behandling Vedlagt 14/13 O Oppfølging omstilling psykisk helsevern Vedlagt 15/13 A Høyring Regional plan for kirurgi i Helse Vest Vedlagt 16/13 A 17/13 A 18/13 A 19/13 A 20/13 O 21/13 O 22/13 O 23/13 Sal av hyttetomt Stord kommune Særavtalar med kommunane om øyeblikkeleg hjelp tilbod Mål og strategi for brukarmedverknad Legebil i Helse Fonna Årsmelding 2012 Arbeidsmiljøutvalet i Helse Fonna Årsmelding 2012 Brukarutvalet i Helse Fonna Årsmelding 2012 Kvalitetsutvalet i Helse Fonna Eventuelt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Vedlagt Skriv og meldingar Vedlagt 9/13 A Godkjenning av innkalling og dagsorden for styremøte Vedtak (samrøystes): Dagsorden blei godkjend. 10/13 A Protokoll frå styremøte i Helse Fonna Vedtak (samrøystes): Styret godkjende og signerte protokollen

4 11/13 O Administrerande direktør si orientering Oppsummering: 1. Styreseminar 6 og 7.mars 2013 Middag 6. mars og fellesmøte 7. mars 2013 med styra i Helse Vest RHF, Helse Stavanger HF, Helse Bergen HF og Helse Førde HF. Informasjon i møtet. 2. Omdømmemåling Administrerande direktør orienterte 3. Evaluering av klinikkstrukturen i Helse Fonna Administrerande direktør orienterte 4. Jordmorstyrt fødestove ved Odda sjukehus Administrerande direktør orienterte 5. Kunngjøring av val av styremedlemmer valde av og blant dei tilsette til styret i Helse Fonna HF Administrerande direktør viste til vedlagt notat. 6. Oversikt besvarte høyringar desember 2012 og januar 2013 Administrerande direktør viste til vedlagt notat. 7. Status tilsynssaker Helse Fonna des.2012 og januar 2013 Administrerande direktør viste til vedlagt notat. 8. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrerande direktør viste til vedlagt notat. Vedtak (samrøystes): Styret tek meldingane til orientering 12/13 A Rapport frå verksemda januar 2013 Oppsummering: Økonomi I januar har føretaket eit negativt avvik i forhold til budsjett på 3,862 millionar kroner. Rekneskapet for januar syner eit negativt resultat på 1,028 millionar kroner, mot budsjett på 2,834 millionar kroner. Prognosen for 2013 er uendra frå budsjettet 2013 og førespeglar eit overskot på 34 millionar kroner. Inntektene syner eit samla positivt avvik mot budsjett på 3,761 millionar kroner for januar. Dette skyldast i hovudsak høgare aktivitet og høgare andre inntekter. Personalkostnadane inklusiv innleige av personale frå byrå gir i januar månad eit negativt budsjettavvik på 6,279 millionar kroner. Det negative budsjettavviket i januar skuldast i hovudsak meirforbruk i forhold til budsjett innan løn til faste stillingar. Hovudårsakene til det er utsetjing av tiltak innan psykisk helsevern, somatikk Odda og økt aktivitet innan medisinsk klinikk. Rekneskapet for januar syner at kostnadane til kjøp av varer og tenester gir eit samla budsjettmessig negativt avvik på 2,305 millionar kroner. Dette er i hovudsak knyta til pasientstraumar mot andre regionar innan somatikk. Rekneskapet syner eit positivt budsjettavvik på 0,601 millionar kroner for andre driftskostnader i januar.

5 Behandlingsaktivitet og kvalitet, somatikk Aktiviteten i januar var høgare enn plan og høgare enn same månad i fjor målt i DRG-poeng og talet på sjukehusopphald innan somatikken. For polikliniske konsultasjonar var talet om lag det same som i fjor men høgare enn plan. Ventetid Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar innan alle fagområde (somatikk og psykisk helsevern), uavhengig av rettighetstatus var i januar på 64 dagar, som er innanfor målkravet. Fristbrot Samla tal på fristbrot i somatikken i januar var 79 pasientar, det vil sei 1 prosent av alle pasientar som hadde rett til prioritert helsehjelp. Det er framleis flest fristbrot i kirurgisk klinikk. Det er sett i verk tiltak for å betre tilhøvet, mellom anna ved å opprette kveldspoliklinikk på radiologisk eining. Korridorpasientar Tal korridorpasientar i januar var høgare enn vanleg. Dette skuldast mellom anna eit utbrot av Norovirus og influensaepidemi Epikrisetid Styret er uroa over at epikrisetida viser ei nedadgåande trend. Behandlingsaktivitet og kvalitet, psykisk helsevern Aktiviteten målt i polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne (VOP) har eit positivt avvik i januar i forhold til plan og året før. Det har vore fleire innlagde pasientar i januar i vaksenpsykiatrien både i forhold til plan og året før. I barne- og ungdomspsykiatrien er det færre polikliniske pasientar i forhold til plan, men om lag det same som i fjor. Det er færre innleggingar enn i fjor på same tid, og i forhold til plan. Ventetid Ventetid innan vaksenpsykiatrien med prioritet har gått noko opp. Ventetid rus og barne og ungdomspsykiatri med prioritet er redusert. Fristbrot Fristbrot innan vaksenpsykiatrien har vist nedgang og er relativt lavt. Nedgangen i talet på fristbrot innan barne- og ungdomspsykiatrien held fram. Epikrisetid Samla for klinikk for psykisk helsevern er andel utsendte epikrisar innan 7 dagar 88 %. Utskrivingsklare pasientar I januar har det vore auke i talet på utskrivingsklare pasientar grunna mellom anna epidemi av norovirus og influensa. Månadsverk Brutto månadsverk er frå desember 2012 til januar 2013 redusert med 61 månadsverk, netto månadsverk er for same periode redusert med 39 månadsverk Overtid og utrykning er frå desember 2012 til januar 2013 auka med 438 timar, tala for meirarbeidet er for same periode redusert med 4542 timar. Tilsetting i stillingar er fortsatt lagt til 2. nivåleiar som tiltak for å bremse tal tilsettingar. Føretaket har vore varsam med tilsettingar i klinikk for psykisk helsevern grunna omstilling i eininga. Sjukefråvær I januar 2013 var den totale sjukefråværsprosenten 6,5 %, som er lågare enn desember 2012 (7,5 %). Vedtak (samrøystes): Styret tek saka til etterretning.

6 13/13 A Internrevisjon Helse Vest RHF Tverrfagleg spesialisert behandling Oppsummering: Internrevisjonsrapport: «Oppfølging av tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) Helse Vest RHF 2012 Leiar internrevisjon RHF Bård Humberset presenterte rapporten. Vedtak (samrøystes): 1. Styret tek handlingsplanen med foreslått endringar til etterretning 2. Styret ber administrasjonen om løypemelding haust 2013 og vår 2014 der informasjon om revisjonspunkt om bruk av psykologressursar i føretaket inngår. 14/13 A Oppfølging omstilling psykisk helsevern Oppsummering: Styret vedtok i styremøte (sak 71/12) Plan for psykisk helsevern. Styret handsama i møte den (sak 99/12) sak om endring i Klinikk for psykisk helsevern. Gjennomføring av omstillingsprosess vert gjort etter «retningslinjer for endringsprosessar» i Helse Fonna. Det er vedtatt at heile klinikken er i omstilling, og det vil bli gjennomført individuell samtale med i overkant av 500 tilsette i tidsrommet Eventuelle vedtak og drøfting om endring/omplassering vil skje i perioden frå til Administrerande direktør orienterte om at sjukefråveret i klinikken følgjes uke for uke. Det er ikkje registrert auke i sjukefråvær. Omstillinga er i rute etter revidert plan, men forventa forsinka i forhold til budsjett. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Fonna HF tek saka til orientering 15/13 A Høyring Regional plan for kirurgi i Helse Vest Oppsummering: Helse Vest har med bakgrunn i Helse 2020 utarbeidd forslag til regional plan for kirurgi. Målet med planarbeidet har vore å utarbeide ein plan som med basis i no-situasjonen og ei forventa utvikling trekk opp overordna prinsipp og føringar for tenestetilbodet innan kirurgi i Helse Vest. Det har vore gjennomført intern høyring i føretaket. Høyringsuttalen sendast Helse Vest. Vedtak (samrøystes): Styret i Helse Fonna HF sluttar seg til administrasjonens innspel til regional plan for kirurgi i Helse Vest

7 16/13 A Sal av hyttetomt Stord kommune Oppsummering: Helse Fonna HF eig ei tomt på Fjellstad i Stord Kommune. Gnr/Bnr.:18/12, bygningsnummer: Eigedomen blei overført frå Hordaland fylke i anledning statens overtaking av spesialisthelsetenesta og er oppført i protokollen mellom Helsedepartementet og Hordaland Fylkeskommune. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF tilrår sal av hyttetomt i Stord kommune 2. Saka skal sendast til Helse Vest RHF for vidare handsaming. 17/13 A Særavtalar til tenesteavtale nr.4 om kommunane sitt øyeblikkeleg hjelp-tilbod med døgnopphald Oppsummering: Denne saka gjeld godkjenning av særavtalar knytt til tenesteavtale 4., «Avtale om kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp» med kommunane Eidfjord, Haugesund, Jondal, Kvinnherad, Odda, Suldal og Ullensvang herad. Kommunar og regionale helseføretak pliktar å inngå samarbeidsavtalar som skal sikre at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester jf. helse- og omsorgstenestelova 6-1 og i spesialisthelsetenestelova 2-1 e. Helse Vest RHF vedtok i styremøte den å delegere til helseføretaka å inngå avtalar og vere part i desse. Helse Fonna HF har inngått 11. tenesteavtalar med kvar kommune i opptaksområdet. Avtalane vart handsama i styret i sak og sak Samarbeidsavtalane utgjer rammene og grunnlaget for vidare samhandlinga mellom kommunale helseog omsorgstenester og Helse Fonna HF. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF godkjenner særavtalar knytt til tenesteavtale nr. 4 om kommunalt øyeblikkeleg hjelp-tilbod med døgnopphald i tråd med framlegget for kommunane: Eidfjord kommune Haugesund kommune Jondal kommune Kvinnherad kommune Odda kommune Suldal kommune Ullensvang herad Styret gir administrerande direktør fullmakt til å signere avtalane etter styregodkjenning. 2. Styret i Helse Fonna HF gjer administrerande direktør fullmakt til å inngå delavtale med kommunane Odda, Jondal og Ullensvang herad om føretaket si rolle og medverknad til drift av kommunale ø-hjelpsenger ved Odda sjukehus 3. Signerte avtalar skal sendast Helse Vest RHF.

8 18/13 A Mål og strategi for brukarmedverknad Oppsummering: I tråd med mandat gitt av Helse Vest RHF sitt styremøte , sak 073/12, har ei regional arbeidsgruppe med representantar frå alle føretaka og brukarutvala i regionen utarbeidd forslag til mål og strategiar for brukarmedverknad i Helse Vest. Arbeidet vil bli følgd opp med fokus på standardisering av retningslinjer og rutinar for brukarmedverknad. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF sluttar seg til utarbeidd forslag til mål og strategi for brukarmedverknad i Helse Vest. 19/13 A Legebil i Helse Fonna Oppsummering: Legebilen i Helse Fonna blei oppretta i april Den er stasjonert ved Haugesund Sjukehus, og er bemanna på dagtid med anestesilege og ambulansearbeidar med fagbrev frå kl , måndag til fredag. Bakgrunn for opprettinga av legebilen var at Helse Vest RHF i regional prehospital plan og i styringsdokument peika på behovet for ein legebemanna utrykkingsbil i Helse Fonna HF. Det var den gong ikkje praktisk eller økonomisk mogeleg å setje bilen i døgndrift, og den blei difor oppretta som ein dagbil, med plan om seinare utviding til døgndrift Helse Fonna har i budsjettet for 2013 ikkje funne rom for å utvide drifta av legebilen frå dag til døgn. Helse Fonna meiner òg at det vil ta tid å rekruttere tilstrekkeleg med nye anestesilegar for å drifte legebilen på døgnbasis. Helse Fonna vil arbeide for å drifte legebilen døgnet rundt som tilråda i regional og lokal plan for prehospitale tenester. Helse Fonna kan ikkje tidfeste når ordninga med døgndrift kjem i stand. Vedtak (samrøystes): Styret i Helse Fonna HF gjer administrerande direktør fullmakt til å svare på breva frå Haugesund og Karmøy kommune om legebilen. I svaret visast det til sak 25/13 B i Helse Vest «Vurdering av døgnbemanna legebil i Fonna-området» som styrebehandlast /13 O Årsmelding arbeidsmiljøutvalet Helse Fonna 2012 Oppsummering: Styreleiar viste til vedlagt årsmelding AMU Helse Fonna HF 2012 Vedtak (samrøystes): Styret tek årsmelding AMU Helse Fonna HF 2012 til orientering 21/13 O Årsmelding brukarutvalet Helse Fonna 2012 Oppsummering: Styreleiar viste til vedlagt årsmelding frå brukarutvalet i Helse Fonna HF 2012

9 Vedtak (samrøystes): Styret tek årsmelding brukarutvalet Helse Fonna HF 2012 til orientering 22/13 O Årsmelding 2012 Kvalitetsutvalet i Helse Fonna Oppsummering: Styreleiar viste til vedlagt årsmelding frå kvalitetsutvalet i Helse Fonna HF 2012 Vedtak (samrøystes): Styret tak årsmeldinga frå kvalitetsutvalet til orientering. 23/13 Eventuelt Skriv og meldingar 1. Tilbakemelding på tildeling av ekstra midlar for å ta ned fristbrot og ventetider i Helse Fonna HF 2. Ambulanseteneste i Jondal 3. Innledning til risikomatrise Helse Fonna HF Ambulansetenest Jondal Odda kommune 4. Risikomatrise Helse Fonna HF Ambulansetjeneste Jondal Odda Spesialisthelsetjenestens Miljø-og klimakonferanse Kvalitetskonferansen i Helse Vest 2013 Skriv delt ut i møtet: Notat Oversikt over rettingar i særavtalar med kommunane. Vedtak (samrøystes): Styret tek meldingane til orientering.

10 Ref.: Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Inge Reidar Kallevåg Nestleiar Laura Lill Haavik Hege Haukeland Liadal Pål Osjord Midbøe Tove Martha Hovda Callaghan Gunnar Birkeland Harry Herstad Lilliann Høyvang Andreassen Hilde Christiansen

11 Ope del Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Administrerande direktør si orientering Styresak 26/13 O Styremøte Presentasjon av «Ytre Sunnhordland Samhandlingsteam» ved Eivind Grasdal 2. Status omstilling i Klinikk for psykisk helsevern Vedlagt 3. Evaluering av klinikkstrukturen i Helse Fonna Vedlagt 4. Overordna strategi Helse Fonna HF Vedlagt 5. Oversikt over tilsyns-, kontroll- og klagesaker Vedlagt 6. Oversikt over høyringar Vedlagt Forslag til vedtak: Styret tek meldingane til orientering

12 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Kenneth Eikeset Status omstilling i Klinikk for psykisk helsevern Styresak 26/13 O Administrerande direktør si orientering punkt 2 Styremøte Omstillinga i Klinikk for psykisk helsevern følgjer plan. Alle individuelle samtaler blei gjennomført innan utgongen av veke ni. I dei to utvalskretsane, Sunnhordland og Haugaland, har ein i etterkant av dei individuelle samtalene gjennomført møter med føretakstillitsvalde og sett på forslag til plassering i nye stillingar. I Haugalandskretsen vil ein greie å innplassere alle tilsette i ledige stillingar i klinikken, mens ein for Sunnhordlandskretsen står att med omlag fem årsverk som må tilsetjast i ledige stillingar i andre klinikkar eller i eit bemanningssenter. Endring/omplassering av tilsette skal drøftast i drøftingsmøte fire Melding om endring/omplassering vil bli sendt ut som planlagt i veke Dialogmøta mellom leiing og tilsette har hatt lågare frammøte frå dei tilsette i perioden, noko som kan tyde på at dei tilsette er godt informert av leiararar og tillitsvalde. Det har vore få meldingar til den felles e-postboksen for omstillinga. Ut frå tilbakemeldingar frå dei tilsette til leiinga i klinikken, ser det ut til at informasjonsbehovet er godt ivareteke. Sjukefråveret har ikkje auka monaleg i klinikken i februar månad sett i høve til desember 2012, og er lågare enn tilsvarande månad i Det ser ikkje ut som at omstillinga har ført til eit auka sjukefråvær. Sjukefråveret blir følgt kvar veke.

13 1 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Evaluering av klinikkstrukturen i Helse Fonna Styresak 26/13 O Administrerande direktør si orientering punkt 3 Styremøte Administrerande direktør orienterte i sak 11/13 om det pågåande arbeidet med å evaluere klinikkstrukturen i Helse Fonna. Helse Fonna starta i januar i år ein evalueringsprosess av korleis føretaket har organisert stab og klinikkar. Evalueringa har vore gjennomført som arbeidsmøter med leiarar og tillitsvalde frå alle sjukehus og klinikkar, samt stab i føretaket. Det er etablert ei eiga heimeside på intranett med ein eigen e- postkasse, der alle har hatt mogelegheit til å kome med innspel. Referat og presentasjonar har blitt gjort tilgjengeleg på heimesida til føretaket. Det har blitt laga nyhendesaker på intra- og internett og sendt pressemeldingar. Undervegs i prosessen har det blitt utarbeida ulike modellar til tiltak og endringar, som møter dei utfordringane og tilbakemeldingane som har kome opp i prosessen. I arbeidsmøta har deltakarane drøfta fordelar, ulemper og risiko knytt til dei ulike modellane og forslaga. Det har vore gjennomført arbeidsmøte 23.01, med stab og med klinikkane Fleira av modellane som har vore diskutert inneber auka grad av stadleg leiing. Dette er også ein av anbefalingane frå Helse Vest si styringsgruppe i prosjektet som greia ut endringar i føretaksgrenser i indre Hardanger. Oppdragsdokumentet for 2013 legg også vekt på at «ein desentralisert sjukehusstruktur skal framleis liggje til grunn, og lokalsjukehusa skal vidareutviklast for å ha ein viktig funksjon i den heilskapelege helsetenesta». Revisjon av overordna strategi i Helse Fonna. Samtidig med evalueringsprosessen arbeider føretaket med eit utkast til revidert overordna strategi. Inneverande strategiplan er gjeldande for perioden Hovudstrategien, visjonen og måla for føretaket ligg fast som ein del av Helse Vest sin reviderte strategiplan Helse Helse Fonna legg opp til ein overordna strategi som vil vere gjeldande for dei kommande fem åra. Arbeidet med strategiplanen er tett kopla mot dei erfaringane føretaket har gjort i inneverande strategiperiode, arbeidet med Plan for somatiske spesialisthelsetenester og Plan for psykisk helsevern, og evalueringa av organisering sidan siste endring. Føretaket legg opp til at styret skal handsama overordna strategi før ei avgjerd om ny organisering blir vedteke.

14 2 Utkast til endringar i organiseringa av Helse Fonna Alle andre- og tredjenivå leiarar, tillitsvalde, verneombod og brukarutval er kalla inn til eit møte Føremålet med dette møtet er å få innspel på strategiarbeidet og presentere forslag til ny organisasjon og få innspel på dette forslaget. Hovudlinjene knytt til utkastet til organisering vil også bli lagt ut som ein nyhendesak. Det forslaget til modell som blir lagt fram på møtet inneber følgjande endringar: Dei somatiske seksjonane på Stord blir samla i ein somatisk klinikk, med ein klinikkdirektør somatikk på Stord. Såleis vert det innført stadleg leiar på nivå 2 på Stord. I tillegg blir det lagt opp til at radiologi og laboratorietenester på Stord vert ein del av denne klinikken Medisinsk Serviceklinikk vert gjort om til klinikk for prehospitale tenester og beredskap, og vil innehalde gjennomgåande prehospitale funksjonar som ambulanse, AMK og akuttmottak Seksjon for intensiv, patologi og radiologi i Haugesund blir ein del av Kirurgisk klinikk Seksjon for lab i Haugesund blir ein del av Medisinsk klinikk Klinikk for Psykisk helsevern blir uendra Innhaldet og omfanget av stabsfunksjonar ved dei ulike klinikkane er førebels ikkje klarlagd. For å styrke det heilskaplege faglege ansvaret i stab vert det lagt opp til å løfte fagsjef til fagdirektør, som får eit heilskapleg ansvar for blant anna kvalitet, pasientsikkerhet, smittevern, forsking, samhandling, klinisk IKT og analyse. Det blir og planlagt å styrke føretaket si evne til gjennomføring og kontroll med prosjekt samt eigaroppfølging som en del av administrasjonssjefen sin portefølje. Risiko Som ein del av ei eventuell organisasjonsendring vil det bli gjennomført ei risikovordering i tråd med krava i Helse Vest RHF sitt styringsdokument. Risikovurderinga har til føremål å identifisere dei områda som har størst usikkerheit og områda som vil gje negative konsekvensar for Helse Fonna sine mål, knytt til organisasjonsendringa. Risikovurderinga vil gje grunnlag for ein tiltaksplan for å redusere eventuelle negative konsekvensar. Ein førebels risikoanalyse vil være ein del av diskusjonen på møtet den Vidare prosess Innspela frå møtet til endringar i organiseringa og strategiplanen vil bli nytta vidare i prosessen. Endelig organisering vil bli vald etter at strategiplanen er vedteken. Hausten 2013 vil bli nytta til å forberede ny organisering, som etter planen skal gjelde frå

15 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Overordna strategi Helse Fonna HF Styresak 26/13 O Administrerande direktør si orientering punkt 4 Styremøte Den noverande strategiplanen for Helse Fonna HF gjeld frå og blei vedteke av styret i Helse Fonna HF i sak 86/08. Administrerande direktør har starta ei revidering av overordna strategiplan i organisasjonen. Ein ny overordna strategi vil gjelde frå I prosessen med ein ny overordna strategi er det lagt vekt på dei gjeldande føringane i Helse 2020, nasjonale, regionale og lokale plandokument, lov og forskrift og styringsdokument. Det har tidlegare vore omfattande prosessar i føretaket i samband med Plan for somatiske spesialisthelsetenester («Plan Somatikk») og Plan for psykisk helsevern. Desse planane er teke omsyn til i utkastet til overordna strategi. I arbeidet er det lagt vekt på at overordna strategi skal vere kort og målretta. Utkast til overordna strategi vil bli lagt fram i møte med leiarar, tillitsvalde og verneombod I det vidare arbeidet legg administrerande direktør vekt på at brukarar og tilsette blir involvert. Planen er at forslag til overordna strategi for Helse Fonna vil bli lagt fram for styret i Helse Fonna HF i mai 2013.

16 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Ingebjørg Kismul Status tilsyn Helse Fonna HF februar 2013 Styresak 26/13 O Administrerande direktør si orientering pkt. 5 Styremøte vedlegg Vedlagt er status tilsyn i Helse Fonna HF februar 2013

17

18

19

20

21

22

23 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Ingebjørg Kismul Oversikt over besvarte høyringar februar 2013 Styresak 26 /13 O Administrerande direktør si orientering pkt. 6 Styremøte vedlegg Dato for brev Saka gjeld Status Helse og omsorgsdep 12/3550 Høring forslag til endringer i kreftregisterforskriften Sendt 4.2 Vedlegg nr.1 Helse Vest / /34/97 Høyring Forslag til regional plan for kirurgi i Helse Vest Høringsfrist Vedlegg nr. 2

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Olav Klausen Rapport frå verksemda februar 2013 Styresak 27/13 A 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret tek saka til etterretning. 1

33 Rapport frå verksemda, februar 2013

34 Innhald 1 Økonomisk resultat Inntekter Kostnader Investeringar Likviditet Behandlingsaktivitet og -kvalitet, somatikk Aktivitet Kvalitet Ventetid Fristbrot Korridorpasientar Epikrisetid Behandlingsaktivitet og -kvalitet, psykisk helsevern Aktivitet (VOP/BUP) Kvalitet Ventetid (VOP/RUS/BUP) Fristbrot (VOP/RUS/BUP) Epikrisetid (VOP/RUS/BUP) Utskrivingsklare pasientar Medarbeidar Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Overtid og meirarbeid Sjukefråvær Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær Deltid Korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent

35 1 Økonomisk resultat Økonomisk resultat februar

36 I februar har føretaket eit negativt avvik i forhold til budsjett på 0,914 millionar kroner. Rekneskapet for februar syner eit positivt resultat på 1,920 millionar kroner, mot budsjett på 2,834 millionar kroner. Akkumulert per februar har føretaket eit negativt budsjettavvik på 4,777 millionar kroner. Prognose for året Prognosen for 2013 er uendra frå førre rapportering og forespeilar eit resulat på 34 millionar kroner, likt med budsjettet. 1.1 Inntekter Inntektene syner eit samla positivt avvik mot budsjett på 2,030 millionar kroner for februar. Akkumulert for året er budsjettavviket positivt med 5,791 millionar kroner. Dei aktivitetsbaserte inntektane (ISF og poliklinikk) gir eit samla positivt budsjettavvik på 0,716 millioner kroner i februar. Hittil i år er det akkumulerte positive budsjettavviket på 2,364 millionar kroner for den aktivitetsbaserte inntekta. Inntektar frå poliklinisk aktivitet i psykisk helsevern gir eit negativt budsjettavvik på 0,034 millionar kroner. Øvrige inntekter gir eit samla positivt budsjettavvik på 1,313 millionar kroner for februar. Akkumulert per februar er det samla positive budsjettavviket på 3,427 millionar kroner. Sjukepengeprosjektet raskare tilbake gir eit negativt budsjettavvik på 0,644 millioner kroner. Dette er ei ytterlegare forverrig av avviket frå forrige månad med 0,111 millionar kroner. Utskrivingsklare pasientar visar derimot 0,985 millionar kroner høgare inntekter i forhold til budsjett, ei forbetring i forhold til avviket i januar på 558 millionar kroner. Andre øyremerka tilskudd og inntekter viser eit positivt budsjettavvik på 0,972 millionar kroner for februar. 1.2 Kostnader Personalkostnader Personalkostnadane inklusiv innleige av personale frå byrå gir i februar månad eit negativt budsjettavvik på 5,145 millionar kroner. Akkumulert per februar er det eit negativt budsjettavvik på 11,424 millionar kroner. Både lønn til fast ansatte, innleie av personall og variabel lønn er høgare enn budsjettert. Som i januar, er hovudårsakene til dette utsetjing av tiltak innan psykisk helsevern, somatikk Odda og økt aktivitet innan medisinsk klinikk. Bruken av variabel løn og innleige frå vikarbyrå denne månaden, er høvesvis 0,822 millionar kroner og 1,006 millionar kroner høgare enn budsjettert. Annen variabel løn er derimot lågare enn periodens budsjett.

37 Varekostnadar Rekneskapet for februar syner at kostnadane til kjøp av varer og tjenester gir eit samla budsjettmessig positivt avvik på 0,467 millioner kroner. Akkumulert per februar er det eit negativt budsjettavvik på 1,839 millionar kroner. Kostnadane til kjøp av helsetenester gir eit samla positivt budsjettavvik på 0,740 millionar kroner for februar månad. Dette er ei stor forbedring i forhold til jaunar som viste eit negativt avvik på 2,6 mill kr. Varekostnadar knytta til eigenaktiviteten syner eit negativt avvik på 0,273 millionar kroner denne månaden, mens det akkumulert er eit positivt avvik på 0,036 mill kr. Andre driftskostnadar Rekneskapet syner eit positivt budsjettavvik på 1,575 millionar kroner for februar månad og eit akkumulert positivt budsjettavvik på 2,459 millionar kroner. For februar månad syner rekneskapet eit positivt budsjettavvik i forhold til avskrivningar på 1,866 millionar kroner. Meste parten av dette avviket skyldast ein korreksjon frå tidligare periodar. Resterande avvik fordeles i hovudsak med eit positivt avvik mot IKT med 1,639 millionar kroner, mens det på olje og gass er eit overforbruk på 1,229 millionar kroner. I januar synte olje og gass lågare kostnadar enn reelt. For å få meir korrekte kostnader pr månad, vil vi framover få fakturagrunnlag fra leverandøren heilt i begynnelsen av kvar månad. Finans Rekneskapen syner eit positivt budsjettavvik på 0,159 millionar kroner for februar månad og akkumulert utgjer det positive budsjettaviket 0,236 millionar kroner. 1.3 Investeringar Per februar månad syner rekneskapen at det er gjennomført investeringar på totalt 10,045 millionar kroner. Det er 8,8 % av totalt budsjett for året Investeringar i bygg 1 - Prosjekt tilrettelegging for ny funksjon - 2 etg i Ny østfløy Haugesund sjukehus Arbeidet med å legge til rette dei tidiligare hotellromma til pasientrom blei fysisk påbyrja primo november 2012 og framdrifta er i henhold til plan. 2 - Prosjekt brannsikring Valen sjukehus Arbeidet med å brannsikre Valen sjukehus følgjer dei anbefalingane som brannteknisk rådgjevar har utarbeida. Løysninga omfattar Nye Hordabu og Nye Valemoen (dei store pasientovernattingsområda 5

38 ved Valen sjukehus). Delar av prosjektet blei gjennomført siste halvdel av Gjenståande del av prosjeket omfattar i hovudsak anskaffing og montering av branntette dørar. Konkurransegrunnlaget er kunngjort på Databasen for offentlige anskaffingar og tilbudfristen er sett til 22. mars Prosjekt brannsikring Odda sjukehus Føretakets rammeavtalepartner innanfor brannsikring er engasjert og dei har påbyrja arbeidet med å kartleggja kva som må brannsikrast samt utarbeida ein konkret handlingsplan. Handlingsplanen vil være grunnlaget for det arbeidet som skal utførast i inneverande år. 4 - Ombyggingar MTU installasjonar Arbeidet med å legge til rette for nytt klinisk kjemiinstrument er i ferd med å bli sluttført. Som følgje av at opprinnelig avtale ble sagt opp og ein inngjekk avtale med ein anna leverandør, har ein vore nødt til å forta mindre bygningsmessige tilretteleggingar. Desse forholda blei ein først merksamd på i testperioden av det nye instrumentet. 5 - Helse miljø og sikkerheit ombyggingstiltak Arbeidet med å utreia dei ombyggingstiltaka som er planlagt gjennomført pågår. 6 Mindre ombyggingar Planlegging pågår. Investeringar i tekniske anlegg 1 Prosjekt ny straumforsyning og hovudtavler ved Haugesund sjukehus Prosjektet er i henhold til gjeldande framdriftsplan. 2 Prosjekt rehabilitering av ventilasjonsanlegg i M-blokk (KA 2) ved Haugesund sjukehus Prosjekteringa av rehabiliteringa av ventilasjonsaggregatet KA 2 er påbyrja i samarbeid med ekstern rådgjevar. Målsetjinga er å kunngjøre anskaffinga på Databasen for offentlige anskaffingar mars/ april Ein vurderar å rehabilitera ventilasjonsaggregat KA 6 samstunds. Dette som følgje av at dette aggregatet må sjåast i samanheng med rehabilitering av sjluehusapoteklokala. Dersom begge agreggata blir rehabilitert samtidig vil ein oppnå gevinstar ved prosjektering, anskaffing, prosjektleiing og montering. 3 - Teknisk infrastruktur Fleire av prosjekta er påbyrja og har tilfredsstillande framdrift. 4 - Investeringar som er påbyrja i 2011, men som avsluttast i

39 Prosjekta som blei påbyrja i 2012 er i all hovudsak ferdigstilt. Det er i hovudsak etterfaktureringer på mindre justeringar som ligg til grunn for dei utbetalingane som er føretatt i februar Ein må også pårekne nokre faktura i mars Andre investeringar anskaffingar 1 - Ambulansekjøretøy og administrative kjøretøy Fleire av dei ambulansekjøretøya som skal leverast i inneverande år er allereie sett i bestilling med levering seinare i år. Ein planlegg også å anskaffe fleire administrative kjøretøy som i hovudsak vil bli sett inn i ambulant teneste. 2 IKT og infrastruktur Fleire av prosjekta er påbyrja. 3 Anna utstyr Investeringer 2013 Brukt hittil Avvik ramme vs Ramme 2013 Bygg Prognose prognose Tilrettelegging for ny funksjon - 2 etg i Ny østfløy - Haugesund sjukehus Brannoppgradering Valen og Odda Utvidelse av ambulansestasjon Odda Ombyggingar MTU installasjonar Helse miljø og sikkerhet - ombyggingstiltak Mindre ombygningar Budsjett - bygg Tekniske anlegg Ny straumforsyning og hovudtavler ved Haugesund sjukehus Rehabilitering av ventilasjonsanlegg i M-blokk - KA 2 ved Haugesund sjukehus Teknisk infrastruktur Investeringar påbyrja i 2012, som avsluttast i Budsjett - tekniske anlegg Medisinsk teknisk utstyr Investeringar som er påbyrja i 2012 men som avsluttast i Enkeltkjøp under 5 mill Budsjett - medisinsk teknisk utstyr Andre investeringer Ambulansar og administrative kjøretøy IKT og infrastruktur Anna utstyr Budsjett - Andre investeringer Investeringer Likviditet Likviditetsoversikta for februar syner ein negativ likviditet på 97,073 millionar kroner. Dette er ein positivt endring frå førre rapport på 73,633 millionar kroner og ei forbetring frå i fjor på 109,114 millionar kroner. Det er vedteke i styringsdokument for 2013 at driftskredittramma er redusert frå 332 7

40 millionar kroner til 325 millionar kroner frå nyttår av. Vidare er det vedteke at ramma skal reduserast ytterlegare til 294 millionar kroner ved utgangen av I forhold til oppsatte prognoser vil ikkje dette ha vesentlig betyding for Helse Fonna. 8

41 2 Behandlingsaktivitet og -kvalitet, somatikk 2.1 Aktivitet Aktiviteten i februar var høgare enn plan og høgare enn same månad i fjor målt i DRG-poeng og talet på sjukehusopphald innan somatikken. For polikliniske konsultasjonar var talet lågare enn i fjor og i forhold til plan. Dette skuldast mellom anna innføring av talegjenkjenning i Kirurgisk klinikk. DRG-poeng Somatikk Tal på sjukehusopphald Somatikk 9

42 Dagbehandling Somatikk Polikliniske konsultasjonar Somatikk 10

43 2.2 Kvalitet Ventetid Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar innan alle fagområde (somatikk og psykisk helsevern), uavhengig av rettighetstatus var i februar på 65 dagar, som er på målkravet. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp (somatikk og psykisk helsevern), var ventetida 56 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 82 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for ventande pasientar innan alle fagområde (somatikk og psykisk helsevern), uavhengig ar rettighetstatus var i februar 89 dagar. For ventande pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 51 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp utan prioritet var ventetida 128 dagar. I somatikken var gjennomsnittleg ventetid for ventande pasientar innan alle fagområde uavhengig av rettighetstatus i februar 91 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 52 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp utan prioritet var ventetida 128 dagar. 11

44 Ventetid for ventande Somatikk Fristbrot Samla tal på fristbrot i somatikken i februar var 51 pasientar, det vil sei 1 prosent av alle pasientar som hadde rett til prioritert helsehjelp. Det vart starta helsehjelp på 24 fristbrotpasientar og generert 53 nye fristbrot i februar. Ved utgongen av februar var det 27 ventande med fristbrot. Det er framleis flest fristbrot i Kirurgisk klinikk. Det er sett i verk tiltak for å betre tilhøvet, mellom anna ved å opprette kveldspoliklinikk. 12

45 Fristbrot Somatikk Korridorpasientar Andelen av korridorpasiantar steig i februar. Det er sett i verk tiltak for å handtere auken i korridorpasientar. Det har vore eit større tal på innleggelsar, spesielt i Medisinsk klinikk etter årsskiftet. Korridorpasientar Somatikk 13

46 2.2.4 Epikrisetid Det har vore fokus på å betre epikrisetida. Talegjennkjenning er innført i Medisinsk klinikk. Epikrisetida er noko bedra i klinikken og ein ventar fortsatt bedring. Kirurgisk klinikk held på med å ta i bruk systemet. Seksjonsvise tal for epikrisetid er med i rapporten. Epikrisetid somatikk Kirurgisk klinikk Epikrisetid Kirurgisk klinikk 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Gastrokirurgisk seksjonen 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Urologisk seksjonen 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Kar/generell seksjonen 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % 14

47 Epikrisetid Gynekologisk seksjonen 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Ortopedisk seksjonen 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Øre-Nese-Hals seksjonen 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Øye seksjonen 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Medisinsk klinikk Epikrisetider Medisinsk klinikk 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Lungeseksjonen 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Medisinsk Intensiv Haugesund 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Geriatrisk seksjon 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid gastro/nefro seksjon 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % 15

48 Epikrisetid Hemato/endo/inf seksjon 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid medisinsk klinikk Stord 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Odda sjukehus 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid nevro/slag seksjon 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid seksjon barn/nyfødt 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % 16

49 3 Behandlingsaktivitet og -kvalitet, psykisk helsevern 3.1 Aktivitet (VOP/BUP) Aktiviteten målt i polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne (VOP) var i februar lågare i forhold til plan og året før. Det har vore færre innlagde pasientar i februar i vaksenpsykiatrien i forhold til året før, men i tråd med plan. I barne- og ungdomspsykiatrien var det fleire polikliniske pasientar enn i fjor. Det er om lag like mange innleggeelsar som i fjor på same tid, men mindre enn plan. Polikliniske konsultasjonar Vaksenpsykiatri 17

50 Liggjande til døgnbehandling Vaksenpsykiatri Polikliniske konsultasjonar Barne- og ungdomspsykiatri 18

51 Liggjande til døgnbehandling Barne- og ungdomspsykiatri 3.2 Kvalitet Ventetid (VOP/RUS/BUP) Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar ved periodeslutt innan vaksenpsykiatrien (VOP), uavhengig av rettighetstatus var 76 dagar i februar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 75 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 175 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for alle ventande (VOP) ved periodeslutt uavhengig av rettighetstatus var i februar på 53 dagar. For pasientar med rett til nødvendig helsehjelp (prioritet) var ventetida 50 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 82 dagar. For rusfeltet var gjennomsnittleg ventetid i februar for alle behandla pasientar ved periodeslutt uavhengig av rettighetstatus på 66 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 59 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 91 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for alle ventande (Rus) ved periodeslutt uavhengig av rettighetstatus var i februar på 50 dagar. For pasientar med rett til nødvendig helsehjelp (prioritet) var ventetida 35 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 81 dagar. 19

52 Ventetid ventande pasientar Vaksenpsykiatri Ventetid for ventande pasientar RUS 20

53 Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar ved periodeslutt innan barne- og ungdomspsykiatrien, uavhengig av rettighetstatus var i februar på 61 dagar. Den positive utviklinga innan barne- og ungdomspsykiatrien fortset. Gjennomsnittleg ventetid for alle ventande innan barne- og ungdomspsykiatrien ved periodeslutt uavhengig av rettighetstatus var i februar på 39 dagar. For pasientar med rett til nødvendig helsehjelp (prioritet) var ventetida 37 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 359 dagar. Det var ein pasient i den siste kategorien. Ventetid for ventande pasientar Barne- og ungdomspsykiatri Fristbrot (VOP/RUS/BUP) For vaksenpsykiatrien var det totalt 17 fristbrot i februar, dvs. 5 % av alle som har rett til prioritert helsehjelp. Det vart starta behandling på 6 fristbrotpasientar. 11 pasientar er framleis fristbrotpasientar ved utgangen av perioden. 21

54 Fristbrot Vaksenpsykiatri For rusområdet er det totalt 4 fristbrot i februar. Det er 3 pasientar med fristbrot som ventar ved utgongen av perioden. Fristbrot Rus 22

55 For BUP er det totalt 11 fristbrot i februar. Nedgongen i talet på fristbrot innan barne- og ungdomspsykiatrien held fram. Det blei starta behandling på 6 fristbrotpasientar. 4 pasientar er framleis fristbrotpasientar ved utgangen av perioden. Fristbrot Barne- og ungdomspsykiatri Epikrisetid (VOP/RUS/BUP) Epikrisetid Klinikk for psykisk helsevern 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Spesialisert behandling Haugesund sjukehus 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Spesialisert behandling Haugesund og Alderspsykiatrisk samlet. Epikrisetid Spesialisert behandling Valen sjukehus 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Spesialisert behandling Valen og Sikkerhet og psykose samlet. 23

56 Epikrisetid Folgefonn DPS 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid Haugaland/Karmøy DPS 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid VOP/BUP Stord 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % Epikrisetid BUP Haugesund 2013 Periode Ant. Utskrivinger Ant. Epikriser innen 7 dager Prosent Januar % Februar % 24

57 3.2.4 Utskrivingsklare pasientar Talet på utskrivningsklare pasientar har auka dei siste månadane. Utviklinga fortset i februar. Nokre få pasientar har lange liggetider og virker inn på resultatet. Fleire kommunar gjev uttrykk for at dei ikkje klarar å ta i mot pasientane og vel å betale for dei i spesialisthelsetenesta. Utskrivningsklare pasienter 25

58 4 Medarbeidar 4.1 Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Tal frå styringsportalen pr Månadsverk Figuren syner utviklinga i brutto- og netto månadsverk for Helse Fonna i 2012 og t.o.m. februar Brutto månadsverk er frå januar 2013 til februar 2013 auka med 21 månadsverk, netto månadsverk er for same periode auka med 30 månadsverk. Brutto månadsverk er på same nivå som i februar 2012, medan netto månadsverk er høgare enn i februar Overtid og meirarbeid Figuren syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 13 månadar. Det er fokus på bruk av overtid i verksemda. Overtid og utrykking er frå januar 2013 til februar 2013 redusert med 203 timar, tala for meirarbeid er for same periode auka med 3356 timar. Overtid og meirarbeid er høgare i februar 2013 enn i februar

59 4.2 Sjukefråvær Figuren syner utviklinga i sjukefråværet 2012 og t.o.m. februar I tillegg syner figuren måltala for det samla sjukefråværet i Helse Vest RHF på 5,5 % og måltal sjukemeldt sjukefråvær på 4,5 %. I februar 2013 var den totale sjukefråværsprosenten 7,7 %, som er høgare enn januar 2013 (7,3 %), og 0.1% høgare enn februar 2012 (7,6 %). Sjukemeldt fråvær i februar 2013 var 6,0 % som er høgare enn januar 2013 (5,5 %), og lågare enn februar 2012 (6,3 %). Det gjennomsnittlege sjukefråværet i Helse Fonna pr. februar 2013 var 7,5 % og for 2012 samla var 6,9 %. Det gjennomsnittlege sjukemeldte fråvær pr. februar 2013 var 5,7 % og for 2012 samla var 5,8 %. 27

60 4.2.1 Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær 2013 (pr.februar2013) 2012 (pr.februar2013) Sjukefråvær % Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Sjukefråvær % Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Helse Fonna HF 7,7 3,9 3,8 7,6 3,6 4,0 Føretaksleiinga 8,3 7,7 0,6 5,4 2,9 2,5 Økonomi område 1,4 1,1 0,3 7,2 1,8 5,4 HR område 6,5 4,5 2,0 3,5 1,5 2,0 Medisinsk klinikk 7,0 3,7 3,3 7,2 3,4 3,8 Kirurgisk klinikk 6,0 2,4 3,6 6,2 2,5 3,7 Klinikk for psykisk helsevern 8,6 4,4 4,2 8,9 4,4 4,5 Medisinsk service klinikk 6,9 3,6 3,3 7,3 3,3 4,0 Intern service område 13,1 5,6 7,5 9,6 4,8 4,8 4.3 Deltid Helse- og omsorgsdepartementet har gitt helseføretaka pålegg om å redusere bruken av deltid med minimum 20 %. Føretaksgruppa Helse Vest nådde målet innan utgangen av resultatet samla for Helse Vest vart 87,87 %. Måltallet er 87,7 % Korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent P.g.a. feil i styringsportalen for rapporter under deltidskartlegging er det ikkje mogleg og henta ut tal for februar Figuren syner utvikling for gjennomsnittleg stillingsprosent i Helse Fonna frå januar 2012 til januar Den gjennomsnittlege stillingsprosenten i januar 2013 var 85,80 % som er høgare enn januar 2012 (85,21 %). Korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent 90,00 % 88,00 % 86,00 % 84,00 % 82,00 % 80,00 % frå januar 2012 til januar ,21 % 85,80 % jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 jan.13 korrigert gjennomsnittlig stillingsprosent for tilsette i fast stilling (korrigert for uføre, AFP, permisjonsprosent, og stillingsreduksjon etter eiga ønskje) måltal 87,7% 28

61 Alle tall i 1000 NOK Resultatrekneskap Helse Fonna HF Note Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annan driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetenester Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Ordinære avskrivingar Nedskriving Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat frå drifta Finansinntekter Finanskostnader Netto finansresultat RESULTAT FOR ÅRET Overført annan eigenkapital Sum overføringar Helse Fonna HF Org.nr

62 Alle tall i 1000 NOK Balanse Helse Fonna HF Note EIGEDELAR Anleggsmidlar Varige driftsmidlar Tomter, bygningar og annan fast eigedom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportm. o.l Anlegg under utføring Sum varige driftsmidlar Investering i andre aksjar og partar Andre finansielle anleggsmidlar Pensjonsmidlar Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omlaupsmidlar Varer Krav Bankinnskot, kontantar og liknande Sum omlaupsmidlar SUM EIGEDELAR Helse Fonna HF Org.nr

63 Alle tall i 1000 NOK Balanse Helse Fonna HF Note EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Innskoten eigenkapital Føretakskapital Annan innskoten eigenkapital Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Annan eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Avsetjingar for forpliktingar Pensjonsforplikting Andre avsetjingar for forpliktingar Sum avsetjingar for forpliktingar Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til føretak i samme konsern Sum langsiktig gjeld Driftskreditt Skuldige offentlege avgiftar Anna kortsiktig gjeld 19/ Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Stord, Styret for Helse Fonna HF Inge Reidar Kallevåg styreleiar Harry Herstad styremedlem Gunnar Birkeland styremedlem Hilde Brit Christiansen styremedlem Hege Haukeland Liadal styremedlem Lilliann Høyvang Andreassen styremedlem Helge Espelid styremedlem Pål Midbøe styremedlem Nina Budal styremedlem Tove Martha H. Callaghan styremedlem Olav Klausen adm.direktør Helse Fonna HF Org.nr

64 Kontantstraumoppstilling Helse Fonna HF Beløp i 1000 NOK KONTANTSTRAUMAR FRÅ OPERASJONELLE AKTIVITETAR: Resultat i året Tap/vinst ved sal av anleggsmidlar Ordinære avskrivingar Nedskriving av varige driftsmidlar Endring i omlaupsmidlar Endring i kortsiktig gjeld Skilnad kostnadsført pensjon og inn-/utbetalingar Investeringstilskott ført til inntekt Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar KONTANTSTRAUMER FRÅ INVESTERINGSAKTIVITETAR: Innbetaling ved sal av varige driftsmidlar Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av andre finansielle eigedelar Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar KONTANTSTRAUMAR FRÅ FINANSIERINGSAKTIVITETAR: Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Innbetaling av investeringstilskott Endring andre langsiktige forpliktingar Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar Netto endring i likviditet Likvide midlar Beholdning av bankinnskot, kontantar og liknande Unytta trekkramme per Likviditetsreserve Innvilga kredittramme Helse Fonna HF

65 Note: 1 Rekneskapsprinsipp Etablering av føretaket Helse Fonna HF blei stifta etter lov om helseføretak. På same tida blei anleggsmiddel og forpliktingar netto kr overført til Helse Fonna HF som eit tingsinnskot. Verdsetjing Som følgje av at helseføretaka er non-profit-verksemder der eigar har stilt krav om resultatmessig balanse i drifta, men ikkje krav til avkastning på innskoten kapital, representerer bruksverdi verkelig verdi for anleggsmidla. I opningsbalansen er bruksverdi sett til attkjøpsverdi redusert for slit og elde og justert for teknisk standard. Der det på overtakingstidspunktet var kjent at bygga ikkje ville bli tatt i bruk eller bare tatt i bruk for ei kortare periode, er verdien på opningsbalansen redusert. For bygg og tomter er denne verdien basert på takstar utarbeidd av uavhengige miljø hausten Korrigert resultat Helseregionane er pliktige til å halde seg innanfor dei tildelingane som er gitt. Likevel var det slik at stortinget ved berekning av tildelingane dei første åra etter oppstart la til grunn ein lågare verdi på opningsbalansen enn kva helseføretaka må føre opp i høve til god rekneskapsskikk. Det var og lagt til grunn at opningsbalansen skulle avskrivast over lengre tid enn kva helseføretaka må legge til grunn. Det var difor gitt høve til å korrigere resultatet med verknaden av høgare verdi og kortare levetid på opningsbalansen. For 2007 var det teke omsyn til den manglande løyvinga i samband med fastsetjing av resultatkravet. Frå 2008 er det gitt auke i løyvingane slik at det ikkje lengre skal vera grunn til å korrigere resultata. Resultatet var i 2007 korrigert med verknaden av innskjerpa økonomiske føresetnader på pensjon som først fekk konsekvens for rekneskapen i 2006 og For 2008 var deler av den auka pensjonskostnaden kompensert. Resultatet for 2008 var korrigert for auka pensjonskostnad utover det som var kompensert frå staten. For 2010 var resultatkravet korrigert med om lag halve verknaden av planendringa som følgje av innføring av delar av pensjonsreforma. Resten av verknaden blei justert ved at inntektsrama til føretaket blei redusert. I 2011 og 2012 er det ingen justering av resultatet frå departementet si side. Generelt om rekneskapen Rekneskapen for 2012 er sett opp i samsvar med Rekneskapslova av 1998 og god rekneskapskikk. Rekneskapen for året består av resultatrekneskap, balanse, kontantstraumoppstilling og noteopplysingar. Rekneskapen er bygd på grunnleggjande prinsipp for rekneskap i samsvar med god norsk rekneskapsskikk; transaksjonsprinsippet, oppteningsprinsippet, samanstillingsprinsippet, varsemdprinsippet, kongruensprinsippet, sikring, beste estimat, konsistent bruk av prinsipp og føresetnad om fortsett drift. Ved utarbeidinga av rekneskapen må leiinga byggje på føresetnader og estimat som vil påverke rekneskapsførte verde av eigedelar, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysingar vedkommande forpliktingar med vilkår. Faktiske tal kan avvike frå de opphavlege estimat. Konsolidering Helseføretaket går inn i konsernrekneskapen til Helse Vest RHF og utarbeider ikkje eige konsernrekneskap. Behandling av dotterføretak, heileigde selskap og tilknytte selskap Slike selskap blir vurdert etter kostmetoden i selskapsrekneskapen. Investeringa er vurdert til anskaffingskost for aksjane med mindre nedskriving har vore nødvendig. Det er føreteke nedskriving til verkeleg verdi når verdifall har skuld i årsaker som ikkje blir vurdert som forbigåande og det må sjåast naudsynt etter god rekneskapsskikk. Nedskrivingar er ført attende når grunnlaget for nedskriving ikkje lenger er til stades. Utbytte og andre utdelingar er inntektsført same år som det er avsett i dotterselskapet. Overstig utbyttet del av tilbakeheldt resultat etter kjøpet, representerer den overskytande del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingane er trekt frå investeringa sin verdi i balansen. Klassifisering og vurdering av balansepostar Omlaupsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar poster som forfell til betaling innan eit år etter anskaffingstidspunktet, samt poster som knyter seg til varekrinsløpet. Andre poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omlaupsmidlar blir vurdert til lågaste av kostnad ved kjøp og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidlar blir vurdert til kostnad ved kjøp, men blir nedskrivne til verkeleg bruksverdi ved verdifall som ikkje må ventast å vere forbigåande. Langsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Pengeposter i utanlandsk valuta er rekna om til norske kroner per i rekneskapsåret. Prinsipp for inntektsføring Aktivitetsbaserte inntekter (ISF/innsatsstyrt finansiering og polikliniske behandlingar) ISF inntektene, inntekter frå eigendelar samt refusjon frå HELFO er knytt opp mot produksjon i helseføretaka, og inntektsføringa skjer i den perioden aktiviteten er utført. Inntekter vedkommande pasientar busett i andre regionar som er behandla i helseføretaket er ført i rekneskapen som gjestepasientinntekter under aktivitetsbaserte inntekter. Inntekter vedkommande eigne pasientar behandla i andre regionar er ført som ISF-inntekt under aktivitetsbasert inntekt. Basisramme Rammetilskott frå Helse Vest blir inntektsført i det året tilskotet er gitt for. Øyremerka tilskot Tilskot til øyremerka tiltak blir inntektsført i den perioden kostnadene med aktiviteten blir rekneskapsført. Øyremerka tilskott til anleggsmidlar er ført opp som ei forplikting og er inntektsført i takt med avskrivingar på anleggsmiddelet det gjeld. Andre inntekter Sal av varer blir inntektsført ved levering. Tenester blir inntektsført når dei er utført.

66 Immaterielle eigedelar Immaterielle eigedelar som ein ventar vil gje framtidige inntekter/bruksverdi for helseføretaket er aktivert. Utgifter knytt til forsking og utvikling blir ført til kostnad jamt. I særskilte tilfelle vil forsking og utvikling kunne medføra at det blir framkalla ein eigen godtgjort og vesentleg kontantstraum. Dersom slik kontantstraum kan ventast, blir forsking og utvikling aktivert. Kjøpte immaterielle eigedelar, som til dømes lisensar for programvare blir aktivert og avskrivne over økonomiske levetid. Varige driftsmidlar Varige driftsmidlar blir ført i balansen til historisk anskaffingskost trekt frå akkumulerte lineære avskrivingar. Eit driftsmiddel blir sett som varig om det har ein økonomisk levetid på over tre år, samt ein kostpris på over kr Utbetringar blir lagt til driftsmiddelets kostpris og avskrive i takt med driftsmidlet, mens utgifter til vedlikehald og reparasjonar kostnadsføres etter kvart som de kjem på. Renter som knyter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som ein del av kostprisen. Ved sal og utrangering av anleggsmidlar blir vinning ført under andre driftsinntekter og tap under andre driftskostnader Avskrivingar Ordinære avskrivingar er berekna lineært over den økonomiske levetida til driftsmiddelet med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarande prinsipp blir lagt til grunn for immaterielle eigedelar. Avskrivingane er klassifisert som driftskostnader. Nedskriving Nedskrivingar av varige driftsmidlar og immaterielle eigedelar blir vurdert når det ligg føre indikasjonar på verdifall for eigedelane. Dersom attkjøpsverdien er lågare enn balanseført verdi, blir balanseført verdi skriven ned til verdien. Verdien er det høgaste av netto salsverdi og bruksverdi (kostnad til tilsvarande nykjøp etter slit og elde og faktisk bruk). Nedskrivinga blir reversert i den grad grunnlaget for nedskrivinga ikkje lenger er til stades. Eigenkapitalinnskott i KLP For eigenkapitalinnskottet i KLP blir kostprinsippet nytta. Det vil seie at det normalt berre er inn og utbetalingar som påverka størrelsen på innskottet. Varelager og varekostnad Lager av innkjøpte varer er verdsett til lågaste av anskaffingskost etter FIFO- prinsippet eller gjennomsnittleg kostpris og verkeleg verdi. Det blir føreteke nedskriving for pårekneleg ukurans i samsvar med god rekneskapsskikk. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar er oppførd i balansen til pålydande etter frådrag for avsetjing til pårekna tap. Avsetjing til tap kjem fram etter ein konkret vurdering av enkeltfordringar og av fordringsmassen som heile. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktingar blir berekna etter lineær opptening basert på føresetnadar om diskonteringsrente, framtidig regulering av løn, pensjoner og ytingar frå folketrygda, framtidig avkastning på pensjonsmiddel samt aktuarmessige føresetnader om dødelegheit, frivillig avgang, osb. Pensjonsmiddel er vurdert til verkeleg verdi og trekt frå i netto pensjonsforpliktingar i balansen. Endringar i forpliktinga som har skuld i endringar i pensjonsplanar blir resultatført på endringstidspunktet. Endringar i pensjonsforpliktingar og pensjonsmidlar som har skuld i endringar i og avvik frå føresetnadene for berekningane (estimatendringar) blir delt over antatt gjennomsnittleg attverande oppteningstid om avvika ved årets byrjing overstig 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktingar og pensjonsmidlar. Netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad trekt frå estimert avkastning på pensjonsmidlar) blir klassifisert som ordinær driftskostnad, og er presentert saman med lønn og andre ytingar. Pensjonsberekningane er inkludert arbeidsgjevaravgift. Arbeidstakarane sin del av pensjonspremien er trekt frå i lønnskostnadene. Pensjonskostnadene for 2012 er bygd på føresetnadene som blei lagt til grunn for netto midlar/forpliktingar 2011 etter rettleiing frå Norsk Regnskapsstiftelse justert for vurderingar gjort i samråd mellom helseregionane og som er vurdert å vere rimelege føresetnader per Det er teke omsyn til endringar i rettleiinga gitt ved årsskiftet 2012/2013 i samband med berekning av pensjonsforplikting Pensjonsordninga tilfredsstiller krava i Lov om obligatorisk tenestepensjon. Uvisse forpliktingar Om det er meir sannsynleg enn ikkje at ei forplikting vil kome til oppgjer og verdien kan bereknast påliteleg, blir det avsett for den uvisse forpliktinga etter beste estimat. Skatt Helseføretaket er ikkje skattepliktig etter statsføretakslova. Segment Inndelinga i segment byggjer på selskapet sitt interne styrings- og rapporteringsføremål. Det blir presentert tal for verksemdsområda. Tala er avstemt mot selskapets resultat- og balanse. Kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd etter den indirekte metoden. Dette inneber at ein i analysen tar utgangspunkt i resultatet for føretaket for å kunne presentera kontantstraumar tilført frå høvesvis ordinær drift, investeringsverksemd og finansieringsverksemd. Endringar i rekneskapsprinsipp og feil Verknad av endringar i rekneskapsprinsipp og korrigeringar av vesentlege feil i tidligare års rekneskap blir ført direkte mot eigenkapitalen og samanlikningstal er endra.

67 Note: 2 Inntekt for kvart verksemdsområde Somatikk Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmisbruk Anna Overføringar til dotterføretak Sum driftsinntekter Driftskostnader for kvart verksemdsområde Somatikk Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmisbruk Anna Kjøp av helsetenester frå dotterføretak Sum driftskostnader Driftsinntekt fordelt på geografi Helse Vest sitt opptaksområde Resten av landet Utlandet Driftsinntekt per inntektstype: Basisramme Aktivitetsbaset inntekt: Beh. eigne pasientar i eigen region Beh. av eigne pasientar i andre regionar Beh. av andre sine pasienter i eigen region Poliklinikkinntekter, laboratorie og radiologi Anna aktivitetsbasert inntekt Anna driftsinntekt: Øyremerka tilskott til "Raskare tilbake" Øyremerka tilskott til andre føremål Investeringstilskott ført til inntekt Andre inntekter Aktivitetstal Aktivitetstal somatikk: Talet på DRG poeng iht "sørge for" ansvaret Talet på DRG poeng iht eigaransvaret Talet på poliklininiske konsultasjoner Aktivitetstal psykisk helsevern for barn og unge: Talet på utskrivne pasientar frå døgnbehandling Talet på polikliniske konsultasjonar Aktivitetstal psykisk helsevern for voksne: Talet på utskrivne pasienter fra døgnbehandling Talet på polikliniske konsultasjoner Akt.tal tverrfag. spes. beh. for rusmisbrukere: Talet på utskrevne pasienter fra døgnbehandling Talet på polikliniske konsultasjoner

68 Note: 3 Kjøp av helsetenester Kjøp frå offentlege helseinstitusjonar somatikk Kjøp frå private helseinstitusjonar somatikk Kjøp frå offentlege helseinstitusjonar psykiatri Kjøp frå private helseinstitusjonar psykiatri Kjøp frå offentlege helseinstitusjonar rus Kjøp frå private helseinstitusjonar rus Sum gjestepasientkostnader Innleige av helsepersonell frå vikarbyrå Kjøp av andre ambulansetenester Andre kjøp av helsetenester inkl. avtalespesialistar Sum kjøp av andre helsetenester Sum kjøp av helsetenester Note: 4 Varekostnader Legemidlar Medisinske forbruksvarer Andre varekostnader til eige bruk Innkjøpte varer for vidaresal Sum varekostnader Note: 5 Lønn og andre personalkostnader Lønnskostnader Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnader inkl. arbeidsgjevar avgift Andre ytingar Balanseførte lønnskostnader eigne tilsette Sum lønn og personalkostnader Gjennomsnittleg tal på tilsette Gjennomsnittleg tal på årsverk

69 Lønn og annan godtgjersle til administrerande direktør Lønn Pensjonskostnader Andre ytingar 6 8 Sum Adm.dir lønn 2011: Tal syner løn til 2 adm.dir pga skifte Anna leiande personell: Namn: Tittel Løn Pensjonskostnad Anna godtgjersle Sum Innleid ( ) Økonomidirektør Helga S. Onarheim HR-direktør Kjellfrid Laugaland Fagdirektør Fastsetjing av lønn og godtgjersle Helse Fonna definerer personar i stillingane administrerande direktør, fagdirektør, økonomidirektør og HR-direktør som leiande personell. Helse Fonna følgjer retningsliner for tilsetjingsvilkår for leiarar i statlege føretak og selskap (fastsett av Regjeringa Stoltenberg II ) kor hovudprinsippet er at Leiarlønn i føretaka skal være konkurransedyktig, men ikkje lønsleiande samanlikna med tilsvarande selskap/føretak. Føretaket skal bidra til moderasjon i leiarlønningane. Utgreiing leiarlønnspolitikken i a i vedtektene blei endra for Helse Fonna HF i føretaksmøte , jf allmennaksjelovens 6-16a med verknad for rekneskapsåret 2012 og framover. Løn og godtgjersle til administrerande direktør er behandla og fastsett av styret i styresak 92/12B Løn og godtgjersle for anna leiande tilsette er fastsett administrativt. Løn for leiande tilsette er i hovudsak fast løn. Helse Fonna har i styresak 34/11 i møte behandla rettleiar for styrearbeid i helseføretak som inneheld tilvising til statens retningsliner for fastsetjing av lønn for leiande tilsette. Helse Fonna har i 2012 hatt som målsetjing å tilby leiande tilsette konkurransedyktige arbeidsvilkår. Leiarlønnspolitikken i det føregåande rekneskapsåret er i hovudsak bygget på dei same prinsipp som skildra i punktane ovanfor. Styret i Helse Fonna meiner at lønspolitikken i 2012 har vore i tråd med de statlige retningslinene. Det er inngått avtale om 12 mnd. etterløn som sluttvederlag for dagleg leiar. Det er ikkje inngått slike avtalar for anna leiande personell. Det er ikkje gjeve lån eller garantiar for leiande personell eller styremedlem i Helse Fonna HF Styrehonorar og annan godtgjersle til medlem av styret Av dette honorar og godtgjersle til styreleiar Godtgjersle til revisor Revisjon etter lova Andre oppgåver vedkommande attestasjonar 67 2 Andre tenester utanfor revisjon * 0 20 Sum honorarer til revisor Alle tall inkludert merverdiavgift Avtalt fastpris for lovpålagt revisjon Møte i styre * 0 20

70 Note: 6 Andre driftskostnader Transport av pasientar Bygningar og kontorlokaler inkl. energi og brensel Kjøp og leige av utstyr, maskinar og liknande Reparasjon, vedlikehald og service Konsulenttenester Anna ekstern teneste Kontor- og kommunikasjonskostnader Kostnader i samband med transportmidlar Reisekostnader Forsikringskostnader Pasientskadeerstatning Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Note: 7 Finansposter Andre renteinntekter Andre finansinntekter Sum finansinntekter Rentekostnader internt i føretaksgruppa Andre rentekostnader Andre finanskostnader 6 19 Sum finanskostnader

71 Note: 8 Varige driftsmidlar Tomter og bustader Bygningar Anlegg under utføring Medisinskteknisk utstyr Transportmiddel, inv.og utstyr Sum Kostpris Tilgang i året Tilgang verksemdoverførin g Avgang i året Frå anlegg til utføring Kostpris Akk. avskrivingar Akk. nedskrivingar Balanseført verdi Ordinære avskrivingar i året Nedskrivingar i året Balanseførte lånekostnader Levetider år 4-15 år 3-17 år Avskrivingsplan linær linær linær Leigeavtalar: Tomter og bustader Bygningar Anlegg under utføring Medisinskteknisk utstyr Transportmiddel, inv.og utstyr Sum Leigeavtalar Rest leigetid 1-12 år 0-1 år 1-8 år Note: 9 Andre finansielle anleggsmidlar Langsiktig vederlagsfri leieavtale med Sauda kommune i forbindelse med salg av Sauda sjukehus. 10 årig leigeavtale verdisatt til kr tusen pr Balanseført verdi pr kr tusen Note: 10 Investeringar i aksjar og partar Andre aksjar og parter Eigenkapitalinnskot i KLP Sum investeringar i aksjar og partar

72 Note: 11 Eigardeler i dotterføretak, felleskontrollert verksemd og tilknytt selskap og andre aksjer/partar Andre aksjar og partar Hovudko ntor Eigardel Del av stemmer Balansef ørt verdi Eigenkap ital Resultat i året Nedskriv ning i året Storebrand, antall: Oslo ,1005 Prekubator Note: 12 Varelager Varer for videresal: Handelsvarer Sum varer for videresal Andre lager til eige bruk: Medisinsk forbruksmateriell Andre lager Sum lager til eige bruk Sum varelager Kostpris lager Note: 13 Kundekrav og andre kortsiktige krav Kundekrav Krav på føretak i føretaksgruppa Påløpne inntekter Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Avsetjing for tap på kundekrav er endra slik: Avsett for tap på kundekrav per Avsett for tap på krav i året Tilbakeført avsetjing tidlegare år Avsett for tap på krav Sum kortsiktige krav Konstaterte tap på krav i året Kundekrav har følgjande fordeling på forfall: Krav som ikkje er forfalt Forfalte krav 1-30 dagar Forfalte krav dagar Forfalte krav dagar Forfalte krav over 90 dagar Kundefordringar pålydande per Krav på andre føretak Helse Vest er ikkje med i desse tala

73 Note: 14 Kontantar og bankinnskot Skattetrekksmidlar Sum bundne kontantar og bankinnskott Bankinnskot og kontantar som ikkje er bundne Sum kontantantar og bankinnskot Helse Vest har konsernkontoordning. Helse Vest RHF har driftskreditt i Norges Bank Note: 15 Eigenkapital Føretakskapital Annan innskoten eigenkapital Annan eigenkapital Total eigenkapital Eigenkapital Eigenkapital Eigenkapitalstransaksjonar: Resultat dette året Eigenkaptial Føretakskapital beløp seg til 1 del på kr. 100 tusen som eiges av Helse Vest RHF Styringsmål frå eigar Resultat i høve til årsrekneskapen Overført frå strukturfond Korrigert for endra levetider Korrigert resultat Pensjonskostnader det er teke omsyn til i resultatkravet* Resultat jf. økonomiske krav Resultatkrav Avvik frå resultatkrav

74 Note: 16 Pensjonsforplikting Oppsamla pensjonsforplikting Pensjonsmidlar Netto pensjonsforplikting Aga av netto pensjonsforplikting Ikkje resultatført tap/vinst av estimat- og planavvik Netto bokførte forpliktingar inkl. aga Herav bal.ført netto pensjonsforpl. inkl.aga Herav bal.ført netto pensjonsmidlar inkl aga Spesifikasjon av pensjonskostnad: Noverdi av opptente pensjonsrettar i året Rentekostnad på pensjonsforpliktinga Brutto pensjonskostnad Venta forteneste på pensjonsmidlar Administrasjonskostnader Resultatført estimatendring/-avvik Pensjonskostn. eksl. aga Arbeidsgjevaravgift Netto pensjonskostn. inkl. aga Andre pensjonskostnader* * Gjeld premie betalt for pensjonsforsikring som ikkje er aktuarberekna, servicepensjonar og sikringsordning. Økonomiske føresetnader: Årleg forteneste 4,00% 4,10% Diskonteringsrente 4,05% 3,80% Årleg vekst i lønn 3,50% 3,50% Årlig vekst i grunnbeløp til folketrygda 3,25% 3,25% Talet på yrkesaktive personar med i ordninga Talet på oppsatte personar med i ordninga Talet på pensjonistar med i ordninga Pensjonskostnaden for 2012 er bygd på føresetnadene som vart lagd til grunn for netto pensjonsmidlar/-forplikting 2011 og som er vurdert å vere rimelege føresetnader per Rettleiing frå Norsk Regnskapsstiftelse vedkommande pensjonskostnad 2012 er lagd til grunn for beste estimat vedkommande netto pensjonsmidlar/-forpliktingar per Estimatavvik utover 10% av det største beløpet av forpliktingar eller midlar blir resultatført over 15 år. Pensjonsordninga tilfredsstiller krava i lov om offentleg tenestepensjon.

75 Note:17 Andre forpliktingar Avtalefesta permisjon Investeringstilskott Sum avsetjing for forpliktingar * Avsetjing inkluderer overlege- og spesialiststillingar: Det er gjort ei vurdering av den einskilde lege si lønn og oppteningstid. Avsetjinga inkluderer sosiale utgifter (pensjon og arb.gev.avg.) Det er forutsett uttak med % Note: 18 Langsiktig gjeld Gjeld til føretak i same konsern Sum langsiktig gjeld Av dette langsiktig gjeld som forfell seinare enn 5 år Note: 19 Kortsiktig gjeld Konsernkonto Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til føretak i same konsern Opptente feriepengar Opptent, ikke utbetalt lønn Forskott frå kundar Anna kortsiktig gjeld Skuldige offentlege avgiftar Sum kortsiktig gjeld Note: 20 Forpliktingar med vilkår Det er avsett for erstatningsansvar for pasientar som er påført skade i samanheng med medisinsk behandling. Usikre forpliktingar: Avsetjing Ny avsetnad i perioden Oppgjer som er motrekna i perioden Avsetjing

76 Note: 21 Bruksrettar for Universitet og Høgskular Namn på universitet eller høgskole m/avtale m2 Universitetet i Bergen 60 Høgskolen Stord/Haugesund Ikkje spesifisert Føretaket har i høve til vedtekter og tilhøyrande instruks inngått avtalar som gjer universitet og høgskular rett til å nytta lokalar til undervising og forsking. Føretaksgruppa kan ikkje selje, pantsetta eller på annan måte disponera over faste eigedomar kor universitet eller høgskule har rettar, utan skriftleg samtykke frå Kunnskapsdepartementet eller den departementet gir slik avgjerdsrett. Note: 22 Nærståande partar Kjøp og sal skjer i hovudsak mellom offentlege helseinstitusjonar som alle er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Note: 23 Mellomvære med føretak i samme konsern Føretak Kortsiktige fordringar Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Helse Vest RHF Apoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Vest IKT AS Note: 24 Forskning og utvikling Øremerkede tilskudd fra eier til forskning Andre inntekter til forskning og utvikling Sum inntektekter til forskning Antall avlagte doktorgrader 3 1 Antall publiserte artikler Antall årsverk forskning 13,8 13,6 Antall årsverk utvikling 1,9 1,5 Kostnader til FoU 2012 Somatikk Psyk.helsev Rus Annet Lønnskostnader til forskning Andre driftskostnader til forskning Balanseførte anskaffelser til forskning Lønnskostnader til utvikling Andre driftskostnader til utvikling Balanseførte anskaffelser til utvikling

77 ~2a~saaa&orås~r~e r~v3so~ ~r E~n~4 ~ ~oa~~g A~ Vassbotnen 11a Forus, NO-4313 Sandnes Postboks 8015, NO-4068 Stavanger Foretaksregisteret: NO MVA Tlf: Fax: wwvd. e y. no Medlemmer av Den norske Revisorforening Til føretaksmøte i Helse Fonna HF MELDING FRÅ REVISOR Fråsegn om årsrekneskapen Vi har revidert årsrekneskapen for Helse Fonna HF, desember 2012, resultatrekneskap og kontantstraum denne datoen, og ei beskriving av vesentlege reknes noteopplysningar. ~;,,, "samansett av balanse p~t?~,1: ing for r~k~t~~k~psåret aysfufta per ~},sj,~~;økr`r'~r n, og andre Styret og administrerande direktør sitt ansvar fås Styret og administrerande direktør er,~rjsvarleg f~j:~a utarb " ~ ~rekriestcapen og for at den gir eit rettvisande bilete i samsvar med rekne~}capslova si r og ~~kneskapsskikk i Noreg, og for i; slik intern kontroll som styret og admiri~strerande dir ~; ~nn nødvendig for å gjere det mogleg å utarbeide ein årsrekneskap s~f~;ikkje t`n~leheld ve~senti~;feilinformasjon, korkje som følgje av misleg framferd eller feil//~, ''% esj/,,. j~ ///j/,~~~,,,,,, Revisors oppgåverom ;,,ikter "!~~ ~""'' Oppgåva vår er,,~~>' Turin%~,av revisjorr~ ~~yår, å gi uttrykk for ei meining om denne -r :: årsrekneskap~~. i har gjet~tiomført revisjo~~ samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, medr~~ Internationåi~~#andards on Åuditing. Revisjonsstandardane krev at vi etterlever i. %i; etiske krav og p(~~}1g og gjenno~j~ører revisjonen for å oppnå tryggande sikkerheit for at årsr~l~neskapen ikk~~~c}~eheld veser4~l~;g feilinformasjon. Ein revi~j~~-,jnneber utføri~~~av handlingar for å innhente revisjonsbevis for beløpa og opplysningane i årsreknesk~~i~~:,~. ~ Dei valde~~i~ndlingane avheng av revisors skjønn, mellom anna vurderinga av,~% risikoane for å~:~~f~~;ekn~~køen inneheld vesentleg feilinformasjon, anten det skuldast misleg framferd eller feil. Ved ei stific~}~~~cnfurdering tar revisor omsyn til den interne kontrollen som er relevant for føretaket si utarbeiding av ein årsrekneskap som gir eit rettvisande bilete. Føremålet er å utforme revisjonshandlingar som er formålstenlege etter tilhøva, men ikkje å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av føretaket sin interne kontroll. Ein revisjon omfattar også ei vurdering av om dei rekneskapsprinsippa som er nytta, er formålstenlege, og om rekneskapsestimata som er utarbeidde av leiinga, er rimelege, samt ei vurdering av den samla presentasjonen av årsrekneskapen. Vi meiner at innhenta revisjonsbevis er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. A member firm of Ernst &Young Global Limited

78 Konklusjon Vi meiner at årsrekneskapen er avgjeven i samsvar med lov og forskrifter og gir eit rettvisande bilete av den finansielle stillinga til Helse Fonna HF per 31. desember 2012 og av resultata og kontantstraumar fnr rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen i samsvar med rekneskapslova sine regler og god rekneskapsskikk inoreg. Utsegn om andre tilhøve Konklusjon om årsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen og føresetnaden om at drifta skal halde fram, og framlegget om %~; dekking av tap er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med.l~;ffk~:~~ forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon %~ ' j, //. ~%~ Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er beskriven nfor, b~,:`~ntrollhandlingar,,,,,. vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (IS~~:~,; «Attestasjonsoppdrag som ikkje er revisjon eller forenkla,~i, ~~sokoilfroll av historist~ ~, ansiell ~~~; informasjon», meiner vi at styret og administrerande diref(ø~r har oppfylt plikta si til å"s`ø je for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon åv~ retake "''~~~~neskapsop~~~'(ysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk inoreg. Ø /~//~ ~~''~'%~-; '<~ Sta ERr Nice stal

79 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Styret si årsmelding og årsrekneskap 2012 Styresak 28/13 A 3 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Fonna HF godkjenner årsrekneskapen og styret si årsmelding for

80 Styret si årsmelding 2012 Helse Fonna HF Versjon 1.

81 Innleiing Helse Fonna HF er ein del av spesialisthelsetenesta i Helse Vest RHF og skal dekkje befolkninga sitt behov for spesialisthelsetenester innan somatikk og psykisk helsevern. Helseføretaket har sjukehus i Haugesund, på Stord, Valen og i Odda. I tillegg har føretaket fire distriktspsykiatriske senter. Helse Fonna HF yter spesialisthelsetenester til ei befolkning på rundt innbyggarar fordelt på 19 kommunar. Helse Fonna HF sin visjon er å fremje helse og livskvalitet. Verdiane som ligg til grunn for behandlingstilbodet er: - Respekt i møte med pasient - Kvalitet og resultat - Tilgjengelegheit og omsorg Helse Fonna HF sine overordna mål er: - Trygge og nære sjukehustenester - Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk - Ein framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Fonna har på bakgrunn av målformuleringane i Helse 2020 vedteke ein overordna strategi for perioden Strategien er førande for kva helseføretaket skal prioritere. Det er peika ut fire område med særskilt fokus: - Psykisk sjuke og rusmiddelavhengige - Spesialisthelsetenester til eldre - Habilitering og rehabilitering - Prehospitale tenester Som spesialisthelseteneste har føretaket fire primære ansvarsområder: Pasientbehandling, forsking, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasientar og pårørande. Pasientbehandling Helseføretaket skal yte gode og likeverdige spesialisthelseteneseter til alle som treng det uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Forsking Forsking er viktig for å gjere helsetenesta i stand til å foreta kritiske vurderinger og rett prioritering av etablerte og nye metodar, behandlingstilbod og teknologi. Utdanning av helsepersonell Utdanning av helsepersonell i spesialisthelsetenesta omfatter grunnutdanning, videre- og etterutdanning, turnusteneste, spesialistutdanning og ulike typar kurs i regi av arbeidsgivaren. Opplæring av pasientar og pårørande Ved kronisk eller langvarig sjukdom er opplæring og meistring av sjukdommen viktig. Pasientar og pårørande har kunnskap som kan bidra til læring og meistring for andre i same situasjon.

82 Selskapsstruktur og eigarforhold Helse- og omsorgsdepartementet har eit overordna ansvar for spesialisthelsetenesta i Norge, og staten eig dei offentlege sjukehusa. Sjukehusa er organiserte i fire regionale helseføretak. Dei fire regionale føretaka er organiserte i helseføretak. Helse Fonna HF er eitt av seks datterføretak i Helse Vest RHF Helse Fonna HF org. nr er eigd av Helse Vest RHF. Verksemda si art og tilhaldstad Helse Fonna HF har verksemd både i Rogaland - og Hordaland fylkeskommune og omfattar Haugesund sjukehus, Stord sjukehus, Odda sjukehus og Valen sjukehus, samt fire distriktpsykiatriske sentra; Folgefonn DPS, Haugaland DPS, Karmøy DPS og Stord DPS. Hovudadministrasjonen er lokalisert til Haugesund. Hovudoppgåva for helseføretaket er spesialisert pasientbehandling, forsking, utdanning og opplæring av pasientar og pårørande. Tenestene som helseføretaket utfører, er nedfelte i helseføretaksloven 1, spesialisthelsetenesteloven 1-1, psykisk helsevernlov 1, lov om pasientrettar 1-1 og elles i helselovgjeving og anna lovgjeving som rettar seg mot føretaket si verksemd. Resultat og måloppnåing 2012 Føretaket har eit negativt driftsresultat på kr av ei totalomsetning på kr Resultat etter finans viser eit underskot på kr og eit underskot i forhold til resultatkrav frå eigar på kr Helse Fonna har arbeidd systematisk for å nå målsetjinga som er gjeven i styringsdokument Det har gjennom 2012 vore ei betring i resultatoppnåinga sjølv om føretaket framleis ikkje er i mål. Føretaket har oppnådd ei forbetring innan den økonomiske måloppnåinga, men det gjenstår å nå kvalitetsmåla innan epikrisetid, fristbrot og ventetid. Talet på fristbrot har betra seg monaleg gjennom året. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar uavhengig av fagområde var ved årsslutt 67 dagar. Styret og sjukehusleiinga har hatt stor merksemd mot omstilling, styring og kontroll i Styret og sjukehusleiinga har saman med dei tilsette lagt ned ein betydeleg innsats for å møte eigar sine krav til resultat og måloppnåing for Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna blei vedteken av styret i september Målet er å sikre trygge og nære helsetenester for alle som bur i regionen. Endringane på sjukehusa i Helse Fonna skal gå føre seg innanfor dei økonomiske rammene som til kvar tid er tilgjengelege. Føretaket har god framdrift på sentrale element i planen og har ferdigstilt ein del av tiltaka. Styret vert gjennom rapportar jamleg orientert om status. Plan for psykisk helsevern i Helse Fonna HF I styremøtet blei det gjort vedtak i styret i Helse Fonna HF om å setje i verk arbeidet med å utarbeide ein samla og heilskapleg plan for det psykiske helsevernet i Helse Fonna. Arbeidet skulle også omfatte tilbodet for pasientar som er rusmiddelavhengige. Vedtaket gjorde klart at det i arbeidet med planen skulle sikrast god medverknad både internt og eksternt, og at dette måtte reflekterast i organiseringa av arbeidet. 2

83 Prosjektet blei gjennomført med deltaking både frå kommunehelsetenesta, brukarar og spesialisthelsetenesta. Prosjektet leverte plan for psykisk helsevern i Helse Fonna i juni Etter styremøte blei planen sendt på høyring til samarbeidskommunane. Plan for psykisk helsevern blei vedteken i styret i Helse Fonna HF og vil vere eit viktig verktøy for å oppnå aktivitets- og kvalitetsmåla spesifisert i oppdragsdokumentet. Pasientbehandling Tal for sjukehusinnleggingar i Helse Fonna HF Eining VOP BUP Medisinsk klinikk Kirurgisk klinikk Tala gjeld sjukehusinnleggingar. Pasientar som under same sjukehusopphaldet har vore innlagt i ulike klinikkar er registrert der opphaldet er definert mest ressurskrevjande. Tal for polikliniske konsultasjonar i Helse Fonna HF Eining VOP BUP LAR Medisinsk klinikk Kirurgisk klinikk Tal for dagopphald Type helseteneste Dagopphald somatikk Tal for radiologiske- og laboratorieundersøkingar Type helseteneste Radiololgiske undersøkingar Laboratorieundersøkingar: Analysar Blodtappingar Radiologiske undersøkingar Talet for 2012 er lågare enn tidlegare år, men dette skuldast ei omlegging av kodeverket og ikkje ein reell nedgang. Det er difor vanskeleg å seie noko sikkert om aktivitetsutvikling. Trenden ser ut til å vere at mammografi, CT, MR og ultralyd er aukande, medan generell røntgen held seg stabilt. Auken i mammografi skuldast at føretaket tok over alle pasientar frå privat røntgeninstitutt frå september 2012, i tråd med nasjonale og regionale føringar. Føretaket har i heile 2012 hatt låge ventetider på radiologiske undersøkingar samanlikna med dei andre sjukehusa i Helse Vest. 3

84 Laboratorieundersøkingar Aktiviteten er stabil innan transfusjonsmedisin og ved laboratoriet i Odda. Innan medisinsk mikrobiologi er aktiviteten noko auka samla sett. Ein ser òg auke i tal på analyser knytt til Stord sjukehus og nedgong ved medisinsk biokjemi ved Haugesund Sjukehus. Nedgongen i Haugesund skuldast hovudsakeleg at fleire frå primærhelsetenesta vel private laboratorier. Føretaket har i 2012 hatt særleg fokus på blodgjevar kampanjar, og tilgangen på blod er tilfredsstillande. Tal på fødslar 2012 Sjukehus Merknad Haugesund barn (38 tvillingfødslar og 1 trillingfødsel) Stord 493 Odda 43 (66 frå nedslagsfeltet fødte ved andre sjukhus) Forsking Forsking er ei lovpålagt oppgåve definert i Lov om spesialisthelseteneste. Helse Fonna HF har prioritert oppbygging av forskingskompetanse innan somatikk og psykisk helsevern. Det er oppretta eit forskingsutval med fem medlemmer som handterer og fordelar tilgjengelege budsjettmidlar til dei som ikkje får støtte frå Helse Vest, samt til dei som får delvis støtte frå Helse Vest eller andre ressursar. Forskingsutvalet har i tillegg ein rådgivande og rettleiande funksjon. Forskingsutvalet: Doris Gundersen, PhD 1990 Sigbjørn Berentsen, PhD 2004 Bjørn Gunnar Nedrebø, PhD 2006 Oddbjørn Hove, PhD 2009 Signe Berit Bentsen, PhD 2010 I Klinikk for psykisk helsevern er det ein eigen forskingsseksjon. Seksjonen har postdoktorstillingar tilsvarande tre årsverk og doktorgradsstillingar tilsvarande 1,7 årsverk. Helse Vest tildelte i 2012 stipend til eitt prosjekt i Klinikk for psykisk helsevern og eitt i Medisinsk klinikk. Éin lege på Kirurgisk klinikk vil i 2013 hald fram med doktorgradsstipend frå Norges Forskingsråd. Det er forventa at éin lege til frå Kirurgisk klinikk vil starte med doktorgradsstipend i Medisinsk klinikk har ein professor II/legestilling i tillegg til ein førsteamanuensis/ legestilling. Helse Fonna hadde i 2012 tre doktorgradsdisputasar - to frå Klinikk for psykisk helsevern og éin frå Medisinsk klinikk. Det er forventa éin innlevert doktorgradsdisputas i januar/februar 2013 frå BUP. Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskingsresultat i helseføretaka basert på publiseringsanalyse. I 2011 vart det innført eit nytt rapporteringssystem (Cristin). Dette erstatta rapporteringssystemet til Nifu-Step. 4

85 Målesystemet er basert på ekstern henting av data og lokal kvalitetssikring av desse. I tillegg har Helse Vest eit system for måling av ressursbruk av forsking. Helseføretaket har dei siste åra auka ressursane innan forsking i tråd med gjeldande strategi, nasjonale krav og føringar, og har hatt ei kraftig auke i forskingsproduksjon. I 2012 hadde Helse Fonna 56 publiserte vitskaplege artiklar. Ein av grunnane til auken av publikasjonar er nye rapporteringsreglar som seier at alle publikasjonar som er «in print» og «in press» skal rapporterast. Tala speglar både aktivitet og engasjement innan forsking. Forsking synes å vera attraktivt og ein positiv faktor i arbeidet med å rekruttere fagfolk. Helse Fonna arrangerte i november 2012 ein lokal forskingskonferanse. I alt 11 forskarar presenterte både nye og pågåande prosjekt. «Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling» har mandat og delvis finansiering frå Samarbeidsorganet i Helse Vest via tematiske, strategiske forskingsmidlar til mindre helseføretak. Formålet med nettverkssatsinga er å stimulere til forsking i Helse Fonna og å produsere forsking av høg kvalitet på koordinering og samhandling i helsetenesta. Prosjektperioden er ( 14). Nettverket har i 2012 hatt sju tilsette (der tre er på PhD- eller postdoktornivå) og tolv forskingsprosjekt i porteføljen. Nettverket har tilknyting til internasjonale og nasjonale samarbeidspartnarar og har i 2012 gjennomført ei rekkje forskingsstimulerande tiltak, mellom anna arbeidsmøte med internasjonale bidragsytarar. Eit fagleg forum for kunnskapsutveksling mellom forskarar som nyttar kvalitativ forskingsmetode vart etablert, og første faglege seminar i forumet vart arrangert av Nettverket i Ti vitskaplege artiklar og to mindre forskingspublikasjonar utgjekk frå nettverket i

86 Utdanning av helsepersonell Utdanning er ei av føretaket sine fire hovudoppgåver og er ein integrert del av den daglege drifta. Om lag 600 studentar frå universitet, høgskular og vidaregåande skular har hatt praksisstudiar ved Helse Fonna i Praksisopplæringa er for ein stor del avtalefesta med dei ulike utdanningsinstitusjonane via samarbeidsavtalar. Det skjer kontinuerleg arbeid med å organisere praksis på ein formålstenleg og god måte, både når det gjeld ressursbruk og metode. Evalueringa føregår gjennom årlege møte med universitet og høgskule. Type utdanning Tal på personar i opplæring i 2012 Vidaregåande opplæring Ambulansefagarbeidarlærling 20 Helsefagarbeidarlærling 16 Helsefag VK2 2 Helsesekretær 6 Andre (spesifiser) vidareutdanning onkologi 1 Sum 45 Opp til Bachelornivå Sjukepleiestudent 170 Fysioterapistudent 5 Bioingeniørstudent 4 Ergoterapistudent 1 Radiografistudent 10 Paramedic 11 Sum 201 Opp til Masternivå Medisinarstudent 100 Psykologstudent 4 Student i spesialsjukepleie (kreft, operasjon mm) 8 Jordmorstudent 7 Turnuslegar 44 Master i leiing 10 Sum 129 Tilsette i spesialistutdanning Legar i spesialisering 112 Psykologar i spesialisering 39 Sum 151 6

87 Føretaket tok for første gang inn eigne lærlingar i helsefagarbeidarfaget, og 7 lærlingar starta si læretid i føretaket 1. september. Lærlingekoordinator tek seg av det faglege programmet og oppfølginga av lærlingane. Innan ambulansefaget har Helse Fonna eigne lærlingar totalt 20 lærlingar. Helse Fonna samarbeider nært med Sauda vidaregåande skule om ambulansefagutdanninga. Føretaket har til kvar tid tilsette i ulike etter- og vidareutdanningsløp og i spesialisering, og fleire av desse tek i mot løn eller stipend under utdanninga. I 2012 har det vore sjukepleiarar i vidareutdanning innan psykisk helsearbeid, operasjon, onkologi, nyfødt, gastro, cardiologi, og jordmor. Innan ambulansetenesta satsar føretaket på vidareutdanning for ambulansearbeidarar i paramedic. Det er òg tilsette i ulike masterprogram. Kontinuerleg er det legar og psykologar i spesialisering. Føretaket har i 2012 vore pilot for Helse Vest for den såkalla studentprosessen, der alle elevar, lærlingar, studentar og hospitantar skal registrerast via rekruttering-/tilsettingsportalen før dei får praksisplass i føretaket. Dette skal blant anna gi betre kontroll på tilgangsstyringa i dei ulike IT-verktøya, betre kvaliteten på praksisopplæringa, auka IT-tryggleiken og betre dokumentasjon. Desse prosessane krev tett samhandling med utdanningsinstitusjonane. I pilotfasen har Helse Fonna hatt om lag 200 studentar gjennom denne prosessen. Opplæring av pasientar og pårørande Føretaket har fire lærings- og meistringssenter (LMS). Dette er LMS somatikk Haugesund sjukehus (oppretta i 2002), LMS Odda sjukehus, LMS Stord sjukehus og LMS Klinikk for Psykisk helsevern (oppretta i 2005). Innan det somatiske helsetenestetilbodet er det etablert eit samarbeid med kommunane for å etablere LMS tilbod nærare der pasientane bur. Eit pilotprosjekt er starta i eit samarbeid mellom Helse Fonna, Høgskulen og Sveio kommune. Fleire kommunar er no i startgropa til å starta opp etter same modell. Alle LMS-a i Helse Fonna legg vekt på dialogen med brukarorganisasjonar og utviklar i samarbeid med brukarutvalet i Helse Fonna tilbod om kurs. LMS Odda sjukehus er organisert i Medisinsk klinikk. Det er etablert kontinuerlege kurstilbod til fleire pasientgrupper samt eit tett samarbeid med LMS Psykisk helsevern kring felles kurs. Vidare vert det arrangert temakveldar og undervisning for helsearbeidarar. Ei rådgjevingsgruppe er oppretta samansett av fagpersonar frå sjukehuset og LMS Psykisk helsevern, representantar frå kommunehelsetenesta og brukarorganisasjonar i aktuelle samarbeidskommunar. LMS Stord sjukehus er ikkje oppretta som ei formell eining, men har gruppetilbod til ulike pasientgrupper (hjarte, diabetes). Seksjon fysikalsk medisin og rehabilitering har ryggpoliklinikk, der tilbodet er både individuelt og gruppebasert. LMS Psykisk helsevern er organisert i Klinikk for psykisk helsevern. I 2010 vart det tilsett erfaringsmedarbeidar i 20 % stilling, som tek seg av utviklingsarbeid i klinikken i samarbeid med LMS. LMS har definerte oppgåver på systemnivå knytte til opplæring og støtte/rettleiing av brukarråd ved tre DPS. I praksis samarbeider dei ulike LMS einingane i Helse Fonna på ein slik måte at dei opererer som ei eining. 7

88 Kvalitet og pasientsikkerheit Helse Fonna har deltatt aktivt i den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen innan alle satsingsområda som er blitt starta og gjennomført i Dette omfattar områda Trygg kirurgi, Samstemming av legemiddellister, Førebygging av urinvegsinfeksjonar ved bruk av urinvegskateter, Førebygging av CVK relaterte blodbaneinfeksjonar, Behandling av hjerneslag, Førebygging av fall i institusjonar, Retrospektiv journalgransking ved GTT og pasientsikkerheitskulturmåling. Det er i 2012 gjennomført ei fellessamling for leiarar innan temaet pasientsikkerheitskultur. Styremedlemmer, administrerande direktør, seksjons- og funksjonsleiarar (nivå 1-4), var saman med tillitsvalde, vernetenesta, praksiskonsulentar og representantar frå brukarorganisasjonane invitert til samlinga. Kvalitetsprisar Følgjande tre kvalitetsprisar er delt ut i 2012: 1. pris: Barnediabetesteamet Helse Fonna, Haugesund Sjukehus Tilbod til barn med diabetes. Kompetanseoppbygging etter internasjonale guidelines Tverrfaglegheit Fokus på pasienten si eigenmestring Identifisere risikopasientar og betre tilbodet til desse Dokumentert betring av sjukdomskontroll ved objektive nasjonale måleparameter (bl.a. ved HbA1c, lav ØH innlegging for ketoacidose etc.) 2. pris: Eining for psykose ved sikkerheitspsykiatri Valen Sjukehus Utarbeiding og implementering av behandlingslinje for psykose i Helse Fonna. Auka fagleg standard for psykoseutgreiing Tverrfaglegheit, ansvarsfordeling Pasient og pårørande involvering Dokumentert auka brukartilfredshet 3. pris: Lungepoliklinikken Haugesund Sjukehus Auka fokus på innkalling av framandspråklege pasientar som vert utreda og behandla for tuberkulose Sikre at pasienten komme til konsultasjon Innkallings- og informasjonsbrev tilgjengeleg på 18 forskjellige språk Produksjon av informasjonsfilm på framandspråk Kompetanseutvikling Helse Fonna har fokus på leiaropplæring. I 2012 er det gjennomført eit omfattande leiaropplæringsprogram innan fagområda leiing/leiarrolla, HMS, kvalitetsforbetring, personalområde og økonomi. Programmet inkluderer også opplæring av leiarar i IT-verktøya som vert nytta som styrings- og rapporteringsverktøy for leiarane. Det same gjeld opplæring innan arbeidstidsplanlegging. Det føregår fagretta kompetansehevande tiltak for tilsette ute i dei enkelte klinikkane. Frå sentralt hald blir det arrangert opplæringstiltak innan tema som er lovpålagde. 8

89 I samarbeid med dei andre føretaka i Helse Vest er det utvikla eit kompetansesystem som legg til rette for betre kompetansestyring og oppfølging av den einskilde medarbeidar. Implementeringa er blitt vidareført gjennom heile Hovudfokus har vore å få medarbeidarar til å registrere CV-en sin, og å nytte verktøy for medarbeidarsamtale. I tillegg er fleire einingar i gang med å nytte verktøyet til utarbeiding av kompetanseplanar. Kompetanseportalen blir nytta til rapportering på gjennomførte obligatoriske kurs, og til omfang på gjennomføring av medarbeidarsamtalar. Det er etablert eit godt regionalt samarbeid relatert til utvikling av felles e-læringskurs i Helse Vest, og det blir lagt til rette for at tilsette i større grad kan ta e-læringskurs når dette er tenleg. Helse Fonna bidrar i det regionale samarbeidet, både på systemsida og med faglege ressursar i kursutvikling. E-læring er eit godt verkemiddel for opplæring av tilsette. Rapport for 2012 viser at det har vore 6662 gjennomførte e-læringskurs, og at 2970 har delteke på klasseromskurs. Med bakgrunn i arbeidet med Kompetanseportalen er føretaket involvert i innovasjonsprosjektet TOLK (Teknologi organisasjon leiing og kompetanse), som er eit samarbeid mellom Helse Vest, leverandørbedrift og Innovasjon Norge. Formålet er at Kompetanseportalen etter kvart skal gje systemstøtte til alle utdannings- og spesialiseringsløp. Helse Fonna har representant i prosjektgruppa i TOLK. Simulerings- og ferdigheitstrening er ein av metodane for kompetanseutvikling i føretaket. Særleg vert dette nytta i trening innan traumebehandling og avansert hjarte lungeredning. Formålet er å trene prosedyrar, men også å trene teamet i kommunikasjon, samarbeid og leiing i stressituasjonar. Nytt i 2011 var innføring av teamtrening for dei som tek imot sjuke nyfødde born. Dette er utvikla mellom anna på bakgrunn av dei krav og føringar som ligg i nasjonale kvalitetskriterium for fødetilbod. Simulerings- og ferdigheitstreninga vert drifta i regi av anestesieininga ved Haugesund sjukehus, men instruktørane reiser også til dei andre sjukehusa i føretaket og arrangerer trening innan ønskte emne. Totalt har omlag 550 medarbeidarar delteke på ulike simulerings- og treningsøvingar i Samhandling Helse Fonna og alle dei 19 kommunane i opptaksområdet, har i 2012 inngått forpliktande samarbeidsavtalar i tråd med nasjonale føringar. Overordna samarbeidsavtale og Tenesteavtale 1, 3, 5 og 11 vart inngått I prosessen nytta kommunane og føretaket eit eige forhandlingsutval leia av kommunane. For dei resterande 7 tenesteavtalane med frist , signerte føretaket og 15 kommunar innan fristen, medan 4 kommunar valde å utsetje sakshandsaminga i kommunestyra til hausten Avtalane blei signert i september oktober I prosessen med utarbeiding av avtalane fungerte det nyoppretta Samhandlingsutvalet som forhandlingsutval. Helse Fonna har hatt leiar/sekretariatfunksjon for utvalet. Samhandlingsutvalet satt ned fleire arbeidsgrupper som fekk i oppdrag å utarbeide utkast til avtalane. Her var både føretak, kommunane, tillitsvalde og brukarrepresentantar representert. Utkast til avtalane vart sendt på høyring i kommune og i føretaket, før dei dei vart lagt fram for dei ulike styra til handsaming. Toppleiarforum i desember 2012 støtta Samhandlingsutvalet si tilråding om å utsetje revisjon av avtalane til Dette med bakgrunn i avtalane si korte virketid samt få innspel til 9

90 revisjon. Ny avtale om psykisk helsevern og rus vil bli behandla saman med revisjon av dei eksisterande avtalane. Samhandlingsutvalet er partsamansett med representantar både frå kommunar og føretak. Brukarutvalet i Helse Fonna har to representantar, Høgskulen Stord/Haugesund har ein representant. Samhandlingsutvalet har opplevd samarbeidet mellom partane som likeverdig, godt og konstruktivt gjennom heile prosessen. Utvalet, ved leiar og nestleiar har hatt eigne møter med tillitsvalde. Hausten 2012 starta arbeidet med særavtalar for etablering av øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. Kommunane gav tilbakemelding på brev frå Helse Fonna om korleis dei tenkjer prosessen rundt utvikling av tilbodet i eigen kommune, noko som gav føretaket eit godt grunnlag for planlegging framover mot Helse Fonna har delteke i regional arbeidsgruppe nedsett av Helse Vest. Arbeidsgruppa har utvikla forslag til felles mål og strategidokument for brukarmedverknad i Helse Vest. Arbeidet går i januar 2013 over i fase to med meir konkrete rutinar og retningslinjer for brukarmedverknad. Leiar av Brukarutvalet og samhandlingssjef er Helse Fonna sine representantar i arbeidsgruppa. Helse Vest har etablert eit eige forum i samband med Samhandlingsreforma «Støtte til samhandling» der alle føretaka i regionen er representert ved samhandlingssjef. Målet med forumet er å gje støtte, følgje utvikling og drøfte felles utfordringar i samband med reforma. Arbeidsmiljø Inkluderande arbeidsliv (IA) Gjennom IA-arbeidet har Helse Fonna ein arena for forpliktande, målretta samarbeid mellom arbeidsgjevar, arbeidstakar og NAV, mot dei tre fokusområda: 1. Redusert sjukefråvær 2. Auka sysselsetting av personar med nedsett funksjonsevne 3. Auka reell alder for pensjon Det vert drive systematisk oppfølging av sjukemelde i tett samarbeid mellom leiar, tilsett, fastlege og bedriftshelsetenesta (HMS). Føretaket har gjeve informasjon og opplæring til leiarar, tilsette, verneombod og tillitsvalde om rutinar for oppfølging av sjukefråvær. Gjennomsnittleg sjukefråvær 2012 var 6,90 % mot 7,49 % i Korttidsfråværet var 2,91 % mot 2,97 % i Langtidsfråværet var 3,99 % mot 4,52 % i Talet på fråværsdagsverk i arbeidsgjevarperioden for 2012 er redusert med 232 dagar. Reduksjonen i langtidsfråværet er 3181 fråværsdagsverk. Eigemeld fråvær i 2012 var 1,08 % mot 1,00 % i Legemeld fråvær i 2012 var 5,82 % mot 6,48 % i

91 Bedriftshelsetenesta (HMS) har delteke i 165 dialogmøter og oppfølgingssamtaler ved sjukemelding. Systematisk HMS-arbeid Leiarar og verneombod på alle nivå har kartlagt arbeidsmiljøet gjennom vernerundar. Utarbeiding av handlingsplanar skjer i tett samarbeid mellom leiar og verneombod. I 2012 er det gjennomført jamlege vernemøte om lag kvar veke, som oppfølging av vernerunden. Helse Fonna gjennomfører årleg obligatoriske kurs i HMS-opplæring. 65 personar har delteke i opplæringa - 32 av desse har fullført 5 kursdagar i Ergonomi Bedriftshelsetenesta har gjennomført undervisning i forflytning for lærlingar og nettverksmøte for ryggombod. Det er undervist i ergonomi ved reinhaldsarbeid og i klinikk. I tillegg er det gjennomført 41 individretta arbeidsplassvurderingar og 16 grupperetta arbeidsplassvurderingar. Skader på tilsette Bedriftshelsetenesta har registrert 145 personar som har tatt stikkskadeprøvar. Dette er ei auke frå I Synergi er det registrert 55 tilfelle av vold eller truslar om vold. Også dette er ei auke frå året før. Vaksinering Tilsette har hatt tilbod om vaksinering mot sesonginfluensa, og 500 vaksinar er gått med til dette. 60 personar har også fått vaksine mot Hepatitt B. Psykososialt arbeidsmiljø Bedriftshelsetenesta hjelper einingar i føretaket både med handtering av konfliktar og utvikling av gode arbeidsmiljø. Ein kan få råd om val av kartleggingsmetodar, vurdering av resultat etter kartlegging og framlegg om forbetringstiltak og i nokre høve også med å gjennomføre kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet. Temaet vert prioritert på føretaket sitt årlege HMS-grunnkurs. Rusførebyggjande arbeid Helse Fonna sine retningslinjer vart omfattande reviderte i I 2012 er arbeidet med å få desse satt ut i livet vidareført. Dette må også fortsetja ut i Det vart spesielt lagt vekt på å betre informasjon og støtte i det førebyggjande arbeidet, samt tydelegare skildring av leiar si handtering av tilfelle med arbeidsrelatert rusbruk. Temaet er fast del av føretaket sitt årlege HMS-grunnkurs for nye verneombod, AMU-medlemmer og leiarar. Vernetenesta Arbeidsmiljøutvalet (AMU) har lik representasjon frå arbeidstakar- og arbeidsgjevarsida. AMU har hatt 9 møte i 2012, og 126 saker er handsama. Det er etablert ulike møteplassar for drøfting av tema og problemstillingar knytte til arbeidsmiljø på alle leiarnivå i organisasjonen. I tillegg til føretakshovudverneombod er det klinikkverneombod i alle klinikkar og verneombod fordelte i oversiktlege område i alle klinikkar/område. 11

92 Omstilling Bedriftshelsetenesta (HMS) har saman med personalkonsulent delteke i ulike omstillingsprosessar i føretaket. Rutinar og prosedyrar knytte til omstillingsprosessar er blitt revidert. Fleire små og større omstillingar er gjennomført i Det er også gjort førebuande arbeid for omstillinga i Klinikk for psykisk helsevern som vil bli gjennomført i Likestilling, integrering og mangfald Helse Fonna legg vekt på å fremje likestilling og hindre diskriminering og har følgjande personalpolitiske mål: Arbeide for ei balansert samansetjing av alder og kjønn på alle nivå i organisasjonen Arbeide for likeløn og redusert deltid Leggje til rette for ein livsfaseorientert personalpolitikk Leggje til rette for mangfald og integrering Rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn Leggje til rette for at medarbeidarar med nedsett funksjonsevne kan arbeide i føretaket. Stillingsannonsane har ein standartekst om at føretaket skal så langt som råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Dette blir vektlagt i føretaket si opplæring knytt til rekrutteringsprosessar. Helse Fonna er ein kvinnedominert arbeidsplass. Forholdet kvinner/menn er om lag 80/20. Det er ei overordna målsetjing at Helse Fonna skal leggje tilhøva til rette for at flest mogleg som ønskjer det, får tilbod om tilsetjing i heil stilling. Uønskt deltid har stort fokus i samband med arbeidstidsplanlegging og når stillingar vert ledige. Deltid blir minna særskilt om når stillingar vert handsama i stillingsutvalet. Det er utarbeidd ein rettleiar om uønskt deltid og fortrinnsrett for deltidstilsette. Rettleiaren skal sikre at deltidstilsette sin fortrinnsrett til utvida stilling blir handtert på ein god måte og i samsvar med krav i arbeidsmiljøloven. Føretaket etablerte våren 2011 eit bemanningssenter (internt vikarsenter), som har gjeve høve til auka stilling gjennom tilsetjing i bemanningssenteret. På denne måten har tilsette fått eit samla stillingsforhold i føretaket på tilnærma 100 %. Føretaket gjennomfører deltidskartlegging, der medarbeidarane kontinuerleg registrerer ønske om stillingsstorleik på kort og på lang sikt. Pr. desember 2012 er det registrert fast tilsette i deltidsstillingar. Av desse har 374 tilsette registrert profilen sin og 188 av desse ønskjer høgare stillingsprosent. 23 tilsette er gitt tilbod om utvida stilling og har takket ja til tilbodet. Målet for gjennomsnittleg stillingsprosent i føretaket er 87,7 %. Pr. desember er gjennomsnittleg stillingsprosent 85,70 % (des. 2011: 85,02 %). Vidare vert det arbeidd med å finne gode løysingar for å redusere uønskt deltid. Føretaket har ein kjønnsnøytral lønspolitikk. Likeløn er tema i samband med lønsforhandlingar. Helse Fonna har som mål å ha mellom 6 og 10 % tilsette med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn. Siste SSB-rapport for 4. kvartal 2011 viser totalt 8,6 % tilsette med innvandrarbakgrunn, av desse er 4,6 % ikkje-vestlege. Siste kvartal i 2010 var tala høvesvis 8,1 % og 3,9 %. I samband med rekruttering vert personar med innvandrarbakgrunn oppmoda om å søkje. 12

93 Miljørapportering Føretaket definerte våren 2011 ei førebels miljøerklæring som grunnlag for arbeidet med miljøstyringssystemet. Prosjektet har direktørmøtet som styringsgruppe og er forankra hos administrerande direktør. Ansvar og oppgåver er definerte for leiarlinja og ulike funksjonar i arbeidet. Det vart etablert ei arbeidsgruppe med deltakarar som har god kunnskap om drifta i føretaket. Gruppa kartla i 2011 miljøaspekta på føretaksnivå. Følgjande tre hovudområde blei kartlagde: 1) utslepp til jord 2) utslepp til vatn 3) utslepp til luft Ei rekkje underområde er vekta med tanke på effekt, miljøkriterium, hyppigheit og mengde. Ytterlegare informasjon og opplæring i nye rutinar vil først kunne skje etter at mål og tiltak er vedtatt. Retningslinjer om miljøsystemet vil bli formidla til tilsette gjennom HMS-handboka. Føretaket har i 2012 ikkje hatt moglegheit til å delta på alle samlingane i det regionale miljøog klimaforumet for spesialisthelsetenesta. Målsetjinga er at føretaket skal vere ein arbeidsplass som ikkje forureinar vatn, luft eller miljø. Opphavleg var Helse Fonna eit av fleire pilotføretak, men har ikkje klart å oppretthalde denne statusen. Dette som følgje av organisatoriske utfordringar og manglande tilgjengelege ressursar. Det blir arbeidd aktivt med å løyse ressursutfordringa slik at føretaket kan nå målsetjinga om miljøsertifisering innan utgongen av Resultat, investeringar, finansiering og likviditet Generelt om rekneskapen Rekneskapen for 2012 er sett opp i samsvar med rekneskapsloven av 1998 og god rekneskapsskikk. Rekneskapen for året omfattar resultatrekneskap, balanse, kontantstraumoppstilling og noteopplysningar. Rekneskapen er bygd på grunnleggjande prinsipp for rekneskap i samsvar med god norsk rekneskapsskikk; transaksjonsprinsippet, oppteningsprinsippet, samanstillingsprinsippet, varsemdsprinsippet, kongruensprinsippet, sikring, beste estimat, konsistent bruk av prinsipp og føresetnad om fortsett drift. Ved utarbeidinga av rekneskapen må leiinga byggje på føresetnader og estimat som vil påverke rekneskapsførte verdiar av eigedelar, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysningar vedrørande forpliktingar med vilkår. Faktiske tal kan avvike frå dei opphavlege estimata. Pensjonsordninga tilfredsstiller krava i lov om obligatorisk tenestepensjon. Resultat Føretaket har eit negativt driftsresultat på kr av ei totalomsetning på kr Resultat etter finans viser eit underskot på kr og eit underskot i forhold til resultatkrav frå eigar på kr Investeringar Føretaket har gjennomført investeringar for kr Av investeringane var kr knytte til byggjeprosjekt. Medisinteknisk utstyr, inventar, kommunikasjon (IKT) og transportmiddel står for resterande investeringar. 13

94 Finansiering Føretaket har i 2012 etablert eit nytt langsiktig lån frå eigar på 45 millionar kroner knytt til ombygging på Stord Sjukehus i Balanseførte lån til eigar var kr og har auka til kr Føretaket har redusert kassekredittramme frå kr til kr Opptrekk av kassekreditt var kr og er redusert til kr den Kapital Føretaket sin totalkapital (eigenkapital og gjeld) var pr kr Sum eigenkapital var pr kr Likviditet Føretaket sine likvide midlar pr var på kr Disponering av årsresultatet Føretaket sitt årsresultat gav eit underskot på kr , og styret foreslår for føretaksmøtet at dette vert overført mot annan eigenkapital. Uvisse og ekstraordinære forhold i rekneskapen Det er utført nedskrivingar på til saman knytt til sal av eigedom i Sauda og Haugesund, samt nedskriving knytt til bruksverdi av eldre eigedomar i Kvinnherad og Jondal. Føretaket hadde i 2012 eitt søksmål. Saka er anka og det er venta at saka kjem til handsaming i lagmannsretten i juni Saka gjeld ei personalsak. Økonomisk utvikling Styret ser det som eit hovudmål at føretaket for 2013 når eigar sitt resultatkrav som er sett til 34 millionar kroner. Styret ser at 2013 vert eit utfordrande år som vil krevje betydeleg innsats frå alle delar av føretaket. Helseføretaka må som hovudregel styre og prioritere investeringane sine innanfor tilgjengeleg likviditet. Gjeldande retningsliner for investeringsrammer gjer det naudsynt med positive driftsresultat framover som er i tråd med tildelte midlar. Vidare drift Etterspørselen etter helsetenester aukar, både som resultat av etterspurnad, demografiske forhold teknologisk utvikling og nye behandlingstilbod. Føretaket har såleis eit godt fundament for framtidig aktivitet. I samsvar med rekneskapsloven vert det stadfesta at føresetnad om vidare drift er lagd til grunn då årsrekneskapen vart avslutta. Staten gjev driftsgaranti, og føretaket kan ikkje gå konkurs. Oppfatninga til styret er at det ikkje er forhold som kan føre til anna enn vidare drift. 14

95 Stord den Styremedlemmer Inge Reidar Kallevåg Styreleiar Harry Herstad Styremedlem Hilde Brit Christiansen Hege Haukeland Liadal Lilliann Høyvang Andreassen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Nina Budal Pål Midbøe Helge Espelid Styremedlem Styremedlem Styremedlem Gunnar Birkeland Tove Martha Hovda Callaghan Olav Klausen Styremedlem Styremedlem Administrerande direktør 15

96 Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Ingebjørg Kismul Årsmelding 2012 Rogaland Pasient og brukarombodet Styresak 29/13 O 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret tar årsmeldinga til orientering 1

97 2

98 Årsmelding 2012 Rogaland Haugesund Vindafjord Sauda Utsira Karmøy Kvitsøy Tysvær Bokn Finnøy Rennesøy Hjelmeland Suldal Randaberg Stavanger Strand Sola Sandnes Klepp Time Forsand Gjesdal Bjerkheim Hå Eigersund Lund Sokndal

99 Føreord I 2012 mottok Pasient-og brukarombodet 1285 nye førespurnader. Dette er ei auke på 9 % i forhold til Dei førespurnadane vi får gjeld alt frå enkle spørsmål som kan handsamast over telefon, til alvorlege hendingar som gjer det naudsynt med innhenting av dokumentasjon, interne og eksterne møter og mykje skrivearbeid. Det er stadig slik at langt dei fleste førespurnadene gjeld forhold i spesialisthelsetenesta. I Rogaland er det omlag 20% av førespurnadane som gjeld dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Vi har ei formeining om at Samhandlingsreforma har medverka til at vi ikkje har hatt den auken vi hadde forventa. Det skal innrømmast at vi ikkje trudde det skulle koma ei positiv effekt så raskt. Det er ombodets meining at innbyggarane i Rogaland har gode helsetenester, både innan spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Sett i høve alle som mottek ein eller annan form for helsehjelp, er tal førespurnader til kontoret vårt ein liten promille. Det meste er difor bra, men mykje kan bli betre. Det er fortsatt slik at svært mykje av det vi arbeider med inneheld forhold knytt til behov for meir informasjon og betre kommunikasjon, slik har det vore i alle år. Både pasientane og dei som yter helsehjelp er menneskje, og det viktig for kvaliteten at alle pratar og samhandlar på ein god måte. Rett informasjon og god kommunikasjon er avgjerande i all pasientbehandling. Denne årsmeldinga er ikkje veldig detaljert, men prøver å gje ei oversikt over kva vi har arbeidd med det siste året. Dersom nokon har spørsmål om meir spesifisert forhold er det berre å ta kontakt. Vil elles nytta høvet til å minna om at vi gjerne kjem på besøk til sjukehus, sjukeheimar, kommunar og administrasjonar for å dele erfaringane våre. Dette gjeld og sjølvsagt for alle pasient-og brukarorganisasjonane, dei pleier vera flinke til å bruke oss. Stavanger, Gro Snortheimsmoen Bergfjord Pasient-og brukarombod 1

100 INNHALD 1. INNLEIING 1 2. OM PASIENT-OG BRUKAROMBODET I ROGALAND Rogaland fylke Driftsforhold Ekstern verksemd Tal førespurnader 4 3. SPESIALISTHELSETENESTA Helseføretak Fagområde innafor spesialisthelsetenesta Fordeling av førespurnadane Kvalitet Pasientrettar Pasientskade/komplikasjon 8 4. KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTENESTER Kommunehelsetenesta Allmennlegetenesta Heildøgns bustader Legevakt Andre førespurnader Utfordringar KVA VERT GJORT MED FØRESPURNADANE ULIKE HØVE VI YNSKJER Å OMTALE Tidsbruk innan kreftbehandling Enkle bidrag til raskare utgreiing og behandlingsstart Private tilbydarar Rett til nødvendig helsehjelp Ein innbyggar ein journal KOLS-kofferten Nettbrett i sjukesenga eseng KVALITETSFORBEDRINGSTILTAK 17 2

101 1 Innleiing Pasient-og brukarombodet si verksemd er heimla i kapittel 8 i lov av 2. juli 1999, Pasient-og brukarrettslova. Ombodet skal arbeide for å ivareta pasientane og brukarane sine behov, interesser og rettstryggleik overfor den statlege spesialisthelsetenesta og dei kommunale helse-og omsorgstenestene, og for å betre kvaliteten i desse tenestene. Unnatekne frå arbeidsområdet er miljøretta helsevern, økonomisk sosialhjelp og mellombels bustad. Pasient-og brukaromboda er administrativt knytt til Helsedirektoratet som har arbeidsgjevaransvaret for ordninga. Ombodet driv sitt faglege virke sjølvstendig og uavhengig. Det har i 2012 vorte gjennomførd ei evaluering av utvidinga av Pasient-og brukarombudsordninga. Det vart gjennomførd ei brukarundersøking, og helde tre evalueringskonferansar med deltakarar frå brukarorganisasjonar, media, tenestestader og Fylkesmannen. Konklusjonen vart at det må arbeidast for å auke talet på førespurnader. For å nå dette målet må ein bli meir synleg, både i media generelt og i dei sosiale media. Det nemnast også at ein må ha tettare kontakt med tenestestadene og kommunanes administrative og politiske leiing. Desse forslaga er rimeleg arbeidskrevjande, og det tilrådast å auke bemanninga ved alle kontor. Det er sterkt å håpe at dei som sit på den statlege pengesekken kjem oss i møte her. 2 Om pasient- og brukarombodet i Rogaland fylke 2.1 Rogaland fylke Rogaland fylke har nærare innbyggjarar fordelt på 26 kommunar, og dekker eit areal på 9 140,6 kvadratkilometer. Pasient- og brukarombodet sitt kontor ligg i Gartnerveien 4 i Hillevåg, Stavanger. Telefonnr. er , e-post adresse er rogaland@pobo.no og nettsidene finn du på Det vært halde kontordagar etter førehandsavtale ved Haugesund sjukehus, kor ofte avheng av etterspurnaden. Kontor vert då stilt til disposisjon av sjukehuset, dette er vi svært nøgde med. 2.2 Driftsforhold Rogaland er tildelt fem årsverk, og vi er fem tilsette ved kontoret.. Lillian Harestad Goa, 1.konsulent / legesekretær Eva Høiby, rådgjevar / sosionom Marit Heskja, seniorrådgjevar / sjukepleiar Anita Gael Line, rådgjevar / jurist Gro Snortheimsmoen Bergfjord, pasient- og brukarombod / jurist 3

102 Budsjett og regnskap de 3 siste år Budsjett Regnskap Tala viser at vi har halde oss godt innafor den tildelte ramma. Dette skuldast for ein stor del at ein av rådgjevarane har arbeidd i redusert stilling på grunn av omsorg for små barn. Dei tildelte midla har vist seg og dekka kontorets behov, sett i forhold til dagens bemanning. Pågangen ved kontoret er stor, noko som gjer at vi har trong for å få auka bemanninga. Kontorlokala i Gartnerveien 4 i Hillevåg er vi nøgde med. Alle pasient-og brukaromboda har i 2012 fått nytt saksbehandlarverkty, E-sak 360. Dette har vore ei arbeidskrevjande omstilling for alle, men når ei ganske langvarig innkjøringsperiode snart er forbi, vil nok sluttresultatet bli ei klar forbetring. 2.3 Ekstern verksemd Pasient-og brukarombodet må stadig arbeide for å gjera ordninga kjend blant Rogalands befolkning. Det er viktig at pasientar, brukarar og pårørande veit at dei har ein uavhengig instans dei kan vende seg til når det er forhold dei har behov for å ta opp. Som eit ledd i dette informasjonsarbeidet vært årsmeldinga sendt til helseføretaka, kommunane, sjukeheimane, fengsla, vidaregåande skular, fastlegekontora og ulike pasient-og brukarorganisasjonar. Dette førte til ein god del førespurnader om å halde innleiingar og å orientere om ordninga, særleg var det dei forskjellige organisasjonane som tok kontakt. Det har og i 2011 vore møter med helseføretaka og Helse Vest RHF. Dei 3 omboda i vår region deltek årleg på eit styremøte der vi får anledning til ein direkte dialog om korleis vi oppfattar stoda i vår region, dette er særs nyttig. Pasient- og brukarombodet deltek på møter med Statens Helsetilsyn og med Norsk Pasientskadeerstatning i lag med dei andre omboda i landet. I 2012 var det fagsamling for alle ansatte ved pasient-og brukarombodskontora i Kristiansund i mai, i oktober var det dagseminar for alle hjå Norsk Pasientskadeerstatning. Pasient-og brukarombodskollegiet har 4 faste årlege samlingar. Tal førespurnader Innføringa av det nye arkiv-og sakhandsamingssystemet gjer at nokre av tala som vært presentert i årsmeldinga ikkje er like sikre som tidlegare. Det har vore ein fortsatt auke i pågangen, og vi har registrert 1285 nye førespurnader i Dette er ein auke på 9 %. 4

103 Det er dessverre fortsatt slik at talet for dei kommunale helse- og omsorgstenestene er lågare enn venta. I 2012 var 20% av førespurnadane det vi omtalar som kommunesaker. Dette viser at vi må arbeide meir aktivt for å nå desse pasientane og brukarane. Det er viktig at dei nyttar oss. Vi skal likevel heller ikkje gløyma at det faktisk også kan tyde på at det er mykje som er bra i den kommunale helse-og omsorgstenesta i Rogaland. Vi hadde 361 samtaler med pasientar og brukarar etter førehandsavtale ved kontoret i Stavanger. Ombodet avvikla 57 samtaler med pasientar og brukarar ved kontoret i Haugesund. I tillegg er det eit aukande tal pasientar og brukarar som oppsøker kontoret utan førehandsavtale. 3 SPESIALISTHELSETENESTA 3.1 Helseføretak Staten har det overordna ansvaret for at befolkninga får nødvendige spesialisthelsetenester. Det regionale helseføretaket er det utøvande leddet, og det er Helse Vest RHF som har det såkalla sørge for -ansvaret overfor innbyggjarane i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Det er Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF som er registrerte som behandlingsstad for dei fleste førespurnadane ombodet har motteke innafor spesialisthelsetenesta. Tabellen nedafor viser talet førespurnader registrert på desse føretaka dei 3 siste år. Årstall Helse Stavanger HF Helse Fonna HF I tillegg kjem førespurnader om andre helseføretak, som Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus, Jæren DPS og andre private. Desse tala er så små at ein ikkje finn grunn til å omtale dei vidare. Det same gjeld førespurnader i forhold til behandlingsstader utanfor Rogaland, som Haukeland Universitetssjukehus og Oslo Universitetssjukehus. Vi finn her grunn til å nemne at det er ønskeleg med raskare tilbakemelding i dei sakene vi tek opp, det er dessverre slik at vi må etterlyse tilbakemelding i for mange saker. Det nye sakshandsamingsprogrammet vi no har fått skal hjelpe oss til betre kontroll med dette. 5

104 3.2 Fagområde innafor spesialisthelsetenesta Innafor spesialisthelsetenesta er det 4 medisinske fagområder som skil seg ut når det gjeld talet på førespurnader. Denne fordelinga har vore rimeleg stabil i alle år. Dette kjem fram i tabellen nedanfor: Fagområde Kirurgi Medisin Ortopedi Psykisk helsevern, vaksne Tala syner at det ikkje har vore nokon større endring i denne fordelinga. Det er auke i dei mest brukte spesialitetane, medan det er ein nedgang i Psykisk helsevern, vaksne. Nedgangen er ikkje større enn at ein ligg på same nivået som i 2010, så det er fortsatt ting og arbeida med også innan dette feltet. Det er viktig å merka seg at desse tala berre viser kor mange som har vore i kontakt med vårt kontor. 3.3 Fordeling av førespurnadane Erfaringsvis har vi valt å dele førespurnadane i Kvalitet i helsehjelpa, Pasientrettigheter og Komplikasjon/skade. Type førespurnad Kvalitet i helsehjelpa Pasientrettigheter Komplikasjon/skade Kvalitet Mykje kan plasserast under denne overskrifta, høg kvalitet er noko vi alle vil ha på det meste. I forhold til helsetenestene er det slik at vi forventar at dei tenestene vi får og etterspør er av høg kvalitet. Dette er likevel å seia det litt mildt, for vi nordmenn er ganske bortskjemte og kravstore etter kvart. Vi forventar at vi skal få den beste helsehjelpa i heile verda. Det store fleirtalet av Rogalendingane som mottar helse- og omsorgstenester er nøgde, vi må ikkje gløyme dette når vi no skal omtale det som kanskje ikkje er så bra. Inn under denne bolken fell mellom anna dei sakene vi har som omhandlar forseinka diagnosar og forseinka behandling. I forhold til forseinka diagnosar er dette gjerne i dei tilfella der det viser seg at det hadde vore mogleg og sett rett diagnose tidlegare, dersom ting berre hadde vore annleis. 6

105 Fleire pasientar fortel at det var vanskeleg å få legen til og verkeleg lytte til dei, «eg sa fleire gonger at det var DER eg hadde vondt», er typisk eksempel her. Pasientar fortel at dei ikkje vart undersøkte der dei sjølve opplevde at smerta var. Når det så etter ei tid viser seg at pasientens forklaring stemmer overeins med den diagnose ein omsider har komen fram til, kan dette opplevast både som ei stor lette og som ei kjelde til frustrasjonar. Frustrasjonar av di forseinkinga for nokon kan ha svekka deira sjanse for eit godt behandlingsresultat. At det er heilt avgjerande at ein lyttar til pasientane og tek dei på alvor, er noko som tydelegvis ikkje kan gjentakast ofte nok. Førespurnader som omhandlar tilvisingar fell også inn under denne bolken. Det gjeld at det er sagt at tilvising vil bli sendt same dag ein tala med legen, eller i alle høve at den vil bli sendt snarleg. Når det så visar seg at tida går utan ein høyrer noko frå den behandlingsstaden ein er tilvist til, er det ein del pasientar som tek kontakt med ombodet og ber om råd. I slike tilfelle viser det seg nokon gonger at tilvisinga faktisk ikkje er sendt, den er i alle fall ikkje registrert motteken av den behandlingsstaden som skulle ha den. I den einskilde saken er det uinteressant kor feilen ligg, det må då berre settast i verk tiltak slik at rette vedkomande får tilvisinga i sine hender. Dette vært då som oftast ordna opp i ved hjelp av telefon og telefax. Slike forseinkingar skjer dessverre uavhengig av kor alvorleg diagnosen er. Særleg vanskeleg er det for dei som er ramma av ei kreftdiagnose, både pasientar og pårørande gjer uttrykk for sinne og fortviling når dette skjer. Dersom det hadde vore rutine for at pasientane fekk kopi av tilvisingane hadde slik unødig svikt vorte fanga opp tidlegare. Langt dei fleste sakene vi arbeider med viser seg å innehalde behov for meir eller betre informasjon. Dette er noko vi har omtala i årsrapportane i alle år. Det gjeld informasjon i forhold til den sjukdommen ein har fått påvist, om det er behandling tilgjengeleg, kva slag behandling finnes, kvar skal eg få behandlinga, når vil behandlinga starte, har eg tid til å vente? Denne lista er eigentleg utømmeleg, det er svært mange spørsmål ei kan ha som pasient og det er ein sjølvsagt ting at vi skal få svar på desse. Dessverre er kvardagen ikkje slik for alle. Eit døme på korleis det ikkje skal vera er den pasienten som etter meir enn 2 månaders utredning og venting hadde eit møte med legen der han kort fortalde at dei hadde konstatert ei diagnose. Legen reiv eit stykke papir av ei brosjyre og skreiv mesotheliom (ei kreftdiagnose), gav pasienten lappen og ba pasienten og ektefellen om å lese meir på internett. Dei protesterte naturleg nok på dette, dei hadde mange spørsmål dei trengde svar på med ein gong. Legen svarte då at han ikkje hadde kompetanse på dette, du blir overført til anna sjukehus, snakk med dei. At dette ikkje er slik vi skal ha det i helsetenesta i Rogaland må vi alle vera einige om, dette er ikkje akseptabelt. Det må settast av tid til å gje pasientane rett og god informasjon, både munnleg og skriftleg. Ein pasient som ikkje får den informasjonen han etterspør blir utrygg. Pasientane skal vera trygge! 7

106 3.5 Pasientrettar I høve til pasientrettar gir kontoret mykje råd og rettleiing. Mange trur at pasientrettane rekk mykje lenger enn kva tilfellet er. Felles for mange er at dei opplever at dei har hamna i ein lang kø, dei ventar på innkalling til behandling eller kontroll. For dei som har fått ein individuell behandlingsfrist gjeld det at dei må vente til fristdatoen før dei kan gjera noko. Dersom det blir fristbrot rår vi dei til å kontakte Helfo. Det er såleis ikkje desse pasientane vi har mest arbeid med. Det er dei andre pasientane, som ikkje har høyrt noko i etterkant av at tilvisinga skal være sendt, som vi på ulike måtar prøver å hjelpe på rett veg. Dette er pasientar som på grunn av svikt havnar lenger bak i behandlingskøa og soleis må vente lenger på behandling enn om alt hadde gått rett føre seg. I slike tilfelle kan det vera rett å prøve å hjelpe pasienten til og «ta igjen» den tapte tida og få raskare behandling. Ein viktig pasientrett, som vi minner pasientane om i ein del tilfelle, er retten til fornya vurdering. Dette kan vera særs nyttig der det har skjedd noko som har ført til eit tillitsbrot mellom pasient og helsepersonell. Likeeins der pasienten har fått eit svar det er vanskeleg og akseptera. Dersom den fornya vurderinga gjev same resultatet, vil det for mange opplevast som noko det er «lettare» å innrette seg etter. Kontoret får også førespurnader i forhold til ynskje om behandling i utlandet. Det er pasientar som opplever at det tilbodet vi har i Norge ikkje er godt nok for dei. Vi prøver då og gje råd og rettleiing om korleis dei kan få prøvd saka si hjå Enhet for utenlandsbehandling hjå Helse Vest RHF. Utover dette er det lite vi kan gjera. Det er fortsatt slik at det er ein del pasientar som tek kontakt fordi dei har problem med å få innsyn i journalen sin. Dersom det verkeleg er slik at dei som nektar pasientane innsyn ikkje er kjende med at pasientane har rett til innsyn eller kopi om dei så ynskjer, så er dette sjølvsagt ikkje bra. Nekting av journalinnsyn er svært uheldig og kan i seg sjølv skapa mistru til helsetenestene utan at det eigentlig er grunn til det. Mange misoppfatningar har vorte retta når pasienten har fått lese journalen sin. Dette gjeld misoppfatningar hjå både pasient og helsepersonell. Direkte feilopplysningar i journalen kan som kjend ha konsekvensar for den behandlinga pasienten får. 3.6 Pasientskade I forhold til komplikasjon/skade er dette ofte saker der pasientar tek kontakt med spørsmål om dei kan ha rett til erstatning. Det er ikkje alle som har vore utsett for uheldige hendingar eller komplikasjonar som har rett til erstatning. Dersom det ikkje er ein varig skade eller pasienten ikkje har lidt økonomisk tap på kr. 5000,- eller meir på grunn av svikt i behandlinga, er hovudregelen at ein ikkje har rett til erstatning. 8

107 Pasientane fortel i aukande grad at det er helsepersonell som har gitt dei råd om å kontakta pasient-og brukarombodet. Dette fordi dei har vore utsett for noko dei ikkje skulle vore utsett for i forbindelse med behandlinga. Det kan vera at dei har venta for lenge på behandling, at det er gjort ein feil under eit inngrep, at feiltolking av patologiske prøver eller bildediagnostikk har ført til meir omfattande inngrep enn nødvendig, eller rett og slett at sluttresultatet har vorte noko heilt anna enn forventa. Denne lista over årsaker til å søke om erstatning må ikkje på nokon måte lesast som uttømmande. Det er positivt at helsepersonell informerer om ombodet, men vi opplever nokon gonger at det kan synast som om pasienten vært sendt til oss fordi dette er den lettaste måten å bli kvitt han på. Det er ikkje alltid like lett for oss å forklara ein pasient at han sannsynlegvis ikkje har rett til erstatning fordi skaden verker og vera ein pårekneleg komplikasjon av behandling, når legen har sagt at ombodet kan ordne erstatning for han. Vi gjev pasientar og pårørande råd om vegen vidare. Nokre treng hjelp til utfylling av søknadsskjema medan andre gjer dette sjølv, etter å ha fått forklaring på korleis dei skal gå fram. I ein del saker mottek vi kopi av all korrespondanse mellom NPE og pasienten. Det gjer det enklare når vi skal hjelpe pasienten med kommentarar i den vidare sakshandsaminga. Mange pasientar og pårørande fremmer saka si på eiga hand, ofte etter at dei har vore inne på nettstaden til Norsk Pasientskadeerstatning, Nemner her pårørande fordi det vil vera dei som fremmer saka dersom pasienten er død. 4. KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTENESTER Dei kommunale helse- og omsorgstenestene vart innlemma i pasient- og brukarombodet si verksemd frå Talet på førespurnader som omhandla dei kommunale helse- og omsorgstenestene var 261 i Dette utgjer rett i overkant av 20% av det samla talet på førespurnader. Vi hadde rekna med ei auke her, men den kom ikkje. Om dette skuldast manglande kjennskap til ombodsordninga åleine, eller om det er andre årsaker kan ein sikkert diskutera. Vi vil prøve og setta av tid til meir informasjonsarbeid ute i kommunane i 2013, dette for å vera tryggare på at årsaken ikkje er at pasientar og brukarar ikkje kjenner til ordninga. Det skal heller ikkje gløymast at Samhandlingsreforma var innførd i Vi opplever at denne reforma har retta opp ein del forhold som vi tidlegare har fått førespurnader om. Soleis kan kanskje Samhandlingsreforma i seg sjølv vera ei årsak til at vi ikkje har hatt auke, noko som er positivt. Vi har hatt færre førespurnader om utskriving frå sjukehus, no er det avtaler som regulerer dette på ein betre måte enn før. Tidlegare var det ikkje alltid dialogen mellom sjukehus og kommune var oppretta på rett måte, noko som gjorde at pasientar og pårørande vart utrygge. 9

108 4.1 Kommunehelsetenesta Kommunane skal syte for nødvendig helseteneste for alle som bur eller oppheld seg i kommunen. Dei førespurnadene vi mottek omhandlar: Fastlegar, fengselshelseteneste, fysioterapi, heildøgns bustad/sjukeheim, helsestasjon, jordmor, skulehelseteneste, heimesjukepleie, (re)habilitering, legevakt, psykisk helsearbeid. I Rogaland er det slik at dei fleste førespurnadane kjem frå dei største kommunane. Det er 26 kommunar i Rogaland, og vi har i 2012 registrert førespurnader frå 20 av desse. Då tala er små finn ein det rett å omtale alle kommunane under eitt, dette ikkje minst av omsyn til pasientane og brukarane. Ein finn grunn til å nemne at det er dei minste kommunane ein ikkje har hatt førespurnader frå. Dette kan tyde på at tenestene er bra, samstundes som ein må vera klar over at det kan vera vanskelegare og klage på plassar der «alle kjenner alle». Det kan også vera slik at ein er flinkare til å ordne opp i eigen kommune utan å involvere andre. 4.2 Allmennlegetenesta Det er registrert 135 førespurnader i forhold til allmennlegetenesta, det vil seie fastlegane, det tilsvarande tal for 2011 var 156. Fastlegen har ei særs viktig rolle i helsetenesta vår. Det er heilt avgjerande at ein har ein fastlege ein har tillit til, og som ein kjenner seg møtt av. Ikkje alle pasientar opplever det slik, og etter mykje frustrasjon er det då nokre som kontaktar ombodet og ber om råd. I dei tilfella kor situasjonen synest fastlåst rår vi pasienten til å nytte seg av sin rett til og byte fastlege. Mange gjer uttrykk for at dei synes det er eit drastisk steg å byte fastlege, dei fleste gjer uttrykk for at dei vil gje legen ein sjanse til. Problemstillingane som vert reiste i forhold til fastlegane er som tidlegare mellom anna at pasientar opplever at fastlegen dryg for lenge før han søkjer pasienten vidare, at pasientar ikkje får dei medisinane dei etterspør, at det er vanskeleg å få kontakt med fastlegen, at det er lang ventetid og at det er problem med å få utlevert journalkopi. Sjølv om mykje kan vera felles i slike førespurnader, er det nok slik at ingen sak er lik. Det kan vera gode grunnar til at ein pasient ikkje skal ha den medisinen han sjølv meiner han treng, medan det kan vera ein klar svikt at ein annan pasient ikkje har fått sin medisin. Vi prøver å ta alle på alvor, men må orientera om at det nok ikkje ligg inn under vårt mandat og bestemme type medikament den einskilde pasienten skal ha. Det er fleire tilfelle der pasientane opplever at dei skulle ha vore tilvist til spesialisthelsetenesta langt tidlegare. I forhold til dette med tilvisingar kan ein atter nemne at det nok kan vere slik at tilvising er sendt frå fastlegen, men likevel ikkje registrert motteken ved sjukehusa. Dersom pasientane sjølve hadde hatt kopi av tilvisinga kunne dei sjølve ha følgd opp dette på ein betre måte. Det er ikkje ei ukjend problemstilling at vi må be fastlegen om å sende tilvisninga på ny. 10

109 Alvorlege saker vert sendt til Fylkesmannen direkte, og fleire saker vert tekne opp med kommuneoverlegen eller tilsvarande. Ombodet tar og direkte kontakt med fastlegen dersom ein trur at dette vil gje den beste løysinga. Dette gjeld både i tilfelle der aktuell sak dreier seg om fastlegen, eller om ein finn det rett å rådføre seg med fastlegen om vegen vidare. Det er ein god dag når ein opplever at ein har møtt ein fastlege som vi kan spela på lag med for å hjelpe pasienten. Dialogen med fastlegane vert opplevd som god. 4.3 Heildøgns bustader I årsmeldinga for 2011 skreiv vi at talet på førespurnader angåande heildøgns bustader/sjukeheimar var lågare enn vi hadde venta oss, talet på førespurnader var då 35. I 2012 er dette talet 24, altså ein nedgang. At vi har hatt denne nedgangen kan for ein stor del skuldast det auka fokuset som har vore på kommunane som fylgje av samhandlingsreforma. Tidlegare år har vi hatt saker om dei som har venta lenge på å få den langtidsplassen dei har vorte tildelt, desse har vorten færre. Vi høyrer fortsatt om dei som munnleg har fått høyre at det ikkje er nokon vits og søke om plass, ettersom det ikkje er nokon plassar ledige. Dei vært då tilrådt å sende inn søknad slik at dei kan få eit vedtak som grunngjer kvifor dei eventuelt ikkje vært tildelt ein plass. Berre på denne måten kan dei få nytta klageretten sin, og sikra seg at alle relevante opplysningar er kjende for dei som tildeler slike plassar. Det er fortsatt slik at vi er noko undrande til at talet på dei som klager på innhaldet i dei tenestene pasientane får i sjukeheimane, er så lågt. Vi meiner at dette har samanheng med at brukarane av desse tenestene er svært forsiktige med å rette klage mot personell som tek seg av dei. Det er ofte pårørande som tek kontakt, og det er ikkje alltid pasienten sjølv ynskjer at det skal opprettast nokon klagesak på deira vegne. I slike tilfelle gir både pasient og pårørande uttrykk for at dei er redde for at den som klagar skal bli «straffa», at vondt skal bli verre. Det er ikkje urimeleg å tru at nemnde forhold er noko av årsaka til at vi ikkje har fleire førespurnader angåande kvaliteten på dei tenestene pasientane får i sjukeheimar og heildøgns bustader. Alvorlege klager vidareformidlar vi til Fylkesmannen slik at dei kan sjå på alle sider av den. Det skal sjølvsagt og nemnast at vi pratar med pasientar og pårørande som er særs godt nøgde med dei tenestene dei mottek. Slike tilbakemeldingar er alltid gode å få. Ombodet var hausten 2012 på Bjørgene omsorg-og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Haugesund og informerte om Pasient-og brukarombodsordninga på ein pårørandekveld. I same møte vart det også halde ein presentasjon om bruk av Marte Meo metodikken i behandling av demente. Det var ein flott presentasjon som gav mange tankar om korleis tilhøva i eldreomsorga kunne vore, om ein berre hadde ressursar nok. Med det tenker ein ikkje berre på kroner og øre, det må vera hender nok. Det er nok langt fleire enn pasient-og brukarombodet som kunne hatt god nytte av denne presentasjonen. Den innsatsen, og det engasjementet som kom fram, var så sterkt at ombodet akkurat denne kvelden kjende seg stolt over helsetenesta i Rogaland. 11

110 4.4 Legevakt Det er registrert 29 førespurnader som omhandlar legevakt. Dette er på same nivå som fjoråret. Dei problemstillinga som vart reiste omhandlar at pasientar ikkje opplever seg tekne på alvor, nokre meiner dei burde ha vore innlagde i sjukehus etter første kontakt ved legevakta. Det klassiske dømet er at pasienten får melding om å sjå ting an, for så å kontakte fastlegen på dagtid dersom tilstanden forverrar seg, eller pasienten ikkje vært betre. Det kan då ofte vera litt usemje om kva som faktisk er sagt i forhold til dette med fornya kontakt, særleg om det i ettertid viser seg at pasienten burde vore behandla annleis. Mange pasientar opplever då at den fyrste legen ikkje har gjeve dei forsvarleg helsehjelp. Brotskader som vert tolka som forstuingar er også ein typisk legevaktklage. Det kan vera at det ikkje vart gjort røntgenundersøking, eller at biletet vart feiltolka. Nokre brotskader er også av ein slik karakter at dei gjer spesielle symptom som det i ettertid viser seg er vorte oversett. Det er også eksempel på at pasientar opplever ventetida på legevakta som så belastande at dei reiser heim utan å ha fått den helsehjelpa dei etterspurde. Til tross for at dei er i store smerter reiser dei heller heim og prøver og takle situasjonen best mogleg på eige hand. Det er mange måtar ei kan sjå på slike hendingar på, dei pasientane dette gjeld opplever i alle høve ikkje at dei har fått god og omsorgsfull hjelp på legevakta. Det vil nok alltid vera rom for forbetring. 4.5 Andre førespurnader Det er mange heimebuande som har tryggleiksalarm som gjer dei trygge nok til at dei kan halde fram med å bu utanfor institusjon. To bebuarar i kommunal omsorgsbustad melde frå om at dei hadde opplevd at dei ikkje vart møtt på ynskja vis då dei trykte på alarmen sin. Den eine opplevde at det gjekk for lang tid før hjelpa kom, og den andre at hjelpa var mangelfull når den kom. Dette vart teke opp med aktuell kommune, det har skjedd endringar i rutinane og forholda er beklaga overfor bebuarane. Når det gjeld dei andre områda i dei kommunale helse-og omsorgstenestene er det ikkje noko som peikar seg ut. Det er førespurnader vedrørande heimetenestene, psykisk helsearbeid praktisk bistand og rehabilitering. Det dei tek opp er gjerne det som vert registrert som mangel på omsorgsfull hjelp. Vi blir i ein del tilfelle fortalt at det ikkje er motteke skriftleg avslag på søknader om tenester, dei har munnleg fått beskjed om at søknaden ikkje vart innvilga. I same lei er dei som fortel at dei har fått beskjed om at det ikkje har nokon hensikt å søke om fleire tenester av di «ingen» får innvilga dette. Det er då viktig å få dette skriftleggjort slik at dei som ynskjer det kan nytte klageretten sin. Pasientar kan også ha behov for bistand til å klage på vedtak dei har motteke. Eller det kan vere at dei ikkje forstår heilt kva vedtaka går ut på, og det kan vere behov for tydelegare vedtak som kan bidra til å redusere risikoen for kommunikasjonssvikt og hindre unødig misnøye. 12

111 4.6 Utfordringar Pasient-og brukarombodets utfordring i forhold til dei kommunale helse-og omsorgstenestene er å koma i kontakt med pasientar, brukarar og tenesteytarar. Vi vil prøve å auke aktiviteten mot desse. Vi oppmodar alle som kjenner til tilhøve der det er pasientar eller brukarar som har behov for bistand i sin dialog med tenesteyter, til å informere om ordninga. Samhandlingsreforma og korleis dette arbeidet utviklar seg vidare i vårt fylke er noko vi fortsatt må ha fokus på. I 2012 meiner vi den manglande auken i tal førespurnader kan skuldast ein positiv effekt av samhandlingsreforma. Likevel er det med vel garantert at det også vil kome førespurnader frå pasientar og brukarar som har opplevd ei negativ endring etter denne reforma, å tru noko anna er vel å tru på julenissen. 5. Kva vert gjort med førespurnadane? Det er stor skilnad på kor arbeidskrevjande dei ulike førespurnadane vi mottek er. Mange blir i stand til å ta saka si vidare på eiga hand etter å ha hatt samtale på telefon eller ved vårt kontor. Vi gjev råd og rettleiing i forhold til dei spørsmåla som vert reiste. Nokre ønskjer berre å lufte tankane sine for ein uavhengig person, og finn at dette gjer at dei kan leggja det aktuelle bak seg. Pågangen ved kontoret vårt er stadig aukande utan at bemanninga aukar tilsvarande. Mellom anna av den grunn prøver vi i større grad enn før å hjelpa dei som tek kontakt til sjølve og skrive ned historia si. Ein slik arbeidsmåte er også med på å bidra til at dei rette opplysningane kjem med, det er tross alt dei som har hatt ein oppleving som best kan seta ord på denne. Når opplevinga er nedskriven, anten av den enkelte eller med vår bistand, vert denne sendt vidare til rette vedkommande. Dette kan vera ein kommune, eit sjukehus eller DPS, Fylkesmannen, NPE eller andre. Vi er kopimottakar for mange av dei som har søkt om erstatning frå NPE. Dette fordi mange av dei ynskjer hjelp til å kommentere dei ulike uttalene dei tek i mot undervegs i sakshandsaminga. Dette vært opplevd som nyttig, og ikkje minst lærerikt. I ein del tilfelle er vi med pasientane og brukarane i møter med tenestestadene. Dette kan vera der møtet er for å gjennomgå noko som har skjedd, eller det kan vera undervegs i behandlingskontakten. Erfaringa frå slike møter er god, og vi meiner dei er nyttige. Det er dei som tek kontakt med oss som avgjer om vi skal be om møte, det blir feil om vi pålegg dei dette. 13

112 6 Ulike høve vi ynskjer å omtale 6.1. Tidsbruk innan kreftbehandling Året 2012 byrja med ein frustrasjon over alle dei pasientane som var utrygge i forhold til at dei anten hadde fått ein kreftdiagnose, eller at dei venta på svar om så var tilfelle. Året 2013 har diverre byrja nett likt. Her har vi berre bytta ut årstala frå fjorårets årsmelding, det har ikkje skjedde dei store endringane her. Vi er i kontakt med mange pasientar som er svært utrygge i ventetida si. Dette gjeld både før og etter at dei har fått si diagnose. Pasientar fortel om lang ventetid før behandlingsstart, årsaken til dette kan i nokon tilfelle skuldast pasientens tilstand og behov for nærmare undersøkingar. Det er då svært viktig at pasientane får god og forståeleg informasjon om kvifor behandlingsstarten dreg ut i tid, vi ser at dette ikkje alltid er tilfelle. Pasientar som er under behandling ved fleire sjukehus kan oppleva at samhandlinga mellom sjukehusa ikkje fungerer optimalt, det same kan vera tilfelle mellom ulike avdelingar i sjukehus. Vi har døme på innlagde pasientar som sjølve trur at dei skal overførast til det dei kallar for Kreftavdelinga for behandling, medan dette viser seg ikkje å vera tilfelle. Enno eit nytt døme på at informasjonen ikkje er god nok. Nokon gonger vert det reist spørsmål ved den prioriteringa som er gjort. Om det er slik at dei pasientane som er under kurativ behandling har rett til raskare helsehjelp enn dei som berre kan nyttiggjera seg palliativ behandling. For dei som kjenner det slik, opplevast dette som urettferdig. Dei har ikkje lenger tid til å vente på den helsehjelpa som kanskje kan gje dei litt lengre tid eller betre livskvalitet, den må koma no. Ombodet kan ikkje svara på kva som er rett eller gale her. Nemner det berre for å synleggjere nokon av dei problemstillingane vi arbeider med, dette er krevjande for alle. Ved Stavanger Universitetssjukehus er det no oppretta 2 stillingar for kreftkoordinatorar. Desse skal i tillegg til å halde styr på sjølve behandlingsløpet, vera ein kontaktperson for pasientane. Dei har ansvaret for urologisk og gastrologisk avdeling. Dette er ei nyvinning vi seier oss særs glade for, og vi meiner allereie at vi kan sjå ein viss effekt av denne innføringa. 6.2 Enkle bidrag til raskare utgreiing og behandlingsstart Dette punktet gjeld mykje av det same som er nemnd tidlegare. Dersom tilvisingar vart sendt vidare med ei gong det var klart at det skulle gjerast, kunne ein spara inn noko tid. Automatisk kopi av tilvisingar til pasientane kan både verke skjerpande på tilvisande lege, og samtidig gi pasientane ei oppmoding om sjølve å etterspørje vegen vidare. Vi finn det også rett å gjenta oppmodinga om at det må vera rutinar for å følge opp både rtg. svar og biopsisvar når desse bekreftar mistenkelege funn, sjølv om tilvisande lege ikkje er til stades. Dessverre har vi også i 2012 hatt eksempel på unødige forseinkingar her. Det er vanskeleg for ein pasient å vente 3 veker ekstra på svar fordi legen er på ferie eller i permisjon. 14

113 6.3 Private tilbydarar Det har vore omtalt i media at det er politisk usemje om det er rett at private tilbydarar av for eksempel radiologiske undersøkingar i sine brev til pasientane fortel at pasienten kan koma raskare til undersøking om han betaler for denne sjølv. Vi har fått tilsendt eit slik brev. Det kan vel seiast at vi kanskje synes brevet kunne hatt ein annan ordlyd. Vi stiller spørsmål ved at det står at «De som ut fra henvisningen ikke kan betraktes som øyeblikkelig hjelp pasienter, må dessverre vente eller betale undersøkelsen selv». Vi har også eksempel på at legar i sjukehus avviser bruk av rtg. bilete som ikkje er tekne i eige sjukehus. Dette kan leia til at pasientane må ta undersøkingane på ny, i sjukehusets regi. Dette er dårleg samfunnsøkonomi, og dersom pasienten i tillegg har betalt for den private undersøkinga av eige lomme, blir han fort frustrert. Til forsvar for den legen som krev»eigne» rtg. bilete er det eit forhold som bør nemnast. Det kan vera forskjell på korleis legane i det offentlege og i det private vurderar dei funna som vært gjort. Dei offentlege må foreta prioriteringar som dei som arbeidar i det private ikkje treng å tenke på. Vi har eksempel på at sjukehuslegen ikkje finn det rett å tilby kneoperasjon ut frå alder og funn, medan same pasient fekk rask operasjon hjå privat tilbydar på bakgrunn av dei same rtg. bileta. Operasjonen gjekk bra, og pasienten kom raskt tilbake til sin aktive kvardag. Han tok då sjølv kostnadane med operasjonen. Sjølv om det i dømet ovanfor kanskje var slik at pasienten ville fått eit tilbod i det offentlege om han hadde nytta seg av retten til fornya vurdering, må vi vera merksame på at dei private tilbydarane kan ha andre vurderingar av når det er operasjonsindikasjon enn sjukehuslegen. Vi ser døme på at pasientar får tilbod om operasjonar i den private helsetenesta som dei tidlegare har fått avslag på i det offentlege. Fleire tek så kontakt med ombodet i håp om at vi kan hjelpa dei med å få dekka dei utgiftene dei har hatt, det kan vi ikkje. Det som kan opplevast som irriterande i slike saker er at fleire av desse kanskje hadde fått sin operasjon i det offentlege dersom dei hadde nytta seg av retten til fornya vurdering. Fleire seier at dei ikkje såg syn på meir venting, og at dette vart avgjerande for det valet dei tok. 6.4 Rett til nødvendig helsehjelp Det er stadig pasientar som tek kontakt og fortel om det dei opplever som brot på den individuelle behandlingsfristen. Det har vore mykje debatt om dette i media, også i vårt fylke ser vi at det er praksis for å kalle inn til ei forundersøking rett før fristen er ute. På denne måten unngår ein fristbrot med dei konsekvensane det har. Det er no fremma forslag om endringar i pasient-og brukarrettighetslova. Denne endringa vil fjerne dagens skilnad mellom pasientar med rett til nødvendig helsehjelp og dei andre som i dag blir plasserte i gruppa rett til helsehjelp. Det vil bli spanande og sjå korleis dette skal løysast i praksis. Det er vidare føreslege at sjukehusa får ansvar for å syte for behandlingstilbod til pasientane ved fristbrot. Dette er ei særs viktig endring som ein trygt kan seie er etterlengta. Begge forslaga vil styrke rettstryggleiken til pasientane. 15

114 6.5 Ein innbyggar ein journal Det er fortsatt slik at det er mange pasientar som trur at journalane i dei ulike sjukehusa er samkjørde, at vi har ein journal. Nokon gjer uttrykk for at dei trur at også fastlegejournalen er innlemma i sjukehusjournalen. Slik er det ikkje enno, men ein håpar det vil koma i ei ikkje altfor fjern framtid. Innføringa av Nasjonal kjernejournal er eit steg på vegen mot ein innbyggar ein journal. Dette prosjektet er etter det ein forstår i god gjenge, og den fyrste piloten skal etter planen starte opp i Trondheim i august Kjernejournalen skal gjera viktige helseopplysningar tilgjengelege for helsepersonell på ein rask og trygg måte også ved ikkje planlagde innleggingar i sjukehus. Det er i dag slik at berre ein av tre innleggingar er planlagde. Kunnskap om pasientens kontakt med spesialisthelsetenesta og legemiddelbruk kan vera avgjerande for om pasienten får rett helsehjelp, mellom anna slike opplysningar vil ein finne i ein kjernejournal. Innføring av Nasjonal kjernejournal vil utan tvil auke pasienttryggleiken og vi ser fram til dette. 6.6 KOLS-kofferten Pasient-og brukarombodet har fleire gonger vore tilstade på helsekonferansar der KOLSkofferten har vore vist fram og omtalt med stor interesse, sist på den årlige Helsekonferansen i Oslo i Mai Den omtala dette prosjektet har fått har vore udelt positiv, og det er synd om dette ikkje kan bli vidareført. Vi har ikkje hatt førespurnader frå denne pasientgruppa i sørfylket i prosjektperioda. 6.7 Nettbrett i sjukesenga - eseng Kreftavdelinga 2K ved SUS er pilotavdeling i prosjektet eseng. Dette er eit prosjekt der pasientane får låne eit nettbrett av sjukehuset medan han er innlagd. I dag kan han bruke dette til å lese om sjukdommen sin på kvalitetssikra nettstader, sjå på nett-tv, sjekke ut nyhende og vera i kontakt med andre via sosiale media. Dette er berre starten. I framtida er målet at eseng skal få eit mykje større innhald, mellom anna at pasienten skal kunne nytte dette til dialog med helsepersonell der det er ynskjeleg. Helsepersonell ser at det kan nyttast som ein arbeidsstasjon ved pasientsenga, og den elektroniske pasientjournalen kan då vera tilgjengelig ved sjukesenga. Den vil då måtte vera tilgjengeleg ikkje berre for helsepersonell, men også for pasienten. Dette vil lette tilgangen til eigne opplysningar for pasientane, og bidra til auka pasientmedverknad. Årsaken til at ein nemner dette prosjektet her er for å synleggjera den stadige utviklinga i dagens samfunn. På slutten av 1990-talet hadde ombodet eit møte med dåverande direktør ved dagens SUS, Jan R. Jonassen ( ). Vi hadde då ein god dialog om elektroniske pasientjournalar og korleis pasientane skulle få den rette tilgangen til desse. Nettbrett fantes ikkje, vi tala difor om eigne stasjonære PCar som kunne plasserast i dei ulike sengepostane til bruk for pasientane. Desse tankane verka nok som luftslott då, men etter snart 15 år nærmar vi oss målet. Berre tida kan vise om det vil gå like mange år før vi får innførd ein innbyggar ein journal. 16

115 7. KVALITETSFORBEDRINGSTILTAK Pasientane må få kopi av tilvisingane Responder raskt i klagesaker gje svar på brev! Kontinuerleg kvalitetssikring av dei pasientadministrative systema Prioriter informasjon til pasientane, skriftleg og munnleg Bruk uheldige hendingar til læring for å hindre nye «Husk at det er lov å gjera feil, men ikkje den same feilen fleire gonger.» Fritt etter tidlegare direktør i Statens Helsetilsyn, Lars Hanssen 17

116 Trykk: 07 Media AS Pasient-og brukarombodet i Rogaland Postboks 8100, 4068 Stavanger Telefon: E-post: rogaland@pasientogbrukerombudet.no

117 Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Ingebjørg Kismul Årsmelding 2012 Hordaland Pasient og brukerombudet Styresak 30/13 O 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret tar årsmeldinga til orientering 1

118 Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2012 Hordaland Austrheim Fedje Radøy Øygarden Meland Masfjorden Lindås Modalen Vaksdal Askøy Fjell Sund Austevoll Osterøy Bergen Samnanger Kvam Os Fusa Jondal Voss Granvin Ullensvang Ulvik Eidfjord Fitjar Tysnes Kvinnherad Bømlo Stord Etne Odda Sveio

119

120 1.0 INNLEIING OM PASIENT- OG BRUKAROMBODET... 5 Dagleg drift Budsjett og rekneskap Ekstern verksemd TAL OG SAKER Registrerte saker ved ombodskontoret Saker frå spesialisthelsetenesta Saker frå kommunale helse- og omsorgstenester Kva handlar sakene om Kva vart gjort med sakene EKSEMPEL PÅ SAKER Rett til nødvendig helsehjelp Samtykke/medverknad Pasientskade SLUTTORD

121 1.0 INNLEIING Pasient- og brukarombodet si verksemd er heimla i Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2.juli 1999, kap.8. Ombodet skal arbeide for å ivareta pasientane og brukarane sine behov, interesser og rettstryggleik overfor den statlege spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta og for å betre kvaliteten på desse tenestene. Miljøretta helsevern og økonomisk sosialhjelp er ikkje ein del av ordninga. Pasient- og brukarombodet utøver si verksemd sjølvstendig og uavhengig. Administrativt er ordninga knytt til Helsedirektoratet. 2.0 OM PASIENT- OG BRUKAROMBODET 2.1 Dagleg drift Pasient- og brukarombodet i Hordaland er ombod for om lag innbyggarar kor bur i Bergen. Ombodet blir kontakta av folk frå heile Hordaland både når det gjeld saker frå spesialisthelsetenesta og frå den kommunale helse- og omsorgstenesta i dei ulike kommunane. Pasient- og brukarombodskontoret har 5,5 årsverk. Dei tilsette har helsefagleg og juridisk utdanning som saman med mykje erfaring og etter- og vidareutdanning på fleire område gir ombodskontoret i Hordaland høg kompetanse til å løyse oppdraget sitt. Dei tilsette: Pasient- og brukarombod: Sekretær: Sosionom / seniorrådgjevar: Helsesøster / rådgjevar: Jurist / rådgjevar: Jurist / rådgjevar: Rune J. Skjælaaen Berit Kristin Botn Anne Karin Rinde Irene Grov Nina C. Næsheim Valgjerd Tvedt Levinsen Pasient- og brukarombodet har bytta kontorlokale i 2012, og er no plassert i Vaskerelven 39 i Bergen. Lokala har betre tilgjenge, større heis og publikum melder tilbake at ombodskontoret har fått ei god plassering i forhold til offentleg kommunikasjon. Vi tok i mot om lag 3500 telefonsamtaler i 2012 gjennom vårt sentralbord. Pasient- og brukarombodet er oppteken av at ordninga skal vere lett tilgjengeleg. Mange nyttar e- post når dei tek kontakt med ombodet. Som offentleg instans kan vi ikkje i like stor grad svare på e-post av omsyn til vern om personopplysningar, men heller ha dialog gjennom brev, telefon og samtaler. I 2012 hadde rådgjevarane om lag 400 timeavtaler i kontorlokala i tillegg til møte med pasientar og brukarar på sjukehus, eller andre institusjonar. 2.2 Budsjett og rekneskap Budsjett Rekneskap

122 2.3 Ekstern verksemd Det er viktig å nå ut med informasjon om Pasient- og brukarombodet sitt mandat og arbeid, slik at både pasientar, brukarar og pårørande veit at dei har ein instans å vende seg til når helsetenesta på eit eller anna vis sviktar. Pasient- og brukarombodet vil auke arbeidet med å gjere ordninga kjent, og vi tar gjerne på oss å komme til lag, organisasjonar og til helsetenesta for å informere om vårt arbeid. Som ein del av oppdraget har Pasient- og brukarombodet i Hordaland møte med leiinga av helseføretak, kommunal forvaltning og andre aktuelle samarbeidspartnarar. Ombod og tilsette er deltakarar ved kurs og seminar arrangert av helseinstitusjonar og myndigheiter. Vidare har Pasient- og brukarombodet saman med rådgjevarane ved kontoret hatt innlegg og foredrag om ombodsordninga i pasientorganisasjonar, brukarutval, pensjonistsamlingar, senioruniversitet, foreiningar av ulikt slag. Vi har hatt undervisning om pasientrettar ved grunn- og vidareutdanningar for helsepersonell. Ombodet har vore intervjua og omtalt i fleire aviser, NRK og TV2, i samband med ulike saker. 3.0 TAL OG SAKER 3.1 Registrerte saker ved ombodskontoret Alle ombodskontora har i løpet av 2012 fått innført eit nytt elektronisk arkiv og sakshandsamingssystem. Overgangen frå gamalt til nytt system gjer at nokre av tala som vert presentert i årsmeldinga ikkje er like sikre som tidlegare. Vi har registrert 1353 nye saker i 2012, som er om lag like mange som i Dei fleste sakene gjeld spesialisthelsetenesta, men vi har dei siste åra likevel sett ein tendens til at ein større del av sakene til ombodet kjem frå kommunale helse- og omsorgstenester. I tillegg til desse to områda hadde vi ein del saker som er rubrisert under ukjent/anna. Dette vil i nokre tilfelle vere saker som vi pr i dag ikkje er gitt mandat til å gå inn i, men der vi likevel gir generelle råd, til dømes NAV, tannhelse og privat helseteneste. I nokre telefonsamtaler får vi ikkje nok informasjon til å vite om saka gjeld kommuneeller spesialisthelsetenesta. Eit eksempel på slike saker er når pasienten spør om kor han skal rette ei klage på ein lege, utan å seie kor denne legen var tilsett. 3.2 Saker frå spesialisthelsetenesta Totalt har vi registrert 836 saker som gjeld spesialisthelsetenesta i I hovudsak har ombodet i Hordaland saker frå Helse Bergen HF, Helsefonna HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS), og dei har fordelt seg slik: Helseforetak Helse Bergen HF Helse Fonna HF Haraldsplass Diakonale Sjukehus I underkant av 150 saker frå spesialisthelsetenesta gjeld andre helseinstitusjonar som sjukehus elles i landet, og privat helseteneste som har avtale med regionalt helseføretak. 6

123 Dei fleste sakene frå spesialisthelsetenesta er rubrisert under kategoriane kirurgi, medisin og psykisk helsevern. Dette er store fagområde og det er naturleg at hovuddelen av sakene kjem inn under desse kategoriane. Ombodet har dei siste åra hatt stabile tal på gynekologi/føde, mens vi i 2011 såg ein auke i saker frå fagområdet urologi. Urologi I 2012 registrerte vi 46 saker innan fagområde urologi, dei fleste av desse handla om pasientar i Helse Bergen. 16 av pasientane som tok kontakt hadde diagnose nyrestein og venta på kirurgisk behandling. Vi fekk likelydande problemstillingar frå desse pasientane. Dei hadde svært store smerteplager og fleire var behandla for tilbakevendande infeksjon. Dei hadde fått utgreiing og vurdering av tilstanden, fleire hadde poliklinisk oppfølging, og det var plan om kirurgisk behandling. Ein fellesnemnar var og at pasientane hadde fått liten informasjon om når dei kunne forvente å få kirurgisk behandling, og dei hadde fått ei forståing av at kapasitet innan kirurgi var hovudproblemet. For nokre pasientar tilrådde Helse Bergen at dei brukte retten til fritt sjukehusval, der eit sjukehus i Helse Sør-Øst hadde atskilleg kortare ventetid for denne typen kirurgi enn Helse Bergen. Gynekologi/føde er eit fagområde der vi dei siste fire åra har hatt stabile tal på saker. Om lag halvparten av sakene dreier seg om fødetilbodet ved Haukeland universitetssjukehus. 7

124 Pasient- og brukarombodet i Hordaland har merka seg mediefokuset hausten 2012 knytta til Haukeland universitetssjukehus sitt fødetilbod. Ein fødsel er ei stor hending for alle familiar, og det er naturleg at kvaliteten på fødetilbodet er eit tema som engasjerer mange. Fødeavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus har gode tal i forhold til dei nasjonale kvalitetsindikatorane, men for dei som opplever at barnet blir skada under fødsel, er det lita trøyst å hente i at det går godt for dei aller fleste. Eit tema som går igjen i desse sakene er at pasienten opplever at dei ikkje har blitt høyrde. Nokre klandrar seg sjølv fordi dei ikkje stod på sitt i forhold til sine ønske om korleis fødselen skulle gjennomførast. I slike tilfelle er vi opptatt av å formidle at det er helsepersonellet som er ansvarleg for at helsehjelpa er forsvarleg. Kor mykje pasienten sitt ønskje om til dømes keisarsnitt skal bety for val av fødemetode er eit spørsmål vi meiner det er viktig å drøfte. Norsk helseinformatikk hadde i 2011 ein artikkelserie i forhold til val av fødemetode når barnet ligg i seteleie. På bakgrunn av denne artikkelserien ser det ut som det er ulike haldningar ved sjukehusa i Noreg om kor stor vekt ein skal leggje på den fødande sitt ønskje når ein bestemmer fødemetode. 3.3 Saker frå kommunale helse- og omsorgstenester Totalt hadde vi 336 saker frå kommunale helse- og omsorgstenester i 2012, det vil seie at dei utgjer omlag 25 prosent av sakene. I hovudsak handlar dei om tenestene som vert gitt på fastlegekontor, i sjukeheimar og frå heimesjukepleia. Område Fastlege Sjukeheimar Heimesjukepleie Sjukeheim Pasient- og brukarombodet har også i år merka ein auke i saker som gjeld sjukeheimar, frå 64 til 80. Når ein ser på tala frå er det ein auke på om lag 75 prosent. I mange av desse sakene meiner pårørande at det omsorgstilbodet deira næraste får ikkje er tilfredsstillande. Dei fortel om manglande legetilsyn, feilmedisinering og manglande kompetanse overfor terminale pasientar. Vidare er dårlege rutinar i samband med måltid og opplevinga av at dei tilsette ikkje har tid nok, grunnar til at pårørande tek kontakt med ombodet. Pårørande vert urolege for sine næraste. Vidare er terskelen for å få sjukeheimsplass tilsynelatande svært høg i mange kommunar. Avlastningsopphald er til stor hjelp for pårørande, men presset på langtids sjukeheimsplassar kan føre til at det vert vanskelegare å få til slike opphald. Heimesjukepleie Pasient- og brukarombodet har det siste året hatt 22 saker som gjeld heimesjukepleie. Det er i all hovudsak pårørande som tek kontakt. Årsakene til at vi er blitt kontakta er ikkje einsarta. I nokre av sakene var det usemje knytt til vedtak. Dette kan vere omfang av hjelp som blir gitt, for eksempel for få timar og/eller for lange intervall mellom tilsyn og hjelp. I andre saker er det kvaliteten på hjelpa som er tema. Pasient og pårørande kan oppleve at talet på pleiepersonell som er inne hos brukaren er for høgt, og at dette er uheldig både i høve til kontinuitet, tryggleik og oppfølging av tiltak. Det er ikkje vanskelig å støtte pasient og pårørande i desse synspunkta, og i nokre saker kan vi vere aktive medspelarar for å få teke dette opp med aktuell tenestestad. 8

125 For å gjere dette må vi ha fullmakt frå den som tek i mot tenesta. I høve til det store talet brukarar som har vedtak om hjelp frå heimetenestene i kommunane, meiner vi talet på førespurnadar om hjelp frå ombodet er lågt. Vi har reflektert kring dette, og vi undrast om årsakene kan vere nokre av desse: Dei fleste brukarane som får denne tenesta er eldre og har svekka helse, mange også i ulike fasar av demenssjukdom. Denne gruppa har lite erfaring med å klage, og er lite kjend med sine rettar knytt til helsehjelp. Det vil såleis vere pårørande som tek opp det ein meiner er kritikkverdig. Dei pårørande til denne gruppa har ofte ein stor omsorgsbyrde, og i den grad dei tek kontakt for å peike på manglar, trur vi at dei oftast kontaktar tenesteytar eller forvaltningseining. Ved hjelp i heimen får brukaren ofte eit nært forhold til hjelparane. Det kan vere vanskeleg å utrykke misnøye både fordi kritikken ofte rettar seg meir mot system, eller innhald i vedtak, enn mot einskildpersonane som utøver tenesta. Ein kan også tenke seg at brukarar som utrykker kritikk retta mot tenesteytar kan vere engstelige for at dette vil vere negativt for dei sjølve, for eksempel i form av dårlegare service, eller negative kommentarar frå hjelparane. Nokre av dei pårørande som har teke kontakt seier at brukar vegrar seg for å klage på grunn av dette. Ei anna forklaring er at brukarane i all hovudsak er nøgde med tenestene dei får. 3.4 Kva handlar sakene om Dei sakene vi får inn ved ombodskontoret handlar i hovudsak om pasienten får oppfylt sine pasientrettar, eller om kvaliteten på helsehjelpa har vore god nok. Type sak Kvalitet i helsehjelpa Pasientrettar Pasientskade/komplikasjonar Anna Kvalitet Av dei sakene som er rubrisert under kvalitet i helsehjelpa er forseinka/feil diagnose eller behandling den største underkategorien. I 2012 hadde vi 114 saker der pasientar meiner dei for seint fekk den behandlinga dei skulle hatt. Mange fortel at dei tar opp spørsmål med helsetenesta, men at det tar tid før dei får nødvendig behandling, eller avklaring om symptoma skuldast alvorleg sjukdom. I 2012 hadde vi nokre saker der det viste seg at Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus hadde utført undersøkingar, men at resultatet av desse ikkje var journalført. Pasientane meinte at dersom undersøkinga hadde vore dokumentert slik den skulle, så kunne det gitt dei ein betre prognose. Vi var i kontakt med avdelinga som følgje av disse sakene, og vi forstod at det her var snakk om ein systemsvikt som kunne ha råka fleire pasientar. Det er gjort endringar ved avdelinga for å sikre at dette ikkje skal skje igjen. 9

126 Kommunikasjon I svært mange av sakene som ombodet handsamar vil kommunikasjon være tema. Eit eksempel kan vere saker der pårørande etter dødsfall opplever at dei har mange spørsmål knytt til diagnose og behandling. I nokre saker kan pårørande fortelje at pasienten og dei som pårørande kjende seg møtt på ein dårleg måte, og at dei fekk for lite informasjon undervegs i prosessen. Pårørande kan ha tankar om at pasienten ikkje fekk optimal behandling, og at utfallet kunne blitt annleis dersom legane hadde valt andre behandlingsalternativ. Når vi møter desse pårørande er dei ofte prega av sorg og sinne. Ombodet kan i slike saker sende brev til sjukehuset der vi på vegne av pårørande formidlar deira opplevingar. Lege ved avdelinga vil oftast skrive brev til pårørande, eller dei kan bli invitert til eit møte. Det blir viktig å hjelpe dei pårørande slik at dei får forklaring på sjukdomsutvikling og den behandling som blei gitt. Vår erfaring i slike saker er at kommunikasjon mellom pårørande og sjukehus er svært viktig i sorgprosessen. Mistydingar kan ryddast av vegen, og dei pårørande får ei forklaring om dei val som blei gjort i behandlinga av pasienten. I slike saker ser vi at sjølv om informasjon er gitt, er det ikkje sikkert at pasient og pårørande har oppfatta og forstått denne. Det viser kor viktig det er at helsepersonell undersøkjer kva pasient og pårørande har forstått av det som er blitt sagt. I pasient- og brukerrettslova heiter det i 3-5 at «helsepersonellet skal så langt mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.» I dei tilfella pårørande har opplevd at dei og den alvorleg sjuke ikkje vart møtt på ein god måte, er det viktig å melde dette tilbake. Det kan kjennast godt for dei pårørande å få ei orsaking dersom kommunikasjonen ikkje har vore god. Vi meiner at slike tilbakemeldingar er viktige for å gjere kvaliteten på tenestene enda betre. 10

127 3.5 Kva vart gjort med sakene Kva vart gjort med sakene Prosent Råd og bistand overfor Norsk pasientskadeerstatning 12 % Råd og rettleiing generelt 63 % Dialog med tenestestaden 13 % Klage til Fylkesmannen i Hordaland 2 % Mottatt informasjon til orientering 3 % Anna 7 % Folk tek kontakt med ombodet når dei opplever at dei ikkje får eit godt nok tenestetilbod. Vi gir råd og rettleiing om korleis ein kan gå fram for å få helse- og omsorgstenester ein etter lova har krav på. Nokre pasientar fortel om konfliktar mellom pasient/pårørande og helsepersonell. Å få fortalt om hendinga er mange gonger nok til å kunne legge den bak seg. Andre tek opp forholdet med tenestestaden i etterkant av ein samtale, eller eit møte hos oss. Pasient- og brukarombodet er og, etter ønskje frå pasienten, med på samtaler med helsepersonell i vanskelege saker. Når ei uheldig hending har ført til pasientskade, tilbyr vi oss å hjelpe med å fremje krav til Norsk pasientskadeerstatning. I mange slike saker vil hendinga vere erkjent og godt dokumentert i journalen. Pasientane har tilstrekkeleg informasjon til at dei sjølv kan fremje krav til Norsk pasientskadeerstatning. Andre saker er vanskelegare å framstille, og pasientar ønskjer vår hjelp til å skrive ned hendinga og til å orientere seg i journalen. Vidare hjelper vi med å skrive kommentarar til uttaler frå tenestestaden. Norsk pasientskadeerstatning har lang behandlingstid, slik at nokre av desse sakene står som aktive saker over fleire år. Vi hjelper pasientar å formulere klager til Fylkesmannen, eller ber om at det vert sett i verk tilsyn, slik at dei kan vurdere om pasienten har fått oppfylt kravet til nødvendig helsehjelp. Nokre pasientar ønskjer at vi skal vere kopimottakar når dei skriv til tenestestaden. Dette er saker vi registrerer inn i vårt system som mottatt informasjon til orientering. 11

128 4.0 EKSEMPEL PÅ SAKER 4.1 Rett til nødvendig helsehjelp Pasient- og brukarombodet skal mellom anna arbeide for å ivareta pasienten sin rettstryggleik. Spørsmålet vil typisk vere om pasienten får oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukarrettslova 2-1, med det tilbodet dei får frå helsetenesta. Det er krav om at den nødvendige helsehjelpa skal være forsvarleg. Forsvarleg helsehjelp Eit par kontakta oss etter ei oppleving med ambulansetenesta. Dei ringte ambulansen etter at eit fall som skjedde på ein fest som førte til at pasienten mista medvitet i 5 til 10 minutt etter fallet. Når ho kom til seg sjølv igjen var ho svært omtåka. Ambulansepersonellet undersøkte henne, og konkluderte med at symptoma skuldast alkohol og at det ikkje var grunnlag for å ta henne med i ambulansen. Som følgje av sterke smerter etter fallet sov ikkje pasienten samanhengande den natta, og kjærasten satt våken for å passe på henne. Kvelden etter uhellet oppsøkjer dei legevakta som konstaterer kraftig hjerneristing. Paret utforma ein tilbakemelding til ambulansetenesta der dei stilte nokre konkrete spørsmål ved dei vurderingane som vart gjort på ulukkesstaden. Dei fekk svar frå akutt medisinsk seksjon, der det gjekk fram at hendinga hadde vore diskutert blant ambulansepersonalet. Det vart gitt ei unnskyldning og paret opplevde dette som viktig for å kunne ha tillit til ambulansetenesta i framtida. Pasient- og brukarombodet meiner at det er viktig å gje tilbakemelding til helsetenesta også for slike «nestenulukker». Vårt inntrykk er at pasientar får betre tilbakemeldingar frå tenestestaden når det er snakk om feil som kunne ha ført til pasientskade, enn dei sakene der feilen faktisk har ført til skade. Vidare får vi høyre at tilbakemeldingar frå pasientar etter ei nestenulukke er lettare å bruke internt i tenesta til å lære av feil. God kvalitet Kvinna var over 35 år og hadde gått 10 dagar over termin då ho kontakta innleggingstelefonen for gravide og fortalde at ho hadde nesten 40 i feber og kjende seg sjuk. Ho fekk beskjed om å ta det med ro og eventuelt ringe igjen dersom ho vart verre. Tre timer etter ringte ho på nytt, men heller ikkje denne gongen fekk ho gehør for å komme inn til sjukehuset. Ein time etter det igjen insisterte ektefellen på at dei skulle få komme inn, og dei kom til Kvinneklinikken om lag fem og en halv time etter første kontakt. Barnet vart forløyst med keisarsnitt vel to timar etter at ho kom inn på fødeavdelinga. Guten hadde behov for intensiv behandling på barneklinikken som følgje av respirasjonsproblem og at han hadde svelgt mykje forureina fostervatn. Saka vart sendt til Fylkesmannen for vurdering av om kvinna fekk forsvarleg helsehjelp då ho ringte innleggingstelefonen. Dei kom til at jordmor skulle ha konferert med lege før ho ga råd når pasienten ringte inn første gong. 12

129 Forseinka behandling Pasienten var innlagt på sjukehus i 2010 som følgje av alvorlege symptom. Han blei overført til pasienthotellet og der det var dotter som passa på han. Ho opplevde dette ansvaret som svært tyngande, men først etter fleire oppmodingar vart pasienten overført til sjukehusavdelinga. Mannen døydde seinare på sjukehuset. Pårørande ønska etter ei tid at saka skulle bli vurdert av Fylkesmannen, og dei gjorde eit stort arbeid med å dokumentere sine standpunkt om kva hjelp pasienten burde hatt mens han var på sjukehuset. Fylkesmannen kom til at pasienten ikkje hadde fått forsvarleg helsehjelp mens han var på pasienthotellet, og at dette kunne hatt innverknad på hans prognose. Det går ofte lang tid frå hendinga til det kjem ei avgjerd frå Fylkesmannen. I mange tilfelle tar det tid før pasienten eller pårørande får summa seg og finn krefter til å ta tak i saka. Mange ønskjer å gjennomføre møter med helsetenesta for å få informasjon, før dei bestemmer seg for å sende saka til Fylkesmannen. I tillegg vil det ta tid for Fylkesmannen å innhente tilstrekkeleg informasjon til å kunne ta ei avgjerd om behandlinga var forsvarleg eller ikkje. Det er viktig å vere klar over at Fylkesmannen vurderer om behandlinga har vore forsvarleg, og at dei ikkje vurderer om helsetenesta har vore optimal. Det vil difor vere mange saker der dei kjem til at pasientar har fått forsvarleg behandling, sjølv om behandlinga ikkje har hatt den kvaliteten som pasienten forventa. 4.2 Samtykke/medverknad Pasienten kan ikkje sjølv bestemme korleis helse- og omsorgstenestene skal bli gitt, men skal få høve til å fremje sitt syn og argumentere for den løysninga som pasienten meiner er best for seg. Så lenge pasienten er samtykkekompetent kan ikkje helsepersonellet påtvinge pasientane ei teneste dei ikkje vil ha. Sjukeheim Dotter tok kontakt etter at mor hadde vore innlagt i sjukehus for 3.gong i løpet av dei siste 2 åra. Då ho var utskrivingsklar frå sjukehuset siste gong fekk ho korttidsopphald på sjukeheim, men også då på anna sjukeheim enn ho hadde vore før. Dottera søkte råd om ho kunne krevje at mor kom på same sjukeheimen som sist, det var no tredje sjukeheimen ho skulle til. Ho fortalde at mor vart forvirra over desse stadige endringane med nye omgjevnader og nytt pleiepersonale. Ho meiner at tilbodet mor hennar fekk ikkje var godt nok. Dottera er uroa over at mor hennar får eit fragmentert og tilsynelatande tilfeldig tilbod. Hennar ønskje om korttidsopphald der mor var kjent for personalet og sjølv kjende personalet, samsvarer med behovet for tryggleik og stabilitet. Pasient- og brukarombodet er uroa over nokre av spørsmåla vi får frå pårørande når det gjeld kvaliteten på den kommunale helsehjelpa. Vi ser at folk i mange høve har forventningar og ønskje om betre kvalitet på helse- og omsorgstenestene enn det kommunane gir, eller ønskjer å gi. 13

130 4.3 Pasientskade Det går fram av pasientskadelova 2 at pasientar som har lidd tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skuldast svikt ved helsehjelpa. Mange av dei som tek kontakt med oss ber om råd i forhold til å fremje krav til Norsk pasientskadeerstatning. Det som ofte blir spørsmålet i slike saker er om skaden skuldast svikt ved behandlinga, eller om det dreier seg om det ein kallar pårekneleg komplikasjon. Fleire av sakene dreier seg om pasienten kunne fått diagnose eller behandling på eit tidlegare tidspunkt. Komplikasjon Ei kvinne kontakta ombodet då ho hadde fått ein infeksjon etter ein operasjon. Infeksjonen gjorde at kvinna trong sterke medisinar og ho måtte operere på nytt. Dette førte igjen til at kvinna var sjuk over lengre tid enn det som er normalt etter slike operasjonar. Ho forklarte at ho hadde tapt inntekt på grunn av dette. Pasienten fekk hjelp til å fylle ut skademelding til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE gav kvinna medhald. I si grunngjeving skriv dei at infeksjonen kom truleg av ureining med bakteriar under inngrepet. NPE spurte så om infeksjonen skuldast pasienten sin sjukdom eller helsetilstand. Dei kom fram til at ho ikkje hadde nok infeksjonsdisponerande faktorar ved seg til at skaden skuldas forhold ved henne. Skaden var dermed ikkje ein konsekvens av ein vanleg risiko i samband med slike operasjonar. Vilkåra for å få erstatning var dermed oppfylt. I 2012 ga Norsk pasientskadeerstatning medhald til om lag 30 prosent av dei som fremma erstatningskrav. Det vil seie at to av tre krav som vert sendt til NPE vil få avslag. 14

131 5.0 SLUTTORD I det året som har gått sidan samhandlingsreforma vart innført har ombodet med stor interesse følgd med på korleis denne reforma ville slå ut. Ville dei økonomiske verkemidla føra til at kommunane rusta opp omsorgstenestene slik at dei var i stand til å ta i mot utskrivingsklare pasientar? Sikra avtalene som vart gjort mellom helseføretak og den einskilde kommune at pasientane fekk behandling på rett nivå til rett tid? Ville pasientane vere nøgd med at ein større del av behandlinga skulle skje i kommunane? I denne prosessen har dei lokale helseføretaka og kommunane utvikla rutinar slik at helse- og omsorgstenesta i kommunane er betre førebudd til å gi oppfølging og behandling. Det gjev og økonomisk utteljing for kommunane totalt sett om dei kan ta i mot pasientane når dei ikkje lenger har trong for spesialisthelseteneste. Det er viktig at dyre sjukehussenger blir nytta av dei pasientane som treng det. Pasient- og brukarombodet i Hordaland har få klager som handlar direkte om samhandlingsreforma. Men der er nokre område i samband med utskriving til kommunehelsetenesta som vi meiner ein bør være merksam på: Presset på sjukeheimsplassar aukar. Folk formidlar i saker til ombodet at terskelen for å få sjukeheimsplass er høg i mange kommunar. Det er og utfordringar når det gjeld avlastningsplassar og å få til kontinuitet i avlastinga. Når ein ektefelle eller son/dotter har store omsorgsoppgåver, er eit system for avlastning ofte avgjerande for om ein greier å stå i oppgåva. Dei sakene som ombodet får som gjeld sjukeheimar, handlar i mange tilfelle om misnøye med kvaliteten på tilbodet. Det kan vere manglande legetilsyn, daglege rutinar, medisinutdeling, oppførsel med vidare som gjer at pårørande ikkje kjenner seg trygge på om behandlinga er god nok. Vi registrerer at forventningane til korleis helsehjelpa bør vere, ofte er høgare enn den kommunen maktar å gi. Regjeringa og Kommunenes Sentralforbund (KS) skreiv i desember 2012 ein avtale om utvikling av kvalitet i dei kommunale helse- og omsorgstenestene der sentrale omgrep er tenesteutvikling og auka kompetanse. Lovgjevinga set krav om forsvarleg helsehjelp, men det er eit lokalpolitisk ansvar å sikra god kvalitet på dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Det er difor særs viktig at det vert utvikla kvalitetsindikatorar og kvalitetssystem som gjer at kvaliteten på helse- og omsorgstenestene lokalt kan målast. Då kan og politikarane få kunnskap og gjere naudsynte val i forhold til kvalitetsnivået på tenestene. Ein føresetnad for at samhandlingsreforma på dette området skal lukkast, er at kommunehelsetenesta er rusta til å gje eit medisinsk forsvarleg og trygt tilbod til pasientar som er utskrivingsklare frå spesialisthelsetenesta. Kompetanse og kapasitet må difor vere satsingsområde. Pasient- og brukarombodet i Hordaland vil oppmoda kommunepolitikarane til å løfte saka om kvalitet og kvantitet på helse- og omsorgstenestene inn i kommunestyresalen til debatt. 15

132 Trykk: 07 Media AS Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukarombodet i Hordaland Vaskerelven 39, 5014 Bergen Telefon: E-post: hordaland@pasientogbrukerombudet.no

133 Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Olav Klausen Styringsdokument for Helse Fonna HF 2013 Styresak 31/13 A 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF tek styringsdokumentet for Helse Fonna HF 2013 til etterretning. 1

134 Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gi helseføretaka ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for Styringsdokumentet skal klargjere dei premissane og rammene som gjeld for verksemda, og inneheld resultatkrava som blir stilte til helseføretaka. Det er likevel ikkje slik at dei samla krava til helseføretaka går fram av styringsdokumentet. Dokumentet utfyller og konkretiserer ei rekkje oppgåver som det skal leggjast vekt på, og som skal prioriterast. Desse oppgåvene må ein sjå i samanheng med dei måla, rammene og retningslinjene for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter, Helse- og omsorgsdepartementet sitt oppdragsdokument for 2013 til Helse Vest RHF og styringskrav frå eigaren formidla i føretaksmøtet i Helse Vest RHF. 2

135 Vedtatt i føretaksmøte Forslag til styret i Helse Vest Styringsdokument for Helse Fonna 2013

136 Innhald 1 Innleiing Generelt Helse Hovudområde for styring og oppfølging i Helsefaglege styringsmål Aktivitet Satsingsområde Tilgjengelegheit og brukarorientering Kvalitetsforbetring Pasienttryggleik System for innføring av nye metodar og ny teknologi Samhandlingsreforma Kreftbehandling Behandling av hjerneslag Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) og anna avhengigheitsbehandling Psykisk helsevern Habilitering og rehabilitering Behandling av kronisk utmattingssyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) Fødselsomsorg Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Livsstilsrelaterte tilstandar Helseberedskap Andre styringskrav Utdanning av helsepersonell Forsking og innovasjon Forsking Innovasjon Opplæring av pasientar og pårørande Ressursgrunnlaget Økonomiske krav og rammevilkår Resultatkrav for Styring og oppfølging i Investeringar Låneopptak og driftskreditt Endringar i driftskredittramma 2012 med konsekvensar for Endring i driftskredittramma Rapporteringskrav økonomi Organisatoriske krav Informasjonsteknologi og digitale tenester (E-helse) Tiltak på personalområdet Strategisk kompetansestyring Etisk rekruttering og gode rutinar for tilsetjing HR- og HMS-arbeidet Oppfølging av arbeidsmiljølova

137 6.2.5 Leiarrolla Faste stillingar og deltid Avansert oppgåvedeling og arbeidsplanlegging Bruk av konsulentar og innleige Vurdering av utvida opningstid for planlagd verksemd Intern kontroll og risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Regjeringa sin eigarpolitikk Mangfald og likestilling Lønnsutviklinga i helseføretaka Utvikling av nødmeldetenesta Barn som tolk Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse Samhandling med Sjukehusapoteka Vest HF Samhandling med Helse Vest IKT og utvikling av IKT/ Teknologiområdet Prosjekt og porteføljestyring Andre styringskrav Rapportering til Norsk pasientregister System for innføring av ny teknologi og nye metodar i spesialisthelsetenesta Kjøp av helsetenester Analyse og styringsinformasjon Forvaltning av organisasjonsstruktur Kvalitet i styringsinformasjonssystemet Gjennomføring av KPP-pilot Rapportering Metodikk og struktur for rapportering Månadsrapportering Tertialrapportering Rapportering til SSB og NPR Årleg melding Årsrekneskap Rapport for bruk av midlar og aktivitet Vedlegg

138 1 Innleiing 1.1 Generelt Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gi helseføretaka ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for Styringsdokumentet skal klargjere dei premissane og rammene som gjeld for verksemda, og inneheld resultatkrava som blir stilte til helseføretaka. Det er likevel ikkje slik at dei samla krava til helseføretaka går fram av styringsdokumentet. Dokumentet utfyller og konkretiserer ei rekkje oppgåver som det skal leggjast vekt på, og som skal prioriterast. Desse oppgåvene må ein sjå i samanheng med dei måla, rammene og retningslinjene for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter, Helse- og omsorgsdepartementet sitt oppdragsdokument for 2013 til Helse Vest RHF og styringskrav frå eigaren formidla i føretaksmøtet i Helse Vest RHF. 1.2 Helse 2020 Helse 2020 blei etablert som overordna verksemdstrategi i 2007 og revidert i Strategien med tilhøyrande tiltaksområde er forankra i styra og har heile tida vore grunnlag for årlege prioriteringar og tiltak. Helse 2020 gjer greie for dei samla utfordringane og moglegheitene Helse Vest står overfor dei nærmaste åra, med tiltak som er tilpassa verksemda, og skal vere ein tenleg reiskap for ei kontinuerleg forbetring av helsetenestetilbodet til befolkninga i regionen. Planen gir retning for utviklinga fram mot 2020, legg grunnlaget for prioriterte tiltak dei neste fire åra og er styrande for ei årleg oppdatering av tiltak og prosjektporteføljen. Helse 2020 er ein strategiplan for heile Helseregion Vest og legg føringar for utvikling av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta i regionen. Det er derfor grunnleggjande at visjonen, verdigrunnlaget og dei overordna målsetjingane er felles for heile helseføretaksgruppa. Kvart helseføretak har eit sjølvstendig ansvar for at strategidokumentet blir gjort kjent i organisasjonen. Visjon, verdigrunnlag og målsetjingar ligg fast for heile føretaksgruppa og skal danne grunnlag for dei vidare prosessane i kvart helseføretak. Dei enkelte tiltaka i Helse 2020 skal bidra til å sikre den overordna måloppnåinga. Vi vil understreke det ansvaret verksemdene har for å bidra til gjennomføring av tiltak som sikrar identifisering av gevinstområde og i neste omgang uthenting av desse gevinstane, slik at vi kan nå dei felles måla våre. 2 Hovudområde for styring og oppfølging i 2013 Saman med det regionale helseføretaket forvaltar dei enkelte helseføretaka viktige samfunnsoppgåver og store ressursar på vegner av fellesskapet, og dei er viktige verksemder i det norske samfunnet. Helseføretaka har ansvar for å sikre kvalitativt gode spesialisthelsetenester, berekraftig utvikling, godt omdømme og oppslutning om offentlege helsetenester. 3

139 Styra i helseføretaka skal sjå til at samfunnsansvaret i vid forstand blir ivareteke, og at tiltak for å forbetre kvaliteten og pasienttryggleiken blir følgde opp. Styra skal vidare forsikre seg om at helseføretaket har ei leiing med rett kompetanse, og at det blir utvikla gode rutinar for å halde leiinga i helseføretaka ansvarleg for god drift av sjukehusa og god leiing av personalet. Det er stor merksemd rundt spesialisthelsetenestetilbodet i heile landet. Saker bør følgjast opp av styreleiaren og den lokale leiinga, som har best kjennskap til sakene. Viktige saker skal leggjast fram for departementet. Det blir vist til endringane i 30 i lov om helseforetak, der det blir presisert kva for saker som skal leggjast fram for departementet. Kontroll av økonomien er viktig for å frigjere ressursar til investeringar, til forsking og til å styrkje kvaliteten i pasientbehandlinga. Helse Vest RHF er nøgd med det samla resultatet i føretaksgruppa for God økonomistyring og økonomioppfølging er ein grunnleggande føresetnad for å nå dei måla som blir sette, og dette vil derfor framleis vere ei prioritert oppgåve. Helseføretaka har eit særleg ansvar for å sikre realistisk budsjettering og følgje opp rapporteringskrava til Helse Vest RHF, slik at planlagt investeringar kan gjennomførast i helseføretaket. Helse Vest RHF vil i 2013 halde oppe den dialogen med helseføretaka som er etablert når det gjeld økonomistyring. Oppfølgingsmøta kvar månad mellom styreleiaren og den administrerande direktøren i Helse Vest RHF og helseføretaka vil halde fram. I tillegg vil Helse Vest RHF halde oppe ein tett dialog når det gjeld utvalde helsefaglege område og utvikling i bemanninga. For 2013 vil dette særleg gjelde fristbrot, ventetider/langtidsventande og korridorpasientar. Det har over tid vore eit klart styringsmål for Helse Vest RHF å redusere ventetidene og unngå fristbrot. Helse Vest har registrert ei positiv utvikling når det gjeld desse styringsmåla. Måla er likevel ikkje nådde fullt ut, og det blir lagt til grunn at helseføretaka i 2013 følgjer opp Helse Vest sitt notat om ventetider og fristbrot, jf. pkt , i arbeidet med desse saksområda. Helseføretaka skal ha utarbeidd og ha konkrete og gjennomførlege planar for å redusere ventetida og unngå fristbrot. Det er eit mål at det ikkje skal vere korridorpasientar. Likevel er det framleis ein del korridorpasientar ved enkelte av helseføretaka. Helse Vest RHF vil i 2013 setje i verk organisatoriske og/eller økonomiske tiltak for å sikre at målsetjinga om at det ikkje skal vere korridorpasientar, blir oppfylt. Helseføretaka har ansvar for at sentrale pasientrettar blir ivaretekne, særleg for å etterleve innhaldet i prioriteringsforskrifta. Dette inneber blant anna å ha rutinar og praksis for mottak, registrering, medisinsk vurdering og vurdering av rett til tilvising. Pasientane må sikrast informasjon om rettane sine. Lovverket for pasientar med rett til nødvendig helsehjelp skal følgjast, og fristbrot er ikkje i samsvar med forsvarleg pasientbehandling og skal ikkje skje. Helse Vest RHF vil også i 2013 ha stor merksemd retta mot utviklingsarbeid innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Aktuelle tema er oppfølging av samhandlingsreforma og samarbeid mellom profesjonar, verksemder og nivå kvalitet og innhald i tenestene utvikling av barne- og ungdomspsykiatrien 4

140 rekruttering og kompetanseutvikling benchmarking og faglege revisjonar Det er eit grunnleggjande prinsipp i helsetenesta at pasientar skal vernast mot skade som følgje av helsetenesta sine ytingar eller mangel på ytingar. Tal som er lagt fram i samband med den nasjonale pasienttryggleikskampanjen, viser at mange pasientar opplever svikt i tenestene. Gjennom Kvalitetssatsinga og ved å ta del i Pasienttryggleikskampanjen skal helseføretaka arbeide for å redusere talet på og konsekvensane av uønskte hendingar som fører til skade på pasientar, og byggje strukturar og ein kultur som borgar for god pasienttryggleik. Helse Vest vil i samråd med helseføretaka lage ei målsetjing for reduksjon av pasientskadar og uønskte hendingar. Regjeringa har tatt eit nasjonalt, heilskapleg grep om IKT-politikken, og det er investert i store prosjekt som legg grunnlag for ein einskapleg satsing. Føretaksgruppa har utarbeidd ein ny teknologiplan som gir retning for utvikling og bruk av teknologi og definerer ei rekke innsatsområde for å utvikle og forbetre verksemda. Ei brei satsing på IKT er avgjerande for at vi skal lykkast med dei oppgåvene vi er sett for å løyse. Summert opp er det seks område Helse Vest vil følgje særleg opp i 2013: Samhandlingsreforma Pasienttryggleik Psykisk helsevern og rusproblematikk Ventetider og fristbrot Økonomi IKT I tillegg ber Helse Vest RHF om at helseføretaka har merksemd retta mot dei tiltaka som helse- og omsorgsministeren har peika på i sin tale til sjukehusa 30. januar Tiltaka, som alle er utforma for å gi pasientane eit betre tilbod, er som følgjer: Lengre opningstid ved sjukehusa Arbeide for ein heiltidskultur og redusert bruk av deltid Betre oppgåvedeling mellom dei som arbeider ved sjukehusa Avvikle systemet med kvotefordeling av legestillingar Fjerne unødig rapportering Raskare diagnostisering ved alvorleg sjukdom Forsking, innovasjon og utprøving av ny teknologi Betre metodar for prioritering i sjukehusa Sterkare samordning på tvers av regionane Betre leiing ved norske sjukehus 3 Helsefaglege styringsmål Oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF er utgangspunktet for dei helsefaglege oppdraga og styringsmåla. Oppdrag og styringsmål frå Helse- og omsorgsdepartementet er supplerte med 5

141 oppdrag og styringsmål for område som Helse Vest RHF vurderer som særleg utfordrande, område der rapportering tyder på at tidlegare mål ikkje er nådde, og oppfølging av vedtak i styremøtet i Helse Vest RHF. Eit viktig grunnlag for det arbeidet som spesialisthelsetenesta utfører, er blant anna dei utgreiingane som blir gjorde på ulike nivå, med viktige og nødvendige bidrag frå dei ulike helseføretaka. Helseføretaka er forplikta til å delta med fagfolk i arbeidet med både nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt. Helse Vest RHF har eit ansvar for at deltakinga og avgivinga av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. 3.1 Aktivitet Mål 2013: Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillinga. Det øyremerkte tilskotet til helse- og rehabiliteringstenester for sjukemeldte innanfor prosjektet «Raskare tilbake» kjem i tillegg til, og ikkje i staden for, dei kostnadene som blir finansierte gjennom basisløyvinga. Det er ønskjeleg at føretaka vidarefører etablert aktivitet på 2012-nivå. Ny aktivitet kan etablerast, men må vere innanfor områda tverrfagleg behandling av muskel- og skjelettlidingar, psykiske lidingar/rusbehandling og ortopedisk kirurgi med kort rekonvalesenstid. Økonomisk støtte til prosjektkoordinator blir vidareført. Toppfinansiering av tiltak kan søkast der ordinær prosjektfinansiering ikkje er tilstrekkeleg. Styringsparametrar (skal rapporterast til Helse Vest RHF månadleg, sjå vedlegg 3): Tal på produserte DRG-poeng Refunderte polikliniske inntekter 3.2 Satsingsområde Tilgjengelegheit og brukarorientering Overordna mål: Pasientar, brukarar og pårørande opplever at dei blir ivaretekne, sett og høyrde. Pasientar og brukarar opplever god kvalitet og service. Pasientar, brukarar og pårørande kan delta aktivt i utforminga av eige behandlingstilbod og tenestetilbodet i verksemda 1. Tenestene er innretta etter behova til brukarane, både når det gjeld fysisk, kulturelt og språkleg tilgjengelegheit. Pasient- og brukaropplæring har større merksemd, blant anna ved likemannsarbeid og bruk av elektroniske verktøy. Pasientar og pårørande sine erfaringar blir brukte systematisk i kvalitetsforbetringsarbeid, forsking og innovasjon. Helsepersonell har god kompetanse på kommunikasjon. Reduserte ventetider Ingen fristbrot God og forståeleg informasjon om fritt sjukehusval 1 Ei nyttig nettside i dette arbeidet: 6

142 Mål 2013: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helseføretaka legg til grunn notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Alle medarbeidarar som vurderer elektive tilvisingar, skal ha gjennomgått e-læringskurs i dette emnet og bestått kursprøve. Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka, og aktivt følgde opp. Pasientar som skal igjennom omfattande utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, har fått utarbeidd behandlingsplan. Planen skal dokumenterast i journal og beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkt for dei ulike delane av forløpet. Planen skal vere eit arbeidsdokument for pasientar og behandlarar, og skal bli revidert ved behov. Det er sett i verk tiltak for å gjere informasjonen til pasientar og pårørande om fritt sjukehusval god og forståeleg. Brukarane er involverte i planlegging og gjennomføring av pasienttryggleikskampanjen. Elektronisk verktøy 2 for undersøking av pasienterfaringar på lokalt nivå er teke i bruk. Veileder om kommunikasjon via tolk 3 blir nytta som ledd i arbeidet med å sikre likeverdige og forsvarlege helsetenester til innvandrarar, asylsøkjarar og flyktningar. Styringsparametrar (helseføretaka, Helsedirektoratet og NPR er datakjelder, sjå vedlegg 3): Gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar i spesialisthelsetenesta (mål: under 65 dagar) Prosentdel ventetider som er oppdatert siste 4 veker på nettsida fritt sjukehusval (mål: 100 %) Prosentdel fristbrot for rettspasientar (mål: 0 %) Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar, som får behandling i somatiske sjukehus Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel Kvalitetsforbetring Overordna mål: Betre behandlingsresultat og auka overleving Mindre variasjon i praksis mellom sjukehus Leiinga på alle nivå har oversikt over kvalitet og pasienttryggleik i tenesta innanfor sitt ansvarsområde og legg til rette for systematisk kvalitets- og pasienttryggleiksarbeid. Leiinga på alle nivå følgjer opp eigne resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar og arbeider aktivt for å forbetre desse resultata. Sterke anbefalingar 4 i nasjonale faglege retningslinjer er implementerte. Nasjonale medisinske kvalitetsregister er etablerte og tekne i bruk innanfor viktige fagområde. Data frå lokale, regionale og nasjonale medisinske kvalitetsregister blir brukte til regelmessig evaluering av klinisk praksis og til systematisk forbetringsarbeid. Dette inkluderer oppfølging av sentrale anbefalingar i nasjonale faglege retningslinjer. Datakvaliteten for nasjonale kvalitetsindikatorar er tilfredsstillande. 2 Elektronisk verktøy er utvikla i regi av Kvalitetssatsinga i Helse Vest i samarbeid med Kunnskapssenteret. 3 Sjå også e-læringskurset «Kommunikasjon via tolk i helsetjenesten» i Helse Vest sin Læringsportal. 4 Tilrådingar i nasjonale faglege retningslinjer er graderte etter styrken på kunnskapsgrunnlaget. Når tilrådingane er svake, er ønska til pasienten i større grad bestemmande for kva for tiltak ein vel. 7

143 Mål 2013: Til alle helseføretak Tek del i kvalitetssatsinga i Helse Vest og Program for pasienttryggleik i Helse Vest, og bidrar med fagkompetanse og personellressursar Bidra til at kunnskap frå prosjekta blir overført til ulike einingar i helseføretaket, og at kunnskap frå prosjekta blir implementert i drifta av helseføretaket Helseføretaka har utarbeidd planar for implementering av sterke anbefalingar i relevante nasjonale faglege retningslinjer (sjå fotnote 3). Det er god kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. 100 % av epikrisane er sende ut innan sju dagar. Ingen korridorpasientar Faglege revisjonar og benchmarking mellom einingar og over føretaksgrenser blir brukt som metode for å utvikle fag og organisasjon. Rapporterer data til og bruker data frå alle nasjonale medisinske kvalitetsregister som er forankra i eige og i andre helseføretak. Helseføretaka skal delta i etableringa av løysingar som gjer det mogleg med elektronisk kommunikasjon mellom eigne avdelingar og dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra. Sikre at data i medisinske kvalitetsregister blir nytta i tråd med formålet og nytta til å forbetre kvaliteten på pasientbehandlinga Til Helse Bergen Nasjonale medisinske kvalitetsregister leverer offentleg tilgjengelege årsrapportar, baserte på ein felles mal. Utviklar, driftar og nyttar dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra som er lagt til Helse Bergen Bidra i nasjonalt arbeid med å etablere felles teknisk infrastruktur og nettverksstruktur for nasjonale register Arbeide for å sikre at dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra i regionen har implementert felles elektroniske innregistreringsløysingar, og at dei er tilgjengelege for alle som skal levere og bruke data i samsvar med formålet til registra Vidareutvikle rolla til Regionalt fagsenter for medisinske kvalitetsregister ved Kompetansesenteret for klinisk forsking. Dette må sjåast i samanheng med nasjonalt samarbeid og samarbeid med Helse Vest IKT. Fagsenteret får ei særleg oppgåve i å hjelpe til med samhandlinga mellom kliniske miljø og IKT-miljø i utviklinga av velfungerande elektroniske system for kvalitetsregistra. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Helsedirektoratet og NPR som datakjelder, sjå også vedlegg 3): 30-dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrot (datakjelde: Helsedirektoratet) 30-dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt (datakjelde: Helsedirektoratet) 30-dagars overleving etter innlegging for hjerneslag (datakjelde: Helsedirektoratet) 30-dagars risikojustert totaloverleving (datakjelde: Helsedirektoratet) Prosentdel epikrisar som er sende ut innan sju dagar (mål: 100 %) (datakjelde NPR) Prosentdel korridorpasientar ved somatiske sjukehus (mål: 0 %) (datakjelde: Helsedirektoratet) Registrering av lovgrunnlag for psykisk helsevern for vaksne (mål: 100 %) (datakjelde NPR) 8

144 3.2.3 Pasienttryggleik Overordna mål: Færre infeksjonar påførte i samband med sjukehusopphald Tryggare legemiddelbruk Færre fall og trykksår Open haldning om uønskte hendingar Større del av uønskte hendingar blir melde Uønskte hendingar blir brukte aktivt til læring og forbetring. Leiinga på alle nivå sikrar velfungerande system for melding og handtering av uønskte hendingar. Tilsette opplever det trygt å melde, og meldingane blir følgde opp med årsaksanalysar og tiltak ut frå eit system- og læringsperspektiv. Pasientar og pårørande blir involverte i pasienttryggleiksarbeid, og det er etablert gode rutinar for oppfølging av pasientar og pårørande som opplever skade. Rett og oppdatert informasjon om sjukehistorie, funn og undersøkingar (f.eks. laboratorieprøver og røntgenundersøkingar) er tilgjengelege til kvar tid. Informasjon om pasienten sin legemiddelbruk er elektronisk tilgjengeleg. Mål 2013: Helseføretaka har på alle sjukehus implementert dei tiltakspakkane i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen «I trygge hender» som er relevante for pasientgruppene dei behandlar, og rapporterer eigne resultat. Helseføretaka bidrar med å utvikle realistiske og formålstenlege mål og tiltak som kan takast inn i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen. Helseføretaka set i verk tiltak for å følgje opp eigne resultat i dei ulike tiltaka i pasienttryggleikskampanjen, inklusive kartlegginga av pasienttryggleikskulturen. Det skal tidleg i 2014 gjerast ein ny måling av pasienttryggleikskulturen. Helseføretaka skal saman med tillitsvalde og vernetenesta førebu denne undersøkinga, slik at resultata kan analyserast på post-/poliklinikknivå 5. Helseføretaka set i verk tiltak for å følgje opp tilsynsrapportar og eigne meldingar til Kunnskapssenteret. Helseføretaka legg på eigna måte ut informasjon om melde 3-3-hendingar 6, og om eigne resultat frå journalundersøkingar. Helseføretaka har utarbeidd planar for opplæring i bruk av pasientadministrative system. Legemiddelliste skal følgje med alle pasientar ut frå sjukehus etter innleggingar. Endringar i legemiddelbruken blir poengtert og gjort greie for i epikrisane. Sjekkliste for trygg kirurgi blir brukt ved alle relevante operasjonar. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta som datakjelde, sjå vedlegg 3): 5 Med post-/poliklinikknivå er det meint behandlingseiningar på teamnivå med rundt og opp mot 100 medarbeidarar. 6 Helseinstitusjonar som omfattast av spesialisthelsetenesteloven har etter lov 3-3 ei plikt til å melde om betydeleg personskade på pasient som følgje av helseteneste eller ved at en pasientar skader ein annan. Det skal også meldast frå om hendingar som kunne ha ført til betydeleg personskade. Meldingane skal frå 1. juli 2012 sendast til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. 9

145 Prosentdelen sjukehus som har gjennomført journalundersøking etter Global Trigger Tool (GTT) metoden, i tråd med føringane i pasienttryggleikskampanjen (mål: 100 %) Prevalens av sjukehusinfeksjonar System for innføring av nye metodar og ny teknologi Overordna mål: Etablere ein einskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar og ny teknologi, i tråd med nasjonalt system for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta Mål 2013: Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utføring av minimetodevurderingar. Mini-metodevurderingar (mini-hta 7 ) er lagt til grunn når nye metodar skal takast i bruk i helseføretaka. Helseføretaka bidrar i arbeidet med å etablere og drive dei regionale helseføretaka sitt forum for å prioritere mellom metodevurderingar som er aktuelle for nasjonalt nivå. Arbeidet er eit samarbeid mellom dei regionale helseføretaka, Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta. Helseføretaka bidrar i det regionale helseføretaket si deltaking i den nasjonale arbeidsgruppa for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetenesta. Styringsparametrar: Talet på gjennomførte mini-metodevurderingar som er sende til Kunnskapssenterets database Samhandlingsreforma Overordna mål: Det er etablert og vidareutvikla effektive og lokale behandlingstilbod i samarbeid med kommunane, blant anna lokalmedisinske senter. Med bakgrunn i dei lovpålagt avtalane mellom kommunar og helseføretak, er det etablert heilskaplege pasientforløp og avklart arbeidsdeling mellom helseføretak og kommunar. Det er etablert funksjonar og tenester som støttar opp om kommunane sitt behov for støtte og rettleiing, slik at dei kan yte primærhelsetenester i samsvar med lov, forskrifter og inngåtte avtalar. Mål 2013: Det er utarbeidd planar for desentralisering av spesialisthelsetenester i dialog med kommunane. Helseføretaka samarbeider med kommunane om etablering av døgntilbod om øyeblikkelig hjelp i kommunane som eit alternativ til sjukehusinnlegging. Helseføretaka har gjort sitt til at nye døgntilbod om øyeblikkelig hjelp i kommunane har ein kvalitet som reelt sett avlastar sjukehusa. Sjå Helsedirektoratet sin rettleiar om kommunane si plikt til døgntilbod om øyeblikkelig hjelp. 7 HTA står for Health Technology Assessment. Det er eit støtteverktøy når ein skal ta avgjerder som gjeld innføring av nye metodar i sjukehus. 10

146 Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetenester bør samlokaliserast med det nye kommunale tilbodet. Det er sikra at ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar ikkje har endra vurderinga av når ein pasient er utskrivingsklar. Det er eit nært samarbeid mellom helseføretaka og Helse Vest RHF om utvikling av tenestetilbodet, i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma, jf. regionalt prosjekt Kreftbehandling Overordna mål: Nasjonal kreftstrategi ( ) er lagd til grunn for utvikling av tenestetilbodet til kreftpasientar. Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med kreft i tråd med nasjonale handlingsprogram for kreftsjukdommar Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar, med vekt på samling av funksjonar som av kvalitetsmessige årsaker bør skje på færre einingar (f.eks. spesialisert kreftkirurgi), og desentralisering av tilbod som kan givast nær pasienten med god kvalitet Gode og effektive pasientforløp for kreftpasientar Mål 2013: Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. 80 % av kreftpasientane har oppfølging innanfor anbefalte forløpstider: o 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er ferdig vurdert o 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er starta o 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandlinga er starta Helseføretaka legg til grunn notat om kreftforløp, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Det er sett i verk tiltak for å forbetre informasjonen til kreftpasientar og koordinere pasientforløpa. Pasientar som skal igjennom ei komplisert utgreiing, har ein koordinator (som kan vere kontaktpersonen) som sikrar rask og samordna framdrift fram til behandlingsstart. Det er bygd opp robuste fagmiljø med auka kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. Det er etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring. Pusterom 8 og vardesenter 9 er også aktuelt. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar NPR som datakjelde, sjå vedlegg 3): Prosentdel pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) Prosentdel pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) Prosentdel pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) 8 Lågterskel trenings- og aktivitetssentra for kreftpasientar i sjukehusa 9 Vardesenter er ein arena og møteplass for kreftramma og pårørande. Frivillige er ein viktig del. 11

147 3.2.7 Behandling av hjerneslag Overordna mål: Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med hjerneslag, i tråd med nasjonale faglege retningslinjer Alle pasientar med akutt hjerneslag blir behandla i slageining. Fleire pasientar med akutt hjerneinfarkt får trombolyse. Auka kunnskap blant fagpersonell, pasientar og pårørande om symptoma ved akutt hjerneslag Små sjukehus som tek imot pasientar med akutt hjerneslag til akutt diagnostikk og ev. trombolysebehandling, nyttar teleslag. Tidleg støtta utskriving (ESD) 10 er vurdert for pasientar både ved slageiningar og ved rehabiliteringsavdelingar, jf. nasjonale retningslinjer. Mål 2013: Den regionale planen for behandling og rehabilitering ved hjerneslag ligg til grunn for vidare utvikling av slagbehandlingstilbodet i helseføretaka, jf. brev datert Det er utarbeidd gode og effektive standardiserte pasientforløp, som sikrar kontinuitet og kvalitet i alle fasar av slagbehandlingskjeda. «Forløpshandboka» 11 bør nyttast som rettleiar. Den regionale planen er lagd til grunn for dette arbeidet. Minst 20 % av pasientane under 80 år med hjerneinfarkt har fått trombolyse. Det er sett i verk felles regionale informasjonstiltak for å gjere helse- og omsorgstenesta og befolkninga merksam på symptoma ved akutt hjerneslag. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar NPR som datakjelde, sjå også vedlegg 3): Prosentdel pasientar under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) og anna avhengigheitsbehandling Overordna mål: Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering til pasientar/brukarar med rus og andre avhengigheitslidingar. Jf. Helsedirektoratet sitt oppdrag om å samanlikne kvalitet og kostnader for offentlege og private rusinstitusjonar. Distriktspsykiatriske senter er lagt til grunn som nøkkelstruktur for vidare utvikling av spesialisthelsetenester ved rus og avhengigheitslidingar, der lokale forhold tilseier det. Fleire pasientar fullfører tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Dei private institusjonane som har avtale med regionale helseføretak, er inkluderte i fagutviklingsarbeid og planprosessar. Etablering av gode rutinar for samarbeid med kommunen for pasientar i tverrfagleg spesialisert rusbehandling, ved behandlingsavbrot og etter utskriving, og dessutan rutinar for raskt reinntak i tverrfagleg spesialisert rusbehandling ved behandlingsavbrot dersom pasienten ønskjer det 10 ESD = Early Supported Discharge. ESD inneber utskriving frå institusjon til eigen heim så tidleg som det kan gjennomførast på ein forsvarleg måte, kombinert med oppfølging av tverrfagleg ambulant team som går ut frå spesialisthelsetenesta, og tverrfagleg rehabilitering i førstelinjetenesta. 11 «Forløpshandboka» er utarbeidd som ein del av kvalitetssatsinga i Helse Vest. Sjå: 12

148 Auka merksemd mot og kompetanse i behandling av pasientar med skadar og avhengigheit av anabole androgene steroid Ivareta det sosialfaglege aspektet innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Sikre eit godt tilbod på institusjonar for rusavhengige som har rusfridom som mål God kapasitetsutnytting og god informasjonsutveksling om kapasitet innanfor TSB i regionen Mål 2013: Bidra i ein gjennomgang av den samla kapasiteten, med vurdering av om det er behov for å auke kapasiteten på feltet ytterlegare, bl.a. langtidsplassar drivne av private ideelle organisasjonar God utnytting av eksisterande kapasitet, bl.a. ved registrering i programmet «Ledig Plass» 12 Styrking av kunnskapen om førebygging av rusmiddelskadar hos barn Etablere tilbod om brukarstyrte plassar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Etablere system ved somatiske avdelingar for å fange opp pasientar med underliggjande rusproblem og eventuelt vise desse vidare til tverrfagleg spesialisert rusbehandling Etablere tilbod om lågterskel-lar for den mest hjelpetrengjande gruppa av opiatavhengige med samansette sjukdommar i samarbeid med kommunen Bidra i planlegging av eit lågterskeltiltak/familieambulatorium 13 i regionen, for å ivareta langsiktig oppfølging av familiar med barn med alkoholsyndrom og barn av mødre i LARbehandling Gjennomføre brukarundersøkingar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretak Ta del i arbeidet med revidering av regional plan for TSB Psykisk helsevern Overordna mål: Fullføre omstillinga innanfor psykisk helsevern, slik at DPS blir sett i stand til å ivareta allmennpsykiatriske funksjonar, bl.a. akuttfunksjonar gjennom døgnet Vurdere å samlokalisere akuttavdelingar og spesialfunksjonar, for eksempel alderspsykiatri og spiseforstyrringar, med somatiske sjukehus Pasientar/brukarar får eit heilskapleg tilbod på eit nivå som best mogleg kan leggje til rette for meistring og eit normalt liv, dvs. at tilbodet som hovudregel skal givast på kommuneog DPS-nivå. Sjukehusa utfører oppgåver som berre kan utførast på sjukehusnivå, dvs. tryggleiksavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonar. Psykisk helsevern er i størst mogleg grad basert på frivillig medverknad (redusert bruk av tvang). Det blir lagt til rette for frivillige og brukarstyrte tilbod, blant anna legemiddelfrie behandlingstilbod for pasientar som ønskjer det. Psykisk helsevern har eit ansvar for behandling og oppfølging av personar med samtidig ruslidingar og psykiske lidingar ROP-lidingar «Ledig Plass» er eit program der ledig kapasitet i døgnavdelingar blir registrert. «Ledig Plass» skal gi betre oversikt over ledige plassar, slik at kapasiteten kan bli betre utnytta. Skal nyttast av vurderingseiningar og døgnavdelingar. 13 Familieambulatoriet er ei tverrfagleg eining for spesialisert svangerskapsomsorg for gravide med rusmiddelproblem og for barn som har vore eksponerte for rusmiddel i fosterlivet. 13

149 Auka merksemd når det gjeld kapasitet og kompetanse for å ivareta småbarnsgruppa 0 7 år innanfor psykisk helsevern for barn og unge. Mål 2013: Omstillinga av psykisk helsevern held fram i tråd med regional plan og nasjonale overordna føringar. Dette gjeld bl.a. vidare utvikling av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar er med. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 %, i samarbeid med dei kommunale tenestene. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. Pasientar i psykisk helsevern med mindre alvorlege ruslidingar bør få tilbod om behandling av ruslidinga same staden, eventuelt i samarbeid med TSB (sjå fotnote 8). Lokale brukarundersøkingar er gjennomført ved hjelp av elektronisk verktøy utvikla i regi av Kvalitetssatsinga i Helse Vest 15. Småbarnsgruppa 0 7 år utgjer 20 prosent av dei behandla pasientane innanfor Psykisk helsevern for barn og unge (i samsvar med Regional plan for psykisk helse ). Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar helseføretaka, gjennom verksemdsrapportering, Helsedirektoratet og NPR som datakjelder, sjå vedlegg 3): Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne, fordelt på høvesvis DPS og sjukehus Prosentdel DPS som dekkjer akuttberedskap utover normal arbeidstid Registrering av lovgrunnlag om psykisk helsevern for vaksne Prosentdel tvangsinnleggingar (talet per 1000 innbyggjarar i opptaksområdet) Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (talet per innbyggjarar > 18 år) Prosentdel reinnleggingar innan 30 dagar for pasientar med schizofreni Habilitering og rehabilitering Overordna mål: Tilboda til barn, unge og vaksne som har behov for habiliterings-/rehabiliteringsretta tiltak, er tilstrekkelege og relevante. Det er sikra nødvendig kompetanse i tenestene, inkludert legetenester. Habiliterings-/rehabiliteringstilboda til kvar enkelt brukar/pasient er heilskaplege og koordinerte. Det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta på habiliterings-/rehabiliteringsområdet. Mål 2013: Det er sikra tilstrekkeleg kapasitet innanfor spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstenester til ulike grupper. Helseføretaka har lagt Helsedirektoratet sin modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn for det vidare arbeidet på rehabiliteringsfeltet. 14 «Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser», Helsedirektoratet Utvikling av verktøy er gjort i samarbeid med Kunnskapssenteret. 14

150 Tilvising frå sjukehusa til rehabiliteringsinstitusjonane inneheld alle relevante medisinske opplysningar, ei grunngiving og eit mål for rehabiliteringsopphaldet. Til Helse Fonna Faglege samarbeidsavtalar skal vere inngått med private rehabiliteringsinstitusjonar i eige opptaksområde, for å bidra til å utvikle kompetansen ved institusjonane og tenester i tråd med behova. Samarbeidsavtalane skal supplere avtalar inngått av Helse Vest og vurderingseininga Behandling av kronisk utmattingssyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) Overordna mål: Tilbodet til pasientar med CFS/ME er adekvat med omsyn til diagnostikk, behandling og rehabilitering. Mål 2013: Det er sett i verk tiltak for å styrkje kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME Fødselsomsorg Overordna mål: Fødselsomsorga er av høg kvalitet, og kvalitetskrava for fødeinstitusjonar er oppfylt. Mål 2013: Kvalitetskrava for fødeinstitusjonar er gjennomgått og implementert. Redusert prosentdel fødselsrifter Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Helsedirektoratet og Medisinsk fødselsregister som datakjelder, sjå vedlegg 3): Prosentdel pasientar med fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4 Prosentdel forløysingar utførte ved keisarsnitt totalt, og prosentdel keisarsnitt utførte som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt) Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Mål 2013: Det er god kompetanse i helseføretaka og gode rutinar for å ta vare på barn som kan ha vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Overordna mål: Det skal givast eit tilstrekkeleg tilbod av god kvalitet til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon (TMD). Mål 2013: Det er gitt behandlingstilbod til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon, som er vurderte og utgreidde ved det tverrfaglege tilbodet etablert i Helse Bergen HF. 15

151 Livsstilsrelaterte tilstandar Overordna mål: Betre ernæringsstatus hos pasientar i ernæringsmessig risiko Tilstrekkeleg kapasitet for kirurgisk behandling av sjukleg overvekt God kunnskap om skadar og ulykker som kan førebyggjast Mål 2013: Helseføretaka rapporterer data om skadar og ulykker til NPR. Helseføretaka har etablert ein overordna ernæringsstrategi i tråd med anbefalingar i faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet og Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012). Auka kapasitet for kirurgi mot sjukleg overvekt Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar helseføretaka og NPR som datakjelder, sjå vedlegg 3): Prosentdel helseføretak som rapporterer komplette og kvalitetssikra data om skadar og ulykker til NPR Prosentdel helseføretak som har utarbeidd ernæringsstrategi Helseberedskap Overordna mål: Helseføretaka har oppdaterte og innøvde beredskapsplanar med system for å førebyggje hendingar, oppdage og varsle hendingar, og system for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Systema skal vere koordinerte mellom dei aktuelle partane. Mål 2013: Med utgangspunkt i evalueringsrapportane etter terrorangrepet 22. juli 2011, regional beredskapsplan og erfaringar frå øvingar og hendingar har helseføretaka oppdatert og gjort nødvendige tilpassingar i beredskapsplanane sine. Det er teke initiativ til felles trening og øvingar med andre nødetatar og frivillige organisasjonar. Samarbeider med Helse Vest RHF og dei andre helseføretaka om innføring av virtuelt AMK i Andre styringskrav Regional plan for kirurgi Mål 2013: Helseføretaka skal implementere regional plan for kirurgi når denne planen ligg føre våren Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft Mål 2013: Helseføretaka skal implementere Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft når denne planen ligg føre vinteren/våren

152 3.3 Utdanning av helsepersonell Overordna mål: Rett kompetanse på rett plass, tilstrekkeleg helsepersonell og god utnytting av personellressursane Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring som støttar opp under samhandlingsreforma Etter- og vidareutdanning av helsepersonell i helseføretaka som sikrar kvalitet og pasienttryggleik i tenestene Praksis- og turnusordningar som bidrar til at helseføretaka står fram som gode og attraktive læringsarenaer og arbeidsplassar Etablerte samarbeidsorgan med utdanningsinstitusjonar er utnytta på ein god og kraftfull måte og i samsvar med utviklinga av tenestetilbodet. God kvalitet i tilbodet og berekraftig utvikling med tanke på å utvikle og halde på kompetente medarbeidarar som sektoren har behov for på kort og lang sikt, og sikre at det blir lagt eit godt grunnlag for framtidig rekruttering av arbeidskraftbehov i sektoren Helse Vest skal vere ein attraktiv, utviklande og lærande arbeidsplass. Vi skal tiltrekkje oss kompetente medarbeidarar, halde på medarbeidarane og utvikle dei i tråd med dei behova regionen har. Mål 2013: Rask og effektiv tilsetjingsprosess for turnuslegar i samarbeid med aktuelle kommunar Talet på turnusplassar for fysioterapeutar er auka, jf. kap. 732, post 70 Særskilde tilskott (turnusteneste i sjukehus for legar og fysioterapeutar). Kunnskap om arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik blir sikra gjennom kompetansetiltak til helsepersonell i helseføretaka. Helseføretaka har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i ei forsterka kommunehelse- og omsorgsteneste, spesielt innanfor geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengigheit. Det blir lagt til rette for breiddekompetanse, særleg ved dei mindre sjukehusa. Det er særskild merksemd retta mot legestillingar som kan styrkje utviklinga av lokalsjukehus og samhandling med kommunane. Det blir utdanna tilstrekkeleg mange legespesialistar innanfor dei ulike spesialitetane og lagt til rette for effektive utdanningsløp for legespesialitetane. Utdanningskapasiteten og rekrutteringssituasjonen for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. Dobbelkompetanseutdanning 16 i psykologi er vidareført ved at kliniske stillingar er tilgjengelege i helseføretaka i samarbeid med universiteta. Utdanningskapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien er styrka. Det blir gjennomført og lagt til rette tilstrekkeleg utdanning og utviklingsløp for spesialsjukepleiarar, jordmødrer og andre spesialistutdanna grupper, som møter behova på kort og lang sikt. Praksisopplæring i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren og aktuelle kommunar er av god kvalitet, og blir vidareutvikla. Det er lagt til rette for å auke talet på læreplassar for elevar i vidaregåande opplæring, og etablere tilstrekkeleg mange eigne læreplassar innanfor helsefagarbeidarfaget og ambulansearbeidarfaget. Kompetansen i samisk språk og kultur er tilstrekkeleg. 16 Kombinert utdanning som omfattar både forskingskompetanse og klinisk kompetanse 17

153 3.4 Forsking og innovasjon Forsking Overordna mål: Auka omfang av klinisk pasientretta forsking og helsetenesteforsking av høg relevans og kvalitet, blant anna kartlegging og oppfølging av kunnskapssvake område Alle helseføretak og private institusjonar som inngår i det nasjonale systemet for måling av forskingsresultat i helseføretaka, har eigen forskingsaktivitet. Auka synleggjering og bruk av resultat oppnådde gjennom forsking og innovasjon God forskingsinfrastruktur for kliniske multisenterstudium, translasjonsforsking og biobankar, blant anna IKT-løysingar Auka bruk av kvalitetsregister i forsking Utprøvande behandling er som hovudregel gitt gjennom kliniske forskingsstudium og i samsvar med nasjonale prinsipp for dette, jf. kapittel 8 i stortingsmeldinga om kvalitet og pasienttryggleik. Auka nasjonalt og internasjonalt forskings- og innovasjonssamarbeid Auka deltaking i det europeiske forskingsområdet, blant anna EUs 7. rammeprogram, felles europeiske forskingsprogram og europeiske forskingsinfrastrukturtiltak Tilrettelegging for gode karrierevegar i helseforsking Mål 2013: Det er sett i verk tiltak for å få meir forsking på pasienttryggleik. Etter førespurnad frå Helse Vest RHF bidrar helseføretaka i desse samarbeidsprosjekta: o Interregionalt arbeid med å utarbeide retningslinjer og setje i verk tiltak for større grad av brukarmedverknad i ulike fasar av forskinga. Retningslinjene er forankra i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforsking. Arbeidet skal leiast av Helse Nord RHF. o Det regionale helseføretaket sitt samarbeid med Noregs forskingsråd og CRIStin om vidareutvikling av klassifiseringssystemet for helseforsking (HRCS), og blant anna vurdering av behov for å inkludere nye kategoriar o Interregionalt arbeid med å utarbeide retningslinjer for samarbeid og fordeling av ansvar og finansiering i samband med gjennomføring av fleirregionale kliniske multisenterstudium. Retningslinjene er forankra i NorCRIN. Arbeidet blir leia av Helse Midt-Noreg RHF. o Det nordiske samarbeidet om kliniske studium, Nordic Trial Alliance o Interregionalt arbeid med å utarbeide ein felles årleg rapport som gjer greie for forskingsresultata og kva implikasjonar dei har for tenesta. Rapporteringssystemet E-rapport er trekt inn i arbeidet på ein formålstenleg måte. Arbeidet skal leiast av Helse Sør-Aust. Til Helse Stavanger og Helse Bergen Bidrar i arbeidet med å etablere støtte-/insentivsystem for å få sende fleire søknader frå helseføretaka til EUs 7. rammeprogram for forsking Minst 40 % av publikasjonane rapporterte i 2012 har internasjonalt forskingssamarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar) Minst 20 % av artiklane rapporterte i 2012 er på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrift som er vurderte til å ha høg kvalitet og relevans) 18

154 3.4.2 Innovasjon Overordna mål: Auka forskingsbasert og behovsdriven innovasjon i helseføretaka Auka omfang av innovasjonar som støttar opp om heilskaplege pasientforløp, og betre samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta Auka implementering av nye produkt, tenester, diagnostikk- og behandlingsmetodar, organisatoriske prosessar og løysingar som bidrar til auka kvalitet, effektivitet, kostnadseffektivitet, samhandling og meir heilskaplege pasientforløp Auka innovasjonsaktivitet gjennom bruk av offentlege innkjøp, før-kommersielle avtalar og prosjekt med leverandørindustrien Mål for 2013: Den nasjonale samarbeidsavtalen og tiltaksplanen for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren er vidareført i tråd med nasjonale føringar. Leggje til rette for innovasjon i offentlige anskaffingar basert på tiltaka i rapporten «Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser» frå Opplæring av pasientar og pårørande Overordna mål: Pasient- og pårørandeopplæringa er ein integrert del av pasientforløpa og bidrar til sjølvstende og meistring av eige liv. Pasient- og pårørandeopplæringa skjer i eit likeverdig samarbeid mellom brukarar og fagfolk, og det blir samarbeidd med kommunane om utvikling av lokale opplæringstiltak. Mål 2013: Helseføretaka bidrar til regionalt nettverk for læring og meistring og dekkjer deltaking for eigne medarbeidarar. 4 Ressursgrunnlaget Helseføretaka må gjere seg kjende med dei budsjettdokumenta som ligg til grunn for tildeling av midlar frå Helse Vest RHF, jf. blant anna oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF. Til finansiering av Helse Fonna HF si verksemd i 2013 blir det stilt følgjande midlar til disposisjon: 19

155 INNTEKTSFORDELING 2013 Helse Fonna Innsatsstyrt finansiering (inkl. dyre medisinar) ISF-pasientar behandla i andre regionar ISF-pasientar behandla for andre regionar SUM, ISF SUM, basisramme fordelt etter modell Sum fordelt etter modell inkl. ekstern gj.pas.oppgjer SUM, basisramme fordelt utanfor modell *) Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): SUM, inntekt 2013 fordelt frå RHF Helse *) Spesifikasjon av postar utanfor modell Fonna Inntektsramme Helse Vest RHF Internt lab-/røntgenoppgjer Strukturtilskot Styrking av rusområdet samt overtaking av LAR Pensjonskostnad Tilskot til utdanning Kompetansetenester: Tidlegare øyremerkte midlar frå HOD overført til ramma 753 Pasienttransport Helseradionett 136 Overgangsordning samhandlingsreforma Døgntilbod øyeblikkeleg hjelp i kommunane SUM, basisramme fordelt utanfor modell Helse Fonna Øyremerkte midlar i bestillinga frå HOD (skal rapporterast på): Kompensasjon for arbeidsgivaravgift Kap Sum øyremerkte midlar frå HOD SUM, tildelt inntekt 2013 frå RHF Endring av inntektsramma til HF-a som følgje av gjestepasientoppgjer: Kostnad, eksternt gj.pas.oppgjer Fakturering av gjestepasientar andre regionar Kostnad, rus gjestepasientar (estimat) Kostnad, kjøp av kurdøgnplassar (estimat) Kostnad, kjøp frå Feiring (estimat) SUM, inntektsramme i HF-a

156 Inntektene frå Helse Vest til helseføretaket er delte i to hovudkomponentar, inntekter innanfor inntektsmodellen og inntekter utanfor inntektsmodellen. Inntektsfordelinga er vidare ein kombinasjon av innsatsstyrt finansiering og basistilskot. Den nedre delen av tabellen (skravert med grått) viser kostnader og inntekter knytt til eksternt gjestepasientoppgjer. Desse tala er stipulerte. Faktiske tal vil vere ei følgje av kor mykje helseføretaket kan fakturere for gjestepasientar frå andre føretak, og kor mykje helseføretaket må betale for eigne pasientar som er behandla som gjestepasientar i andre føretak. Aktiviteten finansiert via ISF-ordninga blir dekt av Helse Vest RHF, basert på fastsette DRGpoeng multiplisert med 40 prosent av einingsprisen for DRG-prisen er i statsbudsjettet sett til kr Dette gir eit vederlag på kr ,80 per DRG-poeng dersom dette overslaget blir endeleg. Endeleg einingspris blir bestemt i samband med DRG-avrekninga til departementet. I DRG-avrekninga kan det gjerast avkortingar anten på pris per DRG-poeng, på DRG-poeng eller på annan måte dersom departementet finn grunn til å gjere det på grunn av utilsikta verknader av systemet. Helse Vest vil vidareføre alle slike endringar og korreksjonar frå departementet. Det er i budsjettopplegget lagt til rette for ein vekst i pasientbehandlinga på om lag 2 % på nasjonalt nivå frå 2012 til Prognosen for 2012 er basert på aktivitet per første tertial 2012 for ISF og rekneskap per mai 2012 for poliklinisk aktivitet. Det er lagt til rette for ein vekst på 6,5 % frå prognosen for 2012 til 2013 innanfor poliklinisk aktivitet som omfattar psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling, laboratorium og radiologi. For pasientbehandling som er omfatta av ISF-ordninga, er det lagt til rette for ein vekst på 1,7 % frå anslaget for 2012 til Til fråtrekk kjem auka pasientbehandling i kommunane som følgje av oppretting av nye tilbod. Dette er vurdert å utgjere om lag 0,8 % av ISF-aktiviteten. Den generelle veksten i pasientbehandlinga er berekna ut frå heile inntektsgrunnlaget til helseføretaka og gjeld derfor all pasientbehandling innanfor somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Det er lagt til grunn ein gjennomsnittleg marginalkostnad på 80 % for den auka aktiviteten. Tilskot gjennom ISF-ordninga er ei overslagsløyving. Helse Vest har ved fastsetjing av overslagsløyvinga til ISF lagt til grunn prognose for DRG-produksjon ved rapporteringa per september, justert opp med aktivitetsvekst. Aktivitetsveksten er fordelt ulikt på dei enkelte helseføretaka. For meir informasjon om fastsetjing av DRG-bestillinga for 2013 blir det vist til sak 123/12 B Inntektsfordeling 2013 og resultatkrav Aktivitetsbestillinga for 2013, rekna i DRG-poeng, er fastsett slik: Berekning av bestilling 2013 Fonna Prognose 2012 (DRG produksjon ege HF) Justering av bestillinga Aktivitetsvekst (SVG 1,25%, FON 0,43%, BGO 0,86% og FRD 0%) 150 Tilpassing av bestillinga til HOD Bestilling DRG-produksjon, eige HF, inkl. poliklinikk Fråtrekk, DRG-poeng, pasientar tilhøyrande i annan region -181 DRG-poeng, eigne pasientar behandla i andre regionar/private Anslag, DRG-poeng, pasientar tilhøyrande i Helseregion Vest

157 Grunnlaget for akontobetaling første kvartal blir fastsett med utgangspunkt i inntektsramma som kjem fram av tabellen ovanfor. Dersom produksjonen avvik frå overslagsløyvinga, kan Helse Vest, med basis i utviklinga for kvart kvartal, gjere justeringar i akontoutbetalinga i forhold til den reelle produksjonsutviklinga. Dersom veksten i DRG-produksjonen er vesentleg høgare enn føresetnaden som departementet legg til grunn, vil ein auke utover dette nivået bli avrekna i samband med departementet si avrekning av ISF. For poliklinisk verksemd får Helse Vest RHF dekt delar av utgiftene frå HELFO ut frå rapportert poliklinisk aktivitet. Desse inntektene blir vidareførte til helseføretaka. I tillegg tek helseføretaka imot eigenbetaling frå pasientane. Dei inntektselementa som ligg under «Fordeling utanfor inntektsmodell», er gjenstand for særleg vurdering og kan ikkje fordelast etter dei same kriteria som er lagt inn i inntektsmodellen. Det same gjeld «ikkje fordelte midlar», som er haldne tilbake i Helse Vest RHF. Det blir i denne samanhengen vist til sak 09/13 B Konsernbudsjett Økonomiske krav og rammevilkår 5.1 Resultatkrav for 2013 Resultatmålinga baserer seg på det rekneskapsmessige resultatet. Helse Fonna skal i 2013 oppnå eit positivt resultat på 34 mill. kroner. Føretaket må budsjettere drift, økonomisk resultat og investeringar innanfor tilgjengeleg likviditet, og på ein måte som gir rom for tilstrekkeleg buffer for likviditet gjennom året. 5.2 Styring og oppfølging i 2013 Helse Vest RHF viser til dei regionale helseføretaka sitt arbeid med å kartleggje og greie ut standardiserings-, effektiviserings- og samordningspotensialet ved medisinske støttefunksjonar i kvar region. Helseføretaka skal rapportere status for eksternt samarbeid med andre helseføretak når det gjeld medisinske støttefunksjonar, for eksempel radiologi og alle typar laboratorietenester. Frist for rapportering er 1. april Rapporteringa skal omfatte: o Kva eksisterer av samarbeid med andre helseføretak i dag? o Kva er under oppstart av samarbeid? o Omtale av kva for område helseføretaka ser at det er standardiserings-, effektiviserings- og samordningspotensial ved medisinske støttefunksjonar Helse- og omsorgsdepartementet vil i 2013 initiere ein gjennomgang av pasientstraumar med sikte på oppdatering av gjestepasientoppgjeret mellom helseregionane. Helseføretaka skal bidra i arbeidet med gjennomgang av pasientstraumar 22

158 Finansieringsmodellen for regionale helseføretak inneber at helseregionane fordeler rammetilskot og innsatsstyrt finansiering til det enkelte helseføretaket. Det er viktig at finansieringa ikkje er til hinder for god organisering av tilbodet på den enkelte avdelinga eller mellom avdelingar. Den medisinske kodinga dokumenterer helsehjelpa som blir gitt til pasienten. Kodinga må vere fagleg korrekt og skal ikkje brukast for å auke innteninga i strid med god fagleg praksis og formålstenleg organisering. Innsatsstyrt finansiering er ei forenkling av ein kompleks klinisk røyndom og er ikkje eigna til finansiering av dei enkelte avdelingane ved sjukehusa. Helseføretaka skal sikre at den medisinske kodinga er fagleg korrekt og ikkje blir brukt for å auke innteninga i strid med god fagleg praksis og ei formålstenleg organisering Betre kunnskap om samanhengen mellom aktivitet og kostnader kan bidra til at rammene til dei enkelte avdelingane på sjukehusa blir fordelte i samsvar med dei reelle kostnadene. Helsedirektoratet publiserte hausten 2012 ein nasjonal spesifikasjon for kostnader per pasient (KPP). Med dette etablerer styresmaktene eit verktøy for berekning av kostnader på pasientnivå i spesialisthelsetenesta. Saman med den medisinske kodinga gir dette betre grunnlag for økonomisk og medisinsk oppfølging til beste for pasientane. Helseføretaka skal gradvis implementere kostnad per pasient (KPP) som grunnlag for god styring av verksemda 5.3 Investeringar Helse Vest RHF skal basere investeringsplanane sine på heilskaplege utgreiingar av framtidige behov for kapasitet og tilbod på regionnivå. Helse Vest skal tilpasse strategien for investeringar slik at den underbyggjer og blir gjennomført i tråd med nasjonal helsepolitikk og samhandlingsreforma. Helseføretaka må styre og prioritere investeringsplanane sine innanfor den tilgjengelege driftsøkonomiske og finansielle ramma. Det blir her vist til styresak 077/12, Langtidsbudsjett Helseføretaka skal i samband med utarbeiding av neste langtidsbudsjett rapportere investeringsplanar med driftskonsekvens for kommande femårsperiode. Dei samla investeringsplanane må tilpassast både den finansielle og den driftsøkonomiske ramma. I investeringsprosedyren til Helse Vest RHF er det gjort greie for krav og innhald til avgjerdsunderlaget for investeringsprosjekt. Det er i regi av departementet etablert system for kvalitetssikring, for å sjå til at det er dei rette investeringsprosjekta som blir vedtekne gjennomført. I dette arbeidet skal minst tre alternativ utgreiast. Det er her lagt til grunn at det blir teke omsyn til samfunnsmessige forhold i desse vurderingane, m.a. konsekvensar for infrastruktur og miljø. Helsedirektoratet har utarbeidd «Revidert veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter» og «Veileder for sykehusprosjekters økonomiske bæreevne». Helseføretaka må leggje til grunn dei føringane som er gitt i dei aktuelle rettleiingane. 23

159 Gjennomføring av investeringsplanar vil gi store driftsmessige konsekvensar for føretaka. Dette gjeld både auka avskrivingar, rentekostnader og endra drift som følgje av investeringane. Dette er forhold som helseføretaka må løyse innanfor driftsramma. Det er derfor nødvendig å utarbeide risikoanalysar i tilknyting til større investeringsprosjekt og utarbeide konkrete tiltaksplanar for korleis føretaka skal handtere dei driftsmessige konsekvensane av investeringsplanane, slik at resultatkravet blir innfridd. Tiltaksplanen for å løyse dei driftsmessige konsekvensane skal gå inn som ein del av langtidsbudsjettet. Moglege tiltak innan effektivisering og produktivitet (gevinstar) skal vurderast for alle investeringsprosjekt. I sak 009/13 B har styret i Helse Vest RHF fastsett investeringsramma for 2013 til totalt 114 mill. kroner. Dersom resultatet for 2012 endrar seg vesentleg samanlikna med den foreløpige rapporteringa, må det gjerast tilsvarande tilpassingar i investeringsramma. Investeringane må finansierast innanfor tilgjengeleg likviditet. Helseføretaket må gjere nødvendige prioriteringar og tilpasse investeringsramma i tråd med det finansielle grunnlaget. Dette inneber at ikkje alle investeringsplanar kan bli realiserte samtidig. Helseføretaka skal aldri binde opp eller forplikte seg med omsyn til investeringsbudsjettet før investeringsramma er vedteken av styret i Helse Vest. 5.4 Låneopptak og driftskreditt Helseføretaka har ikkje anledning til å nytte driftskreditt til å finansiere investeringar. Helse- og omsorgsdepartementet kan tildele lån til store enkeltprosjekt basert på søknad frå Helse Vest RHF. Som hovudregel kan ein ikkje finansiere investeringar innanfor MTU, IKT og innleiande prosjektplanlegging ved hjelp av lån Endringar i driftskredittramma 2012 med konsekvensar for 2013 Ny informasjon om pensjonspremien for 2012 viser at den blir om lag 40 mill. kroner lågare enn det ein tidlegare rekna med for Helse Vest. Den samla driftskredittramma blir derfor sett ned til 1888 mill. kroner ved utgangen av For Helse Fonna inneber dette ein reduksjon i driftskredittramma for 2012 på 7 mill. kroner, og driftskredittramma vil då vere 325 mill. kroner ved utgangen av Endring i driftskredittramma 2013 I Prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 370 mill. kroner lågare enn pensjonskostnaden i Basert på desse berekningane, skal den samla ramma for driftskreditten i Helse Vest reduserast med 70 mill. kroner innan utgangen av Helse Vest vil vidareføre denne reduksjonen til helseføretaka, med basis i inntektsmodellen. For Helse Fonna sin del utgjer dette ein reduksjon i driftskreditten på 12 mill. kroner. 24

160 Driftskredittrammene er av fleire årsaker ulikt fordelte mellom dei regionale helseføretaka. Med utgangspunkt i at helseføretaka no gjennomgåande har god økonomisk kontroll og er gitt føreseielege rammer, vedtok føretaksmøtet at driftskredittrammene skal fordelast etter ordinær inntektsfordeling. Innføringa skal skje over ein periode på tre år, med oppstart i Helse Vest RHF vil som følgje av omfordelinga få redusert ramma for driftskreditt med 110 mill. kroner i Helse Vest vil vidareføre denne reduksjonen til helseføretaka med basis i inntektsmodellen. For Helse Fonna sin del utgjer dette ein reduksjon på 19 mill. kroner. Helse Vest RHF si ramme for driftskreditt vil samla bli sett ned med 180 mill. kroner i 2013, og vil utgjere 1708 mill. kroner ved utgangen av Driftskredittramma vil bli justert månadleg, i tråd med dette. Helse Fonna si ramme for driftskreditt vil ved utgangen av 2013 utgjere 294 mill. kroner. Helse Vest har fordelt driftskredittramma på det enkelte helseføretaket gjennom konsernkontosystemet. Helse Vest kan gjere omfordeling av driftskredittramma mellom helseføretaka dersom behova internt i føretaksgruppa endrar seg gjennom året. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av stadfesta at dei ved vurdering av Helse Vest sitt lånebehov, i tillegg til inntekter som gjeld avskrivingar, også vurderer likviditetsmessige effektar av eventuelt sal av eigedom, låneopptak i dotterselskap organisert som aksjeselskap, og omfang av operasjonelle leigeavtalar. 5.5 Rapporteringskrav økonomi Økonomirapportar skal behandlast av styra så raskt det lèt seg gjere, slik at eventuelle korrigerande tiltak kan bli sette i verk utan unødig opphald. Vi viser til kapittel 8, der det blir gitt nærmare føringar for rapporteringa til Helse Vest. Helseføretaka skal kvar månad rapportere til Helse Vest om den økonomiske utviklinga og status for dei tiltaka som skal setje helseføretaket i stand til å nå resultatkravet. Det er utarbeidd ein eigen mal for rapportering, som skal nyttast av helseføretaka, jf. kapittel 9. Eigar har stilt krav om einskapleg rekneskapsføring i helseføretaksgruppa. Det er utarbeidd ei felles nasjonal rekneskapshandbok og dei regionale helseføretaka samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om å utarbeide ein mal for årsrekneskap. Helseføretaket skal rette seg etter og bruke utsende rekneskapsmalar. 6 Organisatoriske krav 6.1 Informasjonsteknologi og digitale tenester (E-helse) Helseføretaka skal arbeide for ei framtidsretta utvikling på e-helseområdet for å medverke til effektiv samhandling, betre ressursbruk, betre pasientsikring og kvalitetsheving i alle delar av behandlingskjeda. Dette er viktig for å nå måla om heilskaplege helse- og omsorgstenester og ei sterkare pasient- og brukarrolle. 25

161 Helseføretaka skal saman med Helse Vest RHF, Helse Vest IKT AS og i samarbeid med Helsedirektoratet og dei andre regionale helseføretaka: bidra til å følgje opp St.meld.. nr. 9 ( ): En innbygger en journal o Det er her viktig å utnytte det handlingsrommet som ligg i informasjonsteknologien, for å oppnå betre kvalitet, pasienttryggleik, effektivitet og ressursbruk i tenesta. bidra til å vidareutvikle tenesta helsenorge.no bidra til Norsk Helsenett SF sine prosjekt for meldingsutveksling, bruk av adresseregister (OSEAN) og arbeidet med å utvikle HelseCSIRT (Computer Security Response Team), som skal vere helse- og omsorgssektoren sitt felles kompetansesenter for informasjonstryggleik bidra til gjennomføring av regjeringa sitt digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne» og føringane i digitaliseringsrundskrivet bidra til at systemet for uønskte hendingar er på plass innan 15. april 2013 og integrert i det felles avvikssystemet Dokumentasjon av medisinsk aktivitet i føretaka skal skje på helsefagleg grunnlag og ikkje etter kva for inntekt som eventuelt blir generert. Helseføretaka må sørgje for at rutinar, prosessar, opplæring og IKT-system legg til rette for korrekt medisinsk koding i helseføretaka. Føretaksgruppa har utarbeidd ein ny teknologiplan for perioden Denne planen støttar måla i Helse 2020, gir retning for utvikling og bruk av teknologi og definerer ei rekkje innsatsområde for å utvikle og forbetre verksemda. Helseføretaka og Helse Vest IKT skal saman og kvar for seg sørgje for at teknologiplanen blir godt formidla, gjennomført og brukt effektivt. 6.2 Tiltak på personalområdet Verksemdene i føretaksgruppa Helse Vest utviklar i samarbeid løysingar for å støtte leiarar og medarbeidarar i kvardagen deira. Det er ei rekkje av dei områda som er omhandla i styringsdokumenta i perioden , som er langvarige utviklingsprosessar. Dette arbeidet skal halde fram. Føretaka skal òg fortløpande implementere ny funksjonalitet i HRsystema. Helseføretaka skal sørgje for at alle medarbeidarar registrerer bierverva sine i biervervsmodulen, og at alle bierverv som blir registrerte, blir fortløpande behandla av nærmaste leiar rapportere om status for tal på bierverv per i årleg melding implementere legestillingsregisteret og vedlikehalde data som er registrerte i legestillingsregisteret Strategisk kompetansestyring Utdanning, læring og erfaringshausting er grunnpilarar i føretaksgruppa. Det er derfor viktig at kulturen i verksemdene støttar opp om og fremmar desse verdiane. Medarbeidarane er den viktigaste ressursen i føretaksgruppa. Ein verksemdkultur som legg vekt på utvikling, kunnskapsinnhenting og erfaring er avgjerande for å trekkje til seg og halde på medarbeidarane i verksemdene. 26

162 Helseføretaka skal ta i bruk den til ein kvar tid tilgjengelege teknologien som støttar opp om strategisk kompetansestyring bidra i utviklinga av området Etisk rekruttering og gode rutinar for tilsetjing Helse Vest har som målsetjing å etablere beste praksis i rekrutteringsprosessen. I rekrutteringssamanheng har føretaksgruppa etablert ei sjekkliste, «Kvalitet i prosess». Dette er ei liste på elleve punkt som sikrar god dokumentasjon og anledning til å etterprøve rekrutteringsprosessen. Føretaka skal følgje denne sjekklista. Helseføretaka skal bidra i utviklinga av området HR- og HMS-arbeidet Det blir arbeidd med å utvikle og vidareutvikle felles regionale indikatorar på HR- og HMSområdet. Helseføretaka skal implementere og levere i tråd med dei felles regionale HR- og HMS-indikatorane etter kvart som dei blir tekne i bruk Oppfølging av arbeidsmiljølova Helseføretaka skal arbeide systematisk for å etablere gode rutinar og sette i verk nødvendige tiltak for å etterleve arbeidsmiljølova generelt, og arbeidstidsbestemmingane spesielt samarbeide om å auke kunnskapsgrunnlaget på området Leiarrolla Det regionale helseføretaket har utvikla eit regionalt program for leiarutvikling. Føretaksgruppa har etablert felles forventningar om leiing og leiarskap, og ønskjer å utvikle leiarrolla og utvikle verktøy som støttar opp om leiarane. Helse Vest viser til at det i prosjektet Nasjonal plattform for ledelse er gitt retning for vidare arbeid med leiing nær pasientar og brukarar, rammeverk for leiing, livsløpsperspektiv på leiing og leiing i profesjonsutdanningane. Helse Vest viser òg til at det er sett i gang eit arbeid for å samordne krav for leiarar i primær- og spesialisthelsetenesta. Helse Vest viser til at etter lov om spesialisthelsetjenesten 3-9, skal sjukehus organiserast slik at det er éin ansvarleg leiar på alle nivå. Leiinga ved sjukehuset har eit totalansvar for verksemda, både administrativt og fagleg. Lov om helsepersonell 4 peikar og på helsepersonell sitt ansvar for at arbeidet vert utført i samsvar med krav til fagleg forsvarleg og omsorgsfull hjelp. 27

163 Helse Vest understrekar at den øverste leiaren og aktuelle linjeleiarar har ansvar for å sørgje for at pasientar får kvalitativt gode og forsvarlege helsetenester, og for å følgje opp avvik med eigna tiltak som kan vere å skjerpe rutinar eller avklare ansvarsforholda ved samhandling på tvers av einingar eller mot eksterne aktørar. Helse Vest understrekar at det er viktig å styrkje leiarane i førstelinja gjennom opplæring, vidareutvikling, evaluering og oppfølging. Leiarar i førstelinja må skape eit trygt arbeidsmiljø for sine tilsette og sikre gode rutinar, slik at medarbeidarane veit kva som er god fagleg praksis. Dei skal òg støtte kompetanse- og fagutvikling og bidra til god organisering, effektiv ressursbruk og god oppgåveløysing. Helseføretaka skal bidra til utvikling, innføring og gjennomføring av felles regionalt introduksjonsprogram for nye leiarar bidra til utvikling på området, og både interregionalt, regionalt og lokalt leggje til rette for at leiarar i førstelinja har nødvendig kompetanse og støtte for å ta hand om ansvaret som leiar og leggje til rette for utvikling av medarbeidarskap. delta aktivt i etablering av felles regional leiarhandbok vidareutvikle prosessar for god oppgåvedeling mellom yrkesgrupper og mellom medarbeidarar slik at det støttar opp under oppgåvene som skal løyast og pasientanes sine behov for kompetanse Faste stillingar og deltid Helseføretaka skal føre ein ansvarleg arbeidsgivarpolitikk, som medverkar til gode og attraktive arbeidsplassar med god og rett bruk av alle medarbeidarane. Helseføretaka skal halde fram med å arbeide aktivt for å avgrense bruken av mellombelse stillingar, deltidsstillingar og vikariat, få fleire heile faste stillingar og utvikle ein kultur for heiltidsarbeid halde fram med å arbeide aktivt saman med arbeidstakarorganisasjonane for å finne prosjekt eller gode tiltak som kan medverke til å auke stillingsdelen for medarbeidarar i deltidsstillingar og gi fleire heiltidsstillingar Avansert oppgåvedeling og arbeidsplanlegging Avansert oppgåveplanlegging er eit sentralt tiltak som kan bidra til å løyse helseføretaka sine oppgåver i dei enkelte einingane og etter kvart også utvikle samarbeidsplanlegging mellom avdelingar/klinikkar. Det er etablert pilotprosjekt i kvart av helseføretaka for å vinne erfaring og etablere prosess-støtte, slik at avansert oppgåvedeling legg til rette for å tildele time ved første gongs tilvising å ta omsyn til 20 dagars-regelen ved kreftbehandling at pasientane møter det same helsepersonellet gjennom heile pasientforløpet å etablere kompetente team å gi grunnlag for å vidareutvikle pasientforløp Forsking som metode for å dokumentere resultat er allereie etablert som del av eit felles regionalt prosjekt. Piloteiningane som så langt er med, og dei pilotavdelingane som vil bli 28

164 tekne opp i det felles regionale prosjektet, vil aktivt få vere med i samarbeid med leverandørar og forskarar. Aktivitetsstyrt oppgåvedeling, der alle grupper er ein del av same planen, held fram som eit satsingsområde. Det er eit strategisk satsingsområde å få til betre samarbeidsplanlegging i og mellom dei ulike einingane, som også heng saman med god oppgåvedeling. I dette arbeidet må ein sikre god dialog med tillitsvalde og vernetenesta. Helseføretaka skal implementere og aktivt ta i bruk tilgjengeleg teknologi i arbeidsplansystemet som legg til rette for avansert oppgåveplanlegging og oppgåvedeling sørgje for å setje i verk avansert oppgåveplanlegging og god oppgåvedeling for alle einingar og helsepersonell / alle yrkesgrupper, gjennom godt samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta ferdigstille kompetanseplanar og oppgåvevurdering i Kompetanseportalen leggje til rette for å vidareutvikle prosessar for å setje fokus på god oppgåvedeling mellom yrkesgrupper og mellom medarbeidarar, slik at det støttar opp under oppgåvene som skal løysast gjere seg nytte av kunnskap og erfaring, som etter kvart utviklar seg i heile føretaket, som er gode eksempel på oppgåvedeling og avansert oppgåveplanlegging Bruk av konsulentar og innleige Helseføretaka skal følgje lojalt dei nasjonale rammeavtalane for innleige av helsepersonell og etterleve og utvikle gode arbeidsprosessar og systemstøtte ved bruk av rammeavtalane. 6.3 Vurdering av utvida opningstid for planlagd verksemd Departementet skal setje i gang eit arbeid for å kartleggje og greie ut om det er formålstenleg å utvide opningstida for den planlagt verksemda ved sjukehusa. Målet er å følgje opp pasientane sine behov på ein betre måte. Utvida opningstid kan gi betre utnytting av areal, utstyr og personell ved sjukehusa, og på lengre sikt gi eit betre tilbod til pasientar og brukarar. Helseføretaka skal bidra i arbeidet med kartlegging og utgreiing for å vurdere utvida opningstid for den planlagt verksemda ved sjukehusa 6.4 Intern kontroll og risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Helse Vest RHF viser til tidlegare stilte krav om intern kontroll, risikostyring, oppfølging av tilsynssaker og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet. Helseføretaka skal arbeide systematisk for å førebyggje, forhindre og avdekkje svikt/avvik i dei pasientadministrative systema ha metodar, baserte på felles regionale prosessar, for å teste og overvake eventuell svikt i det pasientadministrative arbeidet, slik at tiltak blir sette i verk raskt 29

165 følgje opp arbeidet med kvalitetssikring av pasientadministrative rutinar med omsyn til leiing, organisasjons- og kompetanseutvikling ha etablert rutinar for varsling internt i regionen og for erfaringsutveksling gjennomføre risikostyring i tråd med retningslinjene for risikostyring i Helse Vest Helse Vest RHF viser til at første mottaksdato av tilvising for den same lidinga/tilstanden i spesialisthelsetenesta skal følgje pasienten gjennom heile pasientforløpet. Dette vil vere ansiennitetsdatoen til pasienten ved tilvising vidare i same pasientforløp til andre avdelingar, sjukehus eller føretak. Ei tilvising internt i spesialisthelsetenesta skal dermed ikkje vurderast på nytt med omsyn til pasientrettar. Helseføretaka skal sørgje for at ansiennitetsdatoen følgjer pasienten i heile forløpet ved interne tilvisingar i spesialisthelsetenesta. I dette arbeidet skal helseføretaka leggje til grunn notat om ventetider, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12). Rutinar ved intern tilvising i spesialisthelsetenesta skal vere i tråd med gjeldande rett før 1. mai juli 2012 overtok Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta forvaltninga av meldeordninga for spesialisthelsetenesta, jf. spesialisthelsetenestelova 3-3. Helseføretaka skal bidra i arbeidet med å sikre at det elektroniske systemet for melding om uønskte hendingar er på plass innan 15. april Systemet skal vere integrert i avvikssystema til føretaka. Kunnskapssenteret skal både kunne få meldingar og gi tilbakemeldingar i systemet. 6.5 Regjeringa sin eigarpolitikk Mangfald og likestilling I St.meld. nr. 13 ( ) Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi blir mangfald og likestilling omtalt som ein del av samfunnsansvaret. Helseføretaka skal vere kjende med krava til samfunnsansvar på områda mangfald og likestilling, og skal fremme samfunnsansvar i heile organisasjonen Lønnsutviklinga i helseføretaka Helse Vest RHF viser til tidlegare føringar om at helseføretaka skal bidra til moderasjon i leiarlønningane, og at dei skal vere kjende med og følgje retningslinjene for tilsetjingsvilkår for leiarar i statlege føretak og selskap av 31. mars Helse Vest RHF vil understreke at endringane i retningslinjene ikkje opnar for større fleksibilitet når det gjeld tilsetjingsvilkår for leiarar i helseføretak. Helse- og omsorgsdepartementet viser mellom anna til at Riksrevisjonen si undersøking av leiarlønningar (Dok. 3:2 ( )) peiker på at leiarane i dei regionale og lokale helseføretaka har hatt sterkare lønnsvekst enn andre tilsette i føretaka. 30

166 Helseføretaka skal ha merksemd på forholdet mellom lønnsutviklinga for leiarar og andre tilsette 6.6 Utvikling av nødmeldetenesta Nødmeldetenesta må utviklast på ein god måte i samsvar med krav i lov og regelverk. Helse Vest RHF viser til evalueringsrapportane om 22. juli 2011, som peikar på veikskapar i IKTsystema i den akuttmedisinske kjeda, og til Stortinget sitt vedtak om landsdekkjande utbygging av det nye digitale nødsambandet. Det skal setjast i verk nytt styringsdokument for Nødnett, der blant anna helseføretak og kommunar får eit sjølvstendig ansvar for gjennomføring av planen for landsdekkjande utbygging. Styringsdokumentet gir òg føringar om å følgje opp gevinstrealiseringsplanen som er fastsett, bidra i utgreiinga om sentralisering av driftstenester og etablering av Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) som eigen organisasjon. Dei regionale helseføretaka skal leggje til rette for Telenor sin overgang til IP-telefoni og bidra til etableringa av eit felles nasjonalt legevaktnummer. Helseføretaka skal bidra i den vidare utbygginga av Nødnett leggje til grunn nytt styringsdokument for Nødnett, der helseføretaka, i samarbeid med kommunane, har eit sjølvstendig ansvar for gjennomføring av planen for landsdekkjande utbygging 6.7 Barn som tolk Helse Vest RHF viser til føringar i St.meld. nr. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk om at barn av foreldre med rusproblem ikkje skal brukast som tolk. Helseføretaka skal setje i verk nødvendige tiltak som gjer at ingen barn under 18 år blir brukte som tolk i spesialisthelsetenesta, uavhengig av foreldra eller andre slektningar sin diagnose. Barn under 18 år kan berre unntaksvis bli brukte som tolk ved akutte situasjonar der det er fare for liv og helse. 6.8 Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse 2 I styringsdokumentet for 2012 er det uttalt at helseføretaka skal prioritere å utarbeide forvaltningsplanar for bygg og eigedommar som er omfatta av verneklasse 1 og 2, slik at dette arbeidet kan ferdigstillast innan utgangen av Med bakgrunn i tilbakemeldingar frå helseføretaka er Helse Vest RHF orientert om at dette kravet ikkje blei fullt innfridd innan utgangen av Helseføretaka skal sørgje for at arbeidet med forvaltningsplanar for bygg og eigedommar i verneklasse 1 og 2 blir gitt prioritet slik at dette arbeidet kan ferdigstillast innan utgangen av 2013, tinglyse heftingar i grunnboka for eigedommar i verneklasse 2 og vise til landsverneplanen og tilhøyrande forvaltningsplan 31

167 ved eventuell avhending av eigedommar som er underlagt vern i verneklasse 1 eller 2 sikre at dette er notert som hefte i grunnboka før salet blir gjennomført sørgje for at alle verna eigedommar får påmontert synleg merking som opplyser om vernet. Merkinga skal vere utforma i samsvar med felles nasjonale retningslinjer, utarbeidde av dei regionale helseføretaka. leggje «Felles rutinar for utarbeiding av forvaltningsplanar, gjennomføring av vedlikehald og søknadspliktige tiltak for verna byggverk og område i helseregionane» til grunn for forvaltninga av verna bygg og eigedommar som høyrer helseføretaket til, jf. styresak for Helse Vest RHF 111/12, vedteken i styremøte 7. november 2012, med tilhøyrande brev sendt til helseføretaka 6.9 Samhandling med Sjukehusapoteka Vest HF Sjukehusapoteka Vest HF er eit helseføretak i føretaksgruppa Helse Vest RHF. Føretaket skal vere ein strategisk partnar og levere legemiddel og farmasifaglege tenester til sjukehusføretaka. Helseføretaka skal samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF for å etterleve avtalane om farmasifaglege tenester og leveransar av legemiddel samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF for å bidra til meir effektiv legemiddelforsyning, trygg legemiddelbruk og for å hindre legemiddelfeil samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF i relevante forskings- og utviklingsprosjekt 6.10 Samhandling med Helse Vest IKT og utvikling av IKT/ Teknologiområdet Helse Vest IKT AS er eit heileigd dotterselskap av Helse Vest RHF og skal vere ein strategisk partnar og levere produkt og tenester til helseføretaka innanfor IKT-området. Helseføretaka skal delta i etablerte strategiske og operasjonelle fora og bidra til samordning av infrastruktur og applikasjonar og til utvikling av IKT/teknologiområdet delta i vidare utvikling av styringssystemet med system- og prosessroller og prosjekt- og porteføljeprosessar samarbeide med Helse Vest IKT og Helse Vest RHF for aktivt å forbetre forståinga av roller og korleis dei enkelte aktørane kan forbetre samarbeidsrelasjonane medverke og delta i utviklinga av portefølje, program og prosjektområde stille til disposisjon kompetanse og ressursar i føretaket innanfor dei programma, prosjekta og forbetringane innanfor IKT/teknologiutvikling som blir gitt prioritet leggje større vekt på vidareutvikling av brukarkompetanse innanfor IKT/teknologiområdet 6.11 Prosjekt og porteføljestyring Føretaksgruppa bruker prosjekt- og porteføljestyring strategisk for å utvikle verksemda. 32

168 Helseføretaka skal vere aktive bidragsytarar i dei prosjekta og programma som til ei kvar tid er gitt prioritet i porteføljen, og vidareutvikle kompetanse innanfor portefølje, program og prosjektstyring for leiing og medarbeidarar etablere kompetanse og tilgjengelege ressursar innanfor kritiske område som verksemdarkitektur, endringsleiing og gevinstrealisering, både for eigen bruk og for å bidra i regionalt og nasjonalt prioriterte tiltak sikre eit godt mottaksapparat for nye teknologiske løysingar og sikre god leiarmessig forankring i samspelet mellom teknologi og forbetringar gjennom endringsleiing 7 Andre styringskrav 7.1 Rapportering til Norsk pasientregister Helse Vest RHF viser til at rapporteringa til Norsk pasientregister framleis er utilstrekkeleg på fleire område. Dette gjeld blant anna rapportering om ventetider til radiologiske undersøkingar på offentlege poliklinikkar og rapportering på området psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Helse Vest RHF viser vidare til at helseføretaka må sikre at sjukehusa har lik praksis for registrering av ventetider mellom sjukehus. Helse Vest RHF viser vidare til at det er uheldig at datakvaliteten så langt ikkje har vore god nok. Helseføretaka må sikre at dei har rutinar for kvalitetssikring av data før rapportering til Norsk pasientregister, at rapporteringa skjer elektronisk, og at fristane for rapportering blir haldne. Helse Vest RHF vil sende ut meir informasjon om manglane ved rapporteringa etter at Helse- og omsorgsdepartementet har informert nærmare om dette i eige brev. Helseføretaka skal sørgje for auka kvalitet i rapporteringa til Norsk pasientregister, i tråd med informasjon som vil bli gitt i eige brev 7.2 System for innføring av ny teknologi og nye metodar i spesialisthelsetenesta Det er under etablering eit nasjonalt system for innføring av ny teknologi og metodar i spesialisthelsetenesta. Dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å implementere systemet i samarbeid med Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta. Innføring av ny teknologi eller metode gjeld òg for nye legemiddel. Legemiddelinnkjøpssamarbeidet vil ha ei viktig rolle i denne samanhengen, blant anna ved gjennomføring av forhandlingar om pris. Forankring av systemet i føretaksstrukturen er ein føresetnad for at systemet skal bli eit viktig hjelpemiddel for dei som skal gjere vedtak. Helseføretaka skal bidra, etter førespurnad, i dei regionale helseføretaka sitt arbeid med å vurdere Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) si rolle i system for innføring av ny teknologi og nye metodar i spesialisthelsetenesta 33

169 7.3 Kjøp av helsetenester Helse Vest RHF vil i løpet av 2013 starte prosessar i samband med kjøp av helsetenester innanfor følgjande fagområde: kirurgi, rehabilitering og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. For å kunne gjennomføre forsvarlege og gode kjøp av helsetenester treng Helse Vest bistand av helseføretaka sin kompetanse innanfor dei ulike fagområda. Dette inneber at helseføretaka må ta høgde for at personell må ta del i dei ulike prosessane. 8 Analyse og styringsinformasjon Gjennom god samhandling mellom analyse- og styringsinformasjonsmiljøa i HF-a og RHF-et vil Helse Vest RHF leggje til rette for at dei samla analyseressursane i regionen blir nytta best mogleg. Korrekt styringsinformasjon og analysar av høg kvalitet skal støtte opp under leiinga si styring av verksemda. Viktige føresetnader for gode operative analysar er pålitelege styringsdata som kan koplast på rett organisatorisk nivå. 8.1 Forvaltning av organisasjonsstruktur Det er framleis behov for å tydeleggjere og profesjonalisere styringsverkemidla mellom anna gjennom klare og eintydige organisasjonskart, ansvars- og fullmaktsstrukturar og rutinebeskrivingar. Organisasjonsstrukturane i dei administrative og medisinske fagsystema skal forvaltast i samsvar med gjeldande regionale føringar (OrFu 17 -prosjektet). I dette ligg blant anna at ansvaret for oppdatering og vedlikehald av Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten (RESH) må vere tydeleg plassert i føretaket, og at registrert basisinformasjon og organisasjonshierarki i RESH skal kvalitetssikrast og vedlikehaldast kontinuerleg. 8.2 Kvalitet i styringsinformasjonssystemet God kvalitet i kjeldesystema er avgjerande for god styring av verksemdene. Vedtak skal gjerast på bakgrunn av korrekt datagrunnlag. Gjennom deltaking i alle gjeldande fora for drift, forvaltning, utvikling (DFU) av styringsinformasjonssystemet i Helse Vest skal kvart HF kvalitetssikre tala i styringsinformasjonsløysinga og setje i verk kontrollar for å sikre kvalitet i data. Konkret i 2013 skal HF-a kvalitetssikre data i ny aktivitetskube og i Aktivitetsbarometeret (somatikk og psykiatri). Desse kjeldene er fasit for aktivitetsrapportering i 2013, og HF-a skal levere plantal for aktivitet. sikre vidareutvikling av datavarehusløysinga gjennom råd om prioritering og deltaking i utviklingsprosjekt. Endeleg prioritering av utviklingsløp skjer i dialog med HF-leiinga i samsvar med den vedtekne saksgangen. sikre at ordninga med DFU blir kjend i HF-a, og at bidrag i DFU-samanheng blir forankra internt i eige føretak 17 Orfu er eit webbasert informasjonssystem som gjeld for alle helseføretaka i Helse Vest. 34

170 8.3 Gjennomføring av KPP-pilot Helse Vest RHF skal delta med minst eitt helseføretak i KPP-prosjektet til Helsedirektoratet. Helse Vest ber om at Helse Fonna framleis deltar i dette prosjektet. I den grad andre HF startar arbeid med KPP, skal desse føretaka sikre at felles metodeverk og verktøy i føretaksgruppa blir utvikla. 9 Rapportering 9.1 Metodikk og struktur for rapportering Det er gjennom arbeidet med heilskapleg styringsinformasjon lagt opp til gjennomgåande rapportering internt, til styra og til styresmaktene. Styrerapporteringa er ein heilskapleg rapport, der både fag, økonomi, medarbeidarar og omdømme er ein del av rapporteringa. Det er viktig at styrerapport er rimeleg einsarta i føretaksgruppa. Helseføretaka skal i 2013 leggje til grunn ny mal for styrerapportering. Det er eit mål å ha utarbeidd gode og gjennomgåande system for oppfølging av utviklinga i tenestene. Helse Vest skal samarbeide med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet om betre nøkkeldata og gjennomgåande rapporteringssystem. 9.2 Månadsrapportering Økonomirapportering og anna avtalt rapportering av styringsinformasjon som skjer månadleg, skal i 2013 rapporterast etter tidsfristar som blir kommuniserte til helseføretaka i eige brev og i økonomihandboka. Den månadlege rapporteringa inneheld desse elementa: Økonomirapportering etter fastsett rapporteringsmal i datavarehuset Rapportering av månadsverk, sjukefråvær og deltidsstillingar etter fastsett rapporteringsmal i datavarehuset Aktivitet og fagdata etter fastsett mal i Excel (jf. vedlegg 2). Etter kvart som ny styrerapportering blir implementert i kvart HF, skal denne rapporteringa gjerast gjennom datavarehuset. Rapportering av investeringar etter fastsett mal i Excel (jf. vedlegg 2) Rapportering av likviditet etter fastsett mal i Excel (jf. vedlegg 2) Rapportering av tilsyn gjennomført i HF-a etter fastsett mal i Excel (jf. vedlegg 2) 9.3 Tertialrapportering Etter kvart tertial skal det rapporterast på styringsdokumentet. Malen for denne rapporteringa vil bli utarbeidd av Helse Vest RHF. Det skal vidare rapporterast på regionale kvalitetsindikatorar etter ein fastsett mal i Excel (jf. vedlegg 2). Fristen for rapporteringa er den same som for den månadlege rapporteringa, jf. rapporteringsfristar ovanfor. 35

171 Det skal rapporterast på nasjonale kvalitetsindikatorar som er fastsette av Helsedirektoratet og NPR. 9.4 Rapportering til SSB og NPR Helseføretaka skal i tillegg til den rapporteringa som Helse Vest RHF stiller krav om, også sende rapportar til SSB og NPR, basert på spesifikasjonar og malar som dei har fastsett. Rapport utarbeidd i Profitbase for rapportering av funksjonsrekneskap til SSB, skal brukast. Rapporten byggjer på ein felles funksjonskontoplan som alle helseføretaka skal bruke. Funksjonskontoplanen skal vere oppdatert minst kvart tertial, då han òg blir nytta til rapportering av kostnader fordelte på tenesteområde. 9.5 Årleg melding I medhald av helseføretakslova 34 skal Helse Vest RHF sende ei årleg melding til Helse- og omsorgsdepartementet innan 15. mars Helseføretaka skal sende ei tilsvarande årleg melding til Helse Vest RHF. Fristen for årleg melding er 15. januar Denne meldinga skal gå inn som underlag for Helse Vest RHF si melding til departementet. Det skal rapporterast på alle krav i styringsdokumentet. I løpet av 2013 blir det sendt ut ein mal for årleg melding som HF-a skal bruke. I malen vil HF-a også bli bedne om å rapportere tiltak som er gjennomførte for å oppnå måltala/måla for alle styringsparametrane, sjå tabell 1 og 2 i vedlegg 3. Meldinga må sjåast som eit ledd i eit samanhengande plan- og styringssystem mellom Helse Vest RHF og helseføretaka, og skal i tråd med 13 i vedtektene til helseføretaka innehalde: styret sitt plandokument for verksemda styret sin rapport for det føregåande året Styret sin rapport for det føregåande året er ein rapport om oppfølginga av dei ulike styringsog resultatkrava, slik dei går fram av styringsdokumentet. 9.6 Årsrekneskap Heleføretaksgruppa skal avleggje rekneskap i medhald av rekneskapslova. Det er sett eigne fristar for gjennomføring av årsoppgjeret for Rapport for bruk av midlar og aktivitet Ein understrekar at søknader og rapportar om bruk av øyremerkte midlar som hovudregel skal gjerast av Helse Vest RHF, men at helseføretaka må bidra aktivt når det gjeld søknader og rapportering. Rapportering av kostnader til forsking skal gjennomførast etter same mal som rapporteringa for Rapporten skal sendast til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) innan 27. februar

172 10 Vedlegg Vedlegg 1: Utdanning av helsepersonell Vedlegg 2: Mal for rapportering frå verksemda, med felles målsetjingar Vedlegg 3: Oversikt over rapportering av styringsparametrar/indikatorar 37

173 Offentleg SKRIV OG MELDINGAR 1. Resolusjon frå Mental Helse Hordaland 2. Legebilberedskap i Helse Fonna HF 3. Velkommen til Helsekonferansen bygg nettverk, la deg inspirere

174

175 - Fremme helse og livskvalitet Haugesund kommune Att. Andreas Larsen Postboks Haugesund Karmøy kommune Att. Kristine Tveit Rådhuset 4250 Koparvik Dykkar ref: 2013/ /2013 Vår ref: 2013/ /2013 Olav Klausen, tlf Haugesund, Legebilberedskap i Helse Fonna HF Viser til brev datert frå Haugesund kommune og brev datert frå Karmøy kommune om legebilberedskap i Helse Fonna. Breva ble lagt fram for styret i Helse Fonna Styret gav administrerande direktør fullmakt til å svare på kommunane sin førespurnad. Legebilen i Helse Fonna blei oppretta i april Den er stasjonert ved Haugesund Sjukehus, og er bemanna på dagtid med anestesilege og ambulansearbeidar med fagbrev frå kl , måndag til fredag. Bakgrunn for opprettinga av legebilen var at Helse Vest RHF i regional prehospital plan og i styringsdokument peika på behovet for ein legebemanna utrykningsbil i Helse Fonna HF. Det var den gong ikkje praktisk eller økonomisk mogeleg å setje bilen i døgndrift, og den blei difor oppretta som ein dagbil, med plan om seinare utviding til døgndrift. Bilen rykker ut i gjennomsnitt to gonger per dag, om lag 500 gonger på eit år. Dei fleste turane gjeld akutte oppdrag knytt til hjarte- og lungesjukdom. Bilen rykker også ut til ulykker og skader. Bilen køyrer mest i Haugesund og Karmøy kommune, men har òg hatt fleire oppdrag i Tysvær, Sveio, Stord og Vindafjord kommune. I tillegg køyrer bilen i møte med ambulansane frå dei andre distrikta når dette er naudsynt, til dømes Hardanger. Personalet i legebilen har meir avansert utstyr og fleire medikament tilgjengeleg enn vanlege ambulansar. Mellom anna kan dei gje pasientar narkose på staden. Legebilen er ein tilleggsressurs og kjem ikkje i staden for helikopter. Når anestesilege kjem ut til ulykkesstaden skjer vurdering av rett behandlingsnivå raskare enn om berre ambulanse rykkjer ut. Det er ikkje statistikk for at bruk av legehelikopter har gått ned etter etablering av legebil. Fagfolk vurderer at det ikkje er haldepunkt for å tru at bruken av legehelikopter vil endre seg sjølv om ein utvider til døgndrift av legebilen. Ei utvida drift av legebilen frå dag til døgn vil etter Helse Fonna si meining ikkje redusere behovet for helikopterteneste. Helse Fonna Kontaktinfo: Fakturaadresse: P.Boks: 2170 Sentralbord: Helse Fonna HF 5504 Haugesund Telefaks: Regnskap, P.Boks 64 Foret.nr: post@helse-fonna.no 5751 Odda Bank Tlf: 05253

176 Det er viktig å peike på at det er ei fullt forsvarleg akuttmedisinsk teneste heile døgnet, sjølv om ikkje drifta av legebilen blir utvida. Basis i den akutte utrykkingstenesta er ambulansane med fagautorisert personell. Kommunehelsetenesta og kommunale legevaktar har òg eit ansvar for akutt medisinsk hjelp til sine innbyggjarar. Helse Fonna legg vekt på at kravet til kompetanse og kvalitet i ambulansetenesta skal være likt i utkantstroka som i byane. Helse Fonna har i budsjettet for 2013 ikkje funne rom for å utvide drifta av legebilen frå dag til døgn. Føretaket har i 2013 gjort strukturelle endringar i dei prehospitale tenestene. Ei omdisponering inneverande år av budsjettmidlane innan klinikk for Medisinsk Service for å utvide drifta av legebilen vil føre til ytterligare endringar i drifta av ordinære ambulansebilar både i byane og distrikta, med dei utfordringane det vil gje. Helse Fonna meiner òg at det vil ta tid å rekruttere tilstrekkeleg med nye anestesilegar for å drifte legebilen på døgn. Helse Fonna vil arbeide for å drifte legebilen døgnet rundt, som tilråda i regional og lokal plan for prehospitale tenester. Helse Fonna vil gjere merksam på at styret i Helse Vest, i sak 025/13 B fremmer sak «Vurdering av døgnbemanna legebil i Fonna-området. Etter at saka er handsama i Helse Vest styret, vil Helse Fonna ta stilling til om drifta av bilen skal utvidast. Helse Fonna HF Olav Klausen administrerande direktør Side 2 av 2