Møte nr. 62 i Nasjonal IKT

Transkript

1 Møte nr. 62 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon rimstad, Kirsten Petersen, Bård Helge Hofstad Kopi: Arild Pedersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Arild Faxvaag, Toril Kristiansen, unnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Anders Westlie, Frank Ivar Aarnes Fra: Programkontoret Nasjonal IKT v/ Dagfinn Hallseth og Therese Sandnes. Sted: NB: Videokonferanse Tid: NB: 08. juni 2012 kl 09:00-12:00 Merknad: Underlag markert i kursiv er kun til orientering. Agenda Nr Sak Underlag 01 odkjenning av innkalling 02 odkjenning av referat fra møtet Vedl. 02: Møtereferat 03 jennomgang av prosjektstatus Til orientering 04 Terminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier og SNOMED CT (tiltak 41) Fremleggelse av sluttrapport av prosjektleder Jostein Ven (Hdir). Til beslutning 05 Foranalyse Klinisk Logganalyse (tiltak 45) Fremleggelse av sluttrapport av prosjektleder Anette Thiis-Evensen (Devoteam davinci). Til beslutning 06 Oppstart tjenesteutvikling på den nasjonale helseportalen Orientering v/ Christine Bergland (Hdir). Til diskusjon 07 Regnskap 2011 Fremleggelse av regnskap Til beslutning 08 Teknologisk rammeverk for kvalitetsregister Nasjonal IKT må komme med et forslag til AD-møtet. Til diskusjon 09 Nasjonal Meldingsløft jennomgang status i de ulike RHFene. Til diskusjon Fra NHN: Heidi Slagsvold Fra HMN: Hilde rimnes Olsen Fra HV: Anne Bjørlykke Fra HSØ: Kjell Arne røtting Vedl 03a: Statusrapport Vedl 03b: Revidert prosjektdirektiv tiltak 29.2 Vedl 04a: Saksnotat fra prosjektet/programkontoret Vedl 04b: Sluttrapport Vedl 04c: Presentasjon (tas i møte) Vedl 05a: Saksnotat fra prosjektet Vedl 05b: Sluttrapport- komprimert versjon Vedl 05c: Sluttrapport Vedl 05d: Presentasjon (tas i møte) Vedl 06a: Saksnotat fra Helsedirektoratet Vedl 06b: Referat fra PEF-møtet Vedl 07a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 08a: Saksnotat fra Programkontoret UTÅR

2 Fra HN: erd Ersdal 10 Innspill til statsbudsjettet 2014 Orientering fra Programkontoret. Til diskusjon Vedl 10a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 10b: Notat fra arbeidsgruppen Vedl 10c: Innspill statsbudsjettet Strategi Nasjonal IKT Fremleggelse av første utkast til strategidokument. Til diskusjon 12 Etablering av Nasjonal IKT som egen juridisk enhet (tiltak 46) Kort orientering om status fra Programkontoret. Til orientering. 13 Mandat for EPJ Systemeierforum Fremleggelse av mandat. Til beslutning 14 H- resepter Fremleggelse av forslag til forprosjekt. Til beslutning 15 Til orientering a. Prosjektledersamling b. Ny leder i Fagforum Arkitektur c. Brev fra Hdir vedrørende KITH d. Høring om brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling e. Høring Forstudierapport - Mine pasientreiser f. Høring forslag til avtale om tilknytning til helsenettet g. Porteføljestyring i Nasjonal IKT Vedl 11a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 11b: Utkast strategi Vedl 12: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 13a: Saksnotat fra Programkontoret/ EPJ Systemeierforum Vedl 13b: Mandat Vedl 14a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 14b: Forslag til forprosjekt Vedl 15a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 15c: Brev fra Hdir Vedl 15d: Høringssvar Vedl 15e: Høringssvar Vedl 15f: Høringssvar 16 Eventuelt

3 Statusrapport Nasjonal IKT Vedlegg 3a Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/2012 1

4 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 5.12 Elin-h Avg.: Ress.: Frem.: Ekst. Av: Løsningsskisse ferdigstilt og godkjent av Nasjonal IKT. Intensjonsavtaler med leverandører og pilotaktører er inngått. Søknad om finansiering for fase 2 er sendt. Tilstrekkelige ressurser fra jan 2012, dog krevende å sikre prioritering og gjennomføring av kartleggingsarbeid og løsningsforlag fra Vest og Midt. Prosjektet er i sluttfasen med utarbeiding av løsningsbeskrivelse for sykehussystem i Vest og Midt. Usikkerhet knyttet til arkitektressurser og kapasitet i forhold til løsningskombinasjonene i Nord og Sør Øst. Fremdriften i avslutningen av fase 1 er avhengig inngåelse av intensjonsavtaler med leverandører om deltakelse og utvikling i fase Folkeregisteret i Norsk Helsenett Avg. : Ress.: Frem.: Ekst.av.: C2 Når piloteringsplaner er etablert og godkjent D3 Når ny tjeneste for vask er i pilot Omfang og innhold er omforent. Det er nok tilgjengelige ressurser. Hemit og Helse Vest-IKT har begynt å teste tjenesten. Testing tar lengre tid enn forventet, men testklient er ferdig Felles Hjelpenummer Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av: R R C2 Når piloteringsplaner er etablert og godkjent Omfang og innhold er omforent. Det er nok tilgjengelige ressurser. Tjenesten er ferdig utviklet og ligger i produksjon. Forsinkelse i fremdrift grunnet en venter på at tjenesten skal testes eksternt, og det er lav kapasitet hos HEMIT for dette. Testing foretas etter fullført testing for Programkontoret vurderer fremdrift og ekst. avhengigheter til rødt fremfor gult pga forsinkelse FEST som grunnlag for elektronisk forskrivning Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av: Samlet varefil levert Farmalogg i tråd med plan Prosjektet er utvidet med fem måneder etter godkjenning i NIKT. Utvikling av løsninger hos Legemiddelverket og Farmalogg som er spesifikke for sykehus ble mer ressurs- og tidkrevende enn først forutsatt. Utvidelsen gir grønt på ressurser. Det er gjort et stykke arbeid med arkitektur i prosjektet og det bidrar til at avgrensning og innhold er grønn. Se siste slide og forklaring under. Eksterne avhengigheter, se under

5 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 32.1 Talegjenkjenning nynorsk Avg.: Ress.: Frem.: Ferdigstillelse av driftsperiode 2. uke i juni. Kurs av brukere gjennomført. System i drift, innhenting av materiale underveis. Dialog med utvikler om mengde materiale nødvendig er redusert til 10 leger over 13 uker, som er akseptert av utvikler. Lokal styringsgruppe på plass. Eks.av.: 37 Rammeavtale på datasystem MTU/BHM Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Utlysning medio juni 2012 Mottak av anbud medio september 2012 Avrop rammeavtale januar 2013 Ny Prosjektleder på plass fra mai. Telefonmøte avholdt med Tor-Arne Haug og Leiv Hellefossmo for å få en oppdatert status. Sender ut anbudsforespørsel i juni. Det ble planlagt to prosjektgruppemøter og to styringsgruppemøter før utsendelse. Hensikten med det første møtene er å gjøre opp status på dokumentene, avdekke resterende oppgaver og jobbe konkret med IKT- og sikkerhetsrelaterte spørsmål. Vi følger opp at alle regionene får på plass IKT- og sikkerhetspersoner.

6 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE 5.12 ELIN-h Satsingsområde 3 Samhandling PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund Sissel Skarsgaard Helse Vest IKT STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER FORRIE NÅ Ressurser: Prosjektet har personellressurser (virksomhetsarkitekter) fra januar 2012, men det har vært krevende å sikre prioritering og gjennomføring av kartleggingsarbeid og løsningsforlag fra Vest og Midt. Prosjektet har tilstrekkelige økonomiske ressurser til prosjektgjennomføring. Fremdrift: Prosjektet er i sluttfasen med utarbeiding av løsningsbeskrivelse for sykehussystem i Vest og Midt. Usikkerhet knyttet til arkitektressurser og kapasitet i forhold til løsningskombinasjonene i Nord og Sør Øst. Videre fremdrift vil være avhengig av beslutningen som fattes i styringsgruppen i Nasjonal IKT. Eksterne avhengigheter: Fremdriften i avslutningen av fase 1 er avhengig inngåelse av intensjonsavtaler med leverandører om deltakelse og utvikling i fase2 BESKRIVELSE RISIKO Prosjektets fremdrift er avhengig av beslutningen som fattes i styringsgruppene (NIKT/ELIN-h) Forslaget skal være dekkende for sykehusenes krav til løsningsarkitektur. Det må være enighet i forhold til bruk av standard. Arbeidet med inngåelse av intensjonsavtaler vil kunne påvirke prosjektets fremdrift. Kompleksiteten er stor pga mange ulike epj-kombinasjoner. Leverandørenes mulighet til prioritering av prosjekt har mange avhengigheter, bl.a. føringer som er gitt knyttet til andre utv.prosj. RISIKOREDUSERENDE REP Løsningsforslaget skal være mest mulig i tråd med prinsippene som er vedtatt i NIKT. Informasjon om prosjektet, planer og fremdrift er gjort til brukermiljø og leverandører for å sikre forankring og mulighet for planlegging og prioritering av prosj. FERDISTILTE MILEPÆLER Ingen milepæler ferdigstilt siden forrige rapportering da de er avhengig av beslutningen som fattes i styringsgruppen i juni. NESTE MILEPÆLER Løsningsskisse ferdigstilt og godkjent av Nasjonal IKT. Intensjonsavtaler med leverandører og pilotaktører er inngått Søknad om finansiering for fase 2 er sendt.

7 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE 5.12 ELIN-h Satsingsområde 3 Samhandling PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund Sissel Skarsgaard Helse Vest IKT ANDRE KOMMENTARER Løsningsbeskrivelsene på sykehussiden avhenger bl.a. hvilke systemkombinasjoner som finnes i de ulike regioner. Det er fortsatt uavklart mht hvem som skal gjøre dette arbeidet i /for Helse Nord og Helse Sør Øst. Men dette trenger ikke forsinke utviklingen i ELIN-h fase 2 for Midt og Vest. ELIN-h er inkludert i Samhandlingsprogrammet i Helse Vest. Fremdrift fase 2: - Aktiviteter /neste milepæler er avhengig av beslutning i Nasjonal IKT. - Oppstart fase 2 er også avhengig av avklaring av finansiering. - Mål å sikre ferdigstillelse av fase 2 innen høst 2013 da flere av leverandørene kun har en hovedrelease. -Risiko for forsinkelser i utvikling/pilotering om finansiering ikke er avklart i løpet av tidlig høst då. Informasjon og forankring av prosjektet er svært viktig for å kunne sikre en samtidig prioritering av utvikling/pilotering hos alle involverte aktører. Dette arbeidet har vært prioritert høyt i både forprosjekt og nå i hovedprosjektet. Det er stor etterspørsel fra brukersiden. Vår 2012 er prosjektet presentert og positivt mottatt i produktrådet sammen med systemansvarlige hos fødesystemleverandør i hve/midt.(mars) og på helsesøsterkongress (april) Prosjektledelse: Stavanger kommune har startet arbeidet med å skaffe prosjektleder for gjennomføring av fase 2. For å sikre kompetanseoverføring og kontinuitet i arbeidet, skal ny prosjektleder delta i fase 1 så snart avklaring/ansettelse er klar.

8 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE 5.12 ELIN-h Satsingsområde 3 Samhandling PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund Sissel Skarsgaard Helse Vest IKT ANDRE KOMMENTARER

9 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE STATUS 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett PROSJEKTEIER 2. Struktur PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Anders Stubban, Norsk Helsenett KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ Avgrensning og innhold: Omfang og innhold er omforent. AVRENSIN O INNHOLD Ressurser: Det er nok tilgjengelige ressurser RESSURSER FREMDRIFT Fremdrift: Testing tar lengre tid enn forventet. Testklient er ferdig Eksterne avhengigheter: Hemit og Helse Vest-IKT har begynt å teste tjenesten EKSTERNE AVHENIHETER RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Det har ikke vært flere ferdigstilte milepæler i perioden C2 Når piloteringsplaner er etablert og godkjent For øyeblikket er største risiko at det oppstår forsinkelser i form av programfeil som avdekkes under testing/pilotering Det er allerede gjennomført flere feilrettinger. Risikoen aksepteres for øvrig. D3 Når ny tjeneste for vask er i pilot

10 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE ANDRE KOMMENTARER 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett PROSJEKTEIER 2. Struktur PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Anders Stubban, Norsk Helsenett Testing av HL7 grensesnitt er i sluttfase og det påstartes planlegging av pilotering (C2). Det er forventet at dette vil skje fort og at tjenesten kan være i pilot i løpet av juni. For milepæl C3 er også testing ferdig og HEMIT har fått tilgang til produksjonsdata som de jobber med å behandle. Det er også forventet at denne tjenesten vil gå i pilot i løpet av juni.

11 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 15.6 Felles Hjelpenummer PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE STATUS 2. Struktur PROSJEKTLEDER Anders Stubban, Norsk Helsenett KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ Avgrensning og innhold: Omfang og innhold er omforent. AVRENSIN O INNHOLD Ressurser: Det er nok tilgjengelige ressurser RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER R R Fremdrift: Tjenesten er ferdig utviklet og ligger i produksjon Eksterne avhengigheter: Vi venter på at tjenesten skal bli testet eksternt. Programkontoret vurderer fremdrift og ekst. avhengigheter til rødt fremfor gult pga forsinkelse. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Det har ikke vært flere ferdigstilte milepæler i perioden C2 Når piloteringsplaner er etablert og godkjent Forsinkelse på grunn av prioritering Vi har sendt test-klient til flere: Sykehuspartner og Nirvaco

12 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 15.6 Felles Hjelpenummer PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE ANDRE KOMMENTARER 2. Struktur PROSJEKTLEDER Anders Stubban, Norsk Helsenett HEMIT har valgt å fullføre arbeidet med 15.5 før de går i gang med Felles Hjelpenummer. Prosjektet er enig i denne prioriteringen. For å komme raskere i mål har vi distribuert test-klienten til Sykehuspartner og Nirvaco som har meldt sin interesse for Felles Hjelpenummer.

13 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE STATUS Tiltak 29.2 Nasjonal Sykehus-FEST Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Bjørg Heltberg, Sykehusapotekene HF KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Prosjektet er utvidet med fem måneder etter godkjenning i NIKT. Utvikling av løsninger hos Legemiddelverket og Farmalogg som er spesifikke for sykehus ble mer ressurs- og tidkrevende enn først forutsatt. RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER Utvidelsen gir grønt på ressurser. Det er gjort et stykke arbeid med arkitektur i prosjektet og det bidrar til at avgrensning og innhold er grønn. Se siste slide og forklaring under. Eksterne avhengigheter, se under RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Samlet varefil levert Farmalogg i tråd med plan Ingen før høsten 2012 Vedlagt er oppdatert prosjektdirektiv med gevinstrealiseringsplan Prosjektet fikk utvidet tid og økte ressurser

14 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK Tiltak 29.2 Nasjonal Sykehus-FEST PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTLEDER Bjørg Heltberg, Sykehusapotekene HF ANDRE KOMMENTARER Utvidelsen av prosjektet har gunstig effekt totalt på prosjektresultatet. Det gir en samkjørt overgang fra Legemiddelregisteret og tar svært mye av risikoen som opprinnelig var der. Prishåndtering for sykehusapotekene er tilføyd prosjektdirektivet. Prosjektresultatet kan ikke tas i bruk uten dette. Eksterne avhengigheter er fortsatt gul. Dette har sammenheng med at ønsket løsning for uregistrerte preparater der grossist er ansvarlig og ikke sykehusapotekene, ikke er lett å få til. rossist har brukt lang tid på å svare oss dette. Det jobbes fortsatt mot grossist for å få til en løsning. Prosjektet har bedt om å få deltagelse i prosjektgruppen av to klinikere, representanter for Ahus og St.Olav. Prosjektet har i samarbeid med Sykehusapotekene HF, gjennomført et stykke arbeid for å tegne arkitektur med tilknytninger og informasjonsflyt mellom ulike aktører. Skissen er et forslag som arbeidsgrunnlag så langt, se vedlagt under. Tanken er at register fra FEST brukes for å merke preparater for bruk i andre løsninger. For eksempel både avtalevarer på det enkelte sted, og sortiment for det enkelte sykehusapotek. Prosjektet har startet arbeidet med å tilpasse Delta til FEST til bruk ved Ahus og St.Olav. Brev er sendt berørte parter at drift av LMR opphører pr

15 Justert etter prosjektmøte FEST Handelsvarer? FARMALO odkjenne reservasjon SAFEST Ledige varenummer reserveres Andre inputs: SA Sortiment (<33) FARMASS: LIS varer - Regionalt HF - Lokalt HF - Lokalt lager medisinrom HINAS Lokale produksjonsfiler (pris) Apotekenes sortiment ikke alle LIS-avtaler Lokale klienter Farmapro FARMASS Delta/Andre? DOCULIVE METAVISION DIPS 19. april 2012

16 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 32.1 Talegjenkjenning nynorsk PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Innhold PROSJEKTLEDER Aksel Telstad, Helse Førde STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT FORRIE NÅ Kurs av brukere gjennomført. System i drift, innhenting av materiale underveis. Dialog med utvikler om mengde materiale nødvendig (15 leger over 10 uker), redusert mengde (10 leger over 13 uker) akseptert av utvikler. Lokal styringsgruppe på plass. EKSTERNE AVHENIHETER RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Brukere opplært, system i drift. Oppsamling av materiale i gang. Ferdigstillelse av driftsperiode 2. uke i juni. Manglende samarbeid fra drift, leger ikke avsatt nok tid til TK. Foretaksledelse har gått inn som lokal styringsgruppe, sikrer forankring i linjeledelse.

17 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 32.1 Talegjenkjenning nynorsk PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Innhold PROSJEKTLEDER Aksel Telstad, Helse Førde ANDRE KOMMENTARER I kvartalsrapport meldt om manglende samarbeid fra leger og linjeledelse. Dette var grunnet i at lokal styringsgruppe forsvant i og med nedleggelsen av Felles EPJprogram i Helse Vest Nå har foretaksledelsen i Helse Førde steppet inn som lokal styringsgruppe. Samarbeidet med legene har blitt bedre, dels pga mer tid til oppfølging av legene fra prosjektet, dels fordi linjeledelse og prosjekt nå har felles kommunikasjon. Ordboken justeres fortsatt, mangler noe funksjonalitet. Fortsatt dårligere gjenkjenning enn bokmål, men jevn bedring. Det var ikke samsvar mellom de krav leverandør hadde stilt til materiale og den mengde prosjektet evnet å stille. Vi gikk i dialog med leverandør, og de har sagt seg villig til å bruke det materiale vi har planlagt å samle inn. Prosjektet trenger derfor ikke utvides i tid, fordi vi ikke trenger flere leger til å produsere materiale. Avslutning av innsamling planlagt uke 2 i juni, og med avsluttende samtaler med legedeltakere. Prosjektrapport forventes levert siste uke i juni, innsamlet materiale da overlevert leverandør. Endelig korrigert ordbok fra leverandør forventes levert 6-8 uker etter dette.

18 Styringsgruppen Nasjonal IKT 08/06/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 37 Rammeavtale på datasystem MTU/BHM PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Satsingsområde PROSJEKTLEDER Børge odhavn Faveo Prosjektledelse STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE R NÅ Ny Prosjektleder på plass fra mai. Telefonmøte avholdt med Tor-Arne Haug og Leiv Hellefossmo for å få en oppdatert status. Ambisjonen er fortsatt å få sendt ut anbudsforespørselen i løpet av juni. RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER R R R Det ble planlagt to prosjektgruppemøter og to styringsgruppemøter før utsendelse, innkalling går ut denne uken. Hensikten med det første møtene er å gjøre opp status på dokumentene, avdekke resterende oppgaver og jobbe konkret med IKT- og sikkerhetsrelaterte spørsmål. Vi følger opp at alle regionene får på plass IKT- og sikkerhetspersoner. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Foreløpig usikkert hvor mye som gjenstår av arbeid før anbud kan sendes ut RISIKOREDUSERENDE REP Prosjektleder vil ta kontakt med de forskjellige miljøene direkte Forhåndsutlysning i Doffin november 2011 Utlysning medio juni 2012 Mottak av anbud medio september2012 Avrop rammeavtale januar 2013

19 Vedlegg 04a Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Kopi Fra: Programkontoret Nasjonal IKT/ Jostein Ven Dato: Saksnr: 04/ Bruk av arketype-metodikk til definisjon, tilgjengeliggjøring og bruk av kliniske informasjonsmodeller i helseinformasjonssystemer (tiltak 41) Bakgrunn og situasjon Nasjonal IKTs tiltak 41 ble gjennomført i perioden april april Prosjektet ble initiert av Nasjonal IKT som en oppfølging av Nasjonal IKTs tiltak 27- Forprosjekt for nasjonal definisjonskatalog for kliniske variabler i elektronisk pasientjournal og tilknyttede fagsystemer. Tiltak 27 ble gjennomført i perioden , og resulterte i følgende oppfølgingstiltak: 1) et pilotprosjekt for utprøving av arketype-metodikk (gjennomført som tiltak 41) 2) et prosjekt for standardisering av termer og symboler i brukergrensesnitt i kurvesystemer (gjennomført som tiltak 39). Tiltak 41 ble organisert med en ekstern prosjektgruppe med representanter fra helseregionene, samt en KITH-arbeidsgruppe som arbeidet sammen med de eksterne representantene. KITH-arbeidsgruppen har bred kompetanse både på arkitektur, EPJ, helsefag og terminologi som er viktig og nødvendig i arbeidet med arketyper. Følgende hovedmål ble satt for prosjektet i prosjektdirektivet: Prosjektet skal fungere som et pilotprosjekt hvor en skal skaffe til veie erfaringer med bruk av metodikk tilknyttet arketyper innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Dette skal gjennomføres med utgangspunkt i elektroniske kurvesystemer og ett eller flere utvalgte kvalitetsregistre. Leveransene fra prosjektet skulle være: Realisere et bibliotek av datastrukturer med tilhørende terminologi til bruk i elektroniske kurvesystemer og medisinske kvalitetsregistre. Dette vil bli levert som et sett av tekstfiler og det må avklares hvordan dette resultatet skal publiseres/tilgjengeliggjøres for utprøving. Utarbeide en erfaringsbasert orientering om hvordan arketyper og templater kan realiseres i tekniske løsninger, rettet mot IT-arkitekter og leverandører. Se kapittel 3 Tekniske erfaringer i prosjektrapporten. Det ble kommentert fra PEF at språkbruken og anvendelsen kan være vanskelig å forstå for beslutningstakerne. Selv om målet for prosjektet var å skaffe seg erfaringer på området, ble det fremmet et ønske om å sette arketyper inn i en større kontekst. Sluttleveransen ble behandlet i PEF møtet , hvor PEF understreket viktigheten av å skaffe erfaring og forståelse for arbeidet med arketyper, samt at det utarbeides et felles begrepsapparat som forvaltes på et nasjonalt plan. Arbeidet har relasjon til informasjonsarkitektur og både primær og sekundærbruk av data. PEF påpekte at det er essensielt at begrepsapparatet er levende og at det arbeides aktivt med det. Problemstilling Ifølge prosjektet er hovedmålet for tiltaket oppnådd. Prosjektets hovederfaring er at det internasjonale arbeidet ikke har nådd kritisk masse ennå, verken på verktøysiden eller på 1

20 innholdssiden, og det er krefter som drar dette i noe feil retning (nasjonale repositorier/ckmer, jf. Sverige og Australia), istedenfor å konsolidere den internasjonale utviklingen av arketyper. Det er også noe tett binding mellom openehr og Ocean Informatics, selv om andre enn Ocean kan tilby f.eks. arketype-editor. Prosjektet har levert et sett med 30 arketyper. Antallet er ikke sentralt, det er erfaringene med utviklingen av disse som er viktig. Prosjektgruppen er klar på at arbeidet med arketypene nok må gå i flere runder for å validere arbeidet. Likevel danner de 30 en god basis i det videre arbeidet med kliniske datamodeller for helseinformasjonssystemer. Terminologibindingen i arketypene er ikke komplett, men dette er klarert med styringsgruppen underveis i prosjektet. Det viktige er at terminologibinding som konsept belyses og at man vet hvordan dette skal håndteres i videre arbeid med arketypene. Prosjektet anbefaler at publisering av utkastene til arketyper håndteres av Helsedirektoratet, ved avd. standardisering. Videreutvikling av innholdet bør håndteres i samarbeid med Nasjonal IKT og etter hvert også andre aktører som har behov for å utarbeide kliniske informasjonsmodeller. De tekniske erfaringer som er gjort i prosjektet beskrives i kapittel 3 - Tekniske erfaringer i prosjektrapporten. Mer om erfaringer fra prosessen med å velge ut, oversette, tilpasse og utvikle arketypene i kapittel 4 - Kliniske informasjonsmodeller - erfaringer. Andre resultater relatert til prosjektet som er verdt å nevne: Prosess påstartet i avd. standardisering for å se på framtidig innholdsstandardisering opp mot felles informasjonsobjekter (for eksempel til bruk i Universalmelding ) Utkast til revidert nasjonal standard for forskrivning utarbeidet av avd. standardisering, Helsedirektoratet. Dette utkastet er i henhold til informasjonsmodellen i eresept der det er relevant. Utkastet lå til grunn for en utarbeidelse av en arketype for forskrivning. Forslag til oppfølgingstiltak Det er etablert konsensus i prosjektgruppen om at det er en god og fornuftig tilnærming med å skille kliniske informasjonsmodeller fra informasjonssystemenes interne datamodeller. For å kunne gå videre med utvikling av kliniske informasjonsmodeller på nasjonalt nivå er flere oppfølgingstiltak nødvendige: Valg av referansemodell Valg av verktøy Etablering av en forvaltningsmodell Valg av referansemodell Hvilken referansemodell man i fremtiden faktisk skal knytte disse kliniske domenemodellene opp mot er et valg som må tas i en egen prosess. Ikke minst må man, før et slikt valg tas, finne ut hvilke egenskaper en referansemodell faktisk skal inneha for å kunne uttrykke klinisk domenekunnskap som samtidig er operasjonaliserbart innenfor informasjonssystemer. Dagens EPJ-standard må her sees opp mot ulike komplementære/ alternative modeller (ISO ( EHRCOM ), openehr (v.1.0.2), HL7 v3 RIM etc.). Nasjonal IKTs Fagfora Arkitektur / Klinisk IKT er naturlige samarbeidspartnere til Helsedirektoratet/avd. standardisering i en slik prosess. Valg av verktøy Verktøyene vi i all hovedsak har testet er innrettet mot openehr, men andre verktøy skal i følge dokumentasjonen kunne håndtere arketyper som refererer til andre referansemodeller 1. ode verktøy anses som svært avgjørende for hvorvidt bruk av arketyper vil kunne fremstå som en arkitektonisk tilnærming til fremtidige kliniske fagsystemer. Her vil det være nødvendig med grundige vurderinger: Verktøyene må være av tilstrekkelig kvalitet, og ha den funksjonalitet som er nødvendig for kollaborativ utvikling av kliniske informasjonsmodeller. Vedlegg 04a 1 Se for eksempel 2

21 Vedlegg 04a En bør unngå for sterk binding til én enkelt leverandør, mht. pris/kvalitet (en må også vurdere soliditet ift. å kunne forvente support, videreutvikling, mv.). Eksempelvis er det så vidt vi vet kun Ocean Informatics som tilbyr CKM-lignende verktøy. I forbindelse med valg av verktøy påpekte PEF at verktøyene i stor grad følger åpen kildekode-tilnærming, og det er derfor muligheter for å bidra inn i det internasjonale arbeidet ved å videreutvikle deler av verktøyene. Etablering av en forvaltningsmodell På nasjonalt plan er vi i Norge avventende til bruk av den internasjonale terminologien SNOMED CT. Siden KITH-utredningen i 2009 har organisasjonen som forvalter SNOMED CT økt i størrelse, det er pt. 18 land som er medlemmer av organisasjonen. Det bør vurderes om det skal settes i gang et større nasjonalt utredningsarbeid for å utrede bruk av SNOMED CT og/eller andre internasjonale helsefaglige terminologier i Norge. De 30 utviklede arketypene i prosjektet kan danne en basis for videreutviklingen av kliniske informasjonsmodeller til bruk i spesialisthelsetjenesten. Et viktig spørsmål mht. utvikling av kliniske informasjonsmodeller er hvordan prosessen skal organiseres mht. innmelding av behov, beslutning om utvikling, og ikke minst forvaltning av det som blir utviklet. Det framstår prekært å få definert et system for utvikling og forvaltning av innholdselementer (arketyper). DIPS har tatt i bruk metodikken for internhushold, og det er viktig at det ikke blir definert ulike standarder på ulike hold. Samarbeid med leverandører (DIPS og andre) må søkes slik at dette unngås. Nasjonal IKTs styringsgruppe bør vurdere om Nasjonal IKTs Klinisk IKT-forum kan ivareta roller som igangsetter av aktiviteter for utvikling av arketyper for bruk i spesialisthelsetjenesten. Avd. standardisering i Helsedirektoratet bør kunne inneha et koordinerings-/oppfølgingsansvar, på lik linje med annen standardiseringsaktivitet. Forslag til vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT tar resultater og hovedfunn fra prosjektet til etterretning. Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner sluttleveransene fra prosjektet. Styringsgruppen Nasjonal IKT tar initiativ til et samarbeid med Helsedirektoratet/ avd. standardisering vedrørende de foreslåtte oppfølgingstiltak for å komme fram foreløpige anbefalinger som kan brukes i et piloteringsprosjekt. Styringsgruppen Nasjonal IKT tar initiativ til et samarbeid med Helsedirektoratet for å komme fram til et forslag til prosjekt for å komplettere samlingen med arketyper slik at et funksjonsområde, kurveløsninger, dekkes og kan piloteres. Det er nærliggende å velge enten sengepost -kurve og/eller anestesi -kurve, da disse har vært mest i fokus i tiltak 41. 3

22 Vedlegg 05a Til: Styringsgruppen for Nasjonal IKT Fra: Tiltak 45 ved prosjektleder Anette Thiis-Evensen Dato: Saksnr: 05/ Tiltak 45 Foranalyse for logganalyse i behandlingsrettede helseregistre Bakgrunn og situasjon Helsetilsynet og Datatilsynet påpekte i 2006 at helseforetaket manglet verktøy for å avdekke misbruk av tilgang til den elektroniske pasientjournalen. Formålet med foranalysen for logganalyse i behandlingsrettede helseregistre er å avdekke hva som er egnet metode for slike analyser, herunder om regelbasert logganalyse er egnet til å avdekke brudd på taushetsplikten. Prosjektet har delt oppgaven i tre delprosjekt: 1. Definere regler som kan benyttes for å avdekke taushetspliktsbrudd i elektroniske pasientjournaler (avgrenset til «tradisjonell» EPJ) 2. Belyse juridiske sider ved logganalyse i forhold til ansatte og pasienter 3. Hvilke metoder kan være aktuelle å benytte til logganalyse Konklusjonene fra arbeidet fremkommer i vedlagte fagrapport og underlagsrapport. Nedenfor er bare kort oppsummert hvilke metoder som er belyst og de konklusjoner som er trukket så langt i forhold til egnethet. Vurderte metoder Foranalysen finner at mønstergjenkjenning synes å være den beste egnede metoden for maskinell logganalyse. Regelbasert metode kan være egnet for å ivareta krav til logganalyse for virksomheter med få brukere, med enkelt og strukturert bruksmønster og et lite datavolum. Dataassistert analyse kan være et godt supplement til f eks mønstergjenkjenning ifm verifisering av uforklarlig bruk av behandlingsrettede helseregistre. Trigger synes å kunne egne seg for å gi sanntidsalarmer ved hendelser som indikerer uforklarlig bruk av behandlingsrettede helseregistre, eksempelvis omfattende bruk av blålys. Manuell logganalyse er ikke anvendbar innenfor rammen av helhetlig logganalyse og akseptabel ressursbruk, men kan benyttes ved kontroll av få logger. Prosjektet foreslår et nasjonalt rammeverk for logganalyse, skissert i fagrapport og beskrevet i underlagsrapport. Problemstilling Mønstergjenkjenning som logganalyse prøves ut i praksis av OUS i et forprosjekt støttet av Innomed. Rapporten derfra vil foreligge høsten Det betyr at kunnskapsgrunnlaget for å konkludere om metodens virkelige egnethet først vil foreligge da. Prosjektet tilrår derfor at Nasjonal IKT utsetter endelig standpunkt til veien videre for Tiltak 45 til resultatene fra OUSprosjektet foreligger. For Tiltak 45 innebærer dette at prosjektet ikke svarer opp resultatmål 6 og 7 i sin leveranse: 1. Foreslå videre prosess med eventuelle definerte prosjekter med utgangspunkt i Foranalysen. 1