Programkontoret ved Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes. Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes fra Programkontoret.

Transkript

1 Til: Kopi: Fra: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Ingerid Gunnerød, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon Grimstad Arild Pedersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Arild Faxvaag, Per Olav Skjesol, Gunnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Kristian Skauli, Frank Ivar Aarnes, Norunn Saure ved Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes Sted: Radisson Blu, Gardermoen Tid: kl 09:30-13:30 Deltagere Til stede: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Daniel Haga, Ingerid Gunnerød, Christine Bergland, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Ola I. Vikland Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes fra. Rolf Kenneth Rolfsen var til stede under behandling av sak 04: Tiltak 42- Videreføring av Arkitektur. Forfall: Håkon Grimstad, Steinar Lund, Kai Rune Furberg, Tor Eid, Oddvar Larsen Agenda Nr Sak Ansvarlig 01 Godkjenning av innkalling Innkallingen ble godkjent uten kommentarer. Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: 1-3,13, 4-12, Det ble meldt én saker til eventuelt: 1) Invitasjon til deltakelse i neste fase av utviklings- og anskaffelsesprosjektet i NHNs "Neste generasjon helsenett" v/. : Innkallingen ble godkjent 02 Godkjenning av referat fra møtet Det var ingen kommentarer til selve referatet. Ref. aksjonspunkt fra møtet , Herlof Nilssen informerte om behandling av etablering av Nasjonal IKT som egen juridisk enhet i AD-møtet. I AD-møtet ble også Nasjonal IKTs budsjettramme (30 MNOK) for 2012 godkjent. : Referatet ble godkjent. 1

2 03 Gjennomgang av prosjektstatus orienterte kort om status. Følgende ble kommentert spesielt: Tiltak 45: Foranalyse Klinisk Logganalyse: Prosjektet har ikke nok personellmessige ressurser med rett kompetanse og kapasitet til å utføre som planlagt i arbeidsgruppe 2. Basert på dette har prosjektet levert en endringsmelding. Endringsmeldingen omfatter: 1) Avgrensning ved at prosjektet i hovedsak konsentrerer seg om taushetsbrudd relatert til bruk av hovedjournal (PAS/ EPJ), og ikke øvrige behandlingsrettede helseregister som RIS/PACs, lab, fødejournal m.fl. 2) Forlengelse av prosjektperioden ut april 2012 (ikke 1. april som avtalt) 3) Økning i eksterne konsulenter (Devoteam) sitt timeuttak : Styringsgruppen i Nasjonal IKT godkjente endringsmeldingen fra tiltak 45 og tok status til orientering 04 Tiltak 42- Videreføring av Arkitektur Prosjektleder Rolf Kenneth Rolfsen fremla resultat fra tiltak 42- videreføring av arkitektur. Tiltaket ble igangsatt for å beskrive spesialisthelsetjenestens tjenester og prosesser innenfor områdene: Forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Tiltaket bygget videre på spesialisthelsetjenestens eksisterende arkitekturbeskrivelse og tiltak 12. Rolfsen informerte om at prosessen for å få inn ressurser til prosjekt var krevende. Prosjektet har bestått av arkitekter og klinisk fagpersonell. I prosjektet har det blitt gjennomført intervjuer i de fire regionene, samt flere arbeidsseminarer. Over 60 domeneeksperter har vært involvert i arbeidet. Omfanget har bestått av 166 tjenester, 134 prosesser, 56 aktører og 40 organisasjoner. Modellene av tjenester og prosesser er hovedleveransen fra prosjektet. Modellene bygger på en metamodell i TOGAF. I tillegg har prosjektet vurdert prosjektleveransens mulige konsekvenser for den eksisterende arkitekturen og det videre arkitekturarbeidet til Nasjonal IKT. Dette oppsummeres i følgende dimensjoner: Prinsipper: Prosjektet anbefaler bl.a. overordnede virksomhetsprinsipper som bindeledd mellom virksomhetsstrategi og IKT- arkitekturprinsippene. Teknologivalg: Målbilde for en klinisk arbeidsflate bør inkludere tydeligere oppgaver og roller fra de tre andre områdene (Forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende). Sykehusoppgavene flyter i hverandre og de samme personene har flere roller. Det er behov for samhandlings- og integrerte løsninger. Pasientsikkerhet: Ingen nye krav til sikkerhet på et arkitekturstrategisk nivå, men det er viktig med en helhetlig tilnærming for å finne kravene til funksjons- og informasjonstilgjengelighet. Dette må vektes opp mot pasientsikkerhet. Standarder: Ingen nye domenestandarder, men alle tre områdene er tjent med at det til pasientbehandling er knyttet strukturert informasjon. Informasjonsarkitektur: Et neste steg i utvikling av en felles arkitektur for spesialisthelsetjenesten kan være å gjennomføre en behovs- og mulighetsanalyse med fokus på informasjonsmodellering. Avslutningsvis redegjorde Rolfsen for forslag til videre arbeid. Rolfsen påpekte spesielt at mangelen på et egnet modelleringsverktøy gjør at forvaltningen og videreutviklingen av virksomhetsarkitekturen er krevende. Det ble presisert at ansvaret for eierskap til en virksomhetsbeskrivelse ligger i fagavdelingene i RHFene, og ikke i IKT miljøene. Utfordringen er at arkitekturarbeidet, inkludert virksomhetsarkitektur, ofte er overlatt til egne fagmiljø. Tiltaket foreslår derfor at Nasjonal IKT setter i gang opplæringstiltak for å forankre arkitekturarbeidet i spesialisthelsetjenestens fagområder og ser på hvordan man sikrer eierskap til prosessbeskrivelser og 2

3 virksomhetsarkitektur. Videre bør det velges et verktøy som tilfredsstiller interessentenes behov. Tilbakemeldingen fra Styringsgruppen var at prosjektet hadde gjort et godt og omfattende arbeid. Det var derimot behov for å konkretisere punkt tre i forslag til vedtak. I hovedsak er det behov for å skape eierskap til arkitekturen, samt klargjøre hvem/hvordan man skal organisere forvaltning av arkitekturarbeidet. Det ble kommentert at begrepsbruken i Nasjonal IKTs arkitektur kan være noe komplisert for fagmiljøet og dermed ikke forståelig. For å skape forståelse er det viktig med kjente begrep. Det er også behov for at arkitektene kommer sterkere inn i strategiarbeidet i de ulike regionene. Fagforum Arkitektur Det ble bestemt at organisering og forvaltning av arkitekturen i Nasjonal IKT legges til allerede etablerte organ (Fagforum Arkitektur). Det er ønskelig at Fagforum Arkitektur omsetter arbeidet til å bli mer forståelig for fagmiljøene og man sikrer faglig og virksomhetsmessig forankring. 1. Styringsgruppen Nasjonal IKT tar resultater og hovedfunn fra prosjektet til etterretning. 2. Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner sluttleveransene fra prosjektet. 3. Styringsgruppen i Nasjonal IKT må sikre eierskap til og forvaltning av arkitekturarbeidet, og sikre videreutvikling og forankring av arkitekturarbeidet. 4. Nasjonal IKT ber Fagforum Arkitektur om et saksforelegg som klargjør det videre arbeidet. 05 Høringssvar fra tiltak 39- Termer og Symboler informerte kort om høringssvaret fra tiltak 39- Termer og Symboler. Det kom innspill i Styringsgruppen vedrørende forankring i RHFene på høringen. Det ble derimot spesifisert at det ofte vil forekomme avvik i slike høringer. Det foreligger bred tilslutning i sektoren på standardisering og det ble påpekt at det er viktig at Nasjonal IKT trekker prosessen videre og kommer med et forslag. Basert på en omfattende høringsprosess med god tilbakemelding, ble det vedtatt at Nasjonal IKT foreslår ovenfor Helsedirektoratet et utvalg av kliniske variabler i kurveløsninger for EPJ systemer som kan benyttes for et felles sett av symboler (ref figur 7). Helsedirektoratet bes å godkjenne, publisere og vedlikeholde dette settet Basert på tilbakemelding fra høringen er det behov for mer utredning før det kan etableres et avgrenset sett av symboler for legemiddelhåndtering og for synliggjøring av medisinsk utstyr som benyttes i behandling av pasienten. På nåværende tidspunkt foreligger det ikke nok enighet i sektoren på å legge disse frem som en standard. Det er derfor ønskelig med et videre arbeid innenfor dette området. Styringsgruppen Nasjonal IKT vil tilrå at det at for et utvalg av kliniske variabler i kurveløsninger for EPJ systemer skal det benyttes et felles sett av symboler (ref figur 7). Helsedirektoratet bes å godkjenne, publisere og vedlikeholde dette settet Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT ber Klinisk IKT Fagforum (og evt deltakere fra tiltak 39) utarbeide et prosjektdirektiv med utgangspunkt i allerede anbefalte symboler, for å etablere et avgrenset sett av symboler for legemiddelhåndtering (ref figur 8) og for synliggjøring av medisinsk utstyr som benyttes i behandling av pasienten (ref figur 9). Videre skal prosjektet få på plass en definisjonskatalog for termer for medisinsk utstyr og kliniske variabler som kan implementeres i EPJ - systemene 3

4 06 Nasjonal IKT som egen juridisk enhet Herlof Nilssen viste til saksunderlag og utsendt dokumentasjon ifm Nasjonal IKT som egen juridisk enhet. Nilssen nevnte videre, med forbehold om utredning, at han hadde fått positive tilbakemeldinger i AD-møtet. På nåværende tidspunkt var det ikke gjort noe vedtak eller saksbehandling, kun en generell sondering av hvordan AD-møtet stilte seg til Nasjonal IKT som egen juridisk enhet. Christine Bergland kommenterte at Hdir stiller seg på positiv til etablering av en egen juridisk enhet. Bergland påpekte at det er viktig med en god struktur på IKT- området i helsesektoren og at man har klare tydelige aktører. Nilssen redegjorde for Nasjonal IKTs rolle og mandat, og presiserte at dette ikke ville endre seg dersom Nasjonal IKT blir et AS. Nasjonal IKT vil ikke ha noen formell myndighet og vil fremdeles være konsensus basert. Som en juridisk enhet vil derimot Nasjonal IKT har større slagkraft for å ta imot utfordringene man står ovenfor i dag. Ressursutfordringen på nasjonale tiltak ble spesielt kommentert. Videre ble det påpekt at det foreligger en nasjonal satsning på IKT i helsesektoren, som medfører store oppgaver i de enkelte regionene og mellom regionene. Nasjonal IKT har gjennom flere år arbeidet systematisk for å løse felles utfordringer i regionene. Som en juridisk enhet vil Nasjonal IKT kunne videreutvikle dette, samt gi en klarere retning på videre arbeid. Samtidig som det er behov for en tydeligere nasjonal satsning, ble det påpekt at man fremdeles har utfordringer knyttet til regional og lokal gjennomføringskapasitet og mottak av nasjonale prosjekter. Sammen med Hdir og HOD, kan en ny organisering sikre at sektoren oppbemanner seg kritisk IKT-relatert kompetanse. Dette vil være med til å sikre ressurser til nasjonale prosjekter. Videre kan en slik enhet hjelpe i forhold til andre samhandlingsparter som eksempelvis den kommunale side. Det ble påpekt at fagforeningene trenger tilstrekkelig tid for forankring i den kommende prosessen. Det var enighet om at den kommende prosessen må legge opp til en god forankringsrunde der også tillitsvalgte inkluderes. Det forelå konsensus i Styringsgruppen om å jobbe videre med etablering av Nasjonal IKT som juridisk enhet. Følgende framdriftsplan ble skissert: 1) Utarbeide saksunderlag til AD-møtet 12. mars. utarbeider et forslag som oversendes Erik Hansen og Herlof Nilssen. 2) Gitt et positivt vedtak i AD-møtet, starter Nasjonal IKT med en utredning. I dette prosjektet vil Styringsgruppen i Nasjonal IKT fungere som styringsgruppe. Videre er det behov for en prosjektgruppe og eventuelt ekstern hjelp. Prosjektet vil kunne ta utgangspunkt i materialet som allerede foreligger. Basert på dette, ser en ikke for seg et for omfattende arbeid. Utredningen vil deretter bli behandlet i AD-møtet som bestemmer videre prosess. Det ble kommentert at det er viktig å ha dialog med Hdir og HOD gjennom hele prosessen. Styringsgruppen i Nasjonal IKT vedtar å arbeide videre med etablering av Nasjonal IKT som juridisk enhet. Første steg i dette arbeidet er forankring i AD- møtet 07 Medikasjonstjeneste (tiltak 24.4) Erik Hansen informerte om status på prosjektmobilisering av tiltak Medikasjonstjeneste. Basert på behandling i PEF ble det vedtatt å jobbe videre med prosjektmobiliseringen høsten På nåværende tidspunkt har få regioner foretatt en regional prosjektmobilisering og har derfor ikke en klar formening om hvem som bør sitte i de nasjonale gruppene. Styringsgruppen i Nasjonal IKT tar saken til orientering. 4

5 08 Ulike tekniske løsninger for kvalitetsregistre Erik Hansen redegjorde for status på arbeid med tekniske løsninger for kvalitetsregistre. Det forelå generell enighet i Styringsgruppen om at Nasjonal IKT bør innta en sterkere rolle med tanke på standpunkt på teknologiske løsninger. I lys av dette, bør det sees på organiseringen av kvalitetssregisterarbeidet. Det forelå en tydelig enighet om et klart målbilde med én plattform og det ble påpekt at det ikke er strategisk optimalt å gå vekk fra dette målbildet. Imidlertid er man svært langt derfra i dag, og det er ikke realistisk å realisere målbildet på kort sikt. Hovedmålet må derfor være å bevege seg mot én plattform, men at man i en mellomfase kan opererer med flere ulike plattformer. Dersom det foreligger leveranseproblemer fordi man ikke kan ha én plattform, bør disse problemene adresseres, men man bør ikke gå vekk fra målbildet. Det ble påpekt at det kan være viktig å støtte prosjektets styringsgruppe i det strategiske plan, ettersom de har sterkt fokus på operasjonelle spørsmål. Styringsgruppen kommenterte også at det ikke er hensiktsmessig med ulike standarder og koder, da dette hindrer bruk på tvers av registrene. Det ble også påpekt at det er viktig å ta lærdom av erfaringer som har blitt gjort i andre land. Dette støttes i den videre tilnærmingen. Sverige som har god erfaring fra dette området, ble spesielt nevnt. 1. Nasjonal IKT gir innspill/anbefalinger knyttet til de strategiske og teknologiske spørsmål i arbeidet med å realisere ønsket målbilde for én felles teknologisk plattform for kvalitetsregistre. og Herlof Nilssen 2. I det videre arbeidet med å avklare teknologiske spørsmål knyttet til kvalitetsregistre bør det trekkes veksler på svenske erfaringer. 3. Nasjonal IKT hjelper med å klargjøre hvilke taktiske beslutninger som kan gjøres innenfor en strategisk plan som skal lede til målbildet. For eksempel bør det, for å unngå stillstand i arbeidet, legges til rette for at et fåtall teknologiske plattformer utvikles i parallell, men dette arbeidet bør følges opp for å avdekke rett tidspunkt for ytterligere konsolidering. 4. Med hensyn til de IKT-messige kravene ønsker Nasjonal IKT å gi innspill på prosjektmessige og leveransemessige problemstillingene knyttet til gjennomføring av avtalte prosjekter når det gjelder utvikling av et felles teknologisk rammeverk. 09 Ny meldeordning 3.3 meldingene redegjorde for status i samhandling med Kunnskapssenteret. Det ble ytret bekymring i Styringsgruppen vedr. Kunnskapssenteret sin behandling av meldingsordningen. Spesielt med tanke på at det ikke er foretatt en konsekvensutredning forut for vedtak om ny ordning. Styringsgruppen kommenterte også at det potensielt vil foreligge høye mørketall dersom man ikke har på plass en komplett integrert løsning Kunnskapssenteret har skissert en midlertidig manuell løsning, noe det sterkt advares mot hos de som må registrere. Det betyr en kraftig økning i arbeidsmengde, i tillegg til utfordringer knyttet til kvalitative aspekter. ble bedt om å gi tilbakemelding til Kunnskapssenteret om følgende: 1) Arbeid med å få utvikle en meldeordning gjøres individuelt i hvert RHF. Kunnskapssenteret bes om å jobbe direkte med RHFene. 2) Nasjonal IKT er bekymret over at det ikke foreligger en god løsning og foreslår å vente med iverksettelse til det foreligger en god meldeordning. Basert på de 5

6 utfordringene som er påpekt, støtter Nasjonal IKT ikke en manuell løsning. Styringsgruppen Nasjonal IKT tok saken til orientering gir, ref innspill i møtet, tilbakemelding til Kunnskapssenteret på tilsendt brev datert Helseportalen Helsedirektoratet v/ Christine Bergland informerte om status på arbeid med helseportalen. Basert på møte i styringsgruppen til Helseportalen var det et ønske om å informere Nasjonal IKT om status og målbilde. I strategien til Helseportalen er det vektlagt at Helseportalen skal være én samlet inngangsport til helsetjenester på nett. Målgruppen er befolkningen, brukere, pasienter og pårørende. Helsepersonell er tatt ut av målgruppen ettersom det ikke var realistisk å få til en løsning innen de neste fem årene. Helseportalen skal være brukerorientert og utviklingen skal skje på brukernes premisser. Bergland presiserte også at hver løsning skal vurderes før igangsettelse. Behov for utredning gjør at enkelttjenester som skal utvikles må besluttes underveis. Avslutningsvis ble utfordringene knyttet til meldeordningen adressert. Det ble påpekt at selv om spesialisthelsetjenesten har på plass en ordning, er ikke løsningen like utbredt i kommunene. Flere sykehjem i småkommunene har ikke mekanismer for å ta imot meldingene. Alle regionene står ovenfor den samme utfordringen. Dette medfører at spesialisthelsetjenesten må utføre mye manuelt arbeid fordi kommunene ikke er klar. En mulighet for å forbedre situasjonen er å følge modellen til Helse Nord (HN), hvor Helse Nord tok på seg deler av investeringen til kommunene. Kommunene kjøpte selv nødvendig utstyr, men HN var med å kartlegge løsningen og hjalp med opplæringen. For å få KS inn på meldeordningen er et alternativ at HFene, Hdir/HOD og KS deler kostnadene. Bergland påpekte at det kan være en mulighet, men ikke før i 2013 ettersom budsjett for 2012 allerede er bevilget. Erik Hansen ble utnevnt til å utarbeide et notat til neste møte som skisserer utfordringen og status på meldingsutbredelse i de ulike RHFene. Erik Hansen Styringsgruppen Nasjonal IKT tar saken til orientering 11 Årsoppsummering 2011 Herlof Nilssen viste til utsendt saksunderlag og årsoppsummering. Det ble gitt positive tilbakemeldinger på utkastet til årsoppsummering, men det ble pekt på at det var ønskelig å redusere antall sider til ca 10 i hoveddokumentet dersom mulig. Det var også behov for en begrepsforklaring på ord og uttrykk som ikke er allment kjent (kurveløsning, arkitektur, o.l). ble videre bedt om å utarbeide saksforelegg og en ppt- presentasjon til AD-møtet 12. mars. 1. Styringsgruppen gir sin tilslutning til utarbeidet årsoppsummering for 2011 med de innspill som fremkom i møtet. 2. Styringsgruppen gir sin tilslutning til at det endelige dokumentet oversendes RHFene v/ RHF AD-møtet til behandling, og deretter til HOD og Hdir til orientering. 12 Foreløpig regnskap 2011 Herlof Nilssen viste til utsendt saksunderlag. Styringsgruppen kommentert behovet for en bredere og forenklet forklaring på regnskapet i tekstdelen av saksunderlaget. 6

7 Styringsgruppen Nasjonal IKT tok saken til orientering 13 Arbeid med stortingsmelding Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) v/ Bjørn Astad informerte om stortingsmelding for ehelse. Helse- og omsorgskomiteen ba i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 47 ( ) om en egen nasjonal plan for bruk av IKT i helse- og omsorgstjenesten for å understøtte målene i samhandlingsreformen, jf Innst. 212 S ( ). I høringen av utkast til Nasjonal helse- og omsorgsplan og ny kommunal helse- og omsorgslov ga mange høringsinstanser uttrykk for at det er viktig med en tydeligere nasjonal politikk på området. Arbeidet med en stortingsmelding om helsetjenester i en digital hverdag 2012 er et prosjekt organisert i HOD. Hdir bistår i arbeidet. Sentrale aktører som RHF/NIKT vil bli invitert til å komme med innspill. Det ønskelig med tilbakemelding om sentrale spørsmål som behov og målbilde. Arbeidet vil være på et overordnet strategisk plan. HOD ønsker tilbakemelding fra RHFene på arbeidet og vil derfor sette opp møter med hvert RHF. Erik Hansen vil fasilitere kontaktinformasjon til Bjørn Astad. Erik Hansen Mulige grep for å klare utfordringene som helsesektoren står ovenfor kan være sterkere nasjonal styring, oppmykning av lovverket, sentralisering og ha et system som fremmer samordning. Styringsgruppen påpekte at IT er et verktøy for å nå målet, men ikke et mål i seg selv. Fokuset må være på å øke pasientsikkerheten. Styringsgruppen ser mange muligheten gjennom en slik melding og håper Stortinget fokuserer på målbildet og ikke virkemidlene. Virkemidlene kommer først frem når målsetningen er klar. Nasjonal IKT støtter arbeidet med en sterkere standardisering av arbeidsprosedyrer og ønsker gjerne å bistå med å gi input til den overordnete målsetningen. Styringsgruppen i Nasjonal IKT tok saken til orientering 14 Arbeid med eid for helsepersonell Ifm arbeid med eid for helsepersonell ønsket Helsedirektoratet v/christine Bergland innspill fra Nasjonal IKT vedrørende hvilke rolle Helsedirektoratet skulle ta. Helsedirektoratet (Hdir) er nå ferdig med en løsning for borgere og jobber nå med en løsning for helsepersonell. I forbindelse med eresept er Buypass valgt. Hdir er opptatt av å samkjøre seg med initiativ som pågår i sektoren. Det forelå enighet i Styringsgruppen på at eid for helsepersonell er et viktig satsningsområde for helsesektoren. Tydelighet og forutsigbarhet er essensielt for en god løsning. Det ble spesifisert et behov for å få i gang en skikkelig diskusjon med teknologer for å se på mulighetene som foreligger. Det bør også jobbes med et klart målbilde for ønsket utfall. Det ble nevnt at virksomhetsinterne løsninger for PKI foreligger, men det er ikke mulighet å dele disse på tvers av RHFene på nåværende tidspunkt. Det ble også ytret noe frustrasjon vedrørende sterkt press for å få på plass en ereseptløsning før en god nasjonal PKIløsning foreligger. Saken vil bli behandlet på nytt i neste SG-møte og Hdir vil utarbeid saksunderlag. Styringsgruppen Nasjonal IKT tok saken til orientering Hdir v/christine Bergland 7

8 15 Til orientering viste til informasjon i utsendt saksunderlag, men følgende ble spesielt kommentert: Grunnet tidsbegrensninger vil Erik M. Hansen erstatter Herlof Nilssen i styringsgruppen for helseportal og styringsgruppen for nasjonal kjernejournal. : Styringsgruppen til Nasjonal IKT tok sak 15 a-e til orientering. 16 Eventuelt og Ola I. Vikland fra NHN informerte om invitasjon fra NHN vedrørende deltakelse i neste fase av utviklings- og anskaffelsesprosjektet "Neste generasjon helsenett". I hovedsak gjelder det fase to i strategiarbeidet til NHN. Mer informasjon vil bli gitt Nasjonal IKT når mottar invitasjonen som er sendt per post. 8