Møte nr. 63 i Nasjonal IKT

Transkript

1 Møte nr. 63 i Nasjonal IKT Til: Kopi: Fra: Sted: Tid: Merknad: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Ingerid Gunnerød, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon Grimstad, Kirsten Petersen Arild Pedersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Arild Faxvaag, Toril Kristiansen, Gunnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Anders Westlie, Frank Ivar Aarnes Programkontoret Nasjonal IKT v/ Dagfinn Hallseth og Anne Line Grepne. Radisson Blu, Gardermoen 26. september 2012 kl 09:30- ca kl 12:00 (etterfølges av lunsj og møte for SG i tiltak 46- Etablering av Nasjonal IKT som egen juridisk enhet) Underlag markert i kursiv er kun til orientering. Agenda Nr Sak Underlag 01 Godkjenning av innkalling 02 Godkjenning av referat fra møtet Vedl. 02: Møtereferat 03 Gjennomgang av prosjektstatus Til orientering 04 Nasjonalt Meldingsløft Gjennomgang status i NHN og i de ulike RHFene. Til diskusjon Fra NHN: Heidi Slagsvold Fra HMN: Hilde Grimnes Olsen Fra HV: Anne Bjørlykke Fra HSØ: Kjell Arne Grøtting Fra HN: Gerd Ersdal/ Lars Wikbo 05 Nynorsk talegjenkjenning - Pilot (tiltak 32.1) Programkontoret fremlegger tiltakets sluttrapport. Til beslutning. 06 Endringsmelding: MTU/BHM (tiltak 37) Prosjektdeltaker, Jostein Bjørkøy (Faveo) fremlegger revidert prosjektdirektiv og fremdriftsplan, samt endringsmelding. Til beslutning. 07 FEST som grunnlag for elektronisk forskrivning (tiltak 29.2) Prosjektleder, Bjørg Heltberg (Sykehusapotekene) fremlegger endring i anbefalt løsning og utkast til prosjektdirektiv. Til beslutning. Vedl 03a: Statusrapport Vedl 03b: Budsjett Vedl 04a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 04b: Status fra NHN Vedl 04c: Status fra Helse Sør-Øst Vedl 04d: Status fra Helse Midt Vedl 04e: Status fra Helse Nord Vedl 04f: Status fra Helse Vest Vedl 05a: Saksnotat fra Programkontoret/PL Vedl 05b: Sluttrapport fra prosjektet Vedl 05c: Spørreundersøkelse Vedl 06a: Saksnotat fra PL/ Programkontoret Vedl 06b: Endringsmelding Vedl 06c: Revidert direktiv Vedl 07a: Saksnotat fra Programkontoret /PL Vedl 07b: Om delmål 4 Vedl 07c: Utkast til direktiv 08 Utvikling og klinisk validering av symboler for Vedl 08a: Saksnotat fra Klinisk IKT FF /

2 legemiddelhåndtering og bruk av MTU (tiltak 39.1) Fremleggelse av utkast til prosjektdirektiv. Til beslutning. 09 Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring Fremleggelse av utkast til prosjektdirektiv. Til beslutning. 10 Strategi Nasjonal IKT og budsjett for 2013 Fremleggelse av revidert utkast til strategidokument. Til beslutning. 11 IT- strategi for helsesektoren (forstudie) Kort presentasjon av forstudien v/ Are Muri, innled prosessleder, Helsedirektoratet. Til orientering. Programkontoret Vedl 08b: Utkast til direktiv Vedl 09a: Saksnotat fra Klinisk IKT FF / Programkontoret Vedl 09b: Utkast til direktiv Vedl 10a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 10b: Revidert strategi Vedl 10c: Budsjett Vedl 11a: Saksnotat fra Hdir 12 Til orientering fra Helsedirektoratet Kort orientering fra Helsedirektoratet. Til orientering. Vedl 12a: Saksnotat fra Hdir Vedl 12b: Rapport forstudier Vedl 12c: Invitasjon ref.gr. 13 Til orientering a) Endring i representasjon i nasjonalt fagutvalg b) Innspill til statsbudsjettet c) Innspill til strategi for Altinn d) Innspill vedr. oppdaterte Difi-arkitekturprinsipper e) Videre behandling av tiltak 42 f) Ekstra bevilgning til Elin-h (tiltak 5.12) g) Ny personidentifikator i Norge h) Prosedyre for oppnevnelse av forumkandidater i) Status for teknologisk rammeverk for kvalitetsregister j) Bemanning i Programkontoret Vedl 12d: Invitasjon NUIT Vedl 13a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 13b: Oversendelse til HOD Vedl 13c1: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 13c2: Oversendelse til Altinn Vedl 13d: Oversendelse til Difi Vedl 13e: Orientering fra FA 14 Eventuelt

3 Vedlegg 02 UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT Til: Kopi: Fra: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Bård Helge Hofstad, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon Grimstad, Kirsten Petersen Arild Pedersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Arild Faxvaag, Torill Kristiansen, Gunnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Anders Westlie, Frank Ivar Aarnes, Norunn Saure Programkontoret ved Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes Sted: Videokonferanse Tid: kl 09:00-11:45 Deltagere Til stede: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Bård Helge Hofstad, Christine Bergland, Sigmund Eidem, Steinar Lund, Kirsten Petersen (for Håkon Grimstand) Dagfinn Hallseth og Therese W. Sandnes fra Programkontoret. Jostein Ven var til stede under behandling av sak 04: Terminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier og SNOMED CT (tiltak 41) Anette Thiis-Evensen og Olav Strand var til stede under behandling av sak 05: Foranalyse Klinisk Logganalyse (tiltak 45) Forfall: Siri Cathrine Rølland, Bjørn Nilsen, Håkon Grimstad, Kai Rune Furberg, Tor Eid Agenda Nr Sak Ansvarlig 01 Godkjenning av innkalling Innkallingen ble godkjent uten kommentarer. Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: 1-3, 5-6,4,7-16 Basert på utviklingen i vekterstreiken og situasjonen på flyplassene ble møtet i Nasjonal IKT fredag omgjort til en videokonferanse. I lys av omlegging til videokonferansen, ble det gjort noen justeringer i agendaen, ved at saker som ikke var egnet for videomøte, ble tatt i neste møte. Sak 09, Nasjonalt meldingsløft, utgitt derfor av denne grunn. Styringsgruppens leder informerte om at grunnet omorganisering i Helse Midt Norge (HMN) vil Ingerid Grønnerød ikke lenger delta i Nasjonal IKT. Bård Helge Hofstad vil fremover representere HMN sammen med Daniel Haga i Styringsgruppe NIKT. Ingen saker ble meldt til eventuelt. Vedtak: UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT 1

4 Vedlegg 02 Innkallingen ble godkjent 02 Godkjenning av referat fra møtet Det var ingen kommentarer til referatet Vedtak: Referatet ble godkjent. 03 Gjennomgang av prosjektstatus Programkontoret viste til utsendt saksunderlag. Styringsgruppen Nasjonal IKT (SG) ønsket en nærmere redegjørelse rundt det som ble innmeldt i tiltak 15.6 knyttet til lav kapasitet i HEMIT, og når dette eventuelt ville bli løst. Programkontoret vil kontakte prosjektleder og komme med nærmere avklaring. Programkontoret Vedtak: Styringsgruppen i Nasjonal IKT tok status til orientering 04 Terminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier og SNOMED CT (tiltak 41) Prosjektleder Jostein Ven (Helsedirektoratet, senere omtalt som Hdir) fremla prosjektets hovedresultater. Prosjektet ble initiert av Nasjonal IKT som en oppfølging av Nasjonal IKTs tiltak 27 Forprosjekt for nasjonal definisjonskatalog for kliniske variabler i elektronisk pasientjournal og tilknyttede fagsystemer. Hovedmål for prosjektet var at det skulle fungere som et pilotprosjekt som skulle skaffe til veie erfaringer med bruk av metodikk tilknyttet arketyper innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Det skulle gjennomføres med utgangspunkt i elektroniske kurvesystemer og i ett eller flere utvalgte kvalitetsregistre. Ifølge Ven er hovedmålet for tiltaket oppnådd og prosjektet har levert et sett med 30 arketyper. Det er flere utfordringer knyttet til dette arbeidet, herunder at man i dag ikke har et godt verktøy og at mye arbeid gjenstår for å definere nødvendig innhold. Videre er arbeidet internasjonalt fremdeles på et tidlig stadium og det er noe uklart hvordan metodikken skal brukes. Prosjektet anbefaler følgende oppfølgingstiltak for å kunne videreutvikle kliniske informasjonsmodeller på et nasjonalt nivå: Valg av referansemodell Valg av verktøy Etablering av en forvaltningsmodell Prosjektet anbefaler at publisering og videre forvaltning av utkastene til arketyper håndteres av Helsedirektoratet, ved avd. standardisering. Hdir v/christine Bergland kommenterte at Hdir arbeider med en strategi for standardisering. Fokuset er både på det strategiske plan, men også på operative system/ oppgaver. Hdir ønsker tilbakemelding fra sektoren på hva de ønsker at avd. standardisering skal fokusere på/prioritere fremover. Styringsgruppen påpekte viktigheten av å ha en strukturert journal. Fokus ble også UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT 2

5 Vedlegg 02 rettet på mulig gjenbruk av erfaringer i Sverige og Danmark, ettersom det trolig er mulig å hente effekter ut av likheter mellom de nordiske språkene. Avslutningsvis fikk prosjektet ros for å ha gjort et godt stykke arbeid. Vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT tar resultater og hovedfunn fra prosjektet til etterretning Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner sluttleveransene fra prosjektet Styringsgruppen Nasjonal IKT tar initiativ til et samarbeid med Helsedirektoratet vedrørende de foreslåtte oppfølgingstiltak for å komme fram foreløpige anbefalinger som kan brukes i et piloteringsprosjekt Styringsgruppen Nasjonal IKT tar initiativ til et samarbeid med Helsedirektoratet for å komme fram til et forslag til prosjekt for å komplettere samlingen med arketyper slik at et funksjonsområde, kurveløsninger, dekkes og kan piloteres. Det er nærliggende å velge enten sengepost -kurve og/eller anestesi -kurve, da disse har vært mest i fokus i tiltak Foranalyse Klinisk Logganalyse (tiltak 45) Prosjektleder Anette Thiis-Evensen (Devoteam davinci) fremla prosjektets hovedresultater. Olav Sand (Devoteam davinci) redegjorde for hvilke metoder som kan være aktuelle å benytte til logganalyse. Formålet med tiltaket var å avdekke hva som er egnet metode for logganalyse i behandlingsrettede helseregistre, herunder om regelbasert logganalyse er egnet til å avdekke brudd på taushetsplikten. Prosjektet har undersøkt fem ulike metoder og funnet at mønstergjenkjenning synes å være den beste egnede metoden for maskinell logganalyse. En annen metode, dataassistert analyse (søk i databaser), kan være et godt supplement til en annen grunnmetode ifm verifisering av uforklarlig bruk av behandlingsrettede helseregistre. OUS gjennomfører et forprosjekt for å prøve ut mønstergjenkjenning som logganalyse. Prosjektet ferdigstilles høsten 2012, og det vil da være klarlagt om mønstergjenkjenning virkelig egner seg som metode for logganalyse. Prosjektet råder derfor Nasjonal IKT til å utsette endelig standpunkt til veien videre for Tiltak 45 til resultatene fra OUS-prosjektet foreligger. Styringsgruppen påpekte at arbeidet og videre forvaltning kan ha relevans for arbeidet som gjøres i kjernejournalen. Det bør derfor etableres et samarbeid opp mot kjernejournalarbeidet. De konserntillitsvalgte (KTV) meldte tilbake at de ikke kunne godkjenne sluttleveransene fra prosjektet før det var blitt gjort en mer omfattende gjennomgang og forankring hos dem. Ettersom Styringsgruppen vil vente med endelig avgjørelse når resultatet fra prosjektet fra OUS foreligger, ble det påpekt at det ikke var problematisk å vente med godkjenning av sluttleveransen til neste møte. Med tanke på erfaringene fra Karolinska Institutt i Sverige, ble det stilt spørsmål til hvorfor svenskenes regelbaserte metode, ikke kunne fungere i Norge. Hovedgrunnen til at regelbasert metode ikke fungerer er at det er for virksomheter med få brukere, med enkelt og strukturert bruksmønster og et lite datavolum. Videre er UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT 3

6 Vedlegg 02 tilgangstyringen i EPJ systemene i Sverige og Norge ulik, og den tilgangsstyringen som benyttes i Norge i stor grad fanger opp det man i Sverige må etterprøve med en regelbasert metode. I det videre løp ønsket Styringsgruppen at det foretas en kostnadsvurdering på implementering og forvaltning av ulike metoder. Metoden bør også vurderes med tanke på hvordan det vil påvirke klinikernes arbeid og adferd, og derigjennom pasientsikkerhet og personvern. Avslutningsvis ble det poengtert at prosjektet har hatt et tydelig mandat med klare mål som de har jobbet etter. Prosjektet har dermed fullført den jobben de skulle gjøres. Når OUS leverer sin sluttrapport vil deltakere fra styringsgruppen og/eller arbeidsgruppene gjennomgå dette mtp leveransen fra tiltak 45. Arbeidet til Devoteam Davinci er fullført, men dersom det er behov for ytterligere avklaringer, vil Programkontoret kontakte dem. Til neste møte i Styringsgruppen Nasjonal IKT er det ønskelig at KTV har foretatt en gjennomgang av sluttrapportene. Videre må Programkontoret justere, avgrense og tydeliggjøre saksunderlaget i en samlet kontekst mtp hva som har vært oppgaven, avgrensninger mot andre, og hva som er veien videre. KTV Programkontoret Vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT vedtar at representanter fra Helse Sør-Øst informerer Styringsgruppen og Programkontoret når resultater fra prosjektet i OUS vedrørende mønstergjenkjenning foreligger Styringsgruppen Nasjonal IKT vil vente med endelig avgjørelse til veien videre når resultatet fra prosjektet fra OUS foreligger Styringsgruppen Nasjonal IKT vedtar at forstudien fra Devoteam DaVinci anses som levert Styringsgruppen Nasjonal IKT ber om at saken tas opp i neste møte 06 Oppstart tjenesteutvikling på den nasjonale helseportalen Helsedirektoratet v/ Christine Bergland redegjorde for nye tjenester i Helseportalen. Hdir har begynt utviklingen av følgende nye tjenester (forstudier): Mine pasientreiser (refusjon via nettet). Dette vil redusere kostnader til porto og vil bli gjennomført i løpet av Mine helseopplysninger (innsyn kjernejournal/journal) Sikker melding/inngangsport timebestilling Målet med helsenorge.no er å ha en felles inngangsport til helsetjenestene på nett. Det er planlagt at tjenestene skal ha en funksjonalitet a la en nettbank, hvor man kan logge seg inn og ha tilgang til de nettbaserte tjenestene i helsetjenesten. Det er foreløpig ikke vedtatt om regjeringen ønsker å lage et eget system eller om Altinn skal brukes. I helseportalen er målbildet at det skal være mulig med elektronisk dialog mellom pasient og helsepersonell. SG kommentert at dersom man velger å sende epost til pasientene, må dette erstatte vanlig post. Dersom sending av epost og brev gjøres parallelt vil det føre til dobbeltarbeid, samt bli mer kostbart. Hdir informert om at det er en forskrift på høring som påpeker at dersom en pasient har godkjent at informasjon kan sendes elektronisk, vil det ikke bli sendt på papir i tillegg. UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT 4

7 Vedlegg 02 Styringsgruppen stilte seg noe kritisk til at pasient kan sende epost til en virksomhet/foretak. Erfaringsmessig har det vist seg at det er vanskelig å koble epost til riktig person i virksomhet. Resultatet blir en del manuell registrering. Det ble vist til erfaringer fra andre bransjer. Basert på foreløpig erfaring er brukerne svært positiv til å ta en mer aktiv rolle i behandlingsløpet og spesielt kunne foreta timebestilling/avbestilling på nettet. Det forelå enighet i PEF om at prosjektet i første omgang kan konsentrere seg om fastlegene ifm inngangsport til timebestilling. SG støtter dette forslaget. Vedtak NIKT stiller seg bak presenterte planer med de innspill som kommet i møtet og støtter at Helsedirektoratet tar rollen som pådriver og koordinator for utvikling av nettbaserte tjenester for brukere og pasienter. Målet er en felles inngangsport til helsetjenesten på nett NIKT vil bistå i utviklingen av tjenestene og følger opp at utvikling av innbyggerrettede nettjenester i spesialisthelsetjenesten koordineres med den offentlige helseportalen 07 Regnskap 2011 Programkontoret redegjorde for årsregnskapet Totalt sett har Nasjonal IKT mer penger enn hva som brukes. Det forelå derimot enighet i Styringsgruppen om ikke å foreta noen aktive endringer i de budsjetterte bevilgningene fra RHFene for Eventuelle justeringer vil bli foretatt senere i forbindelse med budsjett for Fakturering for 2012 vil bli gjennomført som planlagt. Hver region bortsett fra HSØ betaler inn 6MNOK til Nasjonal IKT i HSØ betaler inn 12MNOK til Nasjonal IKT i Styreleder vil orientere AD-møtet om årsregnskapet til Nasjonal IKT 2011, samt beslutningen til SG vedrørende fakturering i Programkontoret vil utarbeide saksunderlag til AD-møtet. Herlof Nilssen Programkontoret Vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT vedtar regnskapet for 2011 med en utgående balanse på kr Styringsgruppen Nasjonal IKT vedtar at de ubrukte midlene for 2011 overføres til Teknologisk rammeverk for kvalitetsregister Programkontoret redegjorde for AD-møtets behandling av teknologisk rammeverk for kvalitetsregister. AD-møtet ønsker at Nasjonal IKT kommer med et forslag til hvordan målbilde med i hovedsak én felles teknologisk plattform for kvalitetsregistre skal realiseres. AD-møtet ønsker også at styringsgruppen styrker sin bestillerkompetanse ved å bruke Nasjonal IKT til å utforme anbefalinger til utviklingen av IKT-løsninger for kvalitetsregister. Styringsgruppen Nasjonal IKT kommenterte at saken bør sees i sammenheng med tiltak 41,Terminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier og SNOMED CT (sak 04). UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT 5

8 Vedlegg 02 Det var også ønskelig med en tilleggspresisering i målbildet, hvor det inkluderes at det i fremtiden er behov for en tettere link mellom kvalitetsregister og pasientjournal. Ved utvikling av nye journalsystem med strukturerte data, bør kvalitetsregistrene være en integrert del av journalsystemet. Kvalitetsdata bør genereres og rapporteres automatisk fra kjernesystemene, og ikke som i dag, gjennom etterregistrering i ikkeintegrerte tilleggssystemer. Styringsgruppen ønsket å vite hvem i Nasjonal IKT som sitter i den tekniske referansegruppen til prosjektet. Programkontoret vil gi tilbakemelding på dette. Det ble vedtatt at Programkontoret forespør prosjektets tekniske referansegruppe om å komme med et forslag på følgende: 1. Hvordan kan det jobbes for å realisere et målbilde med en felles teknologisk plattform for kvalitetsregistre, samt at kvalitetsregistrene blir en integrert del av journalsystemet i fremtiden 2. Hvordan kan Nasjonal IKT innta en sterkere rolle med tanke på standpunkt på teknologiske løsninger i teknologisk rammeverk for kvalitetsregister Programkontoret Programkontoret Forslaget vil bli behandlet i neste SG møte, før det blir oversendt AD-møtet. Forslag til vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT ber den tekniske referansegruppen til prosjektet utarbeidet et forlag på følgende: 1. Hvordan kan det jobbes for å realisere et målbilde med en felles teknologisk plattform for kvalitetsregistre, samt at kvalitetsregistrene blir en integrert del av journalsystemet i fremtiden 2. Hvordan kan Nasjonal IKT innta en sterkere rolle med tanke på standpunkt på teknologiske løsninger i teknologisk rammeverk for kvalitetsregister 09 Nasjonal Meldingsløft I lys av omlegging til videokonferansen utgitt saken 10 Innspill til statsbudsjettet 2014 Programkontoret og leder for styringsgruppen orientering kort om saken. Styringsgruppen vedtok å utarbeide et innlegg til koordineringsgruppen på vegne av Nasjonal IKT. Programkontoret vil sende ut en bestilling til RHFene. Hvert RHF utpeker én kontaktperson. Denne personen skal sammenstille et innspill fra sitt RHF og har myndighet til å arbeide frem dette (evt. ha tilgang til en prosess som sikrer godkjenning). Programkontoret vil deretter utarbeide et felles svar basert på innspillene fra RHFene. Programkontoret Vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT vedtar å oversende et innspill til koordineringsgruppen 11 Strategi Nasjonal IKT Programkontoret fremla første utkast til strategidokument for Det ble presisert at det gjøres en jobb med å konkretisere mål 1 og 2. Formatet av strategien er noe ulik fra tidligere år, ettersom det er skissert et formål og en visjon i tillegg til mål UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT 6

9 Vedlegg 02 og tiltak. Styringsgruppen stilte seg positiv til strategiutkastet. Følgende ble spesielt kommentert: Stavelsen av ehelse skal være e-helse. Kapitel 1, s3, avsnitt 3: Det var ønskelig med en mer nyansert formulering av avsnittet. Spesielt med tanke på spesifisering og formulering av de to hjelpemidlene, standardisering og samordning. Det ble påpekt at på nåværende tidspunkt er det ikke realistisk med nasjonale system, det bør fokuseres på samordning på det regionale plan. Ettersom mandatet til Nasjonal IKT er kommentert på s.5 er det ønskelig å legge ved mandatet som vedlegg. Kapittel 3.1,s 5: Det var ønskelig å omformulere setningen som peker på at Nasjonal IKT utarbeider styringsdokumenter. Ordet styringsdokumenter blir ikke riktig i denne sammenheng. Videre bør Nasjonal IKTs arbeid på regionale saker inkluderes. Programkontoret utarbeider en fremdriftsplan mtp presentasjon i AD-møtet og RHFstyrene. Før behandling hos AD-møtet og RHF-styrene vil saken på nytt bli behandlet i Nasjonal IKT. Programkontoret innarbeider innspillene i møtet i strategien. Det ble videre påpekt at i neste behandling av strategien i Nasjonal IKT, bør denne sees i sammenheng med budsjettet. Utkast til budsjett vil bli presentert i neste SGmøtet sammen med strategien. Programkontoret Programkontoret Vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT tar saken til orientering Strategi og budsjett vil bli behandlet i neste møte. Strategien vil deretter oversendes for behandling i AD-møtet og RHF- styrene 12 Etablering av Nasjonal IKT som egen juridisk enhet (tiltak 46) Programkontoret redegjort kort om status på prosjektmobiliseringen. Det ble spesielt påpekt behovet for å ha på plass en prosjektgruppe før prosjektet blir tildelt en prosjektleder. Programkontoret er i prosessen med å velge ut en prosjektleder. Helse Midt meldte tilbake at de ønsker å ha Bård Helge Hofstad i prosjektgruppen, Helse Sør-Øst ønsker å ha Hans Nielsen Hauge. Problematikken med å ha de samme personene i både prosjektgruppen og styringsgruppen ble diskutert. Generelt sett er det ikke ønskelig å ha samme person i styringsgruppen og prosjektgruppen. Regionene vil foreta en ny vurdering i sitt respektive RHF og meldte tilbake til Programkontoret hvem endelige representanter blir. HSØ, HMN, HN Vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKTs deltakere bes å orientere om arbeidet med mobilisering til prosjektet Styringsgruppen Nasjonal IKT tar saken til orientering 13 Mandat for EPJ Systemeierforum Programkontoret presenterte mandatet til EPJ Systemeierforum. Det ble påpekt at forumet har vært i en lengre mobiliseringsfase og har hatt behov for en sterkere forankring hos fagdirektørene. Mandatet ble behandlet i Fagdirektørmøtet , UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT 7

10 Vedlegg 02 hvor Fagdirektørene stilte seg bak forslaget om at medlemmene i forumet skal kunne rapportere tilbake i forvaltningslinje til fagdirektør ved de enkelte RHF. Styringsgruppen påpekte at det er essensielt at forumet fungerer godt, samt de har et mandat som er forankret både i linjen og Nasjonal IKT. Det er komt positive tilbakemeldinger fra deltakerne i forumet både med tanke på deltakelse og interesse for arbeidet. Vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner EPJ Systemeierforums mandat 14 H- resepter Programkontoret fremla forslag til forprosjekt på H-resepter. Styringsgruppen Nasjonal IKT var positiv til forprosjektet. Programkontoret vil sende ut en ressursforespørsel til RHFene på prosjektleder og en person med kompetanse knyttet til kravspesifikasjonen og vurdering av kostnader for selve ordningen. Programkontoret Vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT bevilger herved kr til forprosjekt for å utrede muligheten for en elektronisk oppgjørsordning med målsetning om å innføre en elektronisk oppgjørsordning av H-resepter 15 Til orientering Programkontoret viste til informasjon i utsendt saksunderlag Vedtak: Styringsgruppen til Nasjonal IKT tok sak 15 a-g til orientering 16 Eventuelt Programkontoret informerte om at dersom noen av deltakerne i møtet ønsker å få tilgang til den nye prosjektweben, kan de meddele dette til Programkontoret. På prosjektweben ligger blant annet saksunderlag og møtereferat. Det forelå unison enighet i Styringsgruppen på egenheten ved bruk av videokonferanse. Det var ønskelig å bruke videokonferanse også i andre møter, dersom agendaen tillater det og det er planlagt godt i forkant. Programkontoret vil gjennomgå saker til fremtidige møter og se på muligheten for flere videokonferanser. Programkontoret UTKAST: Referat fra møte nr. 62 i Nasjonal IKT 8

11 Statusrapport Nasjonal IKT Vedlegg 03a Styringsgruppen Nasjonal IKT

12 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 5.12 Elin-h Avg.: Ress.: Frem.: Ekst. Av: G Y Y Y Løsningsskisse ferdigstilt og godkjent av Nasjonal IKT. Intensjonsavtaler med leverandører og pilotaktører er inngått. Søknad om finansiering for fase 2 er sendt. Prosjektet har tilstrekkelig personellmessige ressurser, og det er allokert ressurser (virksomhetsarkitekter) for høsten. Prosjektet har søkt om finansiering av ekstra kostnader for ferdigstillelse av løsningsbeskrivelse v 2. ELIN-h har tilstrekkelige økonomiske ressurser til de øvrige aktiviteter i prosjektets fase 1. Prosjektet er forsinket da løsningsbeskrivelse for sykehussystem ble underkjent i FA. Videre fremdrift vil være avhengig av beslutningen som fattes i styringsgruppen i Nasjonal IKT. (nov/des). NB: Det foreligger også informasjon om tiltaket i saker til orientering 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett Avg. : Ress.: Frem.: Ekst.av.: G G Y Y Når pilotprosjektet er avsluttet Når ny tjeneste for vask er i pilot Alle tester er godkjente og tjenesten går i pilot tidlig september. Prosjektet må vente til HEMIT har planlagt ny release av deres klient som benytter tjenesten. Prosjektet venter for øyeblikket på en produksjonsdato for deres prosjekt som skal benytte tjenesten vår Felles Hjelpenummer Avg.: Ress.: Frem.: G G Y Når pilotprosjektet er avsluttet Alle tester er godkjente og tjenesten går i pilot tidlig september. Prosjektet avventer informasjon fra Hemit om fremdrift på piloten deres. Det er ukentlig dialog med Hemit. Eks.av: G 29.2 FEST som grunnlag for elektronisk forskrivning Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av: G R G Y Testløp gjennomført Ressurser er rød. Dette skyldes at ressurs for drift ikke er klar og det er bekymring rundt overgang fra prosjekt til drift. NB: Tiltaket vil også bli behandlet egen sak

13 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 37 Rammeavtale på datasystem MTU/BHM Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: R R R R Anbudsutlysning i slutten av september. Prekvalifisering Forhandlinger Kontraktsinngåelse Det har vært usikkerhet knyttet til innkjøpsfaglig assistanse. Hinas har kommet på banen og har bidradd bra i det siste, men det er fortsatt usikkert om de står løpet ut. NB: Tiltaket vil også bli behandlet i egen sak Grunnet endringsmelding (fremlegges i møtet) og dens betydning på tiltaket har Programkontoret vurdert all status i tiltaket til rødt

14 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a TILTAK SATSINGSOMRÅDE STATUSRAPPORT 5.12 ELIN-h PROSJEKTEIER 3. Samhandling PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund Sissel Skarsgaard Helse Vest IKT STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE FORRIGE NÅ Ressurser: Prosjektet har tilstrekkelig personellmessige ressurser, og det er allokert ressurser (virksomhetsarkitekter) for høsten. Prosjektet har søkt om finansiering av ekstra kostnader for ferdigstillelse av løsningsbeskrivelse v 2. ELIN-h har tilstrekkelige økonomiske ressurser til de øvrige aktiviteter i prosjektets fase 1. Fremdrift: Prosjektet er forsinket da løsningsbeskrivelse for sykehussystem ble underkjent i FA. Videre fremdrift vil være avhengig av beslutningen som fattes i styringsgruppen i Nasjonal IKT. (nov/des) Eksterne avhengigheter: Øvrige aktiviteter er avhengig inngåelse av intensjonsavtaler med leverandører om deltakelse og utvikling i fase2 Prosjektet har søkt om finansiering av ekstra kostnader for ferdigstillelse av AVGRENSING OG INNHOLD G G RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER Y Y Y Y Y Y BESKRIVELSE RISIKO Risiko knyttet til at løsningsbeskrivelsen ikke blir dekkende for felles løsning for fødselsepikrisersykehussystem, og at den ikke har god nok kvalitet til å danne beslutningsgrunnlag for det videre arbeid i prosjektet. Arbeidet med inngåelse av intensjonsavtaler vil kunne påvirke prosjektets fremdrift. Kompleksiteten er stor pga mange ulike epj-kombinasjoner. RISIKOREDUSERENDE GREP Løsningsforslaget skal være mest mulig i tråd med prinsippene som er vedtatt i NIKT. FA engasjeres i større grad inn i arbeidet m/v.2. Videre dialog med repr. fra kommunehelsetj. (løsningsark.) Informasjon om prosjektet, planer og fremdrift til brukermiljø og leverandører for å sikre forankring og mulighet for planlegging og prioritering av prosjektet FERDIGSTILTE MILEPÆLER Ingen milepæler ferdigstilt siden forrige rapportering, da de er avhengig av beslutningen som styringsgruppen fatter i forhold til løsningsbeskrivelsen (nov/des.) NESTE MILEPÆLER Løsningsskisse ferdigstilt og godkjent av Nasjonal IKT. Intensjonsavtaler med leverandører og pilotaktører er inngått Søknad om finansiering for fase 2 er sendt.

15 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a TILTAK SATSINGSOMRÅDE ANDRE KOMMENTARER STATUSRAPPORT 5.12 ELIN-h PROSJEKTEIER 3. Samhandling PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund Sissel Skarsgaard Helse Vest IKT Fremdrift fase 1: Forsinkelse i prosjektet skyldes at løsningsbeskrivelsen for sykehussystem ikke er klar. FA har nå engasjert seg tydeligere i prosjektet, og det er lagt en plan for ferdigstillelse av løsningsbeskrivelsen høst Prosjektet og arbeidsgruppen har avtalt en tettere dialog med FA underveis i prosessen for å sikre en felles forståelse av oppgaven i tråd med bestillingen fra prosjektet. Målet er å legge frem et nytt forslag til løsningsbeskrivelse for Nasjonal IKTs Prosjekteierforum i november Justert fremdriftsplan er vedlagt Koordinering: ELIN-h prosjektet har i samarbeid med Hdir, avdeling Standardisering gjennomført dialogmøter med Medisinsk fødselsregister (MFR), da det ble kjent at MFR hadde startet et revisjonsarbeid knyttet til «Fødselsmeldingen». ELIN-h prosjektet tok som kjent høyde for kravene i «Fødselsmeldingen» til MFR da «Standard for fødselsepikrise» ble utarbeidet i forprosjektet. I møtene mellom MFR, ELIN-h og Hdir, avdeling Standardisering er det gjort et viktig arbeid med koordinering av de planlagte revisjoner av fødselsmeldingen/mfr opp mot standard for fødelsespikrise/elin-h. Representasjon i styringsgruppen Bengt Nilssen og Frode Heian representerer Nasjonal IKT i styringsgruppen til ELIN-h. (F. Heian var NIKT sin representant i forprosjektet til ELINh). På forrige styringsgruppemøte informerte F.Heian om at han måtte trekke seg fra oppgaven. Nasjonal IKT må vurdere om Heian skal erstattes av ny representant i styret. Prosjektledelse: Stavanger kommune har startet arbeidet med å skaffe prosjektleder for gjennomføring av fase 2, men avventer ansettelse inntil prosessen knyttet til løsningsbeskrivelsen er endelig avklart.

16 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINGSOMRÅDE ANDRE KOMMENTARER 5.12 ELIN-h PROSJEKTEIER 3. Samhandling PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund Sissel Skarsgaard Helse Vest IKT Justert fremdriftsplan

17 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUSRAPPORT TILTAK 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE 2. Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTLEDER Anders Stubban, NHN OMRÅDE STATUS FORRIGE NÅ AVGRENSING OG INNHOLD G G RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER G G Y Y Y Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER Fremdrift: Alle tester er godkjente og tjenesten går i pilot tidlig september. Eksterne avhengigheter: Vi må vente til HEMIT har planlagt ny release av deres klient som benytter tjenesten. Vi venter for øyeblikket på en produksjonsdato for deres prosjekt som skal benytte tjenesten vår. RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Fremdrift og oppnåelse av D3 hviler på at HEMIT prioriterer og setter av ressurser RISIKOREDUSERENDE GREP Ukentlig dialog med HEMIT C2: Når piloteringsplaner er etablert og godkjent C3:Når pilotering er påstartet C4: Når pilotprosjektet er avsluttet D3: Når ny tjeneste for vask er i pilot

18 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUSRAPPORT TILTAK 15.6 Felles Hjelpenummer PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE 2. Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTLEDER Anders Stubban, NHN OMRÅDE STATUS FORRIGE NÅ AVGRENSING OG INNHOLD G G KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER Fremdrift: Alle tester er godkjente og tjenesten går i pilot tidlig september. RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER G Y Y G Y G RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Det kan oppstå feil i pilot som ikke er oppdaget i test RISIKOREDUSERENDE GREP Vi har allerede gjennomført flere måneder med testing. C2: Når piloteringsplaner er etablert og godkjent C3:Når pilotering er påstartet C4: Når pilotprosjektet er avsluttet

19 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINGSOMRÅDE STATUS Tiltak 29.2 Nasjonal Sykehus-FEST 2. Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Bjørg Heltberg, Sykehusapotekene HF KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE FORRIGE NÅ Ressurser er nå rød, dette skyldes at ressurs for drift ikke AVGRENSING OG INNHOLD Y G er klar og det er bekymring rundt overgang fra prosjekt til drift. RESSURSER Y R FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER G Y G Y RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE GREP Ingen i denne perioden Testløp gjennomført Vedlagt er oppdatert oversikt over Risiko etter styringsgruppemøte Beskrevet i tabell for risiko, se neste slide.

20 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINGSOMRÅDE ANDRE KOMMENTARER Tiltak 29.2 Nasjonal Sykehus-FEST 2. Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Bjørg Heltberg, Sykehusapotekene HF Prosjektet ved Styringsgruppen fremmer forslag til PEF om egen sak knyttet til prosjektets delmål 4. Regnskap så langt presentert Styringsgruppen og prosjektet ligger godt an i henhold til budsjett. Validering i sykehusapotekene av endring i Delta gjennomføres etter planlagt avsluttet prosjekt i november, dette er avklart og vil ivaretas på en god måte.

21 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINGSOMRÅDE RISIKOVURDERING Tiltak 29.2 Nasjonal Sykehus-FEST 2. Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Bjørg Heltberg, Sykehusapotekene HF

22 Styringsgruppen Nasjonal IKT 26/09/12 VEDLEGG 03a STATUSRAPPORT TILTAK SATSINGSOMRÅDE STATUS 37 Rammeavtale på datasystem MTU/BHM 1.Innhold - Kliniske informasjonsprosesser PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Børge Godhavn Faveo Prosjektledelse KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD FORRIGE Y NÅ R Ressurser: Det har vært usikkerhet knyttet til innkjøpsfaglig assistanse. Hinas har kommet på banen og har bidradd bra i det siste, men det er fortsatt usikkert om RESSURSER Y R de står løpet ut. Grunnet endringsmelding (fremlegges i møtet) og dens FREMDRIFT Y R betydning på tiltaket har Programkontoret vurdert all EKSTERNE AVHENGIGHETER status i tiltaket til rødt Y R RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE At endret anskaffelsesform godkjennes. RISIKOREDUSERENDE GREP Begrunne endringen godt Utlysning i slutten av september. Prekvalifisering Forhandlinger Kontraktsinngåelse

23 Oversikt regnskap og budsjett Nasjonal IKT INNTEKTER Regnskap Budsjett Notis Tilskudd fra RHF Overført fra tidligere år Prosjektoverheng fra 2011 til 2012 på igangsatte tiltak Disponible midler i 2012 overført fra SUM INNTEKTER IGANGSATTE TILTAK Ekstra bevilgning 5.12 Elin-h hovedprosjekt 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett 15.6 Nytt hjelpenummer i helsenettet 29.2 Nasjonal Sykehus-FEST Nynorsk talegjenkjenning-pilot Anskaffelse av MTU/BHM Terminologibinding av arketyper 45 Klinisk logganalyse SUM IGANGSATTE TILTAK PLANLAGTE TILTAK 24.2: Medikasjonstjeneste - Videre arbeid : Nasjonal IKT som egen juridisk enhet Vedtas på SG-møtet SUM PLANLAGTE TILTAK DRIFTSUTGIFTER Drift av programkontor- Fast Møter SG NIKT og PEF Andre fellesutgifter SUM DRIFT FORA Drift Fagforum Arkitektur Drift Klinisk IKT Fagforum Drift Systemeierforum Drift Prosjektledersamling SUM FORA ANNET Medlemsavgift HL7 Norge SUM ANNET SUM KOSTNADER UFORDELT RAMME TIL IKKE-BUDSJETTERTE TILTAK Estimert kostnad 31.3 Videreføring av IKT i akuttmottak Videreføring av termer og symboler Videreføring av arkitekturforståelse Forprosjekt H- resepter Kunnskapsbasert pasientplanlegging 49 Dokumentasjon for oversikt og læring 50 Samordning ift tilgangsstyring (rollelister) SUM UFORDELT RAMME TIL IKKE-BUDSJETTERTE TILTAK

24 Vedlegg 04a Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Fra: Programkontoret Nasjonal IKT Dato: Saksnr: 04/ Elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Bakgrunn og situasjon I møtet til Styringsgruppen (SG) til Nasjonal IKT ble rapporten vedrørende elektronisk meldingsutveksling i kommunene behandlet. Styringsgruppen i Nasjonal IKT påpekte at det foreligger en spredning på hvor langt de ulike kommunene er komt i meldingsutvekslingen med spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT ser et behov for spesialisthelsetjenesten å imøtekomme de kommunene som er klar for meldingsutveksling med spesialisthelsetjenesten. Basert på dette ønsket Nasjonal IKT å få en oversikt over utfordringene med meldingsutveksling i RHFene. En henvendelse ble rettet til prosjektansvarlige for meldingsløftet i hvert RHF. De ble bedt om å svare på 8 spørsmål. Hver representant vil få 10 min til rådighet i møtet. Videre vil NHN sin prosjektleder gi en overordnet status på arbeidet og hva som er tenkt fremover. Saken var i utgangspunktet tenkt behandlet på møte i Nasjonal IKTs styringsgruppe , men ble utsatt grunnet omlegging til videokonferanse. Problemstilling I de påfølgende avsnittene er det blitt gjort en generell oppsummering av innspillene på de 8 spørsmålene som ble stilt prosjektlederne. Etter vedtakspunktene foreligger det mer utdypet fremstilling av fra innspillene fra NHN og RHFene 1. Generell status NHN har ansvaret for fordeling av midler, oppfølging og koordinering av de ulike prosjektene og for at flest mulig aktører tar i bruk elektroniske meldinger. Kartlegging av status over implementering av elektronisk meldingsutveksling i kommunene omfatter alle landets 429 kommuner og er utført i perioden desember januar Det fremkommer av kartleggingen at det har skjedd store endringer med tanke på utbredelse av meldingene siden oppstart av Meldingsløftet i kommunene i Hvilke meldinger sendes Det skilles mellom pleie- og omsorgsmeldinger (PLO) og basismeldinger (henvisning, epikrise, lab og rtg). Pleie- og omsorgsmeldinger (PLO) Basismeldinger Ferdig utviklet, testet og godkjent i alle pleie- og omsorgssystem (tre system), i tre av fem fastlegesystem og i to sykehussystem Det pågår fortsatt pilotering av enkelte meldinger. I forhold til legekontorsystem pågår det utvikling i to system. Utviklet, testet og godkjent for bruk i ett av tre pleie- og omsorgssystem, testing og godkjenning er under ferdigstilling for alle fastlegesystem og godkjent for enkelte sykehussystem. Ved utgangen av januar 2012 hadde 58 kommuner startet meldingsutveksling ved bruk av pleie- og omsorgsmeldinger, i tillegg er det ca 30 kommuner som har tatt i bruk enkelte av basismeldingene. 1

25 Vedlegg 04a 3. Hvilke meldinger sendes ikke Det er ulike meldinger som ikke sendes i RHFene. Det er ingen klar trend på hvilke meldinger som ikke sendes, men Helse Sør-Øst og Helse Nord har begge kommentert at de ikke sender utskrivningsrapport. 4. Hvor mange kommuner sender/mottar meldinger til/fra helseforetak. I Helse Sør-Øst er det 3 kommuner som sender/mottar meldinger til/fra helseforetak. Helse Vest opplyste at Helse Stavanger sender PLO-meldingene fra alle sengeposter til Stavanger kommune. I Helse Midt er noe variasjon i hvilke type meldinger som sendes, men totalt er det 13 kommuner som sender/mottar meldinger. I Helse Nord er det også noe variasjon i type meldinger, men totalt 6 kommuner sender/mottar meldinger. 5. Hvordan har helseforetak og den/de aktuelle kommuner organisert styring av innføringsprosjektet De fleste RHFene har en lik organisering av innføringsprosjektene. Det blir spesielt lagt fokus på tett samarbeid mellom foretak og kommuner allerede fra testing og pilotering, samt at det er ønskelig at kommunesiden selv tar ansvar for koordinering mellom kommunene. Koordinering og prioritering internt i RHFene gjøres gjennom i hovedsak gjennom regionalt meldingsløft. 6. Hva er de viktigste årsakene til at utbredelse av meldinger forsinkes/hindres (internt/eksternt) Det er både tekniske og organisatoriske årsaker for at utbredelsen av meldinger forsinkes/hindres. Organisatoriske årsaker: Kvaliteten på informasjonsutvekslingen øker, men det krever ressurser og organisering for å ivareta overvåking av meldingsflyten. Adressering av meldinger er en særlig utfordring (hvem er avsender og hvem er riktig mottaker?) Arbeidet med NHN adresseregister tar for seg disse spørsmålsstillingene, men ikke alle svarene. Det foreligger heller ingen praktisk erfaring med bruk av et felles adresseregister. Sykehus og kommuner er i ferd med å registrere sine tjenester, men tjenester registreres på ulike nivå. Tiltakene er i liten grad koordinert nasjonalt. Resultatet er at IT-leverandørene må prioritere mellom ulike myndighetskrav og endringsønsker fra brukerne. Regionalt pr RHF er det også behov for prioritering mellom interne behov og samhandlingsbehov i forbindelse med bestillinger til IKT-leverandørene. Dagens styringslinjer er utfordrende i forhold til slike prioriteringsbehov. Ingen pålegg for kommunene om å gå i gang og mindre kommuner er sårbare i forhold til kompetanse og ressurser til å kunne etablere og opprettholde elektroniske samhandlingsløsninger. Kompetansen er ofte samlet hos få/utvalgt nøkkelpersonell, spesielt i de små kommunene. Dette representerer en stor risikofaktor i forhold til å kunne sikre kontinuitet i kommunens arbeid og overfor dens samhandlingsparter Tekniske årsaker: Mange ulike system som skal kommunisere, dette gjør det komplekst og krevende. Systemene kommer i ulike versjoner og konfigureres ulikt. Dette betyr at kommunikasjon må testes for uendelig mange kombinasjoner før start av meldingsutveksling med de ulike partene. Videre forekommer det at parter gjør endringer i sine løsninger underveis som påvirker meldingsutveksling som allerede er i produksjon. Løsningen på at det er mange ulike system som skal kommunisere er at alle forholder seg til nasjonale standarder. Erfaring har vist at de beskrevne standardene ikke var tydelige nok. De ulike leverandørene har tolket standardene ulikt, med det resultat at integrasjonene ikke har fungert, til tross for at en har basert seg på standarder. Gjennom praktisk bruk oppdages det også behov for endringer og tilpasninger av standardene. I mellomtiden lages det midlertidige løsninger 2

26 Vedlegg 04a for å få meldingstrafikken til å fungere. Dette krever ekstra tid og ressurser, men er allikevel nødvendig for å oppnå framdrift. Det er svært utfordrende for alle IKT-leverandører, og bestillere, når målbildet for IKT-løsningene endres underveis. Endringer i sentrale epj-system er en krevende prosess og innebærer omfattende testing. Test av løsningene utgjør en stor del av leveransetiden. Bare internt på sykehuset er IKT-løsningene så komplekse og integrerte at omfattende testing er avgjørende for ikke å introdusere nye feil. Når en introduserer meldingsutveksling med alle de ulike aktørene og mulige kombinasjoner av IKT-løsninger blir testing en enda mer omfattende oppgave. Umoden teknologi, hvor samtidighet hos ulike aktører er et viktig suksesskriterium. Det er ikke i dag tilstrekkelig koordinering. Leverandørene til de ulike EPJ-systemene oppdaterer ikke funksjonalitet til nye krav på samme tidspunkt. Dette medfører en risiko for at det oppstår feil i meldingsutvekslingen. Det bør etableres en sterkere nasjonal styring for å få alle aktører opp på samme minimum standard for samhandlingsløsningene. Ikke alle meldingene som samhandlingsreformen forutsetter er ferdig utviklet. 7. Hvilke tiltak vil kunne bidra til en raskere utbredelse av meldingene for å kunne ferdigstille meldingsløftet Det bør etableres samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak når det gjelder IKT løsninger og samhandling. Det vises spesielt til den nasjonale veilederen "Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak" utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Videre har RHFene kommet med følgende foreslåtte tiltak. Forslag tiltak Ansvarlig organisasjon Kommentar Tydeligere standarder og Helsedirektoratet Langsiktig tiltak, pågår, men tar tid sterkere krav til tilfredsstillelse enhet for standardisering Breddings- ressurser RHF enes IKTorganisasjon Har ressurser, trengs flere (IKT-teknisk) (Hemit) Breddings- ressurser (teknisk) Kommunenes ITorganisasjon Ulik kompetanse og ressurs-tilgang, bør satses på kommunesamarbeid Breddings- ressurser (teknisk) IKT-leverandørene Som kan kontaktes ved utfordringer i IKTsystemene Breddings- ressurser (fagsystem, organisatorisk) HF og kommune Ulikt organisert, noe i linjen, noe prosjektorganisert. Behov for flere ved utbredelse av PLO-meldinger. Koordinering og oppfølging NHN prosjekt Behov for å ivareta nasjonale utfordringer av nasjonale utfordringer Meldingsutbredelse? Skaffe erfaring med NHN Adresseregister NHN prosjekt OSEAN Viktig å få tatt det i bruk for å verifisere at det fungerer etter hensikten Nødvendige leveranser og tilpasninger i IKT-system IKT-leverandørene Bestillerne må være tydelig på prioritering. Leveransetiden må ned. Koordinering av nasjonal utbredelse NHN prosjekt meldingsutbredelse Samtidighet er viktig for å utnytte ny funksjonalitet, må koordineres Gi kommuner bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Opplæring i bruk av meldinger (spesielt PLOmeldinger) NHN prosjekt Meldingsutbredelse HF og kommune 8. Annet som prosjektlederne finner det viktig å nevne Ivaretas av koordinatorer og samarbeidskommuner. Knapphet på ressurser og økonomi Kravene i Samhandlingsreformen medfører behov for ekstra opplæring når PLO-meldinger tas i bruk. 3

27 Vedlegg 04a Det faktum at Meldingsløftet i Kommunene ble overført til Norsk Helsenett, ga et anslagsvis tap i fremdrift for videre bredding fra hovedsamarbeidskommunene og samarbeidskommunene på 6-9 måneder. Det er et paradoks at dette skjer samtidig som samhandlingsreformen trådte i kraft. Gjennom Meldingsløftet er det erfart at utbredelse av meldinger er en mer kompleks oppgave enn det som var tenkt initielt. Sluttrapporten for Nasjonalt Meldingsløft peker på mange av de utfordringene som partene har erfart underveis. Til tross for at meldingsutbredelsen har tatt tid har Nasjonalt Meldingsløft bidratt til at det har blitt tatt tak i mange av utfordringene. En av suksessfaktorene har nettopp vært at det har vært et sted å løfte utfordringer av nasjonal karakter. Dette fører til at det legges arbeid i å finne felles nasjonale løsninger framfor ulike lokale løsninger, noe som igjen gir et bedre grunnlag for IKT-samhandling. Forslag til vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT tar orienteringen til etterretning. 4

28 Vedlegg 04a Sammenstilling av hovedpunkt fra innspillene fra NHN og RHFene 1. Generell status NHN NHN har ansvaret for fordeling av midler, oppfølging og koordinering av de ulike prosjektene og for at flest mulig aktører tar i bruk elektroniske meldinger så snart som mulig. Prosjekt Meldingsutbredelse ( ) har følgende overordnede mål: Sikre at alle kommuner får tilbud om bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Understøtte all elektronisk meldingsutveksling gjennom å sikre enkel tilgang til et oppdatert nasjonalt adresseregister Understøtte og bidra til koordinert utbredelse av nye og endrede meldinger mellom alle samhandlingsaktører i sektoren Bidra til at utøverne har kjennskap til sikker håndtering av pasientinformasjon ved bruk av elektroniske verktøy i helse- og omsorgssektoren For å lykkes med oppdraget og de overordnede mål er det igangsatt følgende syv innsatsområder: KomUt - Kommunal utbredelse av meldinger, inkludert FUNNKe OSEAN integrasjonsløsninger og forvaltning av NHN-Adresseregister Komp-iS læringsprogram om elektronisk sikkerhet Brukerstøtte - samhandling mellom brukerstøttene og behov for nye tjenester Meldingstelling hvilke meldinger, hvor mange, fra hvem og til hvem SamUt - Samordnet utbredelse av alle meldinger i helse- og omsorgssektoren Leverandørhåndtering bestillinger og leveranser Kartlegging av status over implementering av elektronisk meldingsutveksling i kommunene omfatter alle landets 429 kommuner og er utført i perioden desember januar Det fremkommer av kartleggingen at det har skjedd store endringer med tanke på utbredelse av meldingene siden oppstart av Meldingsløftet i kommunene i Det er god fremdrift i mange kommuner, noe som tilsier at statusen endrer seg raskt. Helse Sør-Øst Strategi (innført feb. 2011) for innføring av pleie- og omsorgsmeldinger mellom HF og kommuner inneholder følgende elementer: 1. Alle meldingsløft prosjekter på HF nivå skal planlegge innføring av P&O meldinger 2. Helseforetaket ønsker å integrere mot kommunene mest mulig samordnet, slik at: Mest mulig ett prosjekt sett fra HF-et, selv om det vil være ulike prosjekter i hver kommune (evt. Fellesprosjekter for flere kommuner) Forutsetter at kommunene i opptaksområdet selv tar ansvar for koordinering seg imellom ønske om samlet plan Der hvor formelle samarbeidsfora mellom kommuner er etablert, bør man i størst mulig grad benytte disse for samordning 3. Kommunene bør ha etablert elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjeneste og legekontorer i kommunen 4. Kommunene forutsettes selv å ivareta alle tekniske problemstillinger for å få sin infrastruktur i samsvar med kravene i nasjonal samhandlingsarkitektur inkl oppsett og populering av adresseregister 5