SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den kl i møterom Kommmunestyresalen. Saksliste REGNSKAPSRAPPORT 2.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den kl i møterom Kommmunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/10 10/2768 REGNSKAPSRAPPORT 2.KVARTAL /10 10/3263 E6 ALTA-VEST BRUKERFINANSIERING 70/10 10/1211 KOMMUNEDELPLAN FOR E6 ALTA VEST - PARSELL 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM 71/10 09/1328 EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE 72/10 09/4335 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGVALGET /10 10/2502 INNKJØPSORDNING ALTA KOMMUNE 74/10 10/2246 HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN 75/10 10/3191 KOMMUNALE FORETAK (KF) - GODTGJØRELSER STYRE Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 53 76/10 10/2099 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE /10 10/3190 STIFTELSEN UTLEIEBOLIGER - GRUNNKAPITAL 78/10 10/3013 NORDLYSBADET ALTA KF - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING

3 Sak 68/10 REGNSKAPSRAPPORT 2.KVARTAL 2010 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkivsaksnr.: 10/2768 Saksnr.: Utvalg 41/10 Hovedutvalg for barn og unge 47/10 Hovedutvalg for drift og miljø 45/10 Hovedutvalg for kultur og næring 48/10 Hovedutvalg for helse- og sosial 88/10 Formannskapet 68/10 Kommunestyret Arkiv: 210 &14 Møtedato Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 2/2010 til orientering. 2. Kommunestyret forutsetter at de innstramningstiltakene som ble vedtatt i Budsjettregulering 1/2010 gjennomføres fullt ut. 3. Kommunestyret er inneforstått med at Alta kommunes likviditetssituasjon er meget presset. Hovedutvalg for barn og unges behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for barn og unges vedtak den : Kommunestyret vedtar følgende: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 2/2010 til orientering. 2. Kommunestyret forutsetter at de innstramningstiltakene som ble vedtatt i Budsjettregulering 1/2010 gjennomføres fullt ut. 3. Kommunestyret er inneforstått med at Alta kommunes likviditetssituasjon er meget presset. Hovedutvalg for drift og miljøs behandling den : Behandling: Side 3 av 53

4 Sak 68/10 Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret vedtar følgende: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 2/2010 til orientering. 2. Kommunestyret forutsetter at de innstramningstiltakene som ble vedtatt i Budsjettregulering 1/2010 gjennomføres fullt ut. 3. Kommunestyret er inneforstått med at Alta kommunes likviditetssituasjon er meget presset. Hovedutvalg for kultur og nærings behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for kultur og nærings vedtak den : Kommunestyret vedtar følgende: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 2/2010 til orientering. 2. Kommunestyret forutsetter at de innstramningstiltakene som ble vedtatt i Budsjettregulering 1/2010 gjennomføres fullt ut. 3. Kommunestyret er inneforstått med at Alta kommunes likviditetssituasjon er meget presset. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Ap v/ Torfinn Reginiussen: Tillegg til pkt. 2 i innstillingen:.. eventuelt erstattes av andre tiltak med tilsvarende innsparing. Innstillingen m/ tillegg vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret vedtar følgende: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 2/2010 til orientering. Side 4 av 53

5 Sak 68/10 2. Kommunestyret forutsetter at de innstramningstiltakene som ble vedtatt i Budsjettregulering 1/2010 gjennomføres fullt ut, eventuelt erstattes av andre tiltak med tilsvarende innsparing. 3. Kommunestyret er inneforstått med at Alta kommunes likviditetssituasjon er meget presset. Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar følgende: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 2/2010 til orientering. 2. Kommunestyret forutsetter at de innstramningstiltakene som ble vedtatt i Budsjettregulering 1/2010 gjennomføres fullt ut, eventuelt erstattes av andre tiltak med tilsvarende innsparing. 3. Kommunestyret er inneforstått med at Alta kommunes likviditetssituasjon er meget presset. Vedlegg: Regnskapsrapport 2. kvartal 2010 Bakgrunn: Regnskapsrapporten for 2. kvartal 2010 vil bli oversendt til revisjonen og til kontrollutvalget til orientering. Driftsregnskap pr Side 5 av 53

6 Sak 68/10 Økonomiske konsekvenser rådmannens kommentarer: Side 6 av 53

7 Sak 68/10 Som det fremgår av Regnskapsrapport 2/2010 er Alta kommunes økonomiske situasjon fortsatt bekymringsfull. Utviklingen har imidlertid forbedret seg litt i forhold til 1. kvartal, men vi har fortsatt store utfordringer mht å komme ut i regnskapsmessig balanse for Rådmannen viser til kommentarene i regnskapsrapport 1/2010, og spesielt til kommentarene i Budsjettregulering 1/2010 samt Kommunestyrets vedtak. Rådmannen forutsetter at sektorene gjennomfører de innstramningene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av budreg. 1/2010. Dersom dette gjennomføres fullt ut vil Alta kommune kunne avslutte regnskapet for 2010 i balanse. Rådmannen må videre gjøre Kommunestyret oppmerksom på at kommunens likviditetssituasjon fortsatt er meget bekymringsfull. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 2/2010 til orientering. 2. Kommunestyret forutsetter at de innstramningstiltakene som ble vedtatt i Budsjettregulering 1/2010 gjennomføres fullt ut. 3. Kommunestyret er inneforstått med at Alta kommunes likviditetssituasjon er meget presset. Side 7 av 53

8 Sak 69/10 E6 ALTA-VEST BRUKERFINANSIERING Saksbehandler: Ommund Heggheim Arkivsaksnr.: 10/3263 Saksnr.: Utvalg / Formannskapet 69/10 Kommunestyret Arkiv: 202 Q00 Møtedato Innstilling: 1. Alta kommune viser til sitt tidligere vedtak i sak 66/10 hvor kommunestyret aksepterte at parsellen Møllenes-Kvenvik-Hjemmeluft skulle finansieres med 160 mill kr i bompenger. Alta kommune tar til orientering at den øvre ramme for parsellen er satt til 638 mill 2010kroner. Alta kommune aksepterer den foreslåtte finansieringsplan og med en fordeling med 75 % på statlige midler og 25 % på bompengefinansiering. Alta kommune er og enig i at bompengefinansiering blir etterskuddsvis og starter ved ferdig opparbeidet parsell, foreløpig beregnet til Kommunestyret vedtar at det etableres bompengestasjon på Saltviknes. Det forutsettes innkrevning i begge retninger. Det forutsettes videre automatisk bomstasjon. Detaljer knyttet til betaling skjer i forhandlinger mellom Statens vegvesen og bomselskapet, men skal i hovedsak følge de forutsetninger som ligger i utredning av fra Statens vegvesen. 3. Takstene settes til kr 27 (2010-kroner) for personbil og 81 kroner (2010-kroner) for tunge kjøretøy over 3500 kg. Premisser for takster, rabatt skjer i forhandlinger mellom Statens vegvesen og bomselskapet, men skal i hovedsak følge de forutsetninger som ligger i utredning av fra Statens vegvesen. Alta kommune vil videre be om at Statens vegvesen utreder en ordning hvor man innfører et øvre tak for bompengebetaling. Dersom dette kan gjennomføres, er Alta innstilt på en mindre justering av takstene. 4. Alta kommune vedtar å inngå som eier i et bompengeselskap som skal forvalte bompengeordningen på parsellen. Formannskapet får fullmakt til å forskuttere midler til planlegging og tilrettelegging av slikt selskap samt aksjekapital til selskapet. 5. Alta kommune stiller en proratarisk simpel kausjon på kr 98 mill kroner på lån stort kr 196 mill kr. Garantitiden settes til inntil 19 år. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. 6. Alta kommune ber Finnmark fylkeskommune følge opp de forutsetninger som ligger i utredning av fra Statens vegvesen vedr. garanti og bompengeselskap. Side 8 av 53

9 Sak 69/10 7. Alta kommune viser til sine vedtak om utredning av avlastningsvegen og den såkalte Altapakken. Alta kommune finner det hensiktmessig at man utreder og vurderer en samordning av de to bompengeordningene om en Altapakke skulle bli vedtatt. En slik vurdering og utredning gjøres i utredningen om Altapakken Vedlegg: 1. Kommunestyrevedtak av , sak 66/ Brev av fra Samferdselsdepartementet om ny tillatelse på videre arbeid med E6 Alta vest. 3. Brev med utredning av fra Statens vegvesen med tittel: E6 Alta vest brukerfinansiering. Andre saksdok.: 1. Flere saksfremlegg og saksprotokoller fra tidligere behandlinger i kommunestyret. Bakgrunn: 1. E6 Alta vest kort oppsummering av historien. Kommunestyret er godt kjent med E6 Alta vest gjennom 3 hovedtyper behandlinger: Plansaker hvor kommunestyret har vedtatt kommunedelplaner og reguleringsplaner for ulike parseller for strekningen Storsandnes Hjemmeluft. Framdrift. Kommunestyret har vært utålmodig mht framdrift, og har hatt flere behandlinger og vedtak knyttet til framdrift på prosjektet. Finansiering. De siste behandlinger i kommunestyret, og , har i det vesentlige handlet om brukerfinansiering av parsellene E6 Møllenes-Kvenvik-Hjemmeluft. Kommunestyrets siste vedtak av var flg.: 1. Alta kommunestyre viser til forutsetningene for utbygging av E6 vest for Alta gitt i NTP og statsbudsjett for For å gjennomføre dette viktige vegprosjektet aksepterer kommunestyret at 160 mill. kroner finansieres ved bompenger. 2. Kommunestyret forutsetter at bompengeinnkrevingen gjennomføres etterskuddsvis og kan om mulig sees i sammenheng med en framtidig Altapakke. 3. Det legges fram sak for kommunestyre innen utgangen av september 2010 om grunnlaget for brukerbetalingen, herunder takster, bomplassering og innkrevingstid med mer. 4. For øvrig vises det til øvrige vedtak i kommunestyret av , bortsett fra pkt. 1 som utgår Utredning av brukerfinansiering Side 9 av 53

10 Sak 69/10 Statens vegvesen har i brev av oversendt deres utredning Bompengefinansiering E6 Møllenes-Kvenvik-Hjemmeluft. Brevet og utredningen er vedlegg 3. Oppsummeringen s 11 og 12 er slik: Prosjektet E6 Møllenes-Kvenvik-Hjemmeluft finansieres delvis med bompenger. Av de totale kostnadene på 638 mill kroner dekkes 160 mill kr ved innkreving av bompenger i 15 år fra Ansvaret for innkrevning av bompenger vil bli tillagt et eget selskap majoritetseid av kommunen/fylkeskommunen. Alta kommune og Finnmark fylkeskommune må ta initiativ til at det blir dannet et slikt selskap. Selskapet må tilpasses eventuelle nye retningslinjer fra departementet. Flg finanseringsplan legges til grunn for prosjektet: Statlige midler 478 mill 2010 kr Bompenger Sum 638 mill 2010 kr ========= Kostnadsfordeling mellom staten og bompengeselskapet blir da på 75/25 % Det etableres en automatisk bomstasjon ved Saltvikneset for innkreving av bompenger i begge retninger med følgende takster (2010-kr): Lett bil : kr 27,-. Tung bil : 81,- (over 3,5 tonn) Med AutoPASS brikke og forskuddsbetaling på kr 2000/4000 gis det en rabatt på 20 %. Det gis for øvrig mulighet for betaling på internett, faktura i posten eller kontant på en av servicestasjonene. Det gis fritak for betaling som i tilsvarende automatiske AutoPASS anlegg. Eventuell kostnadsøkning opp til kostnadsrammen skal finansieres med statlige midler og bompenger etter samme prosentvise fordeling som innenfor styringsramma. Kostnadsøkninger utover kostnadsramma sak dekkes av staten i sin helhet. Eventuelle besparelser skal på tilsvarende måte tilfalle staten og bompengeselskapet fordelt etter forholdet mellom statlige midler og bompenger. Besparelser utover 10 % tilfaller staten. Side 10 av 53

11 Sak 69/10 Dersom økonomien i prosjektet blir dårligere enn forutsatt vil bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet kunne øke taksene med inntil 20 % utover ordinær prisstigning og forlenge bompengeperioden med inntil 5 år. Høyere inntjening eller lavere kostnader for bompengeselskapet enn det som er forutsatt skal benyttes til å redusere innkrevningstiden. Selskapets maksimale lånegjeld til dette prosjektet vil være ca 196 mill kr i Alta kommune stiller sammen med Finnmark fylkeskommune en proratarisk simpel kausjon på totalt 196 mill kr fordelt slik: Alta kommune : 98 mill kr Finnmark fylkeskommune : 98 Godkjent garanti settes til inntil 19 år. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. Vurdering: Rådmannen vil kort kommentere noen hovedpunkter i saken: 1. Framdrift. Ideelt skulle både kommunen og Statens vegvesen hatt noe mer tid til grundigere utredninger og prosess med befolkning og brukere. Dette blir imidlertid av begrenset karakter med bakgrunn i det korte tidsperspektivet som både departementet og kommunestyret av legger opp til. Begge parter legger opp til at vedtakene skal være gjort i løpet av september. Av hensyn til prosessen i Regjering og Storting er Statens vegvesen svært klar på at denne framdriften må overholdes. For befolkningen vil det bli avholdt et orienterings- og informasjonsmøte i saken 15. sept. 2. Kobling til en eventuell Altapakke. Opprinnelig hadde Alta kommune en målsetting om å koble egenfinansiering av E6 Alta vest sammen med finansiering av avlastningsvegen og den såkalte Altapakken. Utviklingen av E6 Alta vest og gjennomføringen av denne, har medført at man i første omgang må løse finansiering av E6. Rådmannen viser til at planutvalget i disse dager har lagt kommuneplanens arealdel ut til offentlig ettersyn. Denne planen viser klart at en avlastningsveg og Altapakke er nødvendig for å bedre infrastrukturen. En slik pakke vil og med stor sannsynlighet kreve bompengefinansiering, og kommunestyret har vedtatt at dette skal utredes. Rådmannen vil Side 11 av 53

12 Sak 69/10 peke på det uheldige om vi får 2 adskilte bompengeløsninger: En for E6 Alta vest og en for Altapakken. Det bør være Alta kommunens målsetting at disse to samordnes om det eventuelt blir et vedtak om å gjennomføre en Altapakke. En slik samordning må utredningen om Altapakken klarlegge. 3. Konkret til utredningen fra Statens vegvesen. 3.1 Plassering av bomstasjon. Statens vegvesen har foreslått Saltviknes som plassering av bomstasjon. Det er ikke en unaturlig plassering. Administrasjonen har drøftet med Statens vegvesen å få utredet alternative plasseringer. Vi har bedt om å få utredet 2 stasjoner med differensiert pris. Dette er gjort i notat av , vedlegg 4. Utredningen viser at disse alternativene medfører skjevheter og uheldige konsekvenser. Rådmannen vil derfor gå inn for at det blir 1 bomstasjon og at denne plasseres på Saltviknes. 3.2 Garantiansvar. Statens vegvesen legger i sin utredning opp til at kommunen og fylkeskommunen stiller en proratarisk simpel kausjon hvor Alta kommunes andel er 98 mill kr. Rådmannen har sjekket ut i hvilken grad kommunen er pliktig å stille med en slik garanti. Konklusjonene er klar: Kommunen er ikke pliktig til dette. Men konsekvensene er at långiver normalt vil kreve høyere renter av lånebeløpet om slik garanti ikke foreligger. Dette er altså en ordning som bidrar til kostnadsreduksjon for trafikantene og lavere billettpriser. Den brukes stort sett over hele landet. Det regnes som svært liten risiko for kommunene. Naturlig nok er garantiordningen oppe til diskusjon på nasjonalt nivå, og ordningen vil bli vurdert i en egen melding til Stortinget. Rådmannen er opptatt av at kostnadene for trafikkantene blir lavest mulig, og vil derfor anbefale garantien. Dersom ordningen blir avviklet på nasjonalt nivå, vil det også bli å gjelde denne saken. 3.3 Risiko. Som grunnlag for de økonomiske vurderinger, ligger det blant annet flg. basisforutsetninger til grunn: o Trafikktetthet ved bomstasjonen med en ÅDT på 1730 kjøretøy. o Adel tungtrafikk 11 %. o Årlig trafikkvekst på 0,5 % o Årlig takstøkning på 2,5 % o Gjennomsnittsrabatt 16 % o Årlig prisstigning 2,5% o Lånerente 6,5 % o Årlige innkrevningskostnader 3 mill. o Etablering av bomstasjon 4 mill Dette må ansees å være konservative anslag. Trafikktettheten og rentefot er viktige parametre. Begge disse er forsiktige anslag. Prosjektet er av Statens vegvesen vurdert til å ha liten økonomisk risiko. Om det mot formodning skulle gå dårligere enn prosjektert, Side 12 av 53

13 Sak 69/10 ligger det i primissene rom for justeringer. Kommunen vil i dette saksfremlegget ikke ta stilling til alle detaljer. Det må til syvende og sist skje i en avtale mellom bompengeselskapet og Statens vegvesen. 3.4 Bompengeselskap Det forutsettes at det etableres et eget bompengeselskap med Alta kommune og Finnmarks fylkeskommune som eiere. Et naturlig utgangspunkt er at når kommune og fylkeskommune er proratarisk ansvarlig for lånet, så følge eiersitsen i aksjeselskapet i hovedsak samme modell, dvs ca % eierandel. Dette selskapet blir et lite bompengeselskap. Det er derfor viktig at en ikke legger opp til betydelige kostnader i å drifte selskapet. Det er og ønskelig med kompetanse og erfaring fra dag 1. Rådmannen er i første fase innstilt å søke etter driftsløsninger i allerede etablerte eller kommende selskaper i fylket eller landsdelen. 3.5 Takster Statens vegvesen foreslår flg. takster i 2010-priser: Lett bil kr 27 Tung bil over 3,5 tonn kr 81. Dette er et takstnivå som bør aksepteres. Det er i området betydelig lokaltrafikk inn til Alta. Det gjelder dagpendlere, lag og foreninger til viktige aktivitetsområder etc. Vi er kjent med at det er bompengeselskap som har innført et tak for hvor mye en trafikkant skal betale over en fastsatt tidsperiode. Når det overstiger dette taket, gis det fri kjøring. Alta kommune bør be om at en slik ordning også utredes og vurderes for E6 Alta vest. Økonomiske konsekvenser: For kommunen vil dette ikke ha store økonomiske konsekvenser. Garantien vil først komme til utbetaling dersom bompengeselskapets lån til dette prosjektet ikke kan nedbetales etter at takstene er økt med 20 % og bompengeperioden er forlenget med 5 år. Av andre økonomiske konsekvenser kan det imidlertid være behov for forskuttering av kostnader knyttet til etablering av selskapet. Det vil være tilrettelegging av stiftelsesdokumenter og aksjekapital. Det er aksjekapitalen som i første omgang vil representere en kostnad av noe størrelse. Formannskapet bør gis fullmakt til å bevilge disse midlene når de er klarlagt. Oppsummering: Staten har lagt til grunn og kommunestyre har vedtatt at deler av E6 Alta vest skal bompengefinansieres. Rådmannen legger dette til grunn. De praktiske forhold hvordan dette skal organiseres, er gjort av Statens vegvesen i utredning av Alta kommune slutter seg i hovedsak til dette. Rådmannen har imidlertid ønsket en alternativ vurdering av plassering av bomstasjon. Det vil bli gjort fram mot kommunestyremøte. Rådmannen er videre opptatt av at bompengefinansiering av E6 Alta vest på et senere tidspunkt kan samordnes med en Altapakke om denne skulle bli vedtatt. Side 13 av 53

14 Sak 70/10 KOMMUNEDELPLAN FOR E6 ALTA VEST - PARSELL 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkivsaksnr.: 10/1211 Saksnr.: Utvalg 32/10 Planutvalget 70/10 Kommunestyret Arkiv: PLNID Møtedato Innstilling: Oversendt utkast til planprogram vurderes å gi en tilfredsstillende beskrivelse av hvordan den kommende kommunedelplanprosessen tenkes gjennomført. Med hjemmel i PBL fastsetter kommunestyret planprogrammet for kommunedelplan for E6 Alta vest parsell 1 (Storsandnes-Langnesbukta) datert Basert på foreløpige vurderinger og innkomne innspill fra ulike høringsinstanser vurderer kommunestyret alternativet med lang tunnel (alternativ 3) som den beste løsningen. Dette forutsetter imidlertid at eksisterende vegstrekning mellom Isnestoften og Langnesbukta gis en tilfredsstillende standard. Det forutsettes at betingelser for evt. nedklassifisering av denne vegstrekningen er avklart før kommunedelplanen fremmes til sluttbehandling. Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmmig. Planutvalgets vedtak den : Oversendt utkast til planprogram vurderes å gi en tilfredsstillende beskrivelse av hvordan den kommende kommunedelplanprosessen tenkes gjennomført. Med hjemmel i PBL fastsetter kommunestyret planprogrammet for kommunedelplan for E6 Alta vest parsell 1 (Storsandnes-Langnesbukta) datert Basert på foreløpige vurderinger og innkomne innspill fra ulike høringsinstanser vurderer kommunestyret alternativet med lang tunnel (alternativ 3) som den beste løsningen. Dette forutsetter imidlertid at eksisterende vegstrekning mellom Isnestoften og Langnesbukta gis en tilfredsstillende standard. Det forutsettes at betingelser for evt. nedklassifisering av denne vegstrekningen er avklart før kommunedelplanen fremmes til sluttbehandling. Vedlegg: 1. Kopi av utkast til planprogram datert Oppsummering av innkomne høringsuttalelser, brev datert Side 14 av 53

15 Sak 70/10 Bakgrunn: Utbyggingen av E6 vest for Alta er delt inn i 7 ulike parseller. For parsell 1 (StorsandnesLangnesbukta) har Statens Vegvesen nå igangsatt utarbeidelse av ny kommunedelplan. Når kommunedelplanarbeidet er avsluttet vil det måtte lages en mer detaljert reguleringsplan for den aktuelle strekningen. Som grunnlag for dette arbeidet er det utarbeidet et planprogram (vedlegg 1) oversendt kommunen for fastsetting. Formålet med planprogrammet er bl.a. å redegjøre for prosjektets formål, rammer, premisser, trasealternativer, utredningstema, organinsering/fremdrift samt opplegg for medvirkning og informasjon. Av planprogrammet fremgår det at man ønsker å utrede 4 ulike trasealternativer, hvorav 2 følger tilnærmet dagens trase (alternativ 1 a og 1 b), mens de to øvrige (alternativ 2 og 3) innebærer etablering av tunell med lengde på hhv meter og 3740 meter. De ulike trasealternativene fremgår av kartutsnittet nedenfor. Kartutsnitt som viser de 4 ulike trasealternativene (se vedlegg 1 for større kart) Høring/merknader: Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Oppsummering av innkomne innspill med Vegvesenets kommentarer samt referat fra avholdt folkemøte på Isnestoften den fremgår av vedlegg 2. Det foreligger ingen vesentlige innvendinger mot innholdet i planprogrammet og de ulike forholdene som tas opp i innspillende vurderes å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte i Side 15 av 53

16 Sak 70/10 planprogrammet som nå foreligger. Flere sentrale høringsinstanser (Reindriftsforvaltningen, Fylkesmannen, NVE) signaliserer i sine uttalelser at det lengste tunnelalternativet (alt. 3) basert på foreløpige vurderinger synes å gi den beste og mest konfliktfrie løsningen. På informasjonsmøtet ble det fra de oppmøtte (beboere/hytteeiere) gitt entydige tilbakemeldinger på at dette alternativet blir vurdert som det beste. Økonomiske konsekvenser: Hovedhensikten med den nå igangsatte kommunedelplanprosessen er å få avklart valg av veglinje for fremtidig veg. Når dette er gjort vil det i ettertid måtte utarbeides en mer detaljert reguleringsplan. Vegprosjektet forutsettes i sin helhet bygd med statlige midler og betinger ikke kommunal investeringer. Dersom et av de to tunnelalternativene blir valgt vil det imidlertid for kommunens være av stor betydning å få en avklaring rundt fremtidig vegstatus (vegansvar herunder; drift og vedlikehold) på eksisterende veg mellom Langnesbukta og Isnestoften. Vurdering: E6 vest for Alta representerer i dag den eneste vegforbindelsen mot Sør-Norge og det har fra kommunens side over mange år vært uttrykt et stort ønske om å få oppgradert og utbedret den aktuelle vegstrekningen. Det anses derfor som svært positivt at man nå igangsetter arbeidet med å lage en kommunedelplan for fremtidig vegløsning. Strekningen mellom Storsandnes og Langnesbukt har i dag et relativt lavt og stadig synkende antall fastboende. Området er imidlertid et svært attraktivt friluftsområde og her er i de senere å oppført et betydelig antall nye fritidsboliger. I forbindelse med pågående rullering av kommuneplanens arealdel vil det også bli foreslått åpnet for ny fritidsbebyggelse og caravanoppstillingsplass i området. Basert på foreløpige vurderinger og innkomne høringsuttalelser vurderer administrasjonen vegtrasealternativ 3 (lang tunell) for å gi den beste løsningen. Sammenlignet med de øvrige løsningen gir denne vegløsningen følgende fordeler: Kortere kjørestrekning og redusert kjøretid (herunder også miljømessig gevinst i form av mindre utslipp). Man unngår områder med stein- og snesprangfare (gjelder spesielt strekningen mellom Storsandnes og Isnestoften). Man unngår å belaste områder med ustabil grunn (leir). For strekningen mellom Isnestoften og Langnesbukt hvor man har en del bebyggelse (bolig/fritid), vil man få redusert gjennomgangstrafikk (spesielt tungtransport) og følgelig oppnå en vesentlig trafikksikkerhetsgevinst. Man vil videre unngå inngrep på dyrket mark og man vil unngå konflikt med drikkevannskilder. Isnestoften er et av kommunens mest problematiske og sårbare områder mht. drikkevann (tilførselsmengde og kvalitet). Side 16 av 53

17 Sak 70/10 En konsekvens ved å velge et av de to tunnel-alternativene vil være at de resterende deler av eksisterende veg vil måtte nedklassifiseres. I utgangpunktet vil eksisterende veg måtte opprettholdes som en nød-vei som kan benyttes i forbindelse med ulykker/reparasjoner i tunellen. Det vil i forbindelse med en eventuell nedklassifisering av veien være spesielt viktig at vegstrekningen mellom Langnesbukta og Isnestoften, hvor det bor folk og er etablert mange fritidsboliger, sikres en fremtidig god vegstandard. All den tid den aktuelle vegstrekningen er relativt lang vil det ligge store fremtidig kostnader knyttet til drift og vedlikehold av denne vegen. Det er således viktig at forutsetningene for en eventuell nedklassifisering av veien utredes nærmere i den videre prosessen slik at dette er kjent på det tidspunkt endelig valg av trasèløsning skal gjøres. Administrasjonen forutsetter at Statens vegvesen prioriterer dette arbeidet og oppretter en nær dialog med aktuelle vegmyndigheter (Alta kommune og Finnmark fylkeskommune). Basert på foreløpige vurderinger finner Alta kommune det naturlig at den aktuelle vegtraseen nedklassifiseres til fylkesveg. En annen sentral problemstilling ved bygging av tunnel vil være å utrede strategier for hvordan overskuddsmassene skal kunne benyttes på en mest mulig samfunnsnyttig måte. Lokalisering av gode og mest mulig konfliktfrie deponiområder vil også være oppgave som må vies stor oppmerksomhet da det vil være snakk om svært store mengder fjell. Administrasjonen anser etter en helhetlig vurdering at oversendt utkast til planprogram gir en tilfredsstillende beskrivelse av hvordan den kommende kommunedelplanprosessen tenkes gjennomført og vil med bakgrunn i dette anbefale å godkjenne dette. Basert på foreløpige vurderinger vil administrasjonen anbefale at trasealternativ 3 (lang tunell) velges. Side 17 av 53

18 Sak 71/10 EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkivsaksnr.: 09/1328 Saksnr.: Utvalg 91/10 Formannskapet 71/10 Kommunestyret Arkiv: 280 Møtedato Innstilling: 1) Kommunestyret vedtar fremlagte eierskapsmelding og de forslag som fremkommer i meldingen. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: 3) Eierkommunene bør fastsette og utbetale godtgjøringen til medlemmer i representantskapet i IKS. 4) Kommunestyret behandler eierskapsmeldingen årlig i septembermøte, hvor de gir politiske forventninger til selskapenes strategi, utfordringer, drift, økonomi og investeringer. 5) Rådmannen får ansvar for at det opprettes et eget eiersekretariat tilknyttet rådmannen, som skal bidra til at eiermeldingens målsettinger og tiltak realiseres. Formannskapets behandling: Behandling: Følgende endring gjøres i innstillingen: Pkt. 2 Siste setning strykes. Innstillingen for øvrig vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak: 1) Kommunestyret vedtar fremlagte eierskapsmelding og de forslag som fremkommer i meldingen. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Side 18 av 53

19 Sak 71/10 3) Eierkommunene bør fastsette og utbetale godtgjøringen til medlemmer i representantskapet i IKS. 4) Kommunestyret behandler eierskapsmeldingen årlig i septembermøte, hvor de gir politiske forventninger til selskapenes strategi, utfordringer, drift, økonomi og investeringer. 5) Rådmannen får ansvar for at det opprettes et eget eiersekretariat tilknyttet rådmannen, som skal bidra til at eiermeldingens målsettinger og tiltak realiseres. Vedlegg: Eierskapsmelding datert Andre saksdok.: K-sak 94/09 Fsk-sak 49/10 Bakgrunn: Mange kommuner har allerede utarbeidet eierskapsmeldinger og flere har igangsatt arbeidet. Det finnes ikke noen fast mal for hvordan en slik melding skal se ut, men KS Eierforum har utgitt en anbefaling for arbeidet med eiermeldinger, basert på erfaringer fra kommuner som har utarbeidet eierskapsmeldinger. Alta kommune har i løpet av de siste årene fått en økt portefølje av selskaper hvor vi har eierinteresser enten i form av KF, IKS, AS eller andre samarbeidsformer. I forbindelse med opprettingen av de enkelte selskap, er det utformet vedtekter/avtaler, men kommunen har ikke utarbeidet en samlet eierskapspolitikk eller strategi som er nedfelt i en eiermelding. Kommunestyret vedtok derfor i november at det skulle utarbeides en eierskapsmelding for Alta kommune. Kommunestyret vedtok i november det juridiske styringsgrunnlaget knyttet til ulike selskapsformer, jfr. kap 2 i eierskapsmeldingen, da utkastet til melding var oppe til 1. gangs behandling i kommunestyret : a) Kommunestyret vedtar å opprette et prosjekt for utarbeidelse av eiermelding. Kommunestyret er prosjekteier og formannskapet styringsgruppe, med en arbeidsgruppe på 3 personer, hvor rådmannen har sekretariatsfunksjon. Kommunestyret oppnevner arbeidsgruppen. Prosjektet planlegges avsluttet med sak til kommunestyret i juni Kommunestyret oppnevnte følgende arbeidsgruppe: Side 19 av 53

20 Sak 71/10 Torfinn Reginiussen, AP Anita H. Pedersen, SV Arnt Ivar Pedersen, H b) For å øke kompetansen innen området eierstyring, avholdes det et dagskurs både for folkevalgte og administrativ ledelse 14. januar 2010 i Alta. c) Alta kommune melder seg inn i KS eierforum. Arbeidsgruppen har utformet forslag til: * Eierkommunen - ansvar og rolleavklaring * Representantskap/generalforsamling - ansvar og roller * Styret - ansvar og roller * Daglig leder i selskaper - ansvar og roller * Revisor i selskaper - ansvar og oppgaver Ovennevnte (kap 3 7) ble behandlet i formannskapet/styringsgruppen , som fattet følgende vedtak: Formannskapet godkjenner vedlagte utkast til eierskapsmelding. Den videre prosess har vært som følger: * Strategi for selskapene Alta kommune er avhengig av å få/ha korrekt informasjon om det enkelte selskap. Det ble sendt brev til alle selskap den 31. mars, vedlagt utkast til eierskapsmelding, hvor vi ba om at følgende opplysninger ble sendt til Alta kommune: 1) Det enkelte selskap fyller ut selskapets skjema i kap 8 i eierskapsmeldingen. 2) Vedtekter/selskapsavtale og ev eieravtale 3) Regnskap/årsmelding for 2009, strategiplaner og budsjett/økonomiplan 4) Kommentarer eller innspill til eierskapsmeldingen -(kap 3 tom kap 7) Side 20 av 53

21 Sak 71/10 Vi har fått tilbakemelding fra selskapene, samt at de har fylt ut skjemaet om sin virksomhet. Det har kun kommet merknader fra KUSEK IKS og VEFIK IKS, som på generell basis anmerket deres selvstendig rolle. Dette er inntatt i meldingen. Arbeidsgruppen har gjennomgått og vurdert de enkelte selskap, kommentaren fremkommer i skjemaene. Dagskurs både for folkevalgte og administrativ ledelse 14. januar 2010 i Alta, er avholdt og Alta kommune har meldt seg inn i KS eierforum. Sekretariatsfunksjon for eiermeldingen er ivaretatt av: Ass rådmann Målfrid Kristoffersen Av kap. 3 i eiermeldingen fremgår eierkommunen sitt ansvar og roller, her gjengis noen hovedpunkter: 3.2 Kommunestyrets ansvar og rolle Kommunestyret er den øverste myndighet i kommunen, ansvar og rolle reguleres av kommuneloven. Det er kommunestyret som fatter flertallsbeslutning som eierorgan og det er her de politiske diskusjoner skal tas, med hele kommunens tjenesteproduksjon som fokus. Kommunestyret skal gi instrukser/signaler til sine representanter i eierorganet. Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesse og ha myndighet til å stemme i representantskap/generalforsamling. Kommunestyret skal fatte vedtak i saker som omhandler økonomiske disposisjoner og forhold knyttet til selskapenes resultater. For interkommunale selskaper og AS anbefaler KS at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som eierrepresentant i representantskap/generalforsamling, da eier skal speil kommunestyrets flertallsbeslutning. NB! Stiftelser er unntatt, jfr Lov om stiftelser av nr. 59 en stiftelse er en selveiende juridisk enhet. Stifterne har ikke eierskap til innskudd eller annet, og bare stiftelsens styre har innflytelse på virksomheten framover. Stifterne kan sikre seg en viss faktisk innflytelse ved å sørge for at vedtektene har bestemmelser om hvordan styret utpekes. Forskriftsendring: Fra 1. juli 2009 er det kommet endring i forskrift om godtgjøring til medlemmer i styret i kommunale foretak og i interkommunale selskaper. Forskriften presiserer at det er representantskapet selv som fastsetter godtgjøringen til styremedlemmer i IKS og at det er kommunestyret selv som fastsetter godtgjøringen til styret i KF. Formålet med endringen er å unngå mistanker om at styrene påvirker sin egen godtgjøring. Side 21 av 53

22 Sak 71/10 Forskriften sier ingenting om hvem som skal fastsette godtgjøringen til representantskapsmedlemmer i IKS. Departementet har i en uttalelse 13. mai 2009 tilrådd at kommunestyret selv fastsetter godtgjøringen til disse. KS Eierforum deler departementets syn og har besluttet i styremøte at: eierkommunene bør fastsette og utbetale godtgjøringen til medlemmer i representantskapet. Delegasjon: Delegering fra kommunestyret av myndighet i eierspørsmål skal framgå av kommunens delegeringsreglement og inntas i eiermeldingen. I tillegg har/kan kommunestyret vedta vedtekter for det enkelte selskap som inneholder delegasjon. Det er imidlertid kun kommunestyret som ivaretar formelle eierinteresser. I Alta kommunes delegasjonsreglement fremgår: Kommunestyret forvalter kommunens eierskap i bedrifter/selskaper. Kommunestyret kan gjennom reglement/delegasjoner delegere fullmakter til formannskapet eller hovedutvalg, dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Forslag: Kommunestyret velger medlemmer til representantskap/generalforsamling og styrer. Det behøver ikke være folkevalgte medlemmer av Alta kommunestyre, men de skal ivareta Alta kommune sine interesser og oppnevnes av kommunestyret. Kommunestyret selv fastsetter godtgjøringen til styret i KF. Eierkommunene bør fastsette og utbetale godtgjøringen til medlemmer i representantskapet i IKS. Kommunestyret må ha en klar og uttalt målsetting for sine selskaper, i sin eiermelding. Kommunestyret behandler eierskapsmeldingen årlig i septembermøte, hvor de gir politiske forventninger til selskapenes strategi, utfordringer, drift, økonomi og investeringer. For AS kan generalforsamlingen ikke vedta større utbytte enn det selskapets styre har anbefalt. Dersom kommunestyret er uenig i aksjeselskapets økonomiske disposisjoner, må generalforsamlingen skifte ut styret. 3.3 Formannskapets ansvar og rolle Formannskapet er kommunens økonomiutvalg og innstiller til kommunestyret i økonomisaker, herunder årsbudsjett med handlingsplaner og økonomiplan. Det anbefales at kommunestyret delegerer følgende til formannskapet i eierskapssaker: Side 22 av 53

23 Sak 71/10 Forslag: Møteprotokoller fra representantskap/generalforsamling fremlegges for formannskapet til orientering. Formannskapet innstille til kommunestyret i eierskapspolitikk. Etablering av datterselskaper i IKS eller AS skal fremlegges for formannskapet til orientering. 3.4 Ordførerens ansvar og rolle Det hefter ingen formell lovpålagt rolle for ordføreren i forhold til kommunens eierskap, med mindre kommunestyret har gjort et slikt vedtak. I Alta kommunes delegasjonsreglement fremgår: Ordfører eller den han/hun bemyndiger gis representasjonsrett i generalforsamlinger/representantskap i selskap/foretak hvor kommunen har eierandeler, dersom ikke annet er fastsatt ved lov eller forskrift. 3.5 Den enkelte folkevalgtes ansvar og roller Den enkelte folkevalgte har som medlem av kommunestyret en eierrolle gjennom ansvaret og rollen som medlem av kommunestyret, men ingen eierrolle som enkeltperson. Den folkevalgte har imidlertid et selvstendig og personlig ansvar for å sette seg inn i saker som vedrører kommunens eierforhold og eierstyring som blir forelagt kommunestyret. Med bakgrunn i habilitetsreglene i forvaltningsloven, bør Alta kommune vurdere hensiktsmessigheten av at aktive folkevalgte innehar styreverv. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig kan bli vurdert i forhold til habilitet. Forvaltningsloven 6 (skjerping av habilitet for styremedlemmer mv. i offentlige heleide selskap) endring i forvaltningsloven 6.1 ledd bokstav e). Lovendring som trer i kraft etter valget i Endringen i forvaltningsloven innebærer at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte kan være med på å behandle saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er leder eller styremedlem. Med de nye reglene vil ingen som sitter i styret i et heleid kommunalt eid selskap (IKS, AS) kunne være med på å behandle saker i politiske utvalg hvor selskapet er part i saken. Dette vil for eks gjelde de som i dag sitter i styret i: Aurora Kino IKS, Kusek IKS, Vefas IKS, Vefik IKS, Verdensarvsenteret for bergkunst Alta Museum IKS, Stiftelsen Utleieboliger, Alta Industribygg AS, Aksis Eiendom AS, Finnmarkshallens Driftsselskap AS og Nordlysbadet AS. Side 23 av 53

24 Sak 71/10 Eks på saker hvor et selskap vil være part: - sak om å inngå kontrakt mellom kommunen og selskapet - hvor kommunal myndighetsutøvelse rettes direkte mot selskapet - endringer i selskapets vedtekter eller i selskapsavtale - når det er aktuelt å gjennomføre kontrollhandlinger mot selskapet herunder selskapskontroll. KF, jfr. kommuneloven kap 11 er ikke selvstendige rettssubjekt og er dermed ikke selskap som omfattes av forvaltningslovens 6, 1.ledd bokstav e). Inhabilitet vil likevel kunne inntre etter den generelle inhabilitetsregelen i forvaltningslovens ledd på samme måte som tidligere, jfr. Alta Havn KF, Nordlysbadet Alta KF. Kommunestyret vedtok følgende i sak 07/736: Kommunestyret vedtar at Alta kommune knytter seg til styrevervregistret og oppfordrer daglige ledere i kommunalt eide foretak/selskaper å fatte lignende vedtak. Registrering i styrevervregistret skjer etter kommunevalget høsten 2007, senest innen Åpenhet rundt slike opplysninger vil være med på å skape et godt omdømme for kommunen. Forslag: Folkevalgte som er valgt til representantskap/generalforsamling eller styrer skal selv registrere seg i styrevervregistret og holde dette à jour Eiersekretariat Alta kommune bør vurdere om det skal opprettes et eget eiersekretariat tilknyttet rådmannen, som skal bidra til at eiermeldingens målsettinger og tiltak realiseres. Ansvarsområde vil være å utvikle kommunens rolle som eier og bestiller, utføre saksbehandling knyttet til eierrollen, samt være bindeledd mellom kommunen og de ulike selskap og foretak Kontrollutvalgets ansvar og rolle Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser og at eierstyring utføres i samsvar med kommunestyrets vedtak. Dette er nedfelt i kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg. Kommunestyret bør fastsette regler for hvilke eierstyringsdokumenter som skal sendes kontrollutvalget som grunnlag for kontroll, da kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverk etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollfunksjon utføres gjennom revisjon av regnskap, forvaltning og selskapskontroll. Side 24 av 53

25 Sak 71/10 Økonomiske konsekvenser: Skal eiermeldingens målsettinger og tiltak realiseres, må det avsettes administrative ressurser til å utføre saksbehandling. Ressurser tilknyttet dette arbeidet vil bli vurdert i forbindelse med omstilling/budsjettarbeidet høsten Vurdering: Eiermeldingen viser variasjon i godtgjørelsen for kommunalt oppnevnte representanter. Det bør vurderes om det skal utarbeides retningslinjer for godtgjørelse til styremedlemmer og medlemmer i representantskap. Eierskapsmeldingen for Alta kommune legges med dette frem til behandling i formannskapet/styringsgruppen og kommunestyret/prosjekteier. Side 25 av 53

26 Sak 72/10 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGVALGET 2011 Saksbehandler: Bjørg T. Wirkola Arkivsaksnr.: 09/4335 Arkiv: 014 Saksnr.: Utvalg 114/09 Formannskapet 89/09 Kommunestyret 72/10 Kommunestyret Møtedato Innstilling: Det avholdes 2 dagers valg på på følgende steder: o Bossekop stemmekrets o Komsa stemmekrets o Elvebakken stemmekrets. Valgting avholdes mandag 12. september 2011 på øvrige stemmesteder i kommunen. Valgstyret for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 er: Medlemmer: Varamedlemmer: o o o o o o o Geir Ove Bakken, AP Hilde Søraa, AP Torfinn Reginiussen, AP Anita H. Pedersen, SV Arnt Ivar Pedersen, H Trine Noodt, V Bjørn Odden, FRP Jenny M. Rasmussen, Ap Monica Nielsen, AP Otto Erik Aas, SV Knut Klevstad, KRF Ellinor Nilsen, FRP Leder er Geir Ove Bakken, nestleder Hilde Søraa. Kommunestyret delegerer til valgstyret å ta avgjørelser i ikke prinsippielle saker samt foreta valg av stemmestyrer. Vedlegg: Brev fra KRD datert Bakgrunn: Fastsetting av valgdag: Side 26 av 53

27 Sak 72/10 Valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 er i statsråd 16. april fastsatt til mandag 12. september Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Valg av valgstyre: I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv, kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer og blant medlemmene leder og nestleder. I uttrykket kommunestyret selv ligger det at myndigheten til å velge valgstyre ikke kan delegeres. Kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse ved valg av valgstyre. Dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommunelovens 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven 36, 37 og 38a oppfylles. Stemmesyrer: I hvert valglokale i kommunen skal et eget stemmestyre lede gjennomføringen av valget på valgdagen. Stemmestyret skal bestå av minst tre medlemmer. Kommunestyret velger medlemmer, varamedlemmer og blant medlemmene leder og nestleder, kommunelovens regler om valg av nemnder gjelder også for valg av stemmestyrer. Valg av stemmestyrer kan delegeres til valgstyret jfr. valgloven 4-2. Side 27 av 53

28 Sak 73/10 INNKJØPSORDNING ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Kari Vangdal Arkivsaksnr.: 10/2502 Saksnr.: Utvalg 20/10 Administrasjonsutvalget 90/10 Formannskapet 73/10 Kommunestyret Arkiv: 601 Møtedato Innstilling: Det opprettes en fast stilling som innkjøpsmedarbeider for å ivareta en sentral innkjøpsordning for varer og tjenester. Alta kommune sin avtale med Finnut om bistand ved innkjøp sies opp , med virkning f.o.m Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Innstilling - med følgende endring: endres til vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Det opprettes en fast stilling som innkjøpsmedarbeider for å ivareta en sentral innkjøpsordning for varer og tjenester. Alta kommune sin avtale med Finnut om bistand ved innkjøp sies opp , med virkning f.o.m Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Det opprettes en fast stilling som innkjøpsmedarbeider for å ivareta en sentral innkjøpsordning for varer og tjenester. Alta kommune sin avtale med Finnut om bistand ved innkjøp sies opp , med virkning f.o.m Side 28 av 53

29 Sak 73/10 Vedlegg: Andre saksdok.: Rapport forvaltningsrevisjon 2009 Innkjøpsavtalene K-sak 95/09 Avtale med Finnut Utkast ny avtale Finnut Bakgrunn: Bakgrunn er rapport fra forvaltningsrevisjon 2009-innkjøpsavtaler, samt kommunestyrets vedtak i K-sak 95/09. Alta kommune har idag 25 rammeavtaler på innkjøp av varer og tjenester, i tillegg kommer det en del enkelt anskaffelser. Siden 2006 har kommunen vært med i innkjøpssirkelen i Finnmark gjennom avtale med konsulentfirma Finnut. Dette har vært en løpende avtale med mulighet for oppsigelse innen hvert år. I oppstarten av dette samarbeidet ble det inngått en rekke rammeavtaler med varighet 2-3 år med mulighet for prolongering inntil 4 år. Dette har fungert tilfredstillende inntil 2009, da en rekke av avtalene utløp. Finnut har ikke hatt nok bemanning og/eller kapasitet til ta unna utlysningene og sliter med store forsinkelser i nye anbudsrunder. Konsekvens for Alta kommune er at avtaler løper ut lenge før nye er på plass. Det må dog sies at kvalitet på det arbeid som er utført av Finnut i denne perioden, har vært fullt ut tilfredsstillende. Avtale som foreligger med Finnut, gjelder kun utlysning og inngåelse av avtaler, samt påse at vi følger lovverket for selve konkurransen. Etter dette er det kommunen sitt ansvar å følge opp avtalen med leverandør, samt etterlevelse internt. Dette innebærer at anbefalinger i revisjonsrapport innkjøp samt vedtak i K-sak 95/09 ikke blir ivaretatt i avtale med Finnut, men må følges opp av Alta kommune. Det er pr. i dag ikke avsatt nok midler/ressurser i Alta kommune for en systematisk oppfølging av: Utarbeidelse og oppfølging av et innkjøpsreglemang. Rutiner og mer systematisk oppfølging av innkjøpsavtalene og at kommunen får de avtalte priser og rabatter. Oppfølging av tiltak for å redusere andelen småkjøp og antall leverandører Side 29 av 53

30 Sak 73/10 Økonomiske konsekvenser: Kostnad for stillingshjemmel dekkes inn via oppsigelse av nåværende avtale med Finnut, samt besparelser gjennom tettere oppfølging av avtaler med leverandør og internt i kommunen. For avtale med Finnut har Alta kommune betalt kr pr år. (Prisene er eks.mva.) Forslag på ny avtale fra Finnut vil ha en grunnpris på kr , men det inkluderer bare 10 produkter/avtaler. Avtaler utover dette vil prises i intervallet til alt etter anskaffelsens kompleksitet. Ved ekstraordinære anskaffelsesprosesser kan prisen ligge høyere. Alta kommune har idag 25 rammeavtaler, i tillegg kommer noen enkeltanskaffelser gjennom året. Dette innbærer at ny avtale med Finnut vil koste mellom til alt etter kompleksitet på anskaffelsene. Det tilbys også avtaleforvaltning som utgjør 25% av pris for anskaffelse, altså ett tillegg på mellom til Dette innebærer en total kostnad mellom til Denne summen vil variere over en tre års periode, da de fleste avtalene har en varighet på 2-3 år. Utover dette må Alta kommune i tillegg ha en koordinator mellom Finnut og Alta kommune for å følge opp internt i forhold til revisjonsrapport på innkjøpsavtaler. Vurdering: Med bakgrunn i usikkerhet vedrørende Finnut sin evne til å levere samt pris ny avtale, innstiller rådmannen på at avtale med Finnut sies opp , og det opprettes en stilling innenfor innkjøp. Stillingens innhold vil være: Ansvar for å utvikle og gjennomføre konkurranse på innkjøp. Utarbeide innkjøpsreglemang / innkjøpspolitiske retningslinjer Systematisk oppfølging av at innkjøpsavtalene etterleves og at kommunen får de avtalte priser og rabatter. Alta kommune har pr.idag deler av en stilling under budsjettavd., som fungerer som kontaktperson mellom Finnut og Alta kommune. Denne opprettholdes og inngår i innkjøpsfunskjonen. Side 30 av 53

31 Sak 73/10 Side 31 av 53

32 Sak 74/10 HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksbehandler: Kari Jørgensen Arkivsaksnr.: 10/2246 Saksnr.: Utvalg 89/10 Formannskapet 74/10 Kommunestyret Arkiv: 026 Møtedato Innstilling: 1: Alta kommune vurderer at dagens samarbeidsformer på en god nok måte ivaretar kommunens behov for å kunne samhandle med andre kommuner / andre organer og ser ikke behovet for å lovfeste en samkommunemodell. Alternativet til en samkommunemodell vurderes å være en kommunesammenslåing. 2: Dersom samkommunemodellen lovfestes bør det ikke åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner deltar. Kommunene og fylkeskommunene har ulike lovpålagte oppgaver. Å blande disse sammen i en samkommune vil lett kunne bli uoversiktlig. Dersom en kommune vedtar å gå inn i en samkommune bør dette gjøres ved et kvalifisert flertallsvedtak dvs. 2/3 flertall fordi beslutningen om å inngå i en samkommune er et valg som medfører store konsekvenser for den enkelte kommune. En samkommune bør ikke kunne eie AS og interkommunale selskap mv. Eier- og driftsstrukturer blir mer komplekse og dette vil kunne gjøre det vanskelig både for innbyggerne og de folkevalgte å vite hvem som er hvem og gjør hva. Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Side 32 av 53

33 Sak 74/10 1: Alta kommune vurderer at dagens samarbeidsformer på en god nok måte ivaretar kommunens behov for å kunne samhandle med andre kommuner / andre organer og ser ikke behovet for å lovfeste en samkommunemodell. Alternativet til en samkommunemodell vurderes å være en kommunesammenslåing. 2: Dersom samkommunemodellen lovfestes bør det ikke åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner deltar. Kommunene og fylkeskommunene har ulike lovpålagte oppgaver. Å blande disse sammen i en samkommune vil lett kunne bli uoversiktlig. Dersom en kommune vedtar å gå inn i en samkommune bør dette gjøres ved et kvalifisert flertallsvedtak dvs. 2/3 flertall fordi beslutningen om å inngå i en samkommune er et valg som medfører store konsekvenser for den enkelte kommune. En samkommune bør ikke kunne eie AS og interkommunale selskap mv. Eier- og driftsstrukturer blir mer komplekse og dette vil kunne gjøre det vanskelig både for innbyggerne og de folkevalgte å vite hvem som er hvem og gjør hva. Vedlegg: Høringsnotat fra Kommunal og regionaldepartementet, kapittel 1 : Bakgrunn for departementets lovforslag og kapittel 9: Lovforslag Andre saksdok.: Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen.se: Bakgrunn: Side 33 av 53