Innkalling for Hovudutval for plan, landbruk og teknisk

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Hovudutval for plan, landbruk og teknisk Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Saksliste: Saksnr Tittel 075/2015 Delegerte saker 076/2015 Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 20. november 2015 Christel Villanger Håland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 075/2015 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/ /13888 Delegerte saker Saksopplysingar: Delegerte saker vert tekne til orientering

3 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 076/2015 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 15/ /13860 Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav Saksopplysingar: Bakgrunn Saka gjeld søknad om dispensasjon frå arealføremål Offentleg og parkeringskrav for bruksendring av nedlagt sjukeheim til asylmottak for einslege mindreårige. Bygningen skal kunne nyttast til inn til 58 asylplassar. Planstatus Eigedommen ligg i område som etter reguleringsplanen for Nordbø, planid har arealføremål Offentleg (tenesteyting). Eigedomen ligg i område som etter Kommuneplan for Radøy kommune har arealføremål Tenesteyting. Det er i kommuneplanen ikkje definert om tenesteytinga skal vere offentleg eller

4 privat. Dispensasjon Tiltaket asylmottak er omfatta av arealføremålet Tenesteyting, jf. rundskriv H-4/15 side 5. Tiltaket er såleis i tråd med arealføremål Tenesteyting i kommuneplanen. Tiltaket er også i tråd med hovudføremålet tenesteyting i reguleringsplan for Nordbø. Tiltaket krev likevel dispensasjon fordi føremålet i reguleringsplanen er avgrensa til Offentleg tenesteyting. Det er difor ikkje asylmottaket i seg sjølv som gjør det naudsynt med dispensasjon, men det at asylmottaket vert drifta av ein privat aktør. Det er søkt dispensasjon frå arealføremål Offentleg med slik grunngjeving: I rådmannens salg av eiendommen og flytting av sykehjemsdriften, ligger en forventning om at eiendommen ikke lenger kan nyttes til offentlige gjøremål. Tiltaket krev vidare dispensasjon frå krav til parkeringsdekning i Kommuneplan for Radøy kommune pkt Det er søkt dispensasjon frå krav til parkeringsdekning med slik grunngjeving: På Hordabøheimen planlegges det for innkvartering av inntil 58 mindreårige flyktninger. Det gir et antall på 29 parkeringsplasser. Tiltakshaver opplyser om at det planlegges for innkvartering av mindre, enslige flyktninger i alderen år. Parkeringsplass for beboerne blir der av uaktuelt. Det vil opprettes

5 arbeidsplasser på mottaket og de tilsatte vil ha behov for å parkere på eiendommen. Antall ansatte vil bli totalt hvorav maksimalt 8 personer vil være på jobb til enhver tid. Reelt parkeringsbehov er dermed inn til 10 biler av gangen. Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland Dispensasjonssøknaden er sendt på uttale til Fylkesmannen i Hordaland og det har komen slik uttale : Staten har eit akutt behov for raskt å få etablert fleire nye asylmottak. Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved sine respektive statsrådar, har i eit felles brev av til kommunane understreka at det er viktig å få etablert eit tilstrekkeleg stort tal asylmottak her i landet så raskt som mogleg. Samfunnsinteressene i denne saka er store, og det er svært positivt at Radøy kommune set fokus på å etablere nytt asylmottak slik at flyktningane får ei mest mogleg verdig behandling under desse ekstraordinære forholda. Fylkesmannen meiner at Radøy kommune respekterer dei humanitære forpliktingane Noreg har tatt på seg gjennom flyktningekonvensjonen i denne saka. Vi har ingen merknadar til at det vert gjeve dispensasjon, då det her er tunge samfunnsmessige omsyn som begrunnar dispensasjonane. Uttale frå Statens vegvesen Dispensasjonssøknaden er sendt på uttale til Statens vegvesen og det har komen slik uttale : Eigedomen er no kjøpt opp av private som vurderer å drive asylmottak på staden. Statens vegvesen er samd i rådmannen si vurdering at tiltaket er i samsvar med arealføremål tenesteyting i overordna plan, men i strid med spesifiseringa av at tenesteyting skal vere offentleg etter gjeldande reguleringsplan frå 1994 Ved søknad om bruksendring er det første avkøyrselspunkt som skal vurderast. Eigedomen har avkøyrsel til kommunal veg. Statens vegvesen finn difor at det er Radøy kommune som er rette vegmyndigheit i denne saka, jf. veglova 9. Statens vegvesen har av den grunn ikkje merknader til søknad om bruksendring. Uttale frå kommunal vegstyresmakt Det er henta inn slik førehandsuttale frå Kommunal vegstyresmakt i sak 15/2119 den : På vilkår at det vert etablert fysisk skilje mot veg der inn og utkøyringa er markert kan rådmannen godkjenne parkeringsløysing på området. Ei slik løysing krev at det vert parkert langs og inntil vegg. Nabovarsel Grunna saka si karakter har kommunen satt krav om utvida nabovarsling. Tiltaket er nabovarsla i samsvar med nabovarslingsliste og plan- og bygningslova 21-3.

6 Det ligg føre merknader frå Ståle Villanger, Rune Bø og Steinar Floen ved tre likelydande brev motteke Det ligg føre merknad frå eigar av gbnr. 24/40 i brev motteke Nabomerknadene er referert i vurderinga nedanfor. Ansvarleg søkjar har kommentert nabomerknadane i søknaden og i e-post av : Dispensasjonssaken er sendt til uttale til Fylkesmannen i Hordaland og Statens vegvesen. Minner om at antall ansatte som muligens kjører/parkerer på eiendommen ikke vil overstige 8 personer av gangen. Vedrørende unntak for branntekniske krav dreier dette seg om framlegging av dokumentasjon iht dagens krav. Kartgrunnlaget vedlagt søknaden er det offisielle kartgrunnlaget. Tilkomst og avkjørsle Eigedomen er sikra lovleg tilkomst til offentlig veg i samsvar med pbl Eigedomen har regulert tilkomst til kommunal veg. Kommunal veg har regulert avkøyrsle til Fylkesveg 409. Tekniske krav til avkjørsle, inkludert frisikt, følgjer av reguleringsplanen.

7 Det følgjer av reguleringsplan for Nordbø at avkjørsle til fylkesveg ved Bø barnehage skal stengast. Parkering Kommuneplan for Radøy kommune sett krav til 0,5 parkeringsplass for kvart soverom i bygning for

8 overnatting. Med 58 rom vil Hordabøheimen ha krav til 29 parkeringsplassar. Det er søkt dispensasjon frå krav til parkeringsdekning etter Kommuneplan for Radøy kommune pkt Det er i eiga søknad søkt om opparbeiding av parkeringsplass. Situasjonsplanen viser oppstillingsplass for 19 bilar. Det ligg føre førehandsuttale frå kommunal vegstyresmakt som vil medføre at tal plasser vert redusert i høve omsøkt. LOVGRUNNLAG Plan og bygningsloven 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Det er to lovbundne vilkår som må vere oppfylt for å gje dispensasjon etter pbl. 19-2, jf For det første må dei omsyna som ligg bak føresegna det dispenserast i frå ikkje verta vesentleg tilsidesett. I høve dette vilkåret må det vurderast kva negativ konsekvens det får at eigedomen ikkje lenger kan nyttast til offentleg tenesteytring. For det andre må fordelane ved å gje dispensasjon vere klart større enn ulempene, etter ei samla vurdering. I høve dette vilkåret må det vurderast både fordelar og ulemper ved å ikkje kunne nytte eigedomen til offentleg tenesteyting, og fordelar og ulemper ved å tillate privat tenesteyting. Når begge dei to lovbundne vilkåra er oppfylt «kan» kommunen gje dispensasjon. VURDERING Dispensasjon frå arealføremål Offentleg Vilkår 1: Vurdering av om omsyna som ligg bak arealføremålet Offentleg vert vesentleg tilsidesett Omsynet bak arealføremålet Offentleg er å sikre areal for naudsynt offentleg tenesteyting. Det er rådmannen si vurdering at omsynet bak arealføremålet Offentleg ikkje vert vesentleg tilsidesett ved ein dispensasjon i saka. Grunngjevinga er at drifta av kommunal sjukeheim er flytta til Manger og eigedomen er seld til

9 private. Det vil ikkje vere aktuelt å ta eigedomen i bruk til offentleg føremål igjen. Samstundes er planstatus i kommuneplan frå 2011 Tenesteyting, og tiltaket er såleis i tråd med arealføremål i overordna plan. Reguleringsplanen er frå 1994 og er ikkje oppdatert i høve overordna plan. Vilkår 2: Vurdering av om fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering Eigedomen er i privat eige og det er etter rådmannen si vurdering difor ikkje knytt ulemper til at eigedomen ikkje kan nyttast til offentleg føremål. I vurderinga av fordelar ved å tillate privat tenesteyting på eigedomen har rådmannen særleg lagt vekt på nasjonale omsyn, omsyn til Noreg sine internasjonale forpliktingar og omsynet til å avverje ein humanitær katastrofe. Ved vurderinga av mellombels dispensasjon frå arealplan må det leggjast særleg vekt på at staten har akutt trong for rask etablering av nye asylmottak. Justisdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i eit felles brev til kommunane av understreke at det er viktig å få etablert tilstrekkeleg tal asylmottak i Noreg, så raskt som mogleg. I nyare tal er det framheva som eit aktuelt senario at Noreg må ta høgde for mottak av inn til asylsøkjarar i Det er vidare vist til at det ved avveging av dei ulike interessene som gjer seg gjeldande i planog bygningslova, normalt må leggjast avgjerande vekt på dei humanitære forpliktingane Noreg har påtatt seg gjennom flyktningkonvensjonen, samt omsynet til ein mest mogleg verdig handtering av flyktningar under ekstraordinære tilhøve. Rådmannen viser vidare til pkt. 8 i rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven. Her peiker departementet på at samfunnsmessige omsyn skal ha avgjerande vekt ved handsaming av søknader om etablering av mottak: Det er generelt viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det vil derfor kunne være nødvendig å tillegge dette hensynet betydelig vekt ved behandling av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Som utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følgje opp sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av et mottak ligger, desto mer bør det kreves av begrunnelsen for å avslå en søknad om bruksendring eventuelt en søknad om dispensasjon. Når det gjeld vurderinga av ulempene ved å tillate privat tenesteyting i form av asylmottak er rådmannen sin vurdering såleis knytt til om det ligg føre «omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet». Naboar har peika på at «Det at bygg er søkt inn som asylmottak anbefales ikke på grunn av plasseringen til barnehage og barneskole som igjen fører til at foreldre som har barn der blir syke av redsel for tryggheten til barna.» Rådmannen har forståing for at det er knytt uro til etableringa av privat asylmottak i nærmiljøet. Spesielt med tanke på at det er lite tilgjengeleg informasjon om det framtidige mottaket. Rådmannen sin vurdering må likevel gjerast ut i frå objektiv negative konsekvensar for lokalmiljøet. Konsekvensane må med andre ord være pårekneleg og målbare.

10 Vurderinga må vere sakleg, basert på fakta, relevante omsyn og kjende risikofaktorar. Vurderinga av omfattande negative konsekvensar for lokalmiljøet skal knytast til det å tillate privat tenesteyting i høve det å tillate offentleg tenesteyting. Eit privat asylmottak er ikkje ein arealbruk som i høve plan- og bygningslova er å sjå som ein risikoverksemd. Å leggje vekt på potensielle kriminelle handlingar vil både mangle godt nok faktagrunnlag og liggje utanfor det som er relevant å leggje vekt på i ein byggesak. Rådmannen kan ikkje sjå at etablering av privat asylmottak, når det gjeld trafikk og trafikktryggleik, får negative konsekvensar ut over det ein sjukeheim eller annan offentleg tenesteyting ville ha. Kommunal tilkomstveg har god breidde og fartsdumpar. Fylkesvegen har 30-sone, forskriftsmessig frisikt og fartsdumpar. Erfaring viser at asylmottak inneber ein noko større risiko for brann og der av brannsmitte. Branntryggleiken i bygningen er godt teke i vare. Bygningen har brannalarmanlegg med direktevarsling og vil få automatisk sløkkjeanlegg. Avstanda mellom Hordabøheimen og skulen er ca. 20 meter. Avstanda mellom Hordabøheimen og kommunehuset m/barnehage er ca. 18 meter. Avstanda mellom Hordabøheimen og kommunale omsorgsbustader m/barnehage er ca. 8 meter. Avstand mellom Hordabøheimen og andre byggverk er i samsvar med krav som følgjer av teknisk forskrift 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk. Det vil verte gjennomført jamlege branntilsyn og direktevarsling sikrar kort responstid ved eit branntilløp. Rådmannen legg til grunn at støy frå eit privat drifta asylmottak vil vere innafor støykrav som følgjer av lovverket. Rådmannen kan ikkje sjå at bruk som privat drifta asylmottak vil føre til uønska miljøpåverknad/ureining. Tenestetilbodet til asylsøkjarane må løysast av rådmannen sentralt og vil såleis ikkje belaste tenestetilbodet på Bø lokalt. Born og foreldre sin kjensle av tryggleik er viktig, og omsynet til folkehelse og born og unges oppvekstvilkår skal vektleggjast ved sakshandsaming etter plan- og bygningslova, jf. pbl I vurderinga både av folkehelse og born og unges oppvekstvilkår vil imidlertid dei unge asylsøkjarane inngå, og deira trong for tryggleik i ein humanitær krise vil vektast høgt. Både asylmottaket, skule og bornehage har lovpålagt krav til å ha eit beredskapsplanverk for å avverje og handtere uønska hendingar. Det er gjennom desse lovverka og revisjon av planverka for dei ulike institusjonane at tryggleiken og opplevinga av tryggleik må ivaretakast. Dei påreknelege og målbare negative konsekvensane av etablering av privat asylmottaket på Bø er etter rådmannen sin vurdering ikkje «omfattande» og kan ikkje ha avgjerande vekt i høve dei samfunnsmessige og nasjonale omsyn. Etter departementet sin instruks tilseier omsynet til å avverje ein humanitær krise av ein slik karakter at ulempene for naboar og andre må vike. Omsynet til naboar og andre som vert råka av vedtaket vil også ha mindre vekt når det er tale om ein mellombels dispensasjon og bruksendring. Rådmannen sin vurdering har støtte i uttale frå Fylkesmannen i Hordaland av :

11 Fylkesmannen meiner at Radøy kommune respekterer dei humanitære forpliktingane Noreg har tatt på seg gjennom flyktningekonvensjonen i denne saka. Vi har ingen merknadar til at det vert gjeve dispensasjon, då det her er tunge samfunnsmessige omsyn som begrunnar dispensasjonane. Etter ei samla og konkret vurdering finn rådmannen at vilkåra for å gje dispensasjon frå arealføremål Offentleg for etablering av privat tenesteyting i form av asylmottak er oppfylt. Vurdering etter fritt skjønn Når dei lovbunde vilkåra for dispensasjon er oppfylt er det i utgangspunktet opp til kommunen sitt frie skjønn å gje dispensasjon eller ikkje. I samband med eventuell klagehandsaming over eit avslag basert på fritt skjønn skal klageorganet «legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn», jf. forvaltningslova 34(2). Når det gjeld etablering av private asylmottak i en tid der regjeringa har definert at «situasjonen i det norske asylmottakssystemet kan nå betegnes som krise» må ein likevel leggje til grunn at det kommunale sjølvstyret er kraftig innskrenka. Storting og regjering har gjennom fleire dokument dei siste vekene gjeve klare instruksar for kommunane sin handtering av søknader om dispensasjon og bruksendring for etablering av asylmottak. Sist i brev frå Statsminister Erna Solberg av : I denne ekstraordinære situasjonen opplever vi stor vilje frå kommunen og sivilsamfunnet til å stille opp for flyktningene. Det er Regjeringen svært takknemlig for. Denne innsatsen og velviljen er vi som samfunn avhengig av at fortsatt mobiliseres. Når om lag 350 nye personer hver dag trenger et sted å bo, er statlige myndigheter helt avhengig av et godt samarbeid med kommunene for å løse oppgaven. Alle kommuner må være forberedt på at det kan bli aktuelt å innkvartere asylsøkere i deres kommune, også på kort varsel. ( ) Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodingen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), både når det gjelder voksne og enslige mindreårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start. ( ) Det er rådmannen sin vurdering at instruksen frå Regjering og Storting er så klar at kommunen ikkje har handlerom innafor kommunalt sjølvstyre til å avslå etablering av privat asylmottak etter ein fri skjønnsvurdering. Rådmannen viser til Regjeringa si temaside for flyktningsituasjonen på for meir informasjon. Dispensasjon frå parkeringskrav Etter kommuneplan for Radøy kommune er det krav til 29 parkeringsplassar. Det er søkt om dispensasjon og opparbeiding av 19 plassar. Det er rådmannen sin vurdering at omsynet bak parkeringskravet som følgjer av kommuneplanen

12 ikkje vert vesentleg tilsidesett ved ein dispensasjon i saka. Grunngjevinga er at bruksendringa gjeld asylmottak for einslege mindreårige (15-18 år) og at det difor ikkje vil vere aktuelt at bebuarane har bil. Søkjer har opplyst at det maks vil vere 8 tilsette på jobb til ein kvar tid. I tillegg må det leggjast til rette for besøkjande og vare- og tenestelevering. I vurderinga av fordelar og ulemper vil fordelande vere tilsvarande som ved dispensasjonsvurderinga ovanfor. Så lenge naudsynt parkering i høve drifta er ivareteke kan rådmannen ikkje sjå at det er vesentleg ulemper knytt til å lempe på parkeringskravet. Per i dag har ikkje eigedomen lovleg opparbeidde parkeringsplassar og det vert difor sett som eit vilkår at det vært etablert lovleg parkering for minimum 10 bilar. Parkering for vare- og tenesteleveranse må løysast på eiga grunn, medan parkering for tilsette og besøkjande kan løysast i umiddelbar nærleik. Vurdering av nabomerknad Nabomerknadene vert vurdert punktvis under. På vegne som nabo til tidligere Hordabøheimen kan ikke Radøy kommune gi dispensasjon til Radøy bemanning på vedlagt søknad som asylmottak, da det ikke foreligger godkjenning på nåværende søknad som hybelhus. Noe som i tillegg har ulovlig har vært tatt i bruk inntil nylig. Vurdering: Det er tidlegare godkjent bruksendring frå sjukeheim til hybelhus, men det ligg ikkje føre ferdigattest. Godkjenning av bruksendring til hybelhus er imidlertid ikkje ein føresetnad for å kunne godkjenne bruksendring til asylmottak. Tidlegare ulovleg bruk er ikkje relevant i ein ny byggesøknad. Radøy bemanning må få på plass godkjent bruksendring med arealplan som er godkjent fra Statens vegvesen da dem pr dags dato ikke har veirett som fører til bygg. Ser alvorlig på at i søknad er lagt med feil opplysning ang vei da det viser gammel vei som er stengt. Veg som bygg hadde vegrett på har kommune måtte stenge av for å øke kapasiteten på barnehagen. Den veg som ulovlig benyttes i dager en veg som utbyggerne på Nordbø måtte lage for å få lov å bygge egne hus på med en begrensning på inntil 8 hus på. Denne veg er i dag benyttet av 57 boenheter med dette mener vi eneboliger, leiligheter og hytter samt all trafikk som barnehagen, ca 65 biler pr dag, og hybelhus har ført med seg. Dette er et resultat etter kommune stengte etablert vei til bygg igjennom barnehagen, noe som skulle vært laget en arealplan på og Statens vegvesen skulle vært informert. At bygg er solgt uten veirett er bare beklagelig. Oppfordrer Radøy kommune til å ta kontakt med Statens vegvesen for å finne en god løsning på problemet siden dette har pågått over lengre tid, samt beholde bygg stengt inntil dette er utført. Vurdering: Hordabøheimen er omfatta av reguleringsplan for Nordbø frå Hordabøheimen har regulert avkjørsle til kommunal veg, som igjen har regulert avkjørsle til fylkesveg ved Hordabø skule. Det følgjer av reguleringsplan for Nordbø at avkjørsel til fylkesveg ved Bø barnehage skal stengjast. Stenging av denne avkjørsla er såleis i tråd med reguleringsplanen. Statens vegvesen var høyrd i plansaka og kom med uttale Kommunen tok i 2001 spørsmålet om å halde avkjørsla ved Bø bornehage ope opp i forslag til reguleringsendring, men Statens vegvesen rådde i uttale av i frå: «Vi vurderer forholda slik at stenging av eksisterende kryss ved barnehagen slik reguleringsplanen viser vil vere den beste og mest trafikksikre løysinga.» Den kommunale vegen gjennom bustadfeltet er etter reguleringsplan for Nordbø hovudveg til Nordbø, og samstundes til

13 Hordabøheimen, omsorgsbustader, bornehage, tidlegare kommunehus, mm. Søknaden om bruksendring til asylmottak er for ordens skuld sendt på uttale til Statens vegvesen, og vegvesenet har stadfesta at det er kommunal vegstyresmakt som har mynde i saka. Område er pr dags dato svært overbelastet med trafikk og ikke godkjent for formålet. Det vil ikke bli godtatt at kommune sluser denne trafikken ulovlig igjennom byggefelt i tillegg det som er gjort fra før. Vurdering: Veg gjennom bustadfeltet er lovleg, regulert, offentleg veg. Det er trafikksikringsplan for Radøy kommune som tek stilling til naudsynte trafikksikringstiltak. Det er som eit trafikksikringstiltak etablert fartsdumpar i den kommunale vegen og i fylkesvegen. Fartsgrense i fylkesvegen er satt ned til 30 sone. Det er kommunal vegstyresmakt som vurderer trafikktryggleiken i kommunal veg, og som gjennom revisjon av trafikksikringsplan må ta stilling til om det er trong for nye sikringstiltak. Det er bygningsstyresmakta sin vurdering av trafikk til asylmottak for mindreårige (15-18 år) asylsøkjarar ikkje vil generere meir trafikk enn om bygningen framleis hadde vore i drift som sjukeheim. Trafikken vil i hovudsak vere knytt til tilsette, transport, varelevering og vaktmeister- /reinhaldstenester. Radøy bemanning har heller ikke mulighet til å etablere egen parkeringsplass med felles utkjørsel på eget område, noe som i dag er ett krav. Ekstra viktig er dette siden det er et kommunalt område der det til tider befinner seg mye voksne med barn og biler. Vurdering: Hordabøheimen har moglegheit for å etablere nokre parkeringsplassar på eiga grunn. Det er opparbeidd fleire parkeringsplassar og endra avkjørsle utan søknad og løyve, men arbeidet er omsøkt i ettertid. Kommunal vegstyresmakt har gjeve positivt førehandstilsagn til etablering av parkeringsplassar, men har sett krav om fysisk skilje mellom parkeringsplassane og den kommunale vegen, og krav til definert avkjørsle. I byggesaken som gjeld bruksendring sett kommunen som vilkår at avkjørsle og parkering vert opparbeidd i samsvar med krav. Det at bygg er søkt inn som asylmottak anbefales ikke på grunn av plasseringen til barnehage og barneskole som igjen fører til at foreldre som har barn der blir syke av redsel for tryggheten til barna. Vurdering: For dette punktet viser rådmannen til dispensasjonsvurderinga ovanfor. Kommunen veit at vi har bedre egnet godkjente bygg som kan taes i bruk umiddelbart for å hjelpe. Vurdering: Ein kvar som leverer ein byggesøknad har krav på å få sin søknad handsama. Kommunen som bygningsstyresmakt må difor ta stilling til den søknaden som ligg føre i høve plan- og bygningslova, og kan ikkje kome med forslag til andre egna bygg i kommunen. Det at det er søkt om dispensasjon for å unnlate branntekniske krav vil eg si taler for seg selv da en ser hva som brenner hyppigst ned rundt forbi om dagen. Vurdering: Det er ikkje søkt om unntak frå branntekniske krav. Det er gjennomført brannteknisk prosjektering og uavhengig kontroll av brannkonsept, og på to punkt foreslått løysingar som ikkje følgjer preaksepterte løysingar. Det er innafor ansvarleg brannprosjekterande sitt handlingsrom å

14 foreslå andre forsvarlege løysingar enn dei preaksepterte. Som eigar av gnr 24. bnr 40 Nordbøvegen 75, ber eg om at dispensasjonssøknad frå Radøy Bemanning vert avslått. Inntil ein eventuell dispensasjon kan bli gitt, er ein nødt til å sørgje for at tilsende opplysningar medfører riktighet. Til dømes er vedlagt kart over området, inklusive vegar, ikkje oppdatert i hht korleis det ser ut i dag. Vegrettar og liknande må vere på plass før dispensasjon kan gjevast. Slik eg forstår det føreligg det heller ikkje godkjenning på bygget som hybelhus pr i dag. Vurdering: Rådmannen viser til vurderingar ovanfor. Kommunen kan ikkje sjå at det har kome fram opplysningar i nabomerknadene som gjev grunnlag for å avslå dispensasjonssøknadane. Vurdering etter naturmangfaldslova Kommunen har vurdert prinsippa i 8 12 i naturmangfaldslova. Kommunen finn ikkje at tiltaket vil kome i konflikt med naturmangfaldslova. Konklusjon Rådmannen rår til at det i samsvar med instruks frå regjering og storting vert gjeve dispensasjon frå arealføremål Offentlig og parkeringskrav som omsøkt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve DISPENSASJON frå arealføremål Offentleg i reguleringsplan for Nordbø på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal setjast opp gjerde for å skilje næringseigedomen sitt uteområde frå skulen sitt uteområde. Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve DISPENSASJON frå krav til parkeringsdekning etter Kommuneplan for Radøy kommune pkt på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal etablerast minimum 10 parkeringsplassar på eigen grunn eller i umiddelbar nærleik. Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga. Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland og naboar som har hatt merknad i saka for klagevurdering. Vedlegg:

15 Vedlegg Q1 - Følgeskriv na (64498) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - vedk dispensasjonssøknad (64074) NabovarselHordabøheimen (64987) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - uttale (64513) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - bruksendring - uttale (65064) rundskriv_h-415 Oppmoding om rask handsaming av søknader om etablering av asylmottak (62035) storeutfordringerkreverfellesmobiliseringl264168

16

17

18

19 Bøvågen Krav til avslag av dispensasjonssøknad fra Radøy Bemanning På vegne som nabo til tidligere Hordabøheimen kan ikke Radøy kommune gi dispensasjon til Radøy bemanning på vedlagt søknad som asylmottak, da det ikke foreligger godkjenning på nåværende søknad som hybelhus. Noe som i tillegg har ulovlig har vært tatt i bruk inntil nylig. Radøy bemanning må få på plass godkjent bruksendring med arealplan som er godkjent fra Statens vegvesen da dem pr dags dato ikke har veirett som fører til bygg. Ser alvorlig på at i søknad er lagt med feil opplysning ang vei da det viser gammel vei som er stengt. Veg som bygg hadde vegrett på har kommune måtte stenge av for å øke kapasiteten på barnehagen. Den veg som ulovlig benyttes i dager en veg som utbyggerne på Nordbø måtte lage for å få lov å bygge egne hus på med en begrensning på inntil 8 hus på. Denne veg er i dag benyttet av 57 boenheter med dette mener vi eneboliger, leiligheter og hytter samt all trafikk som barnehagen, ca 65 biler pr dag, og hybelhus har ført med seg. Dette er et resultat etter kommune stengte etablert vei til bygg igjennom barnehagen, noe som skulle vært laget en arealplan på og Statens vegvesen skulle vært informert. Område er pr dags dato svært overbelastet med trafikk og ikke godkjent for formålet, Det vil ikke bli godtatt at kommune sluser denne trafikken ulovlig igjennom byggefelt i tillegg det som er gjort fra før. At bygg er solgt uten veirett er bare beklagelig. Radøy bemanning har heller ikke mulighet til å etablere egen parkeringsplass med felles utkjørsel på eget område, noe som i dag er ett krav. Ekstra viktig er dette siden det er et kommunalt område der det til tider befinner seg mye voksne med barn og biler. Oppfordrer Radøy kommune til å ta kontakt med Statens vegvesen for å finne en god løsning på problemet siden dette har pågått over lengre tid, samt beholde bygg stengt inntil dette er utført. Det at bygg er søkt inn som asylmottak anbefales ikke på grunn av plasseringen til barnehage og barneskole som igjen fører til at foreldre som har barn der blir syke av redsel for tryggheten til barna. Kommunen veit at vi har bedre egnet godkjente bygg som kan taes i bruk umiddelbart for å hjelpe. Det at det er søkt om dispensasjon for å unnlate branntekniske krav vil eg si taler for seg selv da en ser hva som brenner hyppigst ned rundt forbi om dagen. Vennlig hilsen Ståle Villanger.

20 Åsane Byggmesterforretning As Radøy Kommune Bøvågen Tilsvar nabovarsel, gnr 24 bnr 86, Nordbøvegen 61 A og B i Radøy Kommune Som eigar av gnr 24. bnr 40 Nordbøvegen 75, ber eg om at dispensasjonssøknad frå Radøy Bemanning vert avslått. Inntil ein eventuell dispensasjon kan bli gitt, er ein nødt til å sørgje for at tilsende opplysningar medfører riktighet. Til dømes er vedlagt kart over området, inklusive vegar, ikkje oppdatert i hht korleis det ser ut i dag. Vegrettar og liknande må vere på plass før dispensasjon kan gjevast. Slik eg forstår det føreligg det heller ikkje godkjenning på bygget som hybelhus pr i dag. Mvh Aina Bø Nilsen

21 Statens vegvesen Radøy kommune Krossvegen MANGER Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Tone Bøyum / / / Uttale - Søknad om dispensasjon frå arealføremål - Gnr. 24 bnr Asylmottak - Radøy kommune Statens vegvesen syner til brev datert 9. november Saka gjeld søknad om bruksendring for Hordabøheimen, gnr 24 bnr 86 på Bøvågen i Radøy kommune. Hordabøheimen har tidlegare vore nytta til sjukeheim, og er regulert til tenesteyting offentleg eller privat jf. arealdelen av kommuneplan for Radøy. Området er regulert til arealføremål offentlege bygningar jf. reguleringsplan for Nordbø. Eigedomen er no kjøpt opp av private som vurderer å drive asylmottak på staden. Statens vegvesen er samd i kommunen si vurdering at tiltaket er i samsvar med arealføremål tenesteyting i overordna plan, men i strid med spesifiseringa av at tenesteyting skal vere offentleg etter gjeldande reguleringsplan frå 1994 Ved søknad om bruksendring er det første avkøyrselspunkt som skal vurderast. Eigedomen har avkøyrsel til kommunal veg. Statens vegvesen finn difor at det er Radøy kommune som er rette vegmyndigheit i denne saka, jf. veglova 9. Statens vegvesen har av den grunn ikkje merknader til søknad om bruksendring. Med helsing Odd Høydalsvik sjefsingeniør Tone Bøyum overingeniør Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Region vest firmapost@vegvesen.no 5008 BERGEN Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

22 Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. 2

23 Sakshandsamar, innvalstelefon Hege Brekke Hellesøe, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse 15/2010 Radøy kommune Radøyvegen Manger Radøy - Gnr 24 bnr 86 - Bø / Hordabøheimen Uttale til dispensasjon til bruksendring asylmottak Vi viser til brev dagsett , dykkar ref. 15/2010. Saka gjeld søknad om bruksendring av tidlegare kommunal sjukeheim Hordabøheimen til privat asylmottak for einslege mindreårige flyktningar. Det er naudsynt med dispensasjon frå arealformål offentleg i reguleringsplanen for Nordbø. Staten har eit akutt behov for raskt å få etablert fleire nye asylmottak. Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved sine respektive statsrådar, har i eit felles brev av til kommunane understreka at det er viktig å få etablert eit tilstrekkeleg stort tal asylmottak her i landet så raskt som mogleg. Samfunnsinteressene i denne saka er store, og det er svært positivt at Radøy kommune set fokus på å etablere nytt asylmottak slik at flyktningane får ei mest mogleg verdig behandling under desse ekstraordinære forholda. Fylkesmannen meiner at Radøy kommune respekterer dei humanitære forpliktingane Noreg har tatt på seg gjennom flyktningekonvensjonen i denne saka. Vi har ingen merknadar til at det vert gjeve dispensasjon, då det her er tunge samfunnsmessige omsyn som begrunnar dispensasjonane. Med helsing Arve Meidell seksjonsleiar Hege Brekke Hellesøe rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

24 Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmannsembetene Nr. Vår ref Dato H-4/15 14/ Rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Innhold 1. INNLEDNING Behovet for et rundskriv om behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Behovet for et rundskriv om behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven gjelder ved etablering av asylmottak Mennesker skal bo trygt og forsvarlig Formålet med dette rundskrivet ASYLMOTTAK Asylmottak er et midlertidig botilbud Det skilles mellom tre typer asylmottak Asylmottak omfattes av arealformålet bebyggelse og anlegg Etablering av asylmottak i område uten reguleringsplan ETABLERING AV ASYLMOTTAK I STRID MED PLAN - BEHOV FOR DISPENSASJON Ved bruksendring i strid med plan er det behov for dispensasjon eller planendring Vurdering av om bruken som asylmottak er i tråd med arealformålet Relevante momenter ved vurderingen av om virksomheten er i tråd med arealformålet NÆRMERE OM VILKÅRENE FOR Å KUNNE GI DISPENSASJON FRA PLAN Det er to vilkår for dispensasjon som begge må være oppfylt Vurderingen av om vilkårene for dispensasjon er oppfylt er et rettsanvendelsesskjønn

25 4.3 Midlertidig dispensasjon Reguleringsendring ETABLERING AV ASYLMOTTAK I SAMSVAR MED PLAN BEHOV FOR Å VURDERE OG AVGJØRE SØKNAD OM TILLATELSE FOR BRUKSENDRING Forhåndskonferanse kan brukes for å avklare om det er behov for søknad om bruksendring Når foreligger det en søknadspliktig bruksendring? Det sentrale er om endringen av bruken får betydning for de hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta Relevante momenter ved vurderingen av bruksendring Terskelen for å kreve søknad om bruksendring er lav Adgang til å kreve søknad om bruksendring betyr ikke at det er hjemmel til å avslå HVILKE TEKNISKE KRAV GJELDER FOR ASYLMOTTAK? Botilbudet skal være nøkternt, men forsvarlig Utgangspunkt plan- og bygningslovens krav gjelder fullt ut Særskilt om krav etter helselovgivningen Nærmere om brannkrav etter plan- og bygningslovgivningen og brannlovgivningen Plassering av asylmottak i risikoklasse Brannkravene vil avhenge av type byggverk Særskilt om krav etter brannlovgivningen ADGANGEN TIL Å STILLE VILKÅR I FORBINDELSE MED TILLATELSE BETYDNINGEN AV SAMFUNNSMESSIGE INTERESSER VED BEHANDLING AV SØKNAD OM TILLATELSE Bygningsmessige krav har tradisjonelt blitt tillagt størst vekt Samfunnsmessige interesser kan være avgjørende ved vurderingen av om tillatelse skal gis FYLKESMANNENS ADGANG TIL Å OVERPRØVE KOMMMUNENS FRIE SKJØNN TIDSFRISTER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE OPPFØLGING AV ULOVLIGHETER Kommunen har plikt til å følge opp ulovligheter Pålegg om retting skal gis til den ansvarlige Side 2

26 1. INNLEDNING 1.1 Behovet for et rundskriv om behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Å ta i bruk eksisterende bygninger som asylmottak reiser flere juridiske problemstillinger av betydning både for bygningsmyndigheter og driftsoperatører av asylmottak. Ved bruk av eksisterende bygninger oppstår det særlig spørsmål om dispensasjon og bruksendring etter plan- og bygningsloven. I brev av 26. februar 2004 om kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven forsøkte departementet å besvare en del av disse problemstillingene. Siden den gang har det skjedd en relativt betydelig utvikling blant annet ved at det har kommet en ny plan- og bygningslov. Hva som er en søknadspliktig bruksendring er nå særskilt regulert. I tillegg er stadig flere asylmottak helt eller delvis desentraliserte, dvs. at mottaket består av flere boliger, lokalisert på forskjellige steder i et lokalsamfunn. Dette reiser enkelte nye problemstillinger etter plan- og bygningsloven som departementets brev fra 2004 ikke besvarer. Dette rundskrivet gir derfor en oppdatert og utvidet omtale av bruk av bygninger til asylmottak etter ikrafttreden av plan- og bygningsloven av Ettersom etablering og drift av asylmottak berører ansvarsområdet til flere departementer, er rundskrivet utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. 1.2 Behovet for et rundskriv om behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Norge har en nasjonal og internasjonal 2 forpliktelse til å ta imot og innkvartere asylsøkere/flyktninger. Statlige myndigheter har siden 1987 gitt asylsøkere et mottakstilbud mens søknaden er til behandling. Dette ble lovfestet i 2006, og går frem av utlendingsloven 95. Asylmottak finansieres av staten, og Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for å tilby innkvartering. UDI disponerer ikke egne eiendommer som kan brukes til asylmottak. UDI leier derfor eiendommer med eksisterende bygninger til formålet, enten av Statsbygg eller på det private eiendomsmarkedet. For andre asylmottak enn transittmottak inngår UDI kontrakter om drift av mottak, som forutsetter at driftsoperatør stiller bygninger til driften til disposisjon. 1.3 Plan- og bygningsloven gjelder ved etablering av asylmottak Et viktig formål med plan- og bygningsloven er å legge til rette for verdiskaping og private tiltak samt sikre at offentlige krav som stilles til de enkelte tiltak overholdes. Det sentrale grunnlaget for bygningslovgivningen er at tiltak skal utføres forsvarlig ut fra bygnings- og branntekniske, helsemessige, miljømessige, estetiske og økonomiske hensyn, samt behovet for brukbarhet og tilgjengelighet, jf. plan- og bygningsloven 1-1. De ordinære reglene om planlegging og byggesaksbehandling gjelder ved etablering av asylmottak. 1.4 Mennesker skal bo trygt og forsvarlig Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven er at alle mennesker skal bo trygt og forsvarlig. Det stilles derfor visse minimumskrav til kvaliteten til bygninger. Når kommunene får 1 Plandelen trådte ikraft og byggesaksdelen trådte ikraft FNs flyktningkonvensjon av Side 3

27 henvendelse fra driftsoperatører eller eiere om etablering av asylmottak i eksisterende bygninger, kan det kreves søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven. I visse tilfeller kan det også være behov for søknad om dispensasjon fra reguleringsformålet i plan. Søknad om bruksendring, og eventuelt dispensasjon fra det angitte formål i reguleringsplan, må behandles av bygningsmyndighetene. Bruk av bygning som asylmottak må også oppfylle krav etter bl.a. helselovgivningen og brannlovgivningen. Forholdet til disse regelverkene er nærmere omtalt under punkt 6.3 og 6.4 nedenfor. 1.5 Formålet med dette rundskrivet Departementet er kjent med at kommuner i en del tilfeller avslår søknader om etablering av asylmottak blant annet under henvisning til at krav i plan- og bygningslovgivningen ikke er oppfylt. I mange tilfeller vil de forhold som kommunen peker på som avslagsgrunn, kunne avhjelpes gjennom å stille vilkår til tillatelsen. Et viktig formål med dette rundskrivet er derfor å understreke at det er nødvendig å tillegge hensynet til de samfunnsmessige interessene som ligger i å etablere asylmottak, betydelig vekt ved behandlingen av søknad om dispensasjon fra plan og/eller tillatelse til bruksendring etter plan- og bygningsloven. Dette er sentralt for å kunne oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Viktigheten av å oppfylle Norges forpliktelse til å ta imot og innkvartere asylsøkere er også kommet til uttrykk i samarbeidsavtalen mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre. Det følger bl.a. av denne avtalen at staten og KS i fellesskap skal søke å løse de nasjonale oppgavene Norge har forpliktet seg til når det gjelder mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Departementet ønsker videre å understreke at etnisitet, kjønn, religion, menneskelig atferd eller egenskaper ved beboere, frykt for mulig uønsket oppførsel og lignende forhold ikke er relevant å legge vekt på ved behandlingen av dispensasjon og/eller bruksendring. Den juridiske vurderingen og praktiseringen av plan- og bygningsloven må uavhengig av type tiltak som ønskes etablert, basere seg på en objektiv, forutsigbar og konsistent vurdering. 2. ASYLMOTTAK 2.1 Asylmottak er et midlertidig botilbud Et asylmottak er et midlertidig botilbud for personer som søker asyl i Norge. Tilbudet gjelder fra en person er registrert som asylsøker til vedkommende er bosatt i en kommune, eller i påvente av utreise for personer som har fått avslag på asylsøknaden. Vi viser i denne forbindelse til Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-10/2014 om tolkning av utlendingsloven 95 første ledd målgruppe for innkvartering i asylmottak. 2.2 Det skilles mellom tre typer asylmottak Det kan i utgangspunktet skilles mellom tre ulike typer mottak; transittmottak, ordinære mottak og mottak for enslige mindreårige asylsøkere. I tillegg er det ved enkelte ordinære Side 4

28 asylmottak tilknyttet tilrettelagte avdelinger. Asylmottak har enten sentralisert eller desentralisert bygningsmasse, eller en kombinasjon av begge deler. Enkelte typer asylmottak er sentraliserte mottak, hvilket innebærer at boenheter og administrasjon er samlet i ett bygg eller på et avgrenset område. De fleste asylmottak har imidlertid varierende bygningsmasse, og er enten helt eller delvis desentraliserte asylmottak, dvs. består av flere boliger, lokalisert på forskjellige steder i et lokalsamfunn. - Transittmottak Transittmottak er mottakene i den innledende fasen av asylsøknadsbehandlingen, fra asylsøknaden blir registrert av politiet. I transittmottak gjennomgår asylsøkerne en helseundersøkelse og forbereder seg til asylintervjuet med UDI. Dersom det er ledig kapasitet i transittmottakene gjennomføres asylintervjuet mens asylsøkerne bor i transittmottak. Transittmottak er lokalisert i nærheten av UDI og Politets Utlendingsenhet (PU) for å effektivisere de ulike oppgavene som utføres i transittfasen. Transittmottak er ofte lokalisert i tidligere militærleire eller andre sentraliserte bygninger, og er døgnbemannet. - Ordinære mottak Under behandlingen av asylsøknaden flyttes asylsøkere til ordinære mottak, som kan være både sentraliserte bygningsmasser eller desentraliserte bygninger leid til formålet, eller en kombinasjon av disse boligløsningene. Ved et fåtall ordinære mottak er det såkalte tilrettelagte avdelinger som har et tilbud som er tilpasset asylsøkere med fysiske eller psykiske hjelpebehov. Den primære beboergruppen er personer med psykiske plager, men som ikke er så syke at de trenger psykiatrisk behandling. Tilrettelagte avdelinger er døgnbemannet i motsetning til andre ordinære mottak, som kun er bemannet i ordinær åpningstid, kl Mottak for enslige mindreårige asylsøker Mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA-mottak) er for asylsøkere som søker asyl uten omsorgspersoner i Norge, og som oppgir å være mellom 15 og 18 år. Disse blir innkvartert i egne døgnbemannede avdelinger, organisatorisk adskilt fra øvrige mottak. Ordinære EMA-mottak skiller seg fra øvrige mottak ved at avdelingene har vesentlig færre plasser enn øvrige ordinære mottak og høyere bemanning. 2.3 Asylmottak omfattes av arealformålet bebyggelse og anlegg Asylmottak er ikke angitt som eget arealformål i plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 eller 12-5 andre ledd nr. 1, men kan gå inn som del- eller underformål under arealformålet bebyggelse og anlegg. Arealformålet blir vanligvis ytterligere presisert gjennom forskjellige underformål, for eksempel boligbebyggelse eller bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting 3. Det siste underformålet kan eventuelt ytterligere spesifiseres til eksempelvis institusjon eller asylmottak. Dersom underformålet i reguleringsplanen er angitt som boligbebyggelse eller hotell/overnatting, vil etablering av asylmottak med sentralisert bygningsmasse ikke være i samsvar med formålet. Det vil da være nødvendig å søke om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 eller foreta reguleringsendring. 3 Se vedlegg 1 til kart- og planforskriften Side 5

29 Mottak med desentralisert bygningsmasse vil i de fleste tilfellene kunne omfattes av underformålet boligbebyggelse. I punktene 3.1 og 3.2 nedenfor redegjør vi nærmere for forhold av betydning for at et desentralisert asylmottak i konkrete tilfeller eventuelt ikke faller inn under underformålet boligbebyggelse. 2.4 Etablering av asylmottak i område uten reguleringsplan Det kan oppstå situasjoner hvor det er ønskelig å etablere asylmottak i et område hvor det ikke er utarbeidet reguleringsplan. Et spørsmål som dukker opp i slike tilfeller er om kommunen kan kreve utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Krav om reguleringsplan kan oppstå i særlig tre tilfeller: - Krav kan fremgå direkte av kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven 12-1 andre ledd. - Kommunen har også ansvar for å sørge for at det utarbeides reguleringsplaner ut over det som er bestemt i kommuneplanens arealdel dersom det er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av tiltak. - Det kan også være aktuelt å stille krav om reguleringsplan ved gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf tredje ledd. Dette må vurderes konkret ut fra de forhold som gjør seg gjeldende på stedet og i saken ETABLERING AV ASYLMOTTAK I STRID MED PLAN - BEHOV FOR DISPENSASJON 3.1 Ved bruksendring i strid med plan er det behov for dispensasjon eller planendring Å gå fra ett reguleringsformål, herunder underformål, til et annet vil alltid kreve dispensasjon fra plan. For å avgjøre om det er bruksendring i strid eller samsvar med plan må man se på virksomhetens karakter, trafikksituasjonen endringen vil medføre, virkningen for beboerne i strøket, om endringene har adresse til de hensyn bygningsmyndighetene skal ivareta og om de bygningsmessige endringene betyr strengere krav til f. eks. brannsikring, ventilasjon, tilgjengelighet, parkeringsplasser etc. 3.2 Vurdering av om bruken som asylmottak er i tråd med arealformålet Som det følger av punkt 2.3 ovenfor, er arealformålet bebyggelse og anlegg relevant for asylmottak. Det som kan være utfordrende er å avgjøre om asylmottaket hører inn under underformålet boligbebyggelse eller offentlig og privat tjenesteyting. For å kunne ta stilling til dette spørsmålet har det tradisjonelt etter plan- og bygningsretten blitt skilt mellom bolig og institusjon, se bl.a. departementets uttalelser i sak 89/ og 05/ For nærmere veiledning se bl.a. Ot.prp. nr. 32 ( ) kapittel Det følger av uttalelsen at det ikke er tilstrekkelig å si at dersom formålet for beboerne er å bo, så er det en bolig ettersom dette i sin ytterste konsekvens vil kunne bety at et alders/sykehjem med mange beboere og et ikke ubetydelig antall ansatte, vil være bolig. Institusjonen er deres hjem, formålet deres med å være der er å bo. Beboerne har som oftest meldt flytting til institusjonen og har ingen annen adresse. Uttalelsen er tilgjengelig på 6 Publisert i Planjuss 1/2007. Side 6

30 3.3 Relevante momenter ved vurderingen av om bruken er i tråd med arealformålet Det viktige når det skal besluttes om søknad om dispensasjon fra plan er nødvendig, er om bruken endrer karakter i forhold til hva kommunen tidligere har gitt tillatelse til/følger av lovlig bruk, og hva området er regulert til 7. Kommunen må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak. Av momenter som kan inngå i vurderingen er: Formålet med virksomheten. Det må vurderes om formålet med virksomheten/bruken hovedsakelig er boligformål. Normalt er hovedformålet med asylmottak boligformål. Isolert sett er dette likevel ikke tilstrekkelig for å kunne anses som bolig, jf. bl.a. departementets uttalelse i sak 89/4624. Virkningen tiltaket har for beboerne i strøket, f. eks. økt støy, økt parkeringsbehov og trafikkbelastning. Er trafikken til og fra bygningen omtrent slik man kan forvente seg i tilknytning til en bolig, eller blir det mye spesialtransport som store vaskeribiler, store/hyppige matleveranser etc? Er det foretatt fysiske endringer av bygningen som i vesentlig grad avviker fra planog bygningslovens intensjoner. For eksempel ved at det foretatt oppdeling av boligen, jf. plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav g. I den forbindelse vil det også måtte vurderes om oppdelingen krever særskilt tillatelse fra kommunen, jf. plan- og bygningsloven Antall beboere/ansatte. Om en bolig bebos av en eller flere personer, med personale eller lignende som overnatter eller det er tilreisende støtte, vil i de aller fleste tilfeller ikke innebære at bruken skifter karakter i så stor grad at bygningen kan sies å å falle utenfor reguleringsformålet slik at det er nødvendig å søke om bruksendring fra bolig til institusjon/hospits og dispensasjon fra reguleringsformål boligbebyggelse. Dette vil imidlertid måtte bero på en konkret vurdering 8. Varigheten av oppholdet kan også være relevant, se i den forbindelse dom fra Stavanger byrett (RG ) hvor en en tomannsbolig, som lå i et rolig villastrøk, hadde blitt tilrettelagt for å bosette 12 arbeidere. Retten uttalte at dersom bruken ble endret til korttidsbruk for opptil ansatte, så ville dette medføre plikt til å søke om bruksendring. Departementet understreker at ovennevnte momenter ikke er ment å være uttømmende. For at kommunen skal kunne vurdere om dispensasjon er nødvendig, er det viktig at kommunen får informasjon om ovennevnte forhold. Det kan være nyttig i slike tilfeller å gjennomføre en forhåndskonferanse, se punkt 5.1 nedenfor. 4. NÆRMERE OM VILKÅRENE FOR Å KUNNE GI DISPENSASJON FRA PLAN 4.1 Det er to vilkår for dispensasjon som begge må være oppfylt Adgangen til å gi dispensasjon følger av plan- og bygningsloven 19-2, og gjelder generelt i både plan- og byggesaker. Ved behandling av dispensasjon fra plan er det viktig å være klar 7 Eventuell ny reguleringsplan får ikke virkning for eksisterende lovlig bruk, men utvidet eller annen bruk som ikke er i samsvar med reguleringsplanen vil være avhengig av dispensasjon fra plan. 8 Se bl.a. departementets uttalelse i sak 07/615. Side 7