Innkalling for Kommunestyret i Radøy. ekstramøte

Transkript

1 Radøy kommune Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Saksliste: Innkalling for Kommunestyret i Radøy ekstramøte Saksnr Tittel 054/2015 Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 25. november 2015 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 054/2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 15/ /13881 Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav Saksopplysingar: Bakgrunn Saka gjeld: Søknad om dispensasjon får arealføremål Offentleg etter reguleringsplan for Nordbø. Søknad om dispensasjon frå krav til tal parkeringsplassar som følgjer av Kommuneplan for Radøy kommune pkt Saka er gjort greie for i vedlagt saksframlegg til sak 076/2015 i Hovudutval for plan, landbruk og teknisk. Byggesøknad som gjeld bruksendring av sjølve bygningen vert handsama administrativt når dispensasjonsspørsmålet er avklart. I tillegg er det i eiga, ordinær byggesak søkt om opparbeiding av parkeringsplass og avkøyrsle. Hovudutval for plan, landbruk og teknisk, sak 076/2015 Saka vart lagt fram for Hovudutvalt for plan, landbruk og teknisk til vedtak, men vart gjort om til innstilling til kommunestyret på bakgrunn av brev frå Høgre, Frp og Venstre av Hovudutvalet sin drøfting: Dispensasjonssaka vart handsama i ekstraordinært møte i Hovudutval for plan, landbruk og teknisk i møte Hovudutvalet var på synfaring på Hordabøheimen før møtet vart sett. Leiar teknisk forvaltning, Tonje N. Epland, orienterte om saka og svara på spørsmål. Hovudutvalet drøfta trafikktryggleiken og er uroa over situasjonen for mjuke trafikantar. Utvalet framhevar at det er viktig at trafikksikringstiltak som følgjer av trafikksikingsplan for Radøy kommune og reguleringsplanen for Nordbø snarleg vert følgd opp. I trafikksikringsplan ligg fortau og veglys i Nordbøvegen som 1. prioitet for mindre tiltak.

3 Hovudutvalet innstiller saka til kommunestyret i samsvar med rådmannen sitt framlegg til vedtak, men ynskjer at kommunestyret vurderer om det skal setjast vilkår knytt til trafikksikringstiltak. Innstillinga vart vedteke mot Henning Haugland (H) si stemme. Haugland meinar at omsynet til trafikktryggleik må vektast tungt, og at trafikksikringtiltak må vera gjennomført før vedtak om dispensasjon. Hovudutvalet sin innstilling: Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve dispensasjon frå arealføremål Offentleg i reguleringsplan for Nordbø på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal setjast opp gjerde for å skilja næringseigedomen sitt uteområde frå skulen sitt uteområde. Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve dispensasjon frå krav til parkeringsdekning etter Kommuneplan for Radøy kommune pkt på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal etablerast minimum 10 parkeringsplassar på eigen grunn eller i umiddelbar nærleik. Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga. Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland og naboar som har hatt merknad i saka for klagevurdering. Protokollmerknad: Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav, går til handsaming i kommunestyret. Det vart vist til felles skriv frå partia Høgre, Frp og Venstre av Referat frå førehandskonferanse og oversendingsbrev for uttale skal leggast ved sakspapira. Nye opplysningar i saka Kommunen har motteke e-post frå Norsk mottaksdrift. E-posten er vedlagt saka. I tillegg har administrasjonen utarbeidd og vedlagt notat med oppsummering av spørsmål og svar frå hovudutvalet sitt møte Vedlegg I tillegg til dokument som følgde saksframlegget til hovudutvalet er følgjande dokument vedlagt

4 saksframlegg til kommunestyret: Referat frå førehandskonferanse i byggesaka Oversendingsbrev til Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hordaland m/vedlegg Kvitteringsliste for nabovarsling Notat med spørsmål og svar frå hovudutvalet sitt møte Brev frå Høgre, Frp og Venstre av E-post frå Norsk mottaksdrift av Rådmannen gjer merksam på at referat frå førehandskonferanse i byggesaka og oversendingsbrev til regionale styresmakter normalt ikkje er vedlagt ein politisk dispensasjonssak. Dokumenta vert framlagt i samsvar med protokollmerknad. I tillegg er nabovarslingsliste vedlagt som dokumentasjon for nabovarslingsfrist. På grunn av at kommunen etter utleveringsforskrifta 5 ikkje har lov til å publisere namn og adresse til heimelshavarar på nett, er namn og adresse på naboar fjerna frå kvitteringsliste for nabovarsel. Innstilling til vedtak frå hovudutval for plan, landbruk og teknisk: Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve dispensasjon frå arealføremål Offentleg i reguleringsplan for Nordbø på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal setjast opp gjerde for å skilja næringseigedomen sitt uteområde frå skulen sitt uteområde. Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve dispensasjon frå krav til parkeringsdekning etter Kommuneplan for Radøy kommune pkt på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal etablerast minimum 10 parkeringsplassar på eigen grunn eller i umiddelbar nærleik. Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga. Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland og naboar som har hatt merknad i saka for klagevurdering. Vedlegg: Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav Vedlegg Q1 - Følgeskriv na (64498) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - vedk dispensasjonssøknad (64074) NabovarselHordabøheimen (64987) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - uttale (64513) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - bruksendring - uttale (65064)

5 rundskriv_h-415 Oppmoding om rask handsaming av søknader om etablering av asylmottak (62035) storeutfordringerkreverfellesmobiliseringl Byggesak gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - Bruksendring - Referat frå førehandskonferanse Byggesak gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - bruksendring - dispensasjon frå arealføremål - oversending for uttale Spørsmål og svar frå Hovudutvalet si handsaming Brev - ekstraordinært kom Brev Norsk Mottaksdrift -

6 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 076/2015 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 15/ /13860 Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav Saksopplysingar: Bakgrunn Saka gjeld søknad om dispensasjon frå arealføremål Offentleg og parkeringskrav for bruksendring av nedlagt sjukeheim til asylmottak for einslege mindreårige. Bygningen skal kunne nyttast til inn til 58 asylplassar. Planstatus Eigedommen ligg i område som etter reguleringsplanen for Nordbø, planid har arealføremål Offentleg (tenesteyting). Eigedomen ligg i område som etter Kommuneplan for Radøy kommune har arealføremål Tenesteyting. Det er i kommuneplanen ikkje definert om tenesteytinga skal vere offentleg eller

7 privat. Dispensasjon Tiltaket asylmottak er omfatta av arealføremålet Tenesteyting, jf. rundskriv H-4/15 side 5. Tiltaket er såleis i tråd med arealføremål Tenesteyting i kommuneplanen. Tiltaket er også i tråd med hovudføremålet tenesteyting i reguleringsplan for Nordbø. Tiltaket krev likevel dispensasjon fordi føremålet i reguleringsplanen er avgrensa til Offentleg tenesteyting. Det er difor ikkje asylmottaket i seg sjølv som gjør det naudsynt med dispensasjon, men det at asylmottaket vert drifta av ein privat aktør. Det er søkt dispensasjon frå arealføremål Offentleg med slik grunngjeving: I rådmannens salg av eiendommen og flytting av sykehjemsdriften, ligger en forventning om at eiendommen ikke lenger kan nyttes til offentlige gjøremål. Tiltaket krev vidare dispensasjon frå krav til parkeringsdekning i Kommuneplan for Radøy kommune pkt Det er søkt dispensasjon frå krav til parkeringsdekning med slik grunngjeving: På Hordabøheimen planlegges det for innkvartering av inntil 58 mindreårige flyktninger. Det gir et antall på 29 parkeringsplasser. Tiltakshaver opplyser om at det planlegges for innkvartering av mindre, enslige flyktninger i alderen år. Parkeringsplass for beboerne blir der av uaktuelt. Det vil opprettes

8 arbeidsplasser på mottaket og de tilsatte vil ha behov for å parkere på eiendommen. Antall ansatte vil bli totalt hvorav maksimalt 8 personer vil være på jobb til enhver tid. Reelt parkeringsbehov er dermed inn til 10 biler av gangen. Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland Dispensasjonssøknaden er sendt på uttale til Fylkesmannen i Hordaland og det har komen slik uttale : Staten har eit akutt behov for raskt å få etablert fleire nye asylmottak. Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved sine respektive statsrådar, har i eit felles brev av til kommunane understreka at det er viktig å få etablert eit tilstrekkeleg stort tal asylmottak her i landet så raskt som mogleg. Samfunnsinteressene i denne saka er store, og det er svært positivt at Radøy kommune set fokus på å etablere nytt asylmottak slik at flyktningane får ei mest mogleg verdig behandling under desse ekstraordinære forholda. Fylkesmannen meiner at Radøy kommune respekterer dei humanitære forpliktingane Noreg har tatt på seg gjennom flyktningekonvensjonen i denne saka. Vi har ingen merknadar til at det vert gjeve dispensasjon, då det her er tunge samfunnsmessige omsyn som begrunnar dispensasjonane. Uttale frå Statens vegvesen Dispensasjonssøknaden er sendt på uttale til Statens vegvesen og det har komen slik uttale : Eigedomen er no kjøpt opp av private som vurderer å drive asylmottak på staden. Statens vegvesen er samd i rådmannen si vurdering at tiltaket er i samsvar med arealføremål tenesteyting i overordna plan, men i strid med spesifiseringa av at tenesteyting skal vere offentleg etter gjeldande reguleringsplan frå 1994 Ved søknad om bruksendring er det første avkøyrselspunkt som skal vurderast. Eigedomen har avkøyrsel til kommunal veg. Statens vegvesen finn difor at det er Radøy kommune som er rette vegmyndigheit i denne saka, jf. veglova 9. Statens vegvesen har av den grunn ikkje merknader til søknad om bruksendring. Uttale frå kommunal vegstyresmakt Det er henta inn slik førehandsuttale frå Kommunal vegstyresmakt i sak 15/2119 den : På vilkår at det vert etablert fysisk skilje mot veg der inn og utkøyringa er markert kan rådmannen godkjenne parkeringsløysing på området. Ei slik løysing krev at det vert parkert langs og inntil vegg. Nabovarsel Grunna saka si karakter har kommunen satt krav om utvida nabovarsling. Tiltaket er nabovarsla i samsvar med nabovarslingsliste og plan- og bygningslova 21-3.

9 Det ligg føre merknader frå Ståle Villanger, Rune Bø og Steinar Floen ved tre likelydande brev motteke Det ligg føre merknad frå eigar av gbnr. 24/40 i brev motteke Nabomerknadene er referert i vurderinga nedanfor. Ansvarleg søkjar har kommentert nabomerknadane i søknaden og i e-post av : Dispensasjonssaken er sendt til uttale til Fylkesmannen i Hordaland og Statens vegvesen. Minner om at antall ansatte som muligens kjører/parkerer på eiendommen ikke vil overstige 8 personer av gangen. Vedrørende unntak for branntekniske krav dreier dette seg om framlegging av dokumentasjon iht dagens krav. Kartgrunnlaget vedlagt søknaden er det offisielle kartgrunnlaget. Tilkomst og avkjørsle Eigedomen er sikra lovleg tilkomst til offentlig veg i samsvar med pbl Eigedomen har regulert tilkomst til kommunal veg. Kommunal veg har regulert avkøyrsle til Fylkesveg 409. Tekniske krav til avkjørsle, inkludert frisikt, følgjer av reguleringsplanen.

10 Det følgjer av reguleringsplan for Nordbø at avkjørsle til fylkesveg ved Bø barnehage skal stengast. Parkering Kommuneplan for Radøy kommune sett krav til 0,5 parkeringsplass for kvart soverom i bygning for

11 overnatting. Med 58 rom vil Hordabøheimen ha krav til 29 parkeringsplassar. Det er søkt dispensasjon frå krav til parkeringsdekning etter Kommuneplan for Radøy kommune pkt Det er i eiga søknad søkt om opparbeiding av parkeringsplass. Situasjonsplanen viser oppstillingsplass for 19 bilar. Det ligg føre førehandsuttale frå kommunal vegstyresmakt som vil medføre at tal plasser vert redusert i høve omsøkt. LOVGRUNNLAG Plan og bygningsloven 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Det er to lovbundne vilkår som må vere oppfylt for å gje dispensasjon etter pbl. 19-2, jf For det første må dei omsyna som ligg bak føresegna det dispenserast i frå ikkje verta vesentleg tilsidesett. I høve dette vilkåret må det vurderast kva negativ konsekvens det får at eigedomen ikkje lenger kan nyttast til offentleg tenesteytring. For det andre må fordelane ved å gje dispensasjon vere klart større enn ulempene, etter ei samla vurdering. I høve dette vilkåret må det vurderast både fordelar og ulemper ved å ikkje kunne nytte eigedomen til offentleg tenesteyting, og fordelar og ulemper ved å tillate privat tenesteyting. Når begge dei to lovbundne vilkåra er oppfylt «kan» kommunen gje dispensasjon. VURDERING Dispensasjon frå arealføremål Offentleg Vilkår 1: Vurdering av om omsyna som ligg bak arealføremålet Offentleg vert vesentleg tilsidesett Omsynet bak arealføremålet Offentleg er å sikre areal for naudsynt offentleg tenesteyting. Det er rådmannen si vurdering at omsynet bak arealføremålet Offentleg ikkje vert vesentleg tilsidesett ved ein dispensasjon i saka. Grunngjevinga er at drifta av kommunal sjukeheim er flytta til Manger og eigedomen er seld til

12 private. Det vil ikkje vere aktuelt å ta eigedomen i bruk til offentleg føremål igjen. Samstundes er planstatus i kommuneplan frå 2011 Tenesteyting, og tiltaket er såleis i tråd med arealføremål i overordna plan. Reguleringsplanen er frå 1994 og er ikkje oppdatert i høve overordna plan. Vilkår 2: Vurdering av om fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering Eigedomen er i privat eige og det er etter rådmannen si vurdering difor ikkje knytt ulemper til at eigedomen ikkje kan nyttast til offentleg føremål. I vurderinga av fordelar ved å tillate privat tenesteyting på eigedomen har rådmannen særleg lagt vekt på nasjonale omsyn, omsyn til Noreg sine internasjonale forpliktingar og omsynet til å avverje ein humanitær katastrofe. Ved vurderinga av mellombels dispensasjon frå arealplan må det leggjast særleg vekt på at staten har akutt trong for rask etablering av nye asylmottak. Justisdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i eit felles brev til kommunane av understreke at det er viktig å få etablert tilstrekkeleg tal asylmottak i Noreg, så raskt som mogleg. I nyare tal er det framheva som eit aktuelt senario at Noreg må ta høgde for mottak av inn til asylsøkjarar i Det er vidare vist til at det ved avveging av dei ulike interessene som gjer seg gjeldande i planog bygningslova, normalt må leggjast avgjerande vekt på dei humanitære forpliktingane Noreg har påtatt seg gjennom flyktningkonvensjonen, samt omsynet til ein mest mogleg verdig handtering av flyktningar under ekstraordinære tilhøve. Rådmannen viser vidare til pkt. 8 i rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven. Her peiker departementet på at samfunnsmessige omsyn skal ha avgjerande vekt ved handsaming av søknader om etablering av mottak: Det er generelt viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det vil derfor kunne være nødvendig å tillegge dette hensynet betydelig vekt ved behandling av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Som utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følgje opp sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av et mottak ligger, desto mer bør det kreves av begrunnelsen for å avslå en søknad om bruksendring eventuelt en søknad om dispensasjon. Når det gjeld vurderinga av ulempene ved å tillate privat tenesteyting i form av asylmottak er rådmannen sin vurdering såleis knytt til om det ligg føre «omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet». Naboar har peika på at «Det at bygg er søkt inn som asylmottak anbefales ikke på grunn av plasseringen til barnehage og barneskole som igjen fører til at foreldre som har barn der blir syke av redsel for tryggheten til barna.» Rådmannen har forståing for at det er knytt uro til etableringa av privat asylmottak i nærmiljøet. Spesielt med tanke på at det er lite tilgjengeleg informasjon om det framtidige mottaket. Rådmannen sin vurdering må likevel gjerast ut i frå objektiv negative konsekvensar for lokalmiljøet. Konsekvensane må med andre ord være pårekneleg og målbare.

13 Vurderinga må vere sakleg, basert på fakta, relevante omsyn og kjende risikofaktorar. Vurderinga av omfattande negative konsekvensar for lokalmiljøet skal knytast til det å tillate privat tenesteyting i høve det å tillate offentleg tenesteyting. Eit privat asylmottak er ikkje ein arealbruk som i høve plan- og bygningslova er å sjå som ein risikoverksemd. Å leggje vekt på potensielle kriminelle handlingar vil både mangle godt nok faktagrunnlag og liggje utanfor det som er relevant å leggje vekt på i ein byggesak. Rådmannen kan ikkje sjå at etablering av privat asylmottak, når det gjeld trafikk og trafikktryggleik, får negative konsekvensar ut over det ein sjukeheim eller annan offentleg tenesteyting ville ha. Kommunal tilkomstveg har god breidde og fartsdumpar. Fylkesvegen har 30-sone, forskriftsmessig frisikt og fartsdumpar. Erfaring viser at asylmottak inneber ein noko større risiko for brann og der av brannsmitte. Branntryggleiken i bygningen er godt teke i vare. Bygningen har brannalarmanlegg med direktevarsling og vil få automatisk sløkkjeanlegg. Avstanda mellom Hordabøheimen og skulen er ca. 20 meter. Avstanda mellom Hordabøheimen og kommunehuset m/barnehage er ca. 18 meter. Avstanda mellom Hordabøheimen og kommunale omsorgsbustader m/barnehage er ca. 8 meter. Avstand mellom Hordabøheimen og andre byggverk er i samsvar med krav som følgjer av teknisk forskrift 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk. Det vil verte gjennomført jamlege branntilsyn og direktevarsling sikrar kort responstid ved eit branntilløp. Rådmannen legg til grunn at støy frå eit privat drifta asylmottak vil vere innafor støykrav som følgjer av lovverket. Rådmannen kan ikkje sjå at bruk som privat drifta asylmottak vil føre til uønska miljøpåverknad/ureining. Tenestetilbodet til asylsøkjarane må løysast av rådmannen sentralt og vil såleis ikkje belaste tenestetilbodet på Bø lokalt. Born og foreldre sin kjensle av tryggleik er viktig, og omsynet til folkehelse og born og unges oppvekstvilkår skal vektleggjast ved sakshandsaming etter plan- og bygningslova, jf. pbl I vurderinga både av folkehelse og born og unges oppvekstvilkår vil imidlertid dei unge asylsøkjarane inngå, og deira trong for tryggleik i ein humanitær krise vil vektast høgt. Både asylmottaket, skule og bornehage har lovpålagt krav til å ha eit beredskapsplanverk for å avverje og handtere uønska hendingar. Det er gjennom desse lovverka og revisjon av planverka for dei ulike institusjonane at tryggleiken og opplevinga av tryggleik må ivaretakast. Dei påreknelege og målbare negative konsekvensane av etablering av privat asylmottaket på Bø er etter rådmannen sin vurdering ikkje «omfattande» og kan ikkje ha avgjerande vekt i høve dei samfunnsmessige og nasjonale omsyn. Etter departementet sin instruks tilseier omsynet til å avverje ein humanitær krise av ein slik karakter at ulempene for naboar og andre må vike. Omsynet til naboar og andre som vert råka av vedtaket vil også ha mindre vekt når det er tale om ein mellombels dispensasjon og bruksendring. Rådmannen sin vurdering har støtte i uttale frå Fylkesmannen i Hordaland av :

14 Fylkesmannen meiner at Radøy kommune respekterer dei humanitære forpliktingane Noreg har tatt på seg gjennom flyktningekonvensjonen i denne saka. Vi har ingen merknadar til at det vert gjeve dispensasjon, då det her er tunge samfunnsmessige omsyn som begrunnar dispensasjonane. Etter ei samla og konkret vurdering finn rådmannen at vilkåra for å gje dispensasjon frå arealføremål Offentleg for etablering av privat tenesteyting i form av asylmottak er oppfylt. Vurdering etter fritt skjønn Når dei lovbunde vilkåra for dispensasjon er oppfylt er det i utgangspunktet opp til kommunen sitt frie skjønn å gje dispensasjon eller ikkje. I samband med eventuell klagehandsaming over eit avslag basert på fritt skjønn skal klageorganet «legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn», jf. forvaltningslova 34(2). Når det gjeld etablering av private asylmottak i en tid der regjeringa har definert at «situasjonen i det norske asylmottakssystemet kan nå betegnes som krise» må ein likevel leggje til grunn at det kommunale sjølvstyret er kraftig innskrenka. Storting og regjering har gjennom fleire dokument dei siste vekene gjeve klare instruksar for kommunane sin handtering av søknader om dispensasjon og bruksendring for etablering av asylmottak. Sist i brev frå Statsminister Erna Solberg av : I denne ekstraordinære situasjonen opplever vi stor vilje frå kommunen og sivilsamfunnet til å stille opp for flyktningene. Det er Regjeringen svært takknemlig for. Denne innsatsen og velviljen er vi som samfunn avhengig av at fortsatt mobiliseres. Når om lag 350 nye personer hver dag trenger et sted å bo, er statlige myndigheter helt avhengig av et godt samarbeid med kommunene for å løse oppgaven. Alle kommuner må være forberedt på at det kan bli aktuelt å innkvartere asylsøkere i deres kommune, også på kort varsel. ( ) Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodingen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), både når det gjelder voksne og enslige mindreårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start. ( ) Det er rådmannen sin vurdering at instruksen frå Regjering og Storting er så klar at kommunen ikkje har handlerom innafor kommunalt sjølvstyre til å avslå etablering av privat asylmottak etter ein fri skjønnsvurdering. Rådmannen viser til Regjeringa si temaside for flyktningsituasjonen på for meir informasjon. Dispensasjon frå parkeringskrav Etter kommuneplan for Radøy kommune er det krav til 29 parkeringsplassar. Det er søkt om dispensasjon og opparbeiding av 19 plassar. Det er rådmannen sin vurdering at omsynet bak parkeringskravet som følgjer av kommuneplanen

15 ikkje vert vesentleg tilsidesett ved ein dispensasjon i saka. Grunngjevinga er at bruksendringa gjeld asylmottak for einslege mindreårige (15-18 år) og at det difor ikkje vil vere aktuelt at bebuarane har bil. Søkjer har opplyst at det maks vil vere 8 tilsette på jobb til ein kvar tid. I tillegg må det leggjast til rette for besøkjande og vare- og tenestelevering. I vurderinga av fordelar og ulemper vil fordelande vere tilsvarande som ved dispensasjonsvurderinga ovanfor. Så lenge naudsynt parkering i høve drifta er ivareteke kan rådmannen ikkje sjå at det er vesentleg ulemper knytt til å lempe på parkeringskravet. Per i dag har ikkje eigedomen lovleg opparbeidde parkeringsplassar og det vert difor sett som eit vilkår at det vært etablert lovleg parkering for minimum 10 bilar. Parkering for vare- og tenesteleveranse må løysast på eiga grunn, medan parkering for tilsette og besøkjande kan løysast i umiddelbar nærleik. Vurdering av nabomerknad Nabomerknadene vert vurdert punktvis under. På vegne som nabo til tidligere Hordabøheimen kan ikke Radøy kommune gi dispensasjon til Radøy bemanning på vedlagt søknad som asylmottak, da det ikke foreligger godkjenning på nåværende søknad som hybelhus. Noe som i tillegg har ulovlig har vært tatt i bruk inntil nylig. Vurdering: Det er tidlegare godkjent bruksendring frå sjukeheim til hybelhus, men det ligg ikkje føre ferdigattest. Godkjenning av bruksendring til hybelhus er imidlertid ikkje ein føresetnad for å kunne godkjenne bruksendring til asylmottak. Tidlegare ulovleg bruk er ikkje relevant i ein ny byggesøknad. Radøy bemanning må få på plass godkjent bruksendring med arealplan som er godkjent fra Statens vegvesen da dem pr dags dato ikke har veirett som fører til bygg. Ser alvorlig på at i søknad er lagt med feil opplysning ang vei da det viser gammel vei som er stengt. Veg som bygg hadde vegrett på har kommune måtte stenge av for å øke kapasiteten på barnehagen. Den veg som ulovlig benyttes i dager en veg som utbyggerne på Nordbø måtte lage for å få lov å bygge egne hus på med en begrensning på inntil 8 hus på. Denne veg er i dag benyttet av 57 boenheter med dette mener vi eneboliger, leiligheter og hytter samt all trafikk som barnehagen, ca 65 biler pr dag, og hybelhus har ført med seg. Dette er et resultat etter kommune stengte etablert vei til bygg igjennom barnehagen, noe som skulle vært laget en arealplan på og Statens vegvesen skulle vært informert. At bygg er solgt uten veirett er bare beklagelig. Oppfordrer Radøy kommune til å ta kontakt med Statens vegvesen for å finne en god løsning på problemet siden dette har pågått over lengre tid, samt beholde bygg stengt inntil dette er utført. Vurdering: Hordabøheimen er omfatta av reguleringsplan for Nordbø frå Hordabøheimen har regulert avkjørsle til kommunal veg, som igjen har regulert avkjørsle til fylkesveg ved Hordabø skule. Det følgjer av reguleringsplan for Nordbø at avkjørsel til fylkesveg ved Bø barnehage skal stengjast. Stenging av denne avkjørsla er såleis i tråd med reguleringsplanen. Statens vegvesen var høyrd i plansaka og kom med uttale Kommunen tok i 2001 spørsmålet om å halde avkjørsla ved Bø bornehage ope opp i forslag til reguleringsendring, men Statens vegvesen rådde i uttale av i frå: «Vi vurderer forholda slik at stenging av eksisterende kryss ved barnehagen slik reguleringsplanen viser vil vere den beste og mest trafikksikre løysinga.» Den kommunale vegen gjennom bustadfeltet er etter reguleringsplan for Nordbø hovudveg til Nordbø, og samstundes til

16 Hordabøheimen, omsorgsbustader, bornehage, tidlegare kommunehus, mm. Søknaden om bruksendring til asylmottak er for ordens skuld sendt på uttale til Statens vegvesen, og vegvesenet har stadfesta at det er kommunal vegstyresmakt som har mynde i saka. Område er pr dags dato svært overbelastet med trafikk og ikke godkjent for formålet. Det vil ikke bli godtatt at kommune sluser denne trafikken ulovlig igjennom byggefelt i tillegg det som er gjort fra før. Vurdering: Veg gjennom bustadfeltet er lovleg, regulert, offentleg veg. Det er trafikksikringsplan for Radøy kommune som tek stilling til naudsynte trafikksikringstiltak. Det er som eit trafikksikringstiltak etablert fartsdumpar i den kommunale vegen og i fylkesvegen. Fartsgrense i fylkesvegen er satt ned til 30 sone. Det er kommunal vegstyresmakt som vurderer trafikktryggleiken i kommunal veg, og som gjennom revisjon av trafikksikringsplan må ta stilling til om det er trong for nye sikringstiltak. Det er bygningsstyresmakta sin vurdering av trafikk til asylmottak for mindreårige (15-18 år) asylsøkjarar ikkje vil generere meir trafikk enn om bygningen framleis hadde vore i drift som sjukeheim. Trafikken vil i hovudsak vere knytt til tilsette, transport, varelevering og vaktmeister- /reinhaldstenester. Radøy bemanning har heller ikke mulighet til å etablere egen parkeringsplass med felles utkjørsel på eget område, noe som i dag er ett krav. Ekstra viktig er dette siden det er et kommunalt område der det til tider befinner seg mye voksne med barn og biler. Vurdering: Hordabøheimen har moglegheit for å etablere nokre parkeringsplassar på eiga grunn. Det er opparbeidd fleire parkeringsplassar og endra avkjørsle utan søknad og løyve, men arbeidet er omsøkt i ettertid. Kommunal vegstyresmakt har gjeve positivt førehandstilsagn til etablering av parkeringsplassar, men har sett krav om fysisk skilje mellom parkeringsplassane og den kommunale vegen, og krav til definert avkjørsle. I byggesaken som gjeld bruksendring sett kommunen som vilkår at avkjørsle og parkering vert opparbeidd i samsvar med krav. Det at bygg er søkt inn som asylmottak anbefales ikke på grunn av plasseringen til barnehage og barneskole som igjen fører til at foreldre som har barn der blir syke av redsel for tryggheten til barna. Vurdering: For dette punktet viser rådmannen til dispensasjonsvurderinga ovanfor. Kommunen veit at vi har bedre egnet godkjente bygg som kan taes i bruk umiddelbart for å hjelpe. Vurdering: Ein kvar som leverer ein byggesøknad har krav på å få sin søknad handsama. Kommunen som bygningsstyresmakt må difor ta stilling til den søknaden som ligg føre i høve plan- og bygningslova, og kan ikkje kome med forslag til andre egna bygg i kommunen. Det at det er søkt om dispensasjon for å unnlate branntekniske krav vil eg si taler for seg selv da en ser hva som brenner hyppigst ned rundt forbi om dagen. Vurdering: Det er ikkje søkt om unntak frå branntekniske krav. Det er gjennomført brannteknisk prosjektering og uavhengig kontroll av brannkonsept, og på to punkt foreslått løysingar som ikkje følgjer preaksepterte løysingar. Det er innafor ansvarleg brannprosjekterande sitt handlingsrom å

17 foreslå andre forsvarlege løysingar enn dei preaksepterte. Som eigar av gnr 24. bnr 40 Nordbøvegen 75, ber eg om at dispensasjonssøknad frå Radøy Bemanning vert avslått. Inntil ein eventuell dispensasjon kan bli gitt, er ein nødt til å sørgje for at tilsende opplysningar medfører riktighet. Til dømes er vedlagt kart over området, inklusive vegar, ikkje oppdatert i hht korleis det ser ut i dag. Vegrettar og liknande må vere på plass før dispensasjon kan gjevast. Slik eg forstår det føreligg det heller ikkje godkjenning på bygget som hybelhus pr i dag. Vurdering: Rådmannen viser til vurderingar ovanfor. Kommunen kan ikkje sjå at det har kome fram opplysningar i nabomerknadene som gjev grunnlag for å avslå dispensasjonssøknadane. Vurdering etter naturmangfaldslova Kommunen har vurdert prinsippa i 8 12 i naturmangfaldslova. Kommunen finn ikkje at tiltaket vil kome i konflikt med naturmangfaldslova. Konklusjon Rådmannen rår til at det i samsvar med instruks frå regjering og storting vert gjeve dispensasjon frå arealføremål Offentlig og parkeringskrav som omsøkt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve DISPENSASJON frå arealføremål Offentleg i reguleringsplan for Nordbø på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal setjast opp gjerde for å skilje næringseigedomen sitt uteområde frå skulen sitt uteområde. Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve DISPENSASJON frå krav til parkeringsdekning etter Kommuneplan for Radøy kommune pkt på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal etablerast minimum 10 parkeringsplassar på eigen grunn eller i umiddelbar nærleik. Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga. Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland og naboar som har hatt merknad i saka for klagevurdering.

18 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk - 076/2015 PLT - handsaming: Hovudutvalet var på synfaring på Hordabøheimen før møtet vart sett. Leiar teknisk forvaltning, Tonje N. Epland orienterte om saka og svara på spørsmål. Hovudutvalet drøfta trafikktryggleiken og er uroa over situasjonen for mjuke trafikantar. Utvalet framhevar at det er viktig at trafikksikringstiltak som følgjer av trafikksikingsplan for Radøy kommune og reguleringsplanen for Nordbø snarleg vert følgd opp. I trafikksikringsplan ligg fortau og veglys i Nordbøvegen som 1. prioitet for mindre tiltak. Hovudutvalet innstiller saka til kommunestyret i samsvar med rådmannen sitt framlegg til vedtak, men ynskjer at kommunestyret vurderer om det skal setjast vilkår knytt til trafikksikringstiltak. Innstillinga vart vedteke mot Henning Haugland (H) si stemme. Haugland meinar at omsynet til trafikktryggleik må vektast tungt, og at trafikksikringtiltak må vera gjennomført før vedtak om dispensasjon. Hovudutvalet sitt framlegg til innstilling til kommunestyret: Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve dispensasjon frå arealføremål Offentleg i reguleringsplan for Nordbø på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal setjast opp gjerde for å skilja næringseigedomen sitt uteområde frå skulen sitt uteområde. Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve dispensasjon frå krav til parkeringsdekning etter Kommuneplan for Radøy kommune pkt på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal etablerast minimum 10 parkeringsplassar på eigen grunn eller i umiddelbar nærleik. Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga. Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland og naboar som har hatt merknad i saka for klagevurdering. Hovudutvalet gjorde følgjande felles framlegg til protokollmerknad: -Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav, går til handsaming i kommunestyret. Det vert vist til felles skriv frå partia Høgre, Frp og Venstre av 22. november. - Referat frå førehandskonferanse og oversendingsbrev for uttale skal leggast ved sakspapira. PLT - vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve dispensasjon frå arealføremål Offentleg i reguleringsplan for Nordbø på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal setjast opp gjerde for å skilje næringseigedomen sitt uteområde frå skulen sitt uteområde. Med heimel i plan- og bygningslova 19-2, jf vert det gjeve dispensasjon frå krav til parkeringsdekning etter Kommuneplan for Radøy kommune pkt på følgjande vilkår: 1. Dispensasjonen er mellombels og gjeld for 6 år. 2. Det skal etablerast minimum 10 parkeringsplassar på eigen grunn eller i umiddelbar nærleik. Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.

19 Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland og naboar som har hatt merknad i saka for klagevurdering. Hovudutvalet gjorde følgjande felles protokollmerknad: - Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - asylmottak - mellombels dispensasjon frå arealføremål og parkeringskrav, går til handsaming i kommunestyret. Det vert vist til felles skriv frå partia Høgre, Frp og Venstre av 22. november. - Referat frå førehandskonferanse og oversendingsbrev for uttale skal leggast ved sakspapira. Vedlegg: Vedlegg Q1 - Følgeskriv na (64498) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - vedk dispensasjonssøknad (64074) NabovarselHordabøheimen (64987) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - uttale (64513) Byggesak Gbnr BøHordabøheimen - Asylmottak - bruksendring - uttale (65064) rundskriv_h-415 Oppmoding om rask handsaming av søknader om etablering av asylmottak (62035) storeutfordringerkreverfellesmobiliseringl264168

20

21

22

23 Bøvågen Krav til avslag av dispensasjonssøknad fra Radøy Bemanning På vegne som nabo til tidligere Hordabøheimen kan ikke Radøy kommune gi dispensasjon til Radøy bemanning på vedlagt søknad som asylmottak, da det ikke foreligger godkjenning på nåværende søknad som hybelhus. Noe som i tillegg har ulovlig har vært tatt i bruk inntil nylig. Radøy bemanning må få på plass godkjent bruksendring med arealplan som er godkjent fra Statens vegvesen da dem pr dags dato ikke har veirett som fører til bygg. Ser alvorlig på at i søknad er lagt med feil opplysning ang vei da det viser gammel vei som er stengt. Veg som bygg hadde vegrett på har kommune måtte stenge av for å øke kapasiteten på barnehagen. Den veg som ulovlig benyttes i dager en veg som utbyggerne på Nordbø måtte lage for å få lov å bygge egne hus på med en begrensning på inntil 8 hus på. Denne veg er i dag benyttet av 57 boenheter med dette mener vi eneboliger, leiligheter og hytter samt all trafikk som barnehagen, ca 65 biler pr dag, og hybelhus har ført med seg. Dette er et resultat etter kommune stengte etablert vei til bygg igjennom barnehagen, noe som skulle vært laget en arealplan på og Statens vegvesen skulle vært informert. Område er pr dags dato svært overbelastet med trafikk og ikke godkjent for formålet, Det vil ikke bli godtatt at kommune sluser denne trafikken ulovlig igjennom byggefelt i tillegg det som er gjort fra før. At bygg er solgt uten veirett er bare beklagelig. Radøy bemanning har heller ikke mulighet til å etablere egen parkeringsplass med felles utkjørsel på eget område, noe som i dag er ett krav. Ekstra viktig er dette siden det er et kommunalt område der det til tider befinner seg mye voksne med barn og biler. Oppfordrer Radøy kommune til å ta kontakt med Statens vegvesen for å finne en god løsning på problemet siden dette har pågått over lengre tid, samt beholde bygg stengt inntil dette er utført. Det at bygg er søkt inn som asylmottak anbefales ikke på grunn av plasseringen til barnehage og barneskole som igjen fører til at foreldre som har barn der blir syke av redsel for tryggheten til barna. Kommunen veit at vi har bedre egnet godkjente bygg som kan taes i bruk umiddelbart for å hjelpe. Det at det er søkt om dispensasjon for å unnlate branntekniske krav vil eg si taler for seg selv da en ser hva som brenner hyppigst ned rundt forbi om dagen. Vennlig hilsen Ståle Villanger.

24 Åsane Byggmesterforretning As Radøy Kommune Bøvågen Tilsvar nabovarsel, gnr 24 bnr 86, Nordbøvegen 61 A og B i Radøy Kommune Som eigar av gnr 24. bnr 40 Nordbøvegen 75, ber eg om at dispensasjonssøknad frå Radøy Bemanning vert avslått. Inntil ein eventuell dispensasjon kan bli gitt, er ein nødt til å sørgje for at tilsende opplysningar medfører riktighet. Til dømes er vedlagt kart over området, inklusive vegar, ikkje oppdatert i hht korleis det ser ut i dag. Vegrettar og liknande må vere på plass før dispensasjon kan gjevast. Slik eg forstår det føreligg det heller ikkje godkjenning på bygget som hybelhus pr i dag. Mvh Aina Bø Nilsen

25 Statens vegvesen Radøy kommune Krossvegen MANGER Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Tone Bøyum / / / Uttale - Søknad om dispensasjon frå arealføremål - Gnr. 24 bnr Asylmottak - Radøy kommune Statens vegvesen syner til brev datert 9. november Saka gjeld søknad om bruksendring for Hordabøheimen, gnr 24 bnr 86 på Bøvågen i Radøy kommune. Hordabøheimen har tidlegare vore nytta til sjukeheim, og er regulert til tenesteyting offentleg eller privat jf. arealdelen av kommuneplan for Radøy. Området er regulert til arealføremål offentlege bygningar jf. reguleringsplan for Nordbø. Eigedomen er no kjøpt opp av private som vurderer å drive asylmottak på staden. Statens vegvesen er samd i kommunen si vurdering at tiltaket er i samsvar med arealføremål tenesteyting i overordna plan, men i strid med spesifiseringa av at tenesteyting skal vere offentleg etter gjeldande reguleringsplan frå 1994 Ved søknad om bruksendring er det første avkøyrselspunkt som skal vurderast. Eigedomen har avkøyrsel til kommunal veg. Statens vegvesen finn difor at det er Radøy kommune som er rette vegmyndigheit i denne saka, jf. veglova 9. Statens vegvesen har av den grunn ikkje merknader til søknad om bruksendring. Med helsing Odd Høydalsvik sjefsingeniør Tone Bøyum overingeniør Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Region vest firmapost@vegvesen.no 5008 BERGEN Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

26 Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. 2

27 Sakshandsamar, innvalstelefon Hege Brekke Hellesøe, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse 15/2010 Radøy kommune Radøyvegen Manger Radøy - Gnr 24 bnr 86 - Bø / Hordabøheimen Uttale til dispensasjon til bruksendring asylmottak Vi viser til brev dagsett , dykkar ref. 15/2010. Saka gjeld søknad om bruksendring av tidlegare kommunal sjukeheim Hordabøheimen til privat asylmottak for einslege mindreårige flyktningar. Det er naudsynt med dispensasjon frå arealformål offentleg i reguleringsplanen for Nordbø. Staten har eit akutt behov for raskt å få etablert fleire nye asylmottak. Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved sine respektive statsrådar, har i eit felles brev av til kommunane understreka at det er viktig å få etablert eit tilstrekkeleg stort tal asylmottak her i landet så raskt som mogleg. Samfunnsinteressene i denne saka er store, og det er svært positivt at Radøy kommune set fokus på å etablere nytt asylmottak slik at flyktningane får ei mest mogleg verdig behandling under desse ekstraordinære forholda. Fylkesmannen meiner at Radøy kommune respekterer dei humanitære forpliktingane Noreg har tatt på seg gjennom flyktningekonvensjonen i denne saka. Vi har ingen merknadar til at det vert gjeve dispensasjon, då det her er tunge samfunnsmessige omsyn som begrunnar dispensasjonane. Med helsing Arve Meidell seksjonsleiar Hege Brekke Hellesøe rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

28 Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmannsembetene Nr. Vår ref Dato H-4/15 14/ Rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Innhold 1. INNLEDNING Behovet for et rundskriv om behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Behovet for et rundskriv om behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven gjelder ved etablering av asylmottak Mennesker skal bo trygt og forsvarlig Formålet med dette rundskrivet ASYLMOTTAK Asylmottak er et midlertidig botilbud Det skilles mellom tre typer asylmottak Asylmottak omfattes av arealformålet bebyggelse og anlegg Etablering av asylmottak i område uten reguleringsplan ETABLERING AV ASYLMOTTAK I STRID MED PLAN - BEHOV FOR DISPENSASJON Ved bruksendring i strid med plan er det behov for dispensasjon eller planendring Vurdering av om bruken som asylmottak er i tråd med arealformålet Relevante momenter ved vurderingen av om virksomheten er i tråd med arealformålet NÆRMERE OM VILKÅRENE FOR Å KUNNE GI DISPENSASJON FRA PLAN Det er to vilkår for dispensasjon som begge må være oppfylt Vurderingen av om vilkårene for dispensasjon er oppfylt er et rettsanvendelsesskjønn

29 4.3 Midlertidig dispensasjon Reguleringsendring ETABLERING AV ASYLMOTTAK I SAMSVAR MED PLAN BEHOV FOR Å VURDERE OG AVGJØRE SØKNAD OM TILLATELSE FOR BRUKSENDRING Forhåndskonferanse kan brukes for å avklare om det er behov for søknad om bruksendring Når foreligger det en søknadspliktig bruksendring? Det sentrale er om endringen av bruken får betydning for de hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta Relevante momenter ved vurderingen av bruksendring Terskelen for å kreve søknad om bruksendring er lav Adgang til å kreve søknad om bruksendring betyr ikke at det er hjemmel til å avslå HVILKE TEKNISKE KRAV GJELDER FOR ASYLMOTTAK? Botilbudet skal være nøkternt, men forsvarlig Utgangspunkt plan- og bygningslovens krav gjelder fullt ut Særskilt om krav etter helselovgivningen Nærmere om brannkrav etter plan- og bygningslovgivningen og brannlovgivningen Plassering av asylmottak i risikoklasse Brannkravene vil avhenge av type byggverk Særskilt om krav etter brannlovgivningen ADGANGEN TIL Å STILLE VILKÅR I FORBINDELSE MED TILLATELSE BETYDNINGEN AV SAMFUNNSMESSIGE INTERESSER VED BEHANDLING AV SØKNAD OM TILLATELSE Bygningsmessige krav har tradisjonelt blitt tillagt størst vekt Samfunnsmessige interesser kan være avgjørende ved vurderingen av om tillatelse skal gis FYLKESMANNENS ADGANG TIL Å OVERPRØVE KOMMMUNENS FRIE SKJØNN TIDSFRISTER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE OPPFØLGING AV ULOVLIGHETER Kommunen har plikt til å følge opp ulovligheter Pålegg om retting skal gis til den ansvarlige Side 2

30 1. INNLEDNING 1.1 Behovet for et rundskriv om behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Å ta i bruk eksisterende bygninger som asylmottak reiser flere juridiske problemstillinger av betydning både for bygningsmyndigheter og driftsoperatører av asylmottak. Ved bruk av eksisterende bygninger oppstår det særlig spørsmål om dispensasjon og bruksendring etter plan- og bygningsloven. I brev av 26. februar 2004 om kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven forsøkte departementet å besvare en del av disse problemstillingene. Siden den gang har det skjedd en relativt betydelig utvikling blant annet ved at det har kommet en ny plan- og bygningslov. Hva som er en søknadspliktig bruksendring er nå særskilt regulert. I tillegg er stadig flere asylmottak helt eller delvis desentraliserte, dvs. at mottaket består av flere boliger, lokalisert på forskjellige steder i et lokalsamfunn. Dette reiser enkelte nye problemstillinger etter plan- og bygningsloven som departementets brev fra 2004 ikke besvarer. Dette rundskrivet gir derfor en oppdatert og utvidet omtale av bruk av bygninger til asylmottak etter ikrafttreden av plan- og bygningsloven av Ettersom etablering og drift av asylmottak berører ansvarsområdet til flere departementer, er rundskrivet utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. 1.2 Behovet for et rundskriv om behandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Norge har en nasjonal og internasjonal 2 forpliktelse til å ta imot og innkvartere asylsøkere/flyktninger. Statlige myndigheter har siden 1987 gitt asylsøkere et mottakstilbud mens søknaden er til behandling. Dette ble lovfestet i 2006, og går frem av utlendingsloven 95. Asylmottak finansieres av staten, og Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for å tilby innkvartering. UDI disponerer ikke egne eiendommer som kan brukes til asylmottak. UDI leier derfor eiendommer med eksisterende bygninger til formålet, enten av Statsbygg eller på det private eiendomsmarkedet. For andre asylmottak enn transittmottak inngår UDI kontrakter om drift av mottak, som forutsetter at driftsoperatør stiller bygninger til driften til disposisjon. 1.3 Plan- og bygningsloven gjelder ved etablering av asylmottak Et viktig formål med plan- og bygningsloven er å legge til rette for verdiskaping og private tiltak samt sikre at offentlige krav som stilles til de enkelte tiltak overholdes. Det sentrale grunnlaget for bygningslovgivningen er at tiltak skal utføres forsvarlig ut fra bygnings- og branntekniske, helsemessige, miljømessige, estetiske og økonomiske hensyn, samt behovet for brukbarhet og tilgjengelighet, jf. plan- og bygningsloven 1-1. De ordinære reglene om planlegging og byggesaksbehandling gjelder ved etablering av asylmottak. 1.4 Mennesker skal bo trygt og forsvarlig Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven er at alle mennesker skal bo trygt og forsvarlig. Det stilles derfor visse minimumskrav til kvaliteten til bygninger. Når kommunene får 1 Plandelen trådte ikraft og byggesaksdelen trådte ikraft FNs flyktningkonvensjon av Side 3

31 henvendelse fra driftsoperatører eller eiere om etablering av asylmottak i eksisterende bygninger, kan det kreves søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven. I visse tilfeller kan det også være behov for søknad om dispensasjon fra reguleringsformålet i plan. Søknad om bruksendring, og eventuelt dispensasjon fra det angitte formål i reguleringsplan, må behandles av bygningsmyndighetene. Bruk av bygning som asylmottak må også oppfylle krav etter bl.a. helselovgivningen og brannlovgivningen. Forholdet til disse regelverkene er nærmere omtalt under punkt 6.3 og 6.4 nedenfor. 1.5 Formålet med dette rundskrivet Departementet er kjent med at kommuner i en del tilfeller avslår søknader om etablering av asylmottak blant annet under henvisning til at krav i plan- og bygningslovgivningen ikke er oppfylt. I mange tilfeller vil de forhold som kommunen peker på som avslagsgrunn, kunne avhjelpes gjennom å stille vilkår til tillatelsen. Et viktig formål med dette rundskrivet er derfor å understreke at det er nødvendig å tillegge hensynet til de samfunnsmessige interessene som ligger i å etablere asylmottak, betydelig vekt ved behandlingen av søknad om dispensasjon fra plan og/eller tillatelse til bruksendring etter plan- og bygningsloven. Dette er sentralt for å kunne oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Viktigheten av å oppfylle Norges forpliktelse til å ta imot og innkvartere asylsøkere er også kommet til uttrykk i samarbeidsavtalen mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre. Det følger bl.a. av denne avtalen at staten og KS i fellesskap skal søke å løse de nasjonale oppgavene Norge har forpliktet seg til når det gjelder mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Departementet ønsker videre å understreke at etnisitet, kjønn, religion, menneskelig atferd eller egenskaper ved beboere, frykt for mulig uønsket oppførsel og lignende forhold ikke er relevant å legge vekt på ved behandlingen av dispensasjon og/eller bruksendring. Den juridiske vurderingen og praktiseringen av plan- og bygningsloven må uavhengig av type tiltak som ønskes etablert, basere seg på en objektiv, forutsigbar og konsistent vurdering. 2. ASYLMOTTAK 2.1 Asylmottak er et midlertidig botilbud Et asylmottak er et midlertidig botilbud for personer som søker asyl i Norge. Tilbudet gjelder fra en person er registrert som asylsøker til vedkommende er bosatt i en kommune, eller i påvente av utreise for personer som har fått avslag på asylsøknaden. Vi viser i denne forbindelse til Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-10/2014 om tolkning av utlendingsloven 95 første ledd målgruppe for innkvartering i asylmottak. 2.2 Det skilles mellom tre typer asylmottak Det kan i utgangspunktet skilles mellom tre ulike typer mottak; transittmottak, ordinære mottak og mottak for enslige mindreårige asylsøkere. I tillegg er det ved enkelte ordinære Side 4

32 asylmottak tilknyttet tilrettelagte avdelinger. Asylmottak har enten sentralisert eller desentralisert bygningsmasse, eller en kombinasjon av begge deler. Enkelte typer asylmottak er sentraliserte mottak, hvilket innebærer at boenheter og administrasjon er samlet i ett bygg eller på et avgrenset område. De fleste asylmottak har imidlertid varierende bygningsmasse, og er enten helt eller delvis desentraliserte asylmottak, dvs. består av flere boliger, lokalisert på forskjellige steder i et lokalsamfunn. - Transittmottak Transittmottak er mottakene i den innledende fasen av asylsøknadsbehandlingen, fra asylsøknaden blir registrert av politiet. I transittmottak gjennomgår asylsøkerne en helseundersøkelse og forbereder seg til asylintervjuet med UDI. Dersom det er ledig kapasitet i transittmottakene gjennomføres asylintervjuet mens asylsøkerne bor i transittmottak. Transittmottak er lokalisert i nærheten av UDI og Politets Utlendingsenhet (PU) for å effektivisere de ulike oppgavene som utføres i transittfasen. Transittmottak er ofte lokalisert i tidligere militærleire eller andre sentraliserte bygninger, og er døgnbemannet. - Ordinære mottak Under behandlingen av asylsøknaden flyttes asylsøkere til ordinære mottak, som kan være både sentraliserte bygningsmasser eller desentraliserte bygninger leid til formålet, eller en kombinasjon av disse boligløsningene. Ved et fåtall ordinære mottak er det såkalte tilrettelagte avdelinger som har et tilbud som er tilpasset asylsøkere med fysiske eller psykiske hjelpebehov. Den primære beboergruppen er personer med psykiske plager, men som ikke er så syke at de trenger psykiatrisk behandling. Tilrettelagte avdelinger er døgnbemannet i motsetning til andre ordinære mottak, som kun er bemannet i ordinær åpningstid, kl Mottak for enslige mindreårige asylsøker Mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA-mottak) er for asylsøkere som søker asyl uten omsorgspersoner i Norge, og som oppgir å være mellom 15 og 18 år. Disse blir innkvartert i egne døgnbemannede avdelinger, organisatorisk adskilt fra øvrige mottak. Ordinære EMA-mottak skiller seg fra øvrige mottak ved at avdelingene har vesentlig færre plasser enn øvrige ordinære mottak og høyere bemanning. 2.3 Asylmottak omfattes av arealformålet bebyggelse og anlegg Asylmottak er ikke angitt som eget arealformål i plan- og bygningsloven 11-7 nr. 1 eller 12-5 andre ledd nr. 1, men kan gå inn som del- eller underformål under arealformålet bebyggelse og anlegg. Arealformålet blir vanligvis ytterligere presisert gjennom forskjellige underformål, for eksempel boligbebyggelse eller bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting 3. Det siste underformålet kan eventuelt ytterligere spesifiseres til eksempelvis institusjon eller asylmottak. Dersom underformålet i reguleringsplanen er angitt som boligbebyggelse eller hotell/overnatting, vil etablering av asylmottak med sentralisert bygningsmasse ikke være i samsvar med formålet. Det vil da være nødvendig å søke om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 eller foreta reguleringsendring. 3 Se vedlegg 1 til kart- og planforskriften Side 5

33 Mottak med desentralisert bygningsmasse vil i de fleste tilfellene kunne omfattes av underformålet boligbebyggelse. I punktene 3.1 og 3.2 nedenfor redegjør vi nærmere for forhold av betydning for at et desentralisert asylmottak i konkrete tilfeller eventuelt ikke faller inn under underformålet boligbebyggelse. 2.4 Etablering av asylmottak i område uten reguleringsplan Det kan oppstå situasjoner hvor det er ønskelig å etablere asylmottak i et område hvor det ikke er utarbeidet reguleringsplan. Et spørsmål som dukker opp i slike tilfeller er om kommunen kan kreve utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Krav om reguleringsplan kan oppstå i særlig tre tilfeller: - Krav kan fremgå direkte av kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven 12-1 andre ledd. - Kommunen har også ansvar for å sørge for at det utarbeides reguleringsplaner ut over det som er bestemt i kommuneplanens arealdel dersom det er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av tiltak. - Det kan også være aktuelt å stille krav om reguleringsplan ved gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf tredje ledd. Dette må vurderes konkret ut fra de forhold som gjør seg gjeldende på stedet og i saken ETABLERING AV ASYLMOTTAK I STRID MED PLAN - BEHOV FOR DISPENSASJON 3.1 Ved bruksendring i strid med plan er det behov for dispensasjon eller planendring Å gå fra ett reguleringsformål, herunder underformål, til et annet vil alltid kreve dispensasjon fra plan. For å avgjøre om det er bruksendring i strid eller samsvar med plan må man se på virksomhetens karakter, trafikksituasjonen endringen vil medføre, virkningen for beboerne i strøket, om endringene har adresse til de hensyn bygningsmyndighetene skal ivareta og om de bygningsmessige endringene betyr strengere krav til f. eks. brannsikring, ventilasjon, tilgjengelighet, parkeringsplasser etc. 3.2 Vurdering av om bruken som asylmottak er i tråd med arealformålet Som det følger av punkt 2.3 ovenfor, er arealformålet bebyggelse og anlegg relevant for asylmottak. Det som kan være utfordrende er å avgjøre om asylmottaket hører inn under underformålet boligbebyggelse eller offentlig og privat tjenesteyting. For å kunne ta stilling til dette spørsmålet har det tradisjonelt etter plan- og bygningsretten blitt skilt mellom bolig og institusjon, se bl.a. departementets uttalelser i sak 89/ og 05/ For nærmere veiledning se bl.a. Ot.prp. nr. 32 ( ) kapittel Det følger av uttalelsen at det ikke er tilstrekkelig å si at dersom formålet for beboerne er å bo, så er det en bolig ettersom dette i sin ytterste konsekvens vil kunne bety at et alders/sykehjem med mange beboere og et ikke ubetydelig antall ansatte, vil være bolig. Institusjonen er deres hjem, formålet deres med å være der er å bo. Beboerne har som oftest meldt flytting til institusjonen og har ingen annen adresse. Uttalelsen er tilgjengelig på 6 Publisert i Planjuss 1/2007. Side 6

34 3.3 Relevante momenter ved vurderingen av om bruken er i tråd med arealformålet Det viktige når det skal besluttes om søknad om dispensasjon fra plan er nødvendig, er om bruken endrer karakter i forhold til hva kommunen tidligere har gitt tillatelse til/følger av lovlig bruk, og hva området er regulert til 7. Kommunen må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak. Av momenter som kan inngå i vurderingen er: Formålet med virksomheten. Det må vurderes om formålet med virksomheten/bruken hovedsakelig er boligformål. Normalt er hovedformålet med asylmottak boligformål. Isolert sett er dette likevel ikke tilstrekkelig for å kunne anses som bolig, jf. bl.a. departementets uttalelse i sak 89/4624. Virkningen tiltaket har for beboerne i strøket, f. eks. økt støy, økt parkeringsbehov og trafikkbelastning. Er trafikken til og fra bygningen omtrent slik man kan forvente seg i tilknytning til en bolig, eller blir det mye spesialtransport som store vaskeribiler, store/hyppige matleveranser etc? Er det foretatt fysiske endringer av bygningen som i vesentlig grad avviker fra planog bygningslovens intensjoner. For eksempel ved at det foretatt oppdeling av boligen, jf. plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav g. I den forbindelse vil det også måtte vurderes om oppdelingen krever særskilt tillatelse fra kommunen, jf. plan- og bygningsloven Antall beboere/ansatte. Om en bolig bebos av en eller flere personer, med personale eller lignende som overnatter eller det er tilreisende støtte, vil i de aller fleste tilfeller ikke innebære at bruken skifter karakter i så stor grad at bygningen kan sies å å falle utenfor reguleringsformålet slik at det er nødvendig å søke om bruksendring fra bolig til institusjon/hospits og dispensasjon fra reguleringsformål boligbebyggelse. Dette vil imidlertid måtte bero på en konkret vurdering 8. Varigheten av oppholdet kan også være relevant, se i den forbindelse dom fra Stavanger byrett (RG ) hvor en en tomannsbolig, som lå i et rolig villastrøk, hadde blitt tilrettelagt for å bosette 12 arbeidere. Retten uttalte at dersom bruken ble endret til korttidsbruk for opptil ansatte, så ville dette medføre plikt til å søke om bruksendring. Departementet understreker at ovennevnte momenter ikke er ment å være uttømmende. For at kommunen skal kunne vurdere om dispensasjon er nødvendig, er det viktig at kommunen får informasjon om ovennevnte forhold. Det kan være nyttig i slike tilfeller å gjennomføre en forhåndskonferanse, se punkt 5.1 nedenfor. 4. NÆRMERE OM VILKÅRENE FOR Å KUNNE GI DISPENSASJON FRA PLAN 4.1 Det er to vilkår for dispensasjon som begge må være oppfylt Adgangen til å gi dispensasjon følger av plan- og bygningsloven 19-2, og gjelder generelt i både plan- og byggesaker. Ved behandling av dispensasjon fra plan er det viktig å være klar 7 Eventuell ny reguleringsplan får ikke virkning for eksisterende lovlig bruk, men utvidet eller annen bruk som ikke er i samsvar med reguleringsplanen vil være avhengig av dispensasjon fra plan. 8 Se bl.a. departementets uttalelse i sak 07/615. Side 7

35 over at arealformålene i plan- og bygningsloven retter seg mot funksjonen, så som bolig, institusjon eller asylmottak, og ikke mot menneskelig atferd/egenskaper ved beboerne/asylsøkerne. Frykt for eventuell uakseptabel atferd hos fremtidige beboere ved asylmottaket, er således ikke et forhold som er relevant ved dispensasjonsvurderingen, jf. også punkt 1.5 ovenfor. Etter bestemmelsen er det to vilkår som begge må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon. For det første er det et vilkår at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. Med hensynene bak bestemmelsen (i dette tilfellet arealformål), siktes det mer til de planfaglige spørsmålene som skal vurderes. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Om dette vilkåret er oppfylt, vil i stor grad avhenge av om de hensyn eller interesser som planen skal ivareta, blir berørt av tiltaket. I denne forbindelse vil det være relevant å legge vekt på de hensyn som fremgår av plan- og bygningsloven 1-1 (formålsparagrafen), herunder hensynet til de samfunnsmessige interessene som ligger i å etablere asylmottak. Departementet viser for øvrig til punkt 8.2 om betydningen av samfunnsmessige interesser. 4.2 Vurderingen av om vilkårene for dispensasjon er oppfylt er et rettsanvendelsesskjønn I forarbeidene til plandelen 9, fremgår det at vurderingen av om lovens vilkår for å dispensere er oppfylt er et såkalt rettsanvendelsesskjønn. Det betyr at Fylkesmannen, og domstolene, kan prøve fullt ut om vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Selv om begge vilkårene er oppfylt, er det viktig å være klar over at man likevel ikke har noe rettskrav på å få dispensasjon, jf. kan. Denne delen av vurderingen er underlagt kommunens frie skjønn 10. Dette innebærer at Fylkesmannen må legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av vedtaket, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. Se nærmere om dette under punkt 8 nedenfor. 4.3 Midlertidig dispensasjon Kommunen har adgang til å gi midlertidig (tidsbegrenset) dispensasjon, jf. plan- og bygningsloven At det er snakk om et midlertidig tiltak, kan være et moment som taler for dispensasjon, men vil normalt ikke i seg selv være tilstrekkelig til å begrunne dispensasjon fra lovens regler. Kommunen har adgang til å gjøre den midlertidige dispensasjonen betinget av erklæring der eier aksepterer forpliktelsene til å fjerne tiltaket uten utgift for kommunen, se 19-3 andre ledd. 4.4 Reguleringsendring Der en bruksendring til bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting eventuelt underformål asylmottak ligger utenfor reguleringsformålet, vil en endring av planen kunne være mest hensiktsmessig for å etablere en permanent planstatus. En reguleringsendring kan etter forholdene være en mindre endring, som kan behandles på en enklere måte enn reguleringsendringer ellers, jf. plan- og bygningsloven andre ledd. Der det skal 9 Ot.prp. nr. 32 ( ) kapittel Se imidlertid Rt (Trallfa-dommen) hvor Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens uttalelse om at dersom overvekt av hensyn taler for dispensasjon, er det vanskelig å forestille seg at bygningsmyndighetene har en holdbar begrunnelse for å avslå søknaden etter fritt skjønn. Side 8

36 reguleres eller omreguleres til asylmottak, vil formålene som nevnt under punkt 2.3 ovenfor være aktuelle. 5. ETABLERING AV ASYLMOTTAK I SAMSVAR MED PLAN BEHOV FOR Å VURDERE OG AVGJØRE SØKNAD OM TILLATELSE FOR BRUKSENDRING 5.1 Forhåndskonferanse kan brukes for å avklare om det er behov for søknad om bruksendring Forhåndskonferanse 11 kan være nyttig for å avklare om ønsket bruk er avhengig av søknad om bruksendring (og/eller dispensasjon fra plan, jf. punkt 3 ovenfor). Bruk av forhåndskonferanse vil sikre forutberegnelighet og ivaretakelse av kvalitet i det framtidige tiltaket. Nødvendige avklaringer og informasjon på et tidlig tidspunkt vil dessuten føre til en mer effektiv byggeog saksbehandlingsprosess og virke tids- og kostnadsbesparende for både tiltakshaver og kommunen. 5.2 Når foreligger det en søknadspliktig bruksendring? Bruksendring er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav d. I byggesaksforskriften 2-1 er det nærmere presisert hva som menes med bruksendring. Bestemmelsen lyder (delvis gjengitt): Bruksendring er søknadspliktig dersom a. byggverk eller del av byggverk tas i bruk til eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk, b. endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser ( ) Generelt kan en si at det foreligger en søknadspliktig bruksendring når det skjer en endring i forhold til hva kommunen tidligere har gitt tillatelse til eller det som følger av lovlig bruk. Det er ikke avgjørende hvor stor forskjellen fra tidligere bruk kan sies å være. 5.3 Det sentrale er om endringen av bruken får betydning for de hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta Det sentrale vurderingstemaet vil være om en står overfor en endring av bruken av bygningen som er av betydning i forhold til de hensyn plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. Dette er bl.a. lagt til grunn av Høyesterett i flere dommer, senest i Rt (Vangen Eiendom). Høyesterett uttalte følgende i avsnitt 49 om terskelen for bruksendring: Det er tilstrekkelig for at det skal være nødvendig med bruksendringstillatelse, at den nye bruk av bygningene skapte behov for plan- og bygningsmyndighetene å vurdere slike forhold. En annen dom som bygger opp under at terskelen for å kunne kreve søknad om bruksendring er lav, er dom avsagt av Vesterålen tingrett 11. september Saken omhandlet spørsmålet om en tidligere militærforlegning kunne tas i bruk som asylmottak uten søknad om bruksendring. Retten kom til at det ikke var nødvendig å ta stilling til om den påtenkte bruken 11 Se plan- og bygningsloven 21-1 og byggesaksforskriften 6-1. Side 9

37 som asylmottak brøt med forutsetningen for lovlig etablert bruk, jf. byggesaksforskriften 2-1 bokstav a, all den tid retten er kommet til at den påtenkte bruken kan påvirke de hensyn som ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. SAK 2-1 bokstav b. 5.4 Relevante momenter ved vurderingen av bruksendring Ved vurderingen av om det foreligger en søknadspliktig bruksendring, vil de samme momentene som fremgår av punkt 3 ovenfor være relevante, dvs. formålet med/bruken av bygget, virkningen for beboerne og området og bygningstekniske forhold (planløsninger, brannrisiko, parkeringsforhold, uteareal, adkomstareal). Dersom bruken fører til at bygget endrer risiko- og brannklasse etter byggteknisk forskrift vil dette kunne tyde på at det har skjedd en bruksendring. Antall beboere og varigheten av bruken vil også være relevant. Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig hvor denne grensen går. Et utgangspunkt vil være å vurdere om det har skjedd en økning i antall beboere utover det som følger av en vanlig familiesituasjon. Det er i særlig grad sikkerhet mot brann som kan bli påvirket dersom en bolig tas i bruk av flere personer enn det den opprinnelig var dimensjonert for. Det foreligger ikke noe rettspraksis eller forvaltningspraksis som tilsier at det må foreligge en vesentlig endring av bruken 12 for at kommunen skal kunne kreve søknad om bruksendring. Samtidig er det heller ikke intensjonen bak plan- og bygningsloven å detaljstyre bruken av boliger på en uhensiktsmessig måte. Så lenge bruken knytter seg til ordinær beboelse, legger departementet derfor til grunn at det må en viss økning til av antall beboere før det oppstår en søknadspliktig bruksendring. Departementet er kjent med situasjoner hvor for eksempel eneboliger beregnet på én husstand tilrettelegges for mennesker. Dette er ett eksempel på bruk som etter departementets oppfatning ligger utenfor det som kan anses som ordinær beboelse, og taler for at det har skjedd en bruksendring. Det kan for øvrig også stilles spørsmål ved om en slik bruk er forsvarlig ut fra helsemessige og brannmessige vurderinger, se punkt 6 nedenfor. Departementet understreker at etnisitet, menneskelig atferd eller egenskaper ved beboere, frykt for mulig uønsket oppførsel og lignende forhold ikke er relevant å legge vekt på i forbindelse med behandling av søknad om bruksendring, jf. også punkt 1.5 ovenfor. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at verken eksemplene eller momentene som er omtalt ovenfor, er ment å være uttømmende. 5.5 Terskelen for å kreve søknad om bruksendring er lav Det er altså ikke et krav for bruksendring at det foretas vesentlige endringer, men om det rent faktisk skjer en endring i forhold til reguleringsformålet eller tidligere bruk som er av betydning for de hensyn plan- og bygningslovgivningen skal ivareta, jf. byggesaksforskriften 2-1. Det følger av dette at terskelen for å kunne kreve søknad om bruksendring er lav. 12 Se merknaden til 93 i Ot. prp. nr. 1 for : I annet ledd har departementet sløyfet uttrykket vesentlig foran ordene annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt. Det må etter departementets oppfatning være tilstrekkelig at den påtenkte bruksendring vil bryte med forutsetningene for byggetillatelsen. Derved må den antas i alminnelighet å ha den betydning at det er grunn til å kreve tillatelse fra bygningsrådet. Side 10

38 I korte trekk vil dette innebære at bruk av hotell, vandrehjem, pensjonater, internater, herberger, sykehjem, militærforlegninger til asylmottak vil utløse krav om søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven. Bruk av bolig til (desentralisert) asylmottak vil normalt ikke utløse krav om bruksendring etter plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav d, men må vurderes konkret på bakgrunn av de momenter som fremgår under punkt 5.4 ovenfor. For at kommunen skal kunne vurdere om bruksendring er nødvendig, er det viktig at kommunen får informasjon om forhold som nevnt under punkt 5.4. Det kan være nyttig i slike tilfeller å gjennomføre en forhåndskonferanse, se punkt Adgang til å kreve søknad om bruksendring betyr ikke at det er hjemmel til å avslå Departementet understreker at kommunens rett til å kreve søknad om bruksendring ikke betyr det samme som at kommunen har hjemmel til å avslå en slik søknad. Hensikten med å sende inn søknad om bruksendring er at kommunen skal få muligheten til å vurdere om endringene berører hensyn som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. For å kunne avslå en søknad om bruksendring må kommunen vise til relevant avslagshjemmel i plan- og bygningsloven eller arealplan. Departementet vil i den forbindelse understreke at samfunnsmessige interesser skal tillegges vekt også ved behandlingen av søknader som bare gjelder bruksendring og ikke krever dispensasjon i tillegg. Betydningen av samfunnsmessige interesser er nærmere omtalt under punkt 8 nedenfor. 6. HVILKE TEKNISKE KRAV GJELDER FOR ASYLMOTTAK? 6.1 Botilbudet skal være nøkternt, men forsvarlig 13 Dårlige boliger, trangboddhet og dårlige sanitære forhold øker faren for smitte og sykdom. I tillegg kan dårlige elektriske anlegg eller anlegg som ikke er tilpasset antall beboere føre til betydelig økning av risikoen for brann. Det er derfor viktig at bygningsmyndighetene, og andre berørte myndigheter, får anledning å undersøke at byggverk som skal brukes som asylmottak oppfyller visse minimumskrav til helse, miljø og sikkerhet. Det finnes ikke spesifikke tekniske krav for asylmottak. Det må derfor tas utgangspunkt i kravene som følger av plan- og bygningslovgivningen og annen relevant lovgivning, og til fastsatte krav på spesifikke områder som el-tilsyn, brannsikkerhet mv. UDI stiller krav om boforhold, fellesarealer og brannsikkerhet til driftsoperatører for mottak Utgangspunkt plan- og bygningslovens krav gjelder fullt ut Ved bruksendring vil alle materielle (og tekniske) krav som et utgangspunkt slå inn for hele byggverket 15. Kommunen har imidlertid en viss anledning til å fravike tekniske krav etter plan- og bygningsloven 31-2 fjerde ledd, dersom de mener dette er forsvarlig. Dersom det gis tillatelse etter 31-2 fjerde ledd, kan kommunen stille vilkår for å avbøte eventuelle negative konsekvenser ved at det gis unntak fra tekniske krav. Vilkårshjemmelen kan benyttes for å forebygge uheldige konsekvenser når det gis tillatelse til tiltak som ikke 13 Bokvalitet på norske asylmottak er undersøkt av SINTEF i Se UDIs Krav til innkvarteringstilbud i ordinære statlige mottak (RS ) 15 Dette følger av plan- og bygningsloven 31-2, jf første ledd bokstav d. Se også merknaden til bestemmelsen, Ot. prp. nr. 45 ( ) side 348 Side 11

39 kan tilpasses tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader. Forarbeidene nevner som eksempler at det stilles vilkår om krav om sprinkling, rømningsveier eller krav til nødvendig istandsetting og vedlikehold. 6.3 Særskilt om krav etter helselovgivningen Krav til helseforhold i asylmottak er regulert i folkehelseloven og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern. Kravene vil være de samme uavhengig av hvilken type asylmottak det er snakk om. Det stilles krav om at virksomhet og eiendom skal drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at det ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Forskrift om miljørettet helsevern stiller blant annet krav til inneklima, renhold, sanitære anlegg og forebygging av skader og ulykker. Det stilles også krav om at institusjoner og virksomheter skal sikre et godt sosialt miljø. Driftsoperatør skal melde til kommunen ved oppstart og ved vesentlig utvidelse eller endring av virksomheten. Det innebærer at dersom driftsoperatør innlemmer nye boenheter i sin virksomhet, skal dette meldes. Kommunen fører tilsyn med kravene i regelverket, uavhengig av om asylmottaket drives av kommunale eller private operatører. Kommunen kan i sin tilsynsvirksomhet gi pålegg om retting, stansing m.v. 6.4 Nærmere om brannkrav etter plan- og bygningslovgivningen og brannlovgivningen Plassering av asylmottak i risikoklasse Sentraliserte asylmottak ligger som hovedregel i risikoklasse 16 6, mens boliger som tas i bruk som desentraliserte asylmottak, antas å ville ligge i risikoklasse 4, som også gjelder for vanlige boliger av samme type. Forskjellen mellom risikoklasse 4 og 6 er at man i risikoklasse 4 forutsetter at alle personer i byggverket kjenner til rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet, mens dette ikke forutsettes i risikoklasse 6. Lavere risikoklasse enn risikoklasse 6 for sentraliserte asylmottak kan være forsvarlig dersom det er tale om et lite og oversiktlig byggverk, med få mennesker og hvor det er tilrettelagt for rask og enkel rømning. Vurderingen må imidlertid gjøres av ansvarlig foretak og må være begrunnet og dokumentert Brannkravene vil avhenge av type byggverk Hvilke brannkrav som gjelder, vil avhenge av hvilken type byggverk det er snakk om. I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker tilgjengelig rømningstid 17. Som et minimum må følgende krav være oppfylt: Byggverk eller del av byggverk i risikoklasse 4 hvor det kreves heis 18, skal ha automatiske slokkeanlegg. Deler av byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg 16 Risikoklasser angis i byggteknisk forskrift Risikoklasse bestemmes ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse. Risikoklasse skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre rømning og redning ved brann. 17 Byggteknisk forskrift 11-7,11-8,11-11, Byggteknisk forskrift 12-3 Side 12

40 Byggverk skal også ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann. Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2-6 skal ha brannalarmanlegg. I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslerne skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteribackup. I branncelle med behov for flere røykvarslere skal varslerne være seriekoblet. Endring fra overnattingssted til asylmottak i risikoklasse 6 vil for nyere bygning normalt ikke kreve større bygningstekniske endringer, da krav med hensyn til brann, helse og miljø neppe endres i vesentlig grad. Er asylmottaket derimot å betrakte som arbeidsbygning vil krav til f.eks. ventilasjon være strengere. Bolig, skole eller kontorer som endres til asylmottak i risikoklasse 6 vil ofte kreve omfattende bygningstekniske inngrep, eventuelt aktive brannverntiltak som kan kompensere for lavere brannmotstand på bærende og skillende konstruksjoner. Bruksendring av bolig til asylmottak vil kunne kreve flere bygningstekniske inngrep både med hensyn til brannsikkerhet, miljø og helse, avhengig av hvordan mottaket er organisert. For asylmottak som faller i risikoklasse 4 vil endring av bruken kunne utløse behov for bygningstekniske inngrep som branncelleinndeling mm Særskilt om krav etter brannlovgivningen Lov 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften 19 ), gir bestemmelser om brannvern i bygninger. Brannlovgivningen regulerer driftsfasen, dvs. etter at bygget er tatt i bruk. Under drift vil brannlovgivningens krav til brannteknisk utforming og utstyr være ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. I noen tilfeller vil bygg kunne falle inn under det som benevnes som særskilte brannobjekt, jf.brann- og eksplosjonsvernloven 13. Sannsynligheten for brann og muligheten for å bringe seg selv i sikkerhet er viktig i vurderingen av hvordan et objekt skal defineres. Det er ikke noe generelt krav om at asylmottak skal være særskilte brannobjekt. Dette vil måtte vurderes konkret. Særskilte brannobjekt vil imidlertid hovedsakelig være objekter hvor det drives en eller annen form for virksomhet. Sentraliserte mottak har en brannrisiko i seg slik at de ofte blir registrert av brannvesenet som særskilte brannobjekter. Unntaksvis vil også desentraliserte mottak bli registrert. En registrering som særskilt brannobjekt innebærer ikke at det blir stilt ytterligere tekniske krav til byggverket, men krav etter brann- og eksplosjonsvernloven til organisatoriske tiltak som å gjennomføre brannøvelser, utarbeide branninstrukser m.m. Brannvesenet har plikt til å føre tilsyn med særskilte brannobjekt. 7. ADGANGEN TIL Å STILLE VILKÅR I FORBINDELSE MED TILLATELSE Tekniske/fysiske hindringer og påvirkning på lokalmiljøet kan langt på vei reduseres ved kommunens adgang til å stille vilkår. Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser som åpner for å kunne stille vilkår, deriblant plan- og bygningsloven 19-2 (dispensasjon) og 31-2 (tiltak på eksisterende bygg). 19 Forskriften er pr 5. mai 2015 under revisjon. Side 13

41 Adgangen til å stille vilkår etter plan- og bygningsloven må ses i sammenheng med den alminnelige forvaltningsrettslige læren om vilkår. Vilkår må ligge innenfor rammen av de hensyn loven skal ivareta, jf. bl.a. plan- og bygningslovens formålsbestemmelse, stå i saklig sammenheng med tillatelsen og ikke være uforholdsmessig tyngende. Vilkårene må heller ikke medføre forskjellsbehandling, eller gi uttrykk for myndighetsmisbruk 20. Det må heller ikke settes vilkår som fremstår som uforholdsmessig tyngende i forhold til de målsettinger en forsøker å realisere gjennom vilkåret. De vilkår som settes må således være avpasset det formål som skal realiseres. Det er ikke mulig å gi en uttømmende oversikt over vilkår som kan oppstilles, men eksempler på relevante vilkår for å avbøte eventuelle skadevirkninger kan være støyskjerming, sikringskrav etter byggteknisk forskrift som brannsikring og lignende. Vilkår som sikrer avskjerming for naboer kan også tenkes. 8. BETYDNINGEN AV SAMFUNNSMESSIGE INTERESSER VED BEHANDLING AV SØKNAD OM TILLATELSE 8.1 Bygningsmessige krav har tradisjonelt blitt tillagt størst vekt Tradisjonelt har det på plan- og bygningsrettens område blitt lagt størst vekt på bygningsmessige krav, forholdet til teknisk infrastruktur (vei, vann og avløp) og reguleringsmessige forhold i forbindelse med søknad om bruksendring og dispensasjon. Dette innebærer likevel ikke at samfunnsmessige interesser er uten betydning, jf. også punkt 1.5 ovenfor. 8.2 Samfunnsmessige interesser kan være avgjørende ved vurderingen av om tillatelse skal gis Er det aktuelle tiltaket i strid med plan eller materielle, herunder tekniske, krav i regelverket, har bygningsmyndighetene i utgangspunktet adgang til å avslå tiltaket. Dette kan føre til en situasjon hvor Norge ikke er i stand til å oppfylle forpliktelser om å ta imot asylsøkere og tilby dem tilfredsstillende boforhold. Det er generelt viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det vil derfor kunne være nødvendig å tillegge dette hensynet betydelig vekt ved behandlingen av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Som utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av et mottak ligger, desto mer bør det kreves av begrunnelsen for å avslå en søknad om bruksendring eventuelt søknad om dispensasjon 21. Departementet minner i denne forbindelse om at tekniske/fysiske hindringer og påvirkning på lokalmiljøet langt på vei kan reduseres ved kommunens adgang til å stille vilkår, se punkt 7 ovenfor. 20 For nærmere omtale av adgangen til å stille vilkår etter plan- og bygningsloven viser vi bl.a. til artikkelen Adgangen til å stille vilkår ved tillatelser etter plan- og bygningsloven av Marianne Reusch (Lov og Rett 01/2014). 21 Se departementets brev 26. februar 2004 (sak 03/2994) Side 14

42 9. FYLKESMANNENS ADGANG TIL Å OVERPRØVE KOMMMUNENS FRIE SKJØNN Klageinstansen skal ikke bare kontrollere at vedtaket er lovlig, den kan [ ] prøve alle sider av saken, og skal herunder vurdere de synspunkter som klageren kommer med, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd. Klageinstansen kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klager. Både rettsanvendelsen og forvaltningsskjønnet må med andre ord prøves så langt klagen rekker, og klageinstansen kan gå utover dette så langt den finner grunn til det. Forvaltningsloven 34 åpner med andre ord tale for en fullstendig ny prøving på fritt grunnlag av saken så langt klagen går eller klageinstansen ellers finner grunn til det. Bestemmelsen legger dermed opp til en svært vid overprøvingskompetanse. Plikten til å legge vekt på hensynet til kommunalt selvstyre betyr at klageinstansen, normalt Fylkesmannen, etter at alle elementene i skjønnet er kartlagt og vurdert, må ta stilling til om argumentene som taler for et annet resultat enn det kommunen kom frem til, er tilstrekkelig tungtveiende til å veie opp for hensynet til det lokale selvstyret. Forvaltningsloven 34 gir ikke nærmere holdepunkter for hvor tungt hensynet til det kommunale selvstyret skal veie. Dette vil variere avhengig av saksområde og konkrete forhold i den enkelte saken. Hensyn som kan tilsi overprøving kan eksempelvis være hensynet til rettssikkerhet, grunnlovfestede hensyn og hensynet til nasjonal styring 22. Ivaretagelse av folkerettslige forpliktelser vil også være et relevant og viktig hensyn i denne forbindelse. Som det fremgår av de sentrale føringene i tildelingsbrevet for 2015 til fylkesmannsembetene, er det viktig at Fylkesmannen ved prøving av vedtak tar hensyn til det kommunale selvstyret og viser hvorfor det eventuelt ikke har slått gjennom. 10. TIDSFRISTER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE Fra og med 1. juli 2015 skal søknad om dispensasjon fra plan behandles innen 12 uker 23. Samme tidsfrist gjelder for behandling av søknad om bruksendring. Dette innebærer at dersom kommunen mottar søknad som omfatter både søknad om dispensasjon fra plan og søknad om bruksendring, skal denne behandles innen 12 uker. Overskridelse av fristen fører til reduksjon av byggesaksgebyret. 11. OPPFØLGING AV ULOVLIGHETER 11.1 Kommunen har plikt til å følge opp ulovligheter Kommunen har som et generelt utgangspunkt plikt til å gripe inn overfor det den vurderer som ulovlige forhold etter plan- og bygningsloven. For det tilfellet at et bygg er tatt i bruk uten at nødvendige tillatelser foreligger eller at vilkår stilt i tillatelsen ikke er oppfylt, foreligger det en ulovlighet som kommunen er forpliktet til å følge opp Pålegg om retting skal gis til den ansvarlige Etter plan- og bygningsloven skal pålegg rettes til den ansvarlige, se plan- og bygningsloven Med den ansvarlige menes personer eller foretak som enten har ansvar for feil, eller som ut fra eierskap, avtale eller lignende står inne for prosjektet 24. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det i konkrete tilfeller kan gis pålegg til flere ansvarlige/rettighetshavere. For 22 Se rundskriv H-2103 Retningslinjer for statlig klagebehandling forvaltningsloven Se plan- og bygningsloven 21-7 fjerde ledd 24 Se Ot.prp. nr. 45 ( ) side 353 Side 15

43 boliger som benyttes til asylmottak, vil i praksis både eier av boligen og driftsoperatør for mottaket være rett adressat for pålegg om retting. Med hilsen Ann Ingeborg Hjetland e.f. ekspedisjonssjef Jarle Jensen e.f. ekspedisjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 16

44

45

46

47 STATSMINISTERENS KONTOR Statsministeren Oslo. 16. november 2015 Allelandets kommuner Store utfordringer krever felles mobilisering Situasjonen i det norske asylmottakssystemet kan nå betegnes som en krise. Antall personer i mottak i Norge har økt fra om lag beboere i juli til over hittil i november. Vi må være forberedt på at det fortsatt vil ankomme mange som har behov for innkvartering. Det er akutt behov for å opprette et høy1 antall nye mottaksplasser for å kunne sikre nyankomne tak over hodet mens deres asylsøknader blir behandlet. Utlendingsdirektoratet (UDI) lyser ut anbud på nye mottaksplasser for å møte behovet. Det arbeides med etablering av større innkvarteringsløsninger for asylsøkere i tilknytning til enkelte byer. Dersom ikke nye mottaksplasser blir opprettet i tråd med behovet, risikerer vi at nyankomne asylsøkere blir stående uten tak over hodet. For dem som får opphold i Norge, vil det være en stor utfordring for oss i å bosette og integrere både voksne og mindreårige flyktninger i samfunnsliv og arbeidsliv. Kommunenes innsats her er avgjørende for den enkelte flyktning og for samfunnet. I denne ekstraordinære situasjonen opplever vi stor vilje fra kommunene og sivilsamfunnet til å stille opp for flyktningene. Det er Regjeringen svært takknemlig for. Denne innsatsen og velviljen er vi som samfunn avhengig av at fortsatt mobiliscres. Mottakssystemet Når om lag 350 nye personer hver dag trenger et sted å bo, er stallige mynffigheter helt avhengige av et godt samarbeid med kommunene for å lose oppgaven. Alle kommuner må være forberedt på at det kan bli aktuelt å innkvartere asylsøkere i deres kommune. også på kort varsel. På noen steder vil det være behov for å opprette nye former for asylmottak med langt flere plasser enn i dag.

48 Det har kommet reaksjoner fra flere kommuner på sviktende informasjon særlig ved oppreftelse av mer akutte mottaksplasser. Utlendingsdirektoratet har stor oppmerksomhet på å informere så godt og så tidlig som de kan. I lys av reaksjonene fra flere mottakskommuner vil direktoratet heretter stille krav til at driftsoperator av akuttmottak kan dokumentere kontraktsinngåelse. dialog med kommunen om murtg etablering ved Vi vil be kommunene om å vurdere mulighetene for selv å la ansvar for å opprette asylmottaksplasser. Vi ser klare fordeler ved at kommunene, som uansett har ansvar for viktige velferdstjenester også til asylsøkere, kan være driftsoperatører. Bosettings- og integreringsutfordringer Kommunene bes nå om å bosette flyktninger i Av disse er overføringsflyktninger og enslige mindreårige. Bosettingsbehovet i 2017 vil sannsynligvis bli klart høyere. Den enkelte kommune er bedt om å fatte vedtak om bosetting for neste år innen årets utgang. De økonomiske rammebetingelsene for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid i 2016 vil bli endelig avklart gjennom Stortingets behandling i desember av forslaget til stalsbudsjett. Utvildingen i antall asylsøkere, i bosettingsbehov, i kapasiteten og behovene i ftenesteapparatet i stat og kommune vil bli omtalt og vurdert i Revidert Nasjonalbudsjett Regjeringen og KS vil ha løpende dialog om dette. Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), både når det gjelder voksne og enslige mindi eårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start. Både fylkesmannsembetene, IMDIs regionale apparat og KS kan bistå med ytterligere informasjon og veiledning til de som ønsker det. Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding integreringspolitikken våren Det er avgjørende for de langsiktige resultatene av integreringsarbeidet at de statlige og kommunale virkemidlene ses i sammenheng, og at et målrettet arbeid for god integrering starter så tidlig som mulig. Regjeringen vil derfor legge til rette for at komnlunesektoren meldingen, gjennom nærmere prosesser om kan defta i forberede1sen til denne som avklares med KS. Side 2

49 Informasjon Det legges lopende ut informasjon på ky jin og Fegilting(11.n) om ulike temaer og utvikling på asyl-, bosettings- og integreringsfeltet. Det er opprettet en egen temaside om asylsituasjonen på vv, Y1' Ini-Y På IYL I i. I 111, C11111 har KMD samlet informasjon om bruk av bygninger som asylmottak på en neltside. Siden inneholder bl.a. svar på spørsmål fra kommunene. Vi viser også til og vy Eit; for nærmere informasjon om asyl-, bosettings- og integreringsspersmål. Med vennlig hilsen n Erna Solberg Gunn Marit Helgesen Mette Gundersen Bjørn Arild Gram Side 3

50 Radøy kommune Teknisk forvaltning Firesafe Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Tonje Nepstad Epland Vår: 15/ /12908 Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - Asylmottak - Bruksendring - Referat frå førehandskonferanse REFERAT FRÅ FØREHANDSKONFERANSE Referatet er basert på det underlag av materiale som er lagt frem i førehandskonferansen Gnr/bnr: 24/86 Dato: Møtedeltakarar Tiltakshavar: Ansvarleg søkjar: Brannprosjekterande: Andre: Frå Radøy kommune: Radøy Bemanning AS v/ Olav Ståløy og Liv Janne Hauge Åsane Byggmesterforretning AS v/ Frank Ståløy og Kristine Rørlien FireSafe v/ Helen Westeng Norsk Folkehjelp v/ Grete Apelseth Kommunalsjef Lisbeth Toppe Alvær Leiar teknisk forvaltning Tonje Nepstad Epland Tiltaket: Bruksendring av sjukeheim til asylmottak I den grad det kom opp spørsmål i førehandskonferansa som ikkje kunne svarast på i konferansen er desse avklart av kommunen i ettertid og svara er ført inn i referatet med blå tekst. PLANSTATUS Post Kontakt postmottak@radoy.kommune.no Telefon Konto Radøyvegen 1690, 5936 Manger Telefaks Org.nr

51 Reguleringsplan for Nordbø, planid Arealføremål «Offentlege bygningar». Eigedomen har arealføremål «Tenesteyting noverande» i Kommuneplan for Radøy kommune Reguleringsplanen går føre kommuneplanen når det gjeld arealføremål. Områdeplan for Bø er under arbeid. DISPENSASJONAR Trong for dispensasjon frå arealføremål «Offentlege bygningar» etter reguleringsplan for Nordbø. BYGNINGSSTATUS EKSISTERANDE BYGGNING Bygningstype «Anna sjukeheim» (729). Det er utført bygningsmessige arbeidar som det ikkje er søkt om. Eigar har opplyst at bygningen per i dag har 59 bebuarrom. VEGOPPARBEIDING, BYGGEAVSTAND TIL VEG, AVKØYRING Det må søkjast om opparbeiding av parkering og avkøyring som er utført utan godkjenning. Søknaden må innehalde løyve/førehandsuttale frå kommunal vegstyresmakt. (Ansvar eigar/h.p. Sandvik.) VATN OG AVLAUP Haugland VVS skal vere engasjert til å skifte privat stikk/legge ekstra stikk for automatisk sløkkeanlegg inn på kommunal hovudleidning. Haugland VVS sender inn søknad om påkopling/endring av påkopling til VAetaten. Søknaden må vedleggjast kart som viser plassering av leidning og påkoplingspunkt. Arbeidet skal skje i samsvar med kommunal VA-norm. (Ansvar eigar/haugland VVS.) Ansvarsrett for utvendig røyrleggjararbeid må søkjast om i byggesaken som gjeld automatisk sløkkeanlegg. (Ansvar Åsane byggmesterforretning.) Det må opprettast abonnement for vatn og avlaup i samsvar med faktisk bruk av bygningen. (Ansvar eigar.) ANDRE STYRESMAKTER - SAMTYKKE FRÅ ARBEIDSTILSYNET Bygningen vil vere arbeidsplass og det må difor hentast inn samtykke frå Arbeidstilsynet. (Ansvar Åsane byggmesterforretning). SØKNADSFORM FOR TILTAKET MED TILHØYRANDE DOKUMENTASJONSKRAV Tidlegare byggesak som gjeld bruksendring frå sjukeheim til hybelhus, sak 14/150, vert avslutta. Søknad om løyve til tiltak med krav til ansvarsrett, jf. plan- og bygningslova 20-1, jf Side 2 15/2010-1

52 Tiltaksklasse 3, jf. plan- og bygningsloven 9-3. Søknader: Søknad om mellombels dispensasjon frå arealføremål og dispensasjon frå parkeringskrav i kommuneplan Søknad om bruksendring Søknad om mindre bygningsmessige arbeidar Søknad som gjeld tekniske installasjonar (sløkkeanlegg). Pkt 1-4 kan/bør samordnast i ein søknad. Søknad som gjeld endring av avkjørsle og avstand kommunal veg for parkeringsplasser (Kommunal vegstyresmakt og byggesak) Søknad som gjeld ny tilkopling til kommunal vassleidning (VA-etaten) Søknad til Arbeidstilsynet Oppgåve: Åsane byggmesterforretning tok opp i etterkant av møtet korleis dei skal handtere dei bygningsmessige endringane som allereie er gjort i bygget. Kommunen avklarar. (Ansvar leiar teknisk forvaltning.) Svar: Dei bygningsmessige endringane som er ein føresetnad for bruksendringa må søkjast om som mindre bygningsmessige endringar, saman med søknad om bruksendring. Det er ikkje tid til å splitte desse søknadene. Dette gjeld dørar og veggar som endrar branncelle. Åsane byggmesterforretning må avklare om røyrleggjararbeid innvending bryt branncelle og av den grunn også er søknadspliktig tiltak med krav til ansvarsrett. Oppgåve: Sandvik AS skal ha sendt inn byggesøknad som gjelder avkjørsle og parkeringsplasser. Kommunen avklarar. (Ansvar leiar teknisk forvaltning.) Svar: Vi ser at Teknisk drift(kommunal vegstyresmakt) har motteke anmoding om førehandsuttale etter veglova den Det er ikkje vedlagt kart som viser tiltaket det er bedt om førehandsuttale til. Dette er i dag etterlyst av vegstyresmaka hjå Sandvik AS. Vi kan ikkje sjå at det er motteke søknad om løyve til tiltak (byggesak). Oppgåve: Kommunen avklarar om automatisk sløkkeanlegg er søknadspliktig tiltak med krav til ansvarsrett. (Ansvar leiar teknisk forvaltning.) Svar: Plan- og bygningslova 20-1 f «oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner» er i utgangspunktet underlagt søknadsplikt. Etter SAK 4-1 c nr 2 er reparasjon av bygningstekniske installasjonar unntatt. Etter SAK 4-1-c nr. 5 er enkle installasjonar innafor ein branncelle Side 3 15/2010-1

53 unntatt. Konklusjonen er at nyinstallasjon av automatisk sløkkeanlegg i Hordabøheimen er søknadspliktig tiltak med krav til ansvarsrett. Det skal nabovarslast i tråd med varslingsliste, jf. plan- og bygningslova 21-3(2). Det er krav til obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK 14-2 for tiltak i tiltaksklasse 3. Kontrollkravet gjeld bygningsfysikk (a), konstruksjonssikkerhet (b), geoteknikk (c) og prosjektering brannkonsept (d). Kommunen kan unntak frå krav om uavhengig kontroll etter SAK Kommunen finn å kunne unnta frå pkt a-c, og kontrollkravet vil bare gjelde pkt d) prosjektering brannkonsept. Dokumentasjonskrav i byggesak: Søknadsskjema og tiltaket sine ytre rammar Nabovarslingsskjema Kart og teikningar Grunngjeve søknad om dispensasjon Samtykke Arbeidstilsynet Førehandstilsagn/vedtak VA Førehandstilsagn/vedtak veg Gjennomføringsplan Søknad om ansvarsrett for ansvarleg søkjer, prosjektering og utføring Søknad om ansvarsrett for uavhengig kontroll brannkonsept TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK TEK10 gjeld fullt ut ved bruksendring av andre bygg til asylmottak, jf. plan- og bygningslova 31-2 og rundskriv H-4/15 av Det kan søkjast om spesifiserte unntak etter pbl. 31-2(4). Særskilt om brannkrav Risikoklasse 6, jf. rettleiar til TEK 11-2 og rundskriv H-4/15 av Brannklasse 2, jf. rettleiar til TEK Krav til brannalarmanlegg etter TEK 11-12(2) a. Krav til automatisk sløkkeanlegg i risikoklasse 6 etter TEK b og rundskriv H-4/15 av Radøy bemanning opplyste at automatisk sløkkeanlegg også er naudsynt ifht forsikring av bygget og sløkkeanlegg vil verte instalert. Side 4 15/2010-1

54 Oppgåve: Firesafe stilte spørsmål ved om heile bygningen må brannprosjekterast etter TEK 10 eller bare endringane. (Ansvar leiar teknisk forvaltning og Firesafe.) Svar: Utgangspunktet er at heile bygningen skal brannprosjekterast etter TEK 10, jf. ovanfor om verknaden av TEK 10 ved bruksendring. Radøy kommune og Firesafe diskuterte i etterkant av møtet at det må gjerast ein heilskapleg overordna vurdering av bygget når det gjeld brannkrav og tryggleik, og detaljprosjektering av endringane. Den overordna brannprosjekteringa må gjere greie for rømingsvegar, varslingsanlegg, sløkkeanlegg og branncelleinndeling. Det kan søkjast om unntak frå brannkrav knytt til bygningsmessige konstruksjonar der brannkrav ikkje vil vere mogleg å oppfylle utan store kostnader, og der brannprosjekterande finn det forsvarleg. Andre aktuelle tekniske krav Krav til universell utforming og ventilasjon. Også her vil det vere mogleg å søkje om unntak etter plan- og bygningslova 31-2(4), men arbeidstilsynet sitt samtykke vil setje ramma for kva unntak kommunen kan gje. Tiltaket har krav til avfallsplan og dokumentasjon for faktisk deponert avfall, jf. TEK 9-7. SAKSHANDSAMINGSFRIST 3 veker for søknad om bruksending og 12 veker for søknad om dispensasjon, jf. plan- og bygningslova Dispensasjon frå plan er i Radøy kommune delegert frå Kommunestyret til Hovudutval for plan, landbruk og teknisk. Neste moglege møte i Hovudutvalet er Arbeidstilsynet har normal sakshandsamingstid på 3 mnd. Kommunen kan ikkje gje løyve til bruksendring før det ligg føre samtykke frå Arbeidstilsynet, jf. plan- og bygningslova 21-5 og arbeidsmiljøloven I følgje Norsk Folkehjelp skjer tildeling Godkjenning må liggje føre før tildeling. FRAMDRIFTSPLAN Kommunen avklarar med ordførar/utvalsleiar/formannskap om dispensasjonen kan handsamast administrativt i byggesaken. (Ansvar kommunalsjef.) Radøy bemmaning etablerar kontakt med Arbeidstilsynet. Åsane byggmesterforretning sender søknad til arbeidstilsynet Åsane byggmesterforrening sender nabovarsel Side 5 15/2010-1

55 Haugland VVS sender søknad om påkobling/endring av påkobling til VA snarast og seinast Sandvik sendar byggesøknad som gjeld parkeringsplassar/avkøyrsle til kommunen snarast og seinast Åsane byggmesterforretning sender komplett søknad om bruksendring, mindre bygningsmessige tiltak, byggtekniske installasjonar (sløkkeanlegg) og dispensasjon til kommunen seinast Kommunen handsamar saka seinast , under føresetnad av at det er gjeve klarsignal om administrativ handsaming av søknad om dispensasjon og samtykke frå arbeidstilsynet. Søknaden vert handsama utanom sakshandsamingsfristane og byggesakskøen som ein følgje av dei sterke signal som har komen frå departementet om prioritert handsaming av saker som gjeld asylmottak, jf. brev datert frå departementet DOKUMENT UTLEVERT I MØTE GEBYR Naboliste per Situasjonsplan 1:1000. For søknadspliktige tiltak påløper gebyr etter kommunens gebyrregulativ gjeldande frå Søknad om bruksendring kr kr 5/kvm. Søknad om mindre bygningsmessige endringar kr Søknad om byggtekniske installasjonar kr Søknad om dispensasjon kr 9700 Søknad om ansvarsretter, per ansvarsrett kr 810 Ved samordning av søknader kan gebyret verte justert. ANDRE TILHØVE Kommunen har vurdert byggesaka i høve Rundskriv H-4/15 «Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningslova» og Brev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet av ( ref ) «Oppmoding til rask behandling av søknader om etablering av asylmottak» Det gjerast merksam på at førehandskonferansen berre har karakter som gjensidig orientering og den gjev ikkje nokon av partane rettar i den seinare sakshandsaminga. Nabomerknadar, uttale frå offentlege mynde og politiske vedtak mv. vil kunne føre til krav om endring av prosjektet, forlenga sakshandsamingstid og endring av sakshandsamingssprosessen. Side 6 15/2010-1

56 Med helsing Tonje Nepstad Epland leiar teknisk forvaltning Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Mottakarar: Firesafe Norsk Folkehjelp Radøy bemanning AS Åsane byggmesterforretning AS Lisbeth Toppe Alvær Olav Ståløy Side 7 15/2010-1

57 Radøy kommune Teknisk forvaltning Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Tonje Nepstad Epland Vår: 15/ /13362 tonje.epland@radoy.kommune.no Byggesak gbnr 24/86 - Bø/Hordabøheimen - Asylmottak - bruksendring - dispensasjon frå arealføremål - oversending for uttale Saka gjeld søknad om bruksendring av tidlegare kommunal sjukeheim Hordabøheimen til privat asylmottak for einslege mindreårige flykningar (15-18 år). Søknad om bruksendring er ikkje motteke av kommunen, men innhaldet i søknaden er avklart i førehandskonferanse med ansvarleg søkjer. For å spare tid vert søknad om dispensasjon frå arealføremål sendt andre styresmakter til uttale parallelt med nabovarsling og utarbeiding av sjølve byggesøknaden. Post Kontakt postmottak@radoy.kommune.no Telefon Konto Radøyvegen 1690, 5936 Manger Telefaks Org.nr

58 Planstatus Hordabøheimen ligg i området som etter reguleringsplan for Nordbø, planid , har arealføremål Offentlige bygningar. Reguleringsplan med kart og føresegner følgjer vedlagt. Side 2 15/2010-3

59 Eigedomen har i Kommuneplan for Radøy kommune arealføremål Tenesteyting, offentleg eller privat. Kommunen legg til grunn at tiltaket er i tråd med arealføremål tenesteyting i overordna plan, men i strid med spesifiseringa av at tenesteytinga skal vere offentleg etter gjeldande reguleringsplan frå Bruksendring til asylmottak vil difor ha trong for dispensasjon frå arealføremål Offentlig i reguleringsplanen. Side 3 15/2010-3