Tverrfaglige modeller for kartlegging av funksjonsevne innen institusjonsbasert arbeidsrettet rehabilitering[arr]

Transkript

1 Tverrfaglige modeller for kartlegging av funksjonsevne innen institusjonsbasert arbeidsrettet rehabilitering[arr] OPPSTARTUKE INNEN INSTITUSJONSBASERT ARBEIDRETTET REHABILITERING AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering

2 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn, formål og målgruppe(r):... 3 Metoder for gjennomføring:... 5 Organisering og styring:... 6 Resultatvurdering i forhold til mål... 7 A) Innhenting av erfaringer fra fagteamet:... 7 B) Innhenting av erfaringer fra brukere Resultater C) Bruk av skjemabank i ny oppstartuke innen institusjonsbasert ARR Resultater Planer for videreføring, formidling av erfaringer og evaluering Referanser Vedlegg: Mal tverrfaglig innkomstsamtale

3 Sammendrag Et institusjonsbasert opphold innen arbeidsrettet rehabilitering må sees som en helhetlig intervensjon der hovedmålet er å oppnå best mulig funksjons og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet. Modeller for kartlegging av funksjonsevne under oppstartsuken i et rehabiliteringsopphold varierer blant ulike ARR- institusjoner og det finnes ingen dokumentasjon for hvilken modell som er mest hensiktsmessig. Hovedmålet med dette prosjektet var å planlegge, prøve ut og evaluere en ny oppstartsuke i et institusjonsbasert arbeidsrettet rehabiliteringsopphold basert på kartlegging av modeller for oppstartsuken ved utvalgte arbeidsrettede rehabiliteringsinstitusjoner (ARR- institusjoner) og hvilke erfaringer de har med disse. Et nytt innhold i oppstartsuken i ARRoppholdet ble utviklet og prøvd uti klinikk ved Air. Prosjektet kan sammenfattes på følgende måte: Konklusjon1 Teamet hadde svært positive erfaringer med utprøving av ny oppstartuke med fokus på tverrfaglig kartlegging. Teamet opplevde at bruker kom mer forberedt og mer målorientert til tverrfaglig kartleggingssamtale, noe som gjorde det lettere å prioritere å ha en gjensidig forventningsavklaring. Teamet har imidlertid ikke grunnlag for å kunne konkludere med at brukers endringsprosess kom raskere i gang. Teamet konkluder med at den tverrfaglige kartleggingsmetoden er holdbar faglig sett og at den bl.a. fanger opp viktige ting tidlig og ivaretar helheten i ICF strukturen, at fagpersonene ble tydeligere overfor bruker på hvilke områder de kunne gi bistand og at det ble mindre overlapp på teamet. Det har i evalueringen kommet fram forbedringsområder for videre gjennomføring av en oppstartmodell basert på tverrfaglig kartlegging. Teamet og prosjektledelsen har lært mye om hvordan man best kan gjennomføre et slikt fagutviklingsprosjekt og vektlegger takhøyde, god ledelse og gode rammebetingelser som viktige. Konklusjon2 Brukere av ARR opphold var i stor grad fornøyd med selve mottakssituasjonen og opplevde å bli sett, men opplevde i mindre grad å ha kommet tidlig i gang med egen endringsprosess. Ulike modeller for kartlegging av funksjonsevne synes ikke å ha betydning for hvordan brukerne opplevde selve mottakssituasjonen, å bli sett eller egen endringsprosess. Konklusjon3 Hele det tverrfaglige teamet har vært fornøyd med utvalget av skjemaer som ble benyttet i dette prosjektet og at spørreskjemaene bidro til å kvalitetssikre samtalen med bruker. Et forbedringsområde kunne være at denne informasjonen var mer tilgjengelig for hvert enkelt teammedlem under oppholdet, slik at dette kunne brukes underveis. Bakgrunn, formål og målgruppe(r): Bakgrunn Et institusjonsbasert opphold innen arbeidsrettet rehabilitering må sees som en helhetlig intervensjon der hovedmålet er å oppnå best mulig funksjons og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet. Et rehabiliteringsopphold starter med kartlegging av funksjonsevne som utgangspunkt for tiltak under oppholdet. Funksjonsevne kan beskrives som en persons fysiske, psykiske og sosiale ressurser i forhold til de oppgaver vedkommende skal utføre i arbeid, fritid og i 3

4 forhold til personlige gjøremål. Når en person har deltakelse i arbeidslivet som ett av målene for sin rehabilitering, er det viktig tidlig å få en tverrfaglig oversikt over hva som skal til for å nå målet. Modeller for kartlegging av funksjonsevne under oppstartsuken i et rehabiliteringsopphold varierer blant ulike ARR- institusjoner og det finnes ingen dokumentasjon for hvilken modell som er mest hensiktsmessig. Kartleggingsmodeller som benyttes varierer både i tidsbruk pr. bruker (fra 1 time 4 timer) og i særfaglig, flerfaglig og tverrfaglig fokus (eksempelvis en kartleggingssamtale med et helt tverrfaglig team eller 4 enkeltsamtaler med ulike fagpersoner i teamet). Dette prosjektet skulle bidra til å utvikle en tverrfaglig kartleggingsmodell med fokus på brukers funksjonsevne og målsetting i forhold til arbeidsdeltagelse. Denne kartleggingsmodellen tok sikte på at det tverrfaglige teamet raskere skulle fange opp det som var viktig for brukeren for å styrke arbeidsevnen og øke arbeidsdeltagelse. Ved å bruke mindre tid på å innhente informasjon gjennom kartleggende samtaler skulle det tverrfaglige arbeidet og ved det bevisstgjørings- og endringsprosesser hos bruker, komme raskere i gang. Hovedmål Planlegge, prøve ut og evaluere en ny oppstartsuke i et institusjonsbasert arbeidsrettet rehabiliteringsopphold. Delmål 1. Kartlegging av modeller for oppstartsuken ved utvalgte arbeidsrettede rehabiliteringsinstitusjoner (ARR- institusjoner) og hvilke erfaringer de har med disse. 2. Utvikle nytt innhold i oppstartsuken i ARR- oppholdet og gjennomføre dette. 3. Evaluere om en endring av oppstartsuken har konsekvenser med hensyn til i hvilken grad fagteamet har fanget opp det som er viktig for å bistå brukeren til å øke sin arbeidsdeltagelse. 4. Evaluere om en raskere igangsetting av felles tverrfaglig tilnærming har konsekvenser for brukers endringsprosess. 5. På bakgrunn av resultatene å formidle hva som kan være en (eller flere) effektiv og hensiktsmessig gjennomføring av oppstartsuken i ARR- institusjonene Målgruppe(r) Brukergruppen som søkes inn til institusjonsbasert arbeidsretta rehabilitering er langtidssykmeldte personer eller personer på rehabilitering/yrkesretta attføring, grunnet komplekse og sammensatte årsaksforhold. Eksempelvis hadde en gjennomsnittelig bruker ved AiR i 2008 vært ute av arbeid i 13.5 måneder ved ankomst. Den langtidssykemeldte brukeren har som oftest helsemessige problemer i form av muskel-/skjelettplager og mange har utviklet depresjon og/eller angst. Brukerne forteller om usikkerhet på hva som faktisk er galt, usikkerhet om prognose og behandling, usikkerhet i forhold til fysisk aktivitet (såkalt fear avoidance beliefs ) og tanker om at arbeid kan være skadelig for kroppen. Brukerne rapporterer også ofte om psykososiale problemer. Det er vanlig at man som sykmeldt isolerer seg og etablerer en passiv livsførsel med tanke på både fysisk aktivitet og sosialt samvær. Mange har et vanskelig og konfliktfylt forhold til arbeidsplassen sin og praktiske problemstillinger knyttet opp mot økonomi er vanlig. Det blir også rapportert om store omsorgsoppgaver eller konflikter knyttet opp mot barn, gamle foreldre eller sykdom i nær familie. 4

5 Metoder for gjennomføring: Delmål 1 Kartlegging av modeller for oppstartsuken ved utvalgte arbeidsrettede rehabiliteringsinstitusjoner (ARR- institusjoner) og hvilke erfaringer de har med disse. A) Skriftlig informasjon om ulike kartleggingsmodeller for den første uka, ble innhentet fra 12 ulike ARRinstitusjoner innen ARR- nettverket. Disse er: Attføringssenteret i Rauland (AiR), Hernes institutt, Valnesfjord helsesportssenter, Nord-Norges kurbad, Muritunet rehabiliteringssenter, Røros rehabiliteringssenter, Krokeidesenteret, Åstveit helsesenter, Hauglandsenteret, Hokksund kurbad, Cato senteret og Bakke senter for mestring og rehabilitering. Alle disse institusjonene ble stilt følgende spørsmål: - Hvor stor er ARR- gruppa ved din institusjon? - Hvilke faggrupper er representert i ARR- teamet? - Hvordan gjennomføres kartleggende samtaler - som felles samtale med hele/deler av fagteamet eller som individuelle samtaler? - Hvor mye tid brukes totalt (pr samtale og til sammen) på å gjennomføre kartleggingssamtaler? B) Basert på innhentet skriftlig dokumentasjon ble 4 ulike ARR- institusjoner plukket ut for å innhente ytterligere grunnlags- informasjon for å kunne utvikle en ny modell for oppstartuken. Det tverrfaglige behandlingsteamet på Cato senteret, Røros rehabiliteringssenter, Bakke senter for mestring og rehabilitering og ett team på AiR ble intervjuet høsten 2008 etter lik intervjuguide (se vedlegg 1). C) En brukerundersøkelse ble gjennomført på AiR, der brukernes egne tanker og erfaringer ble kartlagt i forhold til hva det hadde vært viktigst å bli spurt om i løpet av innkomstuken. Disse viktige spørsmålene skulle være relatert til fagteamets målsetting om raskest mulig i løpet av denne første uken å klare å fange opp hva det var viktig å bistå brukerne med, slik at de på sikt kunne oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i arbeidslivet. Delmål 2 Utvikle nytt innhold i oppstartsuken i ARR- oppholdet og gjennomføre dette. Basert på informasjon fra kartleggingen av ulike modeller under delmål 1, ble det høsten 2008 utviklet nytt innhold i oppstartuken i et samarbeid mellom prosjektledelsen og det tverrfaglige teamet på AiR som skulle gjennomføre utprøvingen. Premisser for den nye kartleggingsuka var å gjøre bruk av tverrfaglig mal for kartleggingssamtalen, raskere igangsetting av tverrfaglig tilnærming og bruk av skjemabank et elektronisk verktøy som gjorde data fra standardiserte spørreskjemaer umiddelbart tilgjengelig for teamet. ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse ble brukt som rammeverk ved utarbeiding av tverrfaglig mal for kartleggingssamtalen og ved utvelgelse av standardiserte spørreskjemaer til bruk i skjemabank. I januar 2009 ble det gjennomført en pilot, der den nye modellen ble testet ut på en brukergruppe. Selve gjennomføringsperioden av prosjektet startet på AiR den 11. februar. Det har blitt gjennomført 4 inntak etter ny modell og sluttdato for prosjektet på AiR var den 10. Juni. 5

6 Delmål 3 Evaluere om en endring av oppstartsuken har konsekvenser med hensyn til i hvilken grad fagteamet har fanget opp det som er viktig for å bistå brukeren til å øke sin arbeidsdeltagelse. For å få fram både fagteamets og brukers perspektiv ble det benyttet to metoder for å evaluere delmål 3. - Det ble gjennomført individuelle intervjuer av hver enkelt av de 5 faggruppene i det tverrfaglige teamet etter lik intervjuguide (se vedlegg 2) og hele det tverrfaglige teamet deltok samlet i en evalueringsprosess i gruppe (se vedlegg 3). - Alle brukere som deltok i prosjektet ble bedt om å fylle ut et evalueringsskjema vedrørende sine erfaringer med oppstartuka i rehabiliteringsoppholdet umiddelbart etter at denne uka var omme (se vedlegg 4). For å kunne sammenligne brukererfaringer med ulike modeller for kartlegging i en oppstartuke, ble også ARRbrukere i samme tidsrom ved Cato senteret, Røros rehabiliteringssenter, Bakke senter for mestring og rehabilitering og de to andre tverrfaglige teama ved AiR bedt om å fylle ut de samme skjemaene. Delmål 4 Evaluere om en raskere igangsetting av felles tverrfaglig tilnærming har konsekvenser for brukers endringsprosess. Det samme evalueringsskjemaet som under delmål 3 ble benyttet for å undersøke brukernes selvopplevde erfaringer i forhold til egen endringsprosess i løpet av oppstartuka (se vedlegg 4). Endringer i skåre på standardiserte spørreskjemaer fra pre test til post test ble også undersøkt, men prosjektet har ingen metodikk for å relatere disse endringene til deltagelse i prosjektet. Delmål 5 På bakgrunn av resultatene å formidle hva som kan være en (eller flere) effektiv og hensiktsmessig gjennomføring av oppstartsuken i ARR- institusjonene. Resultatene fra prosjektet er blitt formidlet både skriftlig og muntlig til aktuelle deltakere i ARRnettverket. I tillegg er noen resultater formidlet på nasjonale konferanser: I forbindelse med den årlige Møteplassen i ARR kjernenettverket i Rauland den nov ble det avholdt et formøte der resultater fra hele prosjektet ble presentert og diskutert med representanter fra Bakke, Cato, Røros og AiR klinikk. Noen resultater ble presentert på en stand i form av poster på en erfaringskonferanse på Gardermoen arrangert av Helsedirektoratet den 24. sept Noen resultater og erfaringer ble også formidlet under en samling i Røros i oktober 2009 for fagpersoner ved ulike ARR isntitusjoner som har gjennomført videreutdanning i arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektet ble også presentert i form av poster på Nasjonal kongress (Rehab 2010) i Trondheim den jan. Under Møteplassen i ARR 13. og 14.sept 2010 ble prosjektet også presentert. Organisering og styring: Prosjektet ble organisert og styrt etter PLP-metoden (PLP=prosjektlederprosessen). Prosjektansvarlig: Liv Haugli, fagsjef ARR, AiR NaKs Prosjektleder: Irene Øyeflaten, forsker, AiR - Naks Prosjektgruppe: Et tverrfaglig behandlingsteam ved AiR Klinikk som bestod av 5 ulike fagpersoner; lege, sykepleier, attføringskonsulent, idrettspedagog og fysioterapeut. I tillegg deltok sykepleier Astrid Marie Kvaal i planleggingsfasen høsten 2008 og psykiatrisk sykepleier Sissel Svenke Fundli, begge AiR Klinikk, i gjennomføringsfasen våren

7 Styringsgruppe: Svein Kostveit, direktør AiR, Toril Dale, leder NaKs, Jon Hovda, leder AiR - Klinikk. Referansegruppe: Jan Petter Simonsen, sjeflege, AiR - Klinikk, Tore Norendal Braathen, attføringssjef, AiR - Klinikk. I tillegg har Røros Rehabiliteringssenter, Bakke Senter for Mestring og Rehabilitering og Stiftelsen Catosenteret fungert som referansegruppe for ARR- nettverket. Resultatvurdering i forhold til mål Delmål 3 Evaluere om en endring av oppstartsuken har konsekvenser med hensyn til i hvilken grad fagteamet har fanget opp det som er viktig for å bistå brukeren til å øke sin arbeidsdeltagelse. Delmål 4 Evaluere om en raskere igangsetting av felles tverrfaglig tilnærming har konsekvenser for brukers endringsprosess. Evaluering i forhold til disse delmålene er basert på: A) - innhenting av erfaringer fra fagteamet. B) - innhenting av erfaringer fra brukere. C) - endringer i skåre på 6 standardiserte spørreskjemaer. A) Innhenting av erfaringer fra fagteamet: Det tverrfaglige teamet bestod av 5 ulike faggrupper: Lege, attføringskonsulent, sykepleier, idrettspedagog og fysioterapeut. Det var knyttet to idrettspedagoger til teamet i deler av prosjektperioden. Midtveis i selve prosjektutprøvingen var det et bytte av lege på teamet. Kun den siste legen er benyttet som informant. Det ble gjennomført individuelle intervjuer av hver enkelt faggruppe etter lik intervjuguide (se vedlegg 2). I tillegg ble erfaringer og refleksjoner fra hele det tverrfaglige teamet innhentet i en gruppesamling ved bruk av en pedagogisk metode (Ebeltoft, 1990 & Ebeltoft, 1987). De individuelle intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert. De transkriberte intervjuene er analysert etter en modifisert utgave av Giorgis metode (Malterud, 2003). Intervjuene er tematisert og deretter kondensert i meningsbærende enheter uten forsøk på å gruppere svarene under forhåndsbestemte overskrifter. Sammendraget følger disse meningsbærende enhetene, men vi prøver avslutningsvis å konkludere opp mot delmålene vi ønsket svar på i dette prosjektet. Prosjektorganisering I dette prosjektet ble det gjennomført flere grep for å få til faglig begrunnede endringer i mottakssituasjonen. Dette krevde også en rekke endringer fra vanlig praksis både i forhold til logistikk, nye timeplaner, ny møtestruktur, ny informasjon til bruker, nye maler for samtale, rapportskriving mm. Det var mye å sette seg inn i og mye og huske på som innledningsvis tok fokus vekk fra det faglige. Dette igjen krevde god ledelse og god prosjektorganisering med tid og mulighet for å stoppe opp og spisse eller korrigere kursen underveis. Teamet gir klart utrykk for at ekstraressursene som ble benyttet i dette prosjektet var helt nødvendige. Teamet opplevde at prosjektet var krevende men lærerikt. Det var viktig at teamet internt hadde en åpen holdning for å ivareta frustrasjoner og utfordringer underveis. Det å gjennomføre et prosjekt er en utviklingsprosess, det er ikke noe som bare startes opp for så å gå videre av seg selv. Et eksempel på endring i praksis var at alle faggruppene gjennomførte en tverrfaglig kartlegging av bruker. I stedet for at brukeren ble kartlagt av 3-4 fagpersoner i teamet, kom de til ett teammedlem som fulgte en tverrfaglig kartleggings mal med dertil standardiserte instrumenter 7

8 (skjemakartlegging). I etterkant av denne tverrfaglige kartleggingen var det et fordelingsmøte. Der skulle teamet raskt avklare om det var noe ved brukers totalsituasjon som tilsa at bruker ikke kunne gjennomføre oppholdet, om det var akutte helseforhold som tilsa rask kontakt med lege og hvilke faggrupper som skulle prioritere å kalle inn bruker til særfaglig samtale/undersøkelse etter helga. Gjennomgangsmøte, hvor teamet gikk mer i dybden på brukerens situasjon, ble holdt først etter at alle brukerne var kartlagt etter tverrfaglig mal, de fleste hadde da vært hos legen og noen hadde vært til andre faggrupper. I starten av prosjektet var det vanskelig å skille mellom hva slags informasjon som hørte hjemme i de ulike møtene, men dette ble etter hvert bedre. Teamet mente at det kom enda tydeligere fram i denne formen for kartlegging g hva brukeren trengte bistand med, og hvem som hadde ansvar for å sette fokus på dette. Et annet eksempel på organisering i dette prosjektet var at - det totalt ble brukt 2 dager på kartleggingen (sammenlignet med 4 dager i den gamle modellen) inkludert tid til gjennomgangsmøte og en felles tur til lavvo. Alle teammedlemmer hadde intensjon om i større grad å delta i ulike aktiviteter sammen med bruker. Slik deltagelse ble vurdert å være et godt supplement til annen individuelle kontakt og gav en signaleffekt til bruker om viktigheten av aktivitet. Dette fremmer også tverrfaglighet i praksis, gir økt potensial for hva som kommer ut av aktiviteten i tillegg til læring hos det enkelte teammedlem. I de tilfeller der fagpersonen ikke hadde hatt individuell kontakt med bruker på forhånd, ble observasjoner i aktivitet opplevd mindre farget av forhåndsvurderinger. De opplevde også å få et bredere bilde av bruker. Det var lettest å få til deltagelse i aktivitet, der dette var timeplanfestet, dvs. på lavvo-tur og første gymtime. Det var ellers vanskelig å prioritere i forhold til andre oppgaver som samtaler og rapportskriving. Innhenting av informasjon fra bruker i forkant av tverrfaglig kartlegging. I forkant av den tverrfaglige samtalen skulle bruker fylle ut 2 skjemaer som de tok med seg til samtalen. På det ene skjemaet ( soloppgaven ) ble mål for oppholdet etterspurt i form av en ufullstendig setning: Det jeg ønsker å oppnå med å være på AiR i 4 uker er.., med mulighet for å skrive ned flere mål. På det andre skjemaet ( skoen ) ble bruker bedt om å fargelegge sin livssituasjon inndelt i 13 ulike livsområder (kroppen, arbeid, kolleger, selvbildet, fritid, økonomi, foreldre, verden rundt meg, venner, meningen med livet/religion, partner, barn og annet). Fargekoden grønt skulle indikere at det går greit, fargekoden gult at det skurrer litt og fargekoden rødt at her er det et problem. Teamet mente at det var meget nyttig å innhente informasjon fra bruker om mål for oppholdet i form av en ufullstendig setning og fargelegging av livssituasjon som et supplement til informasjon fra tverrfaglig kartlegging. Den første oppgaven gjorde bruker mer forberedt og mer målorientert, noe som gjorde det lettere å prioritere å ha en gjensidig forventningsavklaring. Fargeleggingsoppgaven var bevisstgjørende for bruker og gav teamet mye informasjon om brukers livssituasjon, både om ressurser, problemområder og utfordringer. I tillegg til dette fylte alle brukerne ut 7 standardiserte spørreskjemaer i en elektronisk skjemabank. Den enkeltes individuelle skjemaprofil ble skrevet ut etter utfylling, og også denne profilen ble tatt med til kartleggingssamtalen. De 7 standardiserte spørreskjemaene som ble brukt i prosjektet skulle gi det tverrfaglige fagteamet viktig utfyllende informasjon om brukerens funksjonsevne på alle dimensjoner innefor ICF sitt rammeverk. Brukerne fylte også ut de samme skjemaene mot sluttet av oppholdet. Teamet opplevde også klinisk nytteverdi av de 7 spørreskjemaene som ble benyttet i dette prosjektet. Utvalgte skjemaer var komplementære til resten av kartleggingen det gav en rask og helhetlig oversikt. Skjemaprofilen var med på å kvalitetssikre totalinformasjon fra kartleggingen og hvordan denne informasjonen ble videreformidlet til resten av teamet. 8

9 Relasjon til bruker Teamet var opptatt av å møte hele brukergruppa tidlig for å bli kjent og samtidig tydeliggjøre hvem de var og hvilken funksjon de hadde i teamet, slik at det skulle bli lettere for bruker selv å ta kontakt ved behov. De erfarte at det ikke var så nøye på hvilken arena dette skjedde, om det var på et introduksjonsmøte, i undervisning, på lavvotur, andre turer, i en gymtime eller i andre gruppeprosesser. Flere i teamet vektlegger at de fikk nærere relasjon til de brukerne de selv har hatt inne til tverrfaglige kartlegging enn til resten av gruppa. De kunne også oppleve en større distanse til gruppa som helhet og at det tok lengre tid å få en særfaglig oversikt over alle. Slik sett krever denne modellen større tillit til at andre i teamet ivaretar bruker på en god måte og at ikke alle fagpersoner trenger å ha like god oversikt over og relasjon til alle. Sammenlignet med gammel modell var det noen som opplevde det mer slitsomt å kartlegge alle enn å gjennomføre tverrfaglig kartlegging. Man mente også at denne nye modellen var mindre slitsom for brukerne, ved at de slapp å gjenta historien sin mange ganger samme dag. Noen i teamet gruet for å gå tilbake i gammel innkomstmodell med å plukke ut på forhånd hvilke brukere som skulle ha samtaler før brukeren selv hadde fått uttale seg om hva hun/han ønsket bistand med. Brukers endringsprosess I intervjuet skulle fagpersonen si noe om de tenker at felles tverrfaglig tilnærming har bidratt til en raskere igangsetting av brukers endringsprosess og om oppstartsuken hadde konsekvenser for hvordan fagpersonen hadde bidratt til brukerens endringsprosess. Teamet syntes det var vanskelig å konkludere med at brukers endringsprosess var kommet raskere i gang i denne modellen. Dette kan skyldes manglende mulighet for å sammenligne og kanskje også mangel på operasjonalisering av begrepet endringsprosess. Som nevnt i et av punktene over var det imidlertid enighet om at bruker ved hjelp av oppgavene de skulle fylle ut før innkomstsamtalen hadde fått økt mulighet til å starte en bevisstgjøringsprosess allerede ved ankomst første dag. De mente også at selve kartleggingsmalen kunne bidra til å motivere og klargjøre brukerens behov. Ettersom tverrfaglig kartlegging var ferdig etter 2 dager ble brukeren tidligere kanalisert videre til individuell oppfølging. Her opplevde fagpersonene at de hadde mulighet til å gi støtte til brukers egen endringsprosess. Fra særfaglig til tverrfaglig kartlegging. Alle 5 faggrupper på teamet opplevde at den tverrfaglige malen for kartlegging som ble utviklet i dette prosjektet fanget opp det som var viktig både for bruker og team tidlig i oppholdet. Selve kartleggingsmalen var strukturerende og gav et godt helhetsbilde av brukerens situasjon. Alvorlige medisinske forhold (såkalte røde flagg ), ble oppdaget tidlig i oppholdet og legen hadde sjelden behov for ekstra tid til kartlegging utover de 30 minuttene legen hadde til disposisjon etter tverrfaglige kartlegging. De ulike teammedlemmene opplevde det lærerikt å kartlegge brukers historie og behov for særfaglig bistand med et mer helhetlig og flerfaglig fokus. Særlig arbeidslivsdimensjonen kom tydeligere fram i denne formen for kartlegging for mange av teammedlemmene. Bruker slapp å gjenta sin historie og overlapp i kartlegging og undersøkelse av brukers helseproblem ble unngått, (jamfør gammel karleggingsmodell). Det ble presisert at en slik form for kartlegging krever gjensidig tillit og trygghet i teamet. En tidsramme på 45 minutter gav imidlertid ikke anledning til å utdype viktige tema. Det var derfor viktig at fagpersonen tydeligjorde for bruker hvilke rammer denne tverrfaglige samtalen hadde og 9

10 muligheten for å jobbe videre med viktige tema også hos andre fagpersoner i teamet senere under oppholdet. Selv om kartleggingsmalen fungerte godt, var det flere fagpersoner som savnet muligheten til å gå mer i dybden i denne første samtalen. Det kom også fram flere forslag til forbedringer, blant annet ønske om mer fokus på ressurser og hvor bruker befant seg i sin endringsprosess på vei tilbake i arbeid. (Vi hadde flere spørsmål om dette, se under soloppgaven) I dette prosjektet deltok alle 5 faggrupper i kartleggingen, i motsetning til den vanlige modellen på AiR, der idrettspedagogen har andre oppgaver i innkomstuka. Legen på teamet var i en særstilling siden hun først hadde tverrfaglig kartlegging av noen brukere og senere en særfaglig medisinsk kartlegging av samtlige brukere. Oppsummering/konklusjon Teamet hadde svært positive erfaringer med utprøving av ny oppstartuke med fokus på tverrfaglig kartlegging. Både tverrfaglig mal for samtale, mal for rapportering og tidlig innhenting av informasjon fra bruker via standardiserte skjema før kartleggingssamtalen gav ny og nyttig kunnskap. Likeså var det nyttig å gjøre bruk av standardiserte spørreskjemaer i en elektronisk skjemabank. Metoden var også tidsbesparende. Teamet opplevde at bruker kom mer forberedt og mer målorientert til tverrfaglig kartleggingssamtale, noe som gjorde det lettere å prioritere å ha en gjensidig forventningsavklaring. Metoden gav bruker økt mulighet for å starte en bevisstgjøringsprosess allerede ved ankomst første dag. Teamet har imidlertid ikke grunnlag for å kunne konkludere med at brukers endringsprosess kom raskere i gang. Teamet konkluder med at den tverrfaglige kartleggingsmetoden er holdbar faglig sett. Den fanger opp viktige ting tidlig og ivaretar helheten i ICF -strukturen. En samlet bruk av alle instrumentene i kartleggingsmalen gjorde at fagpersonene fikk tak i både ressurser og problemområder hos brukeren. Det at alle yrkesgruppene deltok i den tverrfaglige kartleggingen gjorde også at de fikk mer fokus på arbeidslivsdimensjonen. Kartleggingen var strukturerende og gav teammedlemmene et mer helhetlig syn på brukeren. Den tverrfaglige metoden styrket det særfaglige hos hvert enkelt teammedlem. Gjennom økt kunnskap om de andre fagområdene ble grenseoppgang til egen særfaglighet bevisstgjort. Slik ble fagpersonene tydeligere overfor bruker på hvilke områder de kunne gi bistand og det ble mindre overlapp på teamet. Karleggingsmetoden sørger for at brukeren bygger allianse til minst en fagperson, oftest flere. Alliansen til brukeren ble mindre der teammedlemmet ikke selv hadde vært direkte involvert. Det har i evalueringen kommet fram forbedringsområder for videre gjennomføring av en oppstartmodell basert på tverrfaglig kartlegging. Teamet og prosjektledelsen har lært mye om hvordan man best kan gjennomføre et slikt fagutviklingsprosjekt for å unngå slitasje og unødvendige frustrasjoner. Det er viktig med takhøyde, god ledelse og gode rammebetingelser. Denne måten å kartlegge på krever at teamet stoler på hverandre og har tillit til hverandre. Det er også viktig med god opplæring og støtte i en oppstartperiode. Det var nyttig å gjennomføre en pilot før selv prosjektperioden startet opp. Det oppleves som et kvalitetsstempel, at hele det tverrfaglige teamet ønsket å fortsette med denne arbeidsmodellen etter endt prosjektperiode. B) Innhenting av erfaringer fra brukere. Alle brukere som deltok i prosjektet ble bedt om å fylle ut et evalueringsskjema vedrørende sine erfaringer med oppstartuka i rehabiliteringsoppholdet umiddelbart etter at denne uka var omme (se vedlegg 3). For å kunne sammenligne brukererfaringer med ulike modeller for kartlegging i en 10

11 oppstartuke, ble også ARR- brukere i samme tidsrom ved Cato senteret, Røros rehabiliteringssenter, Bakke senter for mestring og rehabilitering og de to andre tverrfaglige teama ved AiR bedt om å fylle ut de samme skjemaene. Et spørreskjema med 11 spørsmål ble besvart av brukere som deltok i prosjektet og brukere som deltok i andre modeller for kartlegging ved Bakke, Røros, Cato og AiR. Svaralternativer var fra 0 (i liten grad) til 10 (i stor grad). Brukernes besvarelser ble kategorisert i tre hovedområder og gjennomsnitt ble regnet ut for hver kategori. Analyser ble utført for hver enkelt institusjon og for alle institusjonene samlet. Besvarelser på de 11 spørsmålene fra hver enkelt institusjon er rapportert i tabell 2. Besvarelser i de tre kategoriene fra hver enkelt institusjon er rapportert i tabell 1. Figur 1 viser denne fordelingen grafisk. Kategori I) - Selve mottakssituasjonen 1) I hvilken grad ble du tatt imot på en god måte da du ankom institusjonen? 2) Virket institusjonen forberedt da du ankom? 10) Har du tillit til behandlernes faglige dyktighet? Kategori II) - Bli sett i forhold til hva som var viktig 3) I hvilken grad opplever du at fagteamet fanget opp din målsetting med oppholdet? 4) I hvilken grad opplever du at fagteamet i løpet av denne første uka, fanget opp det du trenger bistand med? 9) Opplever du at behandlerne tok bekymringene dine på alvor? Kategori III) - Brukerens endringsprosess 5) I hvilken grad mener du oppstartsuken har bidratt til å bevisstgjøre deg på dine ressurser i forhold til arbeid? 6) I hvilken grad mener du oppstartsuken har bidratt til å bevisstgjøre deg på dine ressurser totalt sett? 7) I hvilken grad mener du oppstartsuken har bidratt til å bevisstgjøre deg på dine utfordringer totalt sett? 8) I hvilken grad mener du oppstartsuken har bidratt til å bevisstgjøre deg på dine muligheter totalt sett? 11) I hvilken grad har oppstartsuken bidratt til å starte/fortsette din egen prosess i forhold til å komme tilbake i arbeid? Kategori I, selve mottakssituasjonen hadde høyeste skåre ved alle tre institusjonene. Gjennomsnittsskåre varierte fra 8.6 til 9.4 Kategori II, brukernes opplevelse av å bli sett i forhold til det som var viktig for dem, kom ut med en noe lavere skåre. Gjennomsnittskåre varierte fra 7.6 til 8.6. Kategori III, brukernes endringsprosess kom ut med lavest skåre. Gjennomsnittskåre varierte fra 6.2 til 7.5. Det var under denne kategorien størst forskjell i besvarelsene. Resultater I) Selve mottakssituasjonen Brukerne opplevde i stor grad å bli tatt i mot på en god måte, institusjonene virket forberedt og brukerne hadde tillitt til behandlernes faglige dyktighet. (Gj.snitt skåre =9.0, SD=1.0, spenn 5-10). II) Å bli sett De fleste brukerne opplevde at behandlerne tok deres bekymringer på alvor og fanget opp deres målsetting og behov for bistand under oppholdet. (Gj.snitt skåre =7.9, SD=1.7, spenn 2-10). III) Brukerens endringsprosess Det var stor variasjon i hvordan brukernes opplevde å ha blitt bevisstgjort på sine ressurser totalt sett og i forhold til arbeid, sine muligheter, utfordringer og egen prosess i forhold til å komme tilbake i arbeid. (Gj.snitt skåre =6.8, SD=2.0, spenn 0-10). 11

12 Konklusjon Brukere av ARR opphold var i stor grad fornøyd med selve mottakssituasjonen og opplevde å bli sett, men opplevde i mindre grad å ha kommet tidlig i gang med egen endringsprosess. Ulike modeller for kartlegging av funksjonsevne synes ikke å ha betydning for hvordan brukerne opplevde selve mottakssituasjonen, å bli sett eller egen endringsprosess. C) Bruk av skjemabank i ny oppstartuke innen institusjonsbasert ARR Alle brukerne fylte ut 7 standardiserte spørreskjemaer i en elektronisk skjemabank. Den enkeltes individuelle skjemaprofil ble skrevet ut etter utfylling, og også denne profilen ble tatt med til kartleggingssamtalen. De 7 standardiserte spørreskjemaene som ble brukt i prosjektet skulle gi det tverrfaglige fagteamet viktig utfyllende informasjon om brukerens funksjonsevne på alle dimensjoner innefor ICF sitt rammeverk. Brukerne fylte også ut de samme skjemaene mot slutten av oppholdet. Følgende spørreskjemaer er tatt i bruk i dette prosjektet: Sence of Coherence (SOC) Måler allmenn motstandskraft eller mestring av tilværelsen som summeres i 3 ulike dimensjoner (Aron Antonovsky, 1987). Short Form Health Survey med 36 spørsmål (SF-36) Måler generell funksjon, helse og livskvalitet som summeres i 8 ulike dimensjoner og 2 sum skåre for fysisk og mental helse (på norsk: Loge & Kaasa, 1998). Brief Illness Perception Questionnaire (BIPQ) Måler kognitive representasjoner av plager, dvs. sykdomsforståelse (på norsk: Siversten & Havik, 2004) Illness Perception Questionnaire (IPQ-R, del C) Måler hva bruker betrakter som årsak til sine helseplager (Moss-Morris, 2002; Weinman m.fl. 1996). Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD) Måler selvopplevd angst og depresjon (Zigmond & Snaith, 1983; Herrmann 1997), (på norsk: Bjelland Dahl Haug Neckelmann, 2002; Mykletun m.fl og Olssøn 2005). Arbeidsbeskrivelse Måler vurderinger knyttet til arbeidsmiljøet i forhold til arbeidsorganisering, fysisk og mental belastning (Brage m.fl. 2005) Arbeidsevne Et enkeltspørsmål hentet fra Arbeidsevneindeks. Måler nåværende arbeidsevne sammenlignet med da den var på sitt beste (Tuomi m.fl. 1998), (på norsk; Øverby 2003) Resultater Alle personer som var brukere på rødt team ved AiR i perioden mellom 11. februar og 10. juni 2009 ble inkludert i prosjektet - totalt 4 inntak á 17 brukere. Av disse 68 forsøkspersonene var 51 kvinner (75 %), og gjennomsnittsalder på brukerne var 48 år (20 til 64 år). Problemstillinger Hvordan skårer brukerne ved pretest sammenlignet med normaldata der vi har dette? Er det noen endring i skåre fra ankomst (pretest) til avreise (posttest)? 1) Arbeidsbeskrivelse Dette spørreskjemaet ble fylt ut kun ved inntak (pretest). 54 personer (79 %) rapporterte at de hadde et arbeidsforhold ved inntak til AiR. Forsøkspersonene ble bedt om å nevne 3 positive sider de har eller hadde ved arbeidet sitt. Disse er blitt kategorisert i følgende områder: - Meningsfullt (faglig utfordrende, spennende, lærerikt, interessant osv.) 56 personer - Arbeidemiljø (Gode kollegaer/ledelse, å være en del av et team osv.) 46 personer - Bety noe for andre (jobbe med mennesker, hjelpe og gi omsorg osv.) 36 personer - Det sosiale (ha noe å gå til, komme seg ut blant folk osv.) 23 personer 12

13 - Arbeidsorganiseringen/goder (fleksibelt, selvstendig, variert, tilrettelagt, tilpasset arbeidstid, ferie, lønn osv.) 17 personer - Livskvalitet (mestring, selvbilde osv.) 12 personer - Trivsel (moro, glede, tilfredsstillelse osv.) 8 personer Fysisk belastning 43 personer (68 %) opplevde arbeidet som fysisk belastende. Hvis JA på dette spørsmålet, var det mulig å krysse av på 11 svaralternativer, (Se tabell 1). Det var mulig å krysse av flere svaralternativer. Tabell 1 11 svaralternativer for fysisk belastende arbeid Antall Prosent Mye sittestilling Står stille Går mye Står på kne eller sitter på huk Arbeider med armene løftet/fremstrakt Løfter mye tungt Utfører nøyaktige bevegelser med hendene Utfører samme bevegelser mange ganger i minuttet Arbeider på underlag/med verktøy som vibrerer 5 6 Må holde samme arbeidsstilling lenge Har tungt arbeid Mental belastning 50 personer (79 %) opplevde arbeidet som mentalt belastende. Hvis JA på dette spørsmålet, var det mulig å krysse av på 6 svaralternativer (Se tabell 2). Det var mulig å krysse av flere svaralternativer. Tabell 2 6 svaralternativer for mentalt belastende arbeid Antall Prosent Må være oppmerksom og konsentrert Må takle følelser Må ha god hukommelse Må ha evne til nytenkning Arbeider sammen med kollegaer om oppgaver Direkte kontakt med kunder, klienter eller elever

14 Belastende arbeidsorganisering 43 personer (68 %) opplevde arbeidsorganiseringen som belastende. Hvis JA på dette spørsmålet, var det mulig å krysse av på 11 svaralternativer, (Se tabell 3). Det var mulig å krysse av flere svaralternativer Tabell 3 12 svaralternativer for belastende arbeidsorganisering Antall Prosent Har skiftarbeid Arbeider på akkord/provisjon 0 0 Har sesongintensivt arbeid 3 4 Har lederansvar Har for mye å gjøre Har for stort ansvar Uklart hva som forventes på jobben Kan ikke bestemme arbeidstempoet selv Kan ikke bestemme selv når jeg kan ta pauser Får ikke hjelp med de tyngste oppgavene 6 8 Får lite hjelp og støtte av overordnede Synes ikke min arbeidsinnsats blir verdsatt ) Arbeidsevne Det var statistisk signifikant endring i rapportert arbeidsevne fra ankomst (pretest) til avreise (posttest) fra AiR, (se tabell 4). Nåværende arbeidsevne ble krysset av på en skala fra 0 til 10. Arbeidsevne på sitt beste = 10 poeng. 0 poeng = personen er for øyeblikket ikke i stand til å arbeide. Tabell 4 Endring i arbeidsevne fra pretest til posttest. Gjennomsnitt ( x ) standard avvik (SD) og min-maks. Pretest Posttest x (SD) min - maks x (SD) min - maks p-verdi# # Signifikansnivå er basert på Paired Samples T-Test. 3) Sence of Coherence (SOC) Det var statistisk signifikant endring i Sence of Coherence (opplevelse av sammenheng) fra pretest til posttest både på totalskåre og alle underkategorier, (se tabell 5). SOC består av 13 spørsmål som summeres i en totalskåre og i 3 kategorier. Disse tre kategoriene viser til om livet oppleves som meningsfullt, forståelig og håndterbart. Det regnes ut sumskåre og gjennomsnittsskåre både for totalskåre og alle underkategoriene. Sammenlignet med normalskåre (ref) var gjennomsnittskåre for forsøkspersonene lavt ( ) på total SOC og på alle underkategorier ved pretest. Ved posttest var gjennomsnittskåre for kategorien meningsfullt gått opp til 4.6 (se tabell 5). SOC skjemaet måler allmenn motstandskraft eller mestring av tilværelsen. Antonovsky var opptatt av hva som var helsefremmende i stedet for hva som var sykdomsfremkallende. Høy skåre viser høy grad av SOC, som igjen er relatert til bedre fysisk helse, færre fysiske symptomer, lavere grad av opplevde stress, større tilfredshet med livet, bedre selvaktelse/selvrespekt og større grad av optimisme. 14

15 Kategori 1, meningsfullt viser til i hvilken grad individet opplever at personlig engasjement, involvering og tidsbruk, er meningsfullt når det gjelder viktige områder i livet. Kategori 2, forståelig (eller begripelig) viser til i hvilken grad informasjon om de selv og omgivelsene (indre og ytre stimuli) oppleves som fornuftsmessig begripelig. (Dvs. ordnet, sammenhengende og tydelig. Kategori 3, håndterbart viser til i hvilken grad de opplever at tilgjengelige ressurser er tilstrekkelig til at de mestrer interne og ytre krav eller stimuli på en adekvat måte. Har man høy opplevelse av håndterbarhet, vil man ikke kjenne seg som et offer for omstendighetene eller oppleve livet som urettferdig. Tabell 5 Endring i SOC fra pretest til posttest. Gjennomsnitt ( x ) standard avvik (SD). n=68 Pretest Posttest x (SD) x (SD) p-verdi# SOC total sumskåre 50.0 (11.1) 55.6 (12.4) < SOC total mean 3.8 (0.9) 4.3 (0.9) < Meningsfullt sumskåre 17.1 (4.0) 18.3 (4.3) Meningsfullt mean 4.3 (1.0) 4.6 (1.1) Forståelig sumskåre 16.7 (4.9) 19.8 (5.5) < Forståelig mean 3.3 (0.9) 4.0 (1.1) < Håndterbart sumskåre 16.3 (3.8) 17.6 (4.0) Håndterbart mean 4.1 (0.9) 4.4 (1.0) # Signifikansnivå er basert på Paired Samples T-Test. p<0.05 ved tall i fet skrift. Gjennomsnittskåre for SOC skalaverdier: Lav = , under middels: = 4,5-5.0, over middel = , høy: ) Brief Illness perception Questionnaire (BIPQ) Det var statistisk signifikant endring til det bedre i skåre på BIPQ på 7 av 8 kategorier fra pretest til posttest, (se tabell 6). Det var størst endring på spørsmål 3, hvor mye kontroll tror du at du har over plagene dine. Det var ingen endring på spørsmål 4, hvor mye mener du at behandling/tiltak kan hjelpe mot plagen dine. Denne kortversjonen av IPQ-R består av 8 spørsmål som enkeltvis gir svar på en kategori. Disse er: konsekvenser (påvirkning på livet), varighet/prognose (sier noe om hvor lenge personen tror han vil være plaget, der 10 er for alltid), personlig kontroll (sier noe om mestring), hjelp av behandling eller behandlingskontroll (sier noe om tro på effekt av tiltak/behandling), symptomer/identitet (sier noe om hvordan man identifiserer seg med plagene sine), forståelse (måler innsikt i egne plager, for eksempel det å se sammenhenger), helsebekymring (illness concern) reflekterer en kombinasjon av kognitive og følelsemessige forestillinger, følelsesmessig påvirkning (dvs. gjør deg sint, redd, urolig eller deprimert). Hvert enkelt spørsmål skåres fra 0 til 10, der 10 er dårligst. Det regnes i tillegg ut en sumskåre (0-80), der høy skåre sier noe om lav grad av innsikt i egne plager eller et mer truende syn på egen sykdom. 15

16 Tabell 6 Endring i BIPQ fra pretest til posttest. Gjennomsnitt ( x ) standard avvik (SD). n=68 Pretest Posttest x (SD) x (SD) p-verdi# Sum BIPQ 49.4 (9.5) 40.8 (12.4) < Konsekvenser 8.2 (1.6) 6.5 (2.1) < Varighet/prognose 7.2 (2.3) 6.4 (2.5) Personlig kontroll 6.4 (2.4) 3.0 (2.6) < Hjelp av behandling 2.7 (2.3) 2.9 (2.3) Symptomer/identitet 6.8 (1.7) 5.8 (1.6) < Helsebekymring 7.1 (2.2) 5.4 (2.5) < Forståelse 3.5 (2.8) 2.5 (2.5) Følelsespåvirkning 7.5 (2.3) 6.4 (2.5) < # Signifikansnivå er basert på Paired Samples T-Test. p<0.05 ved tall i fet skrift. 5) Illness Perception Questionnaire, IPQ-R - Cause Stress eller bekymring og overarbeid ble hyppigst rapportert som årsak til egne plager, etterfulgt av familieproblemer og egne følelser, (se tabell 7). Det var statistisk signifikant endring av attribuert årsakssammenheng fra pretest til posttest på 7 av 18 items. IPQ-R - Cause består av 18 mulige årsaker til plagene. Personene skal krysse av på fem svaralternativer, fra helt uenig til helt enig. Her regnes ingen sumskåre, men svarene sier noe om hva personen selv betrakter som årsak til egne plager. Gjennomsnittsverdier er beregnet basert på 3 kategorier, der 1=uenig, 2=verken enig eller uenig og 3=enig. Tabell 7 Prosentvis og antall personer som svarerenig helt enig eller enig på 18 spørsmål ved pretest. Endring i IPQ-cause fra pretest til posttest. Gjennomsnitt ( x ) standard avvik (SD). N=68 Pretest Posttest Pretest % (n) x (SD) x (SD) p-verdi# 1 Stress eller bekymring 79 (54) 2.73 (.57) 2.49 (.79) Overarbeid 68 (46) 2.49 (.81) 2.45 (.76) Familieproblemer 56 (38) 2.22 (.94) 1.94 (.92) Egne følelser 56 (38) 2.33 (.84) 2.06 (.89) Egen oppførsel 32 (22) 1.96 (.84) 1.78 (.81) Arv 31 (21) 1.82 (.89) 1.69 (.84) Egen personlighet 31 (21) 1.99 (.81) 1.76 (.78) Ulykke skade 25 (17) 1.61 (.87) 1.64 (.85) Mental holdning 22 (15) 1.78 (.79) 1.60 (.80) Diett 21 (14) 1.60 (.82) 1.46 (.77) Aldring 18 (12) 1.73 (.75) 1.60 (.74) Uflaks 16 (11) 1.69 (.74) 1.75 (.77) Immunforandringer 13 (9) 1.54 (.73) 1.46 (.70) Dårlig behandling 12 (8) 1.48 (.70) 1.48 (.73) Forurensning 10 (7) 1.30 (.65) 1.21 (.48) Røyking 9 (6) 1.28 (.62) 1.19 (.50) Bakterie eller virus 6 (4) 1.19 (.53) 1.18 (.46) Alkohol 4 (3) 1.18 (.49) 1.04 (.21) # Signifikansnivå er basert på Paired Samples T-Test. p<0.05 ved tall i fet skrift. 16

17 6) Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD) Forsøkspersonene rapporterte høy grad angst og depresjon ved inntak til rehabiliteringsoppholdet, (se tabell 8). Det var statistisk signifikant økning i skåre for angst fra pretest til posttest. HAD er et selvutfyllingsskjema med 7 spørsmål som omhandler angst og 7 spørsmål som omhandler depresjon. Det regnes ut en sumskåre for angst og en sumskåre for depresjon. En skåre på 11 eller mer regnes for å være et tilfelle av angst eller depresjon som vil trenge nærmere utredning og eventuelt behandling. En skåre på 8-10 anses som et mulig tilfelle, og lavere skår uttrykker en viss symptombelastning, som kan ha betydning samlet sett, men som i seg selv ikke krever spesifikk behandling av angst og depresjon. I tillegg kalkuleres en totalskåre som er summen av angst og depresjon. Dette fordi en del pasienter har en blanding av angst og depresjon. Et behandlingstrengende tilfelle vil da ha en totalskåre på 19 eller mer. Et mulig tilfelle vil ha en skåre på Skåre på over 15 vil trenge oppfølging og eventuelt behandling. Tabell 8 Endring i HAD depresjonsskåre, angstskåre og totalskåre fra pretest til posttest. Gjennomsnitt ( x ) standard avvik (SD). N=68 Pretest Posttest x (SD) x (SD) p-verdi# HAD depresjon (1.97) (1.80) HAD angst (2.44) (2.45) HAD total (2.97) (2.80) # Signifikansnivå er basert på Paired Samples T-Test. p<0.05 ved tall i fet skrift. 7) SF-36 Short Form Health Survey Rapportere / sammenligne med normalskåre? Norsk eller amerikansk? Hvilke verdier gjelder? Skjemaet måler generell funksjon, opplevelse av egen helse og livskvalitet. SF-36 er et generisk instrument som er utviklet for å gi et bredt generelt mål på helsestatus Skjemaet inneholder 36 spørsmål og er delt inn i 8 dimensjoner (fysisk funksjon, rollebegrensning fysisk, smerte, generell sykdomsopplevelse, vitalitet, sosial funksjon, rollebegrensning emosjonell, mental helse). I tillegg oppgis en fysisk sumskåre (PCS) og en mental sumskåre (MCS). Hver dimensjon skåres fra (0 = dårligst mulig helse og 100 = best mulig helse). Tabell 9 Pretest verdier for SF-36, Gjennomsnitt ( x ) standard avvik (SD). N=68 Pretest x (SD) Fysisk funksjon (PF) (19.91) Rollebegrensning fysisk (RP) (38.56) Smerte (BP) (23.71) Generell sykdomsopplevelse (GH) (16.54) Energi og tretthet, vitalitet (VT) (15.43) Sosial funksjon (SF) (27.64) Rollebegrensning emosjonell (RE) (44.30) Mental helse (MH) (15.10) Fysisk sumskåre (PCS) (11.99) Mental sumskåre (MCS) (11.92) 17

18 Konklusjon Det var statistisk signifikante endringer i skåre på de spørreskjemaene som ble brukt ved retest av brukerne ved avreise. (SF-36 er ennå ikke analysert ved retest). Arbeidsbeskrivelse ble ikke benyttet ved avreise fordi, denne situasjonen ikke er blitt påvirket under rehabiliteringsoppholdet. Resultater i skjemabank blir ikke brukt direkte i evalueringen av resultatmål av dette prosjektet, men inngår som en selvstendig del, for å bygge erfaringer med bruk av elektronisk skjemabank. Informasjon fra spørreskjemaene inngikk imidlertid i den helhetlige kartleggingen som ble gjort ved inntak. Teamets erfaringer med dette er oppsummert her: Hele det tverrfaglige teamet har vært fornøyd med utvalget av skjemaer som ble benyttet i dette prosjektet. De opplevde at spørreskjemaene var komplementære til resten av kartleggingen (tverrfaglig mal for kartlegging, skoen og sol-oppgaven). Det kom fram mye interessant informasjon og bruk av skjemaene gav en rask og helhetlig oversikt. Teamet opplevde videre at de hadde klinisk nytteverdi av å bruke informasjon fra skjemaene i kontakten med bruker og i det tverrfaglige arbeidet. Spørreskjemaene bidro til å kvalitetssikre samtalen med bruker, siden informasjon fra besvarelsen kunne diskuteres direkte med bruker ved innkomst (for eksempel ved underrapportering). Informasjon fra skjemabank (ved bruk av profilen) bidro også til å kvalitetssikre det som hvert teammedlem la fram for resten av teamet på fordelingsmøtet samme dag. Et forbedringsområde kunne være at denne informasjonen var mer tilgjengelig for hvert enkelt teammedlem under oppholdet, slik at dette kunne brukes underveis. Planer for videreføring, formidling av erfaringer og evaluering Erfaringer og evalueringen fra dette prosjektet er under vurdering internt i AiR-klinikk og vil trolig medføre praksisendringer i løpet av høsten Erfaringen med skjemabank er videreført i det NaKs ledete skjemabank- prosjektet som har som målsetting å implementere bruk av skjemabank i 5 ARR-institusjoner. Dette blir i februar 2010 satt i gang som en pilot i AiR-klinikk. Referanser Arne Ebeltoft, Psykososialt arbeidsmiljø i praksis, 1990, Tano forlag. Arne Ebeltoft, A strategy for preventive psychosocial action in work settings, Acta Psychiatr Scand Suppl. 1987;337:55-8. Kirsti Malterud, Kvalitative metoder i medisinsk forskning, 2003, Universitetsforlaget Vedlegg: Mal tverrfaglig innkomstsamtale 18

19 Tverrfaglig innkomstsamtale (Versjon 03, ) Hensikt med samtalen: Vi ønsker å få innsikt i din situasjon slik den er NÅ. Vi har 45 minutter til rådighet. Jeg ønsker i løpet av denne tiden å få et overblikk over din situasjon. Vi vil senere i oppholdet komme tilbake til de viktige temaene, ut frå denne samtalen vil vi sammen på slutten av timen summere opp justerings/ endringsområder og hvilke tiltak du evt. ønsker på individuelt nivå. Dette blir tatt opp i tverrfaglig team. Hvordan er det for deg å være her på AiR? Skoen: a) Kan du å tenke deg å vise meg skoen du har fyllt ut og si noe om den? b) Jeg ser du har grønne felter, hva forteller det om deg? c) Hva forteller de gule og røde feltene? d) Hva sier skoen om situasjonen din? Fysisk funksjon: a) Hvordan fungerer kroppen din? b) Er du ellers frisk eller er det noe vi trenger å vite? c) Hva betyr dette for deg i hverdagen og på jobb? d) Er det noe du lurer på ifht. plagene dine? Psykososial funksjon: a) Hvordan fungerer du psykisk? b) Hva betyr dette for deg i hverdagen og på jobb? c)er du inne i noen energikrevende prosesser? d) Hvordan er det for deg å være sammen med andre? e) Er det noe av dette du trenger bistand til/lurer på? Medisinsk: Er det noe du trenger å snakke med legen om før den oppsatte samtalen? Søvn: Hvordan sover du?(hvis dårlig, spør om dette er en ny situasjon og om de trenger bistand før helga/legetimen) Arbeid: a) Hva er din plan i forhold til jobb etter AiR? b) Er det noe i forhold til arbeid du trenger bistand med under oppholdet Lese-/skrivevansker: Har du noen vansker i forhold det å lese el skrive som har betydning for deg? Økonomi: a) Hvordan er økonomien din? b) I hvor stor grad bekymrer økonomien deg i hverdagen? Skalering på en skala fra 0 til 10 (der 0 er ingen og 10 er stor bekymring) c) Er det noe ifht din økonomi du trenger bistand til? Hvilke samarbeidspartnere har du hjemme? Profesjonelle? Familie? Venner? Resultat av skjemabank. (Se både etter bekreftelse på ressurser og problemområder og eventuell diskrepans mellom opplysninger fra innkomstsamtalen (skoen) og skjema. Vær konkret og vis til skjemaprofil (Se for øvrig eget skriv om tolkning av skjemaer). Er det noe annet du ønsker å fortelle om? Soloppgava: a) Hvilke satsningsområder ser du nå at du vil jobbe med her på AiR? b) Har du gjort noen forberedelser i forkant, i tilfelle hva? c) Tenker/planlegger du å gjøre en endring? på hvilket område? d) Har du planlagt når denne endringen skal skje? e) Er dette noe du kan jobbe med på egenhånd? Informasjon: Jeg vil bringe info fra vår samtale og fra skjemaene tilbake til det tverrfaglige teamet. Vi vil ut fra dette se på hva teamet kan bidra med i forhold ditt ønske om bistand. Planen for dette bringes tilbake til deg i den første individuelle samtalen du får med en i teamet eller i legetimen. 19