Forvaltningsplan

Transkript

1 Forvaltningsplan Vannregion 1: Glomma/Indre Oslofjord inkludert grensevassdrag på Østlandet Med spesielt fokus på vannområder i første planperiode Haldenvassdraget Vansjø-/ Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura) Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget Leira Hunnselva Grensevassdrag i første planperiode Enningdalsvassdraget Femund-/Trysilvassdraget med Røgden samarbeid for bedre vannkvalitet

2 Forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord Alle henvendelser om forvaltningsplanen kan rettes til Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord Fylkesmannen i Østfold Statens Hus, postboks Moss Eller på e-post til: postmottak@fmos.no Vannregionmyndigheten kan også treffes på telefon For øvrig henvises det til den nasjonale portalen på internett Vannportalen Der finnes det meste av informasjon om EUs rammedirektiv for vann og forskrift om rammer for vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå. På nettstedet finnes også en oversikt over spesielle ord og begreper knyttet til vanndirektivet som brukes i denne forvaltningsplanen. 2

3 FORORD Rammedirektivet for vann og vannforskriften handler om å bevare og forbedre vannmiljøet, og skal være redskap for en bærekraftig vannforvaltning. Denne forvaltningsplanen er en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i våre vann og vassdrag. Den beskriver også miljømål for vannforekomstene og skisserer hvilke tiltak som vil være nødvendige for å nå disse målene. Vi er avhengige av samarbeid og felles innsats for å nå de ambisiøse og svært viktige målsetningene for den helhetlige vannforvaltningen i Norge. Det er en glede for meg å kunne presentere denne første generasjons forvaltningsplan som skal legge grunnlaget for ulike sektorer og myndigheters samhandling for å nå miljømålene. Forslaget til forvaltningsplan er utarbeidet av Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord i samarbeid med Vannregionutvalget. Mye av planen bygger på arbeid utført i de åtte vannområdene som er med i denne første planfasen. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som har bidratt med innspill og bakgrunnsmateriale til denne planen. Det har blitt lagt ned en betydelig innsats av en lang rekke personer både på lokalt og regionalt nivå. Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram var på bred høring fra til Vannregionmyndigheten har behandlet høringsuttalelsene, revidert planutkastene og presentert dem for Vannregionutvalget. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal vedtas som fylkesdelplan i de fylkeskommunene som berøres av planen Forvaltningsplanen oversendes Miljøverndepartementet innen for framlegging i Statsråd innen Med vennlig hilsen Anne Enger, Fylkesmann i Østfold Leder for vannregionmyndigheten i Glomma/Indre Oslofjord 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Sammendrag 1 INNLEDNING INFORMASJON OM VANNREGIONMYNDIGHETEN OG ORGANISERING AV ARBEIDET BESKRIVELSE AV VANNREGIONEN, VANNOMRÅDENE OG VANNFOREKOMSTENE BESKRIVELSE AV VESENTLIGE BELASTNINGER OG MILJØPROBLEM BESKYTTEDE OMRÅDER OVERVÅKING OVERSIKT OVER FASTSATTE MILJØMÅL OVERSIKT OVER DEN ØKONOMISKE ANALYSEN SAMMENDRAG AV TILTAKSPROGRAMMET Ulike myndigheters ansvar for virkemidler for gjennomføring av tiltak Behov for nye virkemidler og ny bruk av etablerte virkemidler Gjennomførte og pågående tiltak Prioriterte tiltak i vannområdene Kostnader VURDERING AV KLIMAENDRINGENES EFFEKT PÅ HYDROLOGISKE, ØKOLOGISKE OG FYSISKE FORHOLD KULTURMINNER MEDVIRKNING OG KOMMUNIKASJON Register over relevante planer Oversikt over offentlige informasjons- og høringstiltak og medvirkning Oversikt over ansvarlige myndigheter i vannregionen Henvisning til bakgrunnsmateriale Referanser Ord og uttrykk Vedlegg Vedlegg 1. Tiltaksprogrammet 4

5 SAMMENDRAG EUs rammedirektiv for vann er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vannforvaltningen skal være helhetlig og kunnskapsbasert, og gå på tvers av geografiske og administrative grenser i nedbørfeltet. Vanndirektivet gjennomføres i norsk rett ved Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Denne beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. Norge er delt inn i ni vannregioner, og det er utpekt en fylkesmann som vannregionmyndighet i hver region. Fylkesmannen i Østfold er vannregionmyndighet for Vannregion Glomma/Indre Oslofjord. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for hver vannregion. Planen skal vedtas som fylkesdelplan av fylkestingene i vannregionen og deretter godkjennes av regjeringen. Planene skal ligge til grunn for arbeidet for å nå vannmiljømålene. Som følge av regionreformen overføres oppgaven som vannregionmyndighet til fylkeskommunalt nivå. I høringen av ny vannforskrift foreslås Østfold fylkeskommune som vannregionmyndighet for regionen Glomma/Indre Oslofjord. Det overgripende målet for vannforvaltningen i Norge er at alt vann skal ha minst god tilstand innen Et utvalg vannområder skal nå dette målet innen De første forvaltningsplanene i vannregionene omfatter disse utvalgte vannområdene. I neste planperiode vil alt vann omfattes av arbeidet. Forvaltningsplanen for vannregion Glomma/Indre Oslofjord er en sammenstilling av kunnskap om vannet i vannområdene som er med i første planperiode, og en analyse av hva som må gjøres for å nå vanndirektivets mål om god vanntilstand. Det er også forsøkt å beregne kostnader for disse tiltakene. I vannregion Glomma/Indre Oslofjord er følgende vannområder med i første planperiode: Enningdalsvassdraget (grensevassdrag) Haldenvassdraget Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget Leira Hunnselva Femund-/ Trysilvassdraget med Røgden (grensevassdrag, inkludert i Västerhavets vattendistrikt, Sverige) Figur 1: Vannregion Glomma/Indre Oslofjord med vannområder i første planperiode. 5

6 Informasjon og medvirkning er viktig i vannforvaltningsarbeidet. Alle som berøres av vannrelaterte spørsmål skal ha mulighet til å involvere seg i arbeidet. I Vannregion Glomma/Indre Oslofjord er det opprettet et vannregionutvalg som er sammensatt av berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Det er nedsatt et arbeidsutvalg, og alle som ønsker det er invitert til å delta i en referansegruppe. I de åtte vannområdene er det opprettet vannområdeutvalg, som også har egne referansegrupper. Beskrivelse av vannregionen Vannregion Glomma/Indre Oslofjord strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag, til utløpet i Fredrikstad i Østfold. I tillegg til de områdene som drenerer til Glomma, omfatter regionen grensevassdragene, alle vassdrag som drenerer til Indre Oslofjord, alle vassdragene øst for Oslofjorden og deler av Hurumlandet i Buskerud fylke. Kystområdene i Indre Oslofjord og langs Østfoldskjærgården inngår også i vannregionen. Vannregionen er inndelt i totalt 14 vannområder, hvor 8 vannområder er utvalgt til første planperiode. Vannområdene er delt opp i mange vannforekomster. Miljømål skal defineres for hver vannforekomst. En vannforekomst er definert som en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel en sjø, et tjern, et magasin, en elv, en bekk, en kanal, en fjord eller en kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. Bekker og elver innenfor et område kan behandles samlet og defineres som en vannforekomst hvis de er av samme vanntype og har de samme påvirkningene. Små dammer og tjern inngår som en del av det bekkesystemet de hører til. Det er gjennomført en karakterisering av alle vannforekomstene som er med i første planperiode. Dette arbeidet har blant annet gått ut på å vurdere vassdragenes vanntyper, og å kartlegge utfordringer og påvirkninger. Der det har vært tilgjengelige overvåkingsdata er tilstanden i vannforekomstene klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem (SFT 97:04). Alle tilstandsvurderingene som er vist i denne forvaltningsplanen er basert på SFTs gamle klassifiseringssystem. I den grad det har vært mulig er et nytt økologisk klassifiseringssystem brukt i det arbeidet som ligger til grunn for fastsetting av miljømål og prioritering av tiltak i denne forvaltningsplanen. Klassifiseringsarbeidet viser at dagens tilstand i mange vannforekomster ikke er god nok til å oppfylle miljømålet om god vanntilstand. Dette arbeidet har dannet grunnlaget for å vurdere om den enkelte vannforekomst har risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand i Vannforekomstene er plassert i en av tre risikoklasser: risiko, mulig risiko eller ingen risiko for ikke å nå miljømålet. Tabell 1 viser antall vannforekomster i første planperiode fordelt på vannkategori og risikoklasse. Tabell 1: Antall vannforekomster i første planperiode, fordelt på vannkategori og risikoklasse. Tabellen inkluderer grensevassdragene. (Kilde: Vann-nett februar 2009.) Vannkategori Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert Totalt risiko Innsjø Elv Kyst Grunnvann Totalt

7 Enningdalselva Haldenvassdraget Morsa PURA Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget Leira Hunnselva Femund-/ Trysil med Røgden Alle resultatene fra karakteriseringsarbeidet og klassifiseringen finnes i den nasjonale databasen Vann-nett. Tabell 2 viser andel vannforekomster med god eller svært god tilstand og andel vannforekomster med dårligere enn god tilstand i 2008, og andel vannforekomster med risiko for dårligere enn god tilstand i Tabell 2: Andel vannforekomster (%) med god eller svært god tilstand og andel vannforekomster med dårligere enn god tilstand i 2008, og andel vannforekomster med risiko for dårligere enn god tilstand i Gjelder vannforekomster i første planperiode. (Kilde: Vann-nett januar 2009.)NB. Noen VF er udefinert pga kunnskapsmangel kolonnene summerer ikke til 100% Innsjø Elv Kystvann Grunnvann Antall vannforekomster Vannforekomster med god eller svært god tilstand i 2008 (%) Vannforekomster med dårligere enn god tilstand i 2008 (%) Vannforekomster med risiko for dårligere enn god tilstand i 2015 (%) 36,1 25,9 0 3,3 38,2 42,9 63,6 0 35,6 49,6 91 1,1 Vesentlige belastninger og miljøproblemer Karakteriseringsarbeidet ga kunnskap om de vesentligste utfordringene og påvirkningene i vannområdene. Utfordringene varierer fra område til område. Noen påvirkninger og belastninger går igjen i de fleste vannområdene, mens andre er mer spesifikke for enkeltvassdrag. Tabell 3 gir en oversikt over de vesentligste påvirkningene i vannområdene. Tabell 3: Oversikt over vesentlige påvirkninger i vannområdene i første planperiode Påvirkning Overgjødsling x x x x x x x Forsuring x x x x x x Vassdragsreguleringer x x x x x x x x og -inngrep Forurenset grunn og/ x x x x x x x eller sedimenter Fremmede arter x x x x x Industri x x x Miljøgifter x x x x x x Bakterier x x x x x I figur 2 vises antall vannforekomster per påvirkningstype i vannområdene i første planperiode, unntatt Femund-/ Trysilvassdraget med Røgden. En vannforekomst kan være påvirket av flere påvirkningstyper. Figuren angir også om vannforekomsten er mye, moderat eller lite påvirket av påvirkningstypen. 7

8 Figur 2: Antall vannforekomster per påvirkningstype i vannområdene i første planperiode, unntatt Femund-/ Trysilvassdraget med Røgden som hører til en annen vannregion). En vannforekomst kan være påvirket av flere påvirkningstyper. (Kilde: Vann-nett ) Beskytta områder Forvaltningsplanen skal inneholde en oversikt over beskytta områder i vannregionen. Oversikten inneholder alle vannforekomster i første planperiode som har blitt utpekt til å kreve spesiell beskyttelse. Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann skal med. Hvilke typer beskytta områder som skal inkluderes er vist i tabell 4 nedenfor. Tabellen viser også omfanget av de ulike typene i vannregionen i første planperiode. 8

9 Tabell 4: Oversikt over beskytta områder i vannregion Glomma/Indre Oslofjord i første planperiode, inkludert grensevassdragene. Beskytta områder i henhold til vannforskriften Områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann Områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter Vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål Områder utpekt som sårbare soner i henhold til gjødselvareforskriften 24 (nitratdirektivet) Områder utpekt som følsomme områder i henhold til forurensningsforskriften 11-6 (avløpsdirektivet) Områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet Omfang i vannregionen 70 stk Ingen i første planperiode 89 stk Store deler av vannregionen er utpekt som sårbar sone Hele vannregionen er utpekt som følsomt område 150 stk Overvåking Med vannforskriften følger en betydelig skjerping av vannovervåkingen i Norge i forhold til tidligere praksis, både med hensyn til parametere og antall overvåkingsstasjoner. Hovedvekten legges på biologiske parametere, mens fysisk-kjemiske parametere bare er hjelpeparametere. Et nytt økologisk klassifiseringssystem som er tilpasset de nye kvalitetselementene og parameterene er under utarbeidelse. Det beskriver nye grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingene i det klassifiseringsarbeidet som er gjort foreløpig, baserer seg på SFTs gamle klassifiseringssystem (SFT 97:04). Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Det er skrevet egne overvåkingsplaner for alle vannområdene med unntak av Enningdalselva. Overvåkingsplanene må sannsynligvis justeres i løpet av planperioden, blant annet fordi de ble skrevet før tiltaksanalysene i vannområdene ble utarbeidet. Tiltaksprogrammet kan gi nye føringer for tiltaksovervåking i de enkelte vannområdene. I tillegg vil statlig medvirkning og økonomiske rammer kunne føre til justeringer av overvåkingsplanene. Det er behov for betydelig økning av overvåkingsmidlene for å kunne innføre en overvåking som dekker overvåkingskravene i vannforskriften. Lokaliteter med overvåkingsresultater er vist på kart for hvert vannområde. De fleste overvåkingsresultatene ligger lagret i ulike sentrale databaser, hos kommunene eller hos bedrifter. Klassifiseringsresultatene for de vannforekomstene som er omfattet av overvåking, er vist i Vann-nett. Ikke alle lokalitetene er omfattet av pågående overvåking. Oversikt over fastsatte miljømål Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen Vannforekomster som har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av tilstanden. Miljømålet som følger av vannforskriften om god økologisk tilstand gjelder for alle vannforekomstene i vannregionen, med unntak av 3 vannforekomster som i dag har svært god tilstand. For disse vil miljømålet være fortsatt svært god økologisk tilstand. For en del vannforekomster i vannregionen er tilstanden fortsatt udefinert på grunn av manglende 9

10 kunnskap. Det samme gjelder for en del grunnvannsforekomster der det mangler kunnskap om tilstanden. For de fleste vannforekomstene i vannregionen mangler det kunnskap om innhold av miljøgifter. I disse vannforekomstene må det gjennomføres mer overvåking og kartlegging for å fastslå om miljømålet om god kjemisk tilstand er oppnådd. For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Miljømål for SMVF er definert som godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand. Det er 24 vannforekomster i vannområdene i første planperiode som er foreslått som SMVF. For de fleste av disse må det utredes nærmere hva som er godt økologisk potensial. Vanndirektivet har unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. Det er i første omgang snakk om utsatt frist for måloppnåelse i hhv. 6 eller 12 år. Under spesielle forutsetninger kan det også fastsettes mindre strenge miljømål. I de vannområdene som omfattes av første planperiode søkes det om utsatt frist for å nå miljømålet i flere vannforekomster. Årsaken til dette er hovedsakelig forsinket effekt av tiltak eller mangel på virkemidler. Tabell 5 viser antall vannforekomster i vannområdene hvor det søkes om utsatt frist for å nå miljømålet. Tabell 5: Oversikt over totalt antall naturlige vannforekomster, inkludert grunnvann (VF) og kandidater til sterkt modifiserte vannforkomster (SMVF) i vannområdene (kilde: Vann-nett februar 2009), og antall vannforekomster med utsatt frist for å nå miljømålet i vannregion Glomma/Indre Oslofjord i første planperiode. Vannområde Totalt antall naturlige VF Antall naturlige VF med unntak Totalt antall kandidatert til SMVF SMVF med behov for unntak Årsak / kommentar Enningdalsvassdraget Behov for reduserte grenseoverskridende utslipp Haldenvassdraget Forsinket effekt av tiltak, mm. Morsa Forsinket effekt av tiltak, manglende virkemidler, utrede tiltak mm. PURA Forsinket effekt av tiltak, utrede tiltak mm Lysaker- / Sørkedalsvassdraget Forbehold om evt. endret klassifisering Leira Forsinket effekt av tiltak, manglende virkemidler Hunnselva Forsinket effekt av tiltak, manglende virkemidler, nye konsesjonsvilkår Femund-/ Trysilvassdraget og Røgden Utrede godt økologisk potensial, utrede tiltak, forsinket effekt av tiltak 10

11 Enningdalselva Haldenvassdraget Morsa PURA Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget Leira Hunnselva Femund-/ Trysil med Røgden Sammendrag av tiltaksprogrammet Det er utarbeidet et detaljert tiltaksprogram for vannregionen. Hele tiltaksprogrammet er vedlagt forvaltningsplanen. Vannforskriften slår fast at et sammendrag av tiltaksanalysen skal inngå i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet er basert på tiltaksanalyser som er laget i vannområdene. Det er lagt ned mye arbeid i vannområdene, og trukket inn mye ekspertise, for å få et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Tiltaksprogrammet omfatter de allerede planlagte tiltakene i vannområdene, og viser hvilke ytterligere tiltak som vurderes som nødvendige å gjennomføre for å oppnå miljømålene. Tabell 6 viser hvilke påvirkningstyper det er prioritert å gjøre tiltak mot i vannområdene i første planperiode. Tabell 6: Påvirkninger det er vurdert nødvendig å gjøre tiltak mot i vannområdene i første planperiode. Påvirkning Jordbruk x x x x x x x x Kommunalt avløp x x x x x x x x Spredt avløp x x x x x x x Forsuring x x x x x x Biotopinngrep og x x x x x x x x hydromorfologi Miljøgifter x x x x x x Andre tiltak x x x x x x Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet. De aktuelle myndighetene gjør vedtak ut fra sine respektive regelverk. Sektorene har allerede et stort ansvar for ivaretakelse av ytre miljø, og en rekke virkemidler for å følge opp dette. Arbeid for å følge opp denne forvaltningsplanen vil bli en integrert del av sektorenes ansvarsområde. Ulike myndigheters ansvarsområder og behov for nye virkemidler presenteres både i tiltaksprogrammet og i forvaltningsplanen. Mange av tiltakene kan gjennomføres med eksisterende virkemidler, men i flere av de sterkt belastede vannforekomstene synes ikke disse å være tilstrekkelig. I tiltaksprogrammet gjøres det derfor også vurderinger av behov for ytterligere satsing på etablerte virkemidler og behov for nye, supplerende virkemidler innenfor ulike sektorer. Vannområdene har utformet tiltaksanalysene sine på forskjellige måter, og grunnlaget for tiltaksanalysene varierer mellom vannområdene. For hvert vannområde er det utarbeidet tabeller som viser hvilke tiltak vannområdeutvalgene mener burde prioriteres. Tabellene omfatter tiltakstyper, forventet effekt og kostnadsanslag. 11

12 Tabell 7: Sammenstilling av innspill fra vannområdene. Prioriterte tiltakstyper, effekt, kostnadseffektivitet og ansvarlig for virkemidler. Tiltakstyper Problem Effekt Kostnadseffektivitet Jordbruk Ansvarlig for virkemidler Redusere fosforinnhold i jorda Eutrofi 3 Høy Kommune, Fylkesmann, SLF Redusert jordarbeiding om høsten Eutrofi, partikler 1 3 Høy Kommune, Fylkesmann, SLF Lagring og spredning av husdyrgjødsel Eutrofi, bakterier, organisk 2 Middels - Høy Kommune, Fylkesmann, SLF, Mattilsynet belastning Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer Eutrofi, partikler 3 Høy Kommune, Fylkesmann, SLF Buffersoner Eutrofi, partikler, 2 Middels - Høy Kommune, Fylkesmann, SLF Fangdammer og kumdammer Eutrofi, partikler 3 Middels Kommune, Fylkesmann Hydrotekniske tiltak Eutrofi, 3 Lav - Høy Kommune, Kartlegge tilførselkilder fra landbruket Avløp partikler Eutrofi, bakterier, organisk belastning Fylkesmann 3 Høy Kommune, Fylkesmann Gjennomføre kommunale avløpstiltak Overvannshåndtering Oppgradere separate avløpsanlegg med dårlig renseevne Kontroll/tilsyn av separate avløpsanlegg, forbedre renseeffekt Forsuring Eutrofi, bakterier, organisk belastning Eutrofi, miljøgifter Eutrofi, bakterier, organisk belastning Eutrofi, bakterier, organisk belastning 3 Lav - Middels Kommune, Fylkesmann 2 Lav - Kommune Middels 3 Middels Kommune 2 Middels Kommune Kalking etter behov. Økologi 3 Høy Fylkesmann, DN Biologisk og vannkjemisk overvåking Økologi 2 Middels Fylkesmann, DN Gjenintroduksjon av arter Økologi 2 Middels Fylkesmann, DN Biotoptiltak og hydromorfologi Reetablering og skjødsel av kantvegetasjon Restaurering og skjødsel av vann- og strandvegetasjon Gjenåpne lukkede bekker Gjennomføre restaureringstiltak og biotopforbedrende tiltak. Kartlegge tilstand, samt gyte- og oppvekstforhold for viktige arter Bedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag med og uten konsesjon Eutrofi, økologi 2-3 Middels - Høy Kommune, Fylkesmann Økologi, 1 Lav - Kommune eutrofi Middels Økologi, 3 Høy Kommune eutrofi Økologi 3 Middels - Kommune, Høy Fylkesmann Økologi 2 Middels Kommune, Fylkesmann Økologi, 3 Lav - Kommune, eutrofi Middels Fylkesmann, NVE 12

13 Tiltakstyper Problem Effekt Kostnadseffektivitet Ansvarlig for virkemidler Redusere faren for flom og erosjon Eurofi, partikler 2 Middels Kommune, Fylkesmann, NVE Miljøgifter Utfasing av de farligste stoffene Miljøgifter SFT Kartlegge og evt. redusere tilførsler fra potensielle kilder Miljøgifter Kommune, Fylkesmann, Sektorer Utarbeide retningslinjer for dumping, mudring, utfylling Miljøgifter, økologi 2 Middels Fylkesmann, SFT Forebygge uhellsutslipp Miljøgifter, økologi Kommune, Fylkesmann, Sektorer Riktig bruk av plantevernmidler Miljøgifter Kommune, Utfisking av stor rovfisk Andre tiltak Miljøgifter, økologi 2 Middels - Høy Fylkesmann Kommune, Fylkesmann Registrering og bekjempelse av fremmede arter Fremmede 3 Lav - Fylkesmann, DN arter Middels Sikre de viktigste naturområdene i vassdraget Økologi 3 Høy Kommune, Fylkesmann Egne tiltaksplaner for problemområder Diverse 2 Middels - Høy Kommune, Fylkesmann, Sektorer Beskytte drikkevannskilder Drikkevann 2 Høy Kommune, Fylkesmann, Mattilsynet Vassdragsovervåking, biologisk og kjemisk Diverse 2 Middels - Høy Kommune, Fylkesmann, Sektorer Det mangler nasjonale føringer og grunnlag for å utarbeide kostnadsanslag og kost-/effekt vurderinger. Samtidig varierer grunnlagsmaterialet betydelig mellom vannområdene. Dette har medført at kostnadstallene mellom vannområdene ikke uten videre kan sammenlignes. Register over relevante planer Oversikten over relevante planer inneholder temaplaner, områdevise planer, sektorplaner m.v. som har vannforvaltningsrelevante problemstillinger. Eksempler på slike planer er planer for småkraftverk, hovedplaner for vann og avløp, og planer for vassdragstiltak. Oversikt over offentlige informasjons- og høringstiltak og medvirkning God informasjon og bred deltagelse er viktige premisser for å nå de ambisiøse miljømålene i vanndirektivet. Vannregionmyndigheten skal legge til rette for at alle interesserte skal kunne delta aktivt i vannforvaltningsarbeidet. Grunninformasjon er gjort tilgjengelig for allmennheten på nettsidene Vannportalen, Vann-nett, Vannmiljø (under utvikling) og FMs hjemmesider. Informasjon er også gjort tilgjengelig via media, og det er utgitt en rekke rapporter og veiledninger om vannforvaltningsarbeidet. I løpet av forvaltningsplanperioden skal det gjennomføres tre høringsprosesser. Planprogram og oversikt over de vesentligste interessene og utfordringene i vannområdene har vært på høring tidligere, og denne forvaltningsplanen var på høring fra 14. januar til 14. juli

14 Medvirkning skjer på flere ulike nivåer: internasjonalt, nasjonalt, innenfor vannregionen, innenfor vannområdet og mer lokalt. Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord har deltatt på flere møter og samlinger internasjonalt og nasjonalt. På mange av disse har vannregionmyndigheten holdt innlegg og foredrag om vannforvaltningsarbeidet. Innenfor vannregionen og vannområdene er det opprettet flere utvalg og grupper der alle berørte og interesserte er invitert til å delta. Det er gjennomført et stort antall møter på alle nivåer i de ulike vannområdene. Henvisning til bakgrunnsmateriale Kapittelet gir en oversikt over hvilke dokumenter som har hatt betydning for de vurderingene av miljøtilstand, miljømål og tiltak som er foreslått. Mye informasjon er gjort tilgjengelig under de enkelte vannområdenes sider på Vannportalen. I tillegg finnes grunnlagsinformasjon om vannforekomstene i Vann-nett, og overvåkingsresultater vil være tilgjengelig i Vannmiljø når denne databasen er ferdig utviklet i løpet av

15 1 INNLEDNING Bakgrunn Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i vann, både ferskvann, grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidige generasjoner skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre en god tilgang på rent vann. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i EØS-avtalen i Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc.. I Norge ble det vedtatt en egen vannforvaltningsforskrift i Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Denne beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i landet. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Miljøverndepartementet har ansvaret for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Ni fylkesmenn er utpekt til Vannregionmyndigheter og har ansvaret for arbeidet i hver sin region. Arbeidet innebærer kartlegging av vannmiljøet for å oppnå målet om god vanntilstand senest år 2015 for et utvalg vannområder. I vannregion Glomma/Indre Oslofjord gjelder dette 8 vannområder som er med i denne første planperioden. I neste planperiode skal alle vannforekomster innlemmes i arbeidet og få egne miljømål. Arbeidet med vannforvaltningen skal være åpen og skje i dialog med alle berørte parter. Det er viktig å ha så god kunnskap som mulig om tilstanden til vannforekomstene og hvilke tiltak som finnes og gir best resultater. Dette forutsetter nært samarbeid med både forskermiljøer, ulike sektormyndigheter, ulike lag og foreninger og enkeltpersoner. Samtidig skal alle kunne påvirke hvilke vedtak og beslutninger som gjøres ved å delta i arbeidet, uttale seg til høringsforslag og i direkte dialog. Omfang Vannforskriften omfatter alt ferskvann, både overflatevann og grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til grunnlinjen. Både små bekker, store elver, dammer og innsjøer skal vurderes og det skal defineres miljømål. Av praktiske årsaker settes en nedre grense for beskrivelse og inndeling av vannforekomster. Det betyr at bekker og elver innenfor et område kan bli definert som en vannforekomst hvis de er av samme vanntype og har de samme påvirkningene og utfordringene. På samme måte blir ikke små dammer og pytter definert som egne vannforekomster, men inngår som en del av det bekkesystemet de hører til. Grunnvannsforekomstenes utstrekning kan være vanskelig å definere, og inndelingen er i stor grad basert på kvartærgeologiske kart og lokalkunnskap. 15

16 Grensekryssende vassdrag / vannområder For vannområder som krysser landegrenser forutsetter vanndirektivet en sømløs forvaltning på tvers av grensen. Dette betyr et utstrakt samarbeid med naboland om gjennomføringen av vannforvaltningen i disse vannområdene. Samarbeidet innebærer blant annet enighet om karakteriseringen og klassifiseringen, samordning av overvåkingsprogram, enighet om vesentlige påvirkninger og overordnede miljømål, og en felles oversikt over mulige tiltak i vannområdet. I vannregion Glomma/Indre Oslofjord er Enningdalsvassdraget og Femund-/ Trysilvassdraget med Røgden definert som grensekryssende vannområder mellom Norge og Sverige. Mål for forvaltningsplanen Forvaltningsplanen for Glomma/Indre Oslofjord er en sammenstilling av kunnskap om vannet i regionen og en analyse av hva som må gjøres for å nå direktivets mål om god vanntilstand. Prosessen med utarbeidelse av planen, og planen i seg selv, forventes å være det viktigste verktøyet for informasjon og kommunikasjon mellom myndighetene og alle dem som på en eller annen måte berøres av vannrelaterte spørsmål i regionen. Forvaltningsplanen skal revideres hvert sjette år og blir en rullerende rapportering av utviklingen i vanntilstanden i regionen. Planen skal gi en oversikt over hvordan det står til med vannforekomstene våre. Den skal presentere helheten og blant annet redegjøre for vannforekomstenes tilstand og mål, belastning og påvirkning og gjennomførte og planlagte tiltak. Den skal også redegjøre for hvilke sektorer som har ansvar for å legge til rette for gjennomføring av tiltakene og peke på eventuelle manglende virkemidler. Grunnlaget for arbeidet er en tilstandsvurdering av alt vann. Vurderingen skal gjøres med hjelp av et klassifiseringssystem som er under utvikling. Alt overflatevann klassifiseres i forhold til økologisk og kjemisk tilstand som svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig med utgangspunkt i vannets naturtilstand uten menneskelig påvirkning. Grunnvannets tilstand skal vurderes som god eller dårlig i forhold til kjemisk og kvantitativ tilstand. Det overgripende målet for den helhetlige vannforvaltningen i Norge er å nå god tilstand i alle vannforekomster innen I perioden fram mot 2015 gjelder dette målet for et utvalg vannområder. I vannregion Glomma/Indre Oslofjord er det 8 vannområder som er med i første planperiode. Med bakgrunn i definerte miljømål for vannforekomstene skal man samhandle og gjennomføre tiltak for å oppnå godt vannmiljø der målene ikke er nådd. I de vannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man sørge for at tilstanden ikke forverres. Figur 3 viser tilstandsklassene, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig. 16

17 Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Miljømål tilfredstilt Tiltak nødvendig Figur 3: Figuren viser tilstandsklassene, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig. God vanntilstand skal avveies mot andre samfunnsinteresser. Dette kan i noen tilfeller føre til at det for enkelte vannforekomster settes lavere mål som tilpasses de rådende forholdene. Dette kan for eksempel gjelde vassdrag som er påvirket av vannkraftproduksjon eller havneområder og lignede. I andre vannforekomster kan det være behov for strengere miljømål enn det vanndirektivet krever. Dette kan for eksempel gjelde områder med spesielt verdifulle vannmiljø eller arter eller store brukerinteresser. Det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer for å nå miljømålet. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak vil påligge den sektor som forårsaker belastningene på vannmiljøet. Vedtak av forvaltningsplanen Forvaltningsplanen skal vedtas som regionalplan etter plan- og bygningsloven, jf Vannregionmyndigheten skal oversende utkastet til forvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i de fylkesting hvis område blir berørt. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. Forvaltningsplanen skal godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009 og skal deretter revideres og oppdateres hvert sjette år. Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Organisasjon, vannregionmyndighet Stortinget vedtok i 2006 at Norge skulle deles inn i ni vannregioner med egne vannregionmyndigheter. En fylkesmann i hver vannregion har blitt utpekt til vannregionmyndighet og fått ansvaret for å koordinere arbeidet med å gjennomføre forskriften i sitt område. Figur 1 viser kart over de ni vannregionene i Norge. Organiseringen bestemmes av Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15. desember Som følge av forvaltningsreformen overføres vannregionmyndigheten fra Fylkesmannen til Fylkeskommunen i I forslag til endring av vannforskriften, som nå er på høring, 17

18 opprettholdes de 9 etablerte vannregionene. Østfold fylkeskommune er foreslått som vannregionmyndighet for Glomma/indre Oslofjord får dermed det koordinerende ansvar for oppfølgingen av EUs vannrammedirektiv for hele Glomma og grensevassdragene i regionen. Oppgaven er en utvidelse av eksisterende engasjement og oppgaver innenfor vannforvaltning i Østfold fylkeskommune. Overføring av vannregionmyndighet til fylkeskommunene medfører at vannforvaltningen kan ses i forhold til fylkeskommunens øvrige roller som samfunnsutvikler og regional utviklingsaktør. Gjennom regionale partnerskap samarbeider fylkeskommunen allerede i dag med organisasjonene i næringslivet, kommuner, regional statsforvaltning, kompetansemiljøer og frivillige organisasjoner hvor prinsippet om en bærekraftig utvikling legges til grunn. Overføringen av vannregionmyndighet til fylkeskommunene forsterker disse rollene samt rollen som formell planmyndighet. I overføringen ligger et potensial for å skape merverdi i skjæringspunktet mellom vannforvaltning og øvrige utviklingsoppgaver bl.a. innen næringsutvikling, kulturminner, opplevelser og folkehelse. En forutsetning for å lykkes er at alle fylkeskommunene og andre aktører i vannregionene deltar i utviklingsarbeidet og ikke at dette overlates til vannregionmyndigheten alene. De 9 vannregionmyndighetene er: Fylkesmannen i Finnmark - Vannregion Finnmark Fylkesmannen i Troms - Vannregion Troms Fylkesmannen i Nordland - Vannregion Nordland Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Vannregion Trøndelag Møre og Romsdal fylke - Vannregion Møre og Romsdal Fylkesmannen i Hordaland - Vannregion Vestlandet Fylkesmannen i Vest-Agder - Vannregion Sør-Vest Fylkesmannen i Buskerud - Vannregion Vest-Viken Fylkesmannen i Østfold - Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Figur 4: Kart over de ni vannregionene i Norge 18

19 Vannregionutvalg I hver vannregion er det etablert et vannregionutvalg. Dette utvalget ledes av vannregionmyndigheten og er sammensatt av representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Vannforskriften beskriver hvordan vannregionmyndigheten skal samarbeide med Vannregionutvalget i forbindelse med arbeidet med å gjennomføre forskriften. Medvirkning Et viktig mål for vannforvaltningen er å involvere organisasjoner og enkeltpersoner som berøres av vannrelaterte spørsmål i forvaltningsplanprosessen. Alle skal kunne uttale seg til de planene og programmene som er utarbeidet gjennom høringsprosesser og kunngjøringer. Vannregionmyndighetene, vannområdeutvalgene og andre aktører har også utført informasjons- og kontaktarbeid ved å arrangere møter og aktiviteter for å oppnå langsiktig samarbeid mellom ulike parter. Formelle høringsprosesser har foregått i tre perioder: Planprogram for forvaltningsplan : Høringsperiode 1. april-31. sept Beskrivelse av vesentlige interesser og utfordringer: Høringsperiode 1. jan 30. juni 2008 (Vesentlige spørsmål) Forslag til Forvaltningsplan for Vannregion 1 : Høringsperiode 14. jan 14. juli

20 2 INFORMASJON OM VANNREGIONMYNDIGHETEN OG ORGANISERING AV ARBEIDET Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord Fylkesmannen i Østfold Statens Hus 1502 Moss Vannregionmyndighetens rolle og funksjon Vannregionmyndighetens rolle og funksjon beskrives i Vannforskriften. Fylkesmennenes oppdrag og ansvar beskrives i embetsoppdrag fra departement og direktorater. Vannregionmyndigheten skal: Koordinere gjennomføringen av forskriften i henhold til tidsfristene Opprette og lede vannregionutvalget Følge opp myndigheter som har oppgaver Dele inn regionen i vannområder der det er hensiktsmessig Utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst Utarbeide et tiltaksprogram for vannregionen Utarbeide utkast til forvaltningsplan for vannregionen Tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta i arbeidet Sørge for at de nødvendige dokumenter sendes på høring Oversende utkast til forvaltningsplan til berørte fylkeskommuner for vedtak i fylkesting Kan beslutte at forskriften bare skal gjelde for et utvalg vannområder i første planperiode Samarbeide med naboland om planer for grensekryssende vassdrag Oppgavene skal utføres i nært samarbeid med Vannregionutvalget (se under). Alle fylkesmennene har oppgaver knyttet til gjennomføringen av vannforskriften. Delta i arbeidet med karakterisering, forvaltningsplaner, tiltaksprogrammer og overvåking Bidra til å sikre bred medvirkning og informasjon om arbeidet med helhetlig vannforvaltning Bidra til best mulig samordning mellom annen miljøforvaltning og arbeid som følger av vannforskriften. Ha en oppdatert oversikt over tilstanden i ferskvann og marint miljø 20

21 Vannregionutvalg Innen hver vannregion skal det opprettes et vannregionutvalg. Utvalget skal være sammensatt av representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Vannregionutvalget skal samarbeide med Vannregionmyndigheten for å gjennomføre oppgavene som framkommer av vannforskriften. Ha en oppdatert oversikt over tilstanden i ferskvann og marint miljø Dele regionen inn i vannområder Utarbeide miljømål Utarbeide tiltaksprogram for regionen Utarbeide utkast til forvaltningsplan Tilrettelegge for medvirkning Beslutte at forskriften bare skal gjelde for et utvalg vannområder i første planperiode Vannregionutvalgets arbeidsutvalg (AU) Som en følge av Vannregion Glomma/Indre Oslofjord sin store geografiske utbredelse er vannregionutvalget en stor forsamling med representanter fra opptil 101 kommuner, 8 fylker og fylkeskommuner og et titalls ulike sektormyndigheter. Dette forumet er vanskelig å samle og lite operativt i forhold til praktisk arbeid. Vannregionutvalget har derfor vedtatt å opprette et eget Arbeidsutvalg. Utvalget har fått mandat til å gjennomføre de forskriftsfestede oppgavene på vegne av vannregionutvalget. I vedtaket ble det videre slått fast at: Utkast til forvaltningsplan skal behandles i VRU Mandat og sammensetning vurderes årlig av VRU AU består av sektormyndigheter, fylkeskommuner, fylkesmenn, kommunale representanter for vannområdeutvalgene. AU sammensetning i Vannregionmyndigheten/Fylkesmannen i Østfold leder Fylkesmannen i Oppland, Hedmark, Oslo/Akershus Fylkeskommunene Oppland, Hedmark, Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud Landbruksmyndighetene (Fylkesmannens landbruksavdeling) NVE region Øst Mattilsynet Fiskeridirektoratet region Sør Kystverket Sørøst Statens Vegvesen region Øst Jernbaneverket Vannområdene Morsa, Pura, Lysaker-/Sørkedalsvassdraget, Haldenvassdraget, Leira, Hunnselva og Femund-/Trysilvassdraget m/røgden Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord 21

22 Vannområdeutvalg Vannforskriften beskriver hvordan Vannregionmyndigheten i samarbeid med Vannregionutvalget kan dele vannregionen inn i mindre enheter Vannområder. En slik inndeling er gjennomført i Vannregion Glomma/Indre Oslofjord. Det er definert totalt 14 vannområder, noen store og noen små. Inndelingen har skjedd med utgangspunkt i naturgitte forhold som hele eller deler av vassdrag. I tillegg er det lagt vekt på eksisterende samarbeidsformer, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. I denne første planperioden er arbeidet satt i gang i 8 vannområder. Noen av disse vil i neste planperiode inngå i et større vannområde, mens de andre vil forbli uendret. I hvert vannområde er det etablert et vannområdeutvalg. Utvalgets sammensetning og oppbygging varierer, men hovedoppgaven for alle er å gjennomføre vesentlige deler av det praktiske arbeidet på lokalt nivå ved å bidra til Karakteriseringsarbeidet Utarbeidelse av miljømål Tiltaksutredninger og program Kost/nytte verdier Utarbeidelse og gjennomføring av overvåkningsprogram Utarbeide vassdragsplan som innspill til regional plan Legge til rette for medvirkning De fleste vannområdeutvalgene er organisert slik at kommunene har en førende rolle i arbeidet. I selve Vannområdeutvalget representeres ofte kommunene av ordfører, mens kommunens fagpersoner er viktige medlemmer i ulike fag- eller temagrupper. Vannregionmyndigheten overlater i stor grad den praktiske oppfølgingen av arbeidet i hvert vannområde til de respektive fylkesmennene. På denne måten utnyttes eksisterende samarbeidsformer og lokalkunnskap og lokalt og regionalt samarbeid fremmes. Liste over vannområder i første planperiode: Enningdalsvassdraget Haldenvassdraget Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura) Lysaker-/Sørkedalvassdraget Leira Hunnselva Femund-/Trysilvassdraget m/røgden 22

23 Referansegrupper I vannforskriften legges det stor vekt på medvirkning. I 22 slås det fast at representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Medvirkning skal bidra til Utnytte lokal kunnskap Øke motivasjon for å gjennomføre tiltak Ansvarliggjøring Identifisere uønskede effekter av arbeidet Oppnå tillit, eierskap og støtte I den regionale referansegruppa i vannregion Glomma/Indre Oslofjord er alle som ønsker det invitert til å delta. Deltagerne i referansegruppa får tilsendt alt relevant materiale som skal på høring etc. De har også blitt invitert til å delta på møtene i vannregionutvalget. Det kanskje viktigste forum for medvirkning er i vannområdene. Det er på lokalt nivå kunnskap og engasjement kan utnyttes best, og at problemene med dårlig vannkvalitet føles på kroppen. Motivasjon for deltagelse og gjennomføring av tiltak er også størst når man føler at det er egennytte knyttet til det. Alle vannområdeutvalgene skal jobbe for best mulig medvirkning. Det er valgt ulike modeller for å oppnå dette. Noen steder er det opprettet referansegrupper, mens andre steder er viktige brukerinteresser invitert inn i selve vannområdeutvalget. Oppfølging og rullering av planen Etter at vannforvaltningsplanen er vedtatt og godkjent av regjeringen skal den legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal rulleres senest hvert 6. år. Det vil være behov for en statusrapportering underveis i tiltaksperioden for å se om planene følges opp på tilfredsstillende måte. Vannregionmyndigheten må vurdere om dette skal formaliseres for eksempel ved å gi tiltaksprogrammet status som handlingsprogram etter planog bygningsloven. 23

24 3 BESKRIVELSE AV VANNREGIONEN, VANNOMRÅDENE OG VANNFOREKOMSTENE Innledning Vannregion Glomma/Indre Oslofjord strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag, til utløpet i Fredrikstad i Østfold. I tillegg til de områdene som drenerer til Glomma, omfatter regionen grensevassdragene, alle vassdrag som drenerer til indre Oslofjord, alle vassdragene øst for Oslofjorden og deler av Hurumlandet i Buskerud fylke. Kystområdene i indre Oslofjord og langs Østfoldskjærgården inngår også i vannregionen. Det største og dominerende vassdraget i vannregionen er Glomma. Vassdraget har sitt utspring i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Herfra til utløpet ved Øra i Fredrikstad har vassdraget en lengde på 605 km (571 km fra Aursunden). Vassdragets nedbørfelt utgjør 13% av hele Norges areal, og omfatter også Norges største innsjø, Mjøsa. Vassdragene som drenerer til indre Oslofjord er blant annet Åroselva, Sandvikselva, Lysaker-/ Sørkedalvassdraget, Akerselva, Ljanselva, Gjersjøvassdraget og Årungenvassdraget. Mange av disse renner gjennom urbane områder og har store fysiske inngrep. Påvirkninger og utfordringer for å nå miljømålene er helt forskjellige i byvassdragene fra de vassdragene som drenerer arealene i kulturlandskapet. I Østfold er det to hovedvassdrag utenom Glomma; Vansjø-/Hobølvassdraget som drenerer til Mossesundet ved Moss, og Haldenvassdraget som omfatter grensekommunene og renner ut i Iddefjorden ved Halden. I tillegg til disse vassdragene er også to internasjonale vassdrag innenfor myndighetsområdet til Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord. Hele Femund-/Trysilvassdraget og andre grensevassdrag i Hedmark, Akershus og Østfold hører til et vannsystem som drenerer store deler av sørvest Sverige og renner ut i havet ved Gøteborg som Gøtaelv. Det andre internasjonale vassdraget er Enningdalselva som ligger i de sørlige delene av Østfold. Vassdraget har sitt utspring i Norge før det renner inn i Sverige for deretter å komme tilbake til Norge og renne ut i havet helt innerst i Iddefjorden i Halden kommune. Vannregionen er delt inn i 14 mindre enheter kalt vannområder. Disse vil ha egne vannområdeutvalg og mye av arbeidet med vannforvaltningsplanene vil foregå på dette nivået. Inndelingen av vannområder er vist på kart i figur 5. I denne første planperioden er det 8 vannområder som er inkludert og som omfattes av denne forvaltningsplanen. De er vist på kart i figur 6. Noen av de 8 vannområdene vil i fremtiden inkluderes i et større vannområde, eksempelvis vil Hunnselva gå inn i Mjøsa, mens Leira også vil omfatte Nitelva. 24

25 Figur 5: Kart over vannregion Glomma/Indre Oslofjord med endelig inndeling av vannområder. 25

26 Figur 6: Kart over vannregion Glomma/Indre Oslofjord med vannområder som er inkludert i første planperiode og som omfattes av denne forvaltningsplanen. 26

27 Kartlegging av vannforekomstenes lokalisering og avgrensing En vannforekomst er definert som en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel en sjø, et tjern, et magasin, en elv, en bekk, en kanal, en fjord eller en kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin ( 3 i forskrift om rammer for vannforvaltningen). En vannforekomst skal tilhøre en av kategoriene i) elv, ii) innsjø, iii) kyst eller iv) grunnvann. Vannforekomstene danner grunnenheten i vanndirektivet som miljømålene settes i forhold til. Den enkelte vannforekomst bør dermed ha likeartede forhold både mht naturgitte karakteristika (type) og belastningsbilde / miljøtilstand. Opplysninger om vannforekomstene lagres i en sentral database Vann-Nett ( ). Elver og innsjøer Norge har valgt å benytte vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster. Det betyr som en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km 2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km 2 eller mer defineres som egne vannforekomster. I den nasjonale grovinndelingen av elvevann er arealenhetene i NVEs REGINE inndeling brukt som utgangspunkt, slik at elvestrekninger innenfor en REGINE-enhet eller innenfor et aggregat av REGINE-enheter utgjør vannforekomster. Grensen mellom elvevannforekomster legges til steder der dette faller naturlig ut fra vassdragets struktur, for eksempel ved samløp mellom to sideelver eller ved større innsjøer. På slike knutepunkter vil det også være delelinje mellom tilstøtende REGINE felt. Vannforekomster under størrelsesgrensene blir deler av andre vannforekomster, for eksempel blir en innsjø < 0,5 km 2 som regel en del av vannstrengen som gjennom elvenettverket kan trekkes gjennom innsjøen, og små delnedbørfelt med areal < 10 km 2 blir slått sammen med nabodelfelter til bekkefelt. Denne typen sammenslåinger kan gjøres så lenge elvestrengene innenfor hvert delfelt tilhører samme vanntype, har tilnærmet samme belastning og samme tilstand. Det har også blitt opprettet egne vannforekomster som er mindre enn de nevnte størrelsesgrensene i tilfeller der vannforekomstene har spesielt stor forvaltningsrelevans, for eksempel nedstrøms reguleringsmagasiner, eller små innsjøer med stor naturfaglig verdi eller høy belastning. Kystvann For kystområdene er DNs reviderte Fjordkatalog brukt som utgangspunkt for inndelingen i vannforekomster. Fjordkatalogen deler inn kysten i fjordsegment ut fra terskler, naturlige avgrensninger i fjordene, sund og lengre strekninger langs kysten. Vannforekomstene som fremkommer fra Fjordkatalogens inndelinger danner ofte hensiktsmessig enheter for arbeidet med å følge opp rammedirektivet for vann. Men det kan være situasjoner hvor det er behov for å dele de opp i flere vannforekomster avhengig av ulike faktorer lokalt. Det opereres med en veiledende nedre grense på 0,5 km 2 når det gjelder kystvannsforekomster. Grunnvann Vanndirektivets definisjon av grunnvannsforekomster gir ikke noen eksakt veiledning om hvordan de skal avgrenses. I Norge er det gjennomført en grovinndeling av viktige grunnvannsforekomster med basis i tilgjengelige geologiske kart og REGINE-inndeling som nevnt ovenfor. Det er tatt utgangspunkt i grunnvannsforekomster med betydelig uttakspotensiale eller antatt regional betydning. Dette henger sammen med at det aldri er gjennomført noen landsdekkende kartlegging av grunnvannsressurser i Norge. 27

28 Enningdalselva Haldenvassdraget Morsa PURA Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget Leira Hunnselva Femund-/ Trysil med Røgden I de vannområdene som er med i første planperiode er det gjennomført en mer detaljert gjennomgang av potensielle grunnvannsforekomster. Dette arbeidet har basert seg på tilgjengelig materiale fra grunnvannsdatabasen til NGU (Granada), og gjennomgang av kvartærgeologiske kart. Kartlegging av overflatevanntyper og referanseverdier Alle vannforekomster skal relateres til en vanntype. Det er etablert grupper (typer) av vannforekomster som ligner hverandre etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (klima, naturgeografisk region, geologi og størrelse). Hensikten med typifisering er både å forenkle arbeidet med å fastsette naturtilstand i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål (under sammenlignbare forhold). Arbeidet med typifisering kan deles i tre: 1. utarbeiding av et system for typeinndeling av innsjøer, elver og marine vannforekomster 2. angivelse/konkretisering av naturtilstand (referansetilstand) for den enkelte vanntype 3. identifisering av hvilken vanntype den enkelte vannforekomst tilhører Også standardmålet god økologisk tilstand fastsettes for hver vanntype i det nye økologiske klassifiseringssystemet. Det er ikke innført typifisering av grunnvannsforekomster.tabell 8 gir en oversikt over de ulike vanntypene i vannområdene i første planperiode. Tabell 8: Oversikt over antall vannforekomster i de ulike vanntypene i vannområdene i første planperiode. (Kilde: Vann-nett januar 2009). Vanntype Innsjøtyper Små, kalkfattige, humøse Store, kalkfattige, humøse Små, svært kalkfattige, humøse 1 4 Små, kalkrike, humøse Store, kalkrike, humøse 6 2 Små, kalkfattige, klare Store, kalkfattige, klare 6 Små, svært kalkfattige, klare 12 Små, kalkrike, klare Elvetyper Små-middels, kalkfattige, humøse Små-middels, svært kalkfattige, humøse 6 Små-middels, kalkrike, humøse Små-middels, kalkfattige, klare 12 Store, kalkfattige, klare 7 Små-middels, svært kalkfattige, klare 4 Små-middels, kalkrike, klare 1 1 Bekk, kalkfattig, humøs 19 Bekk, kalkrik, klar 4 Kyst Ferskvannspåvirka, beskytta fjord Beskytta kyst, fjord

29 Plassering av vannregionen geografisk og klimatisk De geografiske og klimatiske regionene sier noe om hva som er forventet naturtilstand i vannforekomstene, og er utgangspunktet for hvilken vanntype vannforekomstene tilhører. Geografisk region har betydning for hva som er forventet å finne av naturlig økologi, blant annet basert på naturlig innvandring og spredning av arter. Alle ferskvannsforekomstene i vannregion Glomma/Indre Oslofjord ligger i økoregion Østlandet. Klimatisk region er definert av høyde over havet. Det er definert tre klimatiske regioner for ferskvann; lavland, skog og fjell. Vannområdene i Østfold og Akershus har store arealer som ligger i klimaregion lavland, dvs. under 200 m.o.h. Flere av vannforekomstene i denne klimaregionen har naturlig ganske høy avrenning, og jordsmonn som egner seg for jordbruk. Diffus avrenning fra landbruk og spredt bosetning er vanlig. Femund-/ Trysilvassdraget m/røgden er det eneste vannområdet som har arealer i klimaregion fjell, dvs. over tregrensa. Vannkvaliteten er i hovedsak god i disse vannforekomstene. Store vannmagasiner og kraftreguleringer er den vanligste årsaken til at vannforekomster i fjellet ikke har god økologisk tilstand. Andre problemer kan være forsuring og fremmede arter. De resterende arealene ligger i klimaregion skog, dvs. under tregrensa og over 200 m.o.h. Dette er en svært sammensatt gruppe. Noen vannforekomster ligger nær opptil klimaregion lavland, mens andre har mer felles med klimaregion skog. Kystvannforekomstene i vannregion Glomma/Indre Oslofjord ligger i økoregion Skagerrak. Karakterisering og klassifisering av vannforekomstene i vannregionen Karakterisering I vannområdene som er plukket ut til første planperiode er det gjennomført en karakterisering av vannforekomstene. Hovedformålet med karakteriseringen er å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for ikke å oppnå vannforskriftens mål om god miljøtilstand. Karakteriseringsprosessen har bestått av; avgrensning av og inndeling i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann) typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand (inndeling i vanntyper) identifisering av belastninger (eksisterende og forventede) forenklet vurdering av miljøvirkninger (i vannforekomster hvor det mangler overvåkingsdata er lokalkunnskap og vurderinger lagt til grunn for vurdering av miljøvirkningen). Resultatet av dette arbeidet har dannet grunnlaget for å vurdere om den enkelte vannforekomst har risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand i Vannforekomstene er plassert i en av tre risikoklasser: risiko, mulig risiko eller ingen risiko for ikke å nå miljømålet. 29

30 Klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann I forbindelse med karakteriseringen er det også gjennomført en vurdering av den økologiske tilstanden i vannforekomstene. Der det har vært tilgjengelige overvåkingsdata er tilstanden i vannforekomstene klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem (SFT 97:04). Dette er brukt i påvente av at et nytt økologisk klassifiseringssystem skal bli ferdig. For svært mange vannforekomster finnes det ikke overvåkingsdata, og de kan derfor ikke klassifiseres. Dette forklarer det store antallet udefinert tilstand i mange av vannområdene. Man jobber fortløpende med å bedre kunnskapsnivået ved økt overvåkingsaktivitet. På sikt vil derfor antallet udefinert tilstand forhåpentligvis synke betraktelig. En svakhet ved det gamle SFT-systemet er at klassegrensene for ulike parametere er uavhengig av hvilken vanntype det er snakk om. Det tar derfor ikke hensyn til hva de naturlige verdiene ville ha vært hvis vannet var upåvirket av menneskelig aktivitet (naturtilstanden). Det har heller ikke vært fokus på biologiske parametere slik vannforskriften krever. Et nytt økologisk klassifiseringssystem er under utarbeidelse. Det nye systemet vil ha grenseverdier som er tilpasset de ulike vanntypene, og ta hensyn til vanntypenes referansetilstand / naturtilstand. Hovedvekten legges på biologiske kvalitetselementer, og fysisk-kjemiske og hydromorfologiske parametere er støtteparametere. Det viser seg at det nye systemet fører til mindre strenge grenser for god tilstand for flere av de vanntypene vi har i vår region. Dette gjelder spesielt humøse og kalkrike vannforekomster. Etterhvert som det nye klassifiseringssystemet kommer i bruk vil tilstanden i vannforekomstene vurderes på nytt og presenteres i Vann-Nett. Da denne planen ble laget var disse nye vurderingene ikke på plass og figurene og tabellene baserer seg på det som lå inne i Vann-Nett på det tidspunktet. Noen vannområder har begynt å bruke tilgjengelige deler av det nye klassifiseringssystemet i sitt arbeid, både på gamle data og når nye overvåkingsresultater foreligger. I løpet av 2009 har det blitt gjennomført en rekke undersøkelser av biologiske kvalitetselement og resultatene begynner å komme inn. Når det gjelder klassifisering av den kjemiske tilstanden har man fremdeles store mangler i vår region. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i vann, sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). Ferskvann Det foreligger noe data på miljøgifter, men resultatene er ikke gjort tilgjengelige og blitt brukt i forbindelse med tilstandsvurderingene så langt. Det er kjent at ferskvannfisk kan ha for høye verdier av tungmetaller som for eksempel kvikksølv i kroppen. I de fleste tilfellenr synes dette å skyldes langtransporterte tilførsler via atmosfæren tilført med nedbør. Kystvann I kystvannsforekomstene foreligger det bedre data på miljøgifter. Best oversikt har man om forholdene i sedimenter. Både i Iddefjorden, Mossesundet og ikke minst i Bunnefjorden har det blitt gjort undersøkelser av konsentrasjoner av en rekke miljøgifter. Det er dokumentert at flere av kystområdene har for høye verdier av enkelte stoffer i sedimentene og vil havne i tilstandsklasser hvor tiltak er nødvendig. I Bunnefjorden viser resultatene at 30

31 konsentrasjonene av metaller med få unntak er redusert de siste 16 årene. På grunn av rensetiltak og utslippsreduksjoner er innholdet av de fleste miljøgifter i partikler som sedimenterer nå lavere enn tidligere. Dette medfører at den naturlige sedimentasjonsprosessen på sikt fører til lavere konsentrasjoner av miljøgifter i de øverste sjiktene av sjøbunnen. Innholdet av miljøgifter i levende organismer vet man fremdeles for lite om, selv om det også her finnes noe data. I det videre klassifiseringsarbeidet er det viktig at kjemisk tilstand vies større oppmerksomhet enn tilfellet har vært til nå. Ikke minst er det viktig å få et klassifiseringssystem for disse parameterene også. Klassifisering av grunnvann For grunnvann klassifiseres det kun i de to klassene god eller dårlig tilstand. I påvente av videreutvikling av klassegrenser for kjemisk tilstand for grunnvannsforekomster legges det til grunn kvalitetskravene til drikkevann som er gjengitt i vedleggene til Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). I tillegg skal grunnvannets kvantitative tilstand vurderes. Det handler i grove trekk om uttaket av vann er så stort at det senker grunnvannstanden eller forringer kvaliteten på grunnvannet. Vi har generelt lite kunnskap om andre grunnvannsforekomster enn dem som brukes til drikkevann. Ved karakteriseringen av grunnvann ble det gjort skjønnsmessige vurderinger basert på kvartærgeologiske kart når vannforekomstene ble definert. Det foreligger ikke kjemiske analyser eller kvantitative vurderinger av disse. De aller fleste vil derfor klassifiseres som udefinert tilstand i figurene og tabellene i dette dokumentet. Resultater Karakteriseringsarbeidet viser at alle vannområdene i vannregion Glomma/Indre Oslofjord har store miljøutfordringer. Flere av vannforekomstene i vannregionen oppfyller ikke miljømålet om god kjemisk og økologisk tilstand. Alle resultatene fra karakteriseringsarbeidet og klassifiseringen finnes i Vann-nett. Vann-nett revideres forsløpende og presenterer resultatene i ulike figurer og tabeller. Tabellene 9 a, b og c viser antall vannforekomster i første planperiode, med fordeling på vannkategori og risikoklasse. Det er egne tabeller for de grensekryssende vassdragene Enningsdalselva og Femund-/Trysilvassdraget med Røgden, mens de øvrige vannområdene er samlet i en tabell. Tabell 9a: Antall vannforekomster i første planperiode, fordelt på vannkategori og risikoklasse. Inkluderer alle vannområdene i første planperiode, unntatt Enningdalselva og Femund-/Trysilvassdraget med Røgden. (Kilde: Vann-nett februar 2009.) Vannkategori Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert Totalt risiko Innsjø Elv Kyst Grunnvann Totalt

32 Antall vannforekomster Tabell 9b: Antall vannforekomster i Enningdalselva, fordelt på vannkategori og risikoklasse. (Kilde: Vann-nett februar 2009.) Vannkategori Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert Totalt risiko Innsjø Elv Kyst Grunnvann Totalt Tabell 9c: Antall vannforekomster i Femund-/Trysilvassdraget med Røgden, fordelt på vannkategori og risikoklasse. (Kilde: Vann-nett februar 2009.) Vannkategori Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert Totalt risiko Innsjø Elv Grunnvann Totalt Figurene nedenfor viser risikovurderingen for alle vannforekomstene i første planperiode, fordelt på vannkategoriene innsjø, elv, kyst og grunnvann. De grensekryssende vassdragene Enningsdalselva og Femund-/Trysilvassdraget med Røgden vises hver for seg, mens de øvrige vannområdene vises samlet. Antall vannforekomster per risikogruppe i innsjøer Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert risiko 10 0 Enningdalselva Femund/Trysil/Røgden Øvrige vannområder Figur 7: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i innsjøvannforekomster i første planperiode. (Kilde: Vann-nett februar 2009.) 32

33 Antall vannforekomster Antall vannforekomster Antall vannforekomster Antall vannforekomster per risikogruppe i elver Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert risiko 20 0 Enningdalselva Femund/Trysil/Røgden Øvrige vannområder Figur 8: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i elvevannforekomster i første planperiode. (Kilde: Vann-nett februar 2009.) Antall vannforekomster per risikogruppe for kystvann Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert risiko 0 Enningdalselva Femund/Trysil/Røgden Øvrige vannområder Figur 9: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i kystvannforekomster i første planperiode. (Kilde: Vann-nett februar 2009.) Antall vannforekomster per risikogruppe for grunnvann Risiko Mulig risiko Ingen risiko Udefinert risiko 5 0 Enningdalselva Femund/Trysil/Røgden Øvrige vannområder Figur 10: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i grunnvannsforekomster i første planperiode. (Kilde: Vann-nett februar 2009.) 33

34 Nedenfor omtales hvert enkelt vannområde som er omfattet av forvaltningsplanen. Vurderingen av tilstand og risiko for ikke å nå miljømålet for er vist for alle vannområdene. Risikovurderingene for hvert enkelt vannområde er vist på kart. I noen vannområder er det en relativt stor andel vannforekomster som har udefinert tilstand. Årsaken til dette er mangel på overvåkingsdata, slik at tilstanden er ukjent eller usikker. Mange vannområder har igangsatt ny overvåking i flere vannforekomster, men tilstandsvurderinger basert på nye overvåkingsdata er foreløpig ikke lagt inn i Vann-nett (juni 2009). Enningdalsvassdraget Vannområde Enningdalsvassdraget omfatter hele avrenningsområdet til Enningdalselva med de indre delene av Iddefjorden. I tillegg inngår kystbekkene til de indre delene av Iddefjorden. Vassdraget drenerer store skogsområder i grenseområdene mot Sverige. Store deler av avrenningsområdet ligger på svensk side av grensen. På norsk side ligger i praksis hele vassdraget i Halden kommune. Figur 11: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i Enningdalselva. (Kilde: Vann-nett januar 2009.) 34

35 Vassdraget er relativt urørt, men det finnes en del gamle fløtningsdammer. Hovedproblemet for økologien i vassdraget er langtransportert forurensing (forsuring). Både på norsk og svensk side gjøres det en stor innsats for å holde liv i vassdraget ved hjelp av kalking. Det er også noe spredt bebyggelse i avrenningsområdet. Den omfattende kalkingsvirksomheten fører til at den økologiske tilstanden i mange vannforekomster er god. Grunnen til at de likevel vurderes til å være i risk-gruppen er at de er avhengige av kalking. Hvis den opphører vil vannkvaliteten bli for dårlig. Det er grunn til å tro at mange av vannene i Enningdalsvassdraget har fisk med forhøyede verdier av kvikksølv og derfor kan bli vurdert som moderat eller dårligere kjemisk tilstand. Figur 12: Enningdalselva. Vurdering av tilstand og risiko for ikke å miljømålet innen (Kilde: Vann-nett januar 2009.) 35

36 Haldenvassdraget Vannområdet omfatter hele Haldenvassdraget med utenforliggende kystvann ut til den ytterste terskelen i Ringdalsfjorden og inn til Bakke/Krokstrand i Iddefjorden. Kystbekker som drenerer til dette kystområdet er også en del av vannområdet. Figur 13: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i Haldenvassdraget. (Kilde: Vann-nett januar 2009.) 36

37 Haldenvassdraget har i lang tid vært gjenstand for stor lokal og regional oppmerksomhet på grunn av forurensningsproblemer. I vassdragets øvre deler er tilførslene av næringsalter så store at det er årsvisse masseoppblomstringer av blågrønnalger. I de nedre delene, spesielt i Iddefjorden har industriutslipp ført til store miljøproblemer. Den store mengden vannforekomster med udefinert tilstand er hovedsakelig grunnvannsforekomster (58 stykker). Figur 14: Haldenvassdraget. Vurdering av tilstand og risiko for ikke å miljømålet innen (Kilde: Vann-nett januar 2009.) 37

38 Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) Vannområde Morsa omfatter hele Vansjø-/Hobølvassdraget med de indre delene av Mossesundet. I tillegg inngår alle kystbekkene mellom fylkesgrensen mot Akershus i nord og kommunegrensen mellom Fredrikstad og Råde i syd. Nesten hele vassdraget ligger under marin grense og drenerer store jordbruksarealer. I sør er innsjøen Vansjø demmet opp av raet som tvinger elva til å renne til sjøen gjennom den smale Mosseelva. Figur 15: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i Vansjø-/Hobølvassdraget. (Kilde: Vann-nett januar 2009.) 38

39 Vansjø-/Hobølvassdraget har i lang tid vært gjenstand for stor lokal og nasjonal oppmerksomhet på grunn av forurensningsproblemer. Spesielt i Vansjø og Mosseelva er konsentrasjonene av næringssalter så store at det fører til årsvisse masseoppblomstringer av blågrønnalger. I Mossesundet har industriutslipp ført til miljøproblemer. Manglende overvåkingsdata fra en del av elvene forklarer andelen vannforekomster med udefinert tilstand. For innsjøene har Morsa stort sett god oversikt over tilstanden. Figur 16: Vansjø-/Hobølvassdraget. Vurdering av tilstand og risiko for ikke å miljømålet innen (Kilde: Vann-nett januar 2009.) For Morsa foreligger det mye nytt overvåkingsmateriale hvor det nye klassifiseringssystemet er brukt. I figuren under er dette sammenstilt for alle vannforekomstene i vannområdet. 19 % 28 % Udefinert tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand 13 % 13 % 27 % Figur 17: Vansjø-/Hobølvassdraget. Vurdering av tilstand ved bruk av nytt klassifiseringsystem som er under utvikling. 39

40 Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) Bunnefjorden er den delen av Oslofjorden som ligger øst for Nesodden. Det er stort press på arealene langs fjorden på grunn av befolkningstettheten i regionen.bunnefjorden er avskilt fra Vestfjorden med en bred, ca. 50 meter dypterskel mellom Nesoddtangen og Bygdøy. Bunnefjorden er på det dypeste 154 meter. På grunn av terskelen er det ikke regelmessig utskifting av dypvannet i Bunnefjorden, dette fører til perioder med dårlig vannkvalitet og oksygensvinn. Figur 18: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålet i Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget. (Kilde: Vann-nett januar 2009.) 40

41 De største vassdragene med avrenning til Bunnefjorden er Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget. Også Ljanselva drenerer til vannområde Bunnefjorden, men det vassdraget er ikke med i første planperiode i vannforvaltningsarbeidet. Årungenvassdraget er sterkt påvirket av landbruk. Gjersjøen er drikkevannskilde for Oppegård og Ås kommuner. Figur 19: Bunnefjorden m/ Årungen- og Gjersjøvassdraget. Vurdering av tilstand og risiko for ikke å miljømålet innen (Kilde: Vann-nett januar 2009.) 41