UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN M/TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD

Transkript

1 Saknr. 4365/08 Ark.nr. M10 &00. Saksbehandler: Hanne Thingstadberget UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN M/TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune vedtar forvaltningsplanen for vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord med de vannområder som inngår i planfase 1, som regional plan i henhold til plan- og bygningsloven, med de merknader som framgår av øvrige vedtakspunkter. 2. Hedmark fylkeskommune legger tiltaksprogrammet til grunn for et årlig rullerende handlingsprogram. Oppfølging krever økte ressurser, dialog med berørte myndigheter og brukerinteresser, gode rapporteringsrutiner og en kunnskapsbasert kvalitetssikring av kostnader og effekter, herunder avveiing av mulige motstridende samfunnsmål. 3. Hedmark fylkeskommune mener det innen gitte tids- og ressursrammer er utført et godt arbeid av vannregionmyndighet og berørte aktører. Det er likevel betydelige svakheter i forvaltningsplan med tiltaksprogram. Dette skyldes først og fremst manglende statlig oppfølging og ressurstilgang, og må hensyntas i det videre arbeidet, med fylkeskommunen som vannregionmyndighet. Svakhetene er relatert til manglende veiledning, system for klassifisering og system for økonomisk beregningsgrunnlag, og har blant annet ført til uensartet rapportering fra vannområdene. Det vil derfor være behov for innholdsmessige oppdateringer i forvaltningsplanen i planperioden. I det videre arbeidet må kommunene gis tilstrekkelige rammebetingelser med hensyn til økonomi og kompetanse, slik at de kan ivareta sin nøkkelrolle på en god måte. 4. Hedmark fylkeskommune vil påpeke viktigheten av økt statlig bevilgning til overvåking for å oppfylle forskriftskravene, herunder midler til basis- og tiltaksovervåking, og problemkartlegging. Dette vil gi grunnlag for å vurdere effekt av tiltak og framtidig prioritering. Det er viktig at tiltaksressurser settes inn der effekten er størst. 5. Ved å tydeliggjøre fylkeskommunens rolle som kulturminnemyndighet bidrar forvaltningsplanen til å ivareta hensynet til kulturminner i vannforvaltningen. Det må på et tidlig stadium framgå hvordan

2 tiltak vil berøre kulturminner, slik at rett myndighet blir involvert. 6. Overføring av vannregionmyndighet innebærer at vannforvaltningen sees i sammenheng med fylkeskommunens øvrige roller som planmyndighet og regional utviklingsaktør. Gjennom regionale partnerskap samarbeider fylkeskommunen i dag med organisasjonene i næringslivet, kommuner, regional statsforvaltning, kompetansemiljøer og frivillige organisasjoner. Overføringen øker potensialet for å skape merverdi i skjæringspunktet mellom vannforvaltning og øvrige utviklingsoppgaver knyttet til næringsutvikling, opplevelser og folkehelse. En forutsetning for å lykkes er at disse aktørene deltar i utviklingsarbeidet og ikke overlater dette til vannregionmyndigheten alene. Utrykte vedlegg: -Forvaltningsplan med vedlegg kan lastes ned fra Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN M/TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD Samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn rundt utarbeiding av forvaltningsplanen synes å ha vært fruktbart, på tross av kort tid til prosess og til dels manglende eller uklare føringer fra statlig hold mht. hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvordan det ferdige produktet skulle være. Fylkesrådet er ut fra de forutsetningene som lå til grunn, tilfreds med de foreliggende plandokumentene. Omtalen av fylkeskommunens rolle som kulturminnemyndighet må framheves som hensiktsmessig, siden det vil bidra til å sikre at hensynet til mangfoldet av kulturminner ivaretas i forbindelse med vannforvaltningsarbeidet og oppfølgingen av tiltakene. Det er viktig at det på et tidlig stadium framkommer hvordan tiltak vil berøre kulturminner, og at rett myndighet blir involvert. For å nå de målene som er satt er det imidlertid viktig at alle de prioriterte tiltakene følges opp av ansvarlige sektormyndigheter framover og at det etableres tilstrekkelige virkemidler. Det vil være behov for sentrale midler som følge av forvaltningsplanen til ekstraordinære utgifter, samt at det også er behov for en betydelig økning av overvåkingsmidlene. Overvåkningen må dekke overvåkingskravene i henhold til vannforvaltningsforskriften og inndekningen må foretas med sentrale midler. Det er også andre svakheter i selve forvaltningsplanen med tiltaksprogram. Dette skyldes først og fremst manglende statlig oppfølging og ressurstilgang, og må hensyntas i det videre arbeidet, med fylkeskommunen som vannregionmyndighet. Svakhetene er relatert til manglende veiledning, system for klassifisering og system for økonomisk beregningsgrunnlag, og har blant annet ført til uensartet rapportering fra vannområdene. Det vil derfor være behov for innholdsmessige oppdateringer i forvaltningsplanen i planperioden Overføring av vannregionmyndighet til fylkeskommunene innebærer at vannforvaltningen skal ses i forhold til fylkeskommunens øvrige roller som samfunnsutvikler og regional utviklingsaktør. Gjennom regionale partnerskap samarbeider fylkeskommunen allerede i dag med organisasjonene i næringslivet, kommuner, regional statsforvaltning, kompetansemiljøer og frivillige organisasjoner hvor prinsippet om en bærekraftig utvikling legges til grunn. Overføringen av vannregionmyndighet til fylkeskommunene forsterker disse rollene samt rollen som formell planmyndighet og er et positivt grep. I overføringen ligger et potensial for å skape merverdi i skjæringspunktet mellom vannforvaltning og øvrige utviklingsoppgaver bl.a. innen næringsutvikling, kulturminner, opplevelser og folkehelse. En forutsetning for å lykkes er at alle fylkeskommunene og andre aktører i vannregionene deltar i utviklingsarbeidet og ikke overlater dette til vannregionmyndigheten alene.

4 S A K S U T R E D N I N G: UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN M/TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD Innledning Foreliggende saksutredning og forslag til vedtak er i hovedtrekk samordnet med de øvrige berørte fylkeskommunenes tilsvarende saker, med tanke på at dette skal være en omforent regional plan. Med tanke på den påfølgende iverksetting av planen er fylkeskommunene tjent med å stå samlet om et mest mulig omforent vedtak når saken oversendes Miljøverndepartementet. Hedmark fylkeskommune mottok den 1. september 2009 Utkast til forvaltningsplan m/tiltaksprogram for Vannregion Glomma/Indre Oslofjord til endelig behandling i fylkestinget. Det er fylkesmannen i Østfold som i egenskap av vannregionmyndighet for Glomma/Indre Oslofjord (Vannregion 1), og i samsvar med vannforvaltningsforskriftens bestemmelser, har utarbeidet og oversendt utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassdragene i planfase 1 til behandling i fylkestingene i de berørte fylkene. Fylkestingene skal vedta planen som en regional plan i hht. bestemmelsene i ny plan- og bygningslov (jf. 8-4), og fylkestingenes vedtak forutsettes oversendt Miljøverndepartementet innen 1. november Vedtakene i fylkestingene skal synliggjøre og begrunne evt. behov for endringer i forhold til planutkastet. Så skal planen legges fram for endelig godkjenning av Kongen i statsråd innen 31. desember I forbindelse med godkjenningen kan Kongen fastsette de endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. Godkjent forvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Bakgrunn for arbeidet EU s Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) ble vedtatt den 22. desember 2000, og innlemmet i EØSavtalen i Hovedmålet med Vanndirektivet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både ferskvann, grunnvann og kystvann. Direktivet er fundamentert på en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre en god tilgang på rent vann. Som en konsekvens av Vanndirektivet ble det i Norge vedtatt en egen vannforvaltningsforskrift; Forskrift om rammer for vannforvaltningen av Denne beskriver hvordan arbeidet med en helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres her i landet. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal også sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Ni fylkesmenn har vært utpekt som vannregionmyndigheter og har hatt ansvaret for arbeidet i hver sin region.

5 De 9 vannregionmyndighetene er: Fylkesmannen i Finnmark -Vannregion Finnmark Fylkesmannen i Troms -Vannregion Troms Fylkesmannen i Nordland -Vannregion Nordland Fylkesmannen i Sør-Trøndelag -Vannregion Trøndelag Møre og Romsdal fylke -Vannregion Møre og Romsdal Fylkesmannen i Hordaland -Vannregion Vestlandet Fylkesmannen i Vest-Agder -Vannregion Sør-Vest Fylkesmannen i Buskerud -Vannregion Vest-Viken Fylkesmannen i Østfold -Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Kart over de ni vannregionene i Norge For vannregion Glomma/Indre Oslofjord, som er den vannregionen som berører Hedmark, har fylkesmannen i Østfold vært vannregionmyndighet. I denne vannregionen er det 8 vannområder av i alt 14 som er med i den første planperioden; fram til I neste planperiode; , skal alle vannforekomster i vannregionen innlemmes i arbeidet. Organisering og prosess Informasjon og medvirkning er viktig i vannforvaltningsarbeidet, og i hht. vannforskriften skal alle som berøres av vannrelaterte spørsmål ha mulighet til å involvere seg i arbeidet. I vannregion Glomma/Indre Oslofjord er det opprettet et vannregionutvalg som er sammensatt av berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Vannforskriften beskriver hvordan vannregionmyndigheten skal samarbeide med vannregionutvalget i forbindelse med arbeidet med å gjennomføre forskriften. Vannregionutvalget har nedsatt et eget arbeidsutvalg. Det er også opprettet et eget kontaktforum mellom vannregionmyndigheten og deltagende fylkeskommuner. Alle som ønsker det er invitert til å delta i en referansegruppe. I de åtte vannområdene i regionen er det opprettet egne

6 vannområdeutvalg, som også har egne referansegrupper. Alle disse har medvirket til de foreliggende plandokumentene. Vannforskriften beskriver både prosesser for utarbeidelse av plandokumentene og hva de skal inneholde. I hht. dette er det er gjennomført høring i forbindelse med utarbeidelse av planprogram, høring av vesentlige spørsmål og høring av utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram. Formelle høringsprosesser har foregått i tre perioder: -Planprogram for forvaltningsplan : Høringsperiode 1. april -31. sept Beskrivelse av vesentlige interesser og utfordringer: Høringsperiode 1. jan juni Forslag til Forvaltningsplan for Vannregion 1: Høringsperiode 14. jan juli Det foreliggende utkastet til forvaltningsplan for Vannregion Glomma/Indre Oslofjord er en bearbeidet versjon av dokumentene som ble sendt på høring 14. januar Gjennom høringsprosessen kom det er rekke innspill som blir ivaretatt i den reviderte utgaven. Fylkesrådet i Hedmark behandlet saken i sitt møte den , sak 70/09. Videre har plandokumentene blitt presentert og behandlet av vannregionutvalgets AU i møte den 18. august I dette møtet ble det foreslått ytterligere endringer av dokumentene for å forbedre dem. Et siste utkast ble ferdigstilt før møtet med et samlet vannregionutvalg den 26. august Vannregiontvalget konkluderte med: Vannregionutvalgets møte 26. august 2009 slutter seg til utkastet til forvaltningsplan m/tiltaksprogram for Vannregion 1. Utkastet oversendes fylkeskommunene for videre behandling. Vannregionutvalget ber fylkeskommunene legge tiltaksprogrammet til grunn for et årlig rullerende handlingsprogram. På bakgrunn av dette har vannregionmyndigheten nå oversendt saken til fylkeskommunene for vedtak og påfølgende oversendelse til Miljøverndepartementet. Som følge av forvaltningsreformen overføres vannregionmyndigheten fra fylkesmannen til fylkeskommunen fra I forslag til endring av vannforskriften, som nå er på høring, opprettholdes de 9 etablerte vannregionene. Østfold fylkeskommune er foreslått som ny vannregionmyndighet for Glomma/Indre Oslofjord, og overtar dermed det koordinerende ansvaret for videreføringen av forvaltningsplanarbeidet og oppfølgingen av EU s vannrammedirektiv i Vannregion 1 fra Om forvaltningsplanen Forvaltningsplanen for vannregion Glomma/Indre Oslofjord er en sammenstilling av kunnskap om vannet i vannområdene som er med i første planperiode, og en analyse av hva som må gjøres for å nå vanndirektivets mål om god vanntilstand. Det er også forsøkt å beregne kostnader for disse tiltakene. Forvaltningsplanen skal revideres hvert sjette år, og vil vise utviklingen av vannkvaliteten i regionen over tid. Planen skal synliggjøre helheten og redegjøre for vannforekomstenes tilstand, samt gjennomførte og planlagte tiltak i forhold til å redusere forurensingstilførslene. Den viser også hvilke sektorer som har ansvar for å gjennomføre tiltakene og peker på eventuelle manglende virkemidler. Prosessen rundt utarbeidelse av planen, og planen i seg selv, forventes å være det viktigste verktøyet i forhold til informasjon og kommunikasjon mellom myndighetene og de som berøres av vannrelaterte problemstillinger i regionen.

7 Om tiltaksprogrammet Det er utarbeidet et detaljert tiltaksprogram for vannregionen. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan nås innen utgangen av 2015, eller ved et senere tidspunkt ved utsatt frist. Tiltaksprogrammet omfatter også vannforekomster hvor det er stor sannsynlighet for at miljømålene ikke vil nås innenfor tidsfristen. Tiltaksprogrammet er basert på tiltaksanalyser som er laget i vannområdene. Vannområdene har utformet tiltaksanalysene sine på forskjellige måter, og grunnlaget for tiltaksanalysene varierer mellom vannområdene. For hvert vannområde er det imidlertid utarbeidet tabeller som viser hvilke tiltak vannområdeutvalgene mener bør prioriteres. Tabellene omfatter tiltakstyper, forventet effekt og kostnadsanslag. Tiltaksprogrammet omfatter både de allerede planlagte tiltakene i vannområdene, samt nye tiltak som vurderes som nødvendige å gjennomføre for å oppnå miljømålene. Mange av tiltakene kan gjennomføres med eksisterende virkemidler, men i flere av de sterkt belastede vannforekomstene synes ikke disse å være tilstrekkelig. I tiltaksprogrammet gjøres det derfor også vurderinger av behov for ytterligere satsing på etablerte virkemidler og behov for nye, supplerende virkemidler innenfor ulike sektorer. Tiltaksprogrammet legger premissene for de regionale forvaltningsplanene og et sammendrag av tiltaksprogrammet er derfor lagt inn i selve forvaltningsplanen. Det fullstendige tiltaksprogrammet har status som vedlegg til forvaltningsplanen. Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Vannregion Glomma/Indre Oslofjord strekker seg fra Glommas tilløp nord for Aursunden i Sør-Trøndelag til utløpet i Fredrikstad i Østfold. Den omfatter også grensevassdragene, vassdrag som drenerer til indre Oslofjord, vassdragene øst for Oslofjorden og deler av Hurumlandet i Buskerud fylke. Kystområdene i indre Oslofjord og langs Østfold inngår i vannregionen. Vannregionen er inndelt i 14 vannområder. For Glomma/Indre Oslofjordregionen omfatter utkastet til forvaltningsplan følgende vannområder i første planperiode: 1. Enningdalsvassdraget 2. Haldenvassdraget 3. Vansjø-/Hobølvassdraget (Morsa) 4. Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) 5. Lysaker-/Sørkedalsvassdraget 6. Leira 7. Hunnselva 8. Femund-/Trysilvassdraget m/røgden Det enkelte vannområdet er oppdelt i flere vannforekomster. Det er gjennomført en karakterisering av alle vannforekomstene som er med i første planperiode. Resultatet generelt viser store miljøutfordringer, og at over halvparten av vannforekomstene etter all sannsynlighet ikke vil nå målet om god kjemisk og økologisk tilstand innen For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), dvs. vassdrag regulert til kraftproduksjon, gjelder andre miljømål enn for de naturlige vannforekomstene. Dette gjelder både Femund-/Trysilvassdraget og Røgden, som er de vassdragene i Hedmark som er med i første planpeeriode.

8 Vanndirektivet har også unntaksbestemmelser for oppnåelse av miljømålet. For flere av vannforekomstene i planfase 1 søkes det om utsatt frist. Årsaken skyldes forsinket effekt av tiltak eller mangel på virkemidler. Forvaltningsplanen inneholder også en oversikt over områder som krever ekstra beskyttelse. Det gjelder områder for uttak av drikkevann, områder som er viktige for rekreasjon, eller for arter/habitater som er sårbare for nitrater fra jordbruket. Hele vannregionen er antatt å være følsom for avløp fra kloakk. Vassdragene i Hedmark i første planperiode Femund-/Trysilvassdraget er et norsk/svensk grensevassdrag som har sine kilder i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. Nedbørfeltets areal i Norge er 5426 km2. Vassdraget er vernet i Verneplan I for vassdrag. Femunden (663 mo.h.) ligger sentralt i feltet og er Norges største uregulerte innsjø (204 km2), og den eneste større innsjø i Sør-Norge hvor nedbørfeltet bare i liten grad er påvirket av tekniske inngrep. Røa-Grøtåa er de mest kjente tilløpene til Femunden, der de i Femundsmarka nasjonalpark og landskapsvernområde danner mange små og store vann. Tufsingas utløp i Femunden i vest danner et delta med myrer og tjern og hvor elva går i store meandere. Fra Femundens sørvestre ende renner den strie og storsteinete Gløta ca. 2 km ned til Isteren. Innsjøen har store, grunne partier. I sørenden dannes Isterfossen som er mektigere enn fallhøyden skulle tilsi, og kjent for sitt gode fiske. Fra de to små vannene Galten og Galthåen med rikt fugleliv, renner Trysilelva de 12 milene ned gjennom Trysils skogkledde landskap. Elva veksler med stryk og fosser og stilleflytende partier. På grensen mellom Engerdal og Trysil utvider elva seg og danner den grunne innsjøen Sennsjøen mellom bratte, skogkledde dalsider. Den søndre del av vannområdet i Hedmark i første planperiode omfatter innsjøen Store Røgden med tilløpsvassdrag samt Rotnavassdraget. Naturforholdene i disse grensevassdragene gir opphav til en humøs, kalkfattig vanntype. Store Røgden og de to innsjøene oppstrøms, Rotbergsjøen og Fallsjøen, er regulert for kraftproduksjon. I vannområdene som er plukket ut til første planperiode har det i løpet av 2007 og 2008 blitt gjennomført en karakterisering av vannforekomstene. Dette arbeidet har blant annet gått ut på å vurdere vassdragenes tilstand. Der det er problemer har de viktigste årsakene til at det ikke er god vannkvalitet og naturlige dyreog plantesamfunn blitt listet opp. Karakteriseringsarbeidet viser at alle vannområdene har miljøutfordringer. Flere av vannforekomstene i vannregionen oppfyller ikke miljømålet om god kjemisk og økologisk tilstand. Resultatene og vurderingene som er gjort blir presentert i Vann-Nett for hver vannforekomst. Utfordringene varierer fra område til område. Noen påvirkninger og belastninger går igjen i de fleste, mens andre er mer spesifikke for enkeltvassdrag. I vannområdet Femund-/Trysilvassdraget og Røgden er det i første rekke langtransportert forurensning og regulering av vassdrag som dominerer belastningsbildet for vannforekomstene. Lokal forurensning fra landbruk og spredt bebyggelse ansees som et lite problem i disse vassdragene i dag. Begge vassdragene er lite påvirket av næringssalter og har gjennomgående god status med hensyn til eutrofiering.

9 Vannkvalitet, biologiske forhold og miljøgifter ble undersøkt i Femund-/Trysilvassdraget i Resultatene fra denne undersøkelsen viser at vassdraget i hovedsak har god vannstatus og at denne har bedret seg i forhold til og 1990-tallet. En omfattende utbygging av hytter og annen turistnæring gjør det imidlertid til en viktig utfordring å beholde dagens gode vannstatus, ikke minst med hensyn til bakterier og overgjødsling. Forsuring er ikke noe stort problem i selve hovedvassdraget til Femund-/Trysilvassdraget, men i sidevassdragene er det flere vann og vassdrag som har så lav ph at de ikke kan opprettholde god vannkvalitet og naturlige økosystemer uten at de kalkes. Analyse av fisk fra enkelte sjøer (bl.a. Femunden og Store Røgden) viser høyt innhold av kvikksølv. Det vurderes som viktig å følge den videre utviklingen når det gjelder innhold av tungmetaller og miljøgifter i fisk samt forsuring. I Trysilelva nær grensen til Sverige er det på norsk side bygd to elvekraftverk; Sagnfossen og Lutufallet, som nytter vannet før det renner inn i Sverige og ender i Väneren ved Karlstad. Store Røgden og de to innsjøene oppstrøms, Rotbergsjøen og Fallsjøen, er regulert for kraftproduksjon i kraftverk i Sverige. De to sistnevnte sjøene har en tidsavgrenset konsesjon som er til nyprøving nå, mens Store Røgden er gitt varig konsesjon. Det er store konflikter knyttet til disse reguleringene, blant annet når det gjelder sommervannstand i sjøene og minstevannføring om vinteren i åene mellom sjøene. Både for Femunden og Isteren i Femund-/Trysilvassdraget foreligger det fiskestatistikk som tyder på at også klimaendringer har og har hatt betydning. Endringer i klima kan medføre endringer i vanntemperatur som igjen påvirker den økologiske balansen i vassdragene. De viktigste endringene som er gjort etter høringen Da forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet ble sendt på høring i januar var det en felles oppfatning at dokumentene bar preg av at mye fremdeles var uavklart og at det skulle jobbes videre for å forbedre både innhold og presentasjon i løpet av høringsperioden og fram til oversendelsen til fylkeskommunene for endelig vedtak. Den største endringen i forvaltningsplanen er i kapittel 9 Sammendrag av tiltaksprogrammet. Dette er nå endret og fremstår mer som et reelt sammendrag. En annen endring er at antall vedlegg er redusert. Vannforskriften beskriver relativt detaljert hva forvaltningsplanen skal inneholde, blant annet skal det presenteres mange oversikter (vannforekomster, klassifisering, miljømål, beskytta områder, relevante planer med mer). Disse lange og til dels kompliserte tabellene er nå fjernet fra selve plandokumentet. De er lagt på vannportalen og er tilgjengelige der. I planen er det nå samletabeller som presenteres. Dette er gjort i samråd med DN. En annen forbedring som er gjort er at tabellene er mer like i oppbygging og innhold slik at de bedre kan sammenlignes fra vannområde til vannområde. Det er også satt inn figurer som er laget over samme mal i alle vannområdene. Kartene som tidligere var som vedlegge er nå innarbeidet i selve plandokumentet. Vurderingsgrunnlaget er også forbedret i løpet av høringsperioden og alle vannområdene har kommet med nytt materiale som er innarbeidet i dokumentet. Sammendraget er utvidet for å bedre favne hele innholdet i planen, i mangel av en egen kortversjon av planen. I Innledningen er nå de vassdrag som tilhører vannregion Glomma og de grensevassdragene som tilhører Västerhavet skilt og beskrevet. Teksten er også omformet slik at den er tilpasset ny PBL og forlag til ny Vannforskrift.

10 I tiltaksprogrammet er det også gjort en del endringer. Det er laget nye tabeller, teksten er oppdatert med ny kunnskap og vurderinger, det er mer utdypende beskrivelse av kostnadsberegningene, det er tatt inn tekst om allerede gjennomførte tiltak i vannområdene. Tiltaksprogrammets høringsutkast manglet også sammendrag. Det er nå rettet opp og er i store trekk det samme som presenteres i forvaltningsplanens kapittel 9. FYLKESRÅDETS DRØFTING Samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn rundt utarbeiding av forvaltningsplanen synes å ha vært fruktbart, på tross av kort tid til prosess og til dels manglende eller uklare føringer fra statlig hold mht. hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvordan det ferdige produktet skulle være. Fylkesrådet er ut fra de forutsetningene som lå til grunn, tilfreds med de foreliggende plandokumentene. Omtalen av fylkeskommunens rolle som kulturminnemyndighet må framheves som hensiktsmessig, siden det vil bidra til å sikre at hensynet til mangfoldet av kulturminner ivaretas i forbindelse med vannforvaltningsarbeidet og oppfølgingen av tiltakene. Det er viktig at det på et tidlig stadium framkommer hvordan tiltak vil berøre kulturminner, og at rett myndighet blir involvert. For å nå de målene som er satt er det imidlertid viktig at alle de prioriterte tiltakene følges opp av ansvarlige sektormyndigheter framover og at det etableres tilstrekkelige virkemidler. Det vil være behov for sentrale midler som følge av forvaltningsplanen til ekstraordinære utgifter, samt at det også er behov for en betydelig økning av overvåkingsmidlene. Overvåkningen må dekke overvåkingskravene i henhold til vannforvaltningsforskriften og inndekningen må foretas med sentrale midler. Det er også andre svakheter i selve forvaltningsplanen med tiltaksprogram. Dette skyldes først og fremst manglende statlig oppfølging og ressursallokering, og må hensyntas i det videre arbeidet, med fylkeskommunen som vannregionmyndighet. Svakhetene er relatert til manglende veiledning, system for klassifisering og system for økonomisk beregningsgrunnlag, og har blant annet ført til uensartet rapportering fra vannområdene. Det vil derfor være behov for innholdsmessige oppdateringer i forvaltningsplanen i planperioden Overføring av vannregionmyndighet til fylkeskommunene innebærer at vannforvaltningen skal ses i forhold til fylkeskommunens øvrige roller som samfunnsutvikler og regional utviklingsaktør. Gjennom regionale partnerskap samarbeider fylkeskommunen allerede i dag med organisasjonene i næringslivet, kommuner, regional statsforvaltning, kompetansemiljøer og frivillige organisasjoner hvor prinsippet om en bærekraftig utvikling legges til grunn. Overføringen av vannregionmyndighet til fylkeskommunene forsterker disse rollene samt rollen som formell planmyndighet og er et positivt grep. I overføringen ligger et potensial for å skape merverdi i skjæringspunktet mellom vannforvaltning og øvrige utviklingsoppgaver bl.a. innen næringsutvikling, kulturminner, opplevelser og folkehelse. En forutsetning for å lykkes er at alle fylkeskommunene og andre aktører i vannregionene deltar i utviklingsarbeidet og ikke overlater dette til vannregionmyndigheten alene.