Nøkkeltall for statlige universiteter og høyskoler Filen ble generert den

Transkript

1 Nøkkeltall for statlige universiteter og høyskoler 2015 Filen ble generert den

2 Innholdsfortegnelse Dokumentasjon av datauttak Universiteter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Statlige vitenskapelige høyskoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk Norges handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Statlige høyskoler Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Samisk høgskole Kunsthøyskoler Kunst- og designhøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Oslo

3 Dokumentasjon av datauttak Kilde: NSD (Database for statistikk om høgre utdanning). 1. Størrelse Indikator Totalt antall studenter Totalt antall vitensk. ansatte (årsverk) Totalt antall adm. ansatte (årsverk) Totalt antall øvrige stillinger (årsverk) Statstilskudd 2014 (1000 kr) Totale driftsinntekter 2014 (1000 kr) Forklaring av datauttak/beregning Antall egenfinansierte registrerte studenter i kategoriene Studenter (S) og Andre (A) i høstsemesteret. Omfatter ikke forskerutdanning (nivåkode FU) og utdanning på videregående skoles nivå (VS). Omfatter tilsatte i stillingskategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UN). Omfatter tilsatte i stillingskategorien Administrative stillinger (AD). Omfatter tilsatte i stillingskategoriene Drifts- og vedlikeholdsstillinger (DR), Administrative stillinger (AD) og Andre stillinger (AN). Hentet fra regnskapet (N1.20 Sum inntekt fra bevilgninger). Hentet fra regnskapet (RE.7 Sum driftsinntekter). 3

4 2. Blomsten De følgende indikatorene og skalaene inngår i blomsten, sist endret i mars Generelt gjelder det at studenter telles 1. oktober. Med registrerte studenter menes antall hoder hvis annet (i.e. heltidsekvivalenter) er definert. Kun egenfinansiert (KD-finansiert) andel av studentmassen er tatt med. Institusjonsstørrelse Formålet er å vise størrelsen på institusjonen. Antall studenter Det tas utgangspunkt i antall registrerte studenter eller mer gir skåren til gir skåren til gir skåren til 8000 gir skåren til 5000 gir skåren til 4000 gir skåren til 3000 gir skåren til 2000 gir skåren til 1000 gir skåren 20 1 til 500 gir skåren 10 0 studenter gir skåren 0 Antall egenfinansierte personer, studentkategori S og A. Programmer med nivåkoder (FU, AN, VS) tas ikke med. Antall ansatte Det tas utgangspunkt i totalt antall ansatte ved institusjonen eller flere gir skåren 100 Fra og med 2001 til 3000 gir skåren 90 Fra og med 901 til 2000 gir skåren 80 Fra og med 701 til 800 gir skåren 70 Fra og med 601 til 700 gir skåren 60 Fra og med 501 til 600 gir skåren 50 Fra og med 401 til 500 gir skåren 40 Fra og med 301 til 400 gir skåren 30 Fra og med 201 til 300 gir skåren 20 Fra og med 1 til 200 gir skåren 10 0 gir skåren 0 Totalt antall årsverk i alle stillingsgrupper. 4

5 Budsjettstørrelse Det tas utgangspunkt i statstilskudd. Mer enn 3 mrd. kroner gir skåren 100. Fra og med 2 mrd. kroner + 1 kr til 3 mrd. kroner i bevilgning gir skåren 90 Fra og med 1 mrd. kroner + 1 kr til 2 mrd. kroner i bevilgning gir skåren 80 Fra og med 800 mill. kroner + 1 kr til 1 mrd. kroner i bevilgning gir skåren 70 Fra og med 600 mill. kroner + 1 kr til 800 mill. kroner i bevilgning gir skåren 60 Fra og med 500 mill. kroner + 1 kr til 600 mill. kroner i bevilgning gir skåren 50 Fra og med 400 mill. kroner + 1 kr til 500 mill. kroner i bevilgning gir skåren 40 Fra og med 300 mill. kroner + 1 kr til 400 mill. kroner i bevilgning gir skåren 30 Fra og med 200 mill. kroner + 1 kr til 300 mill. kroner i bevilgning gir skåren 20 Fra og med 1 kr til 200 mill. kroner i bevilgning gir skåren 10 0 i bevilgning gir skåren 0 Antall studietilbud Denne indikatoren teller antall studieprogram ved institusjonen. Den er dermed avhengig av hvordan institusjonene har strukturert sine studieprogram, for eksempel i forholdet studieprogram og studieretninger. Studieprogrammene gjenspeiler nødvendigvis ikke det reelle utdanningstilbudet og den reelle studieprogramporteføljen. Dette fordi etablering av årskurs øker antallet program med det antallet som tilsvarer antall bachelorprogram der faget i årskurset samtidig er hovedprofil i et bachelorprogram. Dessuten kan en institusjon i visse perioder ha en omlegging av studiestrukturen som fører til at den har både gamle og nye versjoner av studieprogram som aktive program. Dersom en får fram ulikheter på denne variabelen som en ikke hadde forventet eller virker usannsynlig, bør en gå ned i studieprogramstrukturen ved de institusjonene en sammenlikner for å kartlegge evt. endringer i studieprogramstrukturen. 251 eller flere studietilbud gir skåren 100 Fra og med 226 til 250 antall studietilbud gir skåren 90 Fra og med 201 til 225 antall studietilbud gir skåren 80 Fra og med 151 til 200 antall studietilbud gir skåren 70 Fra og med 101 til 150 antall studietilbud gir skåren 60 Fra og med 61 til 100 antall studietilbud gir skåren 50 Fra og med 21 til 60 antall studietilbud gir skåren 40 Fra og med 11 til 20 antall studietilbud gir skåren 30 Fra og med 6 til 10 antall studietilbud gir skåren 20 Fra og med 1 til 5 antall studietilbud gir skåren 10 Under 1 antall studietilbud gir skåren 0 Antall studieprogram med registrerte studenter om høsten. Ellers samme uttak som for

6 Utdanning Profesjonsprofil Formålet er å vise i hvilken grad institusjonen av natur er en profesjonshøyskole. Det tas utgangspunkt i andelen gradsstudenter i korte profesjonsutdanninger + studenter som studerer til å bli høyskolekandidat (SKP) av samlet antall gradsstudenter (GS). Årskurs og kortere studiepoenggivende utdanninger er ikke medregnet. Korte profesjonsprogrammer er allmennlærerutdanning, audiografutdanning, barnevernpedagogutdanning, bibliotekarutdanning, bioingeniørutdanning, døvetolkutdanning, ergoterapeututdanning, faglærerutdanning, fysioterapeututdanning, førskolelærerutdanning, ingeniørutdanning, journalist-/fotoutdanning, ortopediingeniørutdanning, radiografutdanning, reseptarutdanning, sosionomutdanning, sykepleierutdanning, tannpleier, tannteknikerutdanning, vernepleierutdanning og yrkesfaglærerutdanning. Skåren for hver institusjon med utgangspunkt i 100(SKP/GS): 90,01-100,00 gir skåren ,01-90,01 gir skåren 90 70,01-80,00 gir skåren 80 60,01-70,00 gir skåren 70 50,01-60,00 gir skåren 60 40,01-50,00 gir skåren 50 30,01-40,00 gir skåren 40 20,01-30,00 gir skåren 30 10,01-20,00 gir skåren 20 0,01-10,00 gir skåren 10 0 gir skåren 0 SKP: Programmer med studiumkode tilsvarende utdanningene ovenfor, samt programmer med nivåkode HK. Programmene må ha et omfang tilsvarende minimum 120 studiepoeng. GS: Studenter på programmer på alle nivåer der studiepoeng er minimum 120, pluss samtlige programmer på studienivå MX (korte masteprogrammer). Nivåprofil 1, master Formålet er å vise i hvor stor grad institusjonene satser på lengre høyere utdanning. Det tas utgangspunkt i andelen mastergradsstudenter (MS) av samlet antall gradsstudenter (GS). Studenter i integrerte mastergradsutdanninger regnes som mastergradsstudenter også de første årene. Studenter som studerer til å bli høyskolekandidat medregnes i GS. Skåren for hver institusjon med utgangspunkt i 100(MS/GS): 90,01-100,00 gir skåren ,01-90,01 gir skåren 90 70,01-80,00 gir skåren 80 60,01-70,00 gir skåren 70 50,01-60,00 gir skåren 60 40,01-50,00 gir skåren 50 30,01-40,00 gir skåren 40 20,01-30,00 gir skåren 30 10,01-20,00 gir skåren 20 0,01-10,00 gir skåren 10 0 gir skåren 0 MS: Alle programmer med nivåkode M2 (2-årige masterprogrammer), ME (erfaringsbasert mastergrad), MX (master 1-1,5 år) og M5 (4-5-årig integrert master). For M2, ME og M5 må studiepoeng være på minimum 120. PR tas ikke 6

7 med. GS: Samme som 2.1. Nivåprofil 2, videreutdanning Formålet er å vise i hvor stor grad institusjonene er videreutdanningsinstitusjoner. Det tas utgangspunkt i andelen studenter som tar videreutdanning (VS) av totalt antall studenter (S). VS = studenter som tar studiepoenggivende programmer som gir mindre enn 120 studiepoeng (stp). Studenter som studerer enkeltmoduler som kan settes sammen til en grad regnes som VS. Skåren for hver institusjon med utgangspunkt i 100(VS/S): 90,01-100,00 gir skåren ,01-90,01 gir skåren 90 70,01-80,00 gir skåren 80 60,01-70,00 gir skåren 70 50,01-60,00 gir skåren 60 40,01-50,00 gir skåren 50 30,01-40,00 gir skåren 40 20,01-30,00 gir skåren 30 10,01-20,00 gir skåren 20 0,01-10,00 gir skåren 10 0 gir skåren 0 VS: alle programmer der variabelen vidutd er lik 1 (videreutd. som ikke krever universitets/høgskoleutdanning for studierett) eller 2 (videreutd. som krever universitets/høgskoleutdanning for studierett). Videreutdanningsprogrammer på 120 studiepoeng eller mer er ikke med. Programmer som ikke er videreutdanninger (vidutd = 0) er heller ikke med, selv om de har mindre enn 120 studiepoeng. S: Samme som 1.1. Studentproduksjon Formålet er å vise hvor produktive institusjonenes studenter er. Det tas utgangspunkt i samlet studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent student om høsten (STP/HEL). Over 49,0 STP/HEL gir skåren 100. Fra 48,01 til og med 49,0 STP/HEL gir skåren 90. Fra 47,01 til og med 48,0 STP/HEL gir skåren 80. Fra 46,01 til og med 47,0 STP/HEL gir skåren 70. Fra 45,01 til og med 46,0 STP/HEL gir skåren 60 Fra 44,01 til og med 45,0 STP/HEL gir skåren 50. Fra 43,01 til og med 44,0 STP/HEL gir skåren 40. Fra 42,01 til og med 43,0 STP/HEL gir skåren 30. Fra 41,01 til og med 42,0 STP/HEL gir skåren 20. Fra 40,0 til og med 41,0 STP/HEL gir skåren ,9 og lavere STP/HEL gir skåren 0. STP: Studiepoengproduksjon for egenfinansierte personer, studentkategori S og A. Programmer med nivåkoder (FU, AN, VS) tas ikke med. Gjentaksproduksjon tas ikke med. HEL: Samme som 1.1, men omregnet til heltidsekvivalenter. 7

8 Aldersprofil Formålet er å vise hvor gammel studentmassen er. Det tas utgangspunkt i aldersmedianen (AM) hos de registrerte studentene. Skåren for hver institusjon med utgangspunkt i AM: 33 og over gir skåren gir skåren gir skåren gir skåren gir skåren gir skåren gir skåren gir skåren gir skåren og under gir skåren 10 AM: Aldersmedian for egenfinansierte studenter. Programmer med nivåkoder (FU, AN, VS) tas ikke med. Deltidsprofil Formålet er å vise i hvor stor grad studentene ved institusjonen er deltidsstudenter. Det tas utgangspunkt i forholdet mellom antallet heltidsekvivalente studenter (HEL) og antallet registrerte studenter (REG). Ut i fra dette beregnes det en deltidsfaktor (DF). DF = 1 - (HEL/REG) Skåren for hver institusjon med utgangspunkt i 100DF: 90,01-100,00 gir skåren ,01-90,01 gir skåren 90 70,01-80,00 gir skåren 80 60,01-70,00 gir skåren 70 50,01-60,00 gir skåren 60 40,01-50,00 gir skåren 50 30,01-40,00 gir skåren 40 20,01-30,00 gir skåren 30 10,01-20,00 gir skåren 20 0,01-10,00 gir skåren 10 0 gir skåren 0 HEL: Antall studenter omregnet til heltidsekvivalenter. REG: Samme som

9 Attraktivitet Formålet er å vise hvor attraktiv institusjon er for nye studenter. Det tas utgangspunkt i SOs tall for kvalifiserte primærsøkere per studieplass. Over 2 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 100 Fra 1,8 til og med 2 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 90 Fra 1,6 til og med 1,8 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 80 Fra 1,4 til og med 1,6 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 70 Fra 1,2 til og med 1,4 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 60 Fra 1,0 til og med 1,2 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 50 Fra 0,8 til og med 1,0 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 40 Fra 0,6 til og med 0,8 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 30 Fra 0,4 til og med 0,6 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 20 Fra 0,2 til og med 0,4 kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 10 0,2 og færre kvalifiserte primærsøkere per studieplass gir skåren 0 Kvalifiserte primærsøkere er antall unike personer med prioritet = 1, kvalifisert = 1 og opptakstype = N (NOMopptak), koblet opp mot studieplasser. Fleksible studenter Formålet er å vise andelen fleksible studenter ved institusjonen. Dette er antall studenter som tar desentralisert undervisning eller fjernundervisning (F), delt på totalt antall registrerte studenter (S). Både egenfinansierte og eksternfinansierte tas med. Skåren for hver institusjon med utgangspunkt i 100F/S: 40,01-100,00 gir skåren ,01-40,00 gir skåren 90 20,01-25,00 gir skåren 80 13,81-20,00 gir skåren 70 11,01-13,80 gir skåren 60 7,01-11,00 gir skåren 50 4,11-7,00 gir skåren 40 3,01-4,10 gir skåren 30 1,81-3,00 gir skåren 20 0,01-1,80 gir skåren 10 0 gir skåren 0 S: Egenfinansierte og eksternfinansierte i kategoriene S og A. Programmer med nivåkoder (FU, AN, VS) tas ikke med. F: Samme som S over, men begrenset til studenter registert på programmer med organisering 2 (desentralisert undervisning) og 3 (fjernundervisning). 9

10 Forskning Kompetanseprofil (andel førstestillinger) Formål: Å synliggjøre hvor stor andel av det faglige personalet som er tilsatt i førstestillinger. Hvor topptung faglig kompetanse besitter institusjonene? Definisjon: Andel årsverk i førstestillinger av totalt antall årsverk i UFF-stillinger. Førstestillinger defineres som: Dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker (i kodene 1109, 1110, 1111 og 1183), førsteamanuensis, førstelektor, postdoktor, professor, professor II. UFF-stillinger defineres som: amanuensis, dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker (i alle forskerstillingskodene), førsteamanuensis, førstelektor, høgskolelektor, høgskolelærer, postdoktor, professor, professor II, stipendiat, universitetslektor. Skala: 60 % eller mer gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren ,9 % gir skåren 0 Doktorgradsproduksjon Formål: Å synliggjøre omfanget av doktorgradsproduksjonen opp mot størrelsen på det faglige personalet utenom stipendiatene. Hvor intensiv er doktorgradsutdanningen i institusjonene? Definisjon: Antall avlagte doktorgrader per årsverk i UFF-stillinger. UFF-stillinger defineres som amanuensis, dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker, førsteamanuensis, førstelektor, høgskolelektor, høgskolelærer, postdoktor, professor, professor II, universitetslektor. Skala: 0,24 eller mer gir skåren 100 0,22-0,239 gir skåren 90 0,2-0,219 gir skåren 80 0,18-0,199 gir skåren 70 0,16-0,179 gir skåren 60 0,13-0,159 gir skåren 50 0,11-0,129 gir skåren 40 0,09-0,109 gir skåren 30 0,05-0,089 gir skåren 20 0,001-0,049 gir skåren 10 0 (dvs. ingen avlagte grader) gir skåren 0 10

11 Publisering Formål: Å synliggjøre omfanget av publiseringspoeng opp mot størrelsen på det faglige personalet. Hvor intensiv er publiseringsvirksomheten i institusjonene? Definisjon: Antall publiseringspoeng per årsverk i UFF-stillinger. UFF-stillinger defineres som amanuensis, dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker, førsteamanuensis, førstelektor, høgskolelektor, høgskolelærer, postdoktor, professor, professor II, stipendiat, universitetslektor. Skala: 1,0 eller mer gir skåren 100 0,9-0,999 gir skåren 90 0,8-0,899 gir skåren 80 0,7-0,799 gir skåren 70 0,6-0,699 gir skåren 60 0,5-0,599 gir skåren 50 0,4-0,499 gir skåren 40 0,3-0,399 gir skåren 30 0,2-0,299 gir skåren 20 0,1-0,099 gir skåren ,099 gir skåren 0 EU- og NFR-midler (inkludert RFF f.o.m. 2010) Formål: Å synliggjøre omfanget av forskningsmidler fra EU og NFR målt opp mot størrelsen på det faglige personalet. Hvor stort gjennomslag har institusjonen i konkurransen om eksterne forskningsmidler? Definisjon: EU-tildeling fra rammeprogrammene og NFR-tildeling i 1000 kr. per årsverk i UFF-stillinger. UFF-stillinger defineres som amanuensis, dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker, førsteamanuensis, førstelektor, høgskolelektor, høgskolelærer, postdoktor, professor, professor II, stipendiat, universitetslektor. Skala: 200 eller mer gir skåren ,99 gir skåren ,99 gir skåren ,99 gir skåren ,99 gir skåren ,99 gir skåren , 99 gir skåren ,99 gir skåren ,99 gir skåren ,99 gir skåren ,99 gir skåren 0 11

12 Internasjonalisering Formålet er å vise i hvor stor grad institusjonen utveksler studenter. Utvekslingsstudenter - utreisende Det tas utgangspunkt i antall utreisende utvekslingsstudenter (U). Det beregnes en faktor - Utvekslingsfaktor, utreisende - der antall utreisende utvekslingsstudenter per registrerte student om høsten. Skåren for hver institusjon med utgangspunkt i a=100u/s: 6,01 eller over gir skåren 100 3,77-6,00 gir skåren 90 3,61-3,76 gir skåren 80 3,21-3,60 gir skåren 70 2,61-3,20 gir skåren 60 2,01-2,60 gir skåren 50 1,61-2,00 gir skåren 40 1,11-1,60 gir skåren 30 0,41-1,10 gir skåren 20 0,01-0,40 gir skåren 10 0 gir skåren 0 U: Sum utreisende (type = NORSK) utvekslingsstudenter unntatt avtale = INDIVID. S: Samme som 1.1. Utvekslingsstudenter - innreisende Det tas utgangspunkt i antall innreisende utvekslingsstudenter (U). Det beregnes en faktor - Utvekslingsfaktor, innreisende - der antall innreisende utvekslingsstudenter per registrerte student om høsten. Skåren for hver institusjon med utgangspunkt i a=100u/s: 7,01 og over gir skåren 100 5,01-7,00 gir skåren 90 4,01-5,00 gir skåren 80 3,01-4,00 gir skåren 70 2,41-3,00 gir skåren 60 2,01-2,40 gir skåren 50 1,51-2,00 gir skåren 40 1,21-1,50 gir skåren 30 0,81-1,20 gir skåren 20 0,01-0,80 gir skåren 10 0 gir skåren 0 U: Sum innreisende (type = UTENL) utvekslingsstudenter unntatt avtale = INDIVID. S: Samme som

13 Fremmedspråklige kurstilbud Det tas utgangspunkt i antall studietilbud ved institusjonen. 321 eller flere studietilbud gir skåren 100 Fra og med 221 til 320 antall studietilbud gir skåren 90 Fra og med 111 til 220 antall studietilbud gir skåren 80 Fra og med 91 til 110 antall studietilbud gir skåren 70 Fra og med 71 til 90 antall studietilbud gir skåren 60 Fra og med 51 til 70 antall studietilbud gir skåren 50 Fra og med 31 til 50 antall studietilbud gir skåren 40 Fra og med 21 til 30 antall studietilbud gir skåren 30 Fra og med 11 til 20 antall studietilbud gir skåren 20 Fra og med 1 til 10 antall studietilbud gir skåren 10 0 studietilbud gir skåren 0 Studietilbud her definert som antall emner på 10 studiepoeng eller mer med undervisningsspråk ulikt norsk ("nor", "nob", "nno"). Emner med ukjent undervisningsspråk, samt språkutdanninger (NUS-kode X11XXX) teller ikke. Internasjonal sampublisering Denne indikatoren beregner andelen vitenskapelige periodikaartikler ved den enkelte institusjon som har minst én medforfatter med utenlandsk institusjonstilknytning. Skala: 60 % eller mer gir skåren ,99 % gir skåren ,99 % gir skåren ,99 % gir skåren ,99 % gir skåren ,99 % gir skåren ,99 % gir skåren ,99 % gir skåren ,99 % gir skåren 20 0,01-11,99 % gir skåren 10 0 % gir skåren 0 13

14 Forholdet til omverdenen Bidragsvirksomhet utenom EU og NFR/RFF Formålet er å vise omfanget av bidragsfinansierte aktiviteter ved institusjonen som ikke er finansiert gjennom basisbevilgningen eller EU/NFR/RFF. Definisjon: Bidrag (B) utenom EU og NFR/RFF som andel av totale driftsinntekter (DI) Skala: 5 % eller mer gir skåren 100 4,5-4,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 80 3,5-3,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 60 2,5-2,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 40 1,5-1,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 20 0,5-0,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 0 B: Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet, med unntak av EU-tildeling fra rammeprogram for forskning og EU-tildeling til undervisning og annet. Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer er klassifisert som bidrag fra Oppdragsvirksomhet Formålet er å få et bilde av omfanget på oppdragsvirksomheten ved institusjonen. Definisjon: Oppdragsinntekter (OI) som andel av totale driftsinntekter (DI). Skala: 5 % eller mer gir skåren 100 4,5-4,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 80 3,5-3,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 60 2,5-2,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 40 1,5-1,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 20 0,5-0,99 % gir skåren ,49 % gir skåren 0 14

15 Forretningsideer Formålet er først og fremst å få fram et bilde av hvor aktive institusjonene er når det gjelder kommersialisering og innovasjon. Antall vurderte forretningsideer/patenter/ lisenser/nye foretak varierer en del mellom institusjonene. Noen har ingen, og får da skåren 0. Eks. høgskole A har 200 vitenskapelig ansatte og 5 forretningsideer vurdert => 5/2 = 2,5 (respektivt for patenter/lisenser/foretak). Andre har kun én forretningsidé og 400 vitenskapelig ansatte => 1/4. Tallene blir relativt små, men det går fint an å fremstille variasjonene her på en måte som sier noe om omfanget ved den respektive institusjon der det er tatt hensyn til størrelsen på det vitenskapelige personalet. Definisjon: Antall forretningsideer (F) per institusjon målt i forhold til hver 100 vitenskapelig ansatte (UFF). Skala: 20,01 eller mer gir skåren ,01 eller mer gir skåren 90 6,01-10,00 gir skåren 80 5,01-6,00 gir skåren 70 4,01-5,00 gir skåren 60 3,01-4,00 gir skåren 50 2,01-3,00 gir skåren 40 1,01-2,00 gir skåren 30 0,60-1,00 gir skåren 20 0,01-0,50 gir skåren 10 0,00 gir skåren 0 Kun statlige institusjoner tas med. F: Mottatte forretningsideer, som virksomhetsmål 3.2. UFF: Samme som

16 3. Resultater på nasjonale styringsparametre (kvantitative) Indikator Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Forklaring av datauttak/beregning Datagrunnlag: 1.Studentpopulasjonen («kullet») som følges fra oppstartsemester er basert på institusjonens innrapporterte tall for møtt til studiestart, som hentes fra søknadsdataene. 2. Som gjennomført tas utgangspunkt i ferdige kandidater, dvs. personer som har fullført en vitnemålsgivende utdanning. 3. Bachelorprogrammet studenten har møtt må ha studienivå B3 (3-årig bachelorprogram) og 180 studiepoeng. 4. Programmet må være organisert på fulltid, dvs. gå over 3 år (6 semestre) som normert studietid. 5. En student som har møtt på ett bachelorprogram, men som fullfører på et annet bachelorprogram på normert tid (6 semester) ved samme institusjon, regnes som gjennomført på normert tid. 6. En student som er møtt på et bachelorprogram, som slutter her, og som fullfører en vitnemålsgivende utdanning med en kortere varighet innen 6 semestre, regnes som gjennomført på normert tid. Dette kan f.eks. være en vitnemålsgivende årsenhet, høgskolekandidatgrad eller mastergrad. 7. Institusjonen der studenten har fullført utdanningen må være den samme som studenten møtte til studiestart. Det tas m.a.o. ikke hensyn til flyt mellom institusjoner. F.eks. dersom en student i opptakskullet for 2009 har tatt f.eks. to år ved institusjon A, og tas opp til det tredje året ved institusjon B, vil vedkommende regnes som frafalt fra institusjon A. 8. Personer som i perioden fullfører mer enn én vitnemålsgivende utdanning teller med for hver vitnemålsgivende bestått utdanning. 9. Dersom en person er registrert som møtt på mer enn ett bachelorprogram på samme institusjon telles vedkommende med mer enn en gang. 10. Studenter som har fått innvilget permisjon, og dermed ikke er registrert i løpet av perioden fra opptak til normert fullført, uten å ha fullført utdanningen, inngår i beregningen av gjennomføringsandelen. 11. For uttak av gjennomført utdanning på normert tid tas det utgangspunkt i rapporteringssemesteret. F. eks. i forholdet møtt høsten 2011 og gjennomført i perioden til og med våren 2014, vil mengden som har gjennomført være de som er innrapportert som ferdige kandidater til og med vårsemesteret 2014, dvs. 6 semestre. Jevnfør også forklaringen under Beregning nedenfor. Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er møtt til studiestart, og andelen gjennomførte beregnes som en prosentandel av de møtte studentene etter de kriterier som er nevnt ovenfor. Eksempelvis for prosentandelen gjennomførte 2014 tas det utgangspunkt i antall møtt høstsemesteret 2011, hvorav fullført til og med vårsemesteret Med vårsemesteret 2014 menes studenter som har oppnådd graden/fått vitnemål til og med Seint utskrevne vitnemål etter denne dato rapporteres til DBH først for høstsemesteret, og blir dermed ikke regnet som fullført på normert tid. 16

17 Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Datagrunnlag: 1. Studentpopulasjonen («kullet») som følges fra oppstartsemester er basert på institusjonens innrapporterte tall for møtt til studiestart, som hentes fra søknads-dataene. Det finnes unntak til dette pga. mangelfulle møtt-data. For disse er dermed opptaksdata benyttet: For 2011: HiAK, HiBo, HiNe, HiÅ, NIH, KHIB, ATH, AHO, HiT For 2012: HiBo, HiT, AHO, NIH, KHIB, MHS, ATH, FIH, NITH 2. Som gjennomført tas utgangspunkt i ferdige kandidater, dvs. personer som har fullført en vitnemålsgivende utdanning. 3. Masterprogrammet må ha studienivå M2 (2-årig masterprogram) og ha 120 studiepoeng. 4. Programmet må være organisert på fulltid, dvs. gå over 2 år (4 semestre) som normert studietid. 5. En student som er møtt på masterprogrammet, men som fullfører på et annet masterprogram på normert tid (4 semester) ved samme institusjon, regnes som gjennomført på normert tid. 6. En student som er møtt på et masterprogram, som slutter her, og som gjennomfører en annen vitnemålsgivende utdanning på høyere nivå, men med en kortere eller lengre varighet, regnes som gjennomført på normert tid. Det kan være en høyere utdanning på års varighet eller lengre. 7. Institusjonen der studenten har fullført utdanningen må være den samme som studenten møtte til studiestart. Det tas m.a.o. ikke hensyn til flyt mellom institusjoner. 8. Personer som i perioden fullfører mer enn én vitnemålsgivende utdanning teller med for hver bestått utdanning. 9. Dersom en person er registrert som møtt på mer enn ett masterprogram på samme institusjon telles vedkommende med mer enn en gang. 10. Studenter som har fått innvilget permisjon, og dermed ikke er registrert i løpet av perioden fra møtt til normert fullført, uten å ha fullført utdanningen, inngår i beregningen av gjennomføringsandelen. 11. For uttak av gjennomført utdanning tas det utgangspunkt i rapporteringssemesteret. F. eks. i forholdet møtt høsten 2012 og gjennomført i perioden til og med våren 2014, vil mengden som har gjennomført være de som er innrapportert som ferdig kandidat til og med vårsemesteret 2014, dvs. 4 semestre. Jevnfør også forklaringen under Beregning nedenfor. Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er møtt til studiestart, og andelen gjennomførte beregnes som en prosentandel av de møtte studentene etter de kriterier som er nevnt ovenfor. For eksempel for prosentandelen gjennomførte 2014 tas det utgangspunkt i antall møtt høstsemesteret 2012, hvorav fullført til og med vårsemesteret Med vårsemesteret 2014 menes studenter som har oppnådd graden/fått vitnemål til og med Seint utskrevne vitnemål etter denne dato rapporteres til DBH først for høstsemesteret, og blir dermed ikke regnet som fullført på normert tid. 17

18 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (%) Datagrunnlag Personer som er tatt opp i doktorgradsprogram: Dette er antall personer («kullet») som er tatt opp til organisert doktorgradsutdanning. Som opptatt tas det utgangspunkt i finansieringsdato slik: - Vårsemesteret omfatter opptatte med finansieringsdato i tidsperioden Høstsemesteret omfatter opptatte med finansieringsdato tidsperioden Uteksaminerte doktorgradskandidater: Dette omfatter avlagte doktorgrader av de som ble opptatt til organisert doktorgradsutdanning 6 år tidligere. Beregning: Det tas utgangspunkt i antall personer som er tatt opp. Andelen uteksaminerte beregnes som en prosentandel av de opptatte som er rapportert som avlagt grad innen 6 år etter opptak. Utvekslingsstudenter Erasmus+ Eksempel, beregning for 2014: Dersom det på en institusjon for 2008 er rapportert 100 opptatte, og det i løpet av perioden (dvs. avlagt graden 6 år fra opptaket) er uteksaminert 60 personer, vil prosentandelen avlagt bli 60. Dette er innreisende og utreisende utvekslingsstudenter på utvekslingsavtalen Erasmus+, der varigheten på oppholdet er miminum tre måneder. Andre Erasmus-avtaler (Sokrates/Erasmus, Erasmus Mundus, LLP Erasmus) er ikke med. Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (%) BOA: Data er hentet fra Note 1, postene under «Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet»: Postene under «Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet»: - N1.30 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer - N1.32 Kommunale og fylkeskommunale etater - N1.33 Organisasjoner og stiftelser - N1.34 Næringsliv/privat - N1.36 EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet - N1.36A utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre - N1.37 Andre Pluss alle postene under «Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet»: - N1.49 Statlige etater - N1.50 Kommunale og fylkeskommunale etater - N1.51 Organisasjoner - N1.52 Næringsliv/privat - N1.54 Andre Fra og med 2013 i tillegg følgende poster under: «Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer»: - N1.21 Periodens tilskudd /overføring - N1.21A Andre tilskudd /overføringer i perioden - minus N1.21B Utbetaling av tilskudd til andre (-) - N1.21C Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet - minus N1.21D Utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) - N1.30 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 18

19 Andel kvinnelige professorer (%) Datagrunnlag: Omfatter stillingene: 1013 og Professor II er ikke med. Beregning: Prosentandel kvinner beregnes ut fra totalt antall årsverk for professor. Andel kvinnelige dosenter (%) Datagrunnlag: Omfatter stillingene: 1012 Høgskoledosent, 1483 Undervisningsdosent, 1532 Dosent. Andel midlertidig ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling (%) Andel midlertidig ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger (%) Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (%) Beregning: Prosentandel kvinner beregnes ut fra totalt antall årsverk for disse stillingene. Datagrunnlag: Omfatter stillinger i kategorien Støttestillinger for undervisnings-, forskning og formidling (ST). Dette er bibliotekstillinger, ingeniørstillinger og andre tekniske støttestillinger. Beregning: Prosentandelen midlertidige ansatte beregnes ut fra totalt antall årsverk i denne stillingskategorien. Datagrunnlag: Omfatter stillinger i kategorien Saksbehandler-/utrederstillinger (AD3). Dette omfatter bl.a. konsulent, førstekonsulent, rådgiver, seniorrådgiver, prosjektleder m.m. Beregning: Prosentandelen midlertidige tilsatte beregnes ut fra totalt antall årsverk i denne stillingskategorien. Datagrunnlag: Omfatter stillinger i kategorien Undervisnings og forskerstillinger (UN1), og inkluderer disse stillingene: Høgskolelærer Høgskolelektor /8029 Universitetslektor Amanuensis /8028 Førsteamanuensis Høgskoledosent /1404 Professor /1109/1110/1183 Forsker Forskningssjef Førstelektor Undervisningsdosent Dosent Beregning: Prosentandelen midlertidige tilsatte beregnes ut fra totalt antall årsverk i denne stillingskategorien. 19

20 4. Annen resultatinformasjon Indikator Utdanning Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Andel studenter som gjennomfører iht utdanningsplan (%) Studiepoeng per student Antall uteksaminerte kandidater Antall studietilbud med < 20 kandidater Antall nye registrerte studenter Andel studenter på fleksible utdanningstilbud (%) Forklaring av datauttak/beregning Kvalifiserte førstevalgsøkere: Antall personer som på grunnlag av fullført videregående opplæring søker på høyere utdanning via Samordna opptak (NOM-opptaket). Studieplasser: Antall studieplasser som er innmeldt til Samordna opptak. Gjennomføringen representerer prosentandelen som studentene faktisk har gjennomført ift. hva de har planlagt å gjennomføre av eksamener. Data omfatter kun studenter som har inngått utdanningsplaner. Antall oppmeldte studiepoeng: Antall studiepoeng som studentene selv planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår. Antall beståtte studiepoeng: Antall studiepoeng studentene faktisk har bestått i løpet av det samme kalenderåret. Omfatter både egen- og eksternfinansierte studieprogrammer. Sum egenfinansierte 60-studiepoengsenheter for hele året, delt på antall egenfinansierte registrerte studenter i høstsemesteret, der studentene er omregnet til heltidsekvivalenter. Det tas utgangspunkt i studieprogrammet der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Både teller og nevner inkluderer studentkategoriene Studenter (S) og Andre (A). Omfatter ikke forskerutdanning (nivåkode FU) og utdanning på videregående skoles nivå (VS). Studieprogrammer på lavere nivå teller kun med dersom studiepoeng er 120 eller mer. Dvs. at f.eks. vitnemålsgivende kandidater på praktisk-pedagogisk utdanning ikke kommer med, da studieprogrammene er på lavere nivå med 60 studiepoeng. Ingen begrensning ift. studiepoeng på høyere nivå. Vitnemålsgivende kvalifikasjoner der antall egenfinansierte kandidater er mindre enn 20. Studieprogrammer på lavere nivå må ha minimum 120 studiepoeng. Ingen begrensning ift. studiepoeng på høyere nivå. Antall egenfinansierte førstegangsregistrerte studenter, dvs. studenter som har registrert seg ved institusjonen for første gang, på alle studienivåer. Det summeres for både vår- og høstsemester. Med fleksible utdanningstilbud menes studieprogrammer av typen: 1. Desentralisert undervisning, dvs studieprogrammer der studentene fysisk møter opp til undervisning ved andre læresteder enn ved institusjonens/avdelingens ordinære campus-lokaliteter. Det gis vanlig klasseromsundervisning med lærer-/studentkontakt, gjerne gitt i bolker, som ukesamlinger, helgesamlinger etc. 2. Nettbasert undervisning, med eller uten samlinger, dvs studieprogrammer der undervisningsformen kjennetegnes av høy grad av fleksibilitet der studentene i hovedsak er fysisk adskilt fra hverandre og fra lærer. Undervisningen organiseres typisk over nettet innenfor digitale læringsrom, der tekniske hjelpemidler og ulike nettløsninger benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis kommunikasjon mellom student og lærested. Ved nettbasert undervisning med regionale eller sentrale samlinger er det en kombinasjon av nettbasert undervisning og campusundervisning. 20

21 Internasjonalisering Andel utvekslingsstudenter utreisende av registrerte studenter (%) Andel utvekslingsstudenter innreisende av registrerte studenter (%) Andel internasjonal sampublisering (%) Forskning Antall publiseringspoeng per faglig stilling Utreisende utvekslingsstudenter: Norske studenter tilknyttet institusjonen som studerer i utlandet på grunnlag av formaliserte utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet er at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Varigheten på avtalen er minst tre måneder. Individbaserte avtaler er ikke med. Innreisende utvekslingsstudenter: Totalt antall utenlandske studenter som studerer ved institusjonen på grunnlag av formaliserte utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet er at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Varigheten på avtalen er minst tre måneder. Individbaserte avtaler er ikke med. Andel vitenskapelige periodikaartikler ved den enkelte institusjon som har minst én medforfatter med utenlandsk institusjonstilknytning. Faglige stillinger omfatter følgende subsett av stillingskategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF): professor professor II dosent høgskoledosent undervisningsdosent førsteamanuensis førstelektor amanuensis høyskolelektor forsker (stillingskode 1108, 1109, 1110, 1183) universitetslektor postdoktor stipendiat høyskolelærer NFR-midler per faglig stilling (1000 kr) EU-midler per faglig stilling (1000 kr) Følgende institusjoner måles ikke på denne indikatoren: AHO, NMH, KHiB og KHiO. NFR-midler: Hentet fra regnskapets Note 1 for 2009 og Note 22 for 2012 og Enkelte tall justeres i forbindelse med resultatbasert omfordeling (RBO). Faglige stillinger: Som for indikatoren «Antall publiseringspoeng per faglig stilling». EU- midler: Hentet fra Note 21. Enkelte tall justeres i forbindelse med resultatbasert omfordeling (RBO). Faglige stillinger: Som for indikatoren «Antall publiseringspoeng per faglig stilling». 21

22 Avlagte doktorgrader per faglig stilling Personal Andel førstestillinger (inkl professorer) (%) Antall stipendiater Institusjonene og omverdenen BOA-inntekter utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR per faglig stilling (1000 kr) Doktorgrader: Totalt antall avlagte doktorgrader ved egen institusjon, inkl. Dr.philos. Omfatter kun de institusjonene som har rett til å tildele PhD-grad. Faglige stillinger: Omfatter følgende subsett av stillingskategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF): professor professor II dosent høyskoledosent undervisningsdosent førsteamanuensis førstelektor amanuensis høyskolelektor universitetslektor forsker (stillingskode 1108, 1109, 1110, 1183) postdoktor høyskolelærer Førstestillinger: professor professor II dosent/høgskoledosent/undervisningsdosent førsteamanuensis førstelektor postdoktor forsker (der det kreves doktorgrad, dvs. kodene 1109, 1110,1183). Faglige stillinger: Samtlige faglige stillinger i kategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF), utenom stipendiater (1017,1378). Antall årsverk i stipendiatstilling (1017 og 1378). Spesialistkandidat (kode 1476) er ikke med. BOA: Data er hentet fra Note 1, postene under «Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet»: Postene under «Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet»: - N1.30 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige +forvaltningsorganer - N1.32 Kommunale og fylkeskommunale etater - N1.33 Organisasjoner og stiftelser - N1.34 Næringsliv/privat - N1.36 EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet - N1.36A utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre - N1.37 Andre Pluss alle postene under «Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet»: - N1.49 Statlige etater - N1.50 Kommunale og fylkeskommunale etater - N1.51 Organisasjoner - N1.52 Næringsliv/privat - N1.54 Andre 22

23 Fra og med 2013 i tillegg følgende poster under: «Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer»: - N1.21 Periodens tilskudd /overføring - N1.21A Andre tilskudd /overføringer i perioden - minus N1.21B Utbetaling av tilskudd til andre (-) - N1.21C Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet - minus N1.21D Utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) - N1.30 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Antall mottatte forretningsideer Antall bistillinger (årsverk) Stillinger: Som for indikatoren «Antall publiseringspoeng per faglig stilling». Omfatter samtlige innrapporterte forretningsideer. Antall årsverk i Professor II (stillingskodene 9301, 8013). Økonomi Avsetninger i prosent av bevilgningen (%) Antall studiepoeng Avsetning: Hentet fra tabell 3 i standardiserte nøkkeltall. Omfatter postene: Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår + Sum andre avsetninger. Bevilgning fra KD: Hentet fra årsregnskapet, Note 1 (N1.2 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet + N1.9 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet). Antall studiepoeng omfatter antall egenfinansierte beståtte 60- studiepoengsenheter. 23

24 1. Universiteter 1.1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Størrelse Totalt antall studenter Totalt antall vitensk. ansatte (årsverk) 769 Totalt antall adm. ansatte (årsverk) 304 Totalt antall øvrige stillinger (årsverk) 390 Statstilskudd 2014 (1000 kr) Totale driftsinntekter 2014 (1000 kr) Blomsten 24

25 1.1.3 Resultater på nasjonale styringsparametre (kvantitative) Styringsparameter Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (%) Gj.sn. universiteter Gj.sn. statlig sektor - 30,62 34,29 35,76 44,90-34,53 40,85 41,76 43,01-72,09 60,00 65,19 64,92 Utvekslingsstudenter Erasmus ,00 66,88 31,09 Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (%) 2 8,40 9,22 6,46 8,67 7,80 Andel kvinnelige professorer (%) 17,38 21,13 20,95 25,35 26,03 Andel kvinnelige dosenter (%) 33,33 31,33 31,71 49,68 40,51 Andel midlertidig ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling (%) Andel midlertidig ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger (%) Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (%) 20,48 16,14 15,42 13,06 12,56 16,38 13,96 12,69 14,94 14,39 22,51 18,28 17,10 19,79 17,81 1 Gjelder fra Ny definisjon fra Tall for 2009 er derfor ikke sammenlignbare. 25

26 1.1.4 Annen resultatinformasjon Indikator Utdanning Gj.sn. universiteter Gj.sn. statlig sektor Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 2,29 2,68 2,81 1,94 1,83 Andel studenter som gjennomfører iht utdanningsplan (%) 83,6 81,3 81,5 81,9 84,8 Studiepoeng per student 46,5 44,1 44,0 43,2 45,9 Antall uteksaminerte kandidater Antall nye registrerte studenter Andel studenter på fleksible utdanningstilbud (%) 0,00 0,00 0,00 3,92 7,19 Antall studietilbud med < 20 kandidater Internasjonalisering Andel utvekslingsstudenter utreisende av registrerte studenter (%) 2,84 2,78 2,22 2,80 2,50 Andel utvekslingsstudenter innreisende av registrerte studenter (%) 4,25 2,60 2,87 4,17 3,11 Andel internasjonal sampublisering - 56,3 56,1 49,2 47,5 Forskning Antall publiseringspoeng per faglig stilling 0,64 0,86 0,89 0,98 0,81 NFR-midler per faglig stilling (1000 kr) EU-midler per faglig stilling (1000 kr) 15,5 17,1 17,9 24,3 17,1 Avlagte doktorgrader per faglig stilling 0,14 0,19 0,17 0,16 0,10 Personal Andel førstestillinger (inkl professorer) (%) 88,9 90,2 90,0 80,9 69,6 Antall stipendiater 220,6 219,7 196,1 450,6 127,2 Institusjonene og omverdenen BOA-inntekter utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR per faglig stilling (1000 kr) Antall mottatte forretningsideer Antall bistillinger 9,3 8,2 9,2 24,9 7,5 Økonomi Avsetninger i prosent av bevilgningen (%) 19,2 19,0 31,2 21,1 19,1 Antall studiepoeng Ny definisjon fra Tall for 2009 er derfor ikke sammenlignbare. 26

27 1.1.5 Kandidattall på utdanninger/institusjoner med måltall Indikator Måltall 2014 Lærerutdanningene Integrert, 5 år PPU og PPU-Y

28 1.1.6 Organisering Rektoratet o Universitetsstyret o Rektor/Prorektor Administrasjonsdirektør o Administrasjonsdirektør o Forskningsavdelingen o Studieavdelingen o Kommunikasjonsavdelingen o Personal og organisasjonsavdelingen o Senter for etter og videreutdanning o Bibliotek o Ledelsesstab Økonomi- og eiendom o Økonomi- og eiendom o Økonomi o IT-avdelingen o Felles ressurssenter o Teknisk avdeling Sentere o Senter for husdyrforsøk o ForTek o Senter for klimaregulert planteforskning o Senter for Biogass o Bioenergisenter o UNIS o Senter for fiskeforsøk Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap o Institutt for basalfag og akvamedisin o Institutt for produksjonsdyrmedisin o Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi o Institutt for sport- og familiedyrmedisin o Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap o Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap o Institutt for plantevitenskap Fakultet for miljøvitenskap og teknologi o Institutt for matematiske realfag og teknologi o Institutt for naturforvaltning o Institutt for miljøvitenskap Fakultet for samfunnsvitenskap o Handelshøyskolen ved NMBU o Institutt for landskapsplanlegging o Noragric - Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier 28

29 1.2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Størrelse Totalt antall studenter Totalt antall vitensk. ansatte (årsverk) Totalt antall adm. ansatte (årsverk) Totalt antall øvrige stillinger (årsverk) 933 Statstilskudd 2014 (1000 kr) Totale driftsinntekter 2014 (1000 kr) Blomsten 29

30 1.2.3 Resultater på nasjonale styringsparametre (kvantitative) Styringsparameter Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (%) Gj.sn. universiteter Gj.sn. statlig sektor - 14,81 25,50 35,76 44,90-39,47 37,55 41,76 43,01-68,49 67,21 65,19 64,92 Utvekslingsstudenter Erasmus ,88 31,09 Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (%) 2 11,21 14,31 12,68 8,67 7,80 Andel kvinnelige professorer (%) 17,08 21,85 23,10 25,35 26,03 Andel kvinnelige dosenter (%) 0,00 0,00 12,07 49,68 40,51 Andel midlertidig ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling (%) Andel midlertidig ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger (%) Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (%) 13,40 8,99 7,44 13,06 12,56 14,36 12,46 12,17 14,94 14,39 21,71 18,01 18,92 19,79 17,81 1 Gjelder fra Ny definisjon fra Tall for 2009 er derfor ikke sammenlignbare. 30

31 1.2.4 Annen resultatinformasjon Indikator Utdanning Gj.sn. universiteter Gj.sn. statlig sektor Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 1,60 1,96 1,97 1,94 1,83 Andel studenter som gjennomfører iht utdanningsplan (%) 82,1 83,1 84,6 81,9 84,8 Studiepoeng per student 43,4 43,7 44,4 43,2 45,9 Antall uteksaminerte kandidater Antall nye registrerte studenter Andel studenter på fleksible utdanningstilbud (%) 1,41 2,45 2,94 3,92 7,19 Antall studietilbud med < 20 kandidater Internasjonalisering Andel utvekslingsstudenter utreisende av registrerte studenter (%) 2,65 3,34 3,74 2,80 2,50 Andel utvekslingsstudenter innreisende av registrerte studenter (%) 4,27 5,33 5,37 4,17 3,11 Andel internasjonal sampublisering - 42,5 45,1 49,2 47,5 Forskning Antall publiseringspoeng per faglig stilling 0,91 1,08 1,04 0,98 0,81 NFR-midler per faglig stilling (1000 kr) EU-midler per faglig stilling (1000 kr) 6,25 29,8 36,8 24,3 17,1 Avlagte doktorgrader per faglig stilling 0,16 0,21 0,20 0,16 0,10 Personal Andel førstestillinger (inkl professorer) (%) 83,9 85,2 84,3 80,9 69,6 Antall stipendiater 1 186, , ,8 450,6 127,2 Institusjonene og omverdenen BOA-inntekter utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR per faglig stilling (1000 kr) Antall mottatte forretningsideer Antall bistillinger 41,6 38,8 39,8 24,9 7,5 Økonomi Avsetninger i prosent av bevilgningen (%) 23,4 21,8 26,7 21,1 19,1 Antall studiepoeng Ny definisjon fra Tall for 2009 er derfor ikke sammenlignbare. 31

32 1.2.5 Kandidattall på utdanninger/institusjoner med måltall Indikator Måltall 2014 Helsefagutdanningene Medisinutd Psykologi prof.utd Lærerutdanningene Integrert, 5 år PPU og PPU-Y Yrkesfaglærerutd

33 1.2.6 Organisering Styret Sentraladministrasjonen o Rektors stab o Prorektor for forskning og nyskaping o Nyskaping o Universitetsdirektøren med stab o Prorektor for utdannining og læringskvalitet o Studieavdelingen o Universitetsbiblioteket o Økonomiavdelingen o Informasjonsavdelingen o Personalavdelingen o Driftsavdelingen o Administrasjonstjenesten o Organisasjonsavdelingen o HMS-avdelingen o IT-avdelingen Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse o Fakultetssekretariat/felles avdeling - SVT o SVT IT-tjeneste o Program for lærerutdanning o Institutt for bevegelsesvitenskap o Examen philosophicum modul 2 o Norsk senter for barneforskning o Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap o Geografisk institutt o Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse o Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ) o Psykologisk institutt o Institutt for sosiologi og statsvitenskap o Sosialantropologisk institutt o Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (ISH) o Pedagogisk institutt Det humanistiske fakultet o Fakultetssekretariat/felles avdeling - HF o Institutt for kunst- og medievitenskap o Institutt for tverrfaglige kulturstudier o Institutt for musikk o Institutt for språk og litteratur o Institutt for historiske studier o Institutt for filosofi og religionsvitenskap Det medisinske fakultet o Fakultetssekretariat/felles avdeling - DMF o Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer o Institutt for kreftforskning og molekylær medisin o Institutt for samfunnsmedisin o Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 33

34 o o o o o o o o Institutt for nevromedisin SFF Biology of Memory Kavliinstituttet / CNC Regionalt kunnskapssenter f. barn og unge-psyk.helse og barnevern Institutt for bevegelsesvitenskap Regionsenter for barn og unges psykiske helse Kursvirksomhet DNLF Utenlandsstudier i medisin Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi o Fak. for ingeniørvitenskap og teknologi - fak.adm. o Studieprogrammer o Fellesbiblioteker o Program for industriell økologi o Institutt for geologi og bergteknikk o Institutt for petroleumsteknologi og anv. geofysikk o Institutt for energi- og prosessteknikk o Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk o Institutt for produktdesign o Institutt for bygg, anlegg og transport o Institutt for vann- og miljøteknikk o Institutt for konstruksjonsteknikk o Institutt for produktutvikling og materialer o SFI Integrated Operations in the Upstream Petroleum Sector o SFI Structural Impact Laboratory o SFF Ships and Ocean Structures o SFI Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology o Institutt for marin teknikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi o Fakultet for naturvitenskap og teknologi - fak.adm. o Institutt for bioteknologi o Institutt for kjemi o Institutt for kjemisk prosessteknologi o Institutt for materialteknologi o Institutt for biologi o Institutt for fysikk o Brattøra Forskningssenter o Senter for Biodiversitetsdynamikk Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk o Fakultet for info.teknologi, matematikk og elektro - fak.adm o Institutt for elkraftteknikk o Institutt for teknisk kybernetikk o Institutt for telematikk o Institutt for elektronikk og telekommunikasjon o SFF Quantifiable Quality of Service in Communication Systems o Institutt for matematiske fag o Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Fakultet for arkitektur og billedkunst o Fakultet for arkitektur og billedkunst - fak.adm. o Institutt for byforming og planlegging 34

35 o o o o Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning Institutt for byggekunst, historie og teknologi Institutt for byggekunst, form og farge Institutt for billedkunst - Kunstakademiet i Trondheim BIBSYS Vitenskapsmuseet o Vitenskapsmuseets administrasjon - VM o Seksjon for arkeologi og kulturhistorie o Seksjon for naturhistorie o Seksjon for formidling o Seksjon for arkeometri Sentra for fremragende forskning Andre sentra o Nasjonalt senter for matematikk i opplæring o Renate-senteret o Artdatabanken 35

36 1.3 Universitetet i Agder Størrelse Totalt antall studenter Totalt antall vitensk. ansatte (årsverk) 569 Totalt antall adm. ansatte (årsverk) 260 Totalt antall øvrige stillinger (årsverk) 116 Statstilskudd 2014 (1000 kr) Totale driftsinntekter 2014 (1000 kr) Blomsten 36

37 1.3.3 Resultater på nasjonale styringsparametre (kvantitative) Styringsparameter Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (%) Gj.sn. universiteter Gj.sn. statlig sektor - 44,73 47,71 35,76 44,90-47,40 54,08 41,76 43,01-58,33 62,07 65,19 64,92 Utvekslingsstudenter Erasmus+ 1-41,00 255,00 66,88 31,09 Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (%) 2 5,21 5,90 5,26 8,67 7,80 Andel kvinnelige professorer (%) 18,34 23,29 21,74 25,35 26,03 Andel kvinnelige dosenter (%) 66,67 40,00 50,00 49,68 40,51 Andel midlertidig ansatte i støttestillinger til undervisning, forskning og formidling (%) Andel midlertidig ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger (%) Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (%) 6,67 7,94 7,61 13,06 12,56 13,45 10,72 13,48 14,94 14,39 16,57 7,58 7,29 19,79 17,81 1 Gjelder fra Ny definisjon fra Tall for 2009 er derfor ikke sammenlignbare. 37

38 1.3.4 Annen resultatinformasjon Indikator Utdanning Gj.sn. universiteter Gj.sn. statlig sektor Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 1,21 1,68 1,87 1,94 1,83 Andel studenter som gjennomfører iht utdanningsplan (%) 85,8 84,7 84,8 81,9 84,8 Studiepoeng per student 44,9 43,9 44,1 43,2 45,9 Antall uteksaminerte kandidater Antall nye registrerte studenter Andel studenter på fleksible utdanningstilbud (%) 4,03 4,92 4,45 3,92 7,19 Antall studietilbud med < 20 kandidater Internasjonalisering Andel utvekslingsstudenter utreisende av registrerte studenter (%) 2,94 3,36 3,37 2,80 2,50 Andel utvekslingsstudenter innreisende av registrerte studenter (%) 2,44 2,47 2,66 4,17 3,11 Andel internasjonal sampublisering - 50,0 48,1 49,2 47,5 Forskning Antall publiseringspoeng per faglig stilling 0,54 1,01 0,99 0,98 0,81 NFR-midler per faglig stilling (1000 kr) 54,6 40,1 34, EU-midler per faglig stilling (1000 kr) 6,02 5,00 1,74 24,3 17,1 Avlagte doktorgrader per faglig stilling 0,02 0,04 0,06 0,16 0,10 Personal Andel førstestillinger (inkl professorer) (%) 60,9 67,5 70,3 80,9 69,6 Antall stipendiater 79,9 87,1 78,4 450,6 127,2 Institusjonene og omverdenen BOA-inntekter utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR per faglig stilling (1000 kr) 1 86, Antall mottatte forretningsideer Antall bistillinger 5,2 3,0 2,4 24,9 7,5 Økonomi Avsetninger i prosent av bevilgningen (%) 24,3 27,0 29,1 21,1 19,1 Antall studiepoeng Ny definisjon fra Tall for 2009 er derfor ikke sammenlignbare. 38

39 1.3.5 Kandidattall på utdanninger/institusjoner med måltall Indikator Måltall 2014 Helsefagutdanningene ABIOK Bioingeniørutd Sykepleierutd Vernepleierutd Lærerutdanningene Barnehagelærerutd GLU GLU Integrert, 5 år PPU og PPU-Y Faglærerutd Kandidatmåltallet på 20 for integrert lærerutdanning ved Universitetet i Agder gjelder fra 2015 ettersom studiet startet i 2010 og de første kandidatene uteksamineres i

40 1.3.6 Organisering Fellesadministrasjonen Handelshøyskolen ved UiA o Institutt for arbeidsliv og innovasjon o Institutt for rettsvitenskap o Institutt for strategi og ledelse o Institutt for økonomi Fakultet for samfunnsvitenskap o Institutt for informasjonssystemer o Institutt for sosiologi og sosialt arbeid o Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag o Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging Fakultet for kunstfag o Institutt for musikk o Institutt for visuelle og sceniske fag o Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk o Institutt for rytmisk musikk Lærerutdanningen Fakultet for humaniora og pedagogikk o Institutt for pedagogikk o Institutt for nordisk og mediefag o Institutt for fremmedspråk og oversetting o Institutt for religion, filosofi og historie Fakultet for helse- og idrettsvitenskap o Institutt for helse- og sykepleievitenskap o Institutt for folkehelse, idrett og ernæring o Institutt for psykososial helse o Senter for omsorgsforskning - Sør Fakultet for teknologi og realfag o Institutt for matematiske fag o Institutt for naturvitenskapelige fag o Institutt for ingeniørvitenskap o Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi 40

41 1.4 Universitetet i Bergen Størrelse Totalt antall studenter Totalt antall vitensk. ansatte (årsverk) Totalt antall adm. ansatte (årsverk) 822 Totalt antall øvrige stillinger (årsverk) 607 Statstilskudd 2014 (1000 kr) Totale driftsinntekter 2014 (1000 kr) Blomsten 41