Vedlegg 1: Teknisk dokumentasjon av metoder og avgrensninger til analysene i kapittel 4

Transkript

1 Vedlegg 1: Teknisk dokumentasjon av metoder og avgrensninger til analysene i kapittel 4 Innhold Innledning Utbyggingsmønsteret i Norge, Samlet nedbygd areal i Norge Areal nedbygd av bygninger og byggeaktivitet, Nedbygging i ulike landskapsregioner Fritidshus Utbyggingsmønsteret i områder som skal ivaretas i arealdisponeringen Store sammenhengende naturområder Bygging på snaufjellet og i skoggrensa Strandsonen Vassdrag Nedbygging av verdier som skal ivaretas i arealdisponeringen Biologisk mangfold Friluftsliv Produktive jordressurser og kulturlandskap Reindriftens produksjonsarealer Kulturminner og kulturmiljøer Miljøvennlig arealbruk i byer og tettsteder Fortetting Grøntområder og grøntstruktur Bygging av kjøpesenter og varehus Referanser Dokument nr. 3:11 ( )

2 Innledning Vedlegg 1 gir en oversikt over hvordan analysene som benyttes i kapittel 4, er utført. Om ikke annet framgår av teksten i hoveddokumentet, er analysene utført av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap. Følgende analyser er foretatt av Statistisk sentralbyrå: Analyse Omhandles i rapporten Omhandles i vedlegg 1 Omhandles i vedlegg 2 Samlet nedbygd areal i Norge Areal nedbygd av bygninger og byggeaktivitet Fritidshus (statistikk) Strandsonen Vassdrag Biologisk mangfold (oppsplitting av leveområder) Kulturminner og kulturmiljøer Miljøvennlig arealbruk i byerog tettsteder Følgende analyser er foretatt av Norsk institutt for skog og landskap: Analyse Omhandles i rapporten Omhandles i vedlegg 1 Omhandles i vedlegg 2 Byggeaktivitet i ulike landskapsregioner Fritidshus (kartanalyse og fordeling i landskapsregioner) Store sammenhengende naturområder Snaufjellet og skoggrensa Biologisk mangfold (Bygging i områder identifisert som viktige) Biologisk mangfold (Byggeaktivitet nær vernede områder) Biologisk mangfold (Byggeaktivitet i og nær villreinområder) Friluftsliv Produktive jordressurser og kulturlandskap Reindriftens produksjonsarealer Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

3 Grunneiendom-, adresse- og bygningsregisteret (GAB) GAB er Norges offisielle register for grunneiendommer, adresser og bygninger. Systemet er bygget opp av tre registre som er innbyrdes forbundet med hverandre. A- og G-delen skal i prinsippet omfatte alle adresser og grunneiendommer i Norge. B-delen omfatter alle bygninger over 15 m 2 grunnflate. Registeret og tilhørende forskrifter er opprettet med hjemmel i delingsloven paragraf 4.1, henholdsvis annet og tredje ledd. Delingsloven pålegger både tinglysningsmyndighetene og kommunene å levere data til GAB. Ifølge delingsloven er det fylkeskartkontorene som skal føre GAB-registeret. Miljøverndepartementet har den overordnede politiske og økonomiske styringen, mens Statens kartverk har det faglige og administrative ansvaret. Kommunene skal oppdatere GAB-registeret i sin kommune. GAB har informasjon om bl.a. bygningers geografiske koordinater, bygningstype og næringsgruppe. Registeret oppdateres kontinuerlig, men kan i enkelte kommuner ha et betydelig etterslep i registeret. Dette har vi ikke kunnet ta hensyn til i denne rapporten. Den mest aktuelle informasjonen i GAB til tallfesting av indikatorene er bygningstype, for uten den geografiske plasseringen av bygninger. Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygget skal ha. Kombinerte bygg er gruppert etter den funksjon som har størst andel av byggets bruksareal. Det ble foretatt en endring i bygningstype-grupperingen i GAB med virkning fra 1. januar Den nye gruppeinndelingen er mer differensiert enn den gamle. De nye kodene er framkommet ved en massiv maskinell omkoding. Det forekommer fortsatt både gamle og nye bygningstype-koder i GAB. SSB har en kopi av GAB til statistiske formål (SSB-GAB). Grupperingen som er benyttet i denne undersøkelsen, er listet nedenfor. I tillegg er ytterligere aggregering benyttet og beskrevet nærmere for enkelte statistikker. Det første (næringsbygninger) og de to første (boligbygninger) siffer i bygningstypen er brukt til å gruppere bygnings grupper. Bygningstypegrupper basert på bygningstype, jf. grupperingen i GAB. 11 Enebolig 12 Tomannsbolig 13 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 14 Store boligbygg 15 Bygning for bofellesskap 16 Fritidsbolig 17 Koie, seterhus o.l. 18 Garasje uthus til bolig 19 Annen boligbygning 20 Industri og lagerbygning unntatt fiskeri og landbruk 21 Fiskeri og landbruksbygning 3X Kontor og forretning 4X Samferdsel og kommunikasjon 5X Hotell og restaurant 6X Kultur og forskning 7X Helsebygning 8X Fengsel, beredskapsbygning 98 SEFRAK-bygninger 99 Annet bygg VA Våningshus For å statistikkføre areal av bygninger tilbake i tid er tatt i bruk -dato for bygninger fra registeret per 1. januar 2006 benyttet. Riving av bygninger vil dermed ikke fanges opp i statistikken som presenteres i denne undersøkelsen. Vei-databaser Felles KartdataBase (FKB) inneholder de mest detaljerte grunnkartene fra kommunene. Mange ulike datasett inngår her, blant annet to ulike datasett med veginformasjon: VSITog VBASE. VBASE har informasjon beregnet på små målestokker, mens VSIT er en database med mer detaljert informasjon. Kommunene har sammen med Statens kartverk ansvar for ajourføring. VBASE (Vei-database) og etterkommeren ELVEG (Elektronisk vegnett) er en digital kartbase over hele vegnettet (sykkelveger, turveger m.m. er foreløpig unntatt) og dekker hele landet. Veilenker er representert med senterlinjer og kodet etter vegtype. Basene inneholder alle veger med minst 50 meters lengde, med unntak av gang- og sykkelveger (for enkelte kommuner ligger også gangsykkelstier inne, eks. Oslo). Basen oppdateres årlig. I ELVEG ligger i tillegg informasjon om bl.a. fartsgrenser, restriksjoner som envegskjøring og svingeforbud. Basene inneholder ikke informasjon om når den enkelte vegstrekning er anlagt bakover i tid. Det er derfor i hovedsak bare mulig å bruke disse dataene for å vise status. NVDB er Statens vegvesens vegdatabank. Basen inneholder etatens informasjon om veger i Norge. 137 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

4 N50 kartdata N50 kartdata er en digitalisert og vektorisert utgave av Statens kartverks kartserie i målestokk 1: (M711). Det benyttes temagruppene areal (dyrka mark, kirkegårder), bygninger (store bygninger, kai/ brygge), samferdsel (bane, flyplasser) og vassdrag. Tettstedsgrenser Digitale tettstedsgrenser for flere årganger er benyttet i beregningene. SSB avgrenser tettsteder hvert år, og digitale geo-datasett kan lastes ned fra Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. NVEs elvedatabase Elvedatabasen inneholder alle vassdrag fra N50, men hver strekning er kodet etter Strahlerorden. Der elver er representert med flater i N50 har NVE generert midtlinje. Strahler er et internasjonalt elveordensystem som baserer seg på å gi alle tilløpselver nr. 1, der to 1-ere møtes blir nedstrøms elv 2, der to 2-ere møtes blir nedstrøms elv 3 og så videre. SEFRAK-registeret SEFRAK er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner, og registeret inneholder alle bygninger som er oppført før I enkelte deler av landet er også bygninger fra deler av 1900-talet tatt med, blant annet er grensen satt til 1940 i Finnmark på grunn av krigsødeleggelsene der og til 1910 i Ålesund på grunn av bybrannen. De fleste bygningene i SEFRAK-registeret er ikke underlagt noen form for formelt vern. Generelle avgrensninger Dersom det ikke fremgår av teksten i hovedrapporten, er det er bare hovedbygg som er med i oversiktene som presenteres i rapporten. Garasjer og uthus er ikke tatt med i analysene med mindre dette framgår i hovedrapporten. SSB har avgrenset undersøkelsen til perioden fra 1. januar 1985 til 1. januar 2005, 1, og Norsk institutt for skog og landskap har analysert fra 31. desember 1985 til 31. desember 2005 om ikke annet står i rapporten. 2 Utviklingen grupperes i 5 års bolker fra 1985 t.o.m. 1990, fra 1990 t.o.m. 1995, fra 1995 t.o.m og fra 2000 t.o.m. 2005, med mindre det står noe annet i teksten. 1) SSB har stort sett også analysert fra 1. januar til 31. desember 2005, og disse tallene viser samme trend som perioden ) Dersom det er gitt en status per , betyr det allikevel at de siste dataene som er med er fra Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

5 1 Utbyggingsmønsteret i Norge, Samlet nedbygd areal i Norge Hensikten med denne undersøkelsen har vært å få tallfestet arealdekke (dvs. areal som er for - seglet eller dekket av harde flater) til bygninger, veger og annen infrastruktur. Areal dekket av bygninger og infrastruktur er beregnet ut fra nasjonale registre og kartdatabaser. I tillegg er det også gjort et anslag på et samlet areal som blir berørt som omfatter side - areal og bebyggelsesnært areal. et for arealdekke har vært: Bygninger fra GAB Senterlinje veg fra VBASE/ ELVEG Jernbane og flyplasser fra kartdatabasen N50 Kraftlinjer hentet via Norge digitalt Fra bygningsregisteret benyttes opplysninger om bygningstype, koordinater, årstall bygningen er tatt i bruk og bygningsnummer. Areal av grunnomriss er beregnet ut ifra en kombinasjon av areal av største etasje, kartomriss (fra FKB) og medianverdier per bygningstype (Bloch 2002a). Arealstatistikk for bygninger baseres på gruppering av bygningstyper. De to første siffer i bygningstypen er brukt til å gruppere bygningsgrupper. Areal av veger er modellert ved å benytte standard bredder: Europaveg = 2 x 7,5 m Riksveg = 2 x 7,5 m Fylkesveg = 2 x 6,75 m Kommunal veg = 2 x 5,5 m Privat veg = 2 x 5 m Skogsbilveg = 2 x 2 m Annet = 2 x 5,5 m Vegene er modellert i et GIS ved såkalt bufring, dvs. flatedannelse av vegsenterlinjene. På denne måten unngås dobbelttelling i vegkryss som ved ren multiplisering av lengde og bredde. Geometri for jernbane midtlinje brukes og bufres slik at standard bredde blir 6 og 11 meter for hhv. enkelt- og dobbeltspors linjer. Kraftlinjedata er hentet via Norge digitalt-løsningen. Koder og lengder for høgspentlinjer er brukt og bufret med 50 meters bredde. Avgrensninger og forbehold ved analysene Tallene for arealdekke er basert på registre og kartdatabaser. Der det har vært nødvendig er det modellert verdier og brukt standardverdier som gir noe usikkerhet i beregningene. Særlig er dette tilfelle for areal av veg og jernbane der standardbredder er benyttet for hele veg- og banenettet. Veg- og jernbaneinngrepets bredde er avhengig av bl.a. terrengforhold, utforming av grøfter/ skråninger, bebyggelsesgrad og ev. plassering av gang- og sykkelveger i tillegg til antall felt og skulderbredde. Kun kommuner som er med i GEOVEKST er representert med kraftlinjer. Det finnes ingen helhetlig nasjonal database for forvaltning av kraftlinjer. En del av de største bykommunene er ikke representert. Det vises for øvrig til forbehold ved GAB og VBASE som omtalt tidligere. 1.2 Areal nedbygd av bygninger og byggeaktivitet, Se Nedbygging i ulike landskapsregioner Hensikten med undersøkelsen har vært å belyse i hvilke landskapstyper dagens nedbygging foregår. et har vært: Nasjonalt referansesystem for landskap fra Norsk institutt for skog og landskap GAB 139 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

6 I denne analysen har det gjort en overlay 3 (geometrisk samkopiering) mellom jordbruksregioner og landskapsregioner fra referansesystemet for landskap og bygningsdata fra GAB. På denne måten ser man hvor mange nye bygg som har kommet innenfor de enkelte regionene, og hvilke typer bygg dette er. Det er sett på utviklingen de siste 20 årene, og årene er delt inn i femårsperioder. For kartfremstilling blir bygningstypene inndelt i grovere kategorier. Avgrensninger og forbehold ved analysen Totalt antall bygg tatt i bruk i tidsrommet er Av disse byggene er 38 prosent garasje eller uthus. Disse 38 prosentene er ikke tatt med i de videre analysene. I Oslo har en usannsynlig stor del av bygningene i GAB samme tatt i bruk-dato. Disse er heller ikke tatt med i analysene. 1.4 Fritidshus et med analysen har vært å vise utviklingen av utbyggingen av nye fritidsbygninger. Konsentrasjoner av fritidshus (fritidshusområder) identifiseres og avgrenses. Bygging av fritidshus innenfor og utenfor disse fritidshusområdene statistikkføres. benyttet i analysen: Bygninger fra GAB Kyst fra N50 Tettstedsgrenser Se også 1.3 for kartanalyser av fritidsboliger i landskapsområdene. Videre velges det ut årganger etter tatt i brukdato. For hver årgang bufres de utvalgte objektene med 75 meter for å danne områder rundt bygningene. Områdene krympes så med 25 meter for å danne en ytre grense 50 meter fra de ytterste fritidshusene i området. Områdene klippes mot tettsteder slik at fritidshus som ligger innenfor tettsteder, blir fjernet fra områdeavgrensningen. I de gjenværende områdene telles antall fritidshus, og områdene deles i størrelsesgrupper på 5 24 fritidshus, fritidshus og 50 eller flere fritidshus. Opptellingen gjøres før områdene klippes mot kyst og innsjøer, dette for å unngå å miste hytter som på grunn av uoverensstemmelser mellom GAB og kartgrunnlaget har kartkoordinater i sjø. Etter at områdene på denne måten er avgrenset til å gjelde landjorda, beregnes arealet av de enkelte områdene. Metoden er illustrert i figuren på neste side. Metoden er enkel og robust og gir gode muligheter for å følge utviklingen over tid. Slik avstandskriteriet er satt, gis det også godt grunnlag for sammenligning med svensk statistikk på området og for videre utvikling av statistikk knyttet til dette feltet. Avgrensninger og forbehold ved analysen Den største kilden til usikkerhet i avgrensningene er at registreringen av fritidshus ikke er slik at den gir et komplett bilde av fritidshusbestanden. For eksempel kan bygninger registrert som fritidshus være i bruk som helårsboliger og omvendt. Dette kan lede til noe usikkerhet både i områdeavgrensninger og parameterverdier i statistikken. Det vises til forbehold ved GAB som før nevnt. Bygninger i GAB som har bygningstype 161 (fritidsbygg), 162 (helårsbolig som benyttes som fritidsbolig) og 163 (våningshus som benyttes som fritidsbolig) velges ut og settes sammen til et landsdatasett. Tidligere statistikk (Bloch og Steinnes 2003) benyttet bygningstype 161 fritidsbygg i kombinasjon med næringsgruppe. 3) Overlay er en teknisk term for en prosess hvor data fra ett digitalt kart hentes inn og gjøres til egenskaper ved objektene i et annet digitalt kart. Eksempel: Ved å utføre en overlay mellom et kart over bygninger og et geologisk kart vil geologien på stedet bygningen står, bli en egenskap (et attributt) festet til bygningen og kan benyttes i videre statistisk analyse og kartframstilling av bygningene. 140 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

7 Figur 1.1 Metode for modellering av fritidshusområder Bygningsmassen stedfestet i GAB Utvalg av fritidshus fra GAB Bufring Det legges en sirkel med en radius på hvert objekt for å finne hvilke fritidshus som tilhører et fritidshusområde. Områdedannelse og krymping av områder Områder innen tettsteder klippes bort, antall fritidshus i resterende områder telles. Områder med færre enn 5 fritidshus fjernes. Fritidshusområdene deles i størrelsesgrupper. Områdene klippes mot sjø, areal for områdene beregnes. 141 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

8 2 Utbyggingsmønsteret i områder som skal ivaretas i arealdispo - neringen 2.1 Store sammenhengende naturområder Hensikten har vært å undersøke om dagens areal utvikling bidrar til å ivareta inngrepsfrie naturområder. I tillegg til å se på utviklingen av INON-områder er INON-kartleggingen 4 brukt videre i analyser av byggeaktivitet. INON, 1998 GAB Metode INON er landsdekkende, og det er mulig å bruke datasettet til å se endringer over tid. Alle områder som ligger mer enn en kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep er definert som inngrepsfrie naturområder. Villmarkspregede områder er definert som områder 5 km fra tyngre tekniske inngrep. 5 Tyngre tekniske inngrep er definert ved følgende tiltak: offentlige veger og jernbanelinjer med lengde over 50 meter (unntatt tunneler), skogsbilveger med lengde over 50 meter, traktor,- landbruks,- anleggs- og seterveger og andre private veger med lengde over 50 meter, gamle ferdselsveger rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy, godkjente barmarksløyper (Finnmark), kraftlinjer med spenning på 33 kv eller mer, magasiner, regulerte elver og bekker, kraftstasjoner, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger og flomverk. Det er gjort et utvalg på bygninger tatt i bruk i perioden Det er laget en buffersone på 5 km rundt villmarkspregede områder, og bygninger er gruppert innenfor de to kategoriene; villmarkspregede områder og 5 km-belte rundt villmarkspregede områder. En har så 4) Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet oversikter over de inngrepsfrie områdene i Norge (INON). Inngrepsfrie områder defineres som områder som er mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. Bygninger inngår ikke i definisjonen av tyngre tekniske inngrep. Bygninger vil likevel bidra til å svekke villmarkspreget til et område. 5) Det er tre kategorier av INON: Inngrepsfri sone 2 som er 1 3 km fra tyngre tekniske inngrep, inngrepsfri sone 1 som er 3 5 km fra tyngre tekniske inngrep, og vilmarkspregede områder som er 5 km fra tyngre tekniske inngrep. 6) Garasjer og uthus er utelatt fra analysen. sammenstilt disse to områdene med bygningsdata fra GAB. Analysen er gjennomført ved å undersøke alle bygg som er tatt i bruk i de villmarkspregede områder og i en sone på 5 km rundt disse områdene dvs. bygg som ville påvirke villmarkspreget hvis bygg ble definert som tyngre teknisk inngrep. Analysen er utført på bygg tatt i bruk fra og med 1998, som sammenfaller med etableringen av det INONdatasettet som er brukt i analysen. Avgrensninger og forbehold ved analysene INON-indikatoren har flere svakheter, for eksempel blir riksveger og seterveger vektet likt som et tyngre teknisk inngrep så lenge vegen er lengre enn 50 meter, mens skogsdrift, seterdrift og bebyggelse ikke defineres som et tyngre teknisk inngrep. Det er derfor viktig å merke seg at de såkalt inngrepsfrie og villmarkspregede om - rådene kan være betydelig påvirket av menneskelig aktivitet, samtidig som det kan finnes mer uberørte naturområder som ikke kommer innenfor de definisjonene som er gitt i INON- indikatoren. INON har imidlertid i lang tid vært det eneste verktøyet forvaltningen har utarbeidet for å spesifikt følge opp de politiske målsettingene om å bevare store sammenhengende naturområder uten større tekniske inngrep. Det vises for øvrig til forbehold ved GAB som omtalt tidligere. 2.2 Bygging på snaufjellet og i skoggrensa Bygging på snaufjellet Belyse utviklingen i utbygging på snaufjellet, det vil si området over den teoretiske skoggrensa. GAB N50 kraftlinjer og skianlegg VBASE Modell for den teoretiske skoggrensa Metoden som er brukt i denne analysen er iden- 142 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

9 tisk med analysen av bygging i skoggrensa som presenteres nedenfor, men her setter man fokus på inngrep over den teoretiske skoggrensa, heretter kalt snaufjell. Merk at begrensningene om å utelate fylkene Østfold, Oslo, Akershus og Vestfold, samt de delene av Hedmark og Oppland som ligger sør for Mjøsa, også gjelder i denne analysen. Videre er analysen også her begrenset til områder som ligger mer enn 500 meter over havet. Bygging i skoggrensa Analysere utviklingen i utbygging i området rundt den teoretiske skoggrensa. : GAB N50 kraftlinjer og skianlegg VBASE Modell for den teoretiske skoggrensa Først ble modellen for den teoretiske tregrensa implementert. Modellen er ikke gyldig for indre deler av Østlandet sør for Mjøsa. Modellen er også lite hensiktsmessig i kystnære områder der skoggrensa går mot havnivå. Derfor er alle områder som ligger lavere enn 500 moh utelatt i undersøkelsen. Fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus er ikke tatt med i fylkesanalysene. Modellen for skoggrensa er opprinnelig basert på et punktutvalg fra topografiske kart i målestokk 1: Modellen representerer derfor tregrensa og ikke barskoggrensa. Analysene er laget ut fra en buffersone på 50 meter over og under den teoretiske skoggrensa, så lenge denne sonen ligger mer enn 500 meter over havnivå. Alle bygninger innenfor buffersonen er tatt ut og deretter klassifisert ut fra når de er tatt i bruk, i femårsintervaller fra Analysen er utført med en matematisk modell hvor den teoretiske skoggrensa beskrives som et flyvende teppe som skjærer terrenget langs den empiriske skoggrensa. Grunnlaget er et punktutvalg gjort på topografiske kart i målestokk 1: fra Statens kartverk. Det innebærer at det er tregrensa (og ikke barskoggrensa) som er benyttet. Modellen er antakelig ganske god for større fjellarealer, men usikkerheten er stor langs kysten hvor skoggrensa konvergerer mot havnivå. Derfor er bare områder som ligger mer enn 500 meter over havet tatt med i analysen. Områder som ligger inntil 50 høydemeter fra den teoretiske skoggrensa på lokaliteten er i analysen definert som areal i skoggrensa. For å beregne arealet av ulike inngrep er det slått en influensradius rundt de ulike temaene. Radiene som er benyttet er: Bygningens influensareal: 10 * flateareal (gjelder også industri/næring) Europaveg, riksveg: flerfelt 100 m, tofelt 50 m Fylkesveg, kommunal veg: 25 m Privat veg, skogsbilveg: 10 m Kraftlinjer (total bufferbredde): 50 m Skitrekk (total bufferbredde): 50 m Avgrensninger og forbehold ved analysen Se beskrivelsen under gjennomføring av analysen. Det vises til forbehold ved GAB som før nevnt. 2.3 Strandsonen Målet er å vise status og utvikling i byggeaktiviteten i strandsona. Andel kystlinje innen 100 m fra bygninger benyttes som en enkel indikator for tilgjengelighet i strandsona. Som en indikator for tilgjengelighet og press på uberørt kystlinje er det også gitt tall for bosatte og fritidshusbrukere per kilometer uberørt kystlinje (kystlinje mer enn 100 m fra bygninger). GAB Kystlinje fra N50 Befolkningsstatistikk for kommuner Bygningspåvirket kystlinje: Strandsonen er området innen 100 m fra kystlinjen målt i horisontalplanet. Med bygningspåvirket kystlinje menes det at det finnes bygninger i strandsonen. Andel bygningspåvirket kystlinje er beregnet med utgangspunkt i angitt beliggenhet for bygninger fra GAB, samt kystlinje fra kart - serien N50. Begge datagrunnlag utarbeides og administreres av Statens kartverk. Utviklingen over tid er basert på tatt i bruk -dato for bygningene. Bare nybygg er tatt med, tilbygg og påbygg på eksisterende bygningsmasse er ikke regnet med i endringstallene. Andel bygningspåvirket kystlinje ( nedbygd kystlinje ) beregnes ut fra bygninger og kystlin- 143 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

10 je. Det legges en sirkelflate rundt bygningene på 100 meter som sammenholdes geografisk med kystlinja. De delene av kystlinja som faller innenfor sonen på 100 meter anses som bygningspåvirket. Metoden er illustrert og beskrevet i figuren under. Bosatte og fritidshusbrukere per kilometer upåvirket kystlinje: Lengde kystlinje som er mer enn 100 m fra bygninger og strandsone mer enn 100 m fra bygninger benyttes i analysen. Antall bosatte per kommune hentes fra offisiell statistikk på mens antall fritidsbygninger er Kart 2.1 Metode for beregning av andel bygningspåvirket kystlinje og strandsone trinn for trinn Statistikken tar utgangspunkt i kystlinje og bygninger. Strandsone er definert som arealet 100 meter inn over land fra kystlinja. Arealer som ligger nærmere enn 100 meter fra en bygning blir definert som bygningspåvirket. Strandsona/kystlinja og det bygningspåvirkede arealet legges over hverandre geografisk for å identifisere den delen av strandsona/kystlinja som er bygningspåvirket. 144 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

11 hentet fra GAB-registeret. Følgende bygningstyper er regnet med som fritidsbygninger: 161 Fritidsbygg (hytter, sommerhus og lignende) 162 Helårsbolig som benyttes som fritidsbolig 163 Våningshus som benyttes som fritidsbolig For å få en indikator på antall brukere er antall fritidsbygninger multiplisert med en faktor på 2,3. Dette er samme forhold som benyttes i Kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Avgrensning og forbehold ved analysen Feil i registreringer i GAB og unøyaktigheter i N50-kartverket vil påvirke resultatet. Feil i kartgrunnlaget kan skyldes generaliseringsrutiner i forhold til å gjenspeile naturen, men er ikke en betydelig feilkilde. Kystlinje ajourholdes/forbedres i takt med bedre kartlegging og koding av havflater. Fram til nå har det skjedd oppdateringer i grunnlaget for koordinatsettingen av bygninger fra år til annet i enkelte kommuner. Dette har medført at bygninger forskyves fra ett år til det neste. For å unngå problemer av denne art, er statistikken hittil beregnet ut fra siste års GAB-data, og tidligere årganger er valgt ut fra tatt i bruk-dato. Bygg som rives eller bortfaller av annen grunn, vil derfor ikke være med i tallene. Avstanden på 100 m fra bygningenes senterpunkt er valgt på grunn av at byggeforbudet er gitt i en avstand på 100 m fra kystlinja. En slik beregning av bygningspåvirket kystlinje gir en indikasjon på tilgjengelighet. Hvorvidt kystlinja i virkeligheten er tilgjengelig eller ikke, vil i tillegg til bygninger også avhenge av bl.a. vegetasjon, topografi, gjerder, brygger, grad av opparbeiding med mer. Tall for lengde kystlinje / areal av strandsone uten bygninger er fordelt på antall bosatte og fritidshusbrukere innen hver kommune. Kommuner med lite kystlinje totalt, men med relativt mange bosatte/fritidshusbrukere vil dermed komme ut med mange bosatte/brukere per ubebygd kyst - linje/strandsone uansett hvor liten andel som er bebygd. Dette må en ta med i betraktningen når en tolker resultatene. bygningspåvirket vassdragslinje innen 100 meter fra bygninger. GAB Vann fra N50 Elvedatabasen til Norges vassdrags- og energidirektorat Metoden som er benyttet, er den samme som for bygging i strandsonen, men her statistikkføres vassdrag i stedet for kystlinja. Grunnlaget for beregningene er vassdrag og innsjøer fra Statens kartverks N50 kartdatabase. For å velge ut bare hoveddelen av vassdrag er elvedatabasen til NVE benyttet. Den inneholder alle vassdrag fra N50, men hver strekning er kodet etter Strahlerorden. 7 Der elver er representert med flater i N50, har NVE generert midtlinje. For å komme fram til hoveddelen av vassdragene, har vi valgt strekninger som er så nær utvalget i N som mulig. Etter en visuell sammenligning av grunnlagene (kart 2.2) har vi valgt å benytte alle strekninger med minst 3 i Strahlerorden. Der det er generert midtlinje, har vi valgt de overlappende innsjøene og elveflatene i stedet for midtlinja, for å unngå feil i avstandsberegningen. Figuren 2.2 viser et eksempel på uttak av elver i undersøkelsen. Avgrensning og forbehold De samme avgrensninger og forbehold gjelder her som for strandsonen, se 2.3. Elvedatabasen og N50 for vann er fra forskjellige årganger. N50 er fra 2006, mens Elvedata - basen er basert på N50 per Justeringer av grunnlaget og kodingen av elv, innsjø og sjø, gjør at noen få innsjøer og vassdragsstrekninger er falt ut av statistikken. Følgende større innsjøer er ikke med i grunnlaget (navn og kommunenummer): Rossfjordvatnet (1931), Reisvatnet (1925), Straumfjordvatnet (1848), Nedrevatnet (1841), Valensfjordvassdraget (1841) og Songa - vatnet (0914). 2.4 Vassdrag et er å vise status og uvikling i byggevirksomhet langs vassdrag ved å beregne andel 7) Strahler er et internasjonalt elveordensystem som baserer seg på å gi alle tilløpselver nr. 1, der to 1-ere møtes blir nedstrøms elv 2, der to 2- ere møtes blir nedstrøms elv 3 og så videre. 8) N1000 er kart med mindre målestokk, og har dermed en grovere detaljeringsgrad i kartet. Dette gjør analysematerialet mer håndterlig. 145 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

12 Kart 2.2 Vassdrag fra N1000 og valgte vassdrag fra N50 i et eksempelområde 146 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

13 3 Nedbygging av verdier som skal ivaretas i arealdisponeringen 3.1 Biologisk mangfold Bygging i områder identifisert som viktig for biologisk mangfold Hensikten har vært å undersøke i hvilken grad kartlagte områder med stor verdi for biologisk mangfold er nedbygd i et utvalg på ti kommuner. Utvalget er ikke statistisk representativt. GAB Viktige områder for biologisk mangfold i følgende kommuner: Utvalget av de ti kommunene (tabell 3.1) er basert på opplysninger fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger om hvilke kommuner som har kartlagt viktige områder for biologisk mangfold. Det ble ikke valgt ut noen kommuner fra Nord- Norge siden fylkene i Nord-Norge begynte sent med å kartlegge biologisk mangfold. For å kunne analysere utviklingen etter registreringen måtte denne ha skjedd rundt 1999/2000. Det fantes bare en kommune i Nord-Norge som oppfylte dette kriteriet, men her skjedde kartleggingen med i hovedsakelig zoologisk innfallsvinkel. Det er gjort en undersøkelse av bygg som er tatt i bruk etter 31. desember 1985 i de utvalgte kommunene. Byggene er gruppert med fem års tidsintervaller etter når de er tatt i bruk. Disse dataene er sammenstilt med naturtypedatasettet fra Direktoratet for naturforvaltning. Avgrensninger og forbehold ved analysene Ikke alle landets kommuner har registreringer av biologisk mangfold. Blant de som har registrert og som er med i denne undersøkelsen, er det ikke entydig hvordan registreringen er foregått. Registreringsdataene er ikke generert for å bli benyttet på nasjonalt nivå. Men dataene viser hva som er regnet som verdifulle områder i hver enkelt kommune. Det vises for øvrig til forbehold ved GAB som omtalt tidligere. Oppsplitting av leveområder som følge av vegbygging og spredt bebyggelse Undersøkelsens hensikt var å vise hvordan veginfrastrukturen splitter opp sammenhengende arealer og danner fysiske barrierer mellom arealfragmentene og øker truslene mot landets bio - logiske mangfold. Veier fra VBASE Jernbanelinjer fra N50 Vann fra N50 Kommunegrenser fra N50 Et ufragmentert område er et som ikke er Tabell 3.1 Utvalgte kommuner som har kartlagt viktige områder for biologisk mangfold Kommunenr. Kommunenavn Kartleggingsår/tilskuddsår 0214 Ås Bærum Ullensaker Vestre Toten Kristiansand Mandal Ullensvang Sogndal Selje Inderøy Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

14 gjennomskåret av noen type veg eller av jernbane. Dette er inndelt i følgende størrelses - klasser: dekar dekar 3000 dekar og større. Områder innen tettsted er utelatt fra beregningene i denne undersøkelsen. Ved modellering av fragmentering er det et spørsmål om øyer skal regnes som naturlig fragmentert av sjøen og dermed utelates fra beregningene, eller om de skal tas med. I denne undersøkelsen er det valgt å ta med fastland samt øyer som er berørt av infrastruktur. for infrastruktur er satt sammen av alle veger fra VBASE for de ulike årgangene og alle jernbanelinjer fra N I VBASE har ikke de enkelte veglenkene opplysninger om byggeår for vegen. Det er derfor brukt vegdatabasene slik de har foreligget for de ulike årgangene (2002, 2004 og 2006). Data over kraftlinjer er ikke brukt. Landdata og infrastrukturdata er blitt satt sammen til et GIS-datasett. Det blir laget statistikk over gjennomsnittstørrelse og antall fragment i ulike størrelsesgrupper. Figuren under viser Figur 3.1 Sammensetting av infrastruktur og landdata for beregning av fragmentering Infrastruktur hvordan det er brukt overlay - teknikk for å finne områdene som er uberørt av infrastruktur. Avgrensning og forbehold ved analysen Tall for utviklingen av veger er basert på VBASE 2002, 2004 og Hovedsakelig vil dette dermed gi den reelle utviklingen i fragmentering, men tidsseriene vil ikke nødvendigvis bare gjenspeile reelle forandringer i infrastrukturen, de kan også skyldes oppdateringer og forbedringer i vegdatabasen. Ved beregning av gjennomsnittlig fragmentstørrelse og ved opptelling av antall fragmenter i ulike størrelsesgrupper er det et spørsmål om man skal ta med områder som ligger i tettsted eller ikke. Ufragmenterte områder i tettsted vil som oftest være bebygde, men det kan også være snakk om større park- og friområder. Så lenge det mangler oversikt over hvilke områder som er parker og hvilke som er nedbygd, for eksempel som parkeringsplasser, har man ikke mulighet til å definere hva som er tilfelle for de ulike fragmentene. I beregningene har man valgt ikke å ta med de fragmentene som ligger fullstendig innenfor tettstedgrensa, mens fragment som bare delvis ligger innenfor, blir med. Også når det gjelder øyer kan det diskuteres om disse skal være med. Man kan si at øyene er naturlig fragmentert av sjøen. Det er valgt å skille mellom øyer som er berørt av infrastruktur, og uberørte øyer. De siste har man regnet som naturlige fragment og ikke tatt med i beregningene i det hele tatt, mens man har valgt å ta med øyene som er påvirket av infrastruktur. Det er også valgt å gjøre en beregning der vi kun ser på fragmenteringen av fastlandet. Spredt bebyggelse Arealfigur av skog eller land Analysen belyser i hvilken grad utbygging skjer på jomfruelig mark langt fra eksisterende bebyggelse Dette fordi slik utbygging kan føre til ytterligere fragmentering av landskapet. Denne analysen supplerer analysen beskrevet over. Bygninger fra GAB Sammensatt GIS-datasett Tallfesting av antall nye bygninger som settes opp minst 500 meter fra eksisterende bygninger. Det er valgt å gruppere i tre avstandssoner; under 500 meter fra eksisterende bebyggelse, 148 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

15 mellom 500 meter og 1 kilometer, og minst 1 kilometer fra eksisterende bygninger. For hver enkelt ny bygning beregnes avstanden til eksisterende bygninger. Bygninger i GAB velges ut etter tatt i bruk-dato og grupperes i 5- årsperioder. Avstanden måles fra hver enkelt bygning i denne gruppen til nærmeste bygning som eksisterte i perioden før. Bygningene grupperes deretter etter avstand til nærmeste bygg. Avgrensning og forbehold ved analysen Siden beregningene baserer seg på tatt i bruk-dato vil eventuell bygging av erstatningsbygg framkomme med avstanden til nærmeste eksisterende nabobygning og ikke 0 meter. Det vises for øvrig til forbehold ved GAB som omtalt tidligere. For denne indikatoren hadde det også vært interessant å se på avstanden til eksisterende og nye veger. Det er valgt å ikke beregne dette siden de enkelte veglenkene i VBASE ikke har opplysninger om byggeår for vegen, og den eldste VBASE det er tilgang til er fra år Byggeaktivitet nær vernede områder et er å analysere utbygging i nær tilknytning til verneområder. som er benyttet Verneområder, fra Naturbase GAB N50 (Kraftlinjer) VBASE Det er gjort en opptelling av bygninger i et belte på 1,5 km fra verneområder. En har kategorisert bygninger ut fra når bygningene er tatt i bruk, og når verneområdet bygningene ligger ved, er etablert. Veier og kraftledninger er også tatt inn i analysen, og det er lagt følgende buffer rundt disse objektene: Riks-/europavei, 4 felt: 100 m Riks-/europavegi, 2 felt: 50 m Fylkes-/kommuneveier: 25 m Andre veier: 25 m Kraftlinjer: 50 m Avgrensninger og forbehold ved analysen I denne analysen er det er problem at veier og kraftlinjer ikke kan tidfestes. Disse objektene blir derfor kun brukt for å vise status per 31. desember Bebyggelse i og nær villreinområdene Beregne og visualisere graden av inngrep i og rundt villreinområdene. Artsdata fra Direktoratet for naturforvaltning (villreinområder) GAB VBASE N50 (kraftlinjer) Det er gjort et utvalg på alle bygninger (ikke garasje/tilbygg) som ligger innenfor et belte på 4 km fra kartlagte villreinområder. En har videre delt disse i bygg inne i villreinområde og bygg nær villreinområde. Deretter er bygningene klassifisert ut fra når de er tatt i bruk i femårsintervaller. For å ta høyde for menneskelig aktivitet rundt bygningene har en definert et kjerneturområde i to belter på hhv. 2 og 4 km fra alle fritidsboliger. En har så analysert både antall bygninger tatt i bruk i og nær villreinområde, og hvor store arealer som blir berørt av fritidsboliger spesielt (kjerneturområde). Avgrensninger og forbehold ved analysen Det vises forøvrig til forbehold ved GAB og VBASE som omtalt tidligere. 3.2 Friluftsliv Det er ikke gjort noen analyser på dette området på grunn av manglende datagrunnlag. 3.3 Produktive jordressurser og kulturlandskap Undersøke om dagens arealutvikling bidrar til å ivareta produktive jordressurser DMK (digitalt markslagskart) GAB Tettstedsavgrensingene 2005 Denne analysen kunne ikke gjennomføres på nasjonalt nivå, fordi dekningen og kartleggingsdatoen på DMK varierer sterkt. Det ble derfor 149 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

16 valgt ut områder og kommuner der det foreligger DMK-data som viser status for minst 5 år siden. Utvalget av kommuner er basert på hvilke områder som har de mest produktive jordbruksarealer, og i hvilke områder presset på arealene er størst. Ofte er det samsvar mellom disse to faktorene. Det er derfor valgt kommuner fra Østlandet, Trøndelag, Rogaland og Troms. Utvalget er ikke statistisk representativt. Følgende kommuner ble undersøkt: Trøndelag Komm.nr Kommunenavn DMK etablert pr. flydato 1601 Trondheim Frøya Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Meldal Skaun Klæbu Malvik Selbu Meråker Frosta Leksvik Levanger Mosvik 1999 Østlandet Komm.nr Kommunenavn DMK etablert pr. flydato 0219 Bærum Aurskog-Høland Fet Gjerdrum Ullensaker Nes Oslo Jevnaker Lunner Drammen Kongsberg Ringerike Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier 1993 Rogaland Komm.nr Kommunenavn DMK etablert pr. flydato 1103 Stavanger Strand Rennesøy 1995 Troms Komm.nr Kommunenavn DMK etablert pr. flydato 1902 Tromsø Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

17 Kart 3.1 Analyserte kommuner 151 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

18 Kart 3.2 Markslagsdata i de undersøkte kommunene. Karta viser at det ikke er full dekning med markslagsdata i de utvalgte kommunene. Dette blir for eksempel synlig i Lunner og Meråker, der man tydelig ser kartbladgrensene til de manglende kartbladene. 152 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

19 I analysen er det brukt standart inndeling (FREG) av DMK som bl.a. blir benyttet til bonitetskart, som er et standard AREALIS-produkt fra Norsk institutt for skog og landskap. Det er gjort et utvalg av bygninger bygd f.o.m fra GAB for de respektive kommunene. Det vises forøvrig til forbehold ved GAB som omtalt tidligere. Nedbygging av nasjonalt verdifulle kulturlandskap Undersøke utbygging i de registrerte nasjonale verdifulle kulturlandskapene. Nasjonalt verdifulle kulturlandskap (fra Direktoratet for naturforvaltning) GAB N50 (kraftlinjer) VBASE Det er gjort et utvalg på bygg som er tatt i bruk etter fra 31. desember Byggene er gruppert etter når de er tatt i bruk, med fem års tidsintervaller. Disse dataene er sammenstilt med datasettet over nasjonalt verdifulle kulturlandskap fra DN. Avgrensninger og forbehold ved analysen Analyser av kulturlandskapet viste at disse ikke gir resultater som er sammenlignbare for hele landet. Dette skyldes at det er svært forskjellige registreringsmetoder i fylkene, noe som gjør at tallene ikke kan sammenlignes fra fylke til fylke. I tillegg er det stort sett bare svært begrensede arealer som er registrert som verdifulle kulturlandskaper. Derfor er det i rapporten også presentert en undersøkelse fra Norsk institutt for skog og landskap der det er gjort nærmere analyser av kulturlandskapet. 9 9) 3Q-programmet som Norsk institutt for skog og landskap driver rapporterer indikatorer for arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet i jordbrukslandskapet. Undersøkelsene gjentas hvert femte år, for å måle endringene som skjer i jordbrukslandskapet over tid. 3Q rapporterer både på nasjonalt og regionalt nivå. 3Q-programmet er utformet som en utvalgsundersøkelse av ca flater à 1 km 2 fordelt over hele landet. Utvalget er knyttet til jordbruksareal. Data samles via flybilder, og fra eksisterende kart og registre. Flater over hele Norge ble kartlagt i perioden Det er produsert fylkesvise rapporter basert på denne kartleggingen. I 2004 startet andre omdrev, med ny kartlegging av de samme stedene, for å måle endringer. Det vises for øvrig til forbehold ved GAB og VBASE som omtalt tidligere. 3.4 Reindriftens produksjonsarealer Undersøke i hvor stor grad det bygges i de registrerte reinbeiteområdene Kart over reinbeitedistrikter utarbeidet av Reindriftsforvaltningen GAB Det er gjort en opptelling av bygninger i reinbeiteområdene. En har kategorisert bygningene ut fra når bygningene er tatt i bruk, og etter bygningstype. Avgrensninger og forbehold ved analysen Det vises for øvrig til forbehold ved GAB og VBASE som omtalt tidligere. 3.5 Kulturminner og kulturmiljøer Undersøke i hvor stor grad registrerte bygg i SEFRAK-registeret ikke lenger eksisterer. Tall over antall bygninger i SEFRAK-registeret som er registrert revet i GAB. (Grunnlagstall for 2005 er mottatt fra Riksantikvaren. Øvrige årganger fra Kulturstatistikken 2004 fra SSB. Bearbeidelse av tall fra eksisterende publikasjoner supplert med tall fra Riksantikvaren og nye tall i KOSTRA. Avgrensning og forbehold Den vanlige måten å ajourholde bygningsdata i GAB på er gjennom kommunal byggesaksbehandling. Registeret vil derfor ha bra ajourhold for bygg som blir revet etter slike søknader. Men for å rive bygg som er mindre enn 15 m 2 er det normalt ikke nødvendig med søknad til kommunen, mange uthus og lignende blir derfor ikke fanget opp. Objekt som står avsides til og faller sammen av seg selv vil som oftest heller ikke bli fanget opp av kommunen. 153 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

20 4 Miljøvennlig arealbruk i byer og tettsteder 4.1 Fortetting Undersøkelsens hensikt har vært å belyse hvordan dagens arealutvikling i byer og tettsteder foregår med hensyn til arealøkonomisering og for å legge til rette for mindre transportbehov. Bygninger fra GAB Tettstedsgrenser og forenklede tettsteder fra SSB Sentrumssoner fra SSB e Status og utvikling for arealer i byer og tettsteder er søkt belyst gjennom statistikk for utvikling i tettstedsgrensene, samt boligbygging innenfor og utenfor tettstedene og i avstand fra tettstedene. Videre er det gitt statistikk for bygging etter avstand fra hovedsentrum. Det er også gitt forskjellige tetthetsmål som tettstedsareal per bosatt i tettsteder og bosatte i sentrum som andel av bosatte i kommunen. Tall er beregnet dels for kommune og dels for tettsted avhengig av hva som er mest relevant. Et tettsted kan strekke seg over flere kommuner, men det kan også være flere tettsteder innen én kommune. Forenklet tettstedavgrensing Tettstedsarealene for 2005 og 2006 er hentet fra de offisielle tallene og avgrenset etter metode beskrevet av Dysterud m.fl. (1999). Metodene for avgrensing av tettsteder har ligget fast siden 2000, men det finnes ikke tettstedsgrenser langt bakover i tid. Det er derfor nødvendig å ta noen pragmatiske steg for å få til en arealendringsstatistikk for tettsteder som kan sammenlignes bakover i tid. I denne undersøkelsen er det derfor benyttet resultater fra en forenklet tettstedsmodellering for 1985 og 1995 (Bloch 2002). Ved hjelp av tettstedsgrenser for 2002 og selektering av bygg etter årstall er tettstedene modellert for 1985 og Inneklemte områder ble også her tatt med og alt klippet mot dagens tettstedsgrenser (2002). Denne modelleringen fører sannsynligvis til noe overestimering av tettstedsarealene for 1985 og 1995, ettersom modellen ikke tar hensyn til kriterier knyttet til satellitter, befolkning og avstand til tettstedskjerner. Ut i fra en helhetsvurdering av datagrunnlaget synes modellen imidlertid å avspeile den virkelige tettstedsutviklingen på en tilfredsstillende måte (Bloch 2002b). Figuren under illustrerer metoden for modellering av tettsteder i 1985 og 1995 (fra Bloch 2002b). Figur 5.1 Forenklet tettstedsmodellering Forenklet tettstedsmodellering II 2002-tettsted 1985-tettsted Bygninger tatt i bruk før 1985 innenfor 2002-tettstedgrense 1995-tettsted Bygninger tatt i bruk før 1995 innenfor 2002-tettstedgrense 154 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

21 Tett eller spredt utbygging Det er foretatt en geografisk kobling mellom tettstedsgrensene i 1985, 1995, 2005 og 2006 og bygningene. Bygningene er hentet fra GAB per 31. desember I boligbygg inngår bygningskoder 111 til og med 159 (enebolig, tomanns bolig, rekkehus, kjedehus, andre småhus, store boligbygg og bygning for bofellesskap) og 191 til og med 199 (annen boligbygning). I kjøpesenter inngår bygningskode 321 (kjøpesenter, varehus). Bygninger tatt i bruk sammenholdes med tettstedsgrensa per og så videre. I avstands beregningene er avstanden på tilsvarende vis beregnet fra bygninger tatt i bruk i perioden ut fra tettsteder per og så videre. Sentrumssoner Ved beregning av andelen bosatte i sentrum i forhold til bosatte i kommunen, er hovedsentrum i hver kommune identifisert og benyttet som enhet for statistikk. Hovedsentrum er identifisert som den arealmessig største sentrumssonen i hver kommune. Dette er gjort for året 2000, og samme sentrumsavgrening er benyttet i 2003 og Grunnen til at det ikke er gjort en uavhengig identifisering av hovedsentrum i 2003 og 2006 er for å sikre at samme sentrum benyttes i alle årene, ellers kan en tenke seg at en kunne ha sammenlignet sentrum som var lokalisert på forskjellige steder i kommunen (hvis det eksisterer flere noenlunde like store sentrumssoner). Avgrensing av sentrumssoner er beskrevet av Dahlslett og Engelien (1999). Når det gjelder beregning av gjennomsnittlig avstand til nye boligbygninger, er det geografiske tyngdepunktet i hovedsentrum i kommunen per 2000 benyttet. Avgrensninger og forbehold ved analysen Se gjennomføringen av analysene og forbehold som er gitt i forhold til GAB tidligere. 4.2 Grøntområder og grøntstruktur Analysen vil vise i hvilken grad arealer som er egnet for lek og friluftsliv, blir redusert i byer og tettsteder. Bygninger fra GAB Veger fra VBASE Idrettsanlegg fra KRISS Vann, dyrket mark, kai, kirkegård, jernbane, store bygg fra N50 Bosatte på adresse fra Det sentrale folkeregisteret og A-delen i GAB Andel boliger, skoler og barnehager som har trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal (minst 5 dekar) i en avstand på 200 meter, er nøkkeltall under det strategiske målet for friluftsliv. I tillegg til resultater for dette nøkkeltallet er det i dette kapittelet også gitt tall for nedbygging av rekreasjonsarealer (dvs. modellerte åpne arealer innen tettsted). Metodikken som er anvendt, er dokumentert i Engelien og Schøning (2001) og sist gang publisert med justeringer i Engelien m.fl. (2005). Modellering av åpne arealer tar utgangspunkt i bygningspunkter, utvalgte idrettsanlegg, vei - linjer, banelinjer, kailinjer og flater med dyrket mark og kirkegårder. Bygninger og kaier modelleres til flater ved å legge en såkalt buffer på 25 meter rundt linjene. Veier og baner bufres med standardbredder (etter erfaringstall gitt av Vegdirektoratet og Jernbaneverket). Også idrettsanlegg som normalt ikke er åpne for rek - reasjonsaktiviteter og som det kan knyttes areal til, benyttes på lik linje som andre bygninger i avgrensningen. Til slutt settes disse temaene sammen til ett plan. En har dermed en flateinndeling hvor hver arealenhet er kodet for om det er åpent eller lukket. De ulike kildene settes sammen i en geografisk overlagring til ett plan. Resultatet er en modellert virkelighet som kan benyttes til å sette arealkrav og beregne avstander til boliger, skoler og barnehager. De resterende arealene regnes som åpne hvis de er minst 5 dekar (rekreasjonsareal) eller 200 dekar (nærturterreng). Avgrensning og forbehold Det er ingen nasjonal oversikt som viser kartlegging av grønnstrukturen i kommunene, og man har dermed ingen nasjonal oversikt over hva som skjer med denne. SSB har utviklet en metode som kartlegger åpne områder i byer og tettsteder, og som kan være potensielle grøntområder. Dette sier ikke noe kvalitativt om områder som bygges ned, men sier noe om trenden for nedbygging og tilgang til områdene. Andel skoler, barnehager og boliger med trygg tilgang til rekreasjonsarealer er regnet ut fra 155 Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport

22 antall bygninger. En skole kan dermed representeres med flere bygninger i statistikken. Tilsvarende gjelder for barnehager. Det er videre regnet boligbygninger og ikke boliger. I tillegg er imidlertid andelen bosatte med tilgang til disse arealene tatt med i tabellene. Metode og datagrunnlag er valgt ut fra målet om tallfesting av nasjonale nøkkeltall. Det vil kunne være regionale forskjeller i bruken av de samme arealtypene. Tallene må brukes med varsomhet. Særlig tall for andel skoler viser seg å være usikre fordi bygningstypekodingen i GAB varierer i kvalitet fra kommune til kommune. De største arealene for rekreasjon, slik det beregnes i denne undersøkelsen, vil en finne i rand - områdene av tettstedene. Nedbyggingen vil ventelig følge den generelle utbyggingen av tettstedene, dvs. tettsteder med stor vekst vil sannsynligvis få en større andel av rekreasjonsarealene bygd ned. Resultatet vil kunne påvirkes av registerendringer i VBASE, et register som har hatt sine første driftsår i den aktuelle perioden. Følgelig kan en vente endringer som følge av kvalitetsforbedringer. 4.3 Bygging av kjøpesenter og varehus Se Dokument nr. 3:11 ( ) Rapport