Avsender Merknad Dokumentnr.

Transkript

1 Vedlegg 2 Innspill etter 1. gangs off. ettersyn Avsender Merknad Dokumentnr. KvitfjellVarden AS c/o Kvitfjell Alpinanlegg Understreker at det er av avgjørende betydning for muligheten til å kunne realisere en utbygging av en tredje fjellside Kvitfjellvarden at det godkjennes tilstrekkelig med arealer med god beliggenhet/attraksjonskraft. Mener at H i deres innspill (F1.8) bør tas inn igjen. Arealet ligger på rett side av trasèen for den nye hovedadkomstvegen sett i forhold til Vesleseter, og bør etter vårt syn tas inn igjen. Mener at markagrensa bør følge Myrsetervegen fra byggeområde F61 (F1.27) og ned mot Vesleseter. Hovedpoenget er å gi rom for noe framtidig utvidelse av byggeområdene. Planbestemmelser. Forslag til nytt 1.avsnitt for 2.5: Bruksarealet (BRA) skal ikke overstige 75 %, med unntak av N13 (N1.7) og N14 (N1.8), hvor bruksarealet ikke skal overstige 45 %BRA, N29 (N1.5) hvor bruksarealet ikke skal overstige 100% BRA og N17 (N3.5) (Barnas setertun), hvor det kun kan føres opp en kurs- og konferansehytte på inntil 170m2 BRA. Høyder og andre føringer i endelig reguleringsplan. Planbestemmelser Avsnitt 2: Foreslår en klarere presisering av dette med byggeforbudssoner langs Svinslåelva. Begrepet nedre del av Svinslåelva er upresist og misvisende. Dessuten med N29 (N1.5), tomt tenkt for hotell ved fossen, inne stemmer ikke teksten i punktet. 346 Ole Kristian Furuseth/ Lodge Alpin AS/ NSW- Narud Stokke Wiig Innspill til justering (areal ut, areal inn, justering mulig vei og skitrasè) for området omkring Segalstadsetra. 361 Styve (Aaløkken), Kulseth, Myhr Mener begrunnelsen for å ikke ta inn deres innspill med 1-3 tradisjonelle hytter på Nysetra er for tynt (avslag med henvisning til kulturlandskap, LNF, vesentlige virkninger for miljø og samfunn, 200m-grense ). 344 Viser til at 200m-grensen er fraveket på Veslesetra. Johannes Bjørge Gjerne 4-5 nye tomter i reguleringsplan for Gullhaugen (H1, KDP Kvitfjell-2001) og reguleringsplan for Gullhaugtjønn (H3, KDP Kvitfjell-2001). 359 Nye skiløyper mellom C1 (C6.1) og H3-H1 (KDP Kvitfjell- 2001). Krystallen Utvikling AS Positivt at utvalg for plan- og tekniske saker (UPT) har valgt å ta inn flere potensielle utbyggingsarealer enn det som opprinnelig var med

2 Må åpnes for bygging av private leiligheter (konsentrert) i området omkring gondolens mellomstasjon. Endre formålet til fritidsbebyggelse. Ber om at områder også nord for skisafariløypa (langs Skafløttvegen) tas inn i kommunedelplanen. Det bør åpnes for en kombinasjon av nærings- og privatbebyggelse ved Fåvang som foreslått i innspillet. Gunnar Fretheim I planbestemmelsene kan det forstås som at M1 (M5.1) ikke lenger skal benyttes? Minner om at massedeponiet M1 (M5.1) har vært i bruk siden I starten ble det tatt ut masser til veibygging og senere ble området benyttet til lagring av overskuddsmasser fra hyttebygging. 354 I reguleringsplan for bl. a Krystallen står det at dette massedeponiet skal benyttes til mellomlagring eller deponi for overskuddsmasser. Massedeponiet ble derfor i 2007 ryddet og planert, og overskuddsmasser (sprengt stein, kull og veigrus) fra Krystallen ble lagret her. Fraksjonene selges fortløpende til øvrige prosjekter som har behov for dette. Påpeker økt kjøreavstand, høydeforskjell på 500 m og at det i tillegg ikke finnes noen egnet vei til tungtransport til og fra Kvitfjell til R1. Dersom målet med å fjerne M1 er visuelt, foreslås isteden å plante skog mellom veien og M1, eller på sikt å flytte dagens massedeponi noen meter østover slik at en får en skogkant mellom veien og deponiet. Kvitfjell Eiendom AS (KE) Merknader vedrørende Alpinlandsbyen, bl.a: Alpinlandsbyen er medtatt i KE`s disposisjonsplan fra 1995 som er en del av kontrakten mellom KE og Ringebu kommune (RK). 349 Regulerings- og bebyggelsesplan fra 1998 ble utarbeidet i samarbeid med RK. Gudbrandsgard Hotell, Gudbrandsgard Hyttegrend og Kvitfjell Hotel er del av reguleringsplan for Kvitfjell Alpinlandsby og gjennomføring av planen er derfor i gang. Reguleringsplaner vest for Kvitfjellvegen og Alpinlandsbyen skapte stor usikkerhet for oppstart av Kvitfjell Alpinlandsby. Nytt høydebasseng og avtale mellom KE og RK om tomt vil sikre vannforsyningen i Alpinlandsbyen, Krystallen, Skafløtten og andre områder. Teksten i planforslaget angående reguleringsplan for Kvitfjell Alpinlandsby (vedrørende bl. a trafikale forhold) er uegnet å ta med i kommunedelplanen, da det kun skaper usikkerhet. Ber på det sterkeste om at punktet tas ut av planforslaget. Merknader vedrørende områdene S1-a og S1-b i U3 bl.a: 2

3 Områdene bes medtatt som gult (ikke næring), i tråd med KE`s disposisjonsplan fra 1995, som er en del av kontrakten mellom RK og KE. Eventuelle endringer i planen kan skje ved reguleringsplan etter KE`s mening. Merknader vedrørende gondolstasjon ved Shell, bl.a: KE`s område syd for for Shell ble regulert til næringsarealer i Salg og servicevirksomhet ved gondolstasjonene nede og oppe i Kvitfjell er en forutsetning for komersiell gjennomføring av en gondol. Anmoder om at teksten i planforslaget som berører dette endres. Merknader vedrørende områdene N21 (N4-3) og U3-a. Påpeker at arealene er del av KE`s arealer. Et av de viktigste skikryssområdene i Kvitfjell både for langrennsløpere og alpinløpere. Har siden 1989 vær avsatt som grønt. Egil Fjeldstad Stiller seg uforstående til at det er foretatt betydelig reduksjon av arealene han ønsker å bygge ut. Ber om at innspillet blir vurdert grundig på nytt. 339 Tore Brandstadmoen Segalstad Har i sitt innspill til planen lagt vekt på å bygge opp under en tett utnyttelse av det naturlige knutepunket sentrum i Kvitfjell vest. Mener det er uheldig at han sitt innspill i liten grad er innarbeidet i planforslaget. 351 Viktig med høy utnyttelse i et område som ligger så sentralt. Påpeker at det ikke er lagt inn mulighet til kryssing av Svinslåelva for alpinister (ingen heiser eller løypetrasèer er vist). Kjerstin Green Usikker på hvor mye av areal-innspilet som er tatt inn i planen. 40 daa?, daa? Gjelder del av F Savner begrunnelse for redusert areal. Helårsveg Gålå Kvitfjell Trygve Grov, Rune Smidesang, Einar C. Nagell-Erichsen og Christian A. Hovind Anbefaler sterkt Ringebu og Sør-Fron kommuner å legge til rette for en vegforbindelse mellom Svinslåa og Vendalen. Argumenterer bl.a med at dette vil bety svært mye for utviklingen av dette fjellplatået. 347 Ragnhild og Iver Waalen Ser med beklagelse at de ikke får større gjennomslag for sine innspill. 362 Ønsker først og fremst en større utvidelse av reguleringsplan for H4 ved Svinslåa ( H4, KDP Kvitfjell- 2001), enn det høringsutkastet legger opp til. Foreslår her en utvidelse med 12 tomter. Innspill på Grøtåsen tatt ut, selv om avstanden til Nysetra 3

4 oppfylles godt med 400 m. Større utbyggere får lettere gjennomslag på sine innspill enn enkelt-grunneiere som ønsker å utvikle egen eiendom. Kirsten Kluften Gjelder tomt med gnr. 111 bnr Spiller inn denne tomta som fritidsbebyggelse i ny kommunedelplan for Kvitfjell. Berit Retvedt Ønsker å skille ut en liten hyttetomt på ca. 1 daa fra gnr. 112, bnr. 1, en avlang liten skogkledd kolle i området mellom U14 og dyrket mark på Strandesetra. Tradisjonell standard. 360 Kvitfjellåsen Velforening v/ Geir Aarseth Påpeker stort utbyggingsomfang og stor planreserve fra før. Svært fornøyd med at Galleri Kvitfjell og vegforbindelsen øst-vest er tatt ut av planen. 341 Uheldig med 2 sentra mht at Kvitfjell skal fremstå som en destinasjon og med en felles identitet. Viktig med utbedring av fylkesvegen mellom Randklev bru og SUS-krysset. Betenkt i forhold til avhengighet av helt/delvis privat finansiering. Ber kommunen ta initiativ til at Oppland fylke kan akseptere en forskuttering for så rask oppstart som mulig. Viktig med separering av skiveier for alpinister og for turløpere. Eks. turløype som går ut fra Mellomstasjonen. Usikre på om fortetting i H53 (F9.1) (området kalt N) vil beskjære deler av nåværende skliområder eller ligge nært inn mot alpinbakken. Saken bør være bedre opplyst mht konsekvenser for skiveiene for alpin og turløp. Påpeker viktigheten av sommeraktiviteter. Ringebu Bondelag Positive til videreutvikling av alpindestinasjonen. 338 Fåvang Bondelag Positivt at spesielt seterbruk er gitt spesiell oppmerksomhet i planen. Gjør imidlertid oppmerksom på at fritidsbebyggelse og beitedyr kan gi konflikter. Ber om at planen tar nok hensyn til den opprinelige næringa i området. Nordre Stranden Grunneierlag Krever en kompensasjon av utbyggere i Kvitfjell-området. 1 % av salgssummen av ei tomt og 0,5% av salgssummen av en leilighet. Dette skal tas med som en klausul i den nye kommunedelplanen. Presset av økt trafikk i hittil uberørte områder vil føre il reduserte viltbestander. Inntektene til grunneierlaget vil bli betydelig redusert. Grunneiere i Kan ikke se at deres innspill, datert er med i 350 4

5 Vardenområdet (sør for Svinslåelva) planbeskrivelsen og konsekvensutredningen, og heller ikke som utrykt vedlegg i saken. Stiller spørsmålstegn ved dette. Vanskelig å få god oversikt ved å lese denne planen. Ser det som svært beklagelig at Varden tas med som utbyggingsområde i planen. Fører til at en ny dalside står for utbygging, mens det ifølge planbeskrivelsen fortsatt er store planreserver i gjeldende reguleringsplaner og områder avsatt i gjeldende kommunedelplaner for området. Flere hyttefelt beliggende over 800 m, som er verneskoggrensen, er tatt inn i plankartet. Ser ut som sonen inntegnet rundt Veslesetra er kortere enn 200 m. Også 200 m er alt for kort avstand i forhold til setring. Markagrense bør gå noenlunde rett, eller ha tydelig geografisk skille, som f.eks en elv eller lignende. Viktig med store sammenhengende inngrepsfrie områder. Området rundt Varden er et viktig vinterområde for vilt. Kvitfjell Alpinanlegg AS Vedrørende Kvitfjell Alpinlandsby: I tillegg til trafikale forhold foreligger også et justeringsbehov i forhold til eksisterende alpintrasè, trasè for ski in ski ut, samt utgangspunkt for langrennsløyper fra mellomstasjonen. 342 Trasè for ski inn ski ut er spesielt viktig for utbyggingsområder nord og vest for mellomstasjonen, dvs felt som er godkjent etter reguleringsplan for Kvitfjell Alpinlandsby. Forum for natur og friluftsliv Oppland Reagerer negativt på utviding av planområdet mot sør og at det tas i bruk nye områder i urørte natur- og friluftslivområder. 343 Reagerer negativt på bygging i seterområder. Inngrep i 100m-beltet til vassdrag. I sjekkliste for arealplaner må det krysses ja i punktet som omhandler viktige områder for biologisk mangfold, jfr. leveområdet for en nasjonalt truet rovfuglart. Bekymret for inngrep knytet til etablering av gondolbaner over Gudbranddalslågen og at dette i negativ grad vil påvirke elvelandskapet. Regner det som sannsynlig at utbyggingsplanene vil kunne være i strid med målsetningene i ny naturmangfoldslov. Kvitfjelltoppen AS, Kvitfjell vestside, Tyrihanstunet Område H1 i gjeldende kommunedelplan (KDP Kvitfjell Vest- 2006) er foreslått redusert. Oppfattes utidig å foreslå å ta ut byggearealer som ble godkjent bare for kort tid siden. Arealer som ble godkjent da danner grunnlag for deres satsning i Kvitfjelltoppen

6 Forslag til endringer i forhold til planbestemmelsene i samsvar med innspill før 1. gangs høring: F1 (F2.14) og F2 (F2.13) plasseres under (der maks BRA er satt til 45 %), F3 (F2.12), F4 (F2.11), F5 (F2.10) og F6 (F2.9) flyttes til (der maks BRA er satt til 25 %). Dette begrunnes med at arealene er tenkt bebygget med leiligheter/tomannsboliger. Forslag til endringer i forhold til planbestemmelsene i samsvar med innspill før 1. gangs høring: BRA 30 %? For H11 og H12. Hva med H7-d under ? Skulle stått der? 8.1 Reguleringsplan for Kvitfjelltoppen H14 er uteglemt fra listen Ole Anton Randsted Gjelder gnr. 103 bnr. 4 (F46-b). 366 Vil ikke ha noen form for utbygging av hytter-veier-skiløyperheistrasè eller ledningstrasè på denne eiendom. Ønsker at dette arealet helt og holdent skal brukes som landbrukseiendom og har også ønske om å dyrke opp dette arealet. Direktoratet for mineralforvaltning Fornøyd med at kommunen har forholdt seg til tidligere innspill fra direktoratet. 337 Statens vegvesen (SVV) Det er lagt opp til en utbygging som vil medføre betydelig trafikkøkning på tilførselsvegene i området. Det må utarbeides en utredning av de trafikale konsekvensene for fylkesvegen med vekt på trafikksikkerhet og miljø. Utredningen må beskrive eventuelle behov for miljøutbedringstiltak. Trafikkmengden er sagt til å være avhengig av om gondolbane kommer eller ikke, men trafikkvekst bør da utredes for begge alternativer. Savner fokus på gang- og sykkelveger i planen. Det er helt nødvendig å planlegge gang- og sykkelvegnett samtidig med øvrig vegnett for å få gode løsninger, og SVV ber om at dette gjøres. Ber om at det lages finansieringsplan for utbedring av fv 391 fra Randklev til SUS. Rammeplan for avkjørsler skal innarbeides i kommunedelplanen. Vegnavn og nummer må også fremgå på plankartet. Det skal fremgå på plankartet hvilke veger som skal ha hvilke holdningsklasser. Fv 391 bør oppgraderes til mindre streng holdning til avkjørsler. Planbestemmelsene vedrørende rammeplan for avkjørsler bør være mer presis. Det må innhentes tillatelse fra SVV før gondolbane blir etablert. Plan for tiltaket må sendes inn for godkjenning. 353 Norges vassdragsog energidirektorat Krav om overordnet plan for overvannshåndtering bør inn som et 363 6

7 (NVE) punkt i planbestemmelsene. Fylkesmannen i Oppland (FMOP) Område S8 er utsatt for flom fra Lågen. Kartlagte flomsoner og potensielt flomutsatte arealer skal vises i planen som hensynssone med bestemmelser, uavhengig av planformål. NVE forutsetter at kravet om 0,5 m sikkerhetsmargin innlemmes i planen. Kommunen må også vurdere de andre, mindre vassdragene i planområdet med tanke på flomfare. For de vassdrag der det er foreslått byggegrense på m vil dette være et tilfredsstillende aktsomhetsområde for flom- og erosjonsfare. For andre bekker vil det være tilstrekkelig å sette av minimum 20m på hver side av bekken som hensynssone-flomfare. I planbestemmelsene bør det inn et punkt om krav knyttet til dokumentasjon av evt. effekter på grunnvann og evt. avrenning til vassdrag ved etablering av massetak. Det er omfattende potensielle fareområder (aktsomhetsområder) innenfor planområdet uten at de er vist i planen eller utredet nærmere. Henssynssone skredfare. Aktsomhetskartene for snøskred skal brukes som grunnlag. NVE har innsigelse til planen fordi det ikke går frem av planen om det er gjort tilstrekkelig vurderinger knytta til skred- og flomfare. Planforslaget med konsekvensutredning tilfredsstiller ikke de krav som stilles til planmateriale som legges ut på offentlig ettersyn og høring. Innsigelse. Markagrense, et godt grep. Oppfatter at konsekvensutredning (KU) av de ulike innspill er overlatt til forslagsstiller. FMOP mener at dette ikke er i tråd med plan- og bygningslovens og KU-forskriftens intensjoner og bestemmelser. Kommunens vurderinger må gå frem av plandokumentene, og ikke bare framsettes som påstander. Planbeskrivelsen med KU blir for generell og henger ikke sammen med planbestemmelsene og plankartet. Forslag og vurderinger som henger igjen fra tidligere i planprosessen, men som er knyttet opp mot tiltak som ikke er tatt inn i planen, bør tas ut. Eksisterende og vedtatte planer bør vises i plankartet, slik at sammenhengen mellom planlagt utbygging og allerede gjennomført utbygging tydeliggjøres. Vanskelig å forstå hvordan de arealpolitiske strategiene konkret er fulgt opp og lagt til grunn i planforslaget. Påpeker at planlagt utbyggingsomfang er svært stort. FMOP er svært opptatt av at det ikke legges ut og åpnes nye store områder 364 7

8 for utbygging av fritidsbebyggelse og reiseliv før eksisterende og allerede vedtatte eller planavklarte områder er utnyttet. Ber om at arealregnskapet utvides med en tydelig oversikt over hvor mange hyttetomter eller varme senger som allerede er vedtatt i eksisterende planer, men ikke utbygd. Det må også lages en arealoversikt som viser hva slags areal og hvor store arealer som blir foreslått tatt i bruk til andre formål (dyrka mark, overflatedyrka mark/ innmarksbeite, skog fordelt på bonitet høg, middels og lav, samt dyrkbart areal og anna areal. Kan være aktuelt med supplerende kartlegging for en del biotoper som antas å ha særlig interesse, for eksempel kulturmark og bekkekløfter. Ber kommunen vurdere om det er nødvendig med tiltak som hindrer kjøring med ski og annen ferdsel fra topp-punktet i retning lokaliteten til kongeørn. Potensiell konflikt med planlagt utbygging rundt Fossen og strekninga nedenfor denne ved utbygging av områdene N29 (N1.5) og N12 (N1.6), sannsynligvis også P1 (P2.1). Innsigelse til N29 (N1.5). Stiller spørsmålstegn ved C1 (C6.1) og F74 (F7.4), jf. markagrense. Vegforbindelse øst-vest må konsekvensutredes. Vei inn i angitt faresone Ber kommunen vurdere å ta ut F50, F51 og F52 (F4.1, F4.2, F4.3) av planforslaget, alternativt å avgrense arealet og/eller finne en mindre eksponert plassering. Dersom angivelsen for gondolanlegg skal være juridisk bindende, må anlegget konsekvensutredes og angis som trasè for bane under samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Utelukker ikke innsigelse til tiltaket når det eventuelt fremmes egen reguleringsplan for det, siden gondolen synes å krysse dyrka mark og skog og kan påvirke disse arealene og medføre både arealbeslag og drifts- og miljømessige ulemper. Ber kommunen vurdere muligheten for å legge til rette for energieffektivisering og økt bruk av fornybare energikilder og vannbåren varme nærmere. Bestemmelser for dette. Ønskelig at kommunen vurderer det samla behovet for transport. Rekkefølgekravene i planbestemmelsene er uklare. Kommunen har ikke tatt inn juridisk bindende bestemmelser i strandsonen.. Ber kommunen vurdere på nytt planbestemmelsene i LNFområdene vedrørende størrelse på eksisterende hytter i strandsonen. Vanskelig å lese av kartet hva som er fremtidig og eksisterende 8

9 Oppland fylkeskommune (OFK) arealbruksformål. Seterbruken på vestsida svært viktig. Fylkeslandbruksstyret fremmet innsigelse til N28, F41 og F42 (N3.1, N3.2, F3.6, F3.8 og F3.9) i Disse områdene ble da unntatt rettsvirkning i det endelige plankartet. Segalstadsetra uteglemt i beskrivelse av fokus på seterdrift og beitebruk i området? Innsigelse til byggeområdene som ligger sør for Svinslåelva og vest for vestre heistrasè i Varden inntil konsekvensutredning mht fremtidig seterdrift for både Segalstadsetra og Veslesetra foreligger. En utbygging som foreslått i planforslaget kan fort føre til at både Segalstadsetra og Veslesetra vil få områdene sine så beskåret at videre seterdrift ikke lenger blir mulig. Det er også forslått omdisponering av betydelig med dyrkbare arealer. Feil å ha med en henvisning til skogbruksloven 2 i bestemmelsene. Anbefaler at kommunen utarbeider en ROS-analyse etter omtalt mal og forbedrer framstillingen av faresoner på plankartet med hensyn til hva den enkelte faresone betyr. Anbefaler en noe mer utfyllende beskrivelse av temaet radon i eget punkt. Dersom kunnskap om radonutsatte områder, anbefales at dette vises som hensynssone, evt. som eget temakart. Viktig at prinsippet universell utforming nedfelles i planbestemmelsene/retningslinjene. Minner om viktigheten av folkehelse, grøntstruktur og områder for barns lek, særlig nærlekeplasser, akebakker osv. i/nær byggeområder for hytter leiligheter. Vise til Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap ( ), ikke, Fylkesdelplan for utvikling Plankart: Anbefaler kun skred som tekst, ikke både ras og skred. Plankart: Angitt 5 faresoner, men det fremgår ikke hva slags fare det er snakk om. Må komme frem. Fylkesutvalget vurderer plandokumentet som uferdig og fremmer innsigelse for sluttbehandling for videre bearbeiding og prosess. For dårlig struktur i planbeskrivelsen med konsekvensutredning. Betenkelig å utvide byggeområdene i så stor grad som det er lagt opp til mht planreserven i eksisterende planer. Rekkefølgebestemmelsene er for grovmaskede. Det bør være flere trinn i rekkefølgen. Svært kritisk til at det tas inn nye områder som ikke er omhandlet i konsekvensutredningen

10 Kommunen sine egne arealpolitiske retningslinjer følges ikke opp. Løsninger for infrastruktur er på enkelte områder utelatt og vises ikke på plankartet og er ikke omtalt i plandokumentet. Utbedring av fv 319 bør belyses. Viktig å vurdere balansen mellom kundegrunnlag og kommersielle anlegg og tilbud og det savnes en overordna analyse av dette som grunnlagsinformasjon til planen. Mener at kommunen bør velge ut spesielle områder i Kvitfjell hvor det stilles krav til universell utforming. Grunn til å stille spørsmål til om omfanget i planen er for stort. En kjent kullgrop i F1 (F2.14). Ved regulering må dette kulturminnet enten reguleres til forvaring eller det søkes om dispensasjon etter kulturminneloven 8. Hvis ikke, innsigelse. Kulturminner fra nyere tid, bl. a setervoller, rydningsrøyser og andre agrare kulturminner bør i størst mulig grad bevares. Anbefales at bebyggelse ikke legges for tett på setervollene. Tilrås at U14 tas ut av planen. Bør foretas befaring av setrene hvor det gjøres vurdering av verneverdien til bygningene. Forslag til tilleggsbestemmelser og retningslinjer vedr. kulturminner og verneverdige bygninger, driftsbygninger i landbruket osv. Finner ingen vurdering av C1 (C6.1). Viktig med en sentrumsnær beliggenhet av gondolstasjonen. Mener at eksisterende plassering ved Kvitfjellsenteret er den beste. Foreslår å ta ut utbyggingsområdene F70, F71, F72 og F73 (F5-4, F5.6, F5.8, F5.9, F5.10, F5.12 og F5.13). Vurderer innsigelse for områdene F68, F69 og P8 pga manglende omtale og vurderinger. (Det er utarbeidet reguleringsplan for dette arealet nå, og har derfor ikke relevans lengre.) Vurderer innsigelse for område F74 (F7.4). Tilrår å ta ut N29 (N1.5). Nærhet til vassdrag m.m. F55-F59, F38a og F18 a og d (?) (F1.1-F1.5, F1.25, F1.21). Flere faktorer (avstand til Veslesetra, beitebruk m.m) som tilsier redusert utbygging i dette området i forhold til planforslaget. F41 (F3.8) og F42 (F3.9). Må være lavere utnyttingsgrad i de bratte områdene. Vegforbindelsen mellom Krystallen og Segalstadsetra. Må konsekvensutredes. Ulempene synes større enn fordelene. Kan vurderes kun som tur- og sykkelsti. 10