KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL

Transkript

1 Ringebu kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL Planbeskrivelse med konsekvensutredning Vedtatt av Ringebu kommunestyre 29. mai 2012, sak KOM-049/12.

2 Forord Kommunedelplan for Kvitfjell har vært ute til 2. gangs offentlig ettersyn og høring, og etter dette er det gjennomført mekling som førte frem. Kommunedelplan for Kvitfjell erstatter Kommunedelplan for Kvitfjell (vedtatt ) og Kommunedelplan for Kvitfjell Vest (vedtatt ). Kommunedelplanen består av plankart, planbestemmelser, retningslinjer og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Kommunedelplanen har rettsvirkning og skal legges til grunn for videre detaljplanlegging. Forsidefoto: Esben Haakenstad Saksbehandlere: WHD, SJE 2

3 1 INNLEDNING Bakgrunn og formål Planavgrensning Planprosess OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer og politiske vedtak i planprosessen Mekling INNSPILL Innspill før 1. gangs offentlig ettersyn Innspill etter 1. gangs offentlig ettersyn Innspill etter 2. gangs offentlig ettersyn KONSEKVENSUTREDNING Verdiskaping Oppsummering av konsekvensutredninger Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder Naturverdier Landskap Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Barn og unges oppvekstvilkår Energibruk Massedeponi og masseuttak Overordnet ROS-analyse Naturrisiko Virksomhetsrisiko Beredskapstiltak

4 4.3.4 Sårbare objekter Sammendrag av overordnet ROS Infrastruktur Nullalternativet Planreserver Arealregnskap PLANENS INNHOLD Generelle bestemmelser Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse Boligbebyggelse Idrettsanlegg Sentrums- og næringsbebyggelse Kombinert bebyggelse og anleggsformål (K-områder) Råstoffutvinning og massedeponi Fritids- og turistformål Andre typer anlegg Bruk av vannbåren varme Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Strenghetsklasser for avkjørsler Grønnstruktur Landbruk, natur- og friluftsformål (LNF) Retningslinjer for dispensasjon Bebyggelse innenfor hensynssoner H530_1 Friluftsliv langs vann og vassdrag Landbruksbebyggelse og eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF-områdene Eksisterende boligeiendommer i LNF-områdene Spredt næringsbebyggelse i LNF-områder (N-LNF) Forhold knyttet til kommunedelplan for Kvitfjell Bruk og vern av vassdrag

5 5.7 Hensynssoner Faresone flomfare (H_320) Faresone skredfare (H_310) Hensynssoner med særlig hensyn til landbruk, landskap og bevaring av natur- og kulturmiljø Hensynssoner for båndlegging Gjeldende planer Forholdet til gjeldende planer Revidering eller oppheving av planer Føringer for revidering av vedtatte reguleringsplaner

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Bakgrunnen for planarbeidet er å tilrettelegge for ytterligere utbygging i Kvitfjell i tråd med overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel: Kvitfjell som Europas beste skidestinasjon (jamfør k-sak 114/08 den ). I arbeidet med kommunedelplanen har kommunestyret vedtatt en visjon om at Kvitfjell skal være en vintersportdestinasjon i Nord-europeisk toppklasse. En slik posisjon forutsetter at alpinanlegget vil vokse i omfang (antall nedfarter og heiser). Innspillet Kvitfjellvarden, med alpintraseer, heiser og hytteutbygging i den tredje dalsida, er av avgjørende betydning for å kunne nå dette målet. Foreslåtte utvidelser av skiproduktet ligger fra 680 m.o.h m.o.h. Dette gir god snøsikkerhet og sikrer en stabil og lang vintersesong. Det vil også være viktig å øke kapasiteten i anlegget ut i fra at det er begrenset kapasitet innenfor dagens anlegg, jf. Masterplan Kvitfjell Alpinanlegg. Kvitfjell-området har etter utbyggingen av alpinanlegget til olympiske leker i 1994 blitt utviklet til en viktig turistdestinasjon og et stort utbyggingsområde, både i regional og nasjonal sammenheng. Utbyggingen av hytter har hatt en god utvikling både på østsiden og på vestsiden av Kvitfjell. Videre utvikling av Kvitfjell til en vintersportsdestinasjon i Nord-Europeisk toppklasse er svært viktig for sysselsetting og samfunnsutvikling i Ringebu og Gudbrandsdalen. I avisa VG ( ) er Kvitfjell kåret til Norges beste alpindestinasjon for alpinister. VG har også gitt langrennstilbudet rundt Kvitfjell, svært positiv omtale. Kvitfjell er i dag nr. 7 i Norge for vinterdestinasjoner etter antall besøkende i alpinanlegget. Alpinanlegget har status som nasjonalanlegg for alpine fartsdisipliner, Super-G og utfor. 1.2 Planavgrensning Figur 1. Planavgrensning 6

7 Følgende plangrenser er definert for planområdet: Mot nord: Nårkampen, Nysætra og østover til Sus. Deretter vest for Fv 391 og ned til Gudbrandsdalslågen. Mot øst: Gudbrandsdalslågen og deler av sentrumsområdet på Fåvang Mot sør: rundt Veslesetra og Varden og rett vestover mot Vendalsvatnet. Mot vest: langs kommunegrensa mot Sør-Fron. Hele planområdet utgjør ca. 60 km 2. Høyeste punkt er Segalstadseterkampen med 1054 m.o.h., mens det i dalbunnen (Lågen) er nede i ca. 180 m.o.h. Kvitfjellet og Varden ligger henholdsvis på 1044 m.o.h og 992 m.o.h. Planområdet består av snaufjell, fjellbjørkeskog, vann og vassdrag, produktiv skog (i hovedsak gran), jordbruksareal, bebygd areal og annet areal. 1.3 Planprosess Arbeidet med kommunedelplan for Kvitfjell ble igangsatt i oktober 2007 og utvalg for plan og teknisk (UPT) sluttet seg til fremlagt forslag til planprogram i møte 18. oktober Dato: Innhold: Planprogram vedtatt i kommunestyret. 2 prosessmøter med innbyggere og utbyggere Innspillsfrist. Møter med regionale sektormyndigheter gangs behandling av planforslag i UPT gangs offentlig ettersyn av planforslaget Fristen ble utsatt til UPT-vedtak, sak 014/11, kommunedelplan for Kvitfjell videre arbeid UPT-vedtak, sak 070/11, kommunedelplan for Kvitfjell videre arbeid gangs behandling av planforslag i UPT gangs offentlig ettersyn av planforslaget. Fristen ble utsatt til UPT-vedtak, sak 114/11, areal til miljøstasjon for Kvitfjell vest gangs behandling av planforslag i UPT Mekling gangs behandling av planforslag i UPT gangs offentlig ettersyn av planforslaget gangs behandling av planforslaget i UPT Kommunedelplanen vedtatt i kommunestyret I tillegg har det vært utført flere befaringer, bl.a med UPT, kommunestyret, Fylkesmannen og fylkesutvalget. UPT har også hatt møter med alle utbyggere og drøftet innspill til planen. 7

8 2 OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 2.1 Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven (pbl) (LOV nr. 71). Inneholder regler om planlegging og utbygging. Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 855). Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (FOR nr 861), med tilhørende veiledere og kravspesifikasjoner Naturmangfoldloven (nml) (LOV nr. 100). Rikspolitisk retningslinje for barn og planlegging (T-2/08). St. meld. nr. 39 (2001). Friluftsliv. St. meld. nr. 26 ( ). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Landbruk (jordloven, jordvernbrevet fra MD og LMD - datert , Landbruk Pluss - Veileder T-1443). Planlegging av fritidsbebyggelse. Veileder T-1450 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Grad av utnytting, veileder T-1459 Estetikk i plan- og byggesaker. Veileder T-1179 Mineralske lausmassar. Rundskriv T-5/96 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (rundskriv T-5/93). Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Den europeiske landskapskonvensjonen. Brev fra MD til kommunene Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Universell utforming: I ny plan- og bygningslov er universell utforming nedfelt i formålsparagrafen. Der heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. 2.2 Regionale føringer Jordvernstrategi for Oppland : Det er et mål at omdisponeringen av verdifulle jordressurser i Oppland blir halvert innen 2010, og at verdifulle kulturlandskapsområder blir dokumentert og sikret i arealplanleggingen. Regional planstrategi ( ). Fylkesplan for Oppland, Regionalt handlingsprogram: Fylkesplanen for Oppland har følgende formuleringer som er relevante i forhold til stedsutvikling og arealforvaltning i Kvitfjell: Oppland er landets største hyttefylke. Planer for fritidsbebyggelse og reiseliv gir store muligheter i flere deler av fylket, spesielt i Valdres og Gudbrandsdalen. Det er viktig å styre utviklingen til områder som allerede er berørt av inngrep, slik at det i størst mulig grad unngås fysiske inngrep i naturområdene. Bruk og vern av naturområdene er spesielt aktuelt i forhold til turisme og reiseliv. Opplevelsene knyttet til natur- og kulturlandskap er en stor del av grunnlaget for turismen. Det er viktig at bruken skjer slik at disse verdiene ikke forringes. Konsentrasjon av inngrep bør skje der det allerede er foretatt utbygging. Dette er et prinsipp som i hovedsak bør videreføres. Balanse mellom gamle og nye næringer er også en del av dette bildet (landbruk - turisme). Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ( ). Seterbygningene verdier og utfordringer. Temaveileder Fylkesmannen i Oppland. 2.3 Kommunale føringer og politiske vedtak i planprosessen Kommuneplanens arealdel (vedtatt ) fastsetter at nye byggeområder skal avklares gjennom kommunedelplaner. 8

9 Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt i Ringebu kommunestyre, k-sak 114/08 den : Kvitfjell som Europas beste skidestinasjon. Ny kommunedelplan skal erstatte gjeldende kommunedelplaner i planområdet. De fleste reguleringsplanene innen planområdet skal fortsatt gjelde, og det legges føringer for kommende revisjoner av reguleringsplaner. Planprogram for kommunedelplan for Kvitfjell ble vedtatt i kommunestyresak 051/08. I planprogrammet er det lagt opp til følgende visjon og mål: Visjon: Kvitfjell skal være: Vintersportsdestinasjon i Nord-europeisk toppklasse. Foretrukket fjelldestinasjon for norsk friluftsliv og fritidsaktivitet i pakt med miljøet, skal ha familieprofil. Foretrukket sted for Second home (hjem nr. 2) for norske fritidsboligkjøpere som søker varierte vintersports- og sommeraktiviteter innenfor kommunens og Kvitfjells ramme. Mål: Tilrettelegge for lokal og regional næringsutvikling gjennom videreutvikling av alpindestinasjonen Kvitfjell. Kvitfjell skal utvikles som helårsdestinasjon Alle aktiviteter i Kvitfjell skal bygge på bærekraftig utvikling, herunder redusert bruk av el-kraft og økt bruk av vannbåren varme basert på bioenergi. UPT har i sak 091/08 og 166/09 drøftet mål og utbyggingsstrategier i arbeidet med kommunedelplan for Kvitfjell. Utvalget har i arbeidet med kommunedelplanen vært klar på at videre utvikling i Kvitfjell er grunnleggende for videre utvikling i Ringebu og Gudbrandsdalen, og for å få til utbygging er det grunnleggende å ta hensyn til markedet. Det har ellers i dette arbeidet bl.a. vært fokus på: Videreutvikling av alpintilbudet. Det er to sentra i Kvitfjell, øst og vest, som begge skal utvikles videre. Triangelet Kvitfjell-Nysetra-Svinslåa beholdes som ubebygd rekreasjonsområde. Markagrense mellom LNF-områder og byggeområder. Byggegrense mot setervanger. Utvikle sommertilbudet, herunder stier og løyper for sykkel, fotturer, klatring, golf med videre. Ut i fra det samlede omfanget av innspillene og merknader/innsigelser fra 1. høringsrunde, gjorde UPT i sak 014/11 følgende vedtak: 1. UPT sitt primære ønske mht fremtidig utvikling innenfor ny kommunedelplan for Kvitfjell er som vist i plankart ved 1. gangs offentlig høring, datert Dette legges ved som ei skisse for fremtidig utvikling. 2. UPT ser det som svært viktig for næringsutvikling i Ringebu kommune og Gudbrandsdalen å legge til rette for videre utvikling av Kvitfjell. Kommunedelplan for Kvitfjell bør derfor vedtas i denne kommunestyreperioden. I tråd med Ringebu kommune sin visjon, skal Kvitfjell være en vintersportsdestinasjon i Nord-europeisk toppklasse og foretrukket sted for Second home (hjem nr. 2) for norske fritidsboligkjøpere. Ut i fra det samlede omfanget av innspillene og merknader/innsigelser fra 1. høringsrunde, velger UPT å ta ut følgende utbyggingsområder/infrastruktur fra planen, jf. vedlagt innspillskart: Område 4, 8 og 9. Alle gondol-alternativer, samt toppattraksjon: del av N4-6 (tidl. N27). 9

10 Område 1. Næringsreal ved Svinslåelva: N1.5 (tidl. N29), men legger da inn mer næringsareal mellom N1.2/N1.4 og N1.6 (tidl. N9 og N12). Område 5. Arealer ved Skafløttvegen: Utgjør F5.4, F5.6, F5.8, F5.9, F5.10, F5.12 og F5.13, inkludert veiforbindelse til disse arealene (tidl. F70, F71, F72 og F73). Område 4. Arealer ved Krystallen: F4.1, F4.2, F4.3, N4.2 og N4.3 (tidl. F50, F51, F52, N20 og N21). Område 3 og 4. Vegforbindelse øst-vest (Segalstadsetra Krystallen). For senere revisjon av kommunedelplan for Kvitfjell, må en eventuell vegforbindelse øst-vest (Segalstadsetra Krystallen) også ses i sammenheng med Mellomstasjonen. Område 3. Areal ved Segalstadsetra, benevnelse F46-b i plankart datert Reguleringsplan for Kvitfjell Alpinlandsby, vedtatt i Ringebu kommunestyre , er ikke realisert og vedtas endret med bakgrunn i følgende begrunnelse: Områdets reguleringsformål og arealbruk har behov for justering i forhold til dagens arealbruk og framtidig arealbruk. Bakgrunn er trafikale behov, ski inn/ski ut, justering i forhold til eksisterende alpintrase og utgangspunkt for langrennsløyper fra mellomstasjonen. Området er særs viktig for den videre utvikling av sentrumsområdet ved mellomstasjonen. UPT gjorde i sak 070/11 følgende vedtak: Utvalg for plan og teknisk (UPT) vedtar å ta ut byggeområde F1.1, samt deler av F1.2 og F1.4, av forslag til kommunedelplan for Kvitfjell da dette er arealer som består av dyrkbar mark. UPT vedtar videre at de foreslåtte byggeområde ved Åsenden (F1.27) utvides i samsvar med saksframlegget. UPT mener disse arealene er mer attraktive for fritidsbebyggelse, samtidig som de er mindre konfliktfylte i forhold til landbruk. UPT gjorde i sak 114/11 følgende vedtak: Areal til miljøstasjon for Kvitfjell vest avsettes i kommunedelplan for Kvitfjell som vist i kartvedlegg, datert Areal for eksisterende miljøstasjon for Kvitfjell øst vil også bli lagt inn i endelig plankart. Administrasjonen får fullmakt til å endre aktuelle dokumenter i kommunedelplanen i forhold til dette. UPT gjorde i sak 164/11 følgende innstilling til kommunestyret: Ringebu kommunestyre vedtar kommunedelplan for Kvitfjell, jf plan- og bygningsloven 11-14, med planbeskrivelse med konsekvensutredning, planbestemmelser og plankart. Plankartet endres i tråd med Lodge Alpine AS sin merknad til veg og skiløype. Gjenværende innsigelser etter dette UPT-vedtaket: Byggeområdene F1.21, F1.25, F1.26, F1.27 a og b og N1.8. Alle disse områdene ligger i Varden-området fra Veslesetra og videre oppover i lia. Mangel på klarere rekkefølgebestemmelser jf bestemmelsene 1.5 (rekkefølgebestemmelsene er ikke vesentlig endret etter 2. gangs behandling). 10

11 2.4 Mekling Det ble gjennomført mekling 28. november 2011 og meklingen førte frem. Resultatet ble som følger: F1 27 a: Områdets størrelse reduseres med 30% fra sørøst mot nordvest. Utnyttingsgrad blir som i planforslaget (20%-BRA). Det klargjøres i planmaterialet at det skal tas særlige landskapshensyn ved regulering av området. Kommunens intensjon (uttrykt i meklingsmøtet) om god landskapstilpasning og maks en etasje samt eventuelt oppstugu vil bli lagt til grunn for Fylkesmannens framtidige behandling av reguleringsplanforslag. Fylkesmannen vil kunne fremme innsigelse til planforslag som ikke legger dette til grunn. F1 27 b: Området tas ut av planen N1 8: Utnyttingsgraden reduseres til 30 %-BRA. Det klargjøres i planmaterialet at det skal tas særlige landskapshensyn ved regulering av området. Kommunens intensjon (uttrykt på meklingsmøtet) om toppstasjon med enkel servering/serviceanlegg for dagsturister, vil bli lagt til grunn for Fylkesmannens framtidige behandling av reguleringsplanforslag. Fylkesmannen vil kunne fremme innsigelse til planforslag som ikke legger dette til grunn. F1 26: Reduseres i vest, jf. vedlagt skisse. Det klargjøres i planmaterialet at det skal tas særlige landskapshensyn ved regulering av området. Fylkesmannen vil kunne fremme innsigelse til planforslag som ikke legger dette til grunn. (Kommentar fra Ringebu kommune: Landskapshensyn m.m for F1 26 var ikke nevnt i oppsummeringen/konklusjonen, men kommunen kan godta tekst som vist ovenfor.) F1 21 og F1 25: Områdene reduseres mot Vesleseterkvea slik at buffersona her blir 175m mellom gjerdet på kvea og de to områdene F1 21 og F1 25. Rekkefølgebestemmelser: Det etableres intern rekkefølgebestemmelse innen vestre del av Varden, som innebærer at utbyggingen starter på østsiden av vegen (internt trinn 1). F1 27 a inkluderes i dette første trinnet. Internt trinn 1 forutsettes utbygd (dvs. ferdig byggemeldt) 40% før utbygging av internt trinn 2 starter. 11

12 (Byggeområdene listes opp i forslag til reviderte planbestemmelser som skal godkjennes av Fylkesmannen). I tillegg var det enighet om å endre rekkefølgebestemmelsene slik at hovedtrinn 1 forutsettes utbygd (dvs. ferdig byggemeldt) 40 % før utbygging av hovedtrinn 2 starter. (Kommentar fra Ringebu kommune: Dette er i tråd med bestemmelsene slik de stod også før meklingen. Det er ikke gitt rekkefølgebestemmelser for Kvitfjell øst alene, og heller ikke mellom Kvitfjell øst og Kvitfjell vest. I Kvitfjell vest er det rekkefølgebestemmelser for utbygging i forhold til hovedtrinn 1 og hovedtrinn 2, samt internt trinn 1 og trinn 2 innenfor Varden). 3 INNSPILL 3.1 Innspill før 1. gangs offentlig ettersyn Det har kommet inn totalt 35 innspill/merknader før 1. gangs høring (se sammendrag - vedlegg 1), hvor 17 omhandler forslag til nye utbyggingsområder. Noen av innspillene gjelder for mer enn ett delområde. Innspillene utgjør opp mot 5500 dekar samlet til fritidsbebyggelse og næringsformål. På grunn av omfanget av innspill er planområdet delt inn i 9 delområder, og kartbenevnelsene er endret i forhold til 1. gangs høring. Nummereringen i kartbenevnelsene viser nå hvilket område innspillet hører hjemme (1-9). Delområdene er nærmere beskrevet i konsekvensutredningen. Figur 2. Innspillskart før 1. gangs offentlig ettersyn Delområde 1, Varden: Innspillene i dette området er fra Kvitfjell Alpinanlegg AS, Kvitfjell Holding AS, Kvitfjell Vest As og Egil Fjelstad. Det er forslag om fritidsbebyggelse (F1.1 - F1.41), næringsvirksomhet (N1.1 - N1.8), parkering (P1.1 P1.3), skitrekk, område for fjernvarmeanlegg (FV), område for drift/verksted i tilknytning til alpinanlegg (A1.1) og villmarkspark. Det legges her opp til utbygging av en tredje 12

13 dalside for å utvikle alpinanlegget og for å kunne øke kapasiteten i anlegget. Området er pr. i dag avsatt som LNF i kommuneplanen sin arealdel. Delområde 2, Svangvollane sentrum Kvitfjell vest: Innspillene i dette området er fra Kvitfjell Alpinanlegg AS, Kvitfjell Holding AS, Kvitfjell Vest As, Egil Fjeldstad, Kjerstin Green og Tore Brandstadmoen Segalstad. Det er forslag om fritidsbebyggelse (F2.1 F2.15), næringsvirksomhet (N2.1 N2.6), parkering (P2.1 P2.5), skistadion (I2.1), område for drift alpinanlegg (A2.1), massedeponi (M2.1) og villmarkspark. Områdene F2.9, F2.12, P2.2, N2.1, N2.2, N2.3, N2.4 og M2.1 strekker seg inn i reguleringsplan for Kvitfjell vest og reguleringsplan for Bustulen. Resten av området er pr. i dag avsatt som LNF i kommunedelplan for Kvitfjell ( ). Delområde 3, Segalstadseter Tullikampen: Innspillene i dette området er fra Ole Kristian Furuseth/Lodge Alpin AS/NSW-Narud Stokke Wiig og Godliåsen Kvitfjell AS (Kjell Hovde). Det er forslag om fritidsbebyggelse (F3.1 F3.22), næringsvirksomhet (N3.1 N3.5), parkering (P3.1), idrettsanlegg-aktivitetsområde/skilek (I3.1), LNF med spredt næringsbebyggelse (LNF.N3). N3.2 strekker seg inn i reguleringsplan for Segelstadsetra. Resten av området er pr. i dag avsatt som LNF, alpinanlegg og område uten rettsvirkning i kommunedelplan for Kvitfjell ( ). Delområde 4, Lågen Segalstadseterkampen sør for alpinanlegget: Innspillene i dette området er fra Krystallen Eiendom AS og Odd Egil Holen. Det er forslag om fritidsbebyggelse (F4.1 - F4.7), næringsvirksomhet (N4.1 N4.7), aktivitetsområder med løyper, stier, klatring, motor-sport vinter, vannsport, båt, fiske m.m, gondol og alpinanlegg. Området er pr. i dag avsatt som LNF, alpinanlegg, fritidsbebyggelse, sentrumsområde og vassdrag i kommunedelplan for Kvitfjell ( ). Delområde 5, Skafløttvegen Strandeseter: Innspillene i dette området er fra Siw Elise Helle og Bjørn Egil Mork, Krystallen Eiendom AS, Ragnhild og Iver Waalen, Kvitfjell Utvikling AS/Rune Smidesang AS/Paal Chr. Weldingh. Det er forslag om fritidsbebyggelse (F5.1 F5.26) og næringsvirksomhet (N5.1 N5.2), Området er pr. i dag avsatt som LNF og friområder i kommunedelplan for Kvitfjell ( ). Delområde 6, Nysetra Svinslåa Sør-Fron grense: Innspillene i dette området er fra Styve (Aaløkken)/Kulseth/Myhr, Anne Britt Aanstad og Gudbrand Aandstad, Kjell Tore Dypdalen, Anton Bakken og Ragnhild og Iver Waalen. Det er forslag om fritidsbebyggelse (F6.1 F6.14), fritids- og turistformål (C6.1) og parkering (P6.1). Innspillene omfatter arealer som er avsatt som LNF i kommunedelplan for Kvitfjell ( ) og fortetting innen gjeldende reguleringsplaner. Innspillet Helårsveg Gålå-Kvitfjell anbefaler sterkt at Ringebu kommune legger til rette for en vegforbindelse mellom Vestsida i Kvitfjell, Vendalen, Fagerhøi og til Gålå. Det meste av vegforbindelsen finnes allerede. Det som mangler er deler av strekningen Vendalen (Vassenden) Svinslåa. Delområde 7, Skardtjønn Svinslåa Kvitfjellet: Innspillene i dette området er fra Kvitfjell Utvikling AS m. fl (Rune Smidesang), Ragnhild og Iver Waalen. Det er forslag om fritidsbebyggelse (F7.1 F7.10) og samferdselsanlegg (veg). Innspillene omfatter arealer som er avsatt som LNF i kommunedelplan for Kvitfjell ( ) og fortetting innen gjeldende reguleringsplan. Delområde 8, Fåvang: Innspillene i dette området er fra Krystallen Eiendom AS. Det er forslag om boligbebyggelse/næringsvirksomhet (N8.1-N8.2) og gondol. Innspillet omfatter arealer som er avsatt 13

14 som LNF, forretninger/kontor og båndlagt område for gondolbane m/ tilhørende anlegg i kommunedelplan for Fåvang (1991). Delområde 9, endringer i regulerte områder: Innspillene i dette området er fra Kvitfjell Utvikling AS/Rune Smidesang AS/Paal Chr. Weldingh, Kvitfjell Alpinanlegg AS/Kvitfjell Holding AS/Kvitfjell Vest AS, Kjerstin Green og Tore Brandstadmoen Segalstad. Det er forslag om fritidsbebyggelse (F9.1 F9.6), rigg/lager/deponimidlertidig, vannreservoar/dam (V9.1) og samferdselsanlegg (veg). Innspillene omfatter arealer som er avsatt som LNF og sentrumsområde (S4) i kommunedelplan for Kvitfjell Vest ( ) og som byggeområde, klimavernsone, jord/skogbruk, samt alpinanlegg i reguleringsplan for Gamleseter ( ). Innspill som ikke er arealinnspill: Innspillene som ikke er arealinnspill er nærmere beskrevet i vedlegget, men noen av innspillene blir i korte trekk beskrevet nedenfor. Grunneiere sør for Svinslåelva: Utbygging sør for Svinslåelva bør ikke tillates. Dersom utbygging her, må det tas sterke hensyn til de som driver med seterdrift i området. Kvitfjell Alpinanlegg AS: Begrenset kapasitet innenfor dagens anlegg. Helt sentralt at en ny kapasitetsberegning for både eksisterende og evt. nye alpinområder blir lagt til grunn for all videre planlegging av nye og eksisterende utbyggingsområder og infrastruktur. Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor: Generelt vil foreslått utbygging kunne gi ulemper for tradisjonell landbruksdrift og føre til store inngrep i naturen. Bevaring av større, urørte naturområder er viktig og en utvidelse inn i ubrukte naturområder synes ikke nødvendig, da godkjente planer ennå ikke er utnyttet. Seterområdene og kulturlandskapet rundt disse må sikres. (Fra uttalelsen til planprogram). Alle nye tiltak mellom setergrendene Nysetra og Svinslåa tas ut av planen. Dette gjelder også vegen som er foreslått. Viktig at det blir satt igjen god plass rundt setrene. Ikke utbygging på dyrka mark. Varden-innspillet må reduseres sterkt mht seterdrifta på Veslesetra og Myhrsetra. Viktig å bevare gammel seterveg som setereierne på Veslesetra bruker når de går opp og ned med dyra fra setra. Oppland fylkeskommune: Anbefaler markagrense. Ber om at det utarbeides en oversikt over antall utbygde og ikke utbygde tomter (tomtereserve) i allerede godkjente planer innen planområdet. Minner om universell utforming. Fylkesmannen i Oppland: Positive til at naturområdene vest i planområdet holdes fri for tyngre utbygging. Det bør imidlertid være mulig å utvikle ski- og sykkelløyper og turstier slik at området blir mer tilgjengelig. Skissert veg mot Sør-Fron og Gålå må tas ut av planen. Buffersone mot setrene må sikres. Kommunen må gi en oversikt over utbyggingsreservene innenfor planområdet. 3.2 Innspill etter 1. gangs offentlig ettersyn Etter 1. gangs offentlig ettersyn er det kommet inn 27 innspill/merknader. Innspillene er nærmere beskrevet i eget vedlegg (se sammendrag - vedlegg 2), men noen av innspillene blir i korte trekk beskrevet her. 14

15 KvitfjellVarden AS c/o Kvitfjell Alpinanlegg: Understreker at det er av avgjørende betydning for muligheten til å kunne realisere en utbygging av en tredje fjellside Kvitfjellvarden at det godkjennes tilstrekkelig med arealer med god beliggenhet/attraksjonskraft. Mener at H5 i deres innspill (F1.8) bør tas inn igjen. Arealet ligger på rett side av traseen for den nye hovedadkomstvegen sett i forhold til Vesleseter, og bør etter vårt syn tas inn igjen. Ole Kristian Furuseth/ Lodge Alpin AS/ NSW-Narud Stokke Wiig: Innspill til justering (areal ut, areal inn, justering mulig vei- og skitrase) for området omkring Segalstadsetra. Krystallen Utvikling AS: Det må åpnes for bygging av private leiligheter (konsentrert) i området omkring gondolens mellomstasjon. Endre formålet til fritidsbebyggelse. Ber om at områder også nord for skisafariløypa (langs Skafløttvegen) tas inn i kommunedelplanen. Kvitfjell Alpinanlegg AS: Vedrørende Kvitfjell Alpinlandsby: I tillegg til trafikale forhold foreligger også et justeringsbehov i forhold til eksisterende alpintrase, trase for ski in ski ut, samt utgangspunkt for langrennsløyper fra mellomstasjonen. Trase for ski inn ski ut er spesielt viktig for utbyggingsområder nord og vest for mellomstasjonen, dvs felt som er godkjent etter reguleringsplan for Kvitfjell Alpinlandsby. Kvitfjelltoppen AS, Kvitfjell vestside, Tyrihanstunet: Område H1 i gjeldende kommunedelplan er foreslått redusert. Oppfattes utidig å foreslå å ta ut byggearealer som ble godkjent bare for kort tid siden. Arealer som ble godkjent da danner grunnlag for deres satsning i Kvitfjelltoppen. Gunnar Fretheim: I planbestemmelsene kan det forstås som at M1 (M5.1) ikke lenger skal benyttes? Minner om at massedeponiet M1 (M5.1) har vært i bruk siden Kvitfjell Eiendom AS (KE): Teksten i planforslaget angående reguleringsplan for Kvitfjell Alpinlandsby (vedrørende bl. a trafikale forhold) er uegnet å ta med i kommunedelplanen, da det kun skaper usikkerhet. Ber på det sterkeste om at punktet tas ut av planforslaget. Helårsveg Gålå Kvitfjell - Trygve Grov, Rune Smidesang, Einar C. Nagell-Erichsen og Christian A. Hovind: Anbefaler sterkt Ringebu og Sør-Fron kommuner å legge til rette for en vegforbindelse mellom Svinslåa og Vendalen. Argumenterer bl.a med at dette vil bety svært mye for utviklingen av dette fjellplatået. Johannes Bjørge: Gjerne 4-5 nye tomter i reguleringsplan for Gullhaugen og reguleringsplan for Gullhaugtjønn. Nye skiløyper mellom C1 (C6.1) og H3-H1 (reguleringsplan for Gullhaugen/Gullhaugtjønn). Kirsten Kluften: Gjelder tomt med gnr. 111 bnr. 20. Spiller inn denne tomta som fritidsbebyggelse i ny kommunedelplan for Kvitfjell. Berit Retvedt: Ønsker å skille ut en liten hyttetomt på ca. 1 daa fra gnr. 112, bnr. 1, en avlang liten skogkledd kolle i området mellom U14 og dyrket mark på Strandesetra. Tradisjonell standard. 15

16 Ole Anton Randsted: Gjelder gnr. 103 bnr. 4. Vil ikke ha noen form for utbygging av hytter-veier-skiløyper-heistrase eller ledningstrase på denne eiendom. Ønsker at dette arealet helt og holdent skal brukes som landbrukseiendom og har også ønske om å dyrke opp dette arealet. Statens vegvesen (SVV): Det er lagt opp til en utbygging som vil medføre betydelig trafikkøkning på tilførselsvegene i området. Det må utarbeides en utredning av de trafikale konsekvensene for fylkesvegen med vekt på trafikksikkerhet og miljø. Utredningen må beskrive eventuelle behov for miljøutbedringstiltak. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Krav om overordnet plan for overvannshåndtering bør inn som et punkt i planbestemmelsene. Kartlagte flomsoner og potensielt flomutsatte arealer skal vises i planen som hensynssone med bestemmelser, uavhengig av planformål. NVE forutsetter at kravet om 0,5 m sikkerhetsmargin innlemmes i planen. NVE har innsigelse til planen fordi det ikke går frem av planen om det er gjort tilstrekkelig vurderinger knytta til skred- og flomfare. Fylkesmannen i Oppland (FMOP): Planforslaget med konsekvensutredning tilfredsstiller ikke de krav som stilles til planmateriale som legges ut på offentlig ettersyn og høring. Påpeker at planlagt utbyggingsomfang er svært stort. Innsigelse til planen og konkret innsigelse til N29 (N1.5). Stiller spørsmålstegn ved C1 (C6.1) og F74 (F7.4), jf. markagrense. Ber kommunen vurdere å ta ut F50, F51 og F52 (F4.1, F4.2, F4.3) av planforslaget, alternativt å avgrense arealet og/eller finne en mindre eksponert plassering. Fylkeslandbruksstyret fremmet innsigelse til N28, F41 og F42 (N3.1, N3.2, F3.6, F3.8 og F3.9) i Disse områdene ble da unntatt rettsvirkning i det endelige plankartet. Segalstadsetra uteglemt i beskrivelse av fokus på seterdrift og beitebruk i området? Innsigelse til byggeområdene som ligger sør for Svinslåelva og vest for vestre heistrase i Varden inntil konsekvensutredning mht fremtidig seterdrift for både Segalstadsetra og Veslesetra foreligger. En utbygging som foreslått i planforslaget kan fort føre til at både Segalstadsetra og Veslesetra vil få områdene sine så beskåret at videre seterdrift ikke lenger blir mulig. Det er også forslått omdisponering av betydelig med dyrkbare arealer. Seterbruken på vestsida er svært viktig. Viktig at prinsippet universell utforming nedfelles i planbestemmelsene/retningslinjene. Oppland fylkeskommune (OFK): Fylkesutvalget vurderer plandokumentet som uferdig og fremmer innsigelse for sluttbehandling for videre bearbeiding og prosess. For dårlig struktur i planbeskrivelsen med konsekvensutredning. Betenkelig å utvide byggeområdene i så stor grad som det er lagt opp til mht planreserven i eksisterende planer. Rekkefølgebestemmelsene er for grovmaskede. Det bør være flere trinn i rekkefølgen. Svært kritisk til at det tas inn nye områder som ikke er omhandlet i konsekvensutredningen. Kommunen sine egne arealpolitiske retningslinjer følges ikke opp. Grunn til å stille spørsmål til om omfanget i planen er for stort. Foreslår å ta ut utbyggingsområdene F70, F71, F72 og F73 (F5.4, F5.6, F5.8, F5.9, F5.10, F5.12 og F5.13). Vurderer innsigelse for områdene F68, F69 og P8 pga manglende omtale og vurderinger. (Det er utarbeidet reguleringsplan for dette arealet nå, og har derfor ikke relevans lengre.) 16

17 Vurderer innsigelse for område F74 (F7.4). Tilrår å ta ut N29 (N1.5). Nærhet til vassdrag m.m. F55- F59, F38a og F18 a og d (?) (F1.1-F1.5, F1.25, F1.21)., flere faktorer (avstand til Veslesetra, beitebruk m.m) som tilsier redusert utbygging i dette området i forhold til planforslaget. En kjent kullgrop i F1 (F2.14). Ved regulering må dette kulturminnet enten reguleres til bevaring eller det søkes om dispensasjon etter kulturminneloven 8. Hvis ikke, innsigelse. Andre innspill: Det er flere innspill fra grunneiere som er skuffet over at de ikke har fått gjennomslag for sine innspill og stiller spørsmålstegn ved begrunnelsen. 3.3 Innspill etter 2. gangs offentlig ettersyn Ringebu kommunes barnerepresentant: Barnerepresentanten har ingen merknader til planen Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap MGR viser til at deres merknad til første gangs høring og offentlig ettersyn ikke ble ivaretatt i planen. Merknaden gjaldt miljøstasjon i Kvitfjell vest. Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning viser til planbestemmelsene 2.6 og viser til at masseuttak skal behandles etter mineralloven 43, eventuelt Siv Elise Helle og Bjørn Mork Helle og Mork viser til deres innspill om byggeområder for fritidsbebyggelse på eiendommen 108/7, nordvest for Strandesetra. De mener blant annet det forholdet at det nå er innregulert lysløype i området gjør det naturlig også å revurdere bruken av eiendommen til fritidsbebyggelse. En lysløype vil gjøre området attraktivt for hytteeiere som ikke ønsker store hytter tett opp i alpinanlegget. Helle og Mork viser til at betalingsviljen er sterkt økende for hytter i områder som egner seg for sykling, langrenn og tur. De viser videre til at det vil være små konsekvenser av å bygge ut området, da området er lite brukt som friluftsområde og at landskapsvirkningen vil være liten. Arbeidsgruppa for helårsveg Gålå Kvitfjell Arbeidsgruppa for helårsveg Gålå Kvitfjell ber om at veiforbindelsen mellom Gålå og Kvitfjell revurderes med tanke på å få lagt denne vegen inn i planen. De viser til den negative trenden i beleggog besøkstall for Midt-Gudbrandsdalen og mener at en helårsveg mellom disse to destinasjonene vil skape arbeidsplasser, optimisme og ny aktivitet. De viser videre til at området mellom Kvitfjell og Vendalen i Sør-Fron har et nett av kjerreveger, skogsveger og stier, og at det er mer eller mindre sammenhengende hyttebebyggelse i området og at området således ikke framstår som urørt i dag. Areal+ på vegne av Johannes Bjørge Innspillet går på ønske om at fortetting av eksisterende områder for fritidsbebyggelse innen reguleringsplan for Gullhaugen Gullhaugtjønn revurderes. Areal+ viser til at dette vil bety at gårdbrukere og mindre lokale utbyggere vil kunne være med i utviklingen av Kvitfjell og at dette vil være en viktig tilleggsnæring for landbruket. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE mener hensynet til flom og overvann er ivaretatt i planen. Når det gjelder hensynet til skred, mener NVE dette ikke er godt nok ivaretatt og har innsigelse til planen på dette grunnlaget. NVE mener derfor at det må tas inn en generell planbestemmelse som sikrer at det blir gjort en vurdering av skredfaren og at tilfredsstillende sikkerhet ivaretas for områder med potensiell skredfare. Oppland fylkeskommune Fylkeskommunen v/fylkesutvalget har en omfattende merknad og er i hovedsak positiv til planen. Fylkesutvalget anbefaler at F7.4 tas ut av planen, at byggeområdene rundt Vesleseter reduseres, at 17

18 rekkefølgebestemmelsene blir mer detaljert, å tydeliggjøre universell utforming og at retningslinjer og at bestemmelser angående kulturminner innarbeides i teksten. Fylkeskommunens merknad er vedlagt saken. Forum for natur og friluftsliv i Oppland (FNF Oppland) FNF-Oppland er et samarbeidsforum for sju frivillige organisasjoner innen natur og friluftsliv i Oppland. Merknaden er kritisk til at det tas i bruk nye og gjøres omfattende tekniske inngrep i urørte natur- og friluftsområder og viser blant annet til tomtereservene i eksisterende planer. FNF-Oppland viser videre til de negative konsekvensene ved at det bygges i områder egnet til friluftsliv, i seterområder, i større sammenhengende naturområder, i 100-metersbeltet langs vassdrag og at planen berører en nasjonalt truet rovfuglart. Til dette siste så presiseres det at Varden-utbyggingen kan true en gammel og fast hekkeplass for kongeørn og at Oppland har et spesielt ansvar i forhold til denne arten. Hekkeforberedelsene til kongeørn starter i mars og arten er spesielt sårbar i denne tidsperioden som vil falle sammen med påske, en tid da aktiviteten er ekstra stor i Kvitfjell. FNF-Oppland mener planreservene er tilstrekkelige for lokal verdiskaping i lengre tidsrom og gjør nye utbyggingsområder unødvendige. De viser også til at fortetting av eksisterende utbyggingsområder gir mer bærekraftige framtidsløsninger enn å beslaglegge stadig nye områder. FNF-Oppland mener planen kan være i strid med målsetningene i naturmangfoldloven. FNF-Oppland ber om at: - Kartlegging av biologisk mangfold i kommunen styrkes og det utarbeides handlingsplaner for enkeltarter og deres leveområder i samsvar med naturmangfoldlovens målsetninger. - Vern etter plan- og bygningsloven av særlig verdifulle områder for biologisk mangfold utredes. Tilsvarende må det gjøres utredninger for sikring av viktige friluftslivsområder med vurdering av behov for statlig sikring av disse områdene. Behovet for opprettelse av hensynssoner må også vurderes. - Målsetninger i kommunens klima- og energiplan gjøres forpliktende for arealplanleggingen i kommunen. Statens vegvesen Vegvesenet hadde innsigelse til planen ved første gangs høring og offentlig ettersyn. Innsigelsen var grunngitt i mangel på trafikkvurderinger. Vegvesenet vurderer nå at dette temaet er ivaretatt i ny plan, men savner fokus på gang- og sykkelveger i planen. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen har en omfattende merknad til planen. Merknaden er vedlagt saken. Fylkesmannens merknad omtaler mange av de samme forholdene som fylkeskommunens merknad, men Fylkesmannen har innsigelse til flere forhold i planen. Dette gjelder: - Byggeområdene F1.21, F1.25, F1.26, F1.27 a og b og N1.8. Alle disse områdene ligger i Varden-området fra Veslesetra og videre oppover i lia. - Mangel på krav om reguleringsplan for alpinanalegget i Varden - Mangel på rekkefølgebestemmelser - Mangel på planbestemmelser som oppfyller kravene i naturmangfoldloven for områdene M2.1 og N9.1. Videre ser Fylkesmannen behov for en gjennomgang av planbestemmelser og retningslinjer. Areal+ på vegne av Lars Harsheim Areal+ ber om at området rundt bevertningsstedet Koia (gnr/bnr 110/113)ved mellomstasjonen endres til arealformål i tråd med dagens bruk, dvs næringsformål. I forslaget til kommunedelplan er dette arealet vist som alpinanlegg. Etableringen av Koia ble i sin tid gjort etter en dispensasjonssak. 18

19 Lodge Alpin AS Ved første gangs høring og offentlig ettersyn hadde Lodge Alpine AS en merknad til hvordan skiløype og adkomstveg var lagt, spesielt i området forbi områdene F3.8, F3.9, F3.16 og F3.18, samt utformingen av disse områdene. Merknaden angående veg og skiløype ble ikke vurdert i rådmannens saksframlegg. Omfanget av byggeområder i planforslaget er i samsvar med konsekvensutredningen og merknaden ble behandlet i saksframlegget til andre gangs behandling av kommunedelplanen. Forslaget til endring vises i utsnittet nedenfor (utsnitt fra plan som ble sendt på første gangs høring og offentlig ettersyn). F41, F42, F45 og F46-a i kartet tilsvarer henholdsvis F3.8, F3.9, F3.16 og F3.18 i planforslaget. Skiløype og veg ble lagt inn i forslaget til kommunedelplan i samsvar med tilsendt sosi-fil fra Lodge Alpine AS. Skiløype og veg i sosifila var ikke i samsvar med de øvrige dokumentene i innspillet. Dette gjelder spesielt forbi byggeområdene F3.8 og F3.9, men også i F3.16 og F3.18. Den skiløypetraseen som er lagt inn i planforslaget vil ikke ha fall hele vegen. Lodge Alpine AS ba derfor om at denne justeres og har presisert dette på nytt nå ved andre gangs høring og offentlig ettersyn. I forbindelse med denne merknaden er også vegen og skiløypa forbi F3.8 og F3.9 flytta litt opp i terrenget til grensa mellom F3.8 og forslaget til utvidelse av byggeområdet. Ved nærmere detaljering nå i ettertid ser Lodge Alpine AS at deler av områdene F3.8 og spesielt F3.9 er for bratt for byggegrunn, samtidig som at LNF-områder tett inntil og nedenfor byggeområdene er flatere og bedre egnet som byggeområder. Lodge Alpine AS ber derfor om at byggeområdene utvides noe i nedkant mot at deler av de bratte områdene tas ut. Vider ber de om at utnytelsesgraden på 45 % BRA heves da området er sentrumsnært, jf utnyttelsesgraden på tilgrensende næringsområder på 75 % BRA. I innspillet sitt har Lodge Alpine AS en utnyttingsgrad på 75 % BRA på den vestre delen av F3.8, øvrige areal har 40 % BRA. 19

20 4 KONSEKVENSUTREDNING Verdier som kan prissettes i form av samfunnsnytte, verdiskaping, næringsutvikling og arbeidsplasser, er ikke konsekvensutredet, men omtales i det følgende. 4.1 Verdiskaping Konsekvensene for næringsutvikling i Kvitfjell er betydelige og sterkt positive, både med hensyn på sysselsetting og omsetning. Kvitfjell har stor regional betydning for næringsutvikling. Det vises til rapporten Dersom Kvitfjell ikkje fanst av Håvard Teigen (HIL, ). Her blir økonomisk aktivitet fra hyttebygging, drift og anlegg av hotell, turistenes andel av handelen (omsetningen), vedlikehold og drift av hytter, og øvrig virksomhet; beregnet til mellom 400 og 500 årsverk i regionen i Landbruket i Kvitfjell danner også grunnlag for nyskaping innenfor landbruk og reiseliv, med nye bedrifter og arbeidsplasser basert på seterturisme. Det tilrettelegges for to sentra i Kvitfjell. Det ene er ved Gudbrandsgard Hotell/ Kvitfjell Hotell/ Krystallen (mellomstasjonen). Det andre er en ny alpinlandsby som skal ligge ved/ mellom Studio H/ ny stasjon for skiheis på vestsida og eventuelt mot området ved Svinslåelva (mot Varden). Figur 3. Kvitfjell fra lufta. Vardenområdet vises helt til høyre i bildet Planområdet er i arbeidet med kommunedelplan for Kvitfjell blitt utvidet slik at Fåvang, Kvitfjell og Vålebru kan knyttes sammen. Dette vil kunne medvirke til en bedre balanse mellom tettsteder og fjell, mellom dalen og alpindestinasjonen og med utvikling i både grend og fjell. Planforslaget åpner for videre utbygging av alpinanlegget, flere nye skitraseer og skiløyper for langrenn. Dette er med på å øke friluftstilbudet for alle brukergrupper. Kvitfjells svake punkt er sommertilbudet. Kvitfjell har et meget godt tilbud for tradisjonelt friluftsliv og terrengsykling/tursykling, men mangler mye av øvrige sommertilbud. Golfbana har vært et godt tilbud, som nå står i fare for å forsvinne. Gardsturisme, som ligger inne i planforslaget, er et godt tiltak for å møte det behovet som er for sommeraktiviteter. Det samme gjelder klatring i Svinåfossen, villmarkspark, fisking, rapellering, padling, med videre. 20

21 Kvitfjell kan med dette forslaget til utbygging, og ivaretaking av sitt gode miljø, styrke sin posisjon som en foretrukket vintersportsdestinasjon på Nord-Europeisk toppnivå. Innspillet Kvitfjellvarden, med alpintrase og hytteutbygging i den tredje dalsida, er av avgjørende betydning for å kunne nå dette målet. Alpinanlegget ivaretas i planforslaget som ryggraden i Kvitfjells tilbud. Kvitfjell er et av de områdene i Gudbrandsdalen som har hatt størst økonomisk aktivitet og vekst de siste årene. De årlige investeringene er fortsatt store, og fritidsbebyggelse og reiseliv har blitt dominerende næringsveger både lokalt og i et regionalt perspektiv. Vurdering av den samlede virkning av arealdisponeringen på økonomiske forhold, gir som konklusjon at planforslaget tilrettelegger for at Kvitfjell fortsatt kan være en motor i det lokale og regionale næringsliv, innenfor bygg- og anlegg, service- og handel, samt reiseliv og tilknyttede næringer. 4.2 Oppsummering av konsekvensutredninger Det har kommet inn mange gode innspill til planen. Innspillene er godt begrunnet ut fra sitt ståsted som enkeltinnspill. Samlet omfang av innspillene er derimot så stort, at det er helt nødvendig å redusere omfanget av innspillene betydelig. Nedenfor følger en oppsummering av konsekvensvurderingen. For metode og detaljert konsekvensutredning vises det til vedlegg 3. Gjennom vedtak i UPT-sak 166/09 ble flere av innspillene tatt ut av planforslaget. Videre vedtok UPT i sak 014/11 å ta ut ytterligere områder fra planforslaget. Utgangspunktet for konsekvensutredningen er således det forslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn og høring i juli 2010 og med de reduksjoner som ble gjort i UPT-sak 014/11. Konsekvensutredningen knyttes således i hovedsak til det planforslaget som er i samsvar med UPT-sak 014/11. Det vil derimot bli gitt en kort oppsummering av de viktigste konsekvensene av alle innspillene til planen. Etter 2. gangs offentlig ettersyn og høring, inkludert meklingsresultatet, er noen byggeområder enten redusert eller tatt ut. Dette utgjør ca. 70 dekar, derav 28 dekar produktiv skog. Resten er uproduktivt areal. Arealet som er tatt ut blir tilbakeført til LNF-områder. Konsekvensutredningen og arealtabeller er ikke korrigert for denne reduksjonen i areal. Som et av grunnlagene for konsekvensutredningen er det utarbeidet temakart over følgende tema: Flom. Kartet viser flomsoner i Gudbrandsdalslågen med tillegg på om lag 0,5 meter (jf merknad fra NVE etter første gangs offentlig ettersyn og høring og høring). For sidevassdrag og bekker er det vist en sone på 20 meter på hver side av bekken, med unntak av Svinslåelva der sona varierer med meter. Skred. Kartet viser NVEs aktsomhetskart for snøskred og de områder der NGI har gjort ytterligere skredkartlegging. Friluftsliv. Kartet viser viktige friluftsområder, skiløyper og stier Kulturminner og kulturmiljøer. Kartet viser automatisk fredede kulturminner (data fra Riksantikvarens database Askeladden), viktige kulturmiljøer/kulturlandskap på setrene og i bygdene, inkludert nedlagte setre/slåtter og skiferbrudd, og SEFRAK-bygg. Landbruk. Kartet viser fulldyrka og overflatedyrka mark, innmarksbeite, produktiv skog og dyrkbar jord. Datagrunnlaget er Skog og Landskaps databaser AR5 og AR50. Naturmiljø og kulturlandskap. Kartet viser data fra Naturbase, Artsdatabanken og INONdatabasen (inngrepsfrie naturområder mer enn en km fra tyngre tekniske inngrep). I tillegg vises 100-metersonen rundt vann og de viktige kulturlandskapsområder. Seter- og fritidsbebyggelse. Hensynssoner Temakartene er vedlegg til planen. Overlay-analyser er brukt for å kartlegge områder der planforslaget er i konflikt med de ovenstående temaene. Dette er et viktig grunnlag for konsekvensutredningen. 21

22 Nedenfor følger en samlet vurdering av planforslaget og de konsekvensene planforslaget vil ha på utredningstemaene Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder En viktig ressurs for Kvitfjell som reiselivsdestinasjon både sommer og vinter er tilgang til attraktive områder for friluftsliv. Dette gjelder både nærturområder og større sammenhengende friluftsområder. Kvitfjell har begge disse. Tilgang til friluftslivs i nærområdet uten bruk av bil vil for store deler av fritidsbebyggelsen rette seg mot området Kvitfjellet-Segalstadseterkampen, området Svinslåa-Skardtjønna- Kvitfjellet og området langs Svinslåelva. Det er til en viss grad regulert inn grøntkorridorer i en del reguleringsplaner. For noe lengre turer er områdene sørover mot Almannskardet og Skei og vestover mot Sør-Fron viktige. Kvitfjell er foreløpig i hovedsak en vinterdestinasjon. I tillegg til alpinløypene, utgjør langrensløypenettet en viktig ressurs. Kvitfjell har et variert løypenett av svært høy kvalitet. Idylliske skogsløyper i variert terreng strekker seg fra øst- og vestsida av Kvitfjell, via Svinslåa og Nysetra til Vendalen og Bålsetra i Sør-Fron. Deler av løypenettet går på ikke brøyta bilveger, og lar seg derfor preparere tidlig i sesongen. Planforslaget legger opp til å beskytte disse traseene. Sørover går det løypenett opp i snaufjellet i retning Skei. Dette er attraktive løyper utover vinteren og gir flotte naturopplevelser med utsikt til fjellområder i alle retninger, inkludert Rondane og Jotunheimen. Det er hele vinteren sammenhengende løypenett til Skei og Gålå fra Kvitfjell. I 2006 ble det anslått at det var preparert 600 km med skiløyper i triangelet Kvitfjell Gålå Skei. Figur 4. Nypreparerte skispor ved Gompen På sommerstid benytter mange seg av bil til Myrsetra, for å ta turen videre opp mot Almannskardet. Mellom Kvitfjell og Sør-Fron er det mange småvann med både bade- og fiskemuligheter. Nårkampen er et fint turmål, spesielt for barnefamiler. For terrengsykling er det stinettet mot Skei kjent, og Skei benytter dette i sin markedsføring. Store deler av dette stinettet er lett tilgjengelig fra Kvitfjell, via vegen opp til Myrsetra. Tilbudet er noe begrenset for familier med små barn, men vegen over Svinslåa og videre ned mot Gompen er en del brukt. Via fint syklebare traktorveger inn i Sør-Fron er det adgang til et stort nett av fjellveger mot Skei, Gålå og videre vestover helt til Espedalen og Valdresflya. Den økte bruken og tilretteleggingen av turstier, skiløyper, alpinområder og aktivitets- og friluftsområder, som planen initierer, vil kunne forbedre tilbudet av muligheter for friluftsliv. 22