Eksamen 7. semester 10. juni 2005 Ordinær prøve. Kull V02

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen 7. semester 10. juni 2005 Ordinær prøve. Kull V02"

Transkript

1 Eksamen 7. semester 10. juni 2005 Ordinær prøve Kull V02 Oppgave 1 En 3 år gammel gutt har hatt gradvis tiltagende heshet, og med tiden blir hans stemmeproblem permanent. Han får visse pusteproblemer når han anstrenger seg. Han har blitt behandlet for allergi og astma uten sikker effekt, og hans besvær progredierer hele tiden. Objektivt konstaterer du heshet og antydet stridor. 1. Hvilken er den mest sannsynlige diagnosen? 2. Hvordan kan du som ØNH-lege komme fram til diagnosen? 3. Hvilken behandling vil du foreslå? Begrunn målsetningen for din terapi. 4. Hvilket tiltak kan bli aktuelt om pasienten får alvorlig akutt stridor på grunn av sin tilstand? 5. Hvilke nerver innerverer larynx sensorisk og motorisk? Hvordan forløper den motoriske nerven på høyre respektive venstre side? 6. Hvordan kan den motoriske nerven bli affisert? Gi noen eksempler på tilstander som kan påvirke den. Oppgave 2 Du er tilsynslege på et sykehjem. En 85 år gammel senil dement mann på avdelingen har siste halvår hatt problemer med høyre øyet. Sykepleier angir at det kan se ut som øyet irriterer han litt uten at han egentlig er særlig smertepåvirket. Han har fått flere kurer med Kloramfenikol øyedråper med bare midlertidig effekt. Når du undersøker han, ser du at han kniper igjen høyre øyet, og nedre øyelokk er vrengt innover slik at øyehårene ligger an mot bulbus. Øyet er moderat injisert, særlig nedad, og her er injeksjonen også uttalt nær limbus. Det er litt materie i øyet. Pasienten samarbeider ikke til visus undersøkelse, men sykepleier angir at pasienten tidligere har ruslet rundt i gangene alene og sett litt på TV. Den siste tiden har han ikke funnet bestikket når han skal spise, og han har heller ikke gangsyn. Det andre øyet har upåfallende øyelokk, bulbus er blek, og kornea er klar, blank og jevnt speilende. Pasienten har ikke diabetes mellitus eller kardiovaskulær sykdom. 1. Hva kalles den tilstanden når øyelokket er vrengt innover? Hva skyldes dette hos eldre hvor det ikke har vært skade eller andre sykdomstilstander i øyets ytre tidligere? Hva er mekanismen bak symptomene og funnene ved denne tilstanden? 2. Hvordan behandles dette?

2 2 Du bestemmer deg for å undersøke nærmere hvorfor han ser så dårlig; Det ikke er rød refleks på noen av øynene, og det er et grålig infiltrat nedad på kornea på høyre øyet. Du ser videre at det er gråhvitt i begge pupillene. 3. Hvilke ytterligere undersøkelser ville du gjøre, og hvilke andre funn kunne man eventuelt forvente seg mht høyre øyet? Hvorfor tror du kornea er affisert på høyre øyet? 4. Hvorledes undersøker man på rød refleks? Hvilke strukturer kan være involvert ved opphevet rød refleks? Nevn eksempler på tilstander i disse strukturene som kan gi opphevet rød refleks. Hva har mest sannsynlig gitt opphevet rød refleks hos denne pasienten? 5. Hva vil du skal inngå i den videre behandling av denne pasienten? 6. Hvordan tror du prognosen mht syn er for denne pasienten etter at han er ferdigbehandlet? Hvilke okulære faktorer vil være avhengig av synsprognosen etter behandling? 7. a) Beskriv akkomodasjonsefleksen. b) Når vi fikserer et objekt som kommer nærmere ledsages akkomodasjon av to andre reflekser. Hvilke er disse, og hva er den funksjonelle betydningen av kopling mellom de tre refleksene? Oppgave 3 En 45 år gammel mann kommer til lege for første gang etter at han har merket økende gangustøhet siste året. Han har tidligere alltid vært frisk, meget fysisk aktiv, trener regelmessig og er trener i idrettslag på fritiden. Han kjenner ikke sin far eller fars slekt. Øvrig kjent slekt er frisk, to friske barn. Plagene har kommet snikende, har ikke smerter, ikke vannlatingsproblemer. Merket for noen dager siden økt snubletendens i forbindelse med et mosjonsløp. Ved undersøkelsen finner du en mann i god allmenntilstand. Du undersøker kun underekstemitetene fordi det er de han klager over. Du finner god bevegelighet i underekstremitetene, ingen sikre pareser, men han virker litt stiv, sannsynlig lett spastisk i venstre ben og tempo er redusert. Samtidig er refleksene, både patellar og achilles litt livlige på begge sider mens plantar er indifferent (vanskelig vurderbar). Sensibiliteten både for dype og overfladiske kvaliteter er normal. 1. Hvilke overveielser med tanke på nivå gjør du deg på dette tidspunkt? 2. Kan du komme noe nærmere et korrekt nivå ved å utvide din klinisk nevrologiske undersøkelse? Hva vil du i så fall gjøre? 3. Hvilke mulige diagnoser har du i tankene før du starter supplerende undersøkelser? Pasienten følger ikke opp de undersøkelser som ble foreslått. Han følte seg egentlig ikke syk, hadde ikke smerter, reiste en periode til utlandet og syntes det hele var nokså stabilt. Men nå, to år senere, hadde symptomene økt på. Spesielt har det vært en jevn progresjon siste halve år. Ved undersøkelsen finner du klar spastisitet i underekstremitetene, hyperrefleksi og inversjon høyre side. Han klarer ikke lenger løpe, har problemer med å gå i ulendt terreng. Lett kraftreduksjon i bena nokså symmetrisk og gjeldende for alle muskelgrupper, kanskje noe mer uttalt proksimalt. Merker han har problemer med å flytte benet fra gass til brems når han kjører bil. Det er klossethet og temporetardasjon i begge hender med lett økte reflekser særlig høyre arm. Ingen tale eller svelgproblemer. Ingen atrofier, normal sensibilitet, men har

3 3 utviklet lette fascikulasjoner i overarmene. Lett urge-preget vannlating. Noe smerter i nakken som føles stiv, dog uten utstrålende plager. Har jobbet mye foran PC i det siste. Ingen hjernenerveutfall, klar og orientert. 4. På hvilket nivå sitter lesjonen? 5. Hva er nå dine to viktigste differensialdiagnoser og hvordan begrunner du det? 6. Hvilke undersøkelser vil du bestille? Begrunn valgene og gjør kort rede for hva du kan regne med å finne ut fra dine viktigste differensialdiagnoser?

4 4 Sensorveiledning - oppgave 1 1. Den mest sannsynlige diagnosen er larynxpapillom. Muligens kan stemmebåndsknuter, hvis de blir meget store, gi liknende symptomer. Begge svarene kan godkjennes. 2. Det bør gjøres direkte laryngoskopi i narkose på ØNH-klinikken. 3. Det blir aktuelt med exstirpasjon av papillomene, helst med laser. Evt. kan dette gjøres i kombinasjon med interferonbehandling. Målsetningen er å skape god luftpassasje i larynx og om mulig forhindre at nye papillom dannes. 4. Det kan bli nødvendig med trakeotomi i intubasjonsnarkose (kan være vanskelig å få ned tuben). 5. Nervus laryngeus superior og nervus laryngeus inferior (n. recurrens). Begge fra nervus vagus (n. X). Nervus recurrens på venstre side går ned i thorax rundt aortabuen og tilbake til larynx. 6. Eksempel på årsaker til recurrensparese kan være tilstand i thyreoidea med trykk på nerven struma eller tumor. Lymfeglandelforstørrelse lymfadenitt, lymfom, tumor. Aorta eller andre kar aneurysmer. Det kan også være rent idiopatisk recurrensparese. Sensorveiledning oppgave 2: 1. Det kalles entropion, og skyldes slapphet i øyelokkets vev, særlig i tarsalplaten. Man kaller dette gjerne et senilt entropion. Irritasjonen skyldes at øyehårene, eller ciliene, skraper mot konjunktiva og kornea. Dette gir en mekanisk irritasjon som medfører konjunktivitt og eventuelt gir epitelerosjon av kornea, som igjen kan gi keratitt. 2. Behandlingen er kirurgisk. 3. Pasienten har et ensidig rødt øye, og det sees et infiltrat på kornea. Man bør se om det er opptak på kornea etter farging med fluorescein. I dette tilfelle vil det trolig være et opptak. Trykk bør i prinsippet alltid måles hos eldre når man undersøker øynene. Siden det er et infiltrat på høyre kornea, bør man ikke måle trykket på dette øyet, men det bør derimot gjøres på venstre øyet. Man bør se etter om pupillene er like store og reagerer normalt for lys, og om høyre pupille er rund. Man kunne tenke seg at keratitten er så uttalt at den har gitt en keratouveitt (reaktiv iridocyclitt) og i så fall kan pupillen være liten og synekibundet (kantet). Om pupillene reagerer normalt for lys, kan man forvente at det foreligger et synspotensiale. Man kunne også gjøre et forsøk på å se om det er lysvei. Kornea er affisert pga at ciliene har gitt erosjon som har utviklet seg videre til en keratitt. 4. Rød refleks undersøkes med et oftalmoskop. På cm avstand fra pasienten ser man gjennom oftalmoskopet og ber pasienten se i alle fire blikkretninger. De brytende mediene i øyet kan gi opphevet rød refleks (helt uklar kornea, f eks alvorlig keratitt, svære makler etter keratitt eller traume, patologi i forkammeret som f eks tett blødning eller kraftig inflammasjon, tett grå stær (matur katarakt), store uklarheter i korpus vitreum som f eks blødning eller inflammasjon). Siden det er gråhvitt i pupillene hos denne pasienten, er diagnosen matur katarakt i begge øyne. På høyre øye kan kanskje

5 5 infiltratet nedad på kornea også gi litt forstyrrelser i rød refleks hvis såret affiserer sentrum av kornea. 5. Pasienten må i første omgang behandles for sin keratokonjunktivtt på høyre øyet. Dette bør gjøres i samråd med øyelege. Lokal AB behandling, og eventuelt dilaterende dråper om pupillen er synekibundet, samt rask operasjon av entropion. Når keratokonjunktivitten har tilhælet, bør pasienten opereres for katarakt. Selv om pasienten er senil dement, vil han sannsynligvis ha stor glede av grå stær operasjon, bli mer selvhjulpen å få generelt bedret livskvalitet. 6. Synsprognosen vil være svært god på venstre øyet hvis det ikke foreligger patologi i bakre segment. Vanligste sykdommer der er makuladegenerasjoner (AMD). Glaukom er også vanlig, men gir først redusert sentralsyn i sent stadium. Vaskulære katastrofer som venetrombose eller arterielle embolier kan forekomme, men ikke så vanlig. Høyre øye kan også opereres for katarakt etter at keratokonjunktivitten er tilhælet, her vil samme forhold spille inn mht bakre segment. I tillegg vil synsprognosen være avhengig av om kornea tilhæler uten arr som affiserer sentrum, eller medfører en uregelmessig astigmatisme. 7. Adekvat akkomodasjon krever visuell informasjon om avstand til objekter som fikseres. Slik informasjon genereres i visuell korteks. Det afferente leddet i akkomodasjonsrefleksen går derfor gjennom synsbanen fra retina til korteks. Hvilken del av visuell korteks som er involvert er ikke klarlagt. Det efferente leddet går fra korteks til denparasympatiske oculomotoriuskjernen (via mellomledd i mesencephalon) som sender preganglionære fibre til ganglion ciliare, som igjen sender postganglionære fibre til musculus ciliaris. De to andre refleksene er konvergens- og pupille-refleks. Økt konvergens sørger for at avbildningen av objektet faller på korresponderende områder i de to øynene slik at dobbeltbilder unngås. Pupillekonstriksjon (redusert blenderåpning) bidrar til skarpere optisk avbildning av objektet på øynenes netthinner. Tilsammen sørger de tre refleksene for skarpt enkeltbilde av objektet under bevegelsen. Senosorveiledning oppgave 3 Sensorveiledning 1. Det viktigste, og som må komme frem, er at man på dette tidspunkt og med disse funn klart ser at det dreier seg om en sentral affeksjon helt uten perifere utfall. Temporetardasjon er blant annet et typisk tidlig sentralt funn. Noe nivå ut over det er det vanskelig å komme med etter kun å ha undersøkt bena. 2. Det er kun undersøkt underekstremitetene. Viktig å undersøke overekstremitetene og hjernenerver for å komme nærmere en nivå-diagnose. Undersøkelse med tanke på eventuelt cervicalt nivå eller bulbære symptomer står sentralt. Hadde man gjort en slik undersøkelse kunne man kanskje kommet noe videre. 3. Aktuelle differensialdiagnoser kan være cervical myelopati typisk på vertebrogent grunnlag (men ingen smerter), ALS (men noe langsom utvikling i forhold til de lette symptomene), MS (litt gammel og ikke opplysninger om tidligere symptomer fra nervesystemet), familiær spastisk paraparese eller en ren øvre motor nevron sykdom som primær lateral sklerose. I hvert fall to av disse diagnoser burde man komme på. 4. Han har nå symptomer både i over og underekstremiteter. Ingen symptomer høyere opp. Nivået må derfor være hvertfall opp til cervicalt nivå. Cervicalt nivå må komme frem i besvarelsen. Det er dessuten viktig å få frem at det kun er sentrale funn.

6 5. Differensialdiagnoser som under pkt 3. Viktig å huske på cervical myelopati på vertebrogent grunnlag idet såpass uttalte funn da vil kreve raskt operativt inngrep. Alle de øvrige muligheter kan diskuteres, men øvre motornevron sykdom, evt. ALS er mest naturlig å ta med som neste alternativ. I virkeligheten hadde pasienten en primær lateral sclerose. 6. Det sentrale er å få en MR, spesielt cervicalt for å få utelukket en cervical spinal stenose som er det som har umiddelbare terapeutiske konsekvenser. Dette bør med. MR av totalcolumna og cerebral MR er også aktuelt. Videre vil man kunne tenke seg å bestille en EMG og nevrografi dels for å se om det skulle være forandringer forenlig med ALS, dels se om det er noen perifer affeksjon som ikke sees klinisk. Spinalvæskeundersøkelse er også relevant undersøkelse. 6

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve. Kull V01. Onsdag 11. august 2004

Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve. Kull V01. Onsdag 11. august 2004 Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve Kull V01 Onsdag 11. august 2004 Oppgave 1 En tidligere frisk mann kommer til legen fordi han har vært svimmel i noen måneder. Tilfeldig har han merket at når han

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Leucokori og Retinoblastom. 25. Oktober 2018 Primærmedisinsk uke- Oslo Marlies Hummelen, overlege RB og strabisme

Leucokori og Retinoblastom. 25. Oktober 2018 Primærmedisinsk uke- Oslo Marlies Hummelen, overlege RB og strabisme Leucokori og Retinoblastom 25. Oktober 2018 Primærmedisinsk uke- Oslo Marlies Hummelen, overlege RB og strabisme Leucokori og Retinoblastom Leuko=hvit, coria= pupille Leucokori og Retinoblastom Normal

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er

Detaljer

TIINA REKAND NEVROLOGISK AVDELING HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

TIINA REKAND NEVROLOGISK AVDELING HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS ALS DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING TIINA REKAND NEVROLOGISK AVDELING HAUKELAND 25.11.2016 1 MOTORNEVRON-SYKDOMMER ALS og ALS-fenotyper Amyotrofisk lateral sklerose (klassisk ALS) ALS-plus syndrom (ALS+) Progressiv

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende

Detaljer

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng) Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Nevrokirurgi: Lumbal spinal stenose: Ryggundersøkelse

Nevrokirurgi: Lumbal spinal stenose: Ryggundersøkelse Nevrokirurgi: Lumbal spinal stenose: Ryggundersøkelse Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Sasha Gulati INM, NTNU Nevrokirurgi sasha.gulati@ntnu.no 95784855 Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Kontinuasjon/Utsatt eksamen, MEDSEM7, grunnstudiet i medisin m/sensorveiledning våren2010

Kontinuasjon/Utsatt eksamen, MEDSEM7, grunnstudiet i medisin m/sensorveiledning våren2010 Kontinuasjon/Utsatt eksamen, MEDSEM7, grunnstudiet i medisin m/sensorveiledning våren2010 Onsdag11.08.10, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 2 fagområder:

Detaljer

Aniridi - spørsmål og svar

Aniridi - spørsmål og svar 1 Aniridi - spørsmål og svar fra 1st European Conference on Aniridia 8.-10. juni 2012 i Oslo Sommeren 2012 ble den første europeiske kongressen om aniridi arrangert i Oslo. Her finner du et utvalg spørsmål

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Øyeskader i allmennpraksis. Martine L Ringvold LIS, OUS

Øyeskader i allmennpraksis. Martine L Ringvold LIS, OUS Øyeskader i allmennpraksis Martine L Ringvold LIS, OUS Utstyr Øyeskader Fremmedlegeme på hornhinnen Hornhinneerosjon Superlim Øyelokksskader Termisk skade Etseskader Skader i øyet Stump skade mot øyet

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Indikasjoner for rtg LS - columna

Indikasjoner for rtg LS - columna Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO)

EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO) Viktig sikkerhetsinformasjon, din veiledning for EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO) Eylea CRVO pasient veiledning v. 6.0 2017/08, sist

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00) NTNU Det medisinske fakultet Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B 24. Mai 2012 Sensurfrist: 14.juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 37 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100.

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Eksamen 7. semester Kull H01 Utsatt prøve. 16. februar 2005

Eksamen 7. semester Kull H01 Utsatt prøve. 16. februar 2005 Eksamen 7. semester Kull H01 Utsatt prøve 16. februar 2005 Oppgave 1 Espen, 1½ år kommer med sin mor til legesenteret der du er turnuslege. Han har vært forkjølet i noen dager, og i natt har han skreket

Detaljer

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

10/9/2013 HORNHINNESÅR OG ANDRE ARVELIGE ØYELIDELSER HOS BOXER ØYETS ANATOMI. Ernst-Otto Ropstad, Phd, DVM, Dipl ECVO Norges veterinærhøgskole

10/9/2013 HORNHINNESÅR OG ANDRE ARVELIGE ØYELIDELSER HOS BOXER ØYETS ANATOMI. Ernst-Otto Ropstad, Phd, DVM, Dipl ECVO Norges veterinærhøgskole HORNHINNESÅR OG ANDRE ARVELIGE ØYELIDELSER HOS BOXER Ernst-Otto Ropstad, Phd, DVM, Dipl ECVO Norges veterinærhøgskole 1 Øyets anatomi Øyelokk HORNHINNESÅR OG ANDRE ARVELIGE ØYELIDELSER HOS BOXER Distichiasis

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind www.almirall.com HVA ER SPASTISITET I FORBINDELSE MED MS? Spastisitet innebærer at musklene er stive eller urørlige, ofte i forbindelse

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta?

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta? Kasuistikker Nummer 1 Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta? Høyre Venstre Beskrivelse Nummer 1 Begge skuldre: Ingen undersøkelse til sammenligning. Høyre

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Gi et beskrivende navn Kun til internt bruk

Gi et beskrivende navn Kun til internt bruk Det medisinske fakultet Eksamensdokument Mal for spørsmål og sensorveiledning av kortsvarsoppgaver Utarbeidet av Cicilie Nordvik, Maria Radtke, Ingunn Bakke, Anne Vik, Marte Laugen og Tobias S. Slørdahl

Detaljer

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer...

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer... Hva er ABR? ABR Belgium (Belgia) lærer foreldre og andre utøvere ABR teknikken. Denne terapien er for personer med hjerneskade. Den er basert på en pliktoppfyllende langvarig gjenopptreningsstrategi. Gjennom

Detaljer

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. 1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og

Detaljer

Informasjon til deg med TFCC-skade

Informasjon til deg med TFCC-skade Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet

Detaljer

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,

Detaljer

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og

Detaljer

A: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer

A: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer Oppgave 1 En mann på 58 år som har hatt en hodeskade for et halvt år siden har bestilt time hos deg, som ny fastlege. Sekretæren har notert ned følgende: Han har moderat grad av pareser og spastisitet

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Fakultet for medisin og helsevitenskap Fakultet for medisin og helsevitenskap Eksamensoppgave i MD4030 Medisin 3. års eksamen - vår 2018 utsatt Faglig kontakt under eksamen: Heidi Knobel Tlf.: 72825753 Eksamensdato: 13. august 2018 Eksamenstid

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer