Saker til behandling. 9/13 13/ Driftsmodell for svømmehallen 6. 10/13 13/ Fritid med bistand i Vennesla kommune 11

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 8/13 13/ Saker til behandling Søknad om offentlig tilskudd til etablering av nye plasser i Mariknotten barnehage 2 9/13 13/ Driftsmodell for svømmehallen 6 10/13 13/ Fritid med bistand i Vennesla kommune 11 11/13 11/ Wehustoppen Camping 15 12/13 13/ Flytting av Moonlight. 18 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 8/13 Søknad om offentlig tilskudd til etablering av nye plasser i Mariknotten barnehage Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 233 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunen har mottatt brev fra Mariknotten barnehage på Vikeland med ønske om å etablere 9 nye barnehageplasser for småbarn fra august De søker i brevet om offentlig tilskudd til drift og kapital til disse nye plassene. Dette utgjør en helårsøkning i offentlig tilskudd i størrelsesorden 1,7 millioner, ca kr inneværende år fra august desember. I budsjett 2013 er det avsatt midler til etablering av faste plasser i midlertidige lokaler, fortrinnsvis tenkt i kommunal regi på Fjorden/Vennesla omsorgssenter og som senere flyttes over i drift av Klokkerstua når denne er bygget ut. Det er disse pengene som eventuelt kan benyttes til nyetableringen på Mariknotten. Ved en eventuell omdisponering av midler må det settes en forutsetning: Mariknotten kan bare ta inn barn med rett til plass iflg barnehageloven på de nye småbarnsplassene, og som det ellers ikke er plass til i det ordinære opptaket på de plassene som allerede eksisterer. Denne forutsetningen er diskutert med styrer, så det er gjensidig forståelse av denne betingelsen for ekstraordinært tilskudd i Ved å omdisponere budsjettmidler og gi Mariknotten mulighet for etablering av 9 nye småbarnsplasser, høynes sannsynligheten for å slippe å etablere og drifte faste plasser i midlertidige lokaler neste barnehageår. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Mariknotten gis økonomisk garanti for drift og kapital til 9 nye småbarnsplasser, om lag kr for Helårsvirkning fom er i størrelsesorden 1,7 mill. Midlene finnes ved å omdisponere budsjetterte midler til midlertidige plasser. 2 Mariknottens nye småbarnsplasser skal være «reserveplasser» for å innfri kravet om rett til plass. Det betyr at her kan Mariknotten bare ta inn barn med rett til plass iflg barnehageloven og som det ellers ikke er plass til i det ordinære opptaket. 2

3 Vedlegg: Søknad om tilskudd for drift og kapital til opprettelse av nye plasser i Mariknotten barnehage f.o.m august

4 Bakgrunn for saken: Kommunen har mottatt brev fra Mariknotten barnehage på Vikeland med ønske om å etablere flere barnehageplasser fra august De søker i brevet om offentlig tilskudd til drift og kapital til disse nye plassene. Se vedlegg. I søknaden skriver eier og styrer at Filadelfia ønsker å starte opp en naturgruppe fra august Denne gruppen skal ha sin innebase i Filadelfia-byggets 1. etg. Styrer vil endre en av de eksisterende gruppene som nå er i barnehagebygget, slik at denne gruppen flyttes over til naturbarnehage. Dette medfører at det blir ledige lokaler i det nåværende barnehagebygget. Denne avdelingen ønskes brukt til å etablere en ny småbarnsgruppe med plass til 9 barn under 3 år, eller en søskengruppe for barn 0-5 år. Hvilken aldergruppe som tilbys plass ønsker barnehagen å tilpasse etter behov ifht søknadene som kommer inn. Merknader: Den politiske saken om Framtidig utbyggingsbehov på barnehageområdet var oppe til behandling i Levekår , sak 39/12, i Plan og økonomi , 77/12 og i Kommunestyret , 84/12. Vedtaket har 3 punkt som har betydning for vurdering av Mariknottens søknad: - det prioriteres utbygging i kommunal regi inntil privat/kommunal andel barnehageplasser er utjevnet - ved behov for bruk av midlertidige lokaler skal ledig kapasitet i private barnehager vurderes, før eventuelt bruk av Fjorden/Vennesla omsorgssenter - ved utbygging av flere barnehager ønskes det at det vurderes opprettelse av flere naturbarnehager Mariknotten barnehage er en godt etablert og populær barnehage. Den har godt med søkere hvert år, og tilfredse brukere. Når Mariknotten nå ønsker å tilby naturgruppe og å utvide driften med 9 nye småbarnsplasser, er det i tråd med føringene fra den politiske saken nevnt over. En slik nyetablering vil også hjelpe barnehagen ifht å få nok pedagogisk kapasitet i følge statlig forskrift. Departementet har gjort presiseringer i Forskrift for pedagogisk bemanning er i løpet av Tidligere ble den pedagogiske bemanningen regnet ut fra antall plasser, mens bemanningen nå skal regnes ut fra antall barn. Ut fra den nye presiseringen mangler Mariknotten per i dag en 100 % pedagogstilling. Ved å gjøre organisatoriske grep, slik som de beskriver i søknaden, kan de tilsette pedagog slik at de kommer innenfor forskriftens krav. Med ansvar for det samordnede opptaket, ser barnehageadministrasjonen et stort behov for flere småbarnsplasser. Av søknadene som er kommet per til hovedopptaket våren 2013 (158 stk), er litt over halvparten av barna 1 åringer, f

5 1 og 2-åringene utgjør til sammen 123 av de 158 søkerne. Eier og styrer v/mariknotten barnehage søker i denne omgang kommunen om sikkerhet for offentlig tilskudd til drift- og kapitalutgifter for nyetablering av 9 småbarnsplasser. Om barnehagen får tilsagn om økt offentlig tilskudd, vil egen søknad om godkjenning ut fra barnehageloven foreligge før sommeren. Ut fra økonomisjefens beregninger, vil økt tilskudd til ny gruppe i Mariknotten medføre en helårsøkning i offentlig tilskudd i størrelsesorden 1,7 millioner, ca kr inneværende år fra august desember. I budsjett 2013 er det avsatt midler til etablering av faste plasser i midlertidige lokaler, fortrinnsvis tenkt i kommunal regi på Fjorden/Vennesla omsorgssenter og som senere flyttes over i drift av Klokkerstua når denne er bygget ut. Muligheten som er laget for å etablere midlertidige plasser i 2013 er ut fra forutsetning om at det kun er barn med rett til plass som tas inn. Det er disse pengene som eventuelt kan benyttes til nyetableringen på Mariknotten. Ved en slik omdisponering må det settes en forutsetning: På de nye plassene, kan Mariknotten bare ta inn barn med rett til plass iflg barnehageloven og som det ellers ikke er plass til i det ordinære opptaket på de plassene som allerede eksisterer. Kommunen har ansvar for at alle barn med rett får tildelt barnehageplass. For å kunne ivareta denne forpliktelsen, ble det i budsjettvedtaket avsatt penger til eventuelle plasser i midlertidige lokaler ved Fjorden. Samme forutsetning må ligge til grunn om pengene eventuelt flyttes til en privat barnehage. Mariknottens nye plasser skal være «reserveplassene» for å innfri kravet om rett til plass. Det betyr at Mariknotten ikke kan fylle opp de 9 nye plassene før på slutten av eller etter 2. hovedopptak. Denne forutsetningen er diskutert med styrer, så det er en gjensidig forståelse av denne betingelsen for ekstraordinært tilskudd i Fra 2014 vil den nye gruppen gå inn i det ordinære offentlige tilskuddet. Ved å omdisponere budsjettmidler og gi Mariknotten mulighet for etablering av 9 nye småbarnsplasser, høyner sannsynligheten for å slippe opprettelse av faste plasser i midlertidige lokaler fra høsten Samtidig er antallet ikke mer enn halvparten av de plassene som det ble antydet behov for i saken om Framtidig utbygging på barnehageområdet. Usikkerhet om eksakt behov vil være der helt til hele hovedopptaket er gjennomført. 5

6 9/13 Driftsmodell for svømmehallen Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Administrasjonsutvalget /13 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Planleggingen av ny svømmehall er i innspurten. Det er derfor hensiktsmessig å få landet et driftsopplegg som det kan planlegges ut fra. Det foreslås at driften av svømmehallen med tilhørende fasiliteter deles opp mellom enhet for byggforvaltning og enhet for park og idrett. Dette er en videreføring av driftsmodellen fra dagens svømmehall. Byggforvaltning har da ansvar for teknisk drift og renhold. Park og idrett er ansvarlig for publikumsdelen av svømmehallen, styrketreningsrom og kiosk/kantine. Målsetting er å ha et godt tilbud for flest mulig brukere samt å gi gode opplevelser. Kostnaden med det skisserte driftsopplegg er beregnet netto kr ,- pr. år. Dette er tilnærmet lik det som er lagt inn i økonomiplanen som økt ramme fra og med budsjettåret 2015 (2,5 mill. kr.). Rådmannens forslag til innstilling: Vennesla kommunestyre slutter seg til det foreslåtte driftsopplegget for svømmehallen. 6

7 Bakgrunn for saken: Kommunestyret besluttet i møtet 2011 at det skal bygges ny svømmehall i Vennesla. Det er viktig for planlegging av byggeprosjektet at man ser på driften av svømmehallen og tilstøtende arealer. Enhet for park og idrett som er ansvarlig for aktiviteter i svømmehallen har blitt bedt om å lage en driftsmodell for svømmehallen, styrketrening, åpningstider og drift av kiosk/kantine. Svømmehallen vil trolig være ferdigstilt i løpet av våren 2015 Målsetting for svømmehallen er å ha et godt tilbud for flest mulig brukere samt å gi gode opplevelser. Målet er å gi svømme- bade- og rekreasjonstilbud til brede brukergrupper, med hovedvekt på mosjon, trivsel, aktivitet og idrett. Tilbudet bør utvikles i takt med nye behov. Videre er det også viktig å skape et godt miljø (møtested) rundt svømme - og idrettshallen med tanke på kiosk/kantine. Driftsmodell Enhet for park og idrett har vært i kontakt med flere kommuner og undersøkt hvilke driftmodeller de opererer med i sine badeanlegg, og som har tilsvarende fasiliteter som Vennesla vil få. Driftsmodellene kan variere noe fra kommune til kommune. Ved de fleste kommunene er det byggforvaltning eller teknisk etat som har ansvaret for det tekniske anlegget. Vi mener for Vennesla kommune vil en slik løsning være mest hensiktsmessig. Byggforvaltning har god kompetanse og personell på dette området. Teknisk anlegg vil kreve en stillingsøkning 0,5 årsverk, kr Ansvaret for renhold av svømmehaller og garderobene varierer sterkt for kommunene. I noen kommuner har badevaktene flere funksjoner blant annet også renholds - oppgaver (garderobene må etterses flere ganger daglig) samt billettsalg. Frolandia i Froland kommune leier inn renholdsavdeling fra kommunen for kr årlig, utover dette utfører også ansatte dvs. badevakter renholdsoppgaver. Vi mener at hovedrenholdet må utføres av faglig personell og at vaktene kan utføre renholds og andre oppgaver innenfor åpningstiden. Planen er at billettsalget vil opphøre ca. 45 minutter før hallen stenger, noe av vaktmannskapet vil bli da bli frigjort til slike oppgaver. Byggforvaltning har beregnet økt renholdsbehov ut i fra dagens tegninger. Teknisk personell tar renhold av tekniske rom og badevaktene tar ansvar for renhold av selve bassenget (maskiner og fjerning av fettkant). Lønnskostnad renhold 1 årsverk kr. 0,5 mill Maskiner og renholdsmidler kommer i tillegg med ca

8 Andre driftsutgifter Vedlikeholdsutgifter anslås fra byggforvaltning til ca kr. 0,5 mill. Drift av vannbehandlingsanlegget anslås til ca kr Inventar og utstyr anslås av park og idrett til kr Strømutgifter ca kr Vannutgifter ca kr Driftsopplegg for badevakter bemanning Stillingene for badevakter bør ligge under enhet for park og idrett. Vaktholdet etc. krever til sammen 2,3 årsverk, som fordeles på flere deltidsstillinger. Man kan regne 1 badevakt på ca. 75 badende. Badevaktene er også ansvarlige for billettsalg og kiosksalget. Badevaktene som ansettes må være av begge kjønn, dette på grunn av jente - /og guttegarderobene. Kostnad 2,3 stillinger ca. kr. 1,3 mill. Billettpriser: Moderne badeanlegg bør ha et godt tilbud til alle aldersgrupper, brukere vil betale mer for å bruke slike anlegg, badets attraksjonsverdi påvirker besøkstallet. Faste brukere må få rabatterte billetter, klippekort og årskort. Badets attraksjonsverdi dannes av badets innhold og tilbud, service og pris. Billettpriser for voksne kr. 70,- forutsatt at opplæringsbasseng opprettholdes. Pensjonister/honnør kr. 50 Barn kr. 35,- ( barn under 10 år må ha følge av voksen over 18 år) Årskort kr for voksne Årskort kr for pensjonister Årskort kr for barn Klippekort voksne 10 klipp kr. 600,- Klippekort pensjonister 10 klipp kr. 400,- Klippekort, barn 10 klipp kr. 300,- Bading inkl. styrketrening kr. 110,- Klippekort bading inkl. styrketrening 10 klipp kr ,- Styrketrening uten bading, aldersgrense over 16 år, kr. 50,- Styrketrening uten bading, klippekort 10 klipp kr. 400,- Styrketrening årskort uten bading kr ,- Årskort svømmebasseng inkl. styrketrening kr ,- Skolebading: fritt som tidligere, stiller som tidligere med egne badevakter Svømmeklubben: fritt som tidligere men bør utføre noen oppgaver. Billettsalget avsluttes 45 minutter før hallen stenger. Billettinntekter - estimat 7000 billettpris voksne ca. kr. 60 pr besøkende ca. kr billettpris pensjonister ca. kr. 40 pr besøkende ca. kr billettpris barn ca. kr. 35 pr besøkende ca. kr

9 Styrketreningsrom Styrketreningsrom «Drop inn «bør være selvstyrt ( Flekkefjord modell, inntekt ca kr ) brukere kjøper billett med eller uten adgang til svømmehallen. Billettinntekter styrketreningsrom - estimat 4000 besøkende billettpris ca. kr. 50 ca. kr Åpningstider: Badet må være tilgjengelig når folk ønsker det og ha åpningstider som er lett å huske. Som tidligere vil skolebading være prioritert på dagtid frem til kl Parallelt med skolebading bør også andre brukergrupper få adgang til svømmehallen for eksempel babysvømming, offentlig bading osv. Svømmeklubben må tildeles egen treningstid men også her bør det åpnes for offentlig bading eller andre brukere. Dette kan løses slikt at svømmeklubben får tildelt x antall baner mens resten er reservert for andre. Offentlig bading: Tirsdag til fredag fra kl til kl ( mandag reserveres til svømmeklubben) Helgene fra kl til kl Kiosk - kantine Slik tidligere nevnt er det viktig at det skapes et godt miljø i tilknytning til Venneslahallen, svømmehallen og Vennesla ungdomsskole. Kiosk/kantine kan brukes på dagtid av ungdomsskolen og utpå ettermiddagen av besøkende til svømme og idrettshallen. Moonlight har tidligere signalisert at de ønsker å etablere seg i nærheten av ungdomsskolen/svømmehallen. Flytting av Moonlight vil gi både noen utgifter og muligheter for inntekter. Dette må man evt. komme tilbake til. Inntekt kiosk/kantine- estimat Ca. kr Økonomiske konsekvenser: Byggforvaltning, 1,5 årsverk (renhold/teknisk drift) ca kr mill. Park og idrett, 2,2 årsverk (badevakter) ca 1,3 mill. Ander driftsutgifter ca kr. 1.4 mil.l Driftsutgifter kr mill. Driftsinntekter estimat ca kr Netto driftsutgift kr mill. I vedtatt økonomiplan er det lagt inn en samlet rammeøkning på 2,5 mill. kr. til drift av ny svømmehall fra og med Det konseptet som presenteres her ligger altså omtrent på dette nivået. En eventuell flytting av Moonlights virksomhet vil gi både noen utgifter og mulighet for inntekter. En vil komme nærmere tilbake til dette ved årlig behandling av budsjett/økonomiplan. 9

10 Merknader: Rådmannen mener at en delt driftsmodell mellom enhet for park og idrett som skissert vil være mest hensiktsmessig for kommunen. Det er videre lagt opp til et driftsopplegg i tråd med de rammene som er lagt i økonomiplanen. En skal være klar over at det økonomiske opplegget inneholder usikre faktorer, f.eks. antall besøkende. Anslaget bygger på erfaringstall fra liknende anlegg. 10

11 10/13 Fritid med bistand i Vennesla kommune Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Audhild Linde Røed Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Fritid med Bistand kom i stand etter søknad til Helsedirektoratet, som eit prosjekt om «Aktiv fritid for alle». Fritid med Bistand, heretter FmB, er ein metode som blir brukt for å hjelpe menneske med ulike bistandsbehov inn i sjølvvalde fritidsaktivitetar. Det er tenkt som ein del av eit rusførebyggande tiltak, eller som alternativ til ordinære støttekontakttilbod. FmB som metode kan brukast innanfor det ordinære tenestetilbodet til innbyggarane, dersom sakshandsamarar i til dømes NAV og Barnevern ynskjer det. NAV og Barn- og familie er dei to etatane som møter flest av brukarane som har behov for Frivilligsentralen og FmB. Leiarane for desse etatane uttalar seg positivt til bruk av metoden. Dei ser på mogelegheita for å jobbe meir bevisst ut frå metoden, og gjerne knyte til seg frivillige for å hjelpe med den praktiske tilrettelegginga og inkluderinga i fritidsaktivitetane. Men dei ser ikkje mogelegheit for å flytte midlar frå sine kjerneoppgåver til å lønne miljøarbeiderane som no er tilsette på Frivilligsentralen, som til har vore lønna av prosjektmidlar på om lag kroner. Rådmannens forslag til innstilling: Vennesla kommune ser at det er viktig å arbeide ut frå metoden Fritid med Bistand. Ein går likevel ikkje inn for å gi ekstra løyvingar for å vidareføre to 50% miljøarbeidarstillingar på Frivilligsentralen. Vedlegg: 1. Prosjektsøknad «Aktiv fritid for alle» 2. Fråsegn frå Barn- og Familie 3. Fråsegn frå NAV 4. Fråsegn frå Arbeid, aktivitet og fritid 11

12 Bakgrunn for saken: FmB kom i stand etter søknad til Helsedirektoratet, som eit prosjekt om «Aktiv fritid for alle» kom tilsegnsbrevet som ga Vennesla kommune mogelegheit til å opprette to 50 % miljøarbeidarstillingar på Frivilligsentralen i prosjektperioden fram til Desse miljøarbeidarstillingane blir først og fremst brukt til å rettleie brukarar, ut frå metoden FmB. Metoden går ut på å hjelpe menneske med ulike bistandsbehov inn i sjølvvalde fritidsaktivitetar. Metoden byggjer på eit meistringsperspektiv, med fokus på det enkelte individet sine mogelegheiter, ynskjer, draumar og behov. FmB blei utvikla i 1998 av Anders Midtsundstad. FmB er utifrå søknaden «Aktiv fritid for alle» tenkt som både eit rusførebyggande tiltak og/eller som eit alternativt støttekontakttilbod. Tilbodet kan ytast innanfor ein kombinasjon knytt til tre hovudløysingar: eit individuelt tilbod i samarbeid med ein frivillig organisasjon deltaking i aktivitetsgruppe individuell støttekontakt NAV og Barn- og Familie er dei to etatane som møter flest av brukarane som har behov for Frivilligsentralen og FmB. Leiarane for desse etatane uttalar seg positivt til bruk av metoden. Dei ser på mogelegheita for å jobbe meir bevisst ut frå metoden, og gjerne knyte til seg frivillige for å hjelpe med den praktiske tilrettelegginga og inkluderinga i fritidsaktivitetane. Men dei ser ikkje mogelegheit for å flytte midlar frå sine kjerneoppgåver til å lønne miljøarbeiderane som no er tilsette på Frivilligsentralen, som til har vore lønna av prosjektmidlar. Barn og Familie uttalar at tiltaket dekkar eit behov. Barnevernet har i snitt hatt ca brukarar per år, og reknar ikkje med at det framover heller vil vere aktuelt å nytte tilbodet til fleire enn dette. Habilitering har berre nytta tiltaket sidan hausten 2012 og har det siste halvåret hatt fire brukarar i tiltaket. Sjå elles vedlegg nr. 2 Det er relativt få av brukarane hjå NAV som nyttar tilbodet om FmB. I 2012 var det inntil tre stykk, og vedlegg nr. 3 viser at nivået for bruk av tenesta vil ligge om lag på dette nivået i åra framover. Vi ser at arbeidet med FmB har ringverknader inn i fleire einingar, til dømes Arbeid, aktivitet og fritid. Gunnar Dannevig, einingsleiar, meiner FmB er den metoden som i framtida vil gi det beste tilbodet til dei brukarane som kan ta del i fritidsaktivitetar, t.d. psykisk utviklingshemma. Han peikar også på at FmB er billigare i bruk enn ein ordinær støttekontakt. Han har brukarar i FmB no, og har midlar til å gi fleire av brukarane 12

13 tilbodet i inneverande år. Det føreset sjølvsagt at tilbodet blir halde ved lag, og i motsett fall må han tilby vanleg støttekontakt. I Vedlegg 4 finn de fråsegna frå Dannevig. Vidare har vi fått ei tilbakemelding frå SLT-koordinator om erfaringar med bruken av FmB. Han poengterer nytteverdien av metoden, spesielt mogelegheita til å jobbe førebyggande og komme tidleg inn alt på mellomtrinnet i skolen. Han ser det som gunstig at miljøarbeiderane er knytt til Frivilligsentralen. Dette har to fordeler: det er enkelt å bruke tilbodet på tvers av dei ulike etatane, og ein unngår tidkrevjande byråkrati. I samband med FmB blir det også nytta ein metodikk for rettleiing til rus- og kriminalitetsførebyggjande arbeid, Drop-In. Denne metodikken går kort forklart ut på å hjelpe ungdom til å sosialisere seg inn i ulike miljø dei brukar mykje av tida si i. Metodikken fokuserer på forhold i skulen (elev-lærar, elev-elev) og på fritida (kunne delta i ulike typar fritidsaktivitetar). Vennesla kommune har det siste året vore arena for utprøving av Drop-In-metodikken, som elles er eit treårig prøveprosjekt, leia av Jorunn Midtsundstad frå UiA. Målet er også her at metoden skal implementerast som eit ordinært tilbod i kommunen, til dømes via kjernegruppa. Miljøarbeiderane på Frivilligsentralen har fått opplæring i og nyttar også denne metoden i arbeidet sitt. Dei kan følgje brukarane både på fritida og inn i skolen. På to av skulane i kommunen blir også lærarar rettleia i bruk av Drop-In. Frivilligsentralen sine to miljøarbeidarar har fått opplæring i Drop-In metoden, og fungerer som bindeledd mellom barn/ungdom, skole og fritid. Målet med FmB og Drop-In er å hindre at risikoutsett ungdom ikkje begynnar å ruse seg eller fell tilbake til rus, med at dei får ei meiningsfull fritid dei meistrar. Med god meistringskjensle på ein arena vil ein sannsynlegvis også auke føresetnadene for større grad av meistring også på andre arenaer som skole og jobb. Sentralt i begge metodane står myndiggjering (empowerment). Grunnlaget for denne tankegangen er fordeling av makt, medverking og anerkjenning av kompetanse hjå brukaren. Det blir lagt vekt på samhandling mellom individ, gruppe- og samfunnsnivå. Merknader: Søknaden legg opp til at prosjektet etter forsøksperioden skal vere implementert i den ordinære drifta. Denne implementeringa har slik Rådmannen ser det ikkje vorte arbeidd med. Difor er vi no i denne situasjonen der tilbodet er i bruk, men ikkje forankra i kommunen sine aktuelle seksjonar. Dette kan ha sine fordeler med at det t. d. forenklar arbeidet på tvers av og mellom dei ulike samarbeidspartnerane. Men utfordringa ligg altså i å finansiere miljøarbeidarstillingane hjå Frivilligsentralen. 13

14 FmB er teken i bruk med gode resultat i fleire kommunar, m.a. i Kristiansand. Tilbodet blir organisert på ulike måtar, og i Vennesla kommune har det i prosjektperioden vore lagt eit stort oppfølgingsansvar på dei to 50 % -stillingane knytt opp til Frivilligsentralen. Kristiansand kommune organiserer det annleis, der har sakshandsamar ansvar for å finne løysingar. Inkluderingsprosessen er avgjerande for at kvar av deltakarane skal lykkast, og det er ei krevjande oppgåve. Det viktigaste suksesskriteriet handlar om at kommunen må sikre tilstrekkeleg støtte og oppfølging til deltakarane. Då er det særs viktig med tydeleg plassering av ansvaret. Forsking viser også at like mykje eller vel så viktig for positiv endring som å arbeide ut frå ein spesiell metode, er kompetanse som blir innarbeidd i organisasjonane. Difor meiner Rådmannen det er viktig at tilbodet FmB ligg innanfor det ordinære tenestetilbodet til innbyggjarane. Hovudansvarleg for kvar enkelt brukar bør i hovudsak vere sakshansamaren hjå Nav eller Barn og Familie. Målsettinga for Drop-In er å få det til å virke som eit ordinært tilbod i kommunen, til dømes via kjernegruppa. I dag er det miljøarbeiderane hjå Frivilligsentralen som har fått opplæring i og brukar Drop-In. Dersom ein ikkje skulle finne midlar til å oppretthalde desse to stillingane, som til no har vore prosjektstillingar, må ein sjå på kven andre som kan jobbe ut frå denne metodikken. Vi veit til dømes at nokre lærarar på to skular i kommunen i desse dagar får opplæring i metoden. Behov kan oppstå eller bli avdekka i ansvarsgruppe/kjernegruppe i skolen, på A3- ressurs, innanfor psykisk helse og liknande. Rådmannen meiner at det også i dessa tilfella må vere sakshandsamar eller den som har hovudansvaret for barnet/ungdommen, som også sikrar og følgjer opp FmB. Skulle miljøarbeiderane som fram til har blitt lønna av prosjektmidlar (om lag ), halde fram, ser ein føre seg at ei mogeleg løysing kan vere at dei ulike einingane som har behov for tenesta, må fatte vedtak som fører til kjøp av tenesta frå Frivilligsentralen. Sakshandsamar i NAV eller Barn- og Familie er ansvarlege for å fatte vedtak om bruk av tenesta. Kostnaden for kjøp vil kunne finansiere miljøarbeidar hjå Frivilligsentralen. Spørsmålet er om talet på brukarar til no, er nok til at Frivilligsentralen kan basere drifta på inntektene. 14

15 11/13 Wehustoppen Camping Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Stein L. Stokke Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 SAMMENDRAG: Siden 1959 har det vært drevet campingplass på Wehus i Øvrebø, kalt Wehustoppen Camping. For ca 3 år tilbake ble det foretatt et eierskifte, og etter det har det vært økende klager fra naboer når det gjelder bråk og forsøpling i tilknytning til Wehustoppen Camping. En bakenforliggende årsak er at det har vært drevet utleie av hytter til rusmisbrukere, psykiatriske pasienter og tiggere. Kommunen har foretatt befaring av campingplassen, hvor kommuneoverlegen anbefaler at driftstillatelsen av camping på Wehustoppen Camping inndras. Dette med støtte i Forskrift om miljørettet helsevern 4a, FOR nr.486, avtalefestet kontrakt mellom driftstaker og kommuneoverlegen datert den , samt klager fra naboene. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune ved Levekårsutvalget inndrar godkjenningen av Wehustoppen Camping som campingplass fra i henhold til forskrift om miljørettet helsevern FOR nr.486, jf kap 2 og kap 3, og mislighold av kontraktvilkår, jf vedlegg 3. Vedlegg: Vedlegg 1: Søknad om driftstillatelse fra Magnhild S. Rokoengen datert Vedlegg 2: Svarbrev på søknad om drift datert Vedlegg 3: Avtalefestet betingelser for videre drift datert Vedlegg 4: Brev om klager datert Vedlegg 5: Brev fra advokat Sverre Nordmo på vegne av Magnhild Rokoengen datert Vedlegg 6: Svar til brev datert signert kommuneoverlege Stein L. Stokke datert Vedlegg 7: Anonymt klagebrev fra naboer datert UOFF jfr Offl 13, Fvl 13 Vedlegg 8: Brev datert signert kommuneoverlege Stein L. Stokke Vedlegg 9: Brev fra politiet datert Vedlegg 10: Brev fra advokat Sverre Nordmo på vegne av Magnhild Rokoengen datert Vedlegg 11: Varsling om politisk behandling av driftstillatelse, dater

16 Bakgrunn for saken: Wehustoppen Camping har vært en familiedrevet campingplass siden 1959, dette ifølge Magnhild Rokoengen, nåværende driftstaker. Campingplassen ligger på en bakketopp, og består av små hytter spredt utover småkupert terreng på begge sider av Riksvei 9. På stedet er fartsgrensen 70 km i timen. Hovedbygget ligger inntil Riksvei 9 på Østsiden, og består av en liten resepsjon, toaletter og dusjer. I nærheten av gruppene med hytter er det tilgang til vann og tørrklosetter/utedo. Vannprøver er blitt tatt hvert år, og de har vært fine. Uansett, etter dagens standard må det sies at den generelle standarden både på hyttene og de hygieniske forhold, er enkel, jf plan- og bygningslovens bestemmelser kap 30, samt klassifiseringskravene utarbeidet av NHO Reiseliv, som viser til at campinghytter må oppfylle de offentlige krav til utleievirksomhet. Det er spredt bebyggelse rundt campingplassen. Man har et boligfelt oppover bak hyttene i skrånende terreng, og på vestsiden, vestover bak hyttene, har man en noe tettere bebyggelse. Tidligere var driftskonseptet utleie til forbipasserende turister, hvor det var snakk om en enkel eller noen få netter med overnatting. For ca. 3 år siden, da campingplassen fikk en ny driftstaker ble driftskonseptet endret. Nå ble Wehustoppen Camping brukt til plassering av sosialklienter med vanskelige boforhold fra Kristiansand. Etter hvert kom og rusmisbrukere, psykiatriske pasienter og Romfolk. En slik endring av driften har medført mange naboklager. Klagene har bakgrunn i flere forhold; observasjon av rusede beboere, skremmende adferd overfor barn og voksne, angst for å sende barn til busstoppet for å vente på skolebuss, funn av brukerutstyr, salg av narkotika, konflikter, slåssing og støyende adferd. I 2009 ble det avholdt et møte med ledelsen for sosialtjenesten i Kristiansand, hvor de lovet å stoppe slik plassering av klienter og pasienter. Det har vist seg i ettertid at klientene selv har inngått egne leieavtaler med eier. Når det gjelder romfolket, har man opplevd lignende oppførsel. Noen har utvist truende adferd. Videre har det bodd 5-6 voksne, og et tilsvarende antall barn, i hytter på rundt 20 m2, noe som gjør at dagliglivet deres foregår utendørs. De går på do ute i naturen, da de ikke verdsetter bruk av utedoer av lav standard. Dette har resultert i forsøpling, og en ubehagelig lukt for naboene. Den var kommuneoverlege Stein Stokke og kommunalsjef Ragnhild Bendiksen på befaring ved Wehustoppen Camping. Det var ikke mulig å komme inn i hyttene da de var låst utenfra med hengelås. I følge eieren var dette de tidligere leietakerne som hadde låst, og hun hadde ikke nøkkel til å komme inn. Det tydet på at alle hyttene var da tomme, og eier opplyste at hun ville sage av låsene, skifte låser og pusse opp hyttene, for videre å satse på kortidsleie. 16

17 Tidligere måtte det søkes om årlig godkjenning for videre drift til kommuneoverlegen. Noen år tilbake ble denne ordningen endret, slik at eier nå må ha internkontroller hvor eventuelle avvik meldes inn til kommuneoverlegen. Wehustoppen Camping har vært fulgt opp flere ganger årlig grunnet naboklager. Siste kontroll ved kommuneoverlegen ble utført den Sosialklient fra nabokommunen som hadde vært fengslet tidligere i høst bodde nå i den samme hytta som før. Det bor også og en enslig mann i hytte nummer 1. Etter samtaler med naboene kommer det frem at verken den kvinnelige eller den mannlige beboeren plager dem, eller er til sjenanse for noen av naboene. Likevel er dette ikke ordinære turister som kommunen har gitt driftstillatelse til. Eieren har nå stengt for vinteren, vannet var frosset, med unntak av kaldt vann ett sted i sanitærbygget. Når det gjelder familien fra Romania har de nå dratt tilbake til hjemlandet, men vil tilbake til Norge til våren. De bør under ingen omstendigheter få leie på Wehustoppen Camping grunnet de sanitære forholdene de forårsaket, jf forskrift om miljørettet helsevern kap 3. Denne saken gjelder som sagt kun godkjenningen av Wehustoppen Camping som campingplass, da slik virksomhet må godkjennes av kommuneoverlegen, jf FOR nr.486. Ordinær utleievirksomhet over lengre tid godkjennes ikke av kommuneoverlegen, men av byggforvaltning, jf Plan- og bygningsloven. Noe som tilsier at det foreligger `endret bruk` etter plan- og bygningslovens 1-6, jf 20-1 annet ledd litra a. Merknader: 1. Trekker man frem korrespondansen mellom kommuneoverlegen og driftstaker Magnhild Rokoengen, da i hovedsak søknad om driftstillatelse datert , samt svar vedrørende søknad datert og foreligger det en liste med tiltak som et krav for godkjenning av driftstillatelsen. Det foreligger ingen innsigelser til avtalen og de vilkår som blir fremsatt. I søknaden om driftstillatelsen fremgår det blant annet at det kun skal være turister der, noe som per dags dato ikke er tilfelle da det bor to personer der fast. Det foreligger ingen ny søknad i forhold til endret bruk etter Plan- og bygningsloven 20-1, jf 1-6. Noe som tilsier at det foreligger et brudd på avtalevilkårene for driften. 2. Ved en eventuell ny søknad om oppstart av fortsatt drift må det foreligge godkjent avtale om driften. Krav til driften bør foreligge i henhold til plan- og bygningslovens kap 30, samt i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern kap 2 og kap 3. Tiltakshaver må ved kontroller av driften av campingplassen, kunne legge frem dokumentasjon på alle forhold som går frem av kontrakten med Vennesla Kommune. 17

18 12/13 Flytting av Moonlight. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kristin Eidet Robstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Moonlight har siden oppstart leid lokaler til virksomheten på Måneglytt av Tor Gustav Drivenes, nå gjennom eiendomsselskapet God driv A/S. Kontrakten går ut Tilbudet har siden den gang vokst og er i dag en viktig del av kulturtilbudet til barn og unge. Moonlight har også blitt en viktig arena for det rus og kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen. Huset brukes av alle typer ungdom. Hovedmålgruppen er ungdomsskolen, men barn helt ned i 6 årsalderen deltar i grupper på huset. Mange voksne er i kafeen mens barna deltar og stadig flere voksne arbeider frivillig på huset. Samtidig bygger Vennesla kommune ny svømmehall med tilhørende arealer. Svømmehallen/ Venneslahallen er i dag en samlingsplass for barn og unge. Med et enda større tilbud og tilrettelagt uteområde, forventer man at anlegget vil tiltrekke seg enda flere barn og unge. I denne sammenheng er det naturlig å vurdere om idrettsanlegget og skolen kan romme aktivitetene som Moonlight driver. Vennesla ungdomsskole leier også lokaler på Måneglytt. Dersom Moonlight flytter sin virksomhet, vil også Vennesla ungdomsskole si opp sin leiekontrakt med God Driv. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vennesla kommunestyre ser det som ønskelig at virksomheten til Moonlight samlokaliseres med Vennesla ungdomsskole/venneslahallen/ny svømmehall slik som beskrevet i saksutredningen. 2. En ber plan- og byggekomiteen innpasse lokaler til Moonlight i vedtatt byggeprosjekt. 3. Dagens leiekontrakt for Moonlight/Vennesla ungdomsskole med God Driv fornyes ikke 18

19 Bakgrunn for saken: Saksfremstilling: Moonlight samler barn/ unge hver uke og kan vise til svært gode resultater i forhold til redusert rusbruk og annen kriminalitet i Vennesla. Rusbruken blant ungdom i ungdomsskolen er vesentlig lavere i dag enn på tallet. Det gjelder både alkohol, narkotika og tobakk. Ungdommen samler seg ikke lenger i sentrum for å drikke og ruse seg i helgene. Det har også gjort at mye fyllerelatert kriminalitet blant ungdom er redusert. Moonlight har også utviklet seg til å bli samlingspunktet for det forebyggende tverretatlige samarbeidet i Kommunen. Lokalitetene har vært gode og de ansatte og ungdommene trives fremdeles. Man ser likevel at ungdomstrendene skifter og at de behovene for aktiviteter som Moonlight engang var tenkt å være, ikke er de samme i dag. Derfor har man hele tiden utviklet tilbudet sammen med ungdommen. Det er ikke lenger slik at man samler hundrevis av ungdommer hver helg til disko. Før var det nok å ha god lyd og rett musikk, så hadde du ungdommer med en gang. I dag er ungdomsmiljøet mer fragmentert. Tilbudet til de unge har blitt større, ikke minst i forhold til digital underholdning. Tidligere kom ungdommene til Moonlight for å spille på data, nå har de avanserte mediesentre hjemme på gutterommet. Det har ført til mange fordeler, men også mange ulemper i tilnærmingen. Det er i det hele tatt slik at man i større grad må følge ungdommene der de er og viktigheten av å stimulere til fysisk og ikke virtuell sosial kontakt har blitt viktigere enn noen gang. Da endrer også behovet for lokale seg. Det er med andre ord ikke fordi Moonlight ikke lykkes, men vi tror at tilbudet kan bli enda bedre i et fremtidsrettet lokale og med skolen som arena. Brukerne på Moonlight er all type ungdom. Hovedmålgruppen er likevel de ungdommene som ikke er med i annet organisert foreningsliv. Det er en svært variert gruppe med mange ressurssterke ungdommer. Uorganisert ungdom er likevel mer utsatt i forhold til sosiale problemer, enn ungdom som er aktive i speider, idrett, menighet, politiske partier osv. Selv om hovedmålgruppen er uorganisert ungdom, så jobber man hele tiden for å få et mangfold i brukergruppen. Det er svært viktig at man hele tiden klarer å konkurrere inn de ressurssterke ungdommene. De organiserte har mye og tilføye de uorganiserte og omvendt. Hvis vi ikke klarer det, får vi et dårlig miljø der negativ sosial smitte gjør seg gjeldene. Vi bruker derfor mye ressurser på å konkurrere inn et variert miljø, noe som blir stadig mer utfordrende. Det nye anlegget blir en nøytral arena, som vil gi helt andre muligheter til å nå et bredere publikum. De ansatte på Moonlight jobber mye direkte opp mot Vennesla ungdomsskole allerede. Her er det nesten daglige samarbeidsmøter og oppsøker ungdommen i skolegården. I tillegg har Moonlight leid ut en av sine ansatte til å være tilstede i friminuttene, noe som har hatt svært positiv effekt på skolemiljøet. Dersom hele staben får skolen som arbeidsarena, kan de ansatte bidra til aktiviteter i skoletiden også. I langfriminuttene kan de ansatte legge til rette for felles lunsj i lokalene. På scenen kan man ha ulik underholdning. Det kan dreie seg mini konserter, sumobryting, dansekonkurranser og andre show som kan stelles i stand i samarbeid med elevene. Sosionomene vil være tilgjengelige for samtaler også på formiddagen. Her kan det tenkes at man kan få til nye gode samarbeid med skolen i forhold til oppfølging av elever som sliter. Skolen må styrkes for å kunne møte de levekårsutfordringene som finnes blant bygdas barn og unge. Hvis Moonlight flytter sine ansatte ned på ungdomsskolen vil elever og lærere kunne nyttiggjøre seg av Moonlights fritidsledere, sosionomer og barnevernspedagoger på en helt annen måte. Vennesla ungdomsskole avdeling Moonlight Vennesla ungdomsskole driver i dag en avdeling for elever med lærevansker i samme lokaler som Moonlight. Som en følge av å si opp leieavtalen for Moonlight vil også ungdomsskolen flytte sin aktivitet fra disse lokalene. En vil i løpet av den tiden som står igjen av leieperioden legge til rette for å opprettholde ungdomsskolens aktivitet i disse lokalene i eller i nærheten av Vennesla ungdommskole. 19

20 Tilrettelegging av lokalene Behovet på dagtid vil være to kontorplasser med tilhørende grupperom. Det sosiale rommet i 1. etasje vil utgjøre hovedarenaen for virksomheten. Dette lokalet innredes med ulike nivåer, scene bar/ kantine, dansegulv og sofamiljøer. Lokalene skal ha et ungdommelig utrykk, pent og moderne. Her bygges det en scene som kan brukes til konserter, danseundervisning og lignende. Det er imidlertid viktig at dette ikke står i veien for sambruk av lokalene. Lokalet kan benyttes av lag og foreninger ved idrettsstevner, eller av skole til foreldremøter, undervisning og annet. Det skal trekke på ungdom, men ikke virke utrygt for andre brukere av huset. Her kan det arrangeres danseundervisning for 6-7åringer, mens ungdommer spiller biljard og mor tar en kaffe mens barna er på svømming. Her skal alle generasjoner trives, men med rammer som passer de unge. Barn og unge kommer til å være hovedbrukerne av anlegget, slik det også er i dag. I kjelleren innredes et lokale på 200m2. Her vurderes det blant annet øvingsrom for band med tilhørende lydstudio. Dette vil kunne brukes til undervisning av skolen på dagtid. På kveldstid brukes det av Moonlight og kulturskolen. Moonlight ønsker også å legge til rette for mer fysisk aktivitet. Grupper drevet av ansatte og frivillige som kan dreie seg om mer alternative aktiviteter som basketball, volleyball, skating/ snøbrett, vannpolo, kampsport og dans. Her er mulighetene store, det handler om å fange opp de som velger bort det tradisjonelle idrettstilbudet. Blant unge som dropper ut av organisert idrett, er det stor etterspørsel etter å trene i treningsstudio. Her har vi mulighet for å legge til rette for fysisk aktivitet til en rimeligere pris og i grupper som er spesialisert med tanke på trening for ungdom. Det kan også arrangeres egne spesialtilpassede fellestreninger i sal. Til dette finnes det gode muligheter i kjelleren Utemiljøet blir også viktig på kveldene. Miljøarbeidere vil kunne være til stede på volleyballbanen eller et eventuelt skateområde vil kunne brukes like aktivt på kveldstid som på dagtid. Her er det viktig at man bygger anlegg som er tilpasset flerbruk og behovet også på kveldene. For eksempel så er behovet for en skatepark i Vennesla stort og bør vurderes inn i denne sammenheng. Økonomiske konsekvenser Å samlokalisere skole og fritidsenheter er ingen ny ide. Man snakker stadig mer om oppvekstsentre som kan brukes både dag og kveld når man bygger nye skoler og idrettsanlegg. Å tilrettelegge lokalene for Moonlight vil koste noe ekstra. Det kommer utgifter til kontor, øvingsrom/ studio i kjelleren, samt en forøkning i utgiftene knyttet til det sosiale rommet i 1. etasje. Det er likevel forventet at en slik løsning vil frigjøre betydelige ressurser, som kan brukes til andre behov. Moonlight og Vennesla ungdomsskole betaler tilsammen kr i årlig leie. I tillegg kommer utgifter til strøm, vedlikehold, snørydding, kommunale avgifter og rengjøring. Dette dreier seg om til sammen over kr. Lokalene begynner å bli slitt og vi må forvente oss betydelige utgifter til oppussing av både lokalene og uteområdet i årene fremover. Samlet vil det, etter hva rådmannen kan se, være en betydelig økonomisk gevinst ved å flytte Moonlights virksomhet til ungdomsskolen. Disponering av innsparte ressurser må vurderes ved behandling av budsjett7økonomiplan. Rådmannen viser i den forbindelse til at det ligger uspesifisert karv om effektivisering av hele kommunens drift på 2.5 millioner kroner fra og med Ved budsjettbehandlingen kommende høst må en vurdere om hele eller deler av innsparingen skal være med å dekke denne. 20