OG NOEN GÅR DET TRILL RUNDT FOR

Transkript

1 OG NOEN GÅR DET TRILL RUNDT FOR Hjernen, ungdom, hjelp & selvhjelp

2 Myter og påstander 1. Ungdommen nå til dags er verre enn før! 2. Alt var mye bedre før i tida! 3. Det har aldri vært så bra å vokse opp som det er nå for tida!

3 KOMMUNIKASJON Snakker vi samme språk?

4 Konfliktopptrappende kommunikasjon Hva kjennetegner/definerer kommunikasjon? Hvordan gjenkjenne konfliktopptrappende kommunikasjon? Hvor foregår det? Hvem driver med det? Hvordan stoppe før det eskalerer? Hvordan stoppe før det er påbegynt?

5 Psykisk helse hos barn&unge Psykisk helse handler om hvordan du har det, hvordan følelsene og tankene dine er og hvordan du har det sammen med andre.

6 Ungdom og psykisk helse De tidligste tenårene. Graden av å lykkes i sosial samspill med jevnaldrende. Tristhet og nedstemthet er ikke depresjon Depresjon er mer omfattende. Ikke uvanlig at ungdom er aller mest selvhevdende i forbindelse med usikkerhet. Voksne må ikke gå i fella i sin reaksjonen på dette!

7 Utenfra Krav og forventninger Nesten voksen Ansvar for egen læring Forventning om oversikt og konsekvensbevissthet Til seg selv Nesten voksen: Klare skole, trening, venner, moter, fysiske og psykiske endringer, image Føle seg liten, men late som man er stor

8 PUBERTETEN Tiden da selv det yndigste barn forvandles til en tiger eller?

9 Ombygging hvordan da? Spedbarnsalder: kraftig produksjon av hjerneceller og overganger mellom cellene. Deretter en gradvis nedgang i antall celler utover i barneårene. Ungdomsalder: kraftig styrking og vekst i hjerneceller og i forgreininger mellom dem som øker hjernens volum fra fødselen og frem til ferdig utviklet hjerne. Prosessen pruning assosierer til kulturlandskap

10 HJERNEN & TENÅRINGSHJERNEN

11 HJERNEN Hjernen er et kjempestort nettverk med mange funksjoner for input og output. Kjemiske stoffer/substanser sender signaler gjennom sine kretsløp til ulike områder i hjernen. Følelsessentra i hjernen reguleres og kontrolleres av frontallappen. Frontallappen ikke ferdig før i begynnelsen av 20-årene.

12 Hjernens emosjonelle hovedkvarter Det limbiske system: kjerner og sentre av nerveceller dypt inne i hjernen. Bl.a. spesialisert i arbeid med ubevisste funksjoner som følelser, affekt, likes/dislikes. Sanseopplevelser og reaksjoner på disse. Amygdala: en kjerne dypt inne i hjernen. Registrer frykt og aversjon, påvirkes av positive følelser. Antas å lagre emosjonelle avtrykk fra dag én.

13

14 Hjernens adm.dir./kontrolltårnet Frontallappene Området rett bak pannen, på begge sider Vurderer informasjon og reaksjoner på den Eksekutivfunksjoner Impulskontroll, hemme el. fremme atferd Planlegging, konsekvensvurdering Kognitive prosesser omfatter Begreper, tenkning, kunnskap, erkjennelse

15 USE IT OR LOSE IT Jo mer vi putter inn i hjernen desto mer blir det plass til, gjelder alle slags sysler og FysAk er svært viktig også for hjernen og dens fungering! Uttrykket formidler den vitenskapelige antakelsen om at et av kriteriene for hva som tynnes ut og hva som styrkes ved pruning er knyttet til hjernens aktivitet

16 Tools of the Mind programmet Most children today do not engage in the kind of intentional make believe play that fosters self-regulation. Today s children spend more time watching TV or playing video games. They learn to play soccer or go to art and music lessons. Many do not have long stretches of unstructured time where they go out into the back yard and play with neighborhood children of different ages who act as play mentors. Unlike twenty years ago, children come to preschool without knowing how to play in a way that will promote self-regulation. Without teachers providing opportunities to engage in mature play, many young children will not develop it on their own.

17 Sosiale ferdigheter Prososiale fedigheter handler ikke bare om å tolke og forstå sosiale signaler, men også om å bidra til gode sosiale situasjoner. Hvordan man reagerer i gitte situasjoner har å gjøre med hvordan man oppfatter situasjonen! Hvordan reagerer tenåringshjernen på sosiale signaler?

18 Ungdomsskolen MØTET MED KARAKTERSYSTEMET! Noen går det trill rundt for mht. å klare alt: Større krav til selvstendighet Større krav til å være som alle andre Noen lar seg lede av dem som er sterkere Noen dominerer/plager/mobber Jenter vs. gutter i ungdomsalder

19 UNGDOM OG SØVN Fra morgenfugler til nattugler

20 Å sove på det Flere vitenskapelige miljøer mener det er en sammenheng mellom en god natts søvn og graden av hukommelse og læring: Våre studier viser at etter en tid med øving vil ikke personen klare å forbedre en motorisk oppgave ytterligere. En god natts søvn etter trening kan være nøkkelen til bedrete resultater. Det virker som om hjernen fortsetter å lære etter at treningen er opphørt, og at denne læringen kun foregår under søvn. Dr. Matthew Walker, Harvard

21 Søvnunderskudd Bred vitenskapelig enighet om at ungdom i den vestlige verden sover for lite! Søvnmangel svekker funksjoner i deler av hjernebarken. Redusert kognitiv fungering ved for lite søvn over tid. Ved for lite søvn over tid, vil hjernen i emosjonelle situasjoner slippe bremsen og tråkke på gasspedalen!

22 HJELP & SELVHJELP Tanker om tiltak og tilrettelegging

23 Den gode samtalen Den gode samtalen oppstår som regel mens man holder på med noe annet. Den voksnes evne til å gripe øyeblikket. Hva kjennetegner slike samtaler? Åpen og undrende kommunikasjon. Anerkjennelse av innspill. Det å bli sett (jfr. Jesper Juul) Hjelp til å reformulere ved emosjonelt kaos.

24 De tre STORE! Viktig for utvikling av både hjerne og kropp: Kosthold Søvn Fysisk fostring

25 Hurtig-, ferdig- og forbehandlet mat LITE protein, LITE fiber, FÆRRE vitaminer og mineraler, MYE usunt fett og ALTFOR MANGE karbohydrater. Ikke bra i lengden, verken for kroppen eller hjernen.

26 Raske karbohydrater Hvitt mel o Søte melkeprodukter o Fast food o Junk food o Selvsagt brus&godteri Hvordan virker dette på kroppen og hjernen? Hva med blodsukkeret?

27 Langsomme karbohydrater Fiberrike brødvarer o Rå grønnsaker o Frukt av de minst søte slagene o Grov pasta/linser Hvordan virker dette på blodsukkeret, kroppen og hjernen? Hva er GI?

28 Trening og hjernehelse (Jon Storm-Mathisen) Regelmessig fysisk trening bedrer læring og nevrogenese (endring i hj.cellenes funksjoner og oppbygning). FysAk får hjernen til å fungere bedre og beskytter mot hjernesykdommer og aldersdemens. FysAk bedrer stemningsleie, trolig pga. biokjemiske mekanismer, og har en gunstig effekt på depresjon antakelig av samme grunn. Tidsskr. Nor. Lægeforen. 2006

29 1. FYSISKE EFFEKTER Økt utholdenhet Styrke Avspent muskulatur Koordinasjon, balanse og motorikk Thomas Dahl Orø

30 2. PSYKISKE EFFEKTER Styrket selvbilde Økt selvtillit Selvrealisering Angst redusering Personlig utfordring Velvære Bedre søvn Stress mestring Mindre symptomer på depresjon Thomas Dahl Orø

31 3. SOSIALE EFFEKTER Sterkere gruppetilhørighet Respekt for andre Personlig utfordring og innlevelse Thomas Dahl Orø

32 4. LÆRINGSEFFEKTER Man lærer å løse problemer, klarlegger sitt verdigrunnlag og prestasjonene er bedret. Thomas Dahl Orø

33 5. ANDRE EFFEKTER Thomas Dahl Orø Endorfineffekt Distraksjonseffekt Pyrogeneffekt Ageringseffekt Mestringseffekt Monoamineffekt

34 Pedagogisk tilrettelegging med hjernen under ombygging

35 Skap begeistring Vit noe mer enn det som står i læreboka. Vær en begeistret pedagog/foreleser. Vis eleven sammenhenger i det de lærer og mellom bøkene og real life. Gi dem gleden av å oppleve/lære noe nytt. Rosinen i pølsa. Humor i pedagogikken.

36 Flere gærne lærere! Pelle Sandstrak (Mr. Tourette) sier til Rom for læring (StatPed 1/11) at små, gylne øyeblikk med de enkeltlærerne som så potensialet som lå i problembarnet ga han mot og selvtillit til å orke å gå videre. Det er bra med lærere som er litt Forstyrra+

37 Lærerkompetanse vs. elevatferd Forventning om mestring betyr mye for elevers atferd i klasserommet. Sammenheng mellom lærerkompetanse og elevlæring (basert på 70 studier fra ): Lærers evne til relasjon med enkelteleven. Lærers evne til klasseledelse og å bistå elevene i å formulere og følge regler. Generell didaktisk kompetanse. Dansk Uddannelsesforskning på oppdrag fra Det norske Kunnskapsdepartementet.

38 Klasseledelse Relasjonsbygging med hjemmet og eleven Positiv kommunikasjon og ledelse Etablere tydelige regler og rutiner God organisering av rammebetingelsene Samarbeid med hjemmene Motivasjon og mestring Ikke vær kul vær voksen

39 Proaktiv er bedre enn Reaktiv Analyse i forkant for å unngå belønning av uønsket atferd For å håndheve og automatisere regler og rutiner vil en proaktiv tilnærming fungere bedre og være mer positiv enn å gripe inn i etterkant. Sistevnte vil i svært mange tilfeller (de fleste?) føre til en belønning av uønsket atferd da vi ikke har samme kontroll på hvilke betingelser eleven opplever som forsterkning.

40 Samarbeid med hjemmene jfr. Kunnskapsløftet s.44 Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeid mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen

41 Huskeliste skole-hjemsamarbeid for elever som strever: Kartlegg atferd. Samarbeid konkret med eleven(elevsamtale). Vent på en ørliten fremgang. Vekt fremgangen i samtalen med foreldre Majorstuteamet 2009

42 Lekser Wikipedia: eoppgaver som elever skal ta med seg hjem og gjøre etter skolen. Det kan være alle mulige oppgaver, og det er som regel lærere som gir dem/den ut. Lekser skaper angst - VG Nett: En forsker i spes.ped. foreslår å droppe all lekselesing i norske skoler Elever lærer lite av lekser : Dagsavisen r : De fleste elever har lite utbytte av lekser. Noen får faktisk dårligere skoleresultater av å ha mye hjemmearbeid Bedre bruk av lekser vil gi mer læring - regjeringen.no : Når skolen og lærerne er opptatt av hvilke lekser som gis og hvilken funksjon de skal ha, og ikke minst følger opp forskning.no Lekser er urettferdig!: Er med på å opprettholde ulikhet!

43 Lekser i dagens skole Det store spørsmålet: Hva er meningen med lekser? Lekser for læring. Alle lærerne på trinnet MÅ samkjøre seg! Helhetstenkning. Humor og begeistring også på leksefronten? Mange nyttige linker til ekstra stoff i alle fag:

44 Tilrettelegg for mestring Hjelp eleven å lykkes, jfr. retningslinjer for vurdering i orden og oppførsel: Det skal tas hensyn til elevens forutsetninger Ikke vekt på enkelthendelser... Den orden og atferd eleven viser det siste halve skoleåret legges til grunn Vær obs på fremmere og hemmere!

45 Relasjon 4:1 = antall positive for hver negative tilbakemelding til elevene! 3:1 = For hvert problem skolen tar opp med hjemmet, bør/må de presentere tre tiltak skolen har valgt-planlagt-brukt for å møte utfordringene. Å bli sett Å være viktig for andre

46 Selvfølelse Vår selvfølelse utvikler seg i kraft av to hovednæringsstoffer: Når minst en av de betydningsfulle personer i vårt liv ser og anerkjenner oss som vi er, og når vi opplever at vi er verdifulle for andre mennesker slik vi er. Jesper Juul 1996

47 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.