Kvalitet og størrelse

Transkript

1 Kvalitet og størrelse Tanker om utdanningskvalitet i en fusjon Prorektor Gro Kvanli Dæhlin

2 HiG Foto: Espen Dalmo 3500 studenter Foto: Oda Hveem 370 ansatte 37 nasjoner Ett campus Foto: Oda Hveem Foto: Oda Hveem

3 Bærekraftig teknologi 3

4 Årsstudier Bachelor Videreutd. Master Ph.D

5 Strukturmeldingen Formålet med strukturmeldingen er høyere kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning gjennom sterkere fagmiljøer

6

7 NTNU 2016 Vi skal lage Norges mest spennende, innovative og største universitet. Målet er å videreutvikle kvaliteten i forskning og undervisning og løse samfunnsoppdraget enda bedre enn vi klarer hver for oss.

8 Litteraturen sier lite om fusjoners påvirkning av utdanningskvalitet Finland*; mangel på oppmerksomhet knyttet til utdanning i planleggingsprosess av fusjoner, men; Antatt bedre i konkurransen om beste lærere, forskere og studenter Synergier mellom tilsvarende studieprogram Økt internasjonal konkurransekraft Styrket akademisk portefølje (større bredde og valg for studenter)** *Jani Ursin, Helena Aittola, Charles Henderson & Jussi Välimaa (2010) Is Education Getting Lost in University Mergers?. Tertiary Education and Management, 16:4, **Wan, Y. og M. W. Peterson (2007) A case study of a merger in Chinese higher education: the motives, processes, and outcomes. I: International journal of educational development, 27 (&), s

9 Informatikk SPAer Kvalitetsforbedring eller i det minste kvalitetssikring - harmonisering Alle program (uavhengig av inst.) har en felles kjerne av informatikkemner (minst ett år tilsammen), som med fordel kan koordineres. Hvordan? felles emnebeskrivelser felles vurderingsformer (til og med samme eksamen samme dag) felles undervisningsressurser, kanskje til og med streaming av forelesninger etc. for disse emnene i kjernen av programmene.

10 Radiografi Vår styrke nå er god studiekvalitet og nærhet til studentene, vi tror ikke det blir bedre med større miljøer. Det positive med sammenslåingen er at HiST har kommet lengre enn oss mtp. høyere kompetanse hos forelesere/lærere. Dette kan kanskje utnyttes i felles forskningsprosjekter? Vi vil også få et bredere fagmiljø med flere som er gode på de samme temaene, dette kan gjøre oss mindre sårbare. Det kan videre være en styrke å ha flere å spille på i fagfeltet sitt, så en ikke er helt alene om undervisning og utvikling av opplegg.

11 Studieprogram med marginalt fagmiljø: Fagmiljø Jeg har i mange år savnet å ha flere fast ansatt i teamet mitt, som kan være med å legge struktur og planer for både studieretningen som helhet og emner, være internsensor og fylle en del roller jeg mener XX programmet mangler. Fordi XX er et lite miljø med mange lærere fra andre studieprogram, er det også mulig å tenke tverrfaglighet. Det muliggjør en viss fleksibilitet som kanskje ikke er lett å få til under en større strukturell organisering. Vil en fusjon kunne bidra til å løse noen av disse utfordringene? NTNU har ved institutt AA et stort og svært kompetent fagmiljø, søkermasse med høy poengsum, svært god gjennomstrømning, samt svært gode fysiske rammer og fasiliteter. Det kan være at XX skal utvikle en klarere profil, slik at det skiller seg helt fra studieprogrammet ved NTNU. Utveksling av studenter pga. ulike fasiliteter ved HiG og NTNU i dag

12 En av våre ing. utdanninger Fordeler: Mulighet for ensartet pensum og læringsutbytte. Større fagmiljø gir bedre mulighet for innspill og gode ideer. Ofte bare en person med kompetanse om et fag, med større fagmiljø blir en mindre sårbar for at folk slutter eller blir syke. Kan frigjøre tid (til f.eks. veiledning, forskning) ved at undervisning kan gjøres for en større gruppe (nettundervisning). Ulemper: Mer administrasjon. Større hierarki, lenger avstand til sjefene. Lange fysiske avstander (ikke nærhet). Forskjell i inntakskrav gjør at studentene har forskjellig behov og evner: Kan vi ha samme ambisjonsnivå for bachelorstudenter og siv.ing (vanskeliggjør felles pensum/læringsutbytte)?

13 Studentene ved HiG: NTNU vitnemål (jobb, spes. internasjonalt) Flere høykompetente ansatte Større omfang av emner, streaming/nettforelesninger Spesialtilpassede utdanningsretninger Økt søkning, høyere inntakskrav Ser at noen tilbud kan bli nedlagt må ha spisset profil Spent på velferdstilbud, samskipnadsspørsmålet

14 Caroline 1. år maskining. «Jeg tror fusjonen vil bety mye for oss teknologistudenter og at den vil gjøre oss mer attraktive på arbeidsmarkedet med NTNU i ryggen. Samtidig håper jeg det vil bety flere masterutdanninger innen ingeniørfag her på HiG.»

15 Cecilie 1. år bygging. «Jeg tror fusjonen med NTNU vil medføre en positiv utvikling både for byen og for oss studenter. Med vitnemål fra NTNU stiller man sterkere på jobbmarkedet. Jeg mener det er viktig å opprettholde skolens allsidighet for å kunne tilby studentene en tverrfaglig utdannelse også i fremtiden.»

16 Faglig lederstilling Flere fagpersoner med spisskompetanse på emnene økt kvalitet og robusthet Felles arbeid med utvikling av studieprogram og emner vil kunne heve kvaliteten, samt større utvalg av emner Benchmarking mellom fag som kjøres flere steder kan lære oss mye Hel faglig søyle for «alle» fagområder Økt fokus på nettbaserte utdanning - felles strategi fjernundervisningsverktøy / felles tekniske løsninger Mer differensierte, effektive og kompetente adm. tjenester Universitetsstatus «NTNU varemerke» Akkreditering studier - endringsmulighet Økt mulighet for forskningsmidler Økt attraktivitet for nyansettelse + studentrekruttering (?)

17 Administrasjon to utsagn «For en liten enhet som biblioteket så vil en større organisasjon innebære vesentlige bedre muligheter i forhold til samlingsstørrelse og et mer spesialisert bibliotekfaglig miljø. Begge deler er helt essensielt for omfanget og kvaliteten på tjenesten vi kan levere med tanke på dokumentleveranser (bredt og spesialisert) for bibliotekbrukerne, mens en mer rasjonell intern drift av fagsystemene og større grad av spesialisering vil gi kvalitativt bedre tjenester innen forskningsstøtte, undervisning og opplæring. En organisering i den faglige linjen vil ytterligere forsterke relasjonen til studenter og undervisnings- og forskerpersonalet, og dette i seg vil kunne bety høyere kvalitet.» (KJT) «Fra mitt ståsted vurderer jeg dette slik at større enheter for utdanninger vil gi stordriftsfordeler som vil styrke økonomien til institusjonen. Dette vil gjelde selve utdanningsløpet, men også for støtteapparatet rundt utdanningene, studieadm., lokaler, IKT, etc. som vil kunne legges opp mer rasjonelt enn for små utdanninger. En bedring av økonomien til institusjonen vil kunne benyttes til å styrke utdanningskvaliteten. Slik sett mener jeg at kvalitet og størrelse henger sammen.» (KRJ)

18

19 Oppland Arbeiderblad

20

21 STY HBV 2/15 Blant de initiativ til strukturendringer i UH-sektoren som så langt er tatt, er det først og fremst NTNU sitt vedtak om å fusjonere med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og på Gjøvik, som er viktig å merke seg. Det vedtaket er annerledes idet det forrykker det historisk etablerte forholdet mellom sektorens forskjellige institusjoner, og deres tradisjonelle roller og arbeidsoppgaver, på en måte vi tidligere ikke har sett. NTNU utvider og styrker sin nasjonale posisjon betydelig gjennom å få direkte tilgang til flere av landets ledende industrielle miljøer i helt andre deler av landet, samt at den regionale utviklingsrollen, som høgskolene i langt større grad enn de nasjonale breddeuniversitetene, har ivaretatt, nå vil få betydelig økt kraft gjennom NTNUs inntreden i denne rollen. Det tette båndet mellom NTNU og SINTEF åpner også for muligheter høgskolene på Gjøvik og i Ålesund så langt ikke har hatt. Dette vil i sum få strategiske, faglige og markedsmessige konsekvenser som en eventuelt fremtidig fusjonert institusjon i vår region må ta hensyn til. Det medfører en betydelig skjerpet konkurranse i det vi får landets største universitet på det sentrale østlandet, og våre teknologi- og helseutdanningene vil umiddelbart bli utfordret. Det som før var høgskolestudier, blir nå universitetsutdanninger med den status det gir. Hvorvidt NTNU Gjøvik vil etablere og utvikle en større faglig bredde enn i dag, gjenstår å se. Dette vedtaket understreker ytterligere hvor viktig det er for den nye institusjonen å bli godkjent som universitet. I et konkurranseperspektiv vil universitetsstatus for vår nye institusjon redusere NTNU sitt fortrinn i noen grad. Selv om HBV og HiT i dag har betydelig kompetanse og kapasitet innenfor teknologifeltet, aktualiserer NTNUvedtaket også spørsmålet om vi, sammen med andre institusjoner i Norge (og utlandet) med sterke teknologiprofiler, burde se på muligheten for forpliktende samarbeid/strategiske allianser både for å kunne agere som et alternativt og konkurrerende miljø til NTNU, men også, i gitte tilfeller, som strategisk samarbeidspartner, f. eks. inn mot Horisont 2020-søknader. Et slikt initiativ er tatt, og rektorene ved HBV og HiT, sammen med de to dekanene fra respektive

22 «Ingenting kommer av seg selv - om strukturene er aldri så gjennomtenkte så er det kvaliteten på medarbeiderne og samhandlingen dem i mellom samt deres rolleforståelse som avgjør om vi faktisk klarer å heve kvaliteten. Dette er så selvsagt at vi kan komme til å glemme det i alle prosesser og beslutninger som skal tas.» (KJT)