Telemark og Agder del 3
|
|
- Sidsel Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Telemark og Agder del 3 1
2 Ett av to? (april 2011): Skal HiT og UiA utrede en fusjon, og hvorfor? Fusjon eller samarbeid (mai 2013): Visjoner og mål for et samlet universitet. Modeller for organisering. Ett av to - del 3 (februar 2014): Hvordan kan en fusjon mellom HiT og UiA fysisk, faglig og administrativt organiseres, styres, ledes og utvikles? Hvordan kan et institusjonalisert samarbeid mellom HiT og UiA organiseres og utvikles? Begrunnelser for og ulemper knyttet til fusjon eller institusjonalisert samarbeid mellom HiT og UiA. hsm
3 Politikk - ja Det vil skje endringer i institusjonsstrukturen i Norge. Stortinget kommer til å vedta sammenslåinger. De institusjonene som forbereder seg, eller gjør fusjonerer frivillig, vil i større grad kunne styre prosessene selv. Det kan bli ny eierstruktur i uh-sektoren, i tråd med Ryssdal-utvalgets innstilling. Store universiteter vil lettere ta rollen som selveiende institusjoner. 3
4 Politikk - nei De politiske signalene er ikke tydelige. UiA og HiT er ikke små institusjoner som må fusjonere for å bli sterke nok faglig og administrativt for fortsatt å utvikle seg. Regjeringen har iverksatt en foreløpig frysing av dagens struktur i uh-sektoren. Det må være ufornuftig å bruke mye ressurser på et fusjonsarbeid når departementet ikke har bestem seg for framtidig struktur. 4
5 Fusjonsprosessen - ja En fusjon kan vise nye muligheter innenfor studier og forskning, og tilføre ansatte ny energi. En fusjon gir miljøene både i Agder og Telemark muligheten til å tenke nytt når det gjelder organisering, fagportefølje, utvidet primæransvarsområde etc. 5
6 Fusjonsprosessen - nei Det store flertallet av ansatte (som uttaler seg) erklærer motstand mot fusjonen. Det gjelder antakelig i større grad UiA enn HiT. En fusjon vil skape mye intern uro, og splitte organisasjonen. Mye intern uro og frustrasjon vil ta fokus og energi bort fra institusjonens egentlige oppgaver. Selv uten aktiv motstand mot prosessen vil en fusjon innebære så store endringer for mange ansatte at det tar fokus og energi bort fra institusjonens egentlige oppgaver. UiA og HiT er så ulikt organisert (rektor, styreledelse, fakulteter, lærerutdanningen) at en fusjonsprosess vil skape store konflikter. 6
7 Studier - ja Like studier kan bli samlet på færre steder, om ikke med det samme, så etter hvert når de mest attraktive studieplassene peker seg ut. Studiene står tryggere, ved at universitetet kan rekruttere i en større region. En fusjonert institusjon kan utnytte digitale muligheter til større faglig bredde og undervisning i flere spesialiseringer. Det vil kunne tilbys flere spesialiseringer innenfor flere av studiene. 7
8 Studier mer ja Det vil kunne tilbys flere masterprogrammer og ph.d.-utdanninger som påbygging til grunnstudiene. Studienes knytting til praktisk arbeidsliv vil kunne utvides i en større region. Sterkere forskningsmiljøer vil kunne bedre kvaliteten på den forskningsbaserte undervisningen. 8
9 Studier nei Like studier kan bli samlet på færre steder. Det gir et dårligere samlet tilbud i Agder og Telemark. Uenighet om studieinnhold, mindre eierfølelse til studietilbudene. Digital undervisning fører til at avstanden mellom student og lærer blir større. Studentene må flytte mellom studiestedene for å få spesialiseringen de ønsker (færre spesialiseringer hvert sted). Det blir lengre avstand til praksisplassene for mange. 9
10 Forskning - ja Mer robuste fagmiljøer vil vinne fram i konkurransen om forskningsmidler. Større fagmiljøer kan utnytte og spre kompetanse (f.eks. om søknadsskriving) til flere. En faglig samling vil gi muligheter for bedre utnyttelse av laboratorie- og verkstedkapasitet. God forskning bygger på god forskningskultur i fagmiljøene. Større fagmiljøer kan bedre bygge opp gode kulturer for forskning, trekke inn gjesteforskere, avsette ressurser til forskning. Større og sterkere fagmiljøer kan på en bedre måte rekruttere til forskning, ved å ha rom til rekrutteringsstillinger og ta ansvar for forskerutdanning. 10
11 Forskning - nei UiA og HiT vil samlet ha mindre forskningspublisering og lavere formell kompetanse per vitenskapelig stilling enn UiA har alene. Den fusjonerte institusjonen vil dermed bli mindre attraktiv (enn UiA) for gode lærere og forskere. God forskning er også spørsmål om tid og ressurser. Ved HiT settes det av mindre tid og ressurser til forskning enn ved UiA. En fusjon kan bety at forskningsressurser overføres fra Agder til Telemark. Godt forskningssamarbeid skjer uavhengig av organisering og institusjonstilhørighet. 11
12 Samfunnsoppdraget - ja En større, mer robust og faglig bredere institusjon vil være en sterkere kraft i den regionale utviklingen. En stor institusjon er mer attraktiv som samarbeidspartner for samfunns- og arbeidslivet. 12
13 Samfunnsoppdraget - nei Agder og Telemark oppfattes ikke som én region. Et felles universitet vil bli fjernere fra næringsliv, politiske myndigheter og befolkning i de tre fylkene. 13
14 Institusjonsstørrelse - ja Store institusjoner får mer innflytelse i beslutnings- og påvirkningsprosesser. Store institusjoner blir lagt mer merke til, også internasjonalt. Dermed kan det lettere bygges opp et godt omdømme, og universitetet blir mer attraktivt som arbeidsplass. Et stort universitet kan utløse mer interesse fra næringsliv og offentlige aktører. Et stort universitet kan utnytte stordriftsfordeler, og yte bedre og mer spesialiserte støttetjenester overfor den faglige virksomheten. 14
15 Institusjonsstørrelse - nei Erfaring og undersøkelser viser at administrative kostnader øker betydelig i forbindelse med fusjoner, og at store universiteter har større andel administrativt ansatte enn mindre institusjoner. En geografisk spredt institusjon vil få betydelig økte reisekostnader, og mye arbeidstid vil gå med til reiser mellom studiestedene. En stor institusjon blir mer uoversiktlig og komplisert å organisere, lede, styre og utvikle. En stor institusjon virker fremmedgjørende på studenter og ansatte, veien til ledelsen på alle nivåer blir lengre. 15
16 Institusjonsstørrelse mer nei Størrelse er et relativt begrep: Om et fusjonert HiT/UiA blir en stor institusjon (i norsk eller internasjonal sammenheng) er avhengig av om andre uhinstitusjoner også inngår i fusjoner, eller ikke. Blir det mange uh-institusjoner i tilsvarende størrelse som HiT/UiA blir innflytelse og synlighet avhengig av andre ting enn studenttall. Kvalitet er viktigere enn størrelse. Både HiT og UiA hadde ca. 65 studier i Samordna opptak i Ved HiT var 55 studier åpne (ingen poenggrense), ved UiA var 20 åpne. 16
17 Større fagmiljøer - ja Ved å fusjonere kan det bygges større fagmiljøer, som blir mer robuste, og som skaper større faglig dynamikk. Ved å fusjonere kan en redde små fagmiljøer fra å forvitre og bli lagt ned. Sterkere fagmiljøer gir muligheter for mer spesialisering og spissing av toppmiljøer. Sterkere fagmiljøer stiller sterkere i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Sterkere fagmiljøer er mer attraktive for samarbeid med andre sterke fagmiljøer, også internasjonalt. 17
18 Større fagmiljøer mer ja Sterkere fagmiljøer kan lettere samarbeide tverrfaglig. Større og sterkere fagmiljøer er mer attraktive for samarbeid med nærings- og samfunnsliv. 18
19 Større fagmiljøer - nei En fusjon vil gi større fagmiljøer, men også mer spredte, og dermed mer utsatte (mindre robuste) fagmiljøer. Fagmiljøer med ulik historie og organisasjonskultur vil bruke krefter på intern ressurskamp i stedet for å trekke sammen. Også for fagmiljøer gjelder det at størst mulig ikke alltid er optimalt. Det må brukes store ressurser på å skape felleskultur i den fusjonerte institusjonen, toppsatsingene kan komme til å lide. 19
20 Flercampusuniversitet 20
21 Flercampusuniversitet - ja En desentralisert struktur i uh-sektoren øker tilgjengeligheten til høyere utdanning. Det må opprettholdes også om institusjoner slås sammen. En desentralisert utdanningsstruktur bidrar til å sikre tilgang på høyere utdannet arbeidskraft i hele landet. En desentralisert uh-struktur bidrar til nyskaping, kompetanseutvikling og kunnskapsformidling i hele landet. I tillegg til egen rekruttering bidrar studiestedene til å skape miljøer som tiltrekker seg annen kompetansebasert virksomhet. En desentralisert struktur i uh-sektoren sikrer skatteinntekter, handel og miljømessige og kulturelle ringvirkninger til studiestedet. En desentralisert struktur gir større nærhet, tettere eierforhold og større oppslutning om og forståelse for betydningen av høyere utdanning og forskning. 21
22 Flercampusuniversitet - nei Mange studiesteder/campuser skaper en komplisert og uoversiktlig organisasjon, der det blir stor grad av ulikevekt og ulik viktighet mellom studiestedene. Mindre studiesteder vil oppleve seg som "filialer" av hovedcampus. Det er umulig for ledelsen å være tilstede på alle virksomhetssteder. Noen deler av flercampusuniversitetet vil bli sett mer enn andre. Det kan utvikle seg uheldige subkulturer der avstanden til den sentrale ledelsen oppleves stor, også der det opprettes "lokal ledelse". Like studietilbud vil bli gitt flere steder, og vil medføre konkurranse i stedet for samarbeid internt i den fusjonerte institusjonen. Mye arbeidstid vil bli brukt til reise mellom studiestedene. Ikke minst vil det gjelde ledelsen. 22
23 Støttetjenester, administrasjon - ja På noen administrative områder blir institusjonene hver for seg for svake. Sammen kan de utvikle og yte gode tjenester. Vil kunne samle fellesadministrative tjenester som kan drives mer rasjonelt. Vil kunne få bedre kapasitet til å utvikle bedre digitale løsninger, også for kjernevirksomheten. 23
24 Støttetjenester, administrasjon - nei En fusjonert institusjon vil få økte administrasjonskostnader og koordineringskostnader. Det vil føre til mindre og dårligere støttetjenester. Det vil ta lang tid å utvikle felles standarder for støttetjenestene, det vil bli ulikt servicenivå på de ulike virksomhetsstedene. En større institusjon trenger tydeligere organisatorisk struktur. Det vil bli mer byråkratisk. 24
25 Personalpolitikk - ja Det vil bygge seg opp stolthet over å være ansatt ved en sterkere institusjon, i kvalitetsmessig framgang, og som er attraktiv for gode studenter, lærere og forskere og administrativt/teknisk personale. Bevissthet om utfordringene ved et flercampusuniversitet vil gjøre at oppmerksomheten omkring medbestemmelse og delaktighet blir sterkere i organisasjonen og i ledelsen. Det vil skje endringer uansett, forandring er alltid personalmessig vanskelig. 25
26 Personalpolitikk - nei Det vil gå lang tid før personalet føler tilknytningen til en felles institusjon. Knyttingen vil bli enda mer stedbundet ("vi og de") enn i de nåværende institusjonene. Følelsen av å ha blitt "overkjørt" vil svekke tilliten mellom ledelse og mange av de ansatte. Forandring er alltid personalmessig vanskelig. 26
27 Studentmiljø og studentvelferd - ja En større studentsamskipnad får større økonomisk kraft til å oppfylle sitt formål. Mer profesjonell ledelse og drift i studentorganisasjon og studentsamskipnad. Studentene i Agder og Telemark vil få større gjennomslag i nasjonale fora når institusjonen blir større. 27
28 Studentmiljø og studentvelferd - nei Ingen nødvendig sammenheng mellom størrelse og effektiv drift for studentorganisasjoner og studentsamskipnader. Studentvelferd på små steder vil tappe ressurser fra den/de større studentbyen(e). Studentdemokratiet blir vanskelig å opprettholde med virksomhet mange steder. 28
29 Ressurser - ja Et stort universitet, med et større budsjett, vil få større rom til satsinger. Et stort universitet, med et større "hjemmeområde", vil kunne trekke inn større ressurser fra næringsliv og offentlig virksomhet til oppdragsforskning, samarbeidstiltak, bidrag og gaver. 29
30 Ressurser - nei UiA har i forhold til antall årsverk større budsjett enn HiT. For UiA kan det være en fare for at økonomiske ressurser vil bli overført fra Agder til Telemark for å få mer lik fordeling av ressurser per ansatt. Det er så store forskjeller i formell kompetanse (andel professor- /førstestillinger) ved UiA og HiT at det må brukes mye ressurser på oppbygging av de UFF-ansatte. Det må brukes store ressurser på å skape felleskultur i den fusjonerte institusjonen, toppsatsingene kan komme til å lide. Færre potensielle oppdragsgivere, bidragsytere og samarbeidspartnere vil oppfatte et fusjonert universitet som "sitt" universitet, fordi Agder og Telemark ikke blir oppfattet som én region. Hverken sørlendinger eller telemarkinger vil identifisere seg med "Universitetet i Agder og Telemark". 30
31 Konkurransesituasjonen - ja For UiA vil det konkurransemessig være bedre å slå seg sammen med HiT enn at HiT fusjonerer med Høgskolen i Buskerud og Vestfold til en sterk universitetsinstitusjon mellom Agder og Oslo. 31
32 Konkurransesituasjonen - nei For HiT vil det konkurransemessig være bedre å slå seg sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og bli den sterke parten i et nytt universitet mellom Agder og Oslo. 32
33 Institusjonelt samarbeid - ja Lettere å få positive effekter ut av en organisering som det ikke er sterk motstand mot. Kan starte opp med tett faglig samarbeid (og samorganisering) mellom fagmiljøer som ser gevinstene, og utvikle samarbeidet etterhvert. Samarbeid er ikke irreversibelt. 33
34 Institusjonelt samarbeid - nei HiT kan ikke binde seg til et samarbeid som kan vanskeliggjøre andre relasjoner som kan virkeliggjøre målsettingen om universitetsstatus. Samarbeidsløsninger vil være sårbare for konflikter og interessemotsetninger, for skiftende oppfatninger i institusjonene og i styrene. 34
35 Invitasjon Hvordan kan en fusjon mellom HiT og UiA fysisk, faglig og administrativt organiseres, styres, ledes og utvikles? Hvordan kan et institusjonalisert samarbeid mellom HiT og UiA organiseres og utvikles? Begrunnelser for og ulemper knyttet til fusjon eller institusjonalisert samarbeid mellom HiT og UiA. 35
Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?
Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet
DetaljerNærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerUniversitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)
Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerSpørreundersøkelse om. effekter av NTNU-fusjonen:
Fusjonscafe, 11. juni 2018 Spørreundersøkelse om 01-02-03 effekter av NTNU-fusjonen: Spørre foreløpige resultater Siri Brorstad Borlaug & Elisabeth Hovdhaugen Følgeevalueringen Fra 2016-2019 Mandat: «skaffe
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerNye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover
Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen
DetaljerEn del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010
Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag
DetaljerFellesprosjektet HiT/UiA Høringsuttalelser til sluttrapport sammendrag Hovedkonklusjon Sammendrag Høringsinstans ang fusjon INTERNE.
1 Fellesprosjektet HiT/UiA Høringsuttalelser til sluttrapport sammendrag Hovedkonklusjon Sammendrag Høringsinstans ang fusjon INTERNE Fakultetene Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske
DetaljerSøknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark
Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen
DetaljerARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH
ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH DIREKTØRMØTET I BODØ, 19. MAI 2016 VED PÅL E DIETRICHS, DIREKTØR VED HØGSKOLEN I HEDMARK VISJONENE TIL DE TO HØGSKOLENE HiL Høgskolen i Lillehammer - læring og opplevelser
DetaljerStjernøutvalgets NoU. Stig A. Slørdahl 26. februar 2008
1 Stjernøutvalgets NoU Stig A. Slørdahl 26. februar 2008 2 Dagens situasjon 4 breddeuniversiteter 1 univ sprunget ut fra en vitenskapelig høgskole 2 univ sprunget ut fra høgskoler 5 vitenskapelige høgskoler
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:
Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerSett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008
Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse
DetaljerNy struktur i universitets- og høyskolesektoren
Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerSWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen
SWOT-analyser ifbm møte IV 28.01.2011 - bestillingen NVH og UMB befinner seg i en kritisk endringssituasjon, hva som kommer ut av denne kan ha langtrekkende virkninger, både positive og negative. Fra hver
DetaljerKDs rolle i SAK-prosesser. Sverre Rustad Workshop UHR
KDs rolle i SAK-prosesser Sverre Rustad Workshop UHR 02.03.11 Motiver for endring Verden forandrer seg hele tiden status quo er ikke noe alternativ NIFU om HiO/HiAk august 2010: institusjonene ville uansett
DetaljerHvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge
Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge Vil større UH-institusjoner gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse?
DetaljerPolitisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Saksbeh.: Arkivkode: Dato: 2019/553-3 Eva Kristin Nubdal, A
Nærøy kommune Sentraladministrasjon Melding om vedtak Nord Universitet Deres ref.: Vår ref.: Saksbeh.: Arkivkode: Dato: 2019/553-3 Eva Kristin Nubdal, A61 12.06.2019 Melding om vedtak - Nord Universitet
DetaljerForskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø
Forskning i høyskolene UHR 21.06.07 Steinar Stjernø 1 Tre sentrale aspekter ved forskninga Volum Kvalitet Relevans Utvalget for høyere utdanning 2 Paradokset: Kvalitetsreformen påla høyskolene å drive
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerStrategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014
Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
DetaljerFusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?
Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser
DetaljerStrategisk plan UTKAST
Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen
DetaljerDet medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen
DetaljerNOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til
DetaljerMøtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:
Møtebok: Høgskolestyret (01.03.2016) Høgskolestyret Dato: 03.01.2016 Sted: Campus Elverum Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/16 Strukturell tilhørighet for
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerNoen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted
Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt
DetaljerProfesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008
Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,
DetaljerUtarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010
Til: Arve Aleksandersen, FA Bente Lindberg Kraabøl 6 58 29.09.2010 2009/14150 Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Det juridiske fakultet har blitt bedt om å komme med innspill til
Detaljer6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget
politisk miljø og næringslivet i Rogaland virket som pådrivere og gitt store pengesummer til universitetsutviklingen. 10,11 6. Strukturendringer 6.1 Stjernø-utvalget Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerStrategi NMBU
Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets
DetaljerUTKAST STRATEGI NMBU
UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede
DetaljerREKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår
DetaljerRegionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold
Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.
DetaljerFelles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT
Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt
DetaljerREKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen
DetaljerForskningsmeldingen - innspill fra universitetene
1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerHøgskolen i Telemark Styret
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 17.10.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/872 EVALUERING AV INGENIØRUTDANNINGEN I NORGE - FORELØPIG ORIENTERING Saken i korte trekk Nasjonalt
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerHøgskolen i Telemark Styret
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler
DetaljerPolitisk dokument Frafall i høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere
DetaljerNORD universitet - Studiestedsstruktur - Formannskapet 9. mai Nord universitet. Studiestedsstruktur Formannskapet 9.
Nord universitet Studiestedsstruktur Formannskapet 9. mai 2019 Bakgrunn for strukturreformen Økt fokus på kvalitet i høgere utdanning og forskning Meld. St. 7 (2014-2015) Melding til Stortinget Langtidsplan
DetaljerStrukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag
Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta
DetaljerNærøy kommune Arkiv: A61 Saksmappe: 2019/553-1 Saksbehandler: Helge Thorsen Dato:
Nærøy kommune Arkiv: A61 Saksmappe: 2019/553-1 Saksbehandler: Helge Thorsen Dato: 06.06.2019 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 11.06.2019 Sak: Nord Universitet - høring - forslag
DetaljerHøgskolen i Telemark. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar foreløpige søkertall for 2014 til orientering.
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 18.06.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER OG SØKERTALL 2014 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt
DetaljerHøgskolen i Telemark Styret
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)
DetaljerKonkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv
Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden
DetaljerHIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911
HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke
Detaljer2/6/2019 Tittel på foredraget 1
2/6/2019 Tittel på foredraget 1 Vår visjon: Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig Tett på 700 000 innbyggere 18.000 1.500 65 36 8 8 Fagområder Folkemusikk og tradisjonskunst Helse og
DetaljerHøgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:
DetaljerPROTOKOLL HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 01/2015, ekstraord.
/KK PROTOKOLL HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 01/2015, ekstraord. Møtedato: Møtested: Styrerommet, Schnitlergården Saksliste og innkalling ble godkjent uten merknader. Tilstede fra høgskolestyret: Kari Kjenndalen,
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
Detaljerecampus program 2011-2015 (16.02.2010)
ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte
DetaljerSatsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev
Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 11/15 Fusjon mellom HSH og UiS - intensjonsavtale Saksnr: 15/00876-3 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag:
DetaljerFakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole
Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3
DetaljerOrganisering - styring
Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling
DetaljerStrategi for Universitetet i Agder Vedtatt av universitetsstyret 14. oktober 2009, revidert 18. september 2012
Strategi for Universitetet i Agder 2010 2015 Vedtatt av universitetsstyret 14. oktober 2009, revidert 18. september 2012 Samfunnsoppdraget Universitetet i Agder er en statlig institusjon som skal gi høyere
DetaljerNord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag
Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet: Opprettet 01.01.16 tidligere Høgskolen i Nesna, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord- Trøndelag
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerSammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere?
Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT NOKUTs fagskolekonferanse 2015, 21. oktober 1 Hva skal jeg snakke om Konteksten Mandatet
DetaljerStrukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015
Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerNord universitet i og for Salten. Bjørn Olsen, Rektor Nord universitet
Nord universitet i og for Salten Bjørn Olsen, Rektor Nord universitet 3 Søkere via samordnet opptak 6000 Førstevalg 5000 4000 Antall 3000 Førstevalg 2000 1000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Nord universitet
DetaljerStatus i høgskoleforskningen
Status i høgskoleforskningen Ingvild Marheim Larsen Foredrag på konferansen Forskning ved de statlige høyskolene - mulighetenes kunst? Universitets- og høgskolerådet/norges forskningsråd 21. juni 2007
DetaljerHandlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være
DetaljerS a k s p r o t o k o l l
S a k s p r o t o k o l l F o r s l a g t i l n y s t u d i e s t e d s s t r u k t u r v e d N o r d u n i v e r s i t e t - h ø r i n g s u t t a l e l s e Arkivsak-dok. 201872330 Saksbehandler Roar
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerInstitusjonsstruktur og kvalitet
Institusjonsstruktur og kvalitet Dag Thomas Gisholt, KD NPHs årskonferanse 10. Mars 2015 Disposisjon Litt mimring fra slutten av forrige århundre Bakgrunn og avveininger strukturarbeidet Struktur i høyere
DetaljerCAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?
CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og
DetaljerFylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær
Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt
DetaljerTett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!
Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene og mulighetene som gis til fordypning på både master- og ph.d
DetaljerEn campus for framtiden
En campus for framtiden Status pr 31.januar 2014 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 3 Eksisterende tiltak FRIPRO SFI/SFF/ FME EU Kavli/ Jebsen NTNU Toppforskning
DetaljerUniversitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene
Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for
DetaljerSAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerNy struktur i universitets- og høyskolesektoren
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-
DetaljerNy struktur i universitets- og høyskolesektoren
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-
DetaljerUTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010
2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.
DetaljerUniversitetssykehus i Agder?
Universitetssykehus i Agder? Kommunelegemøte på Fevik, 31.01.18 Prosjektleder Else Kristin Reitan og forskningssjef Frode Gallefoss, Forskningsenheten Respekt Faglig dyktighet Tilgjengelighet Engasjement
DetaljerTett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!
Høgskolen i Oslo og Akershus er unik i nasjonal sammenheng gjennom bredden i profesjonsutdanningene som tilbys, nærheten til praksisfeltene, og mulighetene som gis til fordypning på både master og ph.d
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerStrukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen
Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret
DetaljerStudenttingssak 18/08 Høring om Stjernø. Vedtak: Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling
Studenttingssak 18/08 Høring om Stjernø Vedtak: s innspill til Stjernø-utvalgets innstilling Studenttinget anser de viktigste momentene i Stjernø-utvalgets innstilling for å være forslagene til strukturendringer
Detaljer