FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger
|
|
- Jøran Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 20 minutter systematisk språkstimulering hver dag gir minoritetsspråklige og språklig svake barn og elever flere ord og bedre grunnlag for å lære å lese. En strukturert metode og tilgjengelig materiell gjør de voksne mer bevisste og i bedre stand til å stimulere språket. Foreldrene er tryggere språkmodeller, og det går en rød tråd mellom innholdet i barnehage, skole, SFO og de flerspråklige ressursene. Sluttrapport Prosjektleder: Borghild Børresen Veileder og rapport: Line Cecilie Dalheim
2 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 2 fruktene = resultatene trygge voksne språklig aktive og bevisste voksne mer positive holdninger bedre språklig bevissthet større ordforråd mer og bedre informasjon mer kompetanse mer og bedre høytlesing nye skole r nye bhg systematikk kommunikasjon stammen = samarbeid, stabilitet, kompetanse osv. røttene = tiltakene, det som er tilført metoden kompetanseheving systematisk og bevisst språkstimulering materiell 20 minutter sammenhengende stimulering
3 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 3 Fra handling til ord ~ prosjektbeskrivelse ~ Barna har fått systematisk språkstimulering 20 minutter sammenhengende Lokale hovedmål Målene med Språkløftet i Stavanger var først og fremst å gi barnehagene og skolene verktøyet de trenger for å stimulere til bedre språk- og norskferdigheter: å bedre barnas sosiale kompetanse en god metode som er systematisk, praktisk gjennomførbar og som har rett effekt materiell som gjør stimuleringen lett å planlegge og å gjennomføre, og lystbetont for både voksen og barn kompetanseheving av personale i barnehage og skole gode kartleggings-/observasjonsrutiner og kompetanse til å bruke resultatene til å tilpasse eget arbeid styrke samarbeidet og overgangen mellom barnehage og skole mer og bedre kommunikasjon mellom barnehage/skole og hjem bidra til å gi mødre opplæring i norsk Praksishistorie fra Emmaus barnehage: En småbarnsavdeling har hatt fokus på rim, regler, rytme og lek med ord. De klapper navn, lange ord og andre ord. De har vært på tur, er sultne og sitter og har sangsamling før maten. Fokuset var ikke ordklapping, bare å komme til bords. Nå er det spisetid, sier pedagogisk leder. Et barn sier da: skal vi ikke klappe spis-e-tid, Siren?
4 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 4 Over 1000 barn har blitt fulgt i Språkløftet i Stavanger Deltakere To bydeler som i 2007 hadde byens høyeste andel flerspråklige elever i skolen, Storhaug og Kvernevik, ble valgt ut. To skoler og tre barnehager deltok i prosjektet. Totalt har over 1000 barn blitt fulgt gjennom deler av eller hele prosjektet. De barna som ble født i 2003 ble definert som fokusbarn, og fulgt hele prosjektperioden. I 2007 besto gruppen av 47 barn, derav 20 flerspråklige. Dessverre ble denne gruppen på grunn av flytting mindre i løpet av prosjektperioden, og ved avslutning i 2011 var bare 13 av fokusbarna igjen, av disse 2 flerspråklige. Prosjektet har likevel fulgt alle barna i alderen 4-8 år hvert år, og det er derfor ikke bare barna i fokusgruppen som kan gi informasjon om effekten.
5 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 5 Metode, materiell og kompetanseheving er felles for barnehage og skole, og fungerer som en rød tråd i prosjektet Tiltak Bedre språkstimulering: Alle barna mellom 4 og 8 år får daglig delta i en 20 minutter lang samling med utgangspunkt i Jørgen Frosts metode for språklig bevissthet. I tillegg skal barnehagepersonalet og lærerne ha fokus på begrepslæring og generell språkstimulering. Samme metode brukes både i barnehagen og i skolen, med nivåtilpassing. Planene og metoden skal også ses igjen i både spesialundervisning, tilpasset undervisning, i andrespråksopplæringen og morsmålsundervisningen. Språkløftet har holdt kurs i Jørgen Frosts metode for de tospråklige assistentene, for morsmålslærerne, for grunnskolens lærere og for personalet i barnehagen. Gjennom kunnskap om metoden har morsmålslærere og tospråklige assistenter bedre mulighet til å følge opp arbeidet barnehagene og skolene gjør på barnas eget morsmål. Det gir bedre sammenheng mellom barnas språklæring, og tettere samarbeid mellom instansene. Barnehagene og skolene får og blir kjent med et utvalg av materiell for språklig stimulering 12345
6 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 6 Metoden Jørgen Frosts metode for språklig bevissthet er kort fortalt en systematisk og strukturert metode med tips til oppgaver for å stimulere og styrke den språklige bevisstheten. Illustrasjonen viser hvordan barna beveger seg oppover i den språklige bevissthetsvindeltrappen: stadig til høyere nivåer, og alle tema møtes på nytt på hvert nivå. På den måten kan barn på ulike språklige nivåer få stimulering selv om de er i samme gruppe. Modellen gjør det enkelt for pedagogene å tilpasse stimuleringen, og den passer like godt i barnehagen som de første årene på skolen. Sosiale ferdigheter: Barnehagene og skolene har ulike metoder for å arbeide målrettet med sosiale ferdigheter. I tillegg har de fått materiell 6 gjennom prosjektet som skal inspirere og hjelpe. Kurs og veiledning med tema språk og lekekompetanse har hatt fokus på språk og lek i en sosial sammenheng, og på språk som kommunikasjon. Gjennom økt kompetanse innenfor områdene språk og lek, styrkes evnen og mulighetene for sosial kompetanse og ferdigheter. Ferdigheter innen disse to områdene henger så tett sammen at vi ikke har ønsket å skille dem fra hverandre.
7 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 7 Kompetanseheving: Alle ansatte i barnehagene og på skolene har fått tilbud om kompetansehevingen. Tanken var å gi alle et felles løft, og at alle skal eie prosjektet og metoden. Dette mener vi er avgjørende for at arbeidsmåten skal festes godt i virksomhetene, overføres til nyansatte og kunne videreføres for egen maskin etter prosjektperioden. Både barnehagene og skolene har fått samme kurstilbud og samme materiell, slik at de har felles utgangspunkt og kan holde en rød tråd fra barnehagen til skolen. Det har blitt arrangert felles og individuelt tilpassede kurs og veiledninger for barnehagene og skolene med temaene språk , Jørgen Frosts metode 1314, sosial kompetanse 1516, holdninger 17, planarbeid 1819 og kartlegging 20. I tillegg har den enkelte virksomhet kunne bestille kurs og veiledning tilpasset deres behov og ønsker. Foreldrene har fått informasjon om prosjektet og dets metode på foreldremøter, samt kurs om å være språklige rollemodeller 21 Samarbeid barnehage skole Metoden som ble valgt i Språkløftet i Stavanger, Jørgen Frosts metode for språklig bevissthet, er den samme i både barnehage og skole. Dette gir barna en gjenkjennelseseffekt, og gjør overgangen fra barnehagebarn til skoleelev noe lettere. Samtidig har pedagogene i barnehagen og lærerne i skolen en felles faglig plattform, og elevene opplever mestring tidlig i skoleløpet. Dette er med på å skape forutsigbarhet og trygghet for barnet. Felles arbeidsmåter, innhold og metode er gode virkemidler for samarbeidet mellom virksomhetene. Stavanger kommune har retningslinjer for å sikre at overgangen fra barnehage til skole skal virke sammenhengende. Det er satt ned en gruppe som har ansvar for å føre dette arbeidet videre. Blant annet vises sammenhengen gjennom felles punkter i kommunens egne planer for barnehagen og skolen; kvalitetsplanene Stadig bedre og God, bedre, best!. Kvernevik bydel har fra før etablert svært gode rutiner for sammenhengen barnehage skole, noe som har vist seg som svært nyttig i Språkløftet. Norskkurs for mødre I Stavanger kommune er det Johannes Læringssenter som gir voksenopplæring. Språkløftet har hatt tett kontakt og samarbeid med Johannes Læringssenter. Foreldresamarbeid Foreldrene har fått mer informasjon om fokusord og hva barna gjør på skolen og i barnehagen, og gjennom opplæring av de flerspråklige ressursene har denne informasjonen i større grad vært tilgjengelig på morsmålet.
8 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 8 Forskjellige tiltak ble forsøkt satt i verk, men av forskjellige årsaker kunne disse ikke gjennomføres, bl.a. mødregrupper og ICDP-grupper for flerspråklige mødre.
9 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 9 Oppsummering prosjektbeskrivelse systematisk og strukturert metode felles kompetanseheving felles materiell samarbeid mellom ulike instanser over 1000 barn fått stimulering gjennom prosjektet Praksishistorie fra St. Johannes barnehage: En voksen har språkgruppe med 4 barn. De ser på bilder av klær. Ett barn, en 4 år gammel jente fra Aceh, peker på bilde av jakke med glidelås. Den voksne sier : Det er glidelås Jenta sier: eg kan ikkje sei det Den voksne : Skal vi klappe ordet? GLI DE LÅS (Klapp-klappklapp). Begge klapper stavelsene flere ganger. Til slutt sier jenta : Gli-de-lås mens hun klapper ordet uten hjelp fra den voksne. Jenta sier : Nå kan eg sei det!
10 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 10 Hurra, det virker! ~ resultater og evaluering ~ De minoritetsspråklige og språklig svake barna har fått større ordforråd og bedre språklig bevissthet Kartleggingen og evalueringen viser at tiltakene i Språkløftet i Stavanger har hatt effekt. Det er spesielt barna og elevene som strever med språk og/eller har flerspråklig bakgrunn som har hatt effekt av tiltakene. I tillegg forteller barnehagene og skolene om et mer bevisst forhold til språkstimulering og kjennskap til materiell og metoder. Alle barna som har gått i prosjektbarnehagene og på prosjektskolene har blitt kartlagt hvert år. Fokusbarna var, som nevnt, 47 stykker i begynnelsen av prosjektet, men sank til 13 stykker ved prosjektets avslutning. Siden antallet fokusbarn var så lavt ved siste kartlegging, kan ikke resultatene tolkes med statistisk validitet. Det samme gjelder data fra flerspråklige barn og elever. Likevel kan data analyseres som en rekke casestudier, som alle peker i samme retning. Dette viser en sammenheng mellom prosjektets tiltak for disse gruppene, selv om en statistisk ikke kan påvise en årsakssammenheng. Med de forbehold som nevnes i avsnittet over, er vi fornøyd og stolte over å kunne si at tiltakene i Språkløftet i Stavanger ser ut til å ha effekt på barnas og elevenes språklige mestring, og på bevisstheten hos de voksne. Figuren på neste side oppsummerer tiltakene.
11 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 11
12 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 12 Resultat for alle barna og elevene samlet Forståelsen og den språklige bevisstheten har økt noe hos barne- og elevgruppene som en helhet. Det er færre elever som ligger under normalområdet på kartleggingen. Resultat for de flerspråklige barna og elevene De flerspråklige barna og elevene forstår mer og har fått et større ordforråd. I tillegg har gjør de det bedre på oppgaver som måler fonologisk bevissthet. Resultat for de barna og elevene som strever med språk De elevene med svakest skåre på Språk 6-16, har fått jevnt over bedre skårer på alle delprøvene for hvert år prosjektet har pågått. Spesielt gjelder dette delprøvene begreper og fonologisk bevissthet. Evalueringen fra barnehagene og skolene Ledelse og ansatte i barnehagene og på skolene mener de har hatt utbytte av å være med i Språkløftet. De forteller at de har blitt mer bevisste, og fått en mer positiv holdning til flerspråklighet i barnehagen og skolen. De føler også at kursene og veiledningen har økt kompetansen deres til å gi god språklig stimulering. Tilbakemelding fra foreldrene Foreldrene gir positive tilbakemeldinger. De føler seg nå tryggere i sin egen rolle som språklig rollemodell på morsmålet, og forteller at de begynner med høytlesing tidligere. Sammenheng barnehage skole Rutiner for å sikre samarbeid og sammenheng i overgangen fra barnehage til skole: - Årshjulet Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole/sfo - Barnehagen overfører informasjon til skolen etter foreldrenes samtykke - Skolen/SFO skal gjøre seg kjent med informasjonen, og kontakter barnehagen ved behov - Eget årshjul for overføring av informasjon om barn med spesielle behov - Arbeidsgruppen evaluerer og gjør nødvendige revideringer hvert skole-/barnehageår
13 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 13 Tiltaksblomsten skal illustrere sammenhengen og samarbeidet mellom fire ulike instanser i kommunen som har ansvar for barn og språk, nemlig barnehagen (blå), skolen (grønn), helsestasjonen (rød) og PPT (gul). Grunnlaget for gode tiltak er høy kompetanse og sikker identifisering, samt at kompetanse, identifisering og tiltak går hånd i hånd, både innen og mellom de ulike instansene. Stavanger er en kommune som er stor nok til å ha god tilgang på faglige ressurser og god kompetanse, samtidig som den er liten nok til at det er tette bånd mellom instansene. Ledelsen i Språkløftet har vært aktive i eller hatt tett kontakt med de fleste punktene på kronbladene, og punkter direkte knyttet til Språkløftet er uthevet.
14 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 14 Praksisfortelling fra Kvernevik barnehage Vi er på tur med barnehagen på en lekeplass. Fredrik snurrer barna på en stang, som en står på nederst. Ksenija: Annabel, det er kjempegøy! Ksenija er svimmel etter å ha blitt snurret rundt, og prøver å beskrive følelsen uten å kunne ordet: Gresset datt helt ned til Kina. Eg rulle rundt, sånn så bilene. Eg vil ikkje at himmelen skal datt ned igjen. Eg ska sei det til mammaen min, himmelen datt nesten ner
15 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 15 Oppsummering resultater tiltakene har hatt effekt, spesielt for de flerspråklige og de språklig svakeste barna og elevene de ansatte i barnehage og skole føler de har fått et faglig løft foreldrene er tryggere i sin rolle og mer aktive i barnas språklæring Språkløftet har gitt nyttige tilskudd i Stavanger kommunes tiltakskjede for barn med behov for språklig støtte Det var en gang de tre bukkene Bruse. Så møtte de tri te. Så møtte de ein terning. Så møtte de to skilpadder. Så møtte de ein mus. Så møtte de ein høne og en ku, og så tri katter, og så to ugler og så ein ulv, og så ein te skilpadde, og så ein hest, og så ein sau, og så ein frosk, og så ein gris og så ein te sau, og så et villsvin, og så ein te gris, og så ein te hane, og så to høner, så ein hund og så to kaniner, og så ein skilpadde og så ein te hest. Bukkene Bruse og to katter datt ned, for de ble skremt av ein ørn, for de skrike alltid så høgt. Så datt hestene ner og ein ugle. Hesten blei stokke av et papirfly med ein nål foran. Så datt alle dyrene unntatt terningen, kuen, skilpadden og frosken. Så gikk de hjem i skogen. Og kuen gjekk te bondegården. Snipp, snapp snute, eventyret ute (Martin, 5 år etter lek med Snakkepakken)
16 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 16 Veien videre ~ implementering og spredning ~ Videreføring av Språkløftet i prosjektbarnehagene og på prosjektskolene Barnehagene og skolene vil fortsette å arbeide etter Språkløftets metode, og sikre at nyansatte blir kjent med og tar i bruk metoden. Barnehagene som har vært med i Språkløftet skal være besøksbarnehager og vise modellen i praksis. Spredning i barnehagene i Stavanger kommune Ressurssenteret for forsterket barnehagetilbud har satt i gang Språktiltak, et tiltak knyttet direkte til Språkløftet. I prosjektet er fire språkveiledere ansatt barnehageårene 2010/2011 og 2011/2012. Etter tiltakets slutt skal en tverrfaglig prosjektgruppe ta stilling til hvordan det kan organiseres som fast tiltak fra barnehageåret 2012/2013. Veilederne gir opplæring til 27 barnehager i Språkløftets metode, og hensikten er å gi hele personalet kompetanseheving. Prosjektleder i Språkløftet er faglig veileder i prosjektet. I Stadig bedre, Stavanger kommunes kvalitetsplan for barnehage , er barnehagen som språklig arena ett av fokusområdene. Ansvaret for spredningen er plassert hos barnehagesjefen. Spredning i skolene i Stavanger kommune Fire nye skoler har fått opplæring i Språkløftets metode og arbeidsmåter. Språkløftets metodikk søkes lagt som eget etterutdanningstiltak for lærere spesielt, og knyttes spesielt til veiledning av nyutdannede lærere. I God, bedre, best!, Stavanger kommunes kvalitetsplan for grunnskolen , er lesing, språk og begrepsutvikling ett av tre fokusområder. Ledelsen i Språkløftet har vært aktiv i utformingen av dette fokusområdet. Ansvaret for spredningen er plassert hos skolesjefen. 4 nye skoler og 27 nye barnehager har foreløpig fått opplæring i metoden, og tatt den i bruk. Metoden skal være en del av etterutdanningstilbudet til lærerne i kommunen
17 FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 17 1 Språkleker 2 Språksprell 3 Snakkepakken 4 Språkverkstedet 5 Ringeriksmaterialet 6 Jo mere vi er sammen 7 Språkutvikling og språkstimulering med Borghild Børresen og Line Dalheim (vinteren 2008) 8 Språkstimulering og dialogisk lesing med Jette Løntoft (høsten 2009) 9 Snakkepakken med Lena Malinovsky og Lucie Fossum Ihlen (våren 2010) 10 Bok i bruk i dialogisk lesing med Trude Hoel (våren 2010) 11 Språk og matematikk med Elin Reikerås (høsten 2010) 12 Språk og matematikk metodisk rettet med Gerd Bones (våren 2011) 13 Innføring i Jørgen Frosts metode med Borghild Børresen (vinter 2008 og påfølgende veiledninger ) 14 Informasjon om Jørgen Frosts metode og prosjektet til tospråklige assistenter og morsmålslærere med Borghild Børresen 15 Lekens betydning for språk og sosial utvikling med Borghild Børresen (våren 2008) 16 Sosial kompetanse med Peter Svenning (høsten 2008) 17 Det flerkulturelle samfunnet og våre holdninger med Ingrid Hauge Rasmussen (vinteren 2008) 18 Kontinuerlig kursing og veiledning med Borghild Børresen ( ) 19 Kursrekke om metoden og hvordan arbeide ut fra planene med assistentene i en av barnehagene med Borghild Børresen og Line Dalheim (høst og vår 2009) 20 Kurs og veiledning i Språk 6-16, TRAS, Alle med, De er ham ses og Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk med Line Dalheim ( ) 21 Kurs for foreldre i barnehager med tema Gode språkmodeller med Borghild Børresen (våren 2011) 22 TRAS 23 Alle med 24 De er ham ses 25 Språk Kartlegging i grunnleggende norsk
Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerIdeer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune.
Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Erik Amundsen, Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerPROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.
PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerRapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner
Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner Prosjektets lokale hovedmål Språkløftet har vært et delprosjekt under Gratis kjernetid i Groruddalssatsningen.
DetaljerErfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke
Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler
DetaljerStyrermøte. 7. desember 2017
Styrermøte 7. desember 2017 Plan for dagen Kl.08.30 09.00 Informasjon fra Barnehagekontoret Kl.09.00 11.30 Barn med stort læringspotensiale, v.kari E. Kolberg KL 11.30 12.30 Lunsj Kl.12.30 13.00 Om Utdanningsdirektoratets
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerPresentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08
Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,
DetaljerBedre språk i Trondheim kommune.
Bedre språk i Trondheim kommune. Erik Amundsen og Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn for deltakelse i prosjektet,
DetaljerSPRÅKPLAN. Villaveien naturbarnehage sa
SPRÅKPLAN Villaveien naturbarnehage sa Implementeringsplan for arbeidet med språkløyper Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning(lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring (skrivesenteret)
DetaljerSpråkløftet i Harstad kommune
Harstad kommune Språkløftet i Harstad kommune Som en båtreise hvor vi har lett etter kartet og støtt på noen skjær i sjøen. Nå er mannskapet og kartet ombord og båten er akkurat restartet. Prosjektet har
DetaljerFlerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012
Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns
DetaljerHOLE KOMMUNE presenterer. SpråkPROSJEKT
HOLE KOMMUNE presenterer SpråkPROSJEKT 2013-2015 2 PROSJEKT beskrivelse TEMA: SPRÅK JFR. LOKAL RAMMEPLAN FOR HOLEBARNEHAGENE Gjennom systematisk tilrettelegging og tidlig stimulering har Holebarnehagene
DetaljerKVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN
STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal
DetaljerSammen om kompetanseheving i Tromsø
Sammen om kompetanseheving i Tromsø Bakgrunn for felles kompetanseheving Barnehager og barneskoler har vært sammen om Språkløftet fra oppstart, PPT kom også inn i prosjektet på et tidlig tidspunkt Behov
DetaljerLUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,
DetaljerSTRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING
STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerNettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.
ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.
Detaljer«Språkløyper» i Pasvik barnehage
«Språkløyper» i Pasvik barnehage PROSJEKTPLAN FOR SPRÅKLØYPER 2017 FOR PASVIK BARNEHAGE BAKGRUNN: Sør-Varanger kommune er en av kommunene som deltar i nasjonal satsning; «Språkløyper» nasjonal strategi
DetaljerKOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid HEDMARK. Vårt resultat ved 11 prosjektskoler. Mål og målgruppe
KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid HEDMARK Vårt resultat ved 11 prosjektskoler Mål og målgruppe Hovedmålet med prosjektet er å bidra til god opplæring av elever i ungdomsalder med kort
DetaljerTilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke I perioden august 2009 november 2011 Sigrunn Skretting lokal prosjektleder 1 2 Tilleggsrapport for Språkløftet
DetaljerKOMPETANSE FOR MANGFOLD 2016/2017
KOMPETANSE FOR MANGFOLD 2016/2017 LYNGTUA BARNEHAGE Kommunal barnehage med 6 avdelinger 3 avdelinger med barn i alderen 0-3 år og 3 avdelinger med barn i alderen 3-6 år. Barnehagen ble bygget i 2003 og
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
DetaljerDe eldste i barnehagen
De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen
DetaljerFAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Dagen i dag Kartlegging Tilrettelegging i klassen:
DetaljerImplementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage.
Implementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage. BAKGRUNN: Sør-Varanger er en av 27 kommuner som er valgt ut til en nasjonal satsning på språk gjennom Språkløyper. Samtlige barnehager i kommunen
DetaljerPlan for Vestavind høsten/vår
Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette
DetaljerNettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter
Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
Detaljer1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE
1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som
DetaljerStyrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017
Velkommen til Bærum Styrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017 Agenda Språkløyper Samtaleguide fra Udir Kompetanseheving våren 2017 Språk er mer enn ord! Nettbasert gratis materiell - se
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201214942-6 Saksbehandler: LIGA Emnekode: BYST 2352 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 14. november 2012 Svar på
DetaljerKompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen
Kompetanse for mangfold Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Hvem er de minoritetsspråklige barna? Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,
DetaljerVeileder for oppstart av Stafettlogg
Veileder for oppstart av Stafettlogg Barnehage Inger Lise Bratteteig HAUGESUND KOMMUNE 1 Undringssamtalen: Inviter foreldre til en samtale om din undring. Her skal det ikke foreligge dokumenter. Det er
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerKVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN
STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal
DetaljerLeselyst for ALLE i Kirkenes barnehage. Implementeringsplan for Språkløyper
Leselyst for ALLE i Kirkenes barnehage Implementeringsplan for Språkløyper Våren 2016 søkte barnehagene i Sør-Varanger kommune om å bli språkkommune. Vi ble valgt ut som en av 27 kommuner i Norge til å
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerBjørndal skole. Et godt sted å være for å lære! Læringsresultater grunnleggende ferdigheter. Felleskulturell skole læringsmiljø
Bjørndal skole Et godt sted å være for å lære! Læringsresultater grunnleggende ferdigheter Felleskulturell skole læringsmiljø Litt om Bjørndal skole Sto ferdig i 1988 En barneskole med 531 elever Elevene
DetaljerSPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen
SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt
DetaljerFlerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012
Flerspråklig utvikling Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Mål: Vi er en mangfoldig og flerkulturell barnehage. Vi hadde som mål å få ny kunnskap om hvordan vi kunne arbeide med
DetaljerPlan for Sønnavind
Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%
DetaljerGjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.
DetaljerStadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage
Stadig bedre Kvalitetsplan for 2007 2011 Barnehage Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage-
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerEvaluering av oktober.
Evaluering av oktober. «Lille bukken Bruse trampet over trolle bru, nå tar jeg deg sa trollet» Kjente strofer???? Disse med flere har vært kjente strofer for oss gjennom oktober måned. Det har vært stor
DetaljerKompetanse for mangfold
Kompetanse for mangfold Våre fokusområder: Leken som arena for inkludering og språkutvikling Samarbeid hjem - barnehage Grimstad barnehage, en sentrumsbarnehage til sammen 35 barn 17 barn med innvandrerbakgrunn:
DetaljerPeriodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2017/ Kommunikasjon, språk og tekst
Periodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2017/ 2018 Kommunikasjon, språk og tekst Innholdsfortegnelse Barnehagens innhold og planer... 2 Stavangerbarnehagen... 2 Hovedsatsingsområdet Kommunikasjon,
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE Agenda for møtet i kveld Velkommen, ved Tove (Sletta bhg og Rødberget naturbhg) Styrere/pedledere presenterer seg Det pedagogiske innholdet det siste
DetaljerMål- og tiltaksdokument. Mål og aktiviteter for Tidlig innsatsprogrammet Mål o
Mål- og tiltaksdokument Det er et klart mål å øke samarbeidet mellom de forebyggende tjenestene og barnehager/skoler. Kompetansen fra de ulike tjenestene skal komme barna til gode i størst mulig grad.
DetaljerLeseglede i Sunde barnehage PROSJEKTPLAN FOR SPRÅKLØYPER
Leseglede i Sunde barnehage PROSJEKTPLAN FOR SPRÅKLØYPER Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret) har
DetaljerLeseglede i Jakobsnes barnehage
Leseglede i Jakobsnes barnehage Bakgrunnen for å være med på satsningen: Barnehagenes felles visjon er «først i rekka- barnehagene i Sør Varanger». Med dette er ambisjonen vår å levere kvalitet til barn
DetaljerÅrsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13
Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.
DetaljerØkt kunnskap - nye muligheter Kurs og kompetansetiltak i regi av Familieenheten i Vestvågøy kommune
Økt kunnskap - nye muligheter Kurs og kompetansetiltak i regi av i Vestvågøy kommune Vestvågøy kommune Postboks 203, 8376 Leknes Tlf.: 76 05 60 00 - Fax: 76 05 60 01 postmottak@vestvagoy.kommune.no www.vestvagoy.kommune.no
DetaljerBarnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
DetaljerKLØFTAHALLEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2019 KLØFTAHALLEN BARNEHAGE «Det er stort å være liten» Kløftahallen barnehage 1 Innledning til årsplan 2019 Vi takker for innspill og samarbeid om utvikling og forbedring
DetaljerÅRSPLAN FOR OKKENHAUG BARNEHAGE
Levanger kommune ÅRSPLAN FOR OKKENHAUG BARNEHAGE 2011-2012 (versjon 18.11.11) ÅRSPLAN 2011-12 OKKENHAUG BARNEHAGE Innledning. Årsplan er i følge barnehageloven et grunnlagsdokument for personalet og et
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerPlan for elgene. Januar og februar 2015
Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.
DetaljerFORELDREMØTE SEPTEMBER 18
FORELDREMØTE SEPTEMBER 18 Årets foreldremøte ble avlyst grunnet liten påmelding av foreldre. Informasjon som ville blitt delt på foreldremøte kommer derfor i papirform denne høsten. Vi ønsker alle velkommen
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana
DetaljerKompetansetiltak for tospråklige- og flerspråklige assistenter i barnehagen KOMPASS
Kompetansetiltak for tospråklige- og flerspråklige assistenter i barnehagen KOMPASS Bakgrunn Prosjektmidler fra KD (barnehageavdelingen) med utgangspunkt i NOU 2010:7 Flerkulturelt og flerspråklig arbeid
DetaljerMehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan
Årsplan 2007 / 2008 INNLEDNING Velkommen til nytt barnehageår! I år er oppstarten av barnehageåret spesiell da vi har fått en liten og stor avdeling. Dette vil medføre til innkjøring både for voksne og
DetaljerFlerspråklig arbeid i barnehagen
Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling 19. november 2012 Hvorfor skal vi arbeide med flerspråklighet i barnehagen? [...]det er nødvendig med en holdningsendring
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk
Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige
DetaljerRapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen
Nettverk for fokusbarnehager flerspråklige barn Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Barnehage ( namn, adresse, kommune og fylke) Storgaten barnehage, Storgaten 46, 4876 Grimstad,
DetaljerSpråkløype i Prestefjellet barnehage
Språkløype i Prestefjellet barnehage IMPLEMENTERINGSPLAN FOR SPRÅKLØYPER Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret)
DetaljerPlan for språkarbeidet i Gommerud barnehage 2012 2013
Plan for språkarbeidet i Gommerud barnehage 2012 2013 HVA HVORFOR HVORDAN HVEM EVALUERING Uformelle læringssituasjoner - Gi barna et rikt språkmiljø med mange og Beskrive med ord det barna ser og opplever
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerSTATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN
Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS».
KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS». Liten gutt fortel Eg fekk det ordet eg var tverr og lei og vrang og sky og skjerr Eg ikkje anna høyra fekk, og
DetaljerHØRINGSUTTALELSE NOU 2010:7, MANGFOLD OG MESTRING
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Oppvekst og levekår Oppvekst Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500. Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no
DetaljerHandlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
DetaljerTILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering
TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi
DetaljerLeseglede i Jakobsnes barnehage
Leseglede i Jakobsnes barnehage Bakgrunnen for å være med på satsningen: Barnehagenes felles visjon er «først i rekka- barnehagene i Sør Varanger». Med dette er ambisjonen vår å levere kvalitet til barn
DetaljerLANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017
LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene
DetaljerKOMPETANSE FOR MANGFOLD
KOMPETANSE FOR MANGFOLD Samling for alle enheter - 13.juni BERGE BARNESKOLE LYNGDAL KOMMUNE 2016/2017 BERGE BARNESKOLE Sentrumsskole i Lyngdal 362 elever 20 elever i skolens «Innføringsgruppe» Kompetanse
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerSøknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Ut fra sist oppdaterte Rundskriv F-01/2011 kan barnehagene søke om tilskudd til språkstimulering
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerKompetanse for mangfold. Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole?
Kompetanse for mangfold Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole? Problemstilling Hovedproblemstilling: Hvordan forbedre kommunikasjonen og samarbeidet med foresatte Problemstilling 2: Hvordan tilpasse
DetaljerÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
DetaljerPeriodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2018/ Kommunikasjon, språk og tekst
Periodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2018/ 2019 Kommunikasjon, språk og tekst Innholdsfortegnelse Barnehagens innhold og planer... 2 Stavangerbarnehagen... 2 Barnehagens fagområder... 3 Hovedsatsingsområdet
DetaljerÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014
ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER Mål: styrke barns sosiale kompetanse slik at mobbing unngås (forebyggende). Fokusområde Mål for barnet For å arbeide i retning
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,
DetaljerKOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE
KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE 2018 2020 Innledning Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerImplementering av fagområdet i kommunen
Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole
DetaljerÅRSPLAN FOR SYKEHUSBARNEHAGEN
Sykehusbarnehagen Anders Sandvigsgt 13 2609 Lillehammer Tlf 61 27 25 74 ÅRSPLAN FOR SYKEHUSBARNEHAGEN 2011 2012 Fastsatt av SU 10.10.2011 BARNEHAGEN HAR FOKUS PÅ LEDELSE - LEK OG LÆRING - VURDERING HOVEDMÅL:
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
Detaljer