SIVILPROSESS. Forelesninger V 2015 ( januar) Professor Inge Lorange Backer. DISPOSISJON (supplert med plansjer nummerert f.o.m.

Transkript

1 SIVILPROSESS Forelesninger V 2015 ( januar) Professor Inge Lorange Backer DISPOSISJON (supplert med plansjer nummerert f.o.m. 2) 1 INNLEDNING 1.1 Kort om hovedspørsmålene i sivilprosessen Plansje Sivilprosessens formål Forskjellige formål og funksjoner a) Konfliktløsning: Ulike konfliktløsningsmodeller og konfliktløserroller (forhandlinger, rådgivning, megling, avgjørelse) b) sanksjonsmekanisme c) monopolisering av tvang. Historisk: NL 1-1-3; nå: tvfl. 4-1 Unntak: Selvtekt; forvaltningsrettslige tvangsmidler; utkasting (tvfl (3)), utlevering (tvfl. 9-2 og 13-2 (2)), inndriving av pengekrav basert på skriftlig dokument (tvfl. 7-2) uten søksmål Plansje 3 d) kontroll med offentlige myndigheter e) rettsskaping f) middel til å gjennomføre den materielle lovgivning Forskjellige tyngdepunkter i forskjellige instanser? Høyesterett: rettsenhet, rettsavklaring, rettsutvikling [innenfor lovgivningens rammer, der nye samfunnsproblemer krever det] 1.3 Mål for rettergangen (tvl. 1-1) Avgjørelser som er riktige Saksbehandling som er rask, hensynsfull og rimelig (billig) Avgjørelser/saksbehandling som fremtrer som rettferdig

2 2 Konflikt med andre verdier. Eks.: Taushetsplikt 1.4 Rettskildemateriale og rettskildespørsmål i sivilprosessen Generelt om lovstrukturen. Betydningen av lovkunnskap Plansje Tvisteloven lov 17. juni 2005 nr. 90 (ikr. 1. januar 2008) Plansje 7 a) Lovreformarbeidet Plansje 8 Tvistemålsutvalget: NOU 2001:32 A og B Rett på sak, NOU 2001:33 Voldgift Ot.prp. nr. 51 ( ) og Innst. O. nr. 110 ( ) Ot.prp. nr. 74 ( ) og Innst. O. nr. 7 ( ) b) Hva skiller tvisteloven fra tvistemålsloven? Paradigmeskifte eller tekniske justeringer med endret lovstruktur? Rettsinstansenes funksjon Mekling og forlik Fremdrift frister og aktiv saksstyring Inndeling i saksforberedelse og hovedforhandling hvor ligger tyngdepunktet? c) Evaluering av tvisteloven, jf. Innst. O. nr. 110 ( ) s. 8 og Ot.prp. nr. 74 ( ) s Justisdepartementets rapport Evaluering av tvisteloven (juli 2013) Plansje Omfattende lovgivning lite forskrifter. Tvistelovforskriften (forskr. 21. desember 2007 nr. 1605) Plansje Hvilken plass har reelle hensyn og dommerskjønn? Lovfestede reelle hensyn Dommerskjønn: Hva kan overprøves? Eks.: Rt s (avsnitt 28) jf. tvl (2) Forarbeidenes rolle Rt s U (tvfl. 7-2, f «fordringshaveren selv») Rt s U (ankefrist og rettsferie) Grunnloven Høyesteretts sammensetning og oppgave - 88, 90 og 91 Domstolenes uavhengighet - 95 Prinsipper om tilgang til domstolene og om rettergangen - 95 Vil rettsspørsmål bli løst ut fra Grunnloven eller fra gjeldende lovgivning?

3 Internasjonale konvensjoner a) Tvisteloven 1-2 b) Menneskerettskonvensjoner, jf. særlig EMK art. 6 og 13 og SP art. 14 jf. menneskerettsloven 2 og 3 c) EØS-avtalen, jf. EØS-loven 1 og 2 d) Luganokonvensjonen 2007, jf. tvisteloven 4-8 og (1) e) Nordiske regler og andre internasjonale konvensjoner Plansje Rettspraksis i sivilprosessen a) Inndeling av praksis: Eksplisitte og implisitte avgjørelser. Rt s (avsnitt 39), 2011 s (avsnitt 42) b) Rettskildemessig betydning: Prejudikatsdyrking eller pragmatisme? c) Praksis fra avdeling (storkammer) og ankeutvalg Betydningen av begrensninger i ankeinstansens kompetanse (særlig tvl. 30-6) «Miniprejudikater» og «semiprejudikater» i ankeutvalget tvl. 30-5, jf. Bårdsen i LoR 2014 nr. 9 d) Anvendelse av enkeltavgjørelser og en serie avgjørelser problemet med å trekke ut en regel av en serie avgjørelser. Eks.: Rt s U e) Betydningen av praksis etter tvistemålsloven Videreføring eller kurskorrigering? Betydningen av endringer i ordlyd, utsagn i forarbeider i forhold til tidligere rettspraksis. Skal det kreves at en endring er uttrykkelig omtalt i forarbeidene, jf. Rt s U (avsnitt 19 hvilken tingrett skal en sak bringes inn for etter dom i forliksrådet?) f) Praksis fra EMD: Er det prosessuelle spørsmålet tilsvarende i norsk rett? Plansje 13 g) Praksis fra EU-domstolen: Eks.: Rt s U (avsnitt 21) (Luganokonvensjonen) 1.5 Rettsregler og etiske normer i sivilprosessen Oversikt over spørsmålene: Etiske normer grunnlag, uttrykk og håndheving Dommeretikk. Etiske prinsipper for dommeratferd (profesjonsvedtatt 1/ ) God dommerskikk dl Tilsynsutvalget for dommere (dl. kap flg.)

4 Advokatetikk. Disiplinærutvalg og Disiplinærnemnden for advokater (dl. 224 jf. advokatforskriften 20. desember 1996 nr kap. 12 og dl. 227) Forholdet mellom etiske regler og prosessreglene. Eksempler fra praksis: Rt s U (kan advokat opptre for motparten når firmaet tidligere har hatt oppdrag for parten om beslektede spørsmål?) Rt s. 422 (kan brudd på god advokatskikk gjøre advokaten erstatningsansvarlig overfor klienten?) 1.6 Alminnelig og spesiell sivilprosess Oppslag til tre forskjellige problemstillinger: systematisk inndeling av faget sivilprosess i hvilken grad er sivilprosessens regler felles for alle tvister? rettslig relevans? Kan to tvister behandles under ett (tvistel (1) c, særlige prosessformer tvl. 8. del)? Bruk av småkravprosess (tvl (3) bokstav b) Hvor alminnelige er de alminnelige regler (allmennprosess)? a) Tradisjonelle søksmålstyper ikke lenger relevante (fullbyrdingssøksmål, fastsettingssøksmål og rettsendringssøksmål) b) Saker med og uten fri rådighet Plansje 14 sondringens rettslige betydning (tvl (3), 11-4, (1), 21-3 (2), (3)) et hovedsynspunkt på grensedragningen. Rt 1991 s c) Forskjellige saksbehandlingsregler for forskjellige sakstyper? skille saker om økonomiske eller ideelle verdier? Saker med tvistesum< Rt s. 472 U (oppsigelse i husleieforhold) d) Kan partene avtale prosessregler? Plansje Hva er spesialprosess? Eksempler Spesialprosess og spesielle prosessregler Eksempler: Skjønnsprosess, jordskifte, skifteprosess, konkursprosess, tvl. kap. 35 og 36, arbeidstvister; barnel. kap. 7 og vgml kap. 9? Skifteprosess: skiftetvister; arbeidstvister: individuelle og kollektive Er særreglene (spesialprosessen) uttømmende, eller suppleres de av tvisteloven?

5 5 skjønnsl. 2, kkl. 149, skiftel. 22 (jf. om bobehandling generelt Rt s. 633 (avsnitt 16 og 17)), tvfl. kap. 5 (namsmannen) og 6-1 (namsretten), odelsl. 59, arbeidsmiljøl (Rt s. 1348) uten særskilt bestemmelse: Tvl. kap. 35 og Kort oversikt over skjønnsprosessen (Litteratur: Augdahl 1961 s , Fleischer: Skjønnsprosessen (1980), Georg Lous:ABC i praktisk skjønnsprosess (Advokatforeningens småskrift nr. 41, 1979), NOU 1993:35) a) Hovedforskjeller mellom tvistemål og skjønn b) Forskjellige typer skjønn. Inndeling etter domstolsorganisasjonen (rettslig skjønn/lensmannsskjønn, jf. skjønnsl. 5) avgjørstemaets art (lovlighetsskjønn, kostnadsfordeling, erstatnings- og verdiskjønn/tiltaksskjønn). Grannel. 7, vegl. 53, servituttl. 18; vrl. 31; skjønnsl. 46, vregl. 16 og 19, pbl. 15-3, nml. 51, naturskadel. 8, skiftel. 125) sakssituasjonen 2 PRINSIPPER FOR RETTERGANGEN 2.1 Hva mener vi med et prinsipp? Plansje Hvilke prinsipper er det rimelig å regne med? Plansje 18 Grl. 95, EMK art. 6 nr. 1, tvl. 1-1, Rt s. 633 (avsnitt 17) Inndeling av prinsippene Sammenheng mellom prinsipper og sivilprosessens formål 2.3 Kontradiksjonsprinsippet Regelforankring: EMK art. 6 nr. 1 (rettferdig rettergang), tvl. 1-1 (2), 9-6 (1) og 11-1 (3). Rt s. 65 U Hva innebærer kontradiksjonsprinsippet? Walston (no. 1) mot Norge (EMD 3. juni 2003) jf. Rt s. 247 U Plansje 13

6 6 a) Ved muntlig forhandling: tilstrekkelig oppfordring til å uttale seg om påstandsgrunnlag eller bevis? b) Ved skriftlig behandling: Prosesskriv ikke meddelt part før avgjørelsen: Rt s. 1 U (tvl (3)); Rt s. 409 U (kommet frem til postkasse ute av bruk, tvl (2)); Rt s. 246 U (part bosatt i utlandet ba om elektronisk oversending); Rt s U (barneverntjenestens uttalelse i sak etter barneloven), Rt s. 65 U (anketilsvar ikke oversendt) Avgjørelse før utløpet av uttalefrist eller avsending av (varslet) prosesskriv: Rt s. 84 U (ingen uttalefrist satt, men avgjørelse 2 dager etter innkommet prosesskriv fra motparten); Rt s. 253 U (uttalefrist satt); Rt s U (uttalelse varslet, frist ikke satt) Avgjørelse uten at partens uttalelse kjent for dommeren: Rt s. 604 U (avsnitt 12); Rt s U (uttalelse gitt til uriktig domstol tingretten i stedet for lagmannsretten); Rt s U (innkommet, men ukjent); Rt s U (forsinket postgang) Avgjørelse på grunnlag som ikke var forelagt partene: Rt s U c) Avgjørelser om saksbehandlingen: Rt s U (utsettelse av berammet ankeforhandling) 2.4 Muntlighetsprinsippet Plansje Muntlighet etter tvistemålsloven og tvisteloven Rett til muntlig forhandling: EMK art. 6 nr. 1, tvl. 1-1 (2), 9-14, 10-3, (2), (1), 30-9 (3), (1) Muntlig forhandling ved skriftlig behandling? Rt s. 257 (tvangsfravikelse av fast eiendom); slik også Rt s. 608 U Rt s. 829 U (internasjonal barnebortføring) Rt s U (avsnitt 27) (tvist om fremlegging av dokumentbevis anmodning om muntlig forhandling i ankeutvalget ikke imøtekommet) Rt s. 1 U (tvangssalg muntlig forhandling unødvendig) Rt s. 277 U (avsnitt 41 til 44) (midlertidig forføyning tilsv. om ankebehandling av rettsspørsmål)

7 7 3 TILGANG TIL DOMSTOLENE 3.1 Oversikt Hvem? Partsevne, prosessuell handleevne, rettslig interesse Hva? Rettslig interesse (innholdsmessig dimensjon) Når? Rettslig interesse, søksmålsfrister Geografisk tilgang? Norske domstolers kompetanse, antall domstoler Økonomisk tilgang: Hvor dyr er rettergangen? Kostnader, ansvar for sakskostnader, fri rettshjelp Annen konfliktløsning først? o Utnyttet klagerett: fvl. 27 b (Rt s. 478 (Kobbvåglaks) (avsnitt 39 til 50)), pasientskadel. 15. juni 2001 nr (Rt s U) o Mekling (forliksrådet, barnel.) o (Re)forhandling? Avtalt alternativ tvisteløsning: Voldgift. Rt s. 299 (takstnemnd for leiefastsetting)) 3.2 Debatten om access to justice 3.3 Stedlig kompetanse Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold (tvl. 4-3 og 4-8). Luganokonvensjonen 2007 Rt s U (Operafjellet) Rt s (Baasland Centrebet) Rt s (Raffles) (3-2) Nasjonalt verneting (tvl. 4-4 til 4-7) Alminnelig verneting: bopel tvl Rt s U (verneting når dom i forliksrådet bringes inn for tingretten ved søksmål) Særlige verneting (tvl. 4-5) Tvungent verneting (Luganokonv. art. 22, barnel. 57, patentl. 63)

8 8 Avtalt verneting (tvl. 4-6) 3.4 Parter og partsevne Hvilken betydning har det å være part? Er det forskjell på saksøker og saksøkt? Hvem kan være part hva er partsevne? Rt s U (avsnitt 17) (eneaksjonær i oppløst AS) Immunitetsspørsmål: Kongen (Grl. 5), diplomater (Wienkonvensjonen 1961 m.m.) Relasjonelt begrep? o i forhold til forskjellige partsvirkninger? Tvl (1) o i forhold til det materielle rettskrav (sakstype)? Rt s. 227 U, 2008 s U Hvem har partsevne? Tvl. 2-1 Fysiske personer. Antroposentrisk avgrensning Juridiske personer o norske filialer av utenlandske foretak: Rt s o offentlige enheter (f.eks. statsforetak, lov 30. august 1991 nr. 71 3; forvaltningsbedrifter; uavhengige klagenemnder) o foreninger: Rt s U (Foreningen Fri Film), Rt s. 833 (Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet) o rettsfellesskap eller den enkelte deltaker? Sameieforhold 3.5 Prosessuell handleevne (prosessdyktighet). Tvl. 2-2 til SAKENS GANG 4.1 Varsling før saksanlegg (tvl. kap. 5) Forholdet til andre varsler om pengekrav: Inkassoloven 9 og 10; tvfl. 7-2 (f) 4.2 Utenrettslig tvisteløsning, mekling og forliksrådsbehandling Alternativ tvisteløsning: Forhandlinger, utenrettslig mekling (tvl. kap. 7), konfliktløsende organer

9 9 4.3 Forliksrådet (tvl. kap. 6) Forliksrådets funksjon. Begrunnelsen for forliksrådsbehandling Hvilke saker må bringes inn for forliksrådet? Tvl. 6-2 (2) Plansje Hvilke andre saker kan bringes inn for forliksrådet? Tvl. 6-2 (1) Saksbehandlingen i forliksrådet Forliksklage, tilsvar, møte, mekling a) Kravet godtas i tilsvaret: dom i samsvar med det (tvl. 6-4 (4)) b) Tilsvar gis ikke uten plausibel fraværsgrunn: fraværsdom hvis begjært (tvl. 6-4 (3)) c) Ellers kravet bestrides eller gyldig fravær: Innkalling til møte ( 6-5), innstilling ( 6-11), eller ny tilsvarsfrist ( 6-4 (3)) Resultatet i forliksrådet a) Rettsforlik (tvl. 6-8 (6) jf ) b) Innstilling av saken (tvl. 6-11). Rt s U (litispendensvirkningen opphører) c) Klagen trekkes (tvl (3) jf. 6-1 (2)) d) Dom. Forliksrådets domskompetanse (tvl. 6-10) Hva skjer videre? Forholdet til EMK 4.4 Stevning til tingretten Stevningens innhold (tvl. 9-2) Frist for stevning? Tvl (1) og andre søksmålsfrister Foreløpig prøving 4.5 Saksforberedelse Tilsvar (tvl. 9-3). Valg mellom allmennprosess og småkravprosess. Rt s. 29 U, 2012 s (avsnitt 6) og 1615 (avsnitt 6) Planmøte og videre saksforberedelse (tvl. 9-4 flg.) Mekling/rettsmekling (tvl. kap. 7 og 8) Skriftlige redegjørelser (tvl. 9-9 (3) og (4)) Sluttinnlegg og avslutning av saksforberedelsen (tvl. 9-10)

10 Avgjørelse før/uten hovedforhandling Forenklet domsbehandling for klart uholdbare krav (tvl. 9-8, barnel. 64 (3)) Enighet mellom partene: Forlik, rettsforlik eller dom (tvl. 9-7) Avgjørelse uten hovedforhandling med partenes tilslutning (tvl. 9-5 (4) og 9-9 (2)) Avvisning (tvl. 9-6 (4)) 4.7 Hovedforhandling Forberedelse av hovedforhandling (tvl. 9-11) Prinsipper for hovedforhandlingen a) Uttømmende avgjørsgrunnlag (tvl (1)) b) Muntlighet (tvl. 9-9 og 9-14) c) Direkte bevisføring (bevisumiddelbarhet) (tvl jf (1)) d) Konsentrasjon (tvl. 9-13) Hovedforhandlingens enkelte ledd (tvl. 9-15) a) Dommerens innledende klarlegging b) Innledningsforedrag c) Bevisføring (partsforklaring, vitneforklaring, dokumentfremlegging, synfaring) d) Prosedyre (avslutningsinnlegg) e) Utsettelse og reassumering (tvl (9) og 9-17 (2), 16-2 til 16-4) Dom (tvl. kap. 19) se Kommunikasjon mellom partene og domstolen Skriftlig kommunikasjon: prosesskriv (tvl. kap. 12) Rt s. 688 U (2-1) elektronisk oversending av skannet dokument Dl. 197 a jf. forskr. 12. februar 2012 nr. 140 om prøveordning med elektrktonisk kommunikasjon med domstolene (foreløpig ikke ikr.) Rettsmøter (dl. 122 og tvl. kap. 13) Fjernmøter (tvl (2) og (3) jf. f.eks. 9-4 (3)) Fjernavhør (tvl ) Uformelle konferanser om praktiske spørsmål 4.9 Aktiv saksstyring

11 11 Tvl. 11-6; 9-4 (1), 9-11(2), 9-13 (2). Reaksjoner: Tvl jf. EMK art. 13 jf. 6 nr Frister og andre regler til å påskynde saksbehandlingen Plansje Sakmengde og saksbehandlingstid i tall Plansje Enklere rettergang småkravprosess (tvl. kap. 10) forenklet domsbehandling (tvl. 9-8) namsprosess: visse pengekrav (tvfl. 7-2), summarisk fravikelse av fast eiendom (tvfl (3)), summarisk utlevering av løsøre (tvfl. kap. 9 (salgspant) og 13-2 (2) (leie)), oppløsning av sameie (sameiel. 15 (3)) pådømming av hovedkrav ved midlertidig sikring (tvl. 32-9) skifteprosess (skiftel. kap. 4) 5 RETTSLIG INTERESSE 5.1 Generelle synspunkter Hoveddimensjoner: Søksmålsgjenstandens art, aktuell interesse, tilknytning til søksmålsgjenstanden Rettspolitiske hensyn Rettslig interesse som en rettslig standard a) Kan man oppstille hovedregler om rettslig interesse, eller beror det alltid på en konkret avveining? Eks. Rt s. 569 (Alta), 1991 s. 21 (24) b) Variasjoner etter 4 parametre: over tid (eks. Rt s. 338 vs. Rt s. 425 U; Rt s. 402 (Norsk Tillitsmann)) etter dommere etter rettsområde (eks. Rt s U (1176) (abortloven), Rt s (1474)) i forskjellige prosessuelle relasjoner

12 12 c) Betydningen av internasjonale krav. Rt s. 534 U (EMK victim ), Rt s. 597 (EØS Allseas) Alminnelige regler (tvl. 1-3 til 1-5) og særskilt lovregulering a) Rene henvisninger forurl. 58 (3) b) Særskilte lovbestemmelser i stedet for eller til supplering av tvistelovens regel Eks.: patentl. 52, tvl (midlertidig sikring), diskrimineringsombudsl. 10. juni 2005 nr (jf. Rt s. 480 U) 5.2 Søksmålsgjenstandens art Utgangspunkt: Rettskrav (tvl. 1-3 (1)) Er kravet underbygd med rettsregler? Rettstvist eller interessetvist? Rt s. 607 (4-1) (professorlønn), Rt s (3-2) (avtalerevisjon), Rt s. 880 U (likekjønnete ekteskap) Tvister om faktiske kjensgjerninger Rt s U Plansje Forvaltningens skjønnsutøving Rt s. 569 (Alta). Proporsjonalitetsprinsippet (U)gyldighet av generelle regler a) Grunnlovvedtak: Rt s. 173 U (utjevningsmandater) b) Lovvedtak: Domstolskontroll med lovgivning c) Forskifter. Rt s. 888 U (Burhøns I nå forlatt) Kompetanseforhold a) Offentligrettslige forhold: Rt s. 860 (reinbeite), 2008 s. 873 U (Trålforeningen) b) Privatrettslige forhold: Rt s. 10, 1967 s U (forkjøpsrett) Rettsstrid/regelstrid a) Behov for presisering av påstanden. Konkretisering av søksmålsgjenstanden? b) Grunnlovstridig lov/vedtak: Rt s. 572 P (592) (bankdemokratisering). Plansje 26 Sml. UfR 1996 s og 2011 s. 984 (Danmarks tilslutning til hhv. Maastrichtavtalen og Lisboaavtalen) c) Lovstrid. Generelt om adgangen til å få dom for at en handling er berettiget eller ulovlig. Rt s. 300 U (ølreklame), Rt s (hogst nå forlatt)

13 13 d) Konvensjonsstrid (menneskerettsstrid). Rt s (3-2), 2003 s. 301, 2009 s. 477 U, 2011 s (avsnitt 32); 2012 s P (avsnitt , og ); Ot.prp. nr. 51 ( ) s Innholdet av offentligrettslige vedtak Generell tolking av lover og forskrifter: Rt s (Oljearbeidernes fellessammenslutning) Plansje 27 Innholdet av forvaltningsvedtak: Rt s U (pålegg om flytting av mur) Foreningsvedtak og selvdømme a) Medlemskap og eksklusjon Rt s. 468 U (Norsk Balalaikaorkester), Rt s. 308 U (Bergen Motorbåtforening); Rt s U (suspensjon, jeger- og fiskerforening), Rt s U (rett til medlemskap, elghundklubb) b) Andre foreningsvedtak overfor medlemmene Rt s (tvungen hjemforsikring), Rt s U (seriesluttspill bordtennis) Oppdeling av saken a) En todelt problemstilling: Oppdeling av saksanlegget oppdeling av anlagt sak (tvl. 16-1) b) Forskjellige oppdelinger av det materielle krav Rt s (erstatningsplikt) opprettholdt i senere avgjørelser Rt s. 256 (foreldelse) Rt s U (lovvalget etter interlegale regler, fastholdt ex officio i Rt s. 116 U) Rt s (verdsettingstidspunkt ved skifteoppgjør) c) Prosessuelle avgjørelser og rettigheter I sivilprosessen: Rt s. 559 U Dokumentinnsyn på annet grunnlag: Rt s (sykejournaler), 2010 s. 385 (Naturvernforbundet), 2010 s. 513 (skattesak), 2011 s. 540 (utlendingssak) I forvaltningsretten: Rt s (inhabilitet) 5.3 Aktuell interesse Noen viktige stikkord til analysen Hvor tidlig/hvor sent?

14 14 Hvor langt er beslutningsprosessen kommet? Hvor langt er forberedelsene til handling kommet? Er saksøkerens standpunkt bestridt? Hvilke konkrete følger har det å få medhold? Rt s. 880 U (likekjønnete ekteskap) Behov for tvangsgrunnlag ved ikke-oppfyllelse av plikter Den disponerendes behov for rettslig avklaring forut for omfattende disposisjoner a) Er disposisjonen lovlig? Rt s U (Fri Film må man søke dispensasjon først?) Rt s. 300 (bryggerireklame) Grannel. 2 b) Rettsfølgene av disposisjonen Rt s. 958 U (skatteplanlegging) Rt s. 10 (privatrettslig forkjøpsrett) Rt s. 255 (adgang til å oppføre våningshus nr. 2) Andres behov for avklaring av lovligheten av fremtidige disposisjoner Fra forvaltningsretten: Rt s. 860 (reinbeiting), 2008 s. 873 U (Trålforeningen) Fra arbeidsretten: Rt s. 508 (Spigerverket) Plansje Er saksanlegg for sent? Tvisten gjenstandsløs? a) Saksøkeren er allerede kommet i rettsposisjonen: Rt s. 513 U (innynsnekting omgjort, avsn. 7 og 24-30), Rt s U (oppholdstillatelse), Rt s. 513 (uttransportering) b) Det er ikke lenger aktuelt eller mulig for saksøkeren å utnytte rettsposisjonen: Rt s U (naturmedisiner i psykiatrisk institusjon) Fra arbeidsretten: Rt s (forbigåelse ved tilsetting), Rt s (1425) (minerydder organisasjonspliktklausul); Rt.2010 s. 897 U (avsn 23) (oppsigelse uten krav om gjeninntreden) Fastslåing av krenkelser i fortiden. Rt s. 477 U (nordsjødykkerne); Rt s. 134 U (avsnitt 44) (tidsbegrensete rettigheter - patentinngrep etter patentopphør)

15 Tilknytning til søksmålsgjenstanden både på saksøker- og saksøktesiden Et grunnleggende skille mellom offentligrettslige og privatrettslige forhold? Er det snarere tale om forskjellige typetilfelle enn prinsipielt forskjellig bedømmelse? Er skillet klart? Hva er privatrettslige forhold? Gjelder setningen «søksmålet må gjelde egen rett eller plikt» forskjellig? Rt s U (advokatfirma), 2008 s U (kjellerbod), Rt s. 597 (Allseas), Rt s U (nektet oppholdstillatelse), Rt s. 139 U (utvisning) Hva vurderes tilknytningen til? Påstanden Rt s. 538 U Har påstandsgrunnlaget betydning? Rt s. 569 (Alta), Rt s Plansje 29 Har lovens formål betydning? Rt s. 908 U (etableringsloven ikke lenger gjeldende rett) Hvor sterk og nær tilknytning? Rt s (diplomatball) Rt s U (kjellerbod) Mellommannsforhold: Rt s U (rett til sakskostnader) Rt s. 679 U (reiselivsbedrift og allemannsrett) Fullmektig- eller representasjonsforhold: o Rt s. 338, 1994 s. 524 U, 2006 s. 238 U o Rt s. 402 og Rt s. 577 (Norsk Tillitsmann) o Rt s. 646 U (Mediebedriftenes klareringstjeneste) Rettsfellesskap o Sameier: Rt s. 146 o Formuesmasser under avvikling: Rt s. 350 U (loddeier i dødsbo), Rt s U (kreditor i innstilt konkursbo), Rt s U (eneaksjonær i tvangsoppløst AS) Organisasjoner (tvl. 1-4 (1)) a) Organisasjonens formål og naturlige virkeområde

16 16 b) Andre egenskaper ved organisasjonen Rt s (FIVH), Rt s. 833 (4-1) (Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet) c) Forholdet mellom organisasjonens og medlemmenes søksmålsinteresse d) Rettigheter og plikter for det enkelte medlem: Rt s. 218 (skattetrekk for oljearbeidere); aml (5) (fagforeningers søksmålsrett ved ulovlig innleie) Lempeligere krav for organisasjoner som tilleggsparter ved subjektiv kumulasjon? Rt s. 199 (Hardangervidda) og Rt s. 856 (Theatercafeen tipsdeling) Offentlige organer a) Tvl. 1-4 (2) b) Kommunen som interesserepresentant eller myndighetsorgan Rt s. 532 U (fjellstyre); Rt s. 445 (boplikt) vs. Rt s. 625 (bensinstasjon) Tilknytningskrav på saksøktes side passiv søksmålskompetanse a) Hva oppnår man med påstanden overfor saksøkte? Rt s. 538 U b) Nødvendig prosessfellesskap må flere saksøkes under ett? Plansje 30 Forvaltningsrettslige trepartsforhold ugyldighetssøksmål ved tillatelser og tyngende vilkår eller pålegg i andres interesse (tvl. 1-5). Rt s. 623 (forkjøpsrett etter konsesjonsloven), Rt s. 230 U (skogsbilvei); Ot.prp. nr. 51 ( ) s Arbeidsrettslige saker: Rt 1976 s. 614, 1991 s (forbigåelse ved tilsetting), Rt s. 841 (avsnitt 75 til 79) (oppsigelse) Omstøtelse av gaver fra uskiftet bo: Rt s. 1361, 2011 s. 47 U, 2011 s og 1517, 2012 s. 52 U Reelle hensyn 6 RAMMENE FOR SAKEN: KRAV, PÅSTANDER OG PÅSTANDSGRUNNLAG 6.1 Innledning Terminologiske forklaringer (jf. tvl. 11-2) a) Krav/rettsforhold b) Påstand c) Påstandsgrunnlag/anførsler/innsigelser/rettsfakta

17 17 d) Bevisfakta e) Tvistelovens begrepsbruk Tradisjonelle utgangspunkter: Disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet Angår rollefordelingen mellom dommeren og partene Hva refererer de seg til? Krav/påstand/påstandsgrunnlag/bevisfakta 6.2 Påstander Påstandens rettslige betydning Plansje 31 Hvilket tidspunkt er avgjørende for betydningen? Sakskostnader (tvl (2)) rettspraksis (f.eks. Rt s U (avsnitt 15)) vs forarbeider (Ot.prp. nr. 51 ( ) s. 444) Utforming av påstander Må man nedlegge en påstand? Klarhet og presisjon Subsidiære påstander (Rt s. 1176) Plansje Er retten bundet av påstanden? a) Dispositive saker (tvl (1), 2 i.p. Hovedregelen. Rt s. 61 Påstander som bygger på en misforståelse av rettsreglene Kvantitative og kvalitative mellomløsninger (Rt s ( ), Rt s. 1158) b) Indispositive saker (tvl. 11-4) 6.3 Påstandsgrunnlag Kan retten vurdere andre påstandsgrunnlag enn de påberopte? Saker med fri rådighet (tvl (1),2 i.f.): nei. Reelle hensyn. a) Hva menes med påberopelse? Rt s. 745 (Isene), 1988 s U (utkastelse), 1989 s. 880, 1990 s. 8 (borettslag), 2005 s. 1590, 2010 s (3-2) Innfortolkning og frafall av påstandsgrunnlag: Rt s. 120 U, 1989 s. 20 (26), 1991 s. 98, 2007 s P (avsnitt 65) b) Forholdet til rettsanvendelsen EØS-rettslige påstandsgrunnlag

18 18 Grensen mellom nytt påstandsgrunnlag og ny rettsanvendelse: Rt s (avsnitt og 78-90), Rt s. 388 (avsnitt 65) (Røeggen) c) Saker uten fri rådighet (tvl. 11-4) Rettens plikt til å vurdere påberopte påstandsgrunnlag. Hovedregelen: Plikt til å vurdere et påberopt påstandsgrunnlag. Rt s. 481 U; Rt s. 372 U (374), Rt s U (fraråingsplikt etter finansavtaleloven) Må alle sider av et påstandsgrunnlag vurderes? (Kumulative vilkår). Eks.: Rt s. 241 P (Alta), Rt s (kvinnefengsel) Flere påberopte, alternative påstandsgrunnlag. 6.4 Endring av påstand og påstandsgrunnlag tvl Hvilke endringer rammes av bestemmelsen? Hvilke konsekvenser har det at endring blir nektet? Rt s. 434 U (mangler ved hytte) 6.5 Materiell prosessledelse rettens veiledning (tvl. 11-5) Aktiv saksstyring, formell og materiell prosessledelse Fra veiledningskompetanse til veiledningsplikt? Klargjøring av partenes påstander og øvrige standpunkter Veiledning om nye påstander og påstandsgrunnlag Kan håpløse påstander og påstandsgrunnlag avskjæres? Sml. Rt s. 440, tvl Generelt om fremgangsmåten ved veiledning 7 DET FAKTISKE AVGJØRSGRUNNLAG BEVIS 7.1 Terminologi Plansje 33 Bevistema, bevisfakta, bevismidler, beviskjede Bevistilbud, bevistilgang, bevisføring, bevisopptak, bevissikring, beviskrav 7.2 Bevistilgang

19 19 Sannhetsprinsippet og opplysningsplikt (tvl og 21-5 jf og 26-5) Rt s U (takstmann for naboen T) Rt s U (grenser for rett til å søke etter bevis) 7.3 Prinsippet om fri bevisføring Hovedregelen (tvl (1)) Lovgivningspolitiske alternativer og unntak: Legalbevis, bevisforbud, avskjæringsregler 7.4 Hvem sørger for bevisføringen? Rollefordelingen mellom retten og partene ved bevistilbud og fremlegging Saker med fri rådighet (tvl (2) og 21-3 (2),2 jf. 21-6) Saker uten fri rådighet (tvl og 21-3 (2),1) 7.5 Når legges bevisene frem? Prinsippet om direkte bevisføring for den dømmende rett (tvl. 21-9, jf (1)) Modifikasjoner Et saksøkerproblem: Hvordan klarlegge om man har en prosedabel sak mht. faktum? Rt s (sykejournal) a) Bevissikring før rettssak (tvl. kap. 28, dl. 43 (2)) b) Opplysning om bevis (men ikke fremlegging) før saksanlegg: Tvl. 5-3 c) Opplysning om informasjonen i beviset ved bevistilbud (tvl (2), jf. 9-2 (2) og 9-3 (3)). Skriftlige dokumenter pålegg etter tvl d) Bevisopptak (tvl og jf. kap. 27) e) Sakkyndige erklæringer (tvl jf (1)) f) Fjernavhør (tvl jf. tvistelovforskr. kap. 3) g) Skriftlige forklaringer (tvl (2)) 7.6 Begrensninger i bevisføringen. Avskjæring av bevis Reelle hensyn Irrelevante og betydningsløse bevis (tvl. 21-7) Håndheves ex officio, Rt s. 255 U

20 20 Forelegging av realbevis for retten til vurdering av relevansen (tvl (1)). Rt s U (avsnitt 17) Proporsjonalitetsvurderinger (tvl. 21-8). Rt s. 946 (avsnitt 19) Spesifikasjonskrav (tvl. 26-6) Bevisforbud og bevisfritak (tvl. kap. 22) 7.7 Utvalgte spørsmål om bevisforbud og bevisfritak Saker mot offentlig forvaltning Interne dokumenter. Regjeringskonferanser: tvl Yrkesbestemt taushetsplikt (tvl. 22-5) a) Rekkevidden av advokaters taushetsplikt ( betrodd dem i deres stilling ): Rt s. 430 (3-2), 2009 s (avsnitt 19) og 2010 s. 740 b) Fremlegging av legejournaler samtykke: Rt s. 125 U, s U Selvinkriminering (tvl (1) a) Hva er straff? Adgangen til å gi pålegg etter 22-9 (2) 7.8 Bevisvurdering Prinsippet om fri bevisvurdering (tvl jf (2),3) Slutninger fra og feilkilder ved det enkelte bevisfaktum Avveininger av flere bevisfakta Situasjonen ved forskjellige bevistemaer a) Fastslå innholdet i en fortidig begivenhet eller tilstand b) Fastslå årsaksforhold. Virkningssannsynlighet og årsakssannsynlighet (abstrakt og konkret sannsynlighet). Rt s. 1160, Rt s Beviskrav og bevisbyrde Hva gjelder spørsmålet? Terminologiske forklaringer Ulike bevissituasjoner spørsmålet om robusthet (omfattende og spinkel bevisføring) Beviskrav a) Utgangspunktet: sannsynlighetsovervekt b) Skjerpet beviskrav i lovgivning eller rettspraksis Rt s (overtredelsesgebeyr etter konkurranseloven) Lovgivningens betydning for beviskrav eller bevisbyrde

21 21 Eks.: Arvel. 49, jf. Rt s. 48; diskrimineringslovgivningen (f.eks. likestillingsl. 27, jf. Rt s. 402) Er kompromissløsninger et alternativ ved tvil om beviskravet er oppfylt? Eksempler fra rettspraksis ved faktisk tvil. Rt s. 343 (Stavanger bybru), Rt s. 920 (yrkesskadeerstatning, avsnitt 35), Rt s. 335 (brudd på eiendomsmeglers plikter, avsnitt 105) 8 REGELKUNNSKAP OG REGELANVENDELSE TVL Kan retten bygge på andre rettsregler enn partene har påberopt? Krav til kontradiksjon? (Tvl. 11-1(3)). Reassumering? Rt s (avsnitt 41) 8.2 Kan partenes enighet om rettsanvendelsen binde retten? 8.3 Rettens kunnskap om rettsregler Rettens kunnskapskilder: Selvstudium, prosedyren, partsutredning (tvl. 9-9 (3), bevisføring Når er bevisføring av aktuelt? Fremlegging av rettskildefaktorer regnes ikke som bevisføring. Rettslige utdrag (jf. lov 14. august 1918 nr. 2) Bevisføring særlig om utenlandsk rett og om sedvaner Gjelder reglene om bevis (tvl. 5. del) med tanke på rettsregler? Omfanget av bevisføring (Rt s (Bokhandleren i Kabul)). Forskjellige bevismidler Sakkyndige (vitner): Juridiske betenkninger (tvl i.f.). Rt s. 435 (Marianne Levin) Vitnebevis: Stortingsrepresentanter, regelforberedere, dommere (sml. tvl (2)) Kan retten kreve at partene skaffer opplysninger om rettsreglene? 8.4 Grensen mellom rettsregler og faktiske forhold Lokal sedvanerett, kutymer, reelle hensyn, forekomst av myndighets- eller publikumsatferd

22 Utenlandsk og internasjonal rett Internasjonal rett inkorporert i norsk rett EØS-avtalen: Forelegging for EFTA-domstolen etter dl. 51 a, jf. ODA art. 34 og EØS-avtalen art Konvensjoner om gjensidig bistand til klarlegging av fremmed rett Europarådskonvensjonen 17. juni 1968 om opplysninger om fremmed rett 9 RETTENS AVGJØRELSER 9.1 Inndelinger av rettens avgjørelser og deres betydning 9.2 Hvilke avgjørelser treffes som hhv. dom, kjennelse eller beslutning? Tvl Saksbehandlingsreglene for de forskjellige avgjørsformer Voteringsreglene når flere dommere deltar (tvl (3)) a) Hva er voteringstemaet? o Materielle spørsmål o Prosessuelle spørsmål: Saksstyrende avgjørelser; avgjørelser om å avslutte/gjenåpne en sak b) Flertallskrav Avgjørelsens utforming. Omfanget av grunngiingsplikten (tvl. 19-6) Rt s. 18 U (avslag på sakkyndigoppnevning) 9.4 Oppfyllingsfrist (tvl jf. tvfl og 4-13) 9.5 Rettens adgang til å endre sin avgjørelse Hovedregelen tvl (1): Endring kan bare gjøres etter bruk av rettsmidler Retting (tvl. 19-8) Rt s. 345 U, 2009 s. 948 U, 2010 s. 976 U, 2012 s. 454 U Tilleggsavgjørelse (tvl. 19-9). Rt s U, 2012 s. 414 U Omgjøring av beslutninger og saksstyrende kjennelser (tvl )

23 23 Rt s. 961 U (omgjøring av begrensning i samtykke til å fremme anke) Lovfestede tilfelle av ny behandling i samme instans a) Oppfriskning etter fraværsavgjørelse (tvl ) b) Etterfølgende muntlig forhandling eller oppheving av midlertidig sikring (tvl. 32-8, 33-9 og 34-5) c) Andre tilfelle f.eks. tvl (3) (godkjenning av gruppesøksmål) d) Endring av frister dl RETTSAVGJØRELSENES VIRKNINGER 10.1 Innledning: Oversikt over virkningene Plansje Rettskraft Hva innebærer rettskraft? (Tvl (2) og (3)) Oversikt over de videre spørsmål Hva er rettskraftig avgjort? Hvem er endelig bundet? Hvilke avgjørsinstanser er avgjørelsen bindende for? Når er avgjørelsen endelig? (Tvl ) Litispendens (tvl jf (2) og (1)) Betraktninger de lege ferenda a) Hvilke hensyn ligger bak rettskraftvirkningen? b) Kan hensyn bak rettskraft tilgodeses på annen måte? c) Kan andre prosessregler avbøte ulempene ved (vid) rettskraft? Hva er rettskraftig avgjort? a) Hovedspørsmålene: Hva ved dom nr. 1 er rettskraftig avgjort? o Spørsmål om tolking. Rt s (Hilmar Rekstens kunstsamling), jf. Rt s Plansje 35 o Prejudisielle rettsforhold. Rt s. 101 (195-96) Hva går kravet i sak nr. 2 ut på?

24 24 Sammenligning mellom dom nr. 1 og sak nr. 2 (identitetstesten samme krav / samme rettsforhold ) Tilsvarende spørsmål i andre relasjoner (litispendens, endring, voteringstema, avbrudd av foreldelse). Rt s. 983 (takskade) b) Identitetststesten utgangspunkter: Forskjeller på rettsfølgesiden: Rt s (1023, obiter), 1978 s U (mindre vidtgående grensepåstand) Forskjeller på rettsfaktasiden (betingelsessiden) nye påstandsgrunnlag. Rt s. 434 U Forskjeller i interesser som rettsreglene skal beskytte (Rt s. 791 U (avsnitt 13), Rt s. 833) Betydningen av tvistelovens forarbeider, juridisk tradisjon, kravstype Avveining i lys av reelle hensyn c) Noen konkrete eksempler: Eiendomsrett og servitutt. Rt s (kjmutv. 3. november 1955) Fra erstatningsretten via kontraktsretten til forvaltningsretten: o objektivt ansvar og culpaansvar: Rt s. 833 (avsnitt 61) o erstatning og oppreisning (sml. RG 1988 s. 883 (Eidsivating)) o erstatning og prisavslag: Rt s U (jf. Rt s. 199 (3-2), 2009 s. 286 U) o erstatning og tilbakesøkning: Rt s o ugyldighet og erstatning Forvaltningsvedtak og avslag på omgjøring: Rt s. 681 d) Nye faktiske opplysninger Ny kunnskap om allerede eksisterende forhold Senere inntrådte forhold ( facta supervenientes ) o forhold som ikke ble vurdert i dom nr. 1 o feilprognose i dom nr. 1 Erstatning for senere inntrådte skader: Personskade skadeserstatningsl. 3-8; vassdragstiltak vannressursl. 52 o ny retts- eller forvaltningsavgjørelse som rokker ved forutsetningene for dommen: tvl (4), jf. Rt s U

25 25 e) Begrenset rettskraft Nye bevis og påstandsgrunnlag i ny sak: barnel. 64 og 74 Midlertidig ordning ved oppsigelse i arbeidsforhold aml (2) og (3), Rt s. 225 jf. Rt s f)..tidsgrenser for ny sak (uten hensyn til bevis eller endrete forhold): Vgml (3) 1 år Hvem er avgjørelsen rettskraftig for? a) Hovedregel: Bindende for forholdet mellom partene ved domsavsigelsen Konsekvenser for tredjeperson? Reelle hensyn Hvem er part? Identitetsspørsmål b) Utvidet rettskraft Suksesjonsforhold: Tvl (1),2. Deltakere i ansvarlige selskaper (selskapsl. 2-4, tvfl. 4-10, jf. Rt s. 91 (99) (Bjerkvik)). Kausjonsforhold Gruppesøksmål: Tvl (1) (jf (2) a, 35-6 og 35-7) Lovbestemte tilfelle: forsinkelsesrentel. 4 a (2), lignl nr. 3, asl./asal (1), barnel. 27 Uten lovhjemmel: saker hvor avgjørelsen rent faktisk må være den samme for alle (bl.a. ugyldighet av forvaltningsvedtak), søksmål om allmennhetens rettigheter, saker med utvidet partstall (allmannastevning) 10.3 Tvangskraft Hva innebærer tvangskraft? Hvilke avgjørelser har tvangskraft? Tvl (1) a) Hvilke avgjørelser? Nærmere om kjennelser og beslutninger b) Avgjørelsen må gi uttrykk for en plikt Plansje 36 c) Krav til presisjon: Rt s Hva ved avgjørelsen kan tvangsfullbyrdes, og hvem gjelder tvangskraften overfor? Tvfl. 4-7 til Når inntrer tvangskraften? Tvfl. kap. 4 III og V. Se 9.4 foran

26 26 11 KOMPLEKSE SAKER: FLERE KRAV, FLERE PARTER 11.1 Innledning Hva gjør sivile tvister komplekse? Oversikt over regler til å håndtere komplekse enkeltkrav. Deling av saksbehandlingen (tvl. 16-1) Eksempler fra rettspraksis: Rt s U (verdsettingsprinsipper ikke deling), Rt s (avledet rettskraft ikke deling), 2011 s (saksbehandlingsfeil deling) Terminologiske forklaringer Noen rettspolitiske synspunkter Hovedspørsmålene: a) Adgang til behandling under ett? b) Saksbehandlingsreglene: Avviker de fra det som gjelder for enkle saker (ett krav, en part på hver side)? Bør de praktiseres annerledes? 11.2 Flere krav mellom samme parter (tvl. 15-1) Vilkårene for å behandle flere krav i samme sak På hvilket tidspunkt kan et nytt krav trekkes inn? Fremgangsmåten (jf. tvl. 6-2 (2) d og 15-4) Hva skjer med et fremsatt krav som ikke fyller vilkårene for behandling i saken? Deling av saksbehandlingen (tvl. 16-1) 11.3 Flere parter i samme sak (tvl. 15-2) Flere parter opprinnelig (tvl (1)) Nødvendig prosessfellesskap Etterfølgende inndragning av nye parter (tvl (2) og (3)). Rt s. 655 U, 2011 s U Felles saksbehandling for alle parter? (Tvl. 15-5, dl. 150) 11.4 Tredjepersoners opptreden i saken Plansje 37

27 Tredjepersons adgang til å tre inn i en sak (tvl. 15-3) Partshjelp (tvl. 15-7) a) Partshjelp fra organisasjoner ( 15-7 (1) b) Rt s (NORSKOG), 2009 s. 95 U (Småkraftforeninga), 2009 s. 577 U (Entreprenørforeningen, NHO), 2012 s. 184 U (Norges Rederiforbund),2012 s U (Ensliges landsforbund); Rt s. 924 U (Norsk industriforening for generiske legemidler tvl. 30-7), 2010 s. 257 (Bynære landbrukseiendommer partsevne), 2012 s. 603 U (Elverum kommune), 2012 s U (Norsk Vann), 2012 s U (Entreprenørforeningen), 2013 s. 388 S (Røeggen) (Forbrukerrådet) b) Partshjelp fra enkeltinteressenter ( 15-7 (1) a) Rt s. 574 U (leilighetene på Geilo), 2009 s. 702 U (legemiddelfirma), 2009 s U (Veikroer), 2014 s. 6 (Dedichen). c) Statens intervensjonsadgang i ankesaker for Høyesterett tvl Skriftlig innlegg ( amicus curiae ) (tvl. 15-8). Rt s (avsnitt 24), 2012 s. 91 F, 2013 s Partsvarsling til tredjeperson (tvl. 15-9) 11.5 Forening av saker (tvl. 15-6) 11.6 Gruppesøksmål (tvl. kap. 35) Forskr. 26. november 2007 nr om gruppesøksmål. Rt s. 267 U; Rt s (oppreisningskrav etter bilansvarsloven)