Berge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (Red.), På vei mot

Transkript

1 Ressurs Bøker og artikler Berge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (Red.), På vei mot Kunnskapsløftet: begrunnelser, løsninger og utfordringer. (s ). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Berge, K. L., Gedde-Dahl, T. & Øgreid, A. K. (2009). Skriv 1-3: skriving som grunnleggende ferdighet. Oslo: Gan Aschehoug. Dahl, T.E. (2011). Tekstskaping. Oslo: Aschehoug Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T.L. (2010). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Eritsland, A. G. (2007). Skrivepedagogikk. Teori og metode. Oslo: Det Norske Samlaget. Eritsland, A. G. ( 2008). Samskriving: ny veg i skriveopplæringa Oslo: Det Norske Samlaget. Erstad, O. (2005). Digital kompetanse i skolen: en innføring. Oslo: Kommentar Artikkelen tar for seg bakgrunnen for innføringen av de grunnleggende ferdighetene og viser noe av det som preget debatten i Norge i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. I artikkelen drøftes også hvordan disse ferdighetene har blitt innarbeidet i læreplanverket og hvilke utfordringer som er knyttet til vurdering av de grunnleggende ferdighetene. Elevhefte: Praktiske skriveoppgaver med ressurser til forberedelse og gjennomføring av skriveopplæring. Oppgavene bygger på den forståelsen av skriving som er gjeldende for utvalgsprøver i skriving (fra høsten 2012) gjennom å ta utgangspunkt i fem skrivehandlinger: Informere, beskrive, fortelle, argumentere og reflektere. Lærerveiledning: Innføring i skriving som grunnleggende ferdighet og utvikling av skrivekompetanse. Praktiske råd til lærere om hvordan oppgavene i elevheftet kan inngå i en god og variert skriveopplæring. En samling av 155 skriveoppgaver. En sånngjør-du-det-bok for alle som vil lage en god tekst. Innholdet er strukturert etter fem skrivehandlinger: informere, beskrive, fortelle, argumentere eller reflektere. Skrive for å lære gir en innføring i skriving som prosess fra den første ideen til den siste referansen og viser at skriving er et viktig redskap for læring og tankeutvikling. Boka presenterer ulike skrivestrategier. Grunnbok som tar for seg forskjellige tilnærminger til skriveopplæring. Boka gir en innføring i samskriving som ny arbeidsmetode i skriveopplæringen. Samskriving innebærer at flere elever samarbeider om å skape en tekst gjennom felles utforsking, diskusjon, skriving og redigering. Boka omhandler sentrale emner om læring og utvikling knyttet til IKT. Her får leseren et teoretisk og praktisk innblikk i hvordan man møter slike utfordringer i skolen.

2 Glomnes, E. (2005). Skriv bedre!: lærebok i skriving. Bergen: Fagbokforlaget Hergum, T. (2003). På skattejakt etter læring. Trondheim: Høgskolen i Sør- Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk. Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: fortelling er ikke nok. I H. Strømsnes & L. Bjar (Red.), Det er språket som bestemmer!: læring og språkutvikling i grunnskolen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Teori om skriving formidles og kan omsettes i praksis gjennom en rekke gode og treffsikre oppgaver. Boka gir kunnskap, inspirasjon og nyttige skriveråd til alle som trenger å forbedre skriveferdighetene sine. En studie av hvordan elever med dysleksi i ungdomsskolen vurderer egen lese- og skriveferdighet og det undervisningstilbudet skolen gir dem. Artikkelen diskuterer bruk av sjanger i ungdomsskolen. Artikkelforfatteren bruker KAL-materialet for å vise at norske elever mestrer godt, og skriver mest narrative tekster, men mangler kompetanse i å skrive resonnerende tekster. Forfatteren drøfter hvordan skriveopplæringa må ta hensyn til dette. Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo(Red,). Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis (s ). Oslo: Hoel, T.L. (2000). Skrive og samtale: Responsgrupper som læringsfellesskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hoel, T. L. (2007). Omskriving -ein kritisk faktor i skriving og rettleiing. I T.L. Hoel & S. Matre (Red.), Skrive for nåtid og framtid 1: Skriving i arbeidsliv og skole (s ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Håland, A. (2011). Dialogar om tekst? Oslo: Igland, M.A. (2007). «Svinaktig vanskelig»?: skriftleg argumentasjon på ungdomssteget. I T. Artikkelen tar for seg skriving som grunnleggende ferdighet. Forfatteren mener at den nye læreplanen forutsetter at skriveutvikling dreier seg om å erobre et stadig større repertoar av ulike sjangre i ulike fag, og den forutsetter at lærerne samarbeider om å hjelpe elevene med dette. Boka tar utgangspunkt i prosessorientert skrivepedagogikk i norskfaget i grunn- og videregående skole. Den gir innsikt i det indre livet i responsgrupper og viser hvordan arbeid i slike grupper henger sammen med oppbygging av klasseromskultur og læringsmiljø. Artikkelen gir ei oversikt over ein del faktorar som spelar inn i omskriving. Sett i lys av ulike skrivestrategiar og i samanheng med ulike typar skriving og skrivesituasjonar. Siste del av artikkelen tar opp nokre faktorar som verkar inn på omskriving av ein tekst. Boka viser korleis dei grunnleggjande dugleikane kan integrerast i skriveundervisninga. Del 1: analyse av ulikedialogar mellom lærar og elevar og mellom elevar. Del 2: didaktiske iscenesetjingar i klasserommet som integrerer samtale om tekst. Artikkelen tar for seg problemstillinger rundt hvorfor elever sliter med argumenterende skriving. Artikkelen belyser en tilstandsrapport

3 L. Hoel & S. Matre (Red.), Skrive for nåtid og framtid 1: Skriving i arbeidsliv og skole (s ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Løvland, A. (2007). På mange måtar: samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Lorentzen, R. T., Moslet, I. & Mehlum, A. (2004). Sakprega tekst. I P.H. Bjørkeng & I. Moslet. (Red.), Norskdidaktikk: tekstnær og elevnær undervisning. (s ). Oslo: Mork, S. M., Erlien, W. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag. Oslo: Maagerø, E. (2005). Språket som mening: innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Oslo: Maagerø, E., & Skjelbred, D. (2010). De mangfoldige realfagstekstene: Om lesing og skriving i matematikk og naturfag. Bergen: Fagbokforlaget Maagerø, E., Krumsvik, R. J., Torvanger, D. & Hoem, T.F. (2011). Grunnleggende ferdigheter. I M. B. Postholm, m.fl. (Red.), Lærerarbeid for elevenes læring (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget Maagerø, E., & Skjelbred, D. (2007). Skriving som grunnleggende ferdighet i fagene: hvilken hjelp gir lærebøkene? I T.L. Hoel & S. Matre (Red.), Skrive for nåtid og framtid 1: Skriving i arbeidsliv og skole (s ). Trondheim: om argumenterende skriving i skolen, og forklarer en kasusstudie om argumentasjon og lærerrespons. Boka knytter generell kunnskap om multimodalitet til det konkrete arbeidet i klasserommet. Det didaktiske perspektivet er tydelig gjennom drøfting av aktuelle elevtekster og hvordan en kan arbeide med multimodale tekster i grunnskolen. Artikkelen viser hvordan norskundervisninga i grunnskolen kan knyttes opp mot elevens tekstproduksjon og utvikling av tekstkompetanse. Et rikt utvalg av tekster er analysert og kommentert, språklig og pedagogisk. Boka viser gjennom praktiske eksempler og omtale av forskningsresultater hvordan bruk av grunnleggende ferdigheter kan være et nyttig grep for å lære I naturfag. Det fokuseres på hvordan det å bruke språket på en konstruktiv måte gjennom aktiv og bevisst lesing og skriving, ved å jobbe med argumentasjon, informasjonssøk, kildevurdering og digitale verktøy kan bidra til å gjøre naturfag variert, spennende og motiverende. Språket som mening gir en innføring i funksjonell lingvistikk og sosialsemiotikk. Boka bygger på Michael Hallidays språkbeskrivelse, men er også inspirert av andre forskere innenfor funksjonell lingvistikk. Boka gir kunnskaper om de to fagenes tekstverden og viser hvordan en kan arbeide med lesing og skriving i matematikk og naturfag. Samtidig sier den noe mer allment om arbeid med lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i alle fag. I dette kapittelet rettes oppmerksomheten mot de grunnleggende ferdighetene i læreplanen og det diskuteres hva det vil si å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive regne og ha digitale ferdigheter i alle fag. Forfatterne gir praktiske eksempler fra mange fagområder. Artikkelen tar utgangspunkt i skriving som en av de fem grunnleggende ferdighetene i KL06 og i den sentrale plassen lærebøkene har i skolen. Lærebøker i naturfag og matematikk for 8.trinn i grunnskolen studeres med tanke på å kartlegge i hvilken grad de legger vekt på

4 Tapir akademisk forlag. Nilsen, H. (2003). «Gode» og «dårlige» elevtekster hvordan ser de ut?. I W. Vagle (Red.), Vurdering av språkferdighet (s ). Trondheim: Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, NTNU. Ongstad, S. (2004). Språk, kommunikasjon og didaktikk: norsk som flerfaglig og fagdidaktisk ressurs. Bergen: Fagbokforlaget. Ongstad, S. (2007). Forestillingen om «skriveutvikling»: glemte kritiske merknader. I T.L. Hoel & S. Matre (Red.), Skrive for nåtid og framtid 1: Skriving i arbeidsliv og skole (s ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Penne, S. (2006). Profesjonsfaget norsk i en endringstid: norsk på ungdomstrinnet : å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språk og tekster : fagets rolle i et identitsperspektiv, i et likhet- og et ulikhetsperspektiv. (Doktoravhandling, Universitet i Oslo). Oslo. Sandvik, M. (2006). Skriving i lærerutdanningene. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst: et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: Cappelen akademisk forlag/lnu. Smidt, J. (2009). Overgang: skrivekulturer på ungdomstrinnet og i videregående skole. I O.K. Haugaløkken, L.S. Evensen, F. Hertzberg & H. Otnes skriving som grunnleggende ferdighet. Artikkelen presenterer sentrale funn fra en undersøkelse(våren 2001) ved Høgskolen i Nesna som tok utgangspunkt i spørsmålet «hva er det som teller når elevtekster vurderes som tydelig gode, tydelig dårlige eller som middels gode?» Boka presenterer med utgangspunkt i norskfaget ulike fagsyn knyttet til språk og kommunikasjon. Det avdekkes et fellesmønster for kommunikative ytringer som form-innholdbruk og didaktikkens lærer-fag-elev-relasjon. Artikkelen gjør rede for noen sentrale historiske erfaringer innen feltet skriveutvikling. Doktoravhandling om å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språk og tekster. Den ser også på norskfagets rolle i et identitetsperspektiv, og i et likhet- og et ulikhetsperspektiv. Dette er en praktisk håndbok for alle typer fagskriving i førskole- og allmennlærerutdanningen fram til masternivå. Den handler om hvordan du kan arbeide med teksten din slik at skrivingen blir lettere og lystbetont. Å skrive er et håndverk, og håndverk kan læres. Skriving er også en måte å utforske et stoff og et kunnskapsområde på. Slik blir skrivingen også en måte å tenke og lære på. Forfatteren belyser skriveprosessen fra idé til ferdig tekst. Boka handler om å lese elevtekster ut i fra ulike språklige og pedagogiske innfallsvinkler. Boka gir i tillegg en innføring i prosessorientert skriving og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. En bok om vurderingsproblematikk knyttet til skriftlige og muntlige tekster. Den tar også opp problemstillinger omkring temaer som formalismens plass i skriveopplæringen, samarbeid i skriveprosessen og målet for digital

5 (Red.), Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s ). Oslo: Schwebs, T., & Otnes, H. (2006). Tekst.no: strukturer og sjangrer i digitale medier. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Tonne, I. & Sakshaug, L. (2008). Grammatikk og skriveutvikling: didaktiske eksempler. I M.E. Nergård & I. Tonne (Red.), Språkdidaktikk for norsklærere: mangfold av språk og tekster i undervisningen (s ). Oslo: Wegge, K., Hydén, G. & Martin, R. (2009). Så blekket spruter A: Skrivetrening i norsk. Oslo: Gan Aschehoug. tekstskaping. Boka gir en innføring i tekstsjangrene på nettet - en bok som gjør det lettere å lære og undervise ved hjelp av elektroniske tekster i skolen og høgskolen. Tekst.no er en veileder som oppfordrer til kritisk lesning av skjermtekster i ulike sjangrer. Forfatterne tar for seg datamediet i et tekst- og kommunikasjonsperspektiv og kombinerer tilnærmingsmåter og analyseredskaper fra både tradisjonell språk- og litteraturforskning og nyere medie- og tekstforskning. «Språkdidaktikk» tar for seg sentrale emner vordende norsklærere støter på når de skal formidle grammatikk til elever. Solide fagpersoner fra lærerutdanningen gir her interessante innfallsvinkler til sentrale tema i språkundervisningen. Elevhefte: Så blekket spruter gir en strukturert trening i å skrive i forskjellige sjangre ved hjelp av tilpassede strategier. Heftet er beregnet for mellomtrinnet, men mange av oppgavene kan tilpasses elever på ungdomstrinnet Lærerveiledning: I lærerveiledningen gis det hjelp til lærerstyrte samtaler rundt modelltekstene, undervisningstips for skriving av felles tekster og veiledet skriving, samt konkrete punkter til vurdering av så vel skriveprosjektet som den muntlige framføringen. I lærerveiledningen finnes også en utførlig beskrivelse av arbeidsgangen og forslag til arbeidsmåter. Antologier Berge K. L., Coppock, P., & Maagerø, E,. (Red.). (1998) Å skape mening med språk: En samling artikler av M.A.K. Halliday, R. Hasan, J.R. Martin.Oslo: Cappelen Akademisk/LNU. Berge, K. L., Evensen, L. Å skape mening med språk er den første presentasjonen på norsk av Michael A. K. Hallidays sosialsemiotikk og funksjonelle grammatikk. Boka består av oversatte orginalartikler skrevet av Halliday selv og to av hans nære medarbeidere. I en fyldig innledning presenteres Halliday-skolen av Kjell Lars Berge og Eva Maagerø har skrevet om funksjonell grammatikk. I denne boka presenteres funnene fra

6 S., Hertzberg, F. & Vagle, W. (Red.). (2005). Ungdommers skrivekompetanse. Bind I : Norsksensuren som kvalitetsvurdering. Oslo: Berge, K. L., Evensen, L. S., Hertzberg, F. & Vagle, W. (Red.). (2005). Ungdommers skrivekompetanse. Bind II : Norsksensuren som kvalitetsvurdering. Oslo: Evensen, L.S. & Hoel, T.L. (Red.). (1997). Skriveteorier og skolepraksis. Oslo: Cappelen akademiske forlag Haugaløkken, O. K., Evensen, L. S., Hertzberg, F. & Otnes, H. (Red.). (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Hertzberg, F. & Flyum, K. (Red.). (2011). Skriv i alle fag. Oslo: Knain, E. & Kolstø, S. D. (Red.). (2011). Elever som forskere i naturfag. Oslo: Matre, S. (Red.). (2006). Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking i dag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Otnes, H. (Red.). (2009). Å være digital i alle fag. Oslo: Smidt, J. (Red.). (2009). Norskdidaktikk: ei grunnbok. Oslo: forskningsprosjektet Kvalitetssikring Av Læringsutbytte (KAL) i norsk skriftlig. Norges fremste skriveforskere kartlegger norske elevers skrivekompetanse ved å gå gjennom 3300 eksamensbesvarelser i norsk skriftlig. Boka presenterer og analyserer elevtekster fra forskningsprosjektet Kvalitetssikring av Læringsutbytte (KAL) i norsk skriftlig. Forfatterne undersøker hvilke grep elevene bruker og peker på hva som kjennetegner sterke og svake elever. Her påvises og diskuteres oppsiktsvekkende kjønnsforskjeller både med hensyn til tekstkvalitet, sjanger- og temavalg og tekstlengde. Bokas ni artikler presenterer ulike teoretiske tilnærminger til skriving og undersøkelser av skriving, skriftspråkstilegnelse og skriftspråksutvikling fra førskole til universitets- og høgskolenivå. Boken er spesielt beregnet på studenter og lærere ved universitet og høgskoler. Dette er en faglig og forskningsmessig oppdatert bok for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere om vurderingsproblematikken knyttet til både skriftlige og muntlige tekster. Boka tar også opp problemstillinger knyttet til en rekke andre temaer innenfor skriving. Boka setter fokus på den skrivingen som viser seg å være mest krevende i alle fag: argumentasjon og kildebruk. Lærere formidler egne skrivepedagogiske opplegg rett fra klasserommet i ulike fag. Boka viser hvordan læreren kan ta i bruk utforskende arbeidsmåter i egen naturfagundervisning. Sentralt i boka er bruk av rammer og støttestrukturer og bruk av vurdering, veiledning og fellessamtaler. Denne boka presenterer ei rekkje artiklar som alle kretsar kring utfordringar knytt til skriveopplæring og skriveforsking i dag. Artiklane byggjer på presentasjonar på det nasjonale seminaret «Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking i dag» arrangert av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Å være digital i alle fag, tar for seg den digitale dimensjonen i de fleste skolefagene. Boka diskuterer og eksemplifiserer hvordan digitale medier og verktøy kan utnyttes for å nå Kunnskapsløftets kompetansemål innenfor det enkelte fag. Boka viser hvordan norskundervisning i grunnskolen kan knyttes opp mot elevenes tekstproduksjon og utvikling av tekstkompetanse. Forfatterne legger fram mange ideer til hvordan norsklærere kan arbeide

7 tekstbasert i praksis. Boka har ei grundig innføring i læringsfremmende språk- og tekstarbeid for elever med norsk som andrespråk. Boka bygger videre på Norskdidaktikk 1 - ei grunnbok som kom i Smidt, J. (Red.). (2010). Skriving i alle fag innsyn og utspill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Smidt, J., Folkvord, I. & Aasen, A.J. (Red.). (2010): Rammer for skriving - Om skriving i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Smidt, J., Solheim, R. & Aasen, A. J. (Red.). (2011). På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Tønnessen, E.S. (Red.). (2010). Sammensatte tekster: barns tekstpraksis. Oslo: Denne boka gir innsyn i hvordan læreplanens vekt på skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag følges opp i barnehager og i grunnskolen. På grunnlag av skrivestudier i Midt-Norge sier forfatterne hva vi bør satse på for å oppnå bedre skriveopplæring i ulike fag og på tvers av fag. Denne boka handler om skriveutvikling i skole og samfunn. Derfor handler den også om rammene for skriving alt som påvirker så vel skrivelærere som skriver, og skriveprosessen så vel som det endelige resultatet. Denne boka formidler ny forskning og ny innsikt om skriveundervisning: om skrivingens formål, skrivestrategier, fagsjangre og respons. Den gir konkrete innspill til skriveundervisning i ulike fag og på ulike nivå. Boka har utspring i erfaringer fra forskningsprosjektet: Skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring, (SKRIV), med base ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Boka er delt i tre deler. Den første delen gir en generell bakgrunn og tar blant annet for seg begrepene multimodalitet og literacy som nøkler til den meningsskapingen som foregår når barn opplever og skaper sammensatte tekster. Andre og tredje del presenterer en rekke studier av barns omgang med slike tekster fra barnehagen til ungdomstrinnet. I andre del besøker vi barn som er i gang med den første leseopplæringen og ser på hvordan de kan utvikle tekstforståelse i møte med tekster som kombinerer skrift og bilder i både tradisjonelle og nye medier. Bokas tredje del presenterer glimt fra 4. trinn og oppover i grunnskolen. Den gir et bredt utsyn over den tekstkulturen dagens elever befinner seg midt i og reflekterer over hvordan den fungerer i skolen.