INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 3

Transkript

1 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 3 DEL 1 PLANFORUTSETNINGER / HISTORIKK BAKGRUNN FOR PLANEN / ORGANISERING AV PLANARBEID MANDAT LOVGRUNNLAG / STATLIGE FØRINGER REGJERINGENS HANDLINGSPLAN OG VIDEREFØRING AV HANDLINGSPLAN MOT... 4 RUSMIDDELPROBLEMER STORTINGSMELDING NR. 69 ( ) TILTAK FOR RUSMIDDELMISBRUKERE STORTINGSMELDING NR. 16 ( ) NARKOTIKAPROBLEMATIKKEN LOV OM SOSIALE TJENESTER M.V. AV (SOSIALTJENESTELOVEN) ANDRE SENTRALE STYRINGSDOKUMENTER KONSEKVENSER AV RUSMIDDELMISBRUK HVA ER RUSMIDDELMISBRUK? SITUASJONEN FOR BARN OG UNGDOM KONSEKVENSER FOR SAMFUNNET SOM HELHET RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE UTVIKLINGSTREKK RUSMIDDELSITUASJONEN I HAMMERFEST KOMMUNE - UTVIKLINGSTREKK... 7 DEL 2 TILTAK STATLIGE TILTAK KOMMUNALE TILTAK SOSIALTJENESTEN RUSMIDDELTJENESTEN SALGS- OG SKJENKEKONTROLLTILTAK BARNEVERNTJENESTEN HELSESØSTERTJENESTEN LEGESTASJONEN PSYKIATRITJENESTEN MÅL OG STRATEGIER FOR RUSMIDDELTJENESTEN MÅL FOR RUSMIDDELTJENESTEN: STRATEGIER TJENESTER OG TILTAK I GRØNN, GUL, RØD OG BLÅ SONE TILTAKSPLAN GRØNNE TILTAK INFORMASJON TIL SKOLER FOREBYGGE FOSTERSKADER OG BELASTNINGSSKADER HOS BARN STYRKE FRITIDSKLUBBER OG AKTIVITETSHUSET BOOTLEG STYRKE OG IVARETA RUSFRIE ARRANGEMENTER UTEKONTAKT BEVILLINGSPOLITIKK OG KONTROLLVIRKSOMHET RETTET MOT SALGS- OG SKJENKESTEDER GULE TILTAK ETABLERE STØTTEGRUPPER KONTAKTTELEFON... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT FAGSTILLING I BARNEVERNTJENESTEN RØDE TILTAK

2 4.3.1 ETTERVERN FOR UNGE RUSMIDDELMISBRUKERE BLÅ TILTAK STILLING SOM MILJØARBEIDER UTVIDELSE AV MILJØARBEIDERTJENESTEN ELVEMO BOFELLESSKAP IDRETTSVEIEN 56/ VEDLEGG ØKONOMIPLAN/ HANDLINGSPLAN HØRINGSINSTANSER:

3 INNLEDNING Foreliggende plan er revidert av virksomhetsleder for rusmiddeltjenesten, sektorleder og øvrige ansatte i sosialsektoren i henhold til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer ( ) og videreføring av handlingsplanen for perioden Planen er se Regjeringens visjon: Frihet fra rusmiddelproblemer. Hovedmål: En betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Plan for rusmiddeltjenesten i Hammerfest kommune har som målsetting å forebygge og begrense skader og belastninger i forbindelse med rusmiddelbruk. Forebyggende arbeid er mest effektivt når det er tilpasset lokale forhold og beslutninger tas så nært de berørte parter som mulig. Etablert samarbeid mellom skole, barnevern, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi gjør det lettere å nå barn og ungdom i risikosonen. Fokus rettes mot barn og unge og deres oppvekstvilkår. Foreldre som gode rollemodeller er en viktig påvirkningsmåte. SAMMENDRAG Plan for rusmiddeltjenesten er delt inn som følger: Del 1: Planforutsetninger / historikk Del 2: Tiltak Del 3: Mål og strategier for rusmiddeltjenesten Del 4: Tiltaksplan Del 1 angir bakgrunn og mandat for planen og lovgrunnlaget - de statlige føringer som planen bygger på. Under punktet konsekvenser av rusmiddelmisbruk, rettes fokus bl.a. på situasjonen for barn og ungdom. Videre beskrives utviklingen i rusmiddelsituasjonen nasjonalt og kommunalt. Under del 2 beskriver hvilke tiltak som finnes innenfor rusmiddelfeltet både statlig og kommunalt. Del 3 inneholder oversikt over rusmiddeltjenestens mål og strategier, og danner grunnlag for del 4. Del 4 inneholder utforming av tiltak og tjenester som defineres i de ovennevnte fargesonene. Plan for rusmiddeltjenesten i Hammerfest kommune skal være styringsredskap og verktøy for rusmiddeltjenestens arbeid og rulleres årlig. DEL 1 PLANFORUTSETNINGER / HISTORIKK 1.1 Bakgrunn for planen / organisering av planarbeid I 1995 vedtok KOU Tiltaksplan for rusmiddelfeltet. Planen ivaretok basisbehov som bolig og omsorgstiltak relatert til Elvemo og Idrettsveien 56/58 og rettet seg mot definerte rusmiddelmisbrukere, der bolig og omsorg var prioriterte tiltak. Denne planen ivaretok ikke 3

4 primærforebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen og utsatte grupper. (Med utsatte grupper menes barn i rusmiddelmisbrukerfamilier, ungdom og personer i ulike livskriser.) Mandat I april 1999 ble det vedtatt å utarbeide en helhetlig rusmiddelplan for Hammerfest kommune. Planen skulle være både en rusmiddelpolitisk handlingsplan og en tiltaksplan for rusmiddelfeltet i kommunens tjenesteproduksjon. Bakgrunn for å starte planarbeidet var økte / endrede utfordringer som ble registrert innenfor feltet. Videre manglet kommunen, på daværende tidspunkt, en klar samlet strategi for det primærforebyggende arbeidet som omfattet hele kommunens virksomhet i forhold til rusmiddelmisbruk Historikk Rusmiddeltjenesten har hovedansvaret for rusmiddelfeltet i kommunen og har siden 1993 prioritert rusrelatert arbeid. Da særomsorgen ble opphevet ble det fylkeskommunale vernehjemmet nedlagt og Hammerfest kommune fikk ansvar for beboerne. Kommunen gikk til innkjøp av Elvemo med 16 2-roms leiligheter som ga plass til vernehjemmets beboere. Kommunen overtok arbeidsgiveransvar for vernehjemmets 3 miljøarbeidere og ansatte rusmiddelkonsulent i 100 % stilling. 1.2 Lovgrunnlag / statlige føringer Rusmiddelfeltet er inne i en brytningstid med fornyet kunnskap og forståelse. Synet på alkoholbruk/misbruk har endret seg gjennom tidene fra et religiøst og moralsk perspektiv via sykdomsorientert forståelse til å se på misbruk som et sammensatt problem med mange og ulike årsaker. Rusmiddelmisbruk blir sett på og behandlet ut fra ulike teoretiske og ideologiske tilnærminger Regjeringens handlingsplan og videreføring av handlingsplan mot rusmiddelproblemer Regjeringens strategiske mål er å: - forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom, - bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende, - oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusrelaterte helseskader og antall rusrelaterte dødsfall. Planen fokuserer på at et verdig liv og økt livskvalitet er avhengig av at grunnleggende behov som f. eks bolig, arbeid og / eller aktivitet og sosialt nettverk dekkes. Barn og ungdom står i en særstilling når det gjelder bruk av rusmidler og negative konsekvenser av slik bruk. Barn er mer sårbare enn voksne og har mindre mulighet til å påvirke egen livssituasjon. Barn og ungdom har derfor et særlig krav på å bli skjermet for negative konsekvenser av eget og andres rusmiddelbruk. Regjeringen legger bl.a. opp til følgende tiltak: - Bedre kontroll med bevillingssystemet (hindre salg til mindreårige). - Attraktive alkoholfrie oppholdssteder. - Forebyggingsprogram i skole og organisasjonsliv. 4

5 1.2.2 Stortingsmelding nr. 69 ( ) tiltak for rusmiddelmisbrukere Meldingen la grunnlaget for utvikling av at tiltak for rusmiddelmisbrukere i størst mulig grad bør finne sted i nærmiljøet og gir en bred fremstilling av utviklingstrekk i omsorgen for rusmiddelmisbrukere. Sentralt står tiltak for å styrke kompetansen om rusmiddelspørsmål. Den legger vekt på å utvikle kommunale tiltak der institusjonsbehandling må ses på som en tjeneste som skal benyttes i visse faser av behandlingen og poengterer viktigheten av at rusmiddelmisbrukeren følges opp av kommunen også under og etter et behandlingsopphold i institusjon Stortingsmelding nr. 16 ( ) Narkotikaproblematikken Her ble grunnlaget lagt for legemiddelassistert rehablilitering (LAR) som et landsomfattende tilbud. LAR har ført til at mange brukere har kommet ut av et belastet rusmiljø. Flere har fått bedre fysisk og sosial funksjonsevne og bedre livskvalitet. Antall overdoser er blitt betydelig redusert. St.melding nr. 16 la også til rette for økt bruk av tvangsparagrafen i sosialtjenesteloven for behandling uten eget samtykke Lov om sosiale tjenester m.v. av (sosialtjenesteloven) Med lov om sosiale tjenester ble særomsorgen for rusmiddelmisbrukere avviklet og kommunen fikk hovedansvaret for rusmiddelfeltet. Loven understreker kommunens ansvar for hjelpetilbud til rusmiddelmisbrukere og gir sosialtjenesten et koordinerende ansvar for å sørge for samarbeid med andre kommunale instanser. Samhandling mellom de kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er avgjørende for å oppnå et godt rehabiliteringsresultat. Intensjonen er at rehabilitering av rusmiddelmisbrukere skal skje lokalt i et helhetlig perspektiv som inkluderer aktivisering og sosiale tiltak. Sosialtjenestens ansvar for å utvikle helhetlige strategier for å forebygge og motvirke misbruk av rusmidler blir beskrevet i lovens kap. 3, hvor det i 3 1 står som følger: Gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv ( 4-5). Det er godt dokumentert at rusmiddelmisbrukere har store problemer med å skaffe seg et sted å bo i det ordinære boligmarked. Kommunen har store utfordringer når det gjelder bosetting av rusmiddelmisbrukere og personer med rus- psykiatriproblematikk. Boliger til bl.a. rusmiddelmisbrukere er beskrevet i boligsosial handlingsplan. Sosialtjenesteloven kap. 6 understreker sosialtjenestens ansvar for å iverksette hjelpetiltak rettet mot den enkelte rusmiddelmisbruker og dennes familie / pårørende. I loven fastslås sosialtjenestens ansvar for å tilby hjelp i form av råd, veiledning og ulike tiltak tilpasset den enkeltes behov. Dersom kommunale hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig skal sosialtjenesten sørge for plass i behandlingsinstitusjon. Lovens bestemmelser skiller ikke mellom ulike typer rusmidler. Begrunnelse for dette er at alle typer misbruk må ses i sammenheng og ved utforming av hjelpetiltak skal ikke type rusmidler som misbrukes være avgjørende for å få hjelp. Sosialtjenesteloven hjemler sosialtjenestens rett til å vurdere bruk av tvang i særlige tilfeller: 6-1 gir sosialtjenesten plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende. 6 2 gir sosialtjenesten adgang til å ta initiativ til å bruke tvang ved plassering av en 5

6 rusmiddelmisbruker på institusjon for undersøkelse og tilrettelegging av behandling. Sosialtjenesten gis rett til å plassere en gravid rusmiddelmisbruker i institusjon uten dennes samtykke for å forhindre eller redusere skader på det ufødte barn. Sosialtjenesteloven har ikke noen generell nedre aldersgrense. Tvangsbestemmelser overfor gravide rusmiddelmisbrukere kan også benyttes på rusmiddelmisbrukere under 18 år selv om det mest vanlige er at rusmiddelmisbrukere under 18 år plasseres i institusjon med hjemmel i lov om barneverntjenester Andre sentrale styringsdokumenter Ot. prp. nr.3 : Rusreform I Ot.prp. nr. 54: Rusreform II Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr Konsekvenser av rusmiddelmisbruk Hva er rusmiddelmisbruk? Det er ikke en klar grense mellom bruk og misbruk av rusmidler. Bruk av begreper vil variere i forhold til hvilke typer stoff, mengde, kultur, tid, sted og konsekvens. Særlig for alkohol er det vanskelig å definere er tydelig grense mellom bruk og misbruk. Det som for en person oppleves som et uproblematisk forhold til rus, kan i en familiesituasjon oppleves som et belastende misbruk. Når det gjelder illegal narkotika er all bruk per definisjon misbruk. Det samme gjelder for bruk av legemidler som er skaffet til veie på illegalt vis, herunder dersom legemidler gis videre til en tredjepart, for eksempel i familien. Det foreligger et rusmiddelmisbruk når bruk av rusmidler: virker forstyrrende på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og i samfunnet for øvrig. belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker. Hva som tolereres av rusmiddelbruk eller hvilke rusmidler som er populære, vil være preget av normer og verdier som råder i samfunnet til en hver tid. Rusmiddelmisbruk er fortsatt et tabubelagt område. Det er vanskelig å erkjenne og snakke om sitt rusmiddelmisbruk. Rusmiddelmisbrukere blir ofte stemplet og utstøtt, noe som påfører familien store belastninger Situasjonen for barn og ungdom Alkohol har i århundrer ført til fosterskader. Forskning viser at fosteret påvirkes og skades av mors rusbruk. Slike skader kan være fra lettere misdannelser og utviklingsforstyrrelser til alvorlig utviklingshemming. Også i forhold til andre rusmidler forekommer abstinens, misdannelser og utviklingsskader på nyfødte barn. Barn og ungdom av foreldre som har rusmiddelproblemer, har særlig behov for tilrettelagt oppfølging og støtte. De oppfatter gjerne sin familie som annerledes og mindreverdig i forhold til andre familier. Barna og unge legger ned store ressurser i forsøk på å hjelpe foreldrene til å opprettholde fasade og bevare misbruket som en intern familiehemmelighet. Det blir viktig å vise utad at alt er normalt hjemme. Det er ikke uvanlig at familier med rusmiddelmisbruk isolerer seg. Barn og unge som opplever løftebrudd, svik og uforutsigbarhet, lærer av erfaring at de ikke kan stole på noen. Denne mistilliten bærer personen ofte med seg gjennom hele livet. 6

7 Barn og unge tar ofte på seg et stort og omfattende ansvar for sine rusmisbrukende foreldre. Statistikk fra barneverntjenesten viser en overhyppighet av omsorgssvikt, mishandling, vold og andre overgrep mot barn som lever i familier med rusmiddelmisbruk. I tillegg vet vi at barn og unge som lever i familier med høyt rusmiddelforbruk har større risiko for selv å utvikle rusmiddelproblemer eller andre adferdsavvik og psykiske problemer Konsekvenser for samfunnet som helhet Rusmiddelbruk påfører den enkelte store problemer og samfunnet betydelige kostnader. En rekke sykdommer og sosiale problemer forverres av rusmiddelmisbruk, uten at det nødvendigvis foreligger avhengighet. For samfunnet som helhet og for den enkelte misbruker, pårørende og uskyldige ofre for fyllekjøring, vold og vinningskriminalitet o.l. kan rusmiddelbruk innebære stor skade. Selv om rusmiddelbruk i seg selv er en individuell handling og et personlig ansvar, blir atferden og skadene skapt i et komplekst samspill med andre. Samfunnet har derfor et ansvar for å redusere rusmiddelproblemene og beskytte de som rammes uskyldig. 1.4 Rusmiddelsituasjonen i Norge utviklingstrekk I følge regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer økte narkotikamisbruket blant ungdom sterkt på slutten av 1990 tallet. Denne utviklingen kan se ut til å ha stoppet opp. Likevel er statistikken for bruk av både alkohol og narkotika de to siste årene betydelig høyere enn for ti år siden. Utviklingen er preget av hurtige endringer, høyere aksept for bruk av illegale rusmidler, rekreasjonsmisbruk, utstrakt eksperimentering og kombinasjonsmisbruk. Undersøkelser viser at ungdom er blitt mer liberale til narkotika. Endringer i samfunnsforhold de senere årene har medført mindre fokus på regulering og større fokus på ansvar og rollefordeling. Den store utfordringen fremover blir å forene respekt for enkeltmenneskets valgfrihet og statens rett og plikt til å beskytte sine borgere mot de skadene som påføres av andre, eller ulik risikoadferd den enkelte måtte velge selv. Dopingmidler har tradisjonelt vært sett på som et isolert idrettsproblem. Utviklingen de siste årene forteller at misbruk av dopingmidler på stadig flere områder viser samme økning som misbruk av tradisjonelle rusmidler. Det er innenfor følgende områder at utfordringene er særlig synbare: 1. Dopingmidler inngår langt oftere i sosiale sammenhenger hvor de brukes sammen med tradisjonelle rusmidler i et omfattende rusregime. 2. Dopingmidler knyttes oftere opp mot voldskriminalitet. 3. Dopingmidler opptrer i økende omfang innenfor utviklingen av tvangsmessige psykiske tilstander. Dette må ses i sammenheng med en ekstrem kroppsfiksering både i enkelte miljøer og i samfunnet generelt. 1.5 Rusmiddelsituasjonen i Hammerfest kommune - utviklingstrekk Rusmiddelmisbruken i Hammerfest gjenspeiler landet forøvrig. Det registreres større tilgjengelighet av illegale stoffer og bruk av rusmidler som gir psykiatriske symptomer. Rusproblematikken er mer sammensatt enn tidligere. Referanser fra politi, barneverntjenesten 7

8 og andre instanser viser at personer fra 13- års alder starter å eksperimentere med alkohol, narkotika og legemidler. En del av disse ungdommene utvikler et rusmiddelmisbruk. Fremdeles er alkohol det mest brukte rusmiddelet gjerne i kombinasjon med legale og illegale medisiner, særlig blant voksne rusmiddelmisbrukere. Blant yngre rusmiddelmisbrukere gjelder misbruket i all hovedsak narkotiske stoffer i kombinasjon med legale og illegale medisiner. Det vanligste er cannabis, amfetamin, kokain og ecstasy, samt legemidler med sentraldempende virkning. Utekontakttjenesten har gjennomført to undersøkelser som gjelder ungdom og rus blant ungdomsskoletrinnet i Hammerfest, henholdsvis i 2004 og Sammenligner man de to undersøkelsene viser tallene en nedgang på 4% som gjelder antall elever som har drukket alkohol. Nedgangen var størst blant jentene, men undersøkelsen viser at flere jenter enn gutter i ungdomsskolealder har drukket alkohol. Når det gjelder narkotiske stoffer har det vært en nedgang i perioden Nedgangen var størst blant gutter med 7%, mens jenter hadde en nedgang på 2,2%. Rusmiddeltjenesten har i løpet av de siste 3 4 årene merket en markant økning i antall henvendelser fra personer i aldersgruppa år som ønsker hjelp i forbindelse med sitt rusmiddelmisbruk.. Tidligere har henvendelser til rusmiddeltjenesten for en stor del vært unge enslige menn uten bosted og arbeidsinntekt. Nå opplever tjenesten at stadig flere jenter ønsker hjelp med sitt rusmiddelmisbruk. Langt flere enn tidligere som oppsøker rusmiddeltjenesten om hjelp har, i tillegg til sin rusmiddelavhengighet, psykiske problemer i form av depresjon, angst, lav selvtillit, hallusinasjoner, følelse av å være utenfor virkeligheten, alt oppleves meningsløst og total likegyldig. De psykiske problemene kan være årsaken til rusmiddelmisbruket men det viser seg rimelig ofte at psykiske problemer er en konsekvens av rusmiddelmisbruket. Rusmiddeltjenesten har oppfølging på 85 personer, herav 26 personer i tjenestens bottiltak. Rusmiddeltjenesten i Hammerfest registrerer en økende etterspørsel etter behandling i institusjon. I 2004 søkte 15 personer om slik behandling, i 2005 søkte ytterligere 17 personer om institusjonsbehandling. Rusmiddelmisbrukere som har vært til institusjonsbehandling får tilbud om ettervernstiltak gjennom rusmiddeltjenesten som også gir tilbud om råd og veiledning overfor pårørende. DEL 2 TILTAK 2.1 Statlige tiltak Staten, ved de regionale helseforetak er ansvarlig for oppgaver i henhold til sosialtjenesteloven , som gjelder planlegging av og ansvar for institusjoner for rusmisbrukere. Med rusreformen er det organisatorisk lagt til rette for et mer helhetlig og samordnet behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Tilgjengeligheten til somatiske og psykiatriske tjenester er bedret. Det registreres en klar økning i antall henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling. Regjeringens strategi på rusmiddelfeltet legger særlig vekt på: - helhet: forbygging, behandling og skadereduksjon 8

9 - prioritering av de yngste og tyngste rusmiddelmisbrukerne - tiltakskjeden - satser på hele kjeden - økt tiltakskompetanse - samordning - sentralt og lokalt - mulighet til å velge og ta ansvar - frivillige organisasjoner - kunnskap: årsak, atferd, effekt - ekspertkomitèer - evaluering: for å velge effektive virkemidler - oppfølgingssystem. De regionale helseforetak skal sørge for: - avrusing - helsefaglig utredning og kartlegging av behandlingsbehov - spesialisert behandling, poliklinisk eller i institusjon - langtids rehabilitering Følgende rusinstitusjoner er innlemmet i Helseregion Nord: Finnmarksklinikken i Karasjok Rustiltakene i Troms Nordlandsklinikken i Narvik Helse Nord har avtale med : Finnmarkskollektivet i Langfjordbotn Klinikk Nord i Lebesby kommune og Sigma Nord i Evenskjer Helseregion Nord har alt for få langtidstiltak for yngre rusmiddelmisbrukere. Videre er det et behov for behandlingsplasser til familier da disse ofte må reise ut av helseregionen for å få behandlingstilbud. Helseregion Nord har etablert et behandlingstilbud for personer med dobbeldiagnoseproblematikk rus / psykiatri. Tilbudet er tilknyttet Åsgård psykiatriske sykehus med 8 sengeplasser som skal dekke Nordland, Troms og Finnmark. 2.2 Kommunale tiltak Sosialtjenesten Sosialtjenestelovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Sosialtjenesten skal, gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet, arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk. Videre skal sosialtjenesten samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer for å kunne løse oppgaver som loven krever. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser. Rusmiddelmisbrukere kan ha behov for bistand og hjelp i henhold til kapitlene 4 og 5 i sosialtjenesteloven, kapittel 6 omhandler særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. 9

10 Rusmiddeltjenesten Rusmiddeltjenesten i Hammerfest har fokus på forebyggende tiltak og driver et utstrakt tverrfaglig samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer. Rusmiddeltjenesten kartlegger problemområder og hjelpebehov. Tjenesten tilbyr støttesamtaler, motivasjonssamtaler, råd og veiledning. Dersom lokale tiltak ikke er tilstrekkelig er rusmiddeltjenesten behjelpelig med institusjonsbehandling. En viktig del av behandlingen er den oppfølging som den lokale rusmiddeltjenesten tilbyr også under et institusjonsopphold. Dette kan bidra til å lette tilbakeføing til samfunnet. Tjenesten følger opp gravide rusmiddelmisbrukere i et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten. Når rusmiddeltjenesten følger opp klienter som er foreldre, etableres samarbeid med barneverntjenesten Salgs- og skjenkekontrolltiltak Ingen kan selge alkohol uten kommunal bevilling (alkoholloven 3 1). Dette gir kommunen full kontroll over hvilke utsalgssteder som skal selge alkoholvarer og hvilke og hvor mange serveringssteder som skal få adgang til å skjenke alkohol. Kommunen har et ansvar for kontroll med salgs- og skjenkebevillingene. Kontroll av salgs- og skjenkebevillinger skal foregå minst fire ganger årlig. Salg av alkoholholdige varer skal etter alkohollovens intensjoner foregå på en slik måte at forbruket og skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas Barneverntjenesten Tjenestens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan være skadelig for deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. ( 1-1) Barneverntjenesten møter ofte barn og unge som lever i hjem med rusmiddelmisbruk og misbruket er ofte årsak til bekymringsmeldinger til tjenesten. Barneverntjenesten innvilger hjelpetiltak overfor barn og familier når omsorg for barn ikke er i samsvar med samfunnets normer. Miljøarbeidertjenesten benyttes også i barneverntjenesten for å følge opp barnefamilier med rusmiddelproblematikk Helsesøstertjenesten blir godt kjent med barn og deres foreldre gjennom spedbarns- og småbarnkontroller. Det viser seg likevel at det kan være svært vanskelig å avdekke et rusmiddelmisbruk i familien. Helsesøster samarbeider med barneverntjenesten om oppfølging av enkelte barnefamilier. Helsesøstertjenesten kommer i kontakt med unge gjennom helsestasjon for ungdom, på ungdomsskolene og videregående skole. Det viser seg at en del ungdommer har et problematisk forhold til rusmiddelbruk. I disse tilfellene samarbeider helsesøster med rusmiddeltjenesten og barneverntjenesten Legestasjonen har de siste årene merket en økning i narkotikamisbruk blant ungdom, særlig blant unge menn mellom år som har et ukritisk rusmiddelbruk. Stoff som amfetamin og ecstasy kombineres ofte med høyt inntak av alkohol. Noen ungdommer har jobb mens andre er arbeids- og bostedsløse. Enkelte har hatt tilbud om behandling uten at de har lykkes med å bli rusfri. 10

11 Alkoholforbruket blant yngre ungdom synes å være forholdsvis høyt. Legevakta registrerer barn i års alder som er ivaretatt på grunn av overstadig beruselse. Legestasjonen registrerer også familiefolk som har store problemer i hjemmet som følge av rusmiddelmisbruk Psykiatritjenesten opplever at flere brukere har rusmiddelproblemer i tillegg til psykiske lidelser. For å imøtekomme brukerens behov på best mulig måte, er det viktig med et tett samarbeid rus-psykiatritjensten imellom, spesielt i saker med dobbeldiagnoseproblematikk rus/psykiatri. Det bør tilstrebes et tettere samarbeid mellom rusog psykiatritjenesten fremover. Rusmiddelmisbruk rammer hele familien. Pårørende utsettes ofte for traumatiske opplevelser som vold, trusler, skader og kriminalitet. Familielivet organiseres med rusmiddelmisbrukeren i sentrum. Det er ikke uvanlig at familien påtar seg omsorgsansvar for rusmiddelmisbrukeren 3 MÅL OG STRATEGIER FOR RUSMIDDELTJENESTEN 3.1 Mål for rusmiddeltjenesten: I størst mulig grad begrense de skader og belastninger som bruk av rusmidler medfører. Opprettholde og styrke de negative holdninger befolkningen har til bruk av narkotiske stoffer Strategier Prioritere forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Organisere tjenestetilbudet slik at barn og unge fanges opp på et tidlig tidspunkt. Rette innsatsen mot risikogrupper. Begrense skader og belastninger. Samordne tjenestetilbudet mellom forvaltningsnivå ut fra brukerens behov. Legge til rette for alkoholfrie soner og positive ruskulturer. Mobilisere frivillige organisasjoner og ungdomsmiljøer. 3.2 Tjenester og tiltak i grønn, gul, rød og blå sone. Rusmiddelfeltet klassifiseres ut fra ulike forebyggingsnivåer i fargesoner. Denne modellen er utviklet av Sverre Fauske og kan beskrives som følger: Grønn sone er primærforebyggende tiltak rettet mot alle innbyggere i kommunen. Tiltak i grønn sone rettes mot holdninger til rus, informasjon og rusmiddelpolitikk. Mennesker i forebyggende sone har et uproblematisk forhold til rusmidler. Fokus rettes mot risikogrupper slik som folk i ulike livskriser, ungdom, barn i mors liv og barn i rusmiddelfamilier. Gul sone retter seg mot enkeltindivider og grupper som er i risikosonen for å utvikle et rusmiddelmisbruk. Fokus rette mot ungdom som flørter med narkotika, prøver ut hasj og andre stoffer ved ulike anledninger. Rød sone retter seg mot mennesker som har fått et avhengighetsforhold til rusmidler. Her begynner tapsregisteret å bli synlig og individer får problemer i forhold til familie, jobb og nettverk. 11

12 For hjelpeapparatet er røde klienter ressurskrevende fordi behandling må ses i et langt perspektiv og familien har gjerne et stort hjelpebehov. Blå sone retter seg mot mennesker som har ruset seg fra det meste, og som har et langt tapsregister å vise til. I denne sonen dreier det seg om å få dekket et omsorgsbehov. 12

13 4 TILTAKSPLAN 4.1 Grønne tiltak Hovedmålsetting: Forebygge bruk av illegale rusmidler blant enkeltindivider. Søke å hindre at ungdom starter med bruk av rusmidler på et tidlig tidspunkt. Målgruppe: Alle innbyggere i kommunen Informasjonsvirksomhet Utvikle og styrke det forebyggende arbeidet innen rusfeltet rettet mot barn, unge og foresatte i kommunen. Drive informasjon og holdningsskapende arbeid til foreldre, lærere og elever gjennom: Årlige folkemøter på Bootleg. Faste tider på ungdomstrinnet og i videregående skole der ruskonsulent, utekontakt og helsesøstertjenesten er til stede. Tilstedeværelse av ruskonsulent i helsestasjon for ungdom. Utekontakten oppretter kontortid i hybelhuset for å få kontakt med borteboende elever. Ansvarlig: Sektor for sosiale tjenester, sektor for helse, sektor for skole og oppvekst, sektor for kultur og idrett. Kostnad: Forebygge fosterskader og belastningsskader hos barn - Søke å hindre at barn blir født med skader som følge av mors rusmiddelbruk. - Gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid hindre at barn påføres belastninger som følger av rusmiddelbruk i hjemmet. - Motivere til et rusfritt svangerskap og forebygge skader på fosteret. Gjennom kompetansebygging utvikle metoder som bidrar til økt trygghet og kunnskap blant helse- og sosialpersonell til å samtale med foreldre rundt bruk av rusmidler. Team for gravide rusmiddelmisbrukere består av følgende: Barnevernet, rusmiddeltjenesten, kommunelege, jordmor- og helsesøstertjenesten. Teamet skal være et samarbeids- og kompetanseorgan for helsepersonell som jobber med gravide rusmiddelmisbrukere i kommunen. Ansvarlig: Sektorene for helse - og sosiale tjenester Kostnad: Kr Samordningsgruppe for barn og unge i Hammerfest / tverrfaglig team Søke å få en oversikt over forebyggende arbeid blant barn og unge som drives i kommunen. Samordningsgruppen endret navn til tverrfaglig team og består av følgende instanser: Rusmiddeltjenesten, barneverntjenesten, PPT, helsesøstertjenesten, konfliktrådet, repr. fra skolesektoren, ungdomstjenesten, politi med utekontakt som leder for gruppen. 13

14 Innhente informasjon fra ulike tjenester om det forebyggende arbeid blant barn og unge, samordne denne informasjonen og sørge for at alle jobber i samme retning. Ulike instanser rapporterer jevnlig til teamet om ståa i det forebyggende arbeid blant barn og unge. Utforme søknad om SLT- midler (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) til Det kriminalforebyggende råd for å opprette stilling som SLT-koordinator som blir et medlem av teamet. Stillingen skal være pådriver i det forebyggende arbeidet blant barn og unge, sørge for at tiltak iverksettes og videreføres og sørge for informasjonsflyt mellom styringsnivå ( rådmannens ledergruppe), arbeidsutvalgsnivå (tverrfaglig team) og utførelsesnivå (tjenesteytingsnivå) Styrke fritidsklubber og aktivitetshuset bootleg Medvirke til å sikre rusfrie arenaer for barn og unge. Gjennom økonomisk støtte sikre at barn og unge har et godt og attraktivt rusfritt alternativ i fritiden. Ansvarlig: Sektor for skole og oppvekst. Kostnad: kr Styrke og ivareta rusfrie arrangementer Medvirke til å etablere rusfrie alternativer for ungdom. 1. Gjennom økonomisk bidrag i forbindelse med blant annet 17. mai feiring / russefeiring, sørge for et rusfritt arrangement. 2. Medvirke til etablering av et utested for ungdom under 18 år. Dette med tanke på eliminering av alene-hjemme-fester og medvirke til at ungdom ikke driver gatelangs nattestid. Ansvarlig: Sektor for kultur og idrett i samarbeid med lokale foreninger, evt. etablerte utesteder i byen. Kostnad: Utekontakt Gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid fange opp ungdom i risikogruppen som står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem. Stillingens primæroppgaver er:. oppsøkende og holdningsskapende arbeid. for å fange opp ungdom i risikosonen som står i fare for å utvikle et rusproblem. Dette innebærer: å etablere kontakt med ungdom på ulike arenaer med spesielt fokus på aldersgruppen år. å drive informasjonsarbeid om rusmidler og skadevirkninger ved bruk, å drive tverrfaglig arbeid på tvers av forvaltningsområder. 14

15 Ansvarlig: Sektor for sosiale tjenester Dette er et lavterskeltilbud der ungdom tar kontakt og søker råd / hjelp, også i forhold til rusmiddelbruk. Tjenesten kommer i dialog med ungdom i videregående skoler, på ungdomstrinnet og i ungdommens fritid gjennom å være tilgjengelig på ungdommens egen arena, for eksempel Bootleg. Ofte opptrer utekontakten som et bindeledd mellom ungdom og andre off. tjenester. Utekontakttjenesten driver et utstrakt tverrfaglig samarbeid, bl.a. med rusmiddeltjenesten gjennom opplysnings- og informasjonsarbeid i skoler og øvrige arenaer der ungdom ferdes. Tiltaket er finansiert via Statoil ut året 2006 og videreføres som et kommunalt tiltak fra Kostnad: kr Bevillingspolitikk og kontrollvirksomhet rettet mot salgs- og skjenkesteder Søke å begrense salg av alkoholholdige varer for å medvirke til å hindre et økende forbruk. Sikre at bevillingsinnehavere følger gjeldende lover og retningslinjer som følger med bevillingen. Begrense salgs- og skjenkebevillinger. Føre en skjerpende kontroll av salgs- og skjenkesteder. Ansvarlig: Kommunestyret Kostnad: kr Gule tiltak Hovedmålsetting: Søke å hindre at enkeltindivider i risikogruppen utvikler et rusmiddelproblem Medvirke til at belastninger på familier begrenses. Målgruppe: Enkeltindivider i risikosonen og deres familier Støttegrupper for rusmiddelmisbrukere og deres pårørende Medvirke til at enkeltindivider og familier får støtte og hjelp til sine problemer. Oppretting av samtalegrupper ledet av rusmiddeltjenesten herunder: Pårørendegrupper Grupper av rusmiddelmisbrukere som motiverer hverandre til å forbli rusfri. Ansvarlig: Sektor for sosiale tjenester Kostnad: kr Koordineringsteam for barn og unge med psykiske vansker Gruppen skal sikre at barn og unge med psykiske vansker får et samordnet og tilpasset tilbud fra hjelpeapparatet. 15

16 Tiltak: Kartlegging av individuelle behov Planlegge og iverksette forebyggende og tiltak Sørge for samarbeid mellom aktuelle instanser Teamet skal være et lavterskeltilbud som etterstreber å kunne bistå med et best mulig koordinert tilbud til brukergruppen. Teamet skal være en rådgivende, veiledende og deltakende instans. Teamet består av følgende instanser: Psykiatritjensten, barneverntjenesten, rusmiddeltjenesten, PPT, rehabiliteringskoordinator og helsesøstertjenesten. Ansvarlig: Psykiatritjenesten Kostnad: kr Fagstilling i barneverntjenesten Styrke barneverntjenesten i saker som omhandler familier med rusmiddelproblematikk. Stillingens primæroppgaver er: - sammen med rusmiddeltjenesten arbeide i barnefamilier med rusmiddelproblematikk, - å spesielt rette fokus mot ungdom under 18 år som har et etablert rusmiddelproblem. Tiltaket er etablert og videreføres Ansvarlig: Sektor for sosiale tjenester Kostnad: kr Røde tiltak Hovedmålsetting: Søke å rehabilitere enkeltindivider som har et etablert rusmiddelmisbruk, Sikre at familier av rusmiddelmisbrukere får hjelp og oppfølging. Søke å begrense skadevirkninger av et rusmiddelmisbruk. Målgruppe: Personer som har utviklet et rusmiddelmisbruk og deres familier Ettervern for unge rusmiddelmisbrukere Sikre at rusmiddelmisbrukere får nødvendig behandling og oppfølging med sitt rusmiddelproblem, sikre at familien til rusmiddelmisbrukeren får nødvendig støtte og hjelp bidra til å lette tilbakeføring til samfunnet Parkgata 34 er et ettervernstiltak som ble opprettet i Boligen er et tilbud til unge rusmiddelmisbrukere som er under behandling / ettervern etter et institusjonsopphold. Tiltaket benyttes også som botilbud for unge rusmiddelmisbrukere som er på permisjon og til personer som har samvær med barn. Tiltaket er iverksatt og videreføres. Ansvarlig: Sektor for sosiale tjenester. Kostnad: kr

17 4.4 Blå tiltak Hovedmålsetting: Gi omsorgstilbud overfor enkeltindivider med et langvarig rusmiddelmisbruk. Målgruppe: Rusmiddelmisbrukere i rusmiddeltjenestens botiltak Stilling som miljøarbeider Sikre at rusmiddelmisbrukere får hjelp og oppfølging i bolig. Miljøarbeidertjenesten skal medvirke til booppfølging i boliger til rusmiddelmisbrukere, herunder være behjelpelig med bistand ut ifra den enkeltes behov og ønsker. For eksempel hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål, sørge for ro og orden i boliger og deres omgivelser og bidra til sosialisering av enkeltindivider. Tiltaket er iverksatt og videreføres. Ansvar: Sektor for sosiale tjenester Kostnad: kr Utvidelse av miljøarbeidertjenesten Sikre nødvendig oppfølging av rusmiddelmisbrukere med dobbeldiagnostikk ( ruspsykiatriproblematikk). Opprette 2 miljøarbeiderstillinger for å sikre trygghet for ansatte, brukere og nærmiljø i 6 boenheter som etableres i Baksalen til personer som har rus-psykiatriproblematikk. Dette gjelder personer, gjerne med manglende boevne, som kan ha en vanskelig adferd. Oppfølging av boenheten vil kreve en styrket bemanning ut over det rusmiddeltjenesten har til rådighet pr. dato. På sikt kan det bli aktuelt med døgnkontinuerlig oppfølging i boligene Ansvar: Sektor for sosiale tjenester Kostnad: kr Stillingene er i dag finansiert via statsmidler ut året Elvemo bofellesskap Gjennom bo- og omsorgstiltak sikre at personer med et langvarig rusmiddelmisbruk sikres trygghet, omsorg og oppfølging. Elvemo er primært et botilbud for rusmiddelmisbrukere som er i en fase hvor omsorg er primærbehovet fremfor andre tiltak. På grunn av manglende botilbud for vanskeligstilte i kommunen, har det i perioder vært nødvendig å gi ungdom tilbud om bolig på Elvemo. Dette har imidlertid vist seg å ikke være tilfredsstillende for eldre beboere som i perioder har vært engstelig for de unges ofte skremmende atferd. Rusmiddeltjenesten har tatt konsekvensen av dette og benytter ikke lenger Elvemo som botilbud til unge rusmiddelmisbrukere. Ansvar: Sektor for sosiale tjenester Kostnad: kr

18 4.4.4 Idrettsveien 56/58 Sikre at beboerne i Idrettsveien 56/58 får hjelp, støtte og oppfølging. Idrettsveien 56/58. er et botilbud for både eldre og yngre rusmiddelmisbrukere. Idrettsveien 56 planlegges for eldre personer som ikke har et stort omsorgsbehov, mens 58 planlegges som botilbud til unge rusmiddelmisbrukere. En / flere leiligheter, avhengig av behov, planlegges etablert som hospits. Dette for å imøtekomme sosialtjenestelovens 4-5 om plikt til å fremskaffe midlertidig boltilbud til vanskeligstilte. Det er vanskelig i dagens bosituasjon i Hammerfest å beholde boligstatus midlertidig så lenge det ikke er boliger tilgjengelig å flytte folk ut til. Dette er et problem som vil bli tatt inn i den boligsosiale handlingsplanen. Ansvarlig: Sektor for sosiale tjenester Kostnad: kr

19 5 Vedlegg 5.1 Økonomiplan/ Handlingsplan Økonomiplan/Handlingsplan Ansvar Informasjon til skoler sos/hel/sko Forebygge fosterskader og belastningsskader hos barn hel/sos Styrke fritidsklubber og aktivitetshuset bootleg sko Styrke og ivareta rusfrie arrangementer sko Utekontakt sos/hel/sko Bevillingspolitikk og kontrollvirksomhet rettet mot salgs- og skjenkesteder ks Etablere støttegrupper sos Kontakttelefon sos Fagstilling i barneverntjenesten sos Ettervern for unge rusmiddelmisbrukere sos Stilling som miljøarbeider sos Utvidelse av miljøarbeidertjenesten sos Elvemo bofellesskap sos Idrettsveien 56/ sos Totalt

20 5.2 Høringsinstanser: Sektor for helse Sektor for skole og oppvekst Sektor for barnehager Sektor for pleie og omsorg PKU sektor Sektor for teknisk drift Hammerfest Eiendom KF Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Legestasjon Psykiatritjenesten Ungdommens hus 19